4. Merknader til kapitler på kirkens område
Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 126 993 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynsamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og at oppryddingen i medlemsregistrene har fått full effekt fra 2006. Komiteen er tilfreds med at det nå ikke utbetales tilskudd til flere trossamfunn for samme person. Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet er løpende.
Komiteen viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke. Komiteen registrerer imidlertid at regjeringspartiene i finansinnstillingen foreslår å gjenopprette tilskuddsordningen for private kirkebygg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. 1 (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den tidligere ordningen med tilskudd til private kirkebygg var et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom trossamfunn. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 12 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse medlemmer ser det som beklagelig at Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av dette tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Regjeringen valgte å fjerne ordningen med tilskudd til private kirkebygg i budsjettet for 2006. Disse medlemmermener ordningen er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo at ordningen opprettholdes på det nivå som fremkommer som forslag i St.prp. 1 (2005-2006), og økte post 75 med 9,567 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til private kirkebygg foreslås gjenopprettet med 9,4 mill. kroner (post 75).
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Opplysningsvesenets fond hører også inn under kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.
Komiteen vil vektlegge at kirkepolitikken skal understøtte kirkens mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Komiteen mener Kirken skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke.
Komiteen har merket seg at det aldri har vært høyere antall medlemmer i Den norske kirke. Komiteen viser til at kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hendelser i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring nasjonale eller lokale begivenheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av arbeidet i Kirkens egne organer, og ser positivt på utviklingen av Kirkemøtet. Det er avgjørende for Kirken som trossamfunn at disse organer kan bevare og styrke sin selvstendighet i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak til oppussing av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått å utvide lånerammen for rentekompensasjonsordningen med 307 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å utvide lånerammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil advare mot å bruke Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Disse medlemmer ser det som viktig at realavkastningen i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som Regjeringen legger opp til, vil redusere fondets kapital og dermed også midler til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette vil også gå utover forvaltningen av den viktige nasjonale kulturarv som fondets mange fredede og verneverdige presteboliger og prestegårder representerer.
Disse medlemmer viser til at departementet i tiden fremover vil vurdere om det er grunnlag for at også andre fondsmidler, utover avkastningen og den frie egenkapitalen, kan tas i bruk uten hinder av § 5 i loven om fondet. Disse medlemmer vil sterkt advare mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom ulike endringer svekker fondets bæreevne i forhold til pålagte oppgaver. Disse medlemmer mener eventuelle endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond må tas i den helhetlige gjennomgangen som skal gjøres i forbindelse med kirke-stat-saken.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en helhetlig prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbindelse med behandlingen av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke."
Departementet foreslår en bevilgning på kr 497 504 000 under dette kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken, døvemenighetene og stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni.
Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i kirken. Komiteen har merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008 er fastsatt fire hovedsatsingsområder: Trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og Ung i kirken. Skal Kirken ha en fremtid som folkekirke, mener komiteen det er avgjørende at Kirken samler deltakelse fra nye generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke.
Disse medlemmer viser videre til Oslo domkirkes riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 73 med 1 mill. kroner til Nidaros domkirke, og viser at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 74 med 1 mill. kroner til Oslo domkirke.
Komiteen viser til at Sjømannskirken - norsk kirke i utlandet, ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige oppgaver knyttet til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette omfatter alt fra større katastrofer til omsorg for enkeltmennesker. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sjømannskirken har fått en økning i støtten på 1 mill. kroner til dekning av økte lønnskostnader som følge av skattemessige forhold i vertslandet. Komiteen viser i denne sammenheng til tidligere vedtak i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnader, og ber Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at fra post 71 har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave og derfor vil disse medlemmer fjerne dette tilskuddet.
Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget for Kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å nok en gang kutte i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene. Disse medlemmer viser til at forslaget innebærer en reduksjon i tilskuddet til fellesrådene på 5,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet samtidig omtaler de store økonomiske utfordringene som særlig de små fellesrådene møter. Disse medlemmer har merket seg at de kommunale overføringene til de 130 minste fellesrådene har hatt en nominell nedgang fra 2004 til 2005.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.
