Helse- og omsorgskomiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 16.

Ramme 16 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2007 er på om lag 110,5 mrd. kroner. Av dette er 3,7 mrd. kroner 90-poster (lån og opptrekksrenter) som behandles utenfor rammesystemet. Departementets forslag fordeler seg med om lag 90,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 20 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 7,5 prosent eller om lag 7,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at Regjeringen har som mål at helsevesenet skal gi kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til alle uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er også et mål at man får en helhetlig, sammenhengende helsetjeneste, der tilbudet er tilpasset den enkelte bruker, og at tilbudet skal utvikles med medvirkning fra brukergruppene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen understreker at:

"Regjeringen vil løse de store oppgavene gjennom å satse på fellesskapsløsningene. Vi vil styrke det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Vi vil motarbeide kommersialisering av disse områdene."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har endret retning i norsk politikk mot mer rettferdighet og mer fellesskap. Kommunesektoren har i 2006 og 2007 fått økte inntekter på om lag 18 mrd. kroner. Dette gir klare utslag på bedre velferd der folk bor. For disse medlemmer er det viktig å sikre at alle er trygge på at de får god helsehjelp uansett om de har mye eller lite penger. De sosiale skillene i Norge har økt gjennom flere år, og stadig større deler av velferden har blitt overlatt til et privat marked. Under Bondevik II økte antall private sykehus sterkt. Dette medførte også økt konkurranse. Disse medlemmer er derfor svært fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativ til å redusere markedstenkningen i det offentlige helsevesenet.

I likhet med Regjeringen er disse medlemmer opptatt av at helse- og omsorgstjenesten skal prioritere dem som trenger det mest. Disse medlemmer ser fram til den kommende stortingsmeldingen som presenterer en strategi mot sosial ulikhet i helse, som Regjeringen legger fram våren 2007.

Regjeringen er i ferd med å ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Det skal satses på hele rusfeltet gjennom effektive forebyggingstiltak, kapasitet og kvalitet i behandlingen, langsiktig oppfølging og mulighet for verdighet i et vanskelig liv.

Det er også en prioritert oppgave for Regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse er inne i sitt niende og nest siste år, og det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring enn saldert budsjett for 2006. Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås i tillegg bevilget 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom.

Disse medlemmer vil også vise til St. meld nr. 25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening, som tar for seg framtidas omsorgsutfordringer. Kommunenes økonomiske løft betyr mer penger til sykehjem og flere hender i arbeid. En er i rute med å nå Regjeringens mål om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen utgangen av 2009 sammenlignet med nivået for 2004. Et forsiktig samlet anslag for 2005 og 2006 tilsier at antall nye årsverk er omtrent 3 500. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen ønsker å heve kvaliteten på innholdet i tilbudet, herunder etab­lering av ordningen "Den kulturelle spaserstokk" for å gi eldre i institusjon et bedre kulturtilbud.

Disse medlemmer vil også vise til Nasjonal helseplan (2007-2010) som viser hvordan de ulike deler av helsetjenesten er avhengig av hverandre for at brukere og pårørende skal kunne hjelpes på en god måte. Det skal gjennomføres prosesser med helsetjenesten, brukere og ansatte der status og videre utvikling skal gjennomgås. Det legges videre vekt på å forbedre samhandling for å få mer helhetlige tjenester. Dette gjelder både innen helsetjenesten og i samhandlingen med andre sektorer og fagområder som skole, barnevern, arbeid- og velferdsetat, justissektor mv.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan- Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, er bekymret over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak oss en tid preget av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne delen av helsevesenet, slik disse medlemmer ser det, grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen står fast på at den innsatsstyrte finansieringen (ISF) fortsatt skal holdes på 40 prosent til tross for de positive resultatene man erfarte i de årene denne andelen var på 60 prosent. Argumentene som brukes for en videreføring av en lav ISF-andel, er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen vil kunne bli skadelidende. Dette er etter disse medlemmers syn ikke et holdbart argument. Man bør heller ha et sterkere fokus på å få på plass et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor disse feltene. Fremskrittspartiet vil øke ISF-andelen til 60 prosent slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling.

