7. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen
Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonens oppgaver, som følger av riksrevisjonsloven, er:
– å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)
– å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)
– å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)
– gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil
– å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.
Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.
Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå. Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere utdanning, satses det betydelig på kompetanseutvikling og spesialisering på ulike fagområder.
Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. 1. januar 2005 ble det innført nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet i Riksrevisjonen. De nye standardene er lagt til grunn for revisjonsarbeidet fra og med revisjonsåret 2005.
Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.
Riksrevisjonen utfører flere revisjonsoppdrag internasjonalt, og sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar også dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.
Regjeringen har signalisert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Utenriksdepartementet at den i arbeidet med å bekjempe korrupsjon vil bidra ytterligere til å styrke de uavhengige, statlige kontrollfunksjonene, som for eksempel riksrevisjoner i samarbeidslandene. Utenriksdepartementet har uttalt at det ser positivt på et sterkere engasjement fra Riksrevisjonens side i dette arbeidet. På denne bakgrunn tar Riksrevisjonen sikte på å etablere en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Riksrevisjonen har etablert en dialog med Utenriksdepartementet for å sikre at bl.a. utvikling av riksrevisjoner skjer i tråd med norske utenriks- og bistandspolitiske målsettinger.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Driftsutgiftene er på samme nivå som i 2006-budsjettet. Riksrevisjonen vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy og informasjonssikkerhet.
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet.
Komiteen har merket seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med kr 22 346 000 i forhold til saldert budsjett for 2006. Komiteen fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon med å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2007 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.
Komiteen ser positivt på at Riksrevisjonen tar sikte på å styrke sitt arbeid med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland. Dette vil blant annet være viktig for å bidra til bekjempelse av korrupsjon. Komiteen viser til brev fra Riksrevisjonen til Stortingets presidentskap 16. november 2006, som følger som vedlegg til denne innstillingen. I brevet går det frem at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand. Det går videre frem at Riksrevisjonen finner det mest hensiktsmessig at finansiering av denne enheten dekkes over Riksrevisjonens budsjett, for å ivareta hensynet til Riksrevisjonens uavhengige stilling som blant annet revisor av norske bistandsmidler. Kostnadene forbundet med Riksrevisjonens utviklingssamarbeid vil bli regnskapsført på en slik måte at midlene kan skilles ut, og slik at de i samarbeid med Norad kan rapporteres som Official Development Aid (ODA-midler). Opprettelse av den internasjonale seksjonen skal skje fra 1. januar 2007. Riksrevisjonen opplyser i sitt brev at nødvendige ressurser i 2007 kan dekkes innenfor allerede foreslått budsjett. Det tas imidlertid forbehold om at det kan bli behov for å måtte komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil si seg tilfreds med at Riksrevisjonen har vedtatt å opprette en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner som en del av norsk bistand, og tar Riksrevisjonens brev til etterretning.
Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.