Disse medlemmer ser det som svært uheldig at den nye regjeringen har foretatt en betydelig reduksjon av tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. "
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Regjeringen fortsatt vil redusere overføringene til kirkelig aktivitet i kommunene. Dette er en fortsettelse av kuttprofilen fra 2006-budsjettet hvor Regjeringen foreslo kutt i størrelsesorden 10,8 mill. kroner. Det er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere Kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å øke posten med 11 mill. kroner fordelt med 9 mill. kroner til driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene og 2 mill. kroner til brann og innbruddsforebyggende tiltak i kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene foreslås økt med 22,2 mill. kroner for å rette opp kuttet i 2006 og det foreslåtte kuttet for 2007.
Komiteen viser til at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet.
Komiteen mener trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.
Komiteen mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke.
Komiteen viser til at Trosopplæringsreformen ble påbegynt i 2004. 2007 er det tredje året i den femårige innledningsfasen, som er kjennetegnet ved forsøks- og utviklingsarbeid i et betydelig antall menigheter. Komiteen er fornøyd med den betydelige opptrappingen som er foreslått på 24 mill. kroner. Denne opptrappingen vil dermed styrke trosopplæringen slik at den totale bevilgningen nå vil være på 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for noen flere administrative stillinger for å håndtere de senere års økte bevilgninger og mener at dette kan gjøres innenfor rammen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 741 903 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at nye tjenesteordninger for menighetsprester og proster ble iverksatt 1. juli 2004. Komiteen viser til at reformen innebærer at 104 proster ikke lenger skal være sokneprester. Komiteen vil understreke at de enkelte lokalmenigheter også i fremtiden må få et like godt tjenestetilbud og bli betjent med godt kvalifiserte og motiverte prester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til ny tjenesteordning, og for å sikre progresjon i omstillingsarbeidet i forbindelse med dette, er det innarbeidet en budsjettøkning på 7 mill. kroner. Det varierer mellom bispedømmene hvilke tiltak som er nødvendig i implementeringsfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig for å oppfylle prostereformen, å sørge for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Disse medlemmer vil vise til det viktige arbeidet prestene utfører, som ivaretar store deler av befolkningens trosliv og dens behov for kirkelige ritualer, både i glede og sorg. I de tilfeller hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltager i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår kristne kulturarv.
Disse medlemmer viser til at det er lokalmenighetene som representerer Kirken i lokalsamfunnene. Disse medlemmer er urolige for at prostenes endrede oppgaver skjer på bekostning av prestetjenesten i lokalmenighetene i og med at Regjeringen ikke foreslår opprettet nye prestestillinger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er fjernet fra aktiv utøvende prestetjeneste og overført til administrativt arbeid. Denne endringen er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall prester, hvilket har medført ytterligere økt arbeidspress på prestene. Disse medlemmer viser til at det er viktig at prestene har tid til dem som i ulike livsfaser søker råd, hjelp og støtte hos sin prest. Der et store forventninger til at presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett derfor styrket denne posten med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å styrke presteskapet med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 26 mill. kroner til opprettelse av 52 nye prestestillinger for å sikre prestetjenesten i lokalmenighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke behovet for flere studentprester, spesielt i tilknytning til utdanningsinstitusjonene i Tromsø og ved BI i Oslo. For mange studenter er det viktig og verdifullt å ha tilgang til en prest ved sitt eget lærested. I tilknytning til de nevnte institusjonene er kapasiteten hos studentprestene presset til det ytterste. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen sikrer nye studentprestestillinger i kommende budsjettprosesser, særlig med hensyn til situasjonen ved BI og ved utdanningsinstitusjonene i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene i sine alternative budsjetter ønsket å øremerke to nye studentpreststillinger, en i Oslo (BI) og en i Nord-Hålogaland (Universitetet i Tromsø). Disse medlemmer vil understreke at særlig overfor studentene har prestene en viktig funksjon å fylle som samtalepartnere. Mange studenter opplever i varierende grad å finne seg til rette i studentmiljøet, andre opplever at de faglige kravene er høyre enn forventet. Utfordringene studentene møter er forskjellige, men for mange er det verdifullt å ha tilgang til en studentprest.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 43 284 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), vedlikehold av utenlandske krigsgraver, foruten lønn til rådgivende fagkonsulenter innen kirker og kirkegårder.
Komiteen viser til at forberedelsene til kroningsjubileet i juni 2006 har preget arbeidet. Riksregalieutstilling og nytt besøkssenter ved Vestfrontplassen har preget og vil prege aktiviteten fremover, og det forventes noe høyere besøkstall.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.