3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles, og forskjellene i samfunnet skal reduseres. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2007.

Full barnehagedekning. Det er et hovedmål for Regjeringen at alle som ønsker det skal få en barnehageplass. I tråd med det prioriterer Regjeringen utbygging av nye barnehageplasser i statsbudsjettet for 2007. Det foreslås å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, tilsvarende en reell vekst på om lag 17,7 pst. Bevilgningene legger til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage, som tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor rekkevidde.

Samferdselsformål. I 2007-budsjettet foreslår Regjeringen å styrke vei og jernbane i tråd med målsettingen i den politiske plattformen fra Soria Moria, og bevilgningene øker nominelt med til sammen 2,1 mrd. kroner fra saldert budsjett, tilsvarende om lag 10,8 pst. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for vei og jernbane slik de ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan. For å snu trenden med stadig økende etterslep i vedlikeholdet vil Regjeringen prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sammen med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner med en rekke tiltak for å nå disse målene. Til sammen foreslås det bevilget 1 015 mill. kroner til nye tiltak i de to handlingsplanene. Regjeringen fremmer også andre forslag til økte bevilgninger som kommer svakstilte grupper til gode, herunder økt satsing på tiltak mot rusmiddelmisbruk og oppfølging av psykiatriplanen. Nivået på både de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede foreslås økt i forhold til 2. halvår i år.

Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006, til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Regjeringen vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter skal intensiveres.

Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås til sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner bevilges til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Videre foreslås det innført en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner til gjennomføring av første trinn.

Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen enn i saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre. Som ledd i handlingsplanen mot fattigdom foreslås det 50 mill. kroner mer til tiltak på rusfeltet enn i saldert budsjett 2006.

Sykehusøkonomi. Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med vel 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Bevilgningsøkningen gjelder dekning av økte pensjonskostnader i helseforetakene med 1 mrd. kroner, 390 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling og 256 mill. kroner til å sluttføre overgangsperioden for omfordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. I tillegg varsler Regjeringen at bevilgningene til helseforetakene skal økes med til sammen 1 mrd. kroner i årene 2008-2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av byggene og utstyret de overtok i 2002. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Framtidsrettet energi- og miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever innsats på et bredt område. Miljøverndepartementets budsjett foreslås derfor styrket innen blant annet områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningene til CO2 -kjeder og rensing av CO2 fra gasskraftverk med 700 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner, som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet foreslås det bevilget 5,5 mrd. kroner.

Tiltak i Nordområdene. Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. I budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvåkning, forsterket beredskap og økt kunnskap. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner i 2007 sammenliknet med bevilgningene i saldert budsjett 2006.

Oppfølging av Kulturløftet. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et betydelig løft i 2007, med en nominell økning på om lag 460 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2007 er i rute for å nå dette målet.

Forskning og utvikling. Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn. For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forsk­ning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007.

Distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge et grunnlag for å ta hele landet i bruk. Muligheten for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er avhengig av innsatsen på mange politikkområder, herunder samferdsel, kommuneøkonomi mv. Regjeringen foreslår også en økning av bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Mindre kriminalitet - mer trygghet. Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesakskjeden. Det vil i 2007 bli lagt særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner fra saldert budsjett 2006, bl.a. knyttet til nytt Halden fengsel. Regjeringen vil i tråd med målsettingene i Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter i 2007.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet - Gul bok og i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteenviser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2007. Komiteen viser videre til at Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007) etter at denne ble lagt frem. I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2006-2007) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel og fire nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 14. november 2006, sak nr. 3.4, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Femskrittspartiets alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 11,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på 366,7 mrd. kroner, noe som er 22,9 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett foreslår disse medlemmer å øke investeringer i realkapital, og å gi skatte- og avgiftslettelser på til sammen 25,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2007 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning) under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 11 770 498 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 26 400 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand. Disse medlemmer ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et nasjonalt ansvar å ivareta. Disse medlemmer viser til at Fylkesmannsembetene pr. 1. mars 2006 hadde 2 268 ansatte som utfører 2 107 årsverk. Når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.

Disse medlemmer vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 190 083 000 på rammeområde 1, som er kr 606 815 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil begrense fylkesmannens oppgaver. Disse medlemmer vil at fylkesmennene skal konsentrere sin virksomhet om lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn og direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings- og rettledningsoppgaver ovenfor lokale myndigheter. Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag for å redusere bevilgningene.

Disse medlemmerviser til den anstrengte situasjonen på arbeidsmarkedet hvor etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er sterkt økende.

Det er viktig å benytte de ressurser som ligger i seniorers arbeidskraft og arbeidsvilje. Høyre mener et godt virkemiddel vil være at personer mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uavkortet uansett hvor mye de vil arbeide ved siden av.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå for Stortinget de nødvendige lovendringer slik at personer mellom 67 og 70 år kan beholde sine pensjoner uavkortet uansett størrelsen på arbeidsinntekten og at endringen gjennomføres fra og med inntektsåret 2007."

Disse medlemmer viser til at regjeringsskiftet høsten 2005 medførte et kraftig linjeskifte i konkurransepolitikken. Regjeringen Bondevik II vedtok en av Europas strengeste konkurranselover for å sikre forbrukernes rettigheter. Siden høsten 2005 har Regjeringen brukt hver eneste anledning til å politisk eller på annen måte overkjøre beslutninger tatt av Konkurransetilsynet. Priors kjøp av Nordgården, Gilde/Prior-fusjonen og godkjennelsen av Statkrafts oppkjøp av Trøndelag Energiverk er eksempler på saker der forbrukerhensyn er satt til side for at Regjeringen har andre politiske mål de vil oppnå. Disse medlemmer er meget kritisk til denne politiske omleggingen på bekostning av norske forbrukere.

Regjeringen varsler at de vil ta større politisk kontroll over konkurransepolitikken. Regjeringen varsler at den i løpet av 2007 vil komme med endringer i konkurranseloven § 21 om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig interesse, og den vil vurdere forenkling av saksgangen når Regjeringen ønsker å overprøve Konkurransetilsynets vedtak. Disse medlemmer er meget kritisk til dette. Adgangen i konkurranseloven til å sette andre hensyn foran konkurranse er åpenbart mer enn gode nok. Disse medlemmer vil gå imot å svekke konkurranseloven på forbrukernes vegne.

Regjeringen viser i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at selv om Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fikk økte midler med 1,5 mill. kroner, så har ikke saksbehandlingstiden blitt redusert. Den økte saksmengden er blant annet et resultat av at Regjeringen svekker regelverket for offentlige innkjøp og dermed oppmuntrer til dårligere saksbehandling i kommunesektoren. Dette fører til at flere saker må behandles av KOFA. KOFA har i tillegg fått større arbeidsoppgaver ved at de kan ilegge overtredelsesgebyr mot ulovlige offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at det er uakseptabel lang saksbehandlingstid for klager til KOFA.

Konkurransetilsynet bør få en mer sentral rolle i forhold til å legge til rette for konkurranse i meierisektoren samt utvikle konkurransepolitikken på nye områder. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til KOFA med 3,5 mill. kroner og Konkurransetilsynet med 7 mill. kroner.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at også resterende del av Vestbanetomta kan selges i 2007. Dette medlem finner også grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, og fremmer derfor forslag om å sette sum netto rammeområde til kr 11 566 898 000, som er en reduksjon på kr 230 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000 under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem viser videre til at bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Dette medlem mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Derfor er det behov både for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunn og for en helhetlig gjennomgang av de utfordringer personvernet står overfor i dag, og i tiden som kommer. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres forslag om å nedsette en egen personvernkommisjon (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)). I første omgang foreslår dette medlem å styrke Datatilsynet med 1 mill. kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer under rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker) under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står:

"Regjeringen vil forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."

På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at overføringen av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne påbegynnes ved at barnevernet overtar ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. september 2007. Flertalletforeslår derfor at det avsettes 24 mill. kroner til dette formål. Flertallet vil for øvrig vise til at det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett avsettes 1 mill. kroner til å utrede en overføring av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet.

Flertallet viser også til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes ytterligere med 6,1 mill. kroner for å dekke samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over og foreslår at rammen settes til kr 50 206 187 000, noe som er kr 30 100 000 mer enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 50 060 532 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 115 555 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy, som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer registrerer at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Denne utviklingen er ikke unik for Norge, men gjelder også for store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med lite inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at Regjeringen prioriterer foreldre med middels eller høy inntekt, samtidig som reell valgfrihet kun er forbeholdt de med god råd.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom like­-behandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil fortsatt jobbe for likebehandling og lavere maksimal foreldrebetaling og foreslår derfor at maksprisen ikke settes opp slik Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses, som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barneverntilsyn, som kan sørge at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at gjentatte undersøkelser, bl.a. i Bergen, men også i landet for øvrig, har dokumentert at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i barnevernsinstitusjoner. Omfanget av barn som har lidd overlast ble slått fast i Befring-utvalgets rapport, og den siste brukerundersøkelsen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser dessverre at det fremdeles er et problem. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, og for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

Disse medlemmer mener at tall fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004 ikke uten videre betyr at det reelle behovet har økt.

Det bør være på sin plass å gå dypere inn i tallmaterialet, for å se om det er de samme barna som får flere tiltak - eller om det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, så vil fylkesmannens tilsyn umulig kunne nå ut til alle barn. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprette et statlig barneverntilsyn.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har et like velut­viklet nettverk som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for satsningen på dette felt. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsningen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 49 840 187 000 på rammeområde 2, som er kr 335 900 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sikre familiens mulighet til selvstendighet og utvide valgfriheten. Den offentlige politikken må underbygge disse målene. Det betyr at mangfoldet og godt tjenestetilbud som skaper trygghet og hvor familiene har stor grad av valgfrihet, og at den økonomiske politikken bidrar til å sikre familien økonomisk handlefrihet.

Disse medlemmer vil påpeke at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Bruker man for mye penger fra pensjonsfondet, vil renten stige. Det vil særlig ramme småbarnsfamilier. Økte avgifter påvirker i stor grad familieøkonomien, og disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en politikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. Videre vil disse medlemmer sørge for at det lønner seg å spare. Med dette som utgangspunktet dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer ønsker full barnehagedekning. For å nå dette ambisiøse målet i løpet av 2007, er det viktig å sikre at private aktører fortsetter utbyggingen i samme takt som tidligere. I arbeidet med å stimulere bransjen til fortsatt økt barnehageutbygging, er det viktig å legge til rette for større grad av likebehandling og forutsigbarhet hva angår offentlig finansiering. Disse medlemmer vil derfor overføre 100 mill. kroner til skjønnsmidler for å sikre likebehandling mellom offentlige og private aktører. Videre vil det bevilges 50 mill. kroner for å ivareta kvaliteten i barnehagesektoren. Disse medlemmer mener det er viktigere å oppnå disse målene enn en lavest mulig makspris. Høyre foreslår derfor å øke maksprisen med 300 kroner pr. måned. Det er likevel 120 kroner pr. måned lavere enn i 2005.

Disse medlemmer mener at kontantstøtten bør opprettholdes. Disse medlemmer ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Disse medlemmer vil foreslå en økning i kontantstøtten.

Disse medlemmer vil hevde at likestilling bedres gjennom sterkere fokus på fordeling av omsorgsansvaret for små barn. Disse medlemmer vil derfor gi far ytterligere en uke pappapermisjon ved å utvide fedrekvoten.

Disse medlemmer viser til at det i alternativt budsjett fra disse medlemmer er foreslått en betydelig satsing for å sikre at selvstendig næringsdrivende kvinner gis samme trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn som andre arbeidstakere. Ordningen ønskes innført fra 8. mars i 2007. Disse medlemmer finner at dette er viktig for å stimulere gründerskap og selvstendig næringsvirksomhet blant kvinner. Ikke minst gjelder dette i et distriktspolitisk perspektiv. Mange kvinner må skape seg sin egen arbeidsplass utover i landet. Likestillingspolitisk er dagens ordning diskriminerende i forhold til kvinner. Merkostnaden ved å måtte etablere tilleggsforsikring for å sikre full godtgjørelse når man får barn er stor, og rammer kvinner i egne bedrifter på en urimelig måte. Det er også grunn til å tro at man som selvstendig næringsdrivende i en rekke tilfeller kan tilpasse arbeidssituasjonen til en ellers presset livssituasjon. Å stimulere til selvstendig næringsvirksomhet gir et mer fleksibelt arbeidsliv og sikrer økt arbeidsdeltakelse.

Disse medlemmer vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. Disse medlemmer ønsker å trappe opp støtten til familier med mer enn to barn, og foreslår derfor som et første skritt å innføre gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Dette medlem viser til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet den siste måneden foreldre kan motta kontantstøtte, og de øvrige månedene gikk støtten ned 354 kroner. I årets budsjett opprettholder Regjeringen dette kuttet. Dette medlem foreslår å gi småbarnsforeldrene både tiden og pengene tilbake.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen, fordi barn trenger kontakt med begge foreldrene. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvoten uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til 7 uker f.o.m. 1. januar 2007.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag om likestilling av selvstendig næringsdrivende og lønnstakere når det gjelder sykepenger ved svangerskap, svangerskapspenger, omsorgspenger, adopsjons- og fødselspenger og pleie- og opplæringspenger, gjeldende fra og med 1. august 2007, beskrevet i omtalen av rammeområde 15, pkt. 3.2.15.2.4.

Dette medlem viser til at et godt samliv skaper en stabil ramme rundt barns oppvekst. Dette medlem er derfor skuffet over at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen til lokale samlivstiltak og ut­viklingsarbeid på samlivsfeltet. Dette medlem vil rette opp dette kuttet og videreføre ordningen på samme nivå som i inneværende år. Dette medlem er fornøyd med at regjeringspartiene i sitt forslag til ramme for rammeområde 2 har lagt inn midler til å videreføre ordningen i 2007.

Dette medlem mener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en rimelig barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd på 87 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlem ønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlem også ekstra midler til kompetanseutvikling i barnehagene.

Dette medlem viser til at flere enn 39 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2005. Likevel er det statlige barne- og familievernet pålagt stopp i nyansettelser, og Regjeringen har ikke tatt stilling til om dette skal gjelde også for neste år. Dette medlem bevilger derfor 50 mill. kroner til det statlige barnevernet for å unngå ansettelsesstopp og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern. I tillegg ønsker dette medlem å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med 3 mill. kroner.

På bakgrunn av at dette medlem retter opp kuttene som er foretatt på kontantstøtten og forbedrer rammevilkårene for de private barnehagene, vil dette føre til at etterspørselspresset etter barnehageplasser dempes litt. Derfor foreslår dette medlem å redusere bevilgningen til drifts- og investeringstilskudd til barnehager med 200 mill. kroner. Samlet bevilgning til barnehager og kontantstøtte i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er over 200 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til pkt. 2.1.2 over vedrørende forslaget om å opprette et eget omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under barnevernet.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 2 settes til kr 50 225 212 000, som er en økning på 49,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 49 965 187 000 under rammeområde 2, noe som er 210,9 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Samfunnet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det leves ulike liv i ulike familieforhold. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger. For Venstre er respekt for ulike valg viktig.

Dette medlem mener at det ikke er en menneskerett å få egne barn, men barn har rett til foreldre. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 43,4 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan opptrappes til 1 G.

Dette medlem vil påpeke at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. Dette medlem mener det er viktig at de offentlige bevilgninger til samlivstiltak reflekterer denne målsettingen, og foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til dette formål ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem merker seg at det i Regjeringens forslag ikke finnes særskilte tiltak i forbindelse med grunnforskning knyttet til ADHD, og viser i den sammenheng til merknaden fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det generelt foreligger liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i statsbudsjettet for 2007, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD."

Dette medlem opprettholder denne anmodningen, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet har ikke fedre rett til fødselspermisjon i tilfeller der barnets mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid i en gitt periode før fødsel. Dette medlem foreslår derfor å innføre en rett til fødselspermisjon for fedre med barn født etter 1. januar 2007 som omfattes av slike tilfeller, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke "fedrekvoten" med en uke for fedre med barn født etter 1. januar 2007. På sikt ønsker Venstre å øke fedrekvoten til samme nivå som "mødrekvoten".

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innføre et Svalbard-tillegg i barnetrygden, etter mønster av det såkalte Finnmarks-tillegget. Dette medlem viser til forslag om å bringe skattesystemet og nivået på Svalbard tilbake til det som gjaldt før 2006, nærmere beskrevet under rammeområde 23 og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 1. (2006-2007).

Dette medlem prioriterer full barnehagedekning, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tilbudet, samt lavere foreldrebetaling. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor en moderat prisøkning med 120 kroner pr. måned for første barn ut over Regjeringens forslag. Søskenmoderasjon mv. videreføres etter dagens regler. En slik økning i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre til at statens inntekter øker med 460 mill. kroner, og benyttes blant annet til å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, samt til å prioritere studentbarnehager og økt likebehandling mellom kommunale og private barnehager.

I dag får private barnehager dekket 85 pst. av sine kostnader sett i forhold til kommunale barnehager. Venstre ønsker større likebehandling mellom private og kommunale barnehager, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til dette formål. Dette vil føre til at private barnehager vil få dekket 87 pst. av sine utgifter i forhold til kommunale barnehager.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens intensjon om å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og utelukker ikke at ansvaret for disse kan overføres til barnevernet som et ledd i enn slik forbedring. Dette medlem vil derfor vurdere dette forslaget nærmere. Det er imidlertid uklart for dette medlem om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet i regjeringspartienes forslag får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette medlem foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur) under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 3 901 925 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 785 750 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og som publikum møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder heller enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument. nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen, men man har isteden lagt opp til å "strø ut" større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 581 650 000 på rammeområde 3, som er kr 106 025 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Disse medlemmer bygger sin kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med et samlet beløp på 50 mill. kroner. Beløpet vil bli anvendt innenfor områder som nevnt nedenfor.

Disse medlemmer vil presisere betydningen av at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten. I denne sammenheng vil disse medlemmer bidra til bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring i første omgang gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.

Disse medlemmer vil styrke de instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans, og håndverk. Disse medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv, ikke minst med tanke på en videre oppfølging av Ibsen-året og markeringen av Edvard Grieg i 2007.

Disse medlemmer satser på å styrke virksom­heten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikk­ensemblene. Disse medlemmer ser også festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.

Disse medlemmer ønsker en sterkere satsing på kulturlivet i nordområdene for å ivareta et godt samarbeid over grensene. Disse medlemmer går mot kutt til Nordnorsk Kulturråd og foreslår å øke bevilgningen utover beløpet bevilget i 2006. Det legges til rette for et tettere Folk-til-folk-samarbeid i nordområdene gjennom samarbeid mellom Nord Norsk kulturråd og Barents-sekretariatet.

Disse medlemmer ser at det flerkulturelle samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmermener at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv slik at det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne premisser.

Disse medlemmer ser at det frivillige arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet fra statlig styring og finansiering.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi er åpne for nye kulturelle impulser. Dette medlem vil styrke det statlige museumsnettverket med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Innsatsen fra lag og organisasjoner har også vært banebrytende i utviklingen av viktige institusjoner på flere samfunnsområder, ikke minst innen humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og bevilger blant annet ytterligere 7,9 mill. kroner til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I tillegg øker dette medlem grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Dette medlem viser til at "BarneVakten" som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000 foreldre og 3 000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av "BarneVakten" med 0,5 mill. kroner. For å styrke det språkpolitiske arbeidet, vil dette medlem bevilge ytterligere 1 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum.

Dette medlem vil peke på at antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge spilleavhengighet med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at nettorammen i rammeområde 3 settes til kr 4 707 075 000, som er en økning på 19,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 684 575 000 under rammeområde 3, som er 3,1 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem merker seg at Regjeringen ikke følger opp Museumsreformen i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 11 mill. kroner for å bedre kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet med etablering av riksscene for folkemusikk og folkedans med 3 mill. kroner. Videre vil dette medlem påpeke at det finnes i dag store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Dette medlem ønsker en styrket Ibsen-satsing, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at et stort antall samer aldri har fått muligheten til å lære å lese og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor svært viktig at det nå utvikles ei landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå blir gitt rammebetingelser som muliggjør dette. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til utgivelsen av samiske dagsaviser på norsk med 2,4 mill. kroner.

Etter dette medlems mening er det viktig å opprettholde både antallet distriktsbokhandlere, samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem ønsker derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt "breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller kriteriene som distriktsbokhandler, og bevilger 2 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker også å styrke Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek i Oslo med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag, samt styrke bevilgningen til Utrop med 1 mill. kroner.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil øke støtten til følgende tiltak ut over Regjeringens forslag:

• – Oppdatering og digitalisering av den nettbaserte manusbasen DRAMAS med 0,5 mill. kroner

• – Samien Sijte med 0,2 mill. kroner

• – Forberedelse av Hamsun-jubileet med 0,2 mill. kroner

• – Christianssand Protestfestival med 0,2 mill. kroner

• – Hauge/Tveitt-jubileet med 0,2 mill. kroner

• – Nordfjord Opera med 0,2 mill. kroner

• – Rogaland teater, øremerket Barne- og ungdomsteateret, med 1 mill. kroner

• – Nobels Fredssenter med 3 mill. kroner

• – Nordnorsk kulturråd (NNKR) med 1 mill. kroner

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd."

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks) under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 14 634 689 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 10 045 328 000.

Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid - som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti er av den oppfatning at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd og rettssikkerhet - gjennom å aktivt påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene - gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.

Disse medlemmer viser til at et ufravikelig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Disse medlemmer ser betydningen av bilaterale handelsavtaler - spesielt med land som ikke omfattes av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig - de skal både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonismen i verdensøkonomien.

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta - FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert.

Disse medlemmer viser til at ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling dessverre kjennetegner situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater eller konvensjoner uten at noen bestemte tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og konvensjoner."

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 372 432 000 på rammeområde 4, som er kr 1 307 585 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikken må ses i sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et forholdsvis lite land som Norge. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjering og storting, realisme hva angår norske virkemidler og målsettinger, men også kontinuerlig satsing på ny kompetanse, kulturforståelse og språkkunnskaper i utenrikstjenesten.

Disse medlemmer mener at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmerstøtter et fullt norsk medlemskap i EU, og vil derfor gi økt tilskudd til opplysningsvirksomhet i Norge om europeisk samarbeid. De økte bidragene til EØS-finansieringsordningene over statsbudsjettet reflekterer at den politiske integrasjonsprosessen i Europa også omfatter Norge. Det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk men også politisk. Som ledd i dette bør Stortinget ta sin del av ansvaret for å følge utviklingen av nye saker og politikkområder i EU, som kan påvirke norske forhold, jf. Dokument nr. 8:105 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som Stortinget sluttet bredt opp om. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene til samarbeid med Russland på alle områder, i tillegg til internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål. Atomsikkerhet, helse, klima - og miljøtiltak samt menneskerettigheter og demokrati er av særlig viktighet.

Disse medlemmer viser til FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp. Norge er allerede langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet til andre politiske virkemidler som kan bidra til utvikling.

Disse medlemmer mener at høye tollmurer kombinert med høy bistand er som å ta med den ene hånden og gi med den andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom. I bistandsstatistikk fra bl.a. det anerkjente Center for Global Development i Washington, DC, rangeres Norge på 4. plass i samlet innsats overfor u-landene, men på nest siste plass hva angår handelsvilkår overfor u-landene. Dette kan ikke Norge være bekjent av. Disse medlemmervil derfor utvide det eksisterende norske tollfritaket overfor de minst utviklede landene (MUL) til å omfatte nærmere 90 ytterligere lavinntekts- og midlere inntekts utviklingsland i løpet av 2007. I tillegg ønsker Høyre å styrke næringsrettet bistand til bedrifter og relevante institusjoner i u-landene for å gjøre dem bedre i stand til å utnytte de nye markedsmulighetene som dermed skapes i Norge. Disse medlemmerser disse tiltakene også i sammenheng med den fastlåste situasjonen innenfor WTO-forhandlingene, og mener at norske myndigheter aktivt bør søke å trekke med flere land på utvidelsen av tollfritaket overfor u-landene. Disse medlemmerpåpeker at utviklingen av mer moderne og større næringsliv i u-landene, bl.a. som følge av bedre markedsadgang i i-landene, vil skape nye markedsmuligheter for norske eksportører. Tollkuttene vil derfor komme u-landene og, etter hvert, også Norge til gode.Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde et tollvern på sensitive landbruksprodukter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre import fra land i kolonne 1 tollfri fra 1. januar 2007 og kolonne 2 og 3 fra 1. august 2007, slik kolonnene fremgår av departementets svar på spørsmål nr. 48, fra finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007."

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til utviklingshjelp med 2,5 pst. utover nivået i 2006. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står høyest, må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig vil Høyre til enhver tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand gis. Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres og fjernes. Tilstrekkelige ressurser må derfor anvendes i den norske bistandsforvaltningen til evaluering og kontinuerlig forbedring.

Disse medlemmer ønsker at Afrika skal forbli hovedprioriteten i utviklingshjelpen. Samtidig må Afghanistan få høyere prioritet i norsk bistand for å bidra til at NATO lykkes i landet: Det krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer vil trappe opp innsatsen for å bedre kvinners reproduktive helse i u-landene, så vel som annen kvinnerettet bistand.

Disse medlemmer viser til et fortsatt behov for effektivisering og reform i FN-systemet. Rapporten fra FNs reformpanel som ble fremlagt 9. november 2006 vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk bistand. Samtidig illustrerte Rattsø-utvalgets rapport sist sommer at bistand gjennom frivillige organisasjoner fortsatt har et effektiviseringspotensial.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartier tilfreds med at bistandsrammen økes fra 0,96 pst. til 0,97 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI). Opptrappingen må fortsette med sikte på å målet om 1 pst. i stortingsperioden.

Dette medlem vil understreke betydningen av at den bilaterale bistanden fortsatt konsentreres om de fattigste utviklingslandene. Det gjelder ikke minst landene i Afrika sør for Sahara, som har de største utfordringene med overvinne fattigdomsproblemene og nå FNs tusenårsmål. G8-landene forpliktet seg i 2005 til å fordoble Afrika-bistanden innen 2010, og dette medlem mener Norge aktivt må bidra til at dette løftet gjennomføres ved selv å gå foran i praksis.

Skal utviklingssamarbeidet lykkes, må en videreut­vikle Norges helhetlige strategi overfor Afrika. Framgang i arbeidet for konfliktløsning og fred, godt styresett og bekjempelse av korrupsjon, respekt for menneskerettighetene og miljøhensyn er viktige forutsetninger for at handel og investeringer, gjeldslette og bistand kan gi optimal og varig utviklingseffekt. Innen bistandsområdet vil dette medlemspesielt framheve betydningen av å styrke allmennutdanningen og folkehelsen, inklusive forebygging av HIV/AIDS og barnedødelighet.

Dette medlem finner ikke Regjeringens forslag til finansiering av de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand tilstrekkelig, og vil derfor øke bevilgningene til dette formål gjennom omprioritering innenfor rammen.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at satsingen på nordområdene fortsetter, noe som er viktig både for miljø og sikkerhet, ansvarlig ressursutnytting og næringsvirksomhet samt mellomfolkelig samkvem og godt naboskap.

Dette medlem gir sin fulle støtte til den betydelige norske innsatsen for gjenoppbygging av det libanesiske samfunnet etter krigshandlingene i området. Dette medlem vil også vise solidaritet med befolkningen i Nord-Israel som ble rammet, og foreslår å øke regionsbevilgningen til Midt-Østen med 5 mill. kroner, øremerket støtte til gjenoppbygging i Nord-Israel.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å sette nettorammen for rammeområde 4 til kr 24 685 017 000, som er en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 24 680 017 000 under rammeområde 4, som er det samme som Regjeringens forslag.

Dette medlem vil imidlertid omprioritere noen innenfor de samme rammer og vil bl.a. understreke at en av de store internasjonale utfordringer verden i dag står overfor, er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke slikt samarbeid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem vil derfor at det settes i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et samarbeidsprogram med den muslimske verden.

Dette medlem viser til at Nordvest-Russland sårt trenger økonomisk utvikling. Til tross for en gryende økonomisk utvikling i Nordvest-Russland og et sosialt engasjement i Nord-Norge over lang tid, er fortsatt sosial nød, menneskerettighetsspørsmål og demokrati prekært aktuelle utfordringer. Dette medlem viser til at Norge har spesielle interesser og forpliktelser knyttet til en økonomisk, sosial og demokratisk utvikling i Nordvest-Russland. Dette medlem mener Norge må legge økt vekt på å bidra til oppbygging av et velfungerende sivilt samfunn i Nordvest-Russland, gjennom støtte til frivillige organisasjoners arbeid, kulturelle aktiviteter og annet "folk til folk"-samarbeid. Det må legges spesiell vekt på å gjøre det mulig for kvinner i Nordvest-Russland å engasjere seg i samfunn og yrkesliv. Dette vil igjen styrke grunnlaget for politisk og økonomisk kontakt. Dette medlem vil derfor bevilge 8 mill. kroner til nordområdesatsing knyttet til helse- og sosialsituasjonen i Nordvest-Russland.

Dette medlem viser til at norsk bistand har vært konsentrert om samarbeidsland i Afrika, Asia og Sentral-Amerika. Den har videre hatt fattigdomsorientering som dette medlem frykter vil bli svekket med utvidelse av satsingen til mellominntektsland i Sør-Amerika. Dette medlem vil understreke at den norske bistandsinnsatsen må konsentreres om noen hovedprioriteringer. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til når det gjelder bistand til Latin-Amerika.

Dette medlem ser positivt på at Regjeringen øker den norske bistanden til 0,965 pst. av BNI, og støtter dette. Dette medlem understreker imidlertid at bistand bare er et virkemiddel for å utjevne kløften mellom fattige og rike land. Skal de fattige land bli rikere, må de også sikres adgang til de rike lands markeder og få muligheter til å utvikle sitt eget land gjennom økt handel med omverden. Dette medlem vil derfor utvide GSP-ordningen som innebærer at MUL-landene får toll- og kvotefri adgang for all import til Norge, til også å gjelde de øvrige land som av FN er definert som lavinntektsland. Dette dreier seg bl.a. om Elfenbenskysten, Ghana, Indonesia, Kamerun, Kenya, Kongo, Mongolia, Nigeria og Zimbabwe. Dette medlem har derfor foreslått å redusere de norske tollinntektene med 40 mill. kroner under rammeområde 23.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, fremme nødvendige endringer i tollpreferansesystemet som gjør at lavinntektsland, som ikke er definert som MUL-land, får samme toll- og kvotefrie adgang til eksport til Norge som det som gjelder for MUL-landene."

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis) under justiskomiteen

2.3.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers barn.

Flertallet viser for øvrig viser til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 13 158 636 000, som en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 14 143 636 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 986 000 000.

Offer og pårørende

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet. Her er oppfølgningen varierende og evnen til de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener det er på tide at man i større grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slik ombud.

I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl. Disse medlemmer ønsker derfor å gi støtte og tilskudd til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Disse medlemmer ønsker å sette av 4 mill. til dette under justisdepartementet.

Domstol

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men dette krever mer ressurser. Dette må Stortinget ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes ressurser. Ikke minst av hensyn til ofrene for kriminalitet som bør slippe å måtte vente flere år før en eventuell dom. Disse medlemmer mener også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolene med 55 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg II.

Politi

De beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett er i all vesentlighet en pris- og lønnsjustering.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.

Disse medlemmer ønsker å styrke politiets driftsbudsjetter med 250 mill. kroner til drift i forhold til Regjeringens forslag.

I tilegg har disse medlemmer lagt inn 40 mill. kroner som en overslagsbevilgning til sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.

Eget investeringsbudsjett for politiet

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i Politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen slik at tjenestemennene får personlige våpen, samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet selv får tilstrekklig mulighet til å beskytte seg. Det er i tilegg stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy, båter og IKT-utstyr.

Disse medlemmer mener videre at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Fremskrittspartiet viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Det er også viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på kr 500 000 000.

Kriminalomsorg

En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Investering i nye fengsel

En samstemt justiskomité sa allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har i år lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengselet i Halden Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter nå man vet at fengslet vil koste over en milliard kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten, og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering. Dette har dessverre regjeringen Stoltenberg II i det alt vesentlige reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart snarest. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).

Dessverre er Regjeringens satsning på nye soningsplasser fortsatt for dårlig. Regjeringens løsning er dessverre heller å gi stadig mer i ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik snillisme vil ikke disse medlemmer være med på.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag (i Gul bok) til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre-Salten.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

I de nærmeste årene vil Fremskrittspartiet at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen må man også tenke på rekruttering til i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra 2007. Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS. Disse medlemmer vil derfor styrke dette budsjettet med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå politiets rutiner når det gjelder innkjøp og investeringer. Herunder PDMTs rolle og funksjon."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen i politiet."

"Stortinget ber Regjeringen avikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette planlegging og prosjektering av kapasitetsøkning ved Skien Fengsel og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle oppstartsbevilgninger."

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stortingsmelding hvor man går gjennom kostnytteeffekten i forhold til bruk av ressurser innen de forskjellige deler av justissektoren."

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 155 136 000 på rammeområde 5, som er kr 2 500 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007. For å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår disse medlemmer derfor å bevilge 50 mill. kroner til fortsatt aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og menneskehandel. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil også kreve særskilt oppmerksomhet fra politiet i tiden fremover. Disse medlemmer understreker derfor at arbeidet med å etablere Politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer ser på effektive og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolenes budsjett for å kunne etablere hurtigdomstoler for ungdom. Dette er et viktig forebyggende tiltak fordi de yngste lovbryterne vil få en særlig rask reaksjon. På den måten kan det forhindres at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere.

Disse medlemmer viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede plasser. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Disse medlemmer understreker også i denne sammenhengen behovet for økt fokus på innholdet i soningen. Målet er trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles flere og klarere krav i norske fengsler i dag. Individuelle kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet - f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden eller uken eller lignende utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at det arbeidet som skjer i dag er for lite koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikte også redusere antall arbeidsuføre.

Disse medlemmer vil styrke barns rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmer foreslår derfor å satse midler til å stimulere samarbeids- prosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om hva som er "best practise" på området.

Disse medlemmer vil også gjøre ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter et pilotprosjekt. Disse medlemmer viser til at vi har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet landsdekkende nå. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningen til Barnas Hus til etablering av ytterligere 3 regionale Barnas Hus i 2007. Barnas Hus er et målrettet tiltak som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a. har vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at barna på ett og samme sted skal kunne få oppfølging av barnevernet, få utført helseundersøkelser og møte politi og dommere som kan gjennomføre nødvendige avhør.

Disse medlemmer ser at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen, og foreslår en startbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.

Disse medlemmer ser viktigheten av at mange private og frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningen til private og frivillige organisasjoner slik at disse kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

For komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er det viktig at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats for å bekjempe gjengkriminalitet, organisert kriminalitet og menneskehandel. For å styrke politiets innsats overfor disse særlig grove former for kriminalitet, vil dette medlem styrke bevilgningen til politietaten med 25 mill. kroner og tilsvarende styrke bevilgningen til Oslo-politiet med 5 mill. kroner.

Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Mange av de innsatte i norske fengsler har rusproblemer. Det er viktig at rusavhengige får hjelp til å bli rusfrie i perioden som de er i fengsel. Dette medlem ønsker å øke innsatsen for innsatte med rusproblemer med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag i 2007.

Dette medlem ønsker også å styrke det viktige arbeidet som organisasjonen Way Back gjør for å hjelpe tidligere innsatte med å etablere et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, og foreslår å øke driftsstøtten til organisasjonen med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Barn som har mor eller far i fengsel kan oppleve savn, depresjoner, psykososiale plager som hode- og mageverk, angst og mobbing. Dette medlem mener at det er nødvendig å legge til rette for at fangers barn og deres nærmeste pårørende ivaretas på en bedre måte enn i dag. Foreningen for fangers pårørende, Røde Kors og Kirkens Bymisjon ønsker å lage et senter for fangers barn på Østlandet. Senteret skal tilby leksehjelp, ulike aktiviteter og avlastning for den av foreldrene som har aleneansvaret når den andre forelderen er i fengsel. Dette medlem støtter helhjertet opp om et slikt prosjekt og mener at denne gruppen barn så langt har blitt forsømt av det norske samfunnet. Dette medlem ønsker at det skal gis en startbevilgning på 2 mill. kroner i 2007 for å opprette et senter for fangers barn som beskrevet. Videre ønsker dette medlem å øke driftsstøtten til Foreningen for fangers barn med 500 000 kroner i 2007.

Dette medlem viser til at Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp har positiv betydning for vanskeligstilte i hovedstaden. Etter dette medlems mening er det beklagelig at de statlige overføringene til dette kontoret ble redusert i 2006. Dette medlem mener at kuttet bør reverseres i 2007.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 5 settes til kr 13 188 636 000, som er en økning på 31 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Regjeringen må komme med en konkret framdriftsplan for et permanent fengsel på Fauske, og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt."

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 111 836 000 under rammeområde 5, noe som er 45,8 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgerne en trygg hverdag basert på rettsstaten. Rettsikkerhet handler både om borgernes sikkerhet i forhold til staten, men også borgerens rettsikkerhet i forhold til overgrep fra andre borgere.

Dette medlem mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og samfunnet effektiv beskyttelse, særlig mot de som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere strengt overfor grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten og ovenfor seriekriminalitet, gjentatt kriminalitet og organisert kriminalitet. Hovedlinjen må være å viderefølge en human og fleksibel straffeforfølgning og straffegjennomføring. Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Det skal vise at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte lover og regler. Og straff skal være rehabiliterende, dvs. forsøke å føre lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Dette medlem mener at hurtighet i straffesakskjeden er viktig både for offeret og for den siktede. Dette medlem foreslår derfor å øke posten for domstolenes drift med 8 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at tiltak for å fremme hurtigere saksbehandling i domstolen vil styrke rettssikkerheten ved å få en raskest mulig avgjørelse.

Dette medlem ønsker videre å sikre den videre drift av kontoret for fri rettshjelp i Oslo, og foreslår å bevilge 4 mill. kroner til dette formål. Dette medlem vil understreke at dette kontoret er et verdifullt tiltak for å styrke rettshjelpstilgangen i en storby med sammensatte utfordringer.

Dette medlemvil vise til at organisert kriminalitet har blitt mer utbredt og at denne kriminaliteten utgjør en alvorlig utfordring for rettsstaten og borgerne. Dette medlem mener politiets bruk av spaning er viktig for å bekjempe organisert kriminalitet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 13 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett for å opprette spaningsteam ved Kripos i tilknytning til Kripos" arbeid mot alvorlig organisert kriminalitet.

Dette medlem viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig ser vi at politiet stadig utfordres av en grovere og organisert kriminalitet. Dette medlem viser til at Oslo som storby har en særlig utfordring når det gjelder den organiserte kriminaliteten. Sentrale deler av denne kriminaliteten skjer gjennom hvitvasking av penger. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 15 mill. kroner mer til Oslo-politiet enn det Regjeringen legger opp til for å fremme innsatsen mot økonomisk kriminalitet, gjengkriminalitet og for å styrke politiets gateinnsats.

Dette medlem støtter Regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrer til den faktiske kostnad dette medfører for det offentlige. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle fiskale avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten.

Dette medlem er imidlertid ikke sikker på at en halvering av gebyrer knyttet til tvangsforretninger er det mest målrettede tiltaket for å gi mer til dem som trenger det mest. Dette medlem foreslår derfor en halvering av Regjeringens reduksjon, slik at gebyrer knyttet til tvangsforretninger reduseres med 25 pst., og dermed en omprioritering av midler til tiltak for å bekjempe fattigdom mv. jf. forslag under rammeområde 15, pkt. 3.2.15.

Dette medlem foreslår imidlertid å bevilge 20 mill. kroner til å redusere passgebyrene for barn med 107 kroner, fra 420 kroner til 313 kroner, tilsvarende en reduksjon på om lag 25 pst.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen følger opp arbeidet med nytt felles radiosamband for nødetatene (nødnett) og at utbyggingen av første trinn av nødnettet planlegges ferdigstilt i løpet av 2007. Dette medlem vil understreke viktigheten av at man opprettholder fremdriften i prosjektet

Videre merker dette medlem seg Regjeringens orientering om at "når Halden fengsel er ferdigstilt, vil et permanent fengsel på Fauske ha prioritet opp mot andre lukkede permanente fengselsprosjekt". For at byggingen skal kunne komme i gang så fort som mulig forutsetter dette medlem at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med hensyn til klargjøring av tomt. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjettet for 2007, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt."

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.2 over, der det foreslås å flytte ansvaret for mindreårige enslige asylsøkere til barnevernet. Flertallet foreslår som følge av dette å redusere rammen under rammeområde 6 med 4,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 9 752 163 000, som er en reduksjon på kr 4 500 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 7 529 253 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 227 410 000.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner fra rammeområde 16 (Helse) går til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Årsaken til denne påplusningen er at regjeringen Stoltenberg II har veltet en rekke kostnader over på Kommune-Norge. Blant annet innlemming av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige elever (840 mill. kroner), demografikostnader knyttet til at det blir stadig flere unge og gamle (1,4-1,9 mrd. kroner), NAV-reformen (300 mill. kroner over 3 år) og økte sosialhjelpssatser (200 mill. kroner). Her er det imidlertid en rekke momenter disse medlemmer ikke har tatt med. Blant annet er vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger i størrelsesorden 40 til 70 mrd. kroner, etterslepet på fylkeskommunale veier er på 12 mrd. kroner og etterslepet på kommunale veier rundt 20 mrd. kroner. Behovet for disse medlemmers halvannen kommunemilliard hadde imidlertid ikke vært til stede hvis disse medlemmers kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre disse medlemmers politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til disse medlemmer har fått mulighet til å gjennomføre sin primære politikk.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag øremerket 2 mrd. kroner til styrkning av eldreomsorgen, og 0,6 mrd. kroner til styrking av grunnopplæringen, jf. disse medlemmers merknader til rammeområde 19 (Rammetilskudd). Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan få til frem til differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester er blitt innført.

Disse medlemmer ønsker å føre en innvandringspolitikk i tråd med den politikken som Danmark har ført de siste årene. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse medlemmer vil innen innvandringspolitikken sørge for innstramminger i et naivt regleverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Disse medlemmer vil gjennom en slik innstramning forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som disse medlemmer tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet må reduseres, ikke økes.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 571 663 000 på rammeområde 6, noe som er kr 185 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at en av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunn ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen Bondevik II innførte et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer vil fremheve denne satsningen, og ønsker videre en utvidelse av språkkartlegging av 4-åringer. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å begynne norskopplæring for asylsøkere tidligst mulig. Disse medlemmer viser til at da denne ble fjernet hadde vi en stor andel grunnløse asylsøknader, som fikk avslag. Andelen av grunnløse søknader gikk merkbart ned under regjeringen Bondevik II og disse medlemmer mener nå at det er målrettet å innføre norskopplæringen igjen.

Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillitt til at de som er nærmest utfordringen også finner de beste løsningene. Disse medlemmer har derfor økt posten for kommunale integreringstiltak med 30 mill. kroner. Det er viktig at kommuner, som har gode forslag til integreringstiltak også skal ha mulighet til å få støtte til dette.

Disse medlemmer vil understreke at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet bør reduseres, ikke økes.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for et sterkere og mer målrettet fokus på integrering.

Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem vil spesielt støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene sitter med en unik kompetanse og nettverk som vi må benytte oss av i inkluderingsarbeidet. På denne bakgrunn har dette medlem prioritert å øke bevilgningene til drift av landsdekkende frivillige organisasjoner som arbeider på innvandrerfeltet med 5 mill. kroner, og til konkrete integreringsprosjekter med fattigdomsprofil med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er presserende behov for å styrke vedlikeholdsinnsatsen overfor verneverdige kirkebygg, og foreslår derfor å styrke bevilgningen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 9,8 mill. kroner. Samtidig mener dette medlem at det er behov for å øke investeringsrammen i ordningen for å imøtekomme behovene for vedlikehold av verneverdige kirkebygg, og vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner."

Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet, og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem påpeker viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn. Som medmennesker skal vi vise nestekjærlighet og omsorg overfor flyktninger og innvandrere. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig, slik at de som faktisk har behov for beskyttelse får opphold.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til kr 9 762 763 000 som er en økning på kr 6 100 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 793 663 000 under rammeområde 6, noe som er 37 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall prosjekter å vise til i lokal mobilisering. Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig støtte.

Dette medlem vil halvere Regjeringens satsing på småsamfunn da dette allerede er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene, og bærer mer preg av symbolpolitikk enn av målrettede tiltak for å skape vekst i distriktene.

Dette medlem vil innenfor satsingen på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde den målrettede MERKUR-satsingen, for å skape bedre grunnlag for små utkantbutikker. Dette har vært en vellykket satsing så langt og bør videreføres.

Dette medlem vil videre prioritere satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av deres pågangsmot og kunnskaper er viktig.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser ovenfor mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge må øke sin flyktningkvote slik at vi tar vår del av ansvaret ovenfor mennesker på flukt. Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning av kvoten for FN-flyktninger.

Dette medlem er positiv til at Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt og viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR ble økt i 2005 med 250, til 1 000. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med (ytterligere) 500 i året ut over Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 32 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar må ha vilje til å løfte noe spesielt. Dette medlem registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket og er positiv til Regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak. Dette medlem mener at det i denne sammenheng også er et klart behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Bydel Søndre Nordstrand har hatt en stor befolkningstilvekst de siste ti årene. Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som har den høyeste andel minoritetsspråklige - over 40 pst. - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Dette medlem ønsker derfor at det opprettes en tilskuddsordning som forutsettes supplert med kommunale midler fra Oslo. Denne ordningen forutsettes å vare i en periode på 10 år. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand. Det legges til grunn at bydelsutvalget og lokale organisasjoner aktivt er med på å fremme og iverksette de praktiske tiltakene. Dette medlem øker derfor denne posten med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det der viktig å gi alle lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Voksenopplæringstiltak vil særlig gjelde innvandrere som på visse områder har stor realkompetanse, men som ikke har formalkompetanse, og der veien gjennom det ordinære utdanningssystemet kanskje ikke er helt tilpasset. Dette medlem mener opplæring av voksne må gis ut over den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng. Dette medlem vil derfor øke posten med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.) under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr 6 277 600 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 937 000 000.

Disse medlemmer viser til sine merknader til rammeområde 15 (Arbeid og sosial), pkt. 3.2.15.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 7 125 000 000 på rammeområde 7, som er kr 89 600 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på at dagpenger ved arbeidsledighet er ment å være en midlertidig inntektssikring. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere antallet ventedager før dagpenger utskrives fra fem til fire. Disse medlemmerpeker på at arbeidsmarkedet i dag er presset og muligheten for å komme ut i arbeid er for mange god. Disse medlemmer mener videre at den kostnaden en slik endring medfører ikke vil bidra til å øke den reelle inntektssikringen i vesentlig grad for den enkelte og heller ikke vil bidra til at en arbeidsledig lettere gis en ny sjanse til arbeid. Disse medlemmer vil derfor opprettholde dagens ordning og heller benytte de midlene dette frigjør på mer målrettede tiltak for å få mennesker ut i arbeid.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre det regelverket for den statlige lønnsgarantiordningen som regjeringen Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dersom dette forslaget hadde blitt fulgt opp, ville det gitt klare forenklingsgevinster, og behandlingstiden ville dermed blitt betydelig redusert.

Dette medlem mener også at utviklingen i arbeidsmarkedet, med kraftig fall både i arbeidsledigheten og omfangen av permitteringer, gjør det forsvarlig å foreslå en forsiktig reduksjon i folketrygdens dagpengeplikt ved permitteringer (2 uker).

Dette medlem viser også til forslaget om økt innsats mot trygdemisbruk, og forventer at dette også vil gi reduksjon i urettmessig utbetaling av dagpenger.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen i rammeområde 7 settes til kr 7 104 500 000, som er en reduksjon på 110,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 6 965 000 000 under rammeområde 7, noe som er 249,6 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser i arbeidsmarkedet. På denne bakgrunn er det også naturlig at en rekke ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet, dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker. Tall viser også at det så langt i 2006 bare har vært 300 arbeidstakere som i snitt har vært permittert.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon, men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill. kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Dette medlem foreslår å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2007. Kombinert med at utviklingen i antallet konkurser er fallende, fra 5 072 i 2003, 4 297 i 2004 og 3 502 i 2005 og i 1. halvår 2006 med ytterligere 27,1 pst, så finner vi det riktig å beholde bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme nivå som i 2006, på 440 mill. kroner.

Dette medlem viser også til vårt forslag om økt kontroll av trygdemisbruk i regi av NAV.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under pkt. 3.2.15

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar) under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr 31 911 506 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 534 000 000.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske plassering tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil kunne være offer for konflikter og kriser som skjer utenfor vårt nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest- perspektiv, vil umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord som følge av transportkorridorer til lands, havs og i luften.

I de senere år er det oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At Norges grense- og ansvarsforhold er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes.

Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar.

Det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangstjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer.

Et militært nærvær i de ulike deler av landet er også viktig. Dette med tanke på strategiske verdier. Likeledes med tanke på forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved sikre en videreføring av folkeforsvaret.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 652 506 000 på rammeområde 8, som er kr 275 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 mrd. kroner, hvilket innebærer et reelt kutt på 366 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Regjeringen legger dermed opp til et forsvarsbudsjett for 2007 som ligger over 800 mill. kroner under det årlige budsjettnivået Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var enige om i forsvarsforliket for perioden 2005-2008. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har forutsatt at Forsvaret i perioden 2005-2008 skal frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til øvrige deler av forsvarssektoren. Av St.prp. nr. 1 (2006-2007) går det frem at Regjeringen ikke makter å følge opp dette i 2007: "Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen av 2007."

Regjeringens manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, og det foreslåtte budsjettkuttet, vil innebære at den økonomiske ubalansen vokser faretruende. Disse medlemmer frykter at resultatet vil være at moderniseringen av Forsvaret forsinkes. Hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, og hvis ikke bevilgningene til Forsvaret øker betydelig i 2008, vil det slik disse medlemmer ser det vanskeliggjøre en realisering av målsettingene i forsvarsforliket for langtidsperioden 2005-2008, med følgende negative konsekvenser for Forsvarets operative evne og med det landets forsvarsevne.

Disse medlemmer foreslår et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,4 mrd kroner, hvilket innebærer en reell økning på 9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006 og en økning på 375 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

For å sikre tilstrekkelig tempo i moderniseringen vil disse medlemmer prioritere å øke investeringsrammen for nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den store omstillingen som Forsvaret de siste årene har vært gjennom, skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det har vært viktig at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Dette medlem viser til at de strukturelle endringene er nødvendige for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Dette medlem vil understreke at forsvarsbudsjettet bør sikre en høyest mulig operativ evne. Det er viktig med balanse mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang må stå i forhold til hverandre. Dette medlem er opptatt av at økonomistyringen i Forsvaret er god.

Dette medlem vil peke på at forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem viser til at helhetssyn og samarbeid må være grunnlaget for et nytt totalforsvarsbegrep der de militære og de sivile ressursene ses i sammenheng. Det er nødvendig for å opprettholde et organisert og funksjonsdyktig samfunn, og for å beskytte befolkningen og samfunnets verdier. Dette medlem understreker at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Dette medlem vil peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske stilling. Dette medlem vil videre understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.

Dette medlem mener det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar som er tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Dette medlem understreker i den sammenheng at beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Dette medlem viser til at Kystvakten er sentral i suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre havområder. Kystvakten ivaretar også oppgaver på vegne av sivile etater i et velutviklet sivilt-militært samarbeid og har stor betydning, ikke minst i nordlige havområder. Innenfor forsvarsrammen prioriterer dette medlem derfor å øke bevilgningen til Kystvakten med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil samtidig som et ledd i omprioriteringer på statsbudsjettet foreslå å utsette ombygging av tørrdokk på Haakonsvern, og vil også foreslå en innstramming i investeringsbudsjettet på 1,6 pst. Som følge av forslaget om å utsette innføring av NOX-avgift i 6 måneder som vil spare Forsvaret for utgifter, foreslår dette medlem også en forholdsmessig reduksjon av kompensasjonsbeløp for avgiftsøkningen innenfor dette rammeområdet.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 8 settes til kr 30 120 506 000, som er en reduksjon på 257 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår videre en utsettelse av ombygging og utvidelse av tørrdokken på Haakonsvern og en reduksjon i investeringsrammen på 1,6 pst.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 157 506 000 under rammeområde 8, som er 220,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og at det har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er derfor viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem mener at norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i fremtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.

Dette medlem viser til at hovedformålet med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne gjennom utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke og operere sammen med allierte, både ute og hjemme.

Dette medlem viser til at Forsvaret fortsatt besitter en betydelig eiendomsmasse som skal selges. Ut fra den generelle prisutviklingen innen eiendomsmarkedet mener dette medlem at det er realistisk å budsjettere med 100 mill. kroner i økte inntekter ut over det Regjeringen legger til grunn.

Dette medlem mener videre at det er grunn til å stille spørsmål om ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern orlogstasjon er en viktig og riktig prioritering, og foreslår således å terminere prosjektet inntil videre.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring) under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 3 397 419 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 87 600 000.

Disse medlemmer viser til at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland og at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny og aktiv næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til hovedfundamentene i Fremskrittspartiets næringspolitikk der alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskap.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2007 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere fond og som omfatter både venture- og Private Equity-fasen."

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 171 819 000 på rammeområde 9, som er kr 138 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, styrking av forenklingsarbeidet og gode handelsavtaler er sentrale elementer sammen med konkurransedyktige skattebetingelser for å oppnå økt vekst. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Dokument nr. 8:7 (2006-2007) fra representantene Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Hansen, der det bes om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Mange steder er reiselivsvirksomhet en viktig avløser for en nedadgående sysselsetting i jordbruket. Norge som reisemål er attraktivt. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs styrking av internasjonal markedsføring og profilering av Norge som reisemål, fra 100-172,5 mill. kroner St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 250 mill. kroner, som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at økningen skal øke synligheten av Norge som reisemål i utlandet.

Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen fra regjeringen Bondevik II ved å styrke forsk­nings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner til 295 mill. kroner. Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens "hvileskjær" på forsk­ning, og merker seg at Regjeringen har valgt å ikke øke denne posten i sitt forslag. Dette er prosjekter hvor Innovasjon Norge gir i gjennomsnitt 24 pst. prosjektfinansiering. Hovedtyngden av prosjekter som får støtte er innen IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, materialteknologi og helse. Disse medlemmer mener at dette er meget fornuftig bruk av forskningsmidler som vil kunne gi mye igjen til norske arbeidsplasser.

Norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden. Disse medlemmer mener at norsk skipsfartsnæring må få på plass et skattesystem for rederivirksomheter som er på nivå med systemene i EU og vil fremme forslag for å få på plass et konkurransedyktig rederibeskatningssystem. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen ikke angir verken tidspunkt eller målsettinger for et eventuelt nytt rederiskattesystem.

Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle den maritime kompetansen. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk som er en nettolønnsordning for maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kompetansemodellen innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av kompetansemodellen. Med kompetansemodellen vil norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn Regjeringens modell med kun refusjonsordning. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten.

Innenlands sjøfart rammes hardt av Regjeringens forslag til NOx-avgift. Disse medlemmer foreslår å øke satsingen på Maritim utvikling (Marut). Marut i regi av Innovasjon Norge foreslås økt med 10 mill. kroner, til 35 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til prosjekter som utvikler lønnsomhet og innovasjon i den maritime næringen, med særlig satsing på NOx-teknologi.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som regjeringen Bondevik II fremla våren 2005, og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at denne meldingen og Stortingets føringer ligger til grunn også for Regjeringens nordområdepolitikk.

Disse medlemmer viser til at det økte politiske fokus på nordområdene, og den økte aktiviteten, har skapt økt optimisme i den nordlige landsdelen. Det må