Videre legger disse medlemmer til grunn at det fortsatt er store økonomiske problemer innen spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn er det nødvendig å styrke de statlige overføringene til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen i 2007. Det er stor grunn til å frykte at Regjeringens budsjettforslag vil føre til en slik nedgang. Disse medlemmer vil påpeke at vi fortsatt har mange som står på venteliste for behandling, og vi ser også at en rekke personer står lenger på venteliste enn retten til behandling tilsier. Videre har man merket seg de utvetydige signalene som har kommet, som går i retning av at disse problemene er økende. Det vil også være svært viktig å følge opp retten til behandling i en annen helseregion eller i utlandet med hensyn til de tidsfrister som gjelder etter pasientrettighetsloven.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) og forslag i Innst. S. nr. 82 (2003-2004) om å erstatte de regionale helseforetakene med et fritt, uavhengig statlig sykehusdirektorat. Disse medlemmer mener at et slikt frittstående direktorat i langt større grad enn det som har vært tilfellet hittil, vil kunne gi en forutsigbar finansiering av foretakene og på en bedre måte i samarbeid med Sintef Unimed følge opp utviklingen av DRG-systemet og gjøre det mer treffsikkert og forutsigbart og tilpasset de reelle utgiftene.

Disse medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens forslag om økning av egenandelene i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om å øke eksisterende egenandeler, herunder en heving av egenandelstak 1. I tillegg vil forslaget om en økning av egenandelen på reise knyttet til bruken av fritt sykehus­valg kunne undergrave hele denne pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser det. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil kostnadene kunne bli så store at enkelte vil måtte takke nei til nødvendige helsetjenester av økonomiske grunner. Man kan ikke akseptere en politikk som medfører et helsevesen hvor man går i retning av at det er lommeboken som vil være en avgjørende faktor for hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre seg nytte av denne retten eller ikke. Bruken av høye egenandeler i helsevesenet er å anse som skatt på sykdom.

Disse medlemmer mener at det er høyst nødvendig å få på plass et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge og viser til Dokument nr. 8:34 (2005-2006), der det fremmes en plan for omlegging av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen.

Disse medlemmer og samfunnet for øvrig får stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til eldreomsorgen rundt om i landet. Det er til dels meget store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette viktige området. Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen av disse tjenestene. Disse medlemmer ønsker en statlig overtakelse av finansieringen av eldreomsorgen slik at det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende for hvilket omsorgstilbud en får. Det er videre viktig å få på plass en rettighetsfesting av sykehjemsplass for dem som har behov for dette, slik at en blir nødt til å sørge for at det til enhver tid er plasser for de personer som trenger denne omsorgen. Dette er områder der Fremskrittspartiets representanter har fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers syn må nå tiden være kommet til å sørge for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom under valgkampen i 2005. Disse medlemmer vil imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning, fremme forslag om å øremerke bevilgninger til flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende får en verdig omsorg. I sitt alternative budsjett legger Fremskrittspartiet opp til at det skal bevilges 2 mrd. kroner til nye pleie- og omsorgsårsverk i eldreomsorgen.

Disse medlemmer satser også på å få til en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet til dette området. Disse medlemmer fremmer i denne budsjettinnstillingen forslag om etablering av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo og økt satsing på stamcelleforskning.

Disse medlemmer ser med bekymring de økonomiske konsekvensene særlig små kommuner blir pålagt gjennom en, etter disse medlemmers syn, mangelfull finansiering av ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der innslagspunktet reduseres til 600 000 kroner, mens den statlige finansieringen ut over dette økes opp til 80 prosent.

Disse medlemmer finner ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om rammeområde 16.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helsebudsjett for 2007:

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, legger vekt på at alle skal ha tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av bosted, alder, kjønn og diagnose. Det offentlige skal ha ansvar for å sikre nødvendige helsetjenester til alle. Private aktører skal være et nødvendig supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer legger vekt på at helsefore­takene skal utnytte ledig kapasitet hos private aktører. Dette vil bidra til at pasientene kan få raskere behandling og større valgfrihet, uavhengig av den enkeltes personlige økonomi.

Den norske helsetjenesten er ifølge FNs utviklingsrapport i verdenstoppen med hensyn til ressursbruk, tilgjengelighet og nivå på helsetjenestene. Disse medlemmer mener likevel at det er behov for å forbedre kapasiteten og kvaliteten i helsetjenesten. Det er etter disse medlemmers vurdering nødvendig å øke bevilgningene til helseforetakene ut over Regjeringens forslag, for å legge til rette for en reell vekst i pasientbehandlingen og dermed reduserte ventetider for pasientene. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det fortsatt er behov for å forbedre ressursbruken i helsesektoren. Helseforetakene må arbeide kontinuerlig med forbedringsprosesser med sikte på å bruke mest mulig ressurser på pasientbehandling. Det er særlig behov for en bedre samordning mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre et mer helhetlig tilbud til pasientene.

Slik disse medlemmer ser det, er det et særlig behov for å styrke tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering. Mennesker som har blitt rammet av sykdom eller skade, må få en ny mulighet til å mestre hverdagslivet og delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv.

Videre mener disse medlemmer at det fortsatt er behov for å prioritere tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige, for å sikre et helsetilbud som er likeverdig med den somatiske helsetjenesten.

Disse medlemmer finner det nødvendig å sikre et kvalitetsløft i omsorgstjenestene. Andelen faglærte i sektoren må økes, det må utdannes flere spesialister innenfor geriatri, og de ansatte i sektoren må få tilbud om økt fagkompetanse. I tillegg mener disse medlemmer at forskningen på demens må styrkes, for å bidra til å utvikle en effektiv behandling for denne lidelsen. Disse medlemmer går også inn for å øke tilskuddet til kommunale omsorgstilbud ved livets slutt.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative helsebudsjett for 2007:

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2007 foreslår å styrke sykehusenes økonomi gjennom en bevilgning på 250 mill. kroner til pasientbehandling, hvorav 50 mill. kroner av disse prioriteres til å styrke omsorgen ved livets slutt. Sykehusenes underskudd må ikke føre til kutt som rammer pasientene. For dette medlem er det viktig at omstillinger og endringer i helseforetakene er langsiktige og tjener til å styrke pasientbehandlingen i sykehusene. Pasientene må få et trygt tilbud, og sykehusene må gis tid til omstilling og prioriteringer som er basert på medisinskfaglige vurderinger.

Dette medlem mener at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke prioriteres nok til psykiatrien, og det fravikes fra opprinnelig opptrappingsplan for psykisk helse. Det er fortsatt store udekkede behov, ikke minst når det gjelder boligbygging. Kristelig Folkeparti bevilger i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner mer til psykiatrien med prioritering av barns og unges psykiske helse.

Dette medlem fremhever at forebygging og rehabilitering har stor verdi for den enkeltes helse og også virker positivt på samfunnets økonomi. Behandlingsreiser til utlandet viser dette. Den enkelte får økt livskvalitet og bedre helse. Dette reduserer behovet for medisiner. Mange får også oppfylt ønsket sitt om å stå lenger i arbeid. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilger 10 mill. kroner til behandlingsreiser til utlandet.

Dette medlem påpeker at Kristelig Folkeparti i eget representantforslag foreslår lovfestet rett til rehabilitering. Rehabilitering er en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud og gjelder særlig eldre.For noen kan rehabilitering være avgjørende for å kunne komme raskt tilbake til arbeidslivet. For andre kan rehabilitering være avgjørende for å fortsatt kunne klare seg selv i hverdagen.Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett at regionale skjevheter i rehabiliteringstilbud rettes opp med en bevilgning til Helse Vest på 20 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber staten betale mer slik at kommunenes egenandel knyttet til personer med stort omsorgsbehov, såkalte ressurskrevende brukere, reduseres til 20 prosent. Dette vil gi kommunene bedre omsorgsmuligheter, og det vil komme øvrige pleietrengende i den enkelte kommune til gode. Dette må komme som ledd i en forpliktende opptrappingsplan for å styrke eldreomsorgen og sikre mennesker med funksjonshemning, utviklingshemning eller kronisk syke innflytelse og kontroll over egen hverdag. I den kommende behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006), Muligheter, mestring og mening Framtidas omsorgsutfordringer, vil målsettingen være å få på plass en slik plan.

Dette medlem mener at behandlings- og omsorgstilbudet til rusmiddelavhengige må styrkes, og at det må satses mer på forebygging av rusmiddelmisbruk. Mennesker som er motivert for avrusning, blir stående i kø til de offentlige tilbudene, mens de ideelle rusinstitusjonene har ledig kapasitet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der de private ideelle institusjonene styrkes med 20 mill. kroner for å ta unna køen for avrusning og for å tilby rusmiddelmisbrukere et verdig tilbud, blant annet i påvente av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2007:

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative ramme som var 457,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag, ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen i Stortinget. Dette innebærer at dette medlem nå må forholde seg til den vedtatte lavere rammen. Innenfor den vedtatte lavere rammen har dette medlem funnet rom for å prioritere 3 mill. kroner som fordeles på følgende måte:

3 mill. kroner til befolkningsundersøkelsen HUNT3 med et tilsvarende kutt fra Folkehelseinstituttet.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, mener det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet når vi trenger hjelp.

Dette medlem mener at det er et økende gap mellom våre forventninger og det som er medisinsk mulig og tilgjengelige økonomiske ressurser.

Dette medlem understreker at et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere. Dette medlem er opptatt av at lokalsykehusene får et tilstrekkelig innhold, og at akuttfunksjonen får en avklaring.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Stat og kommune har et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmiddelmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

Dette medlem ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem prioriterer også en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Derfor prioriterer Venstre større bevilgninger til helseforetakene innenfor psykiatri i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Dette medlem vil legge til rette for mer forskning på alderspsykiatri og allmennmedisin. Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene og et økende behov i fremtiden.

I tillegg understreker dette medlem at det er urimelig at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2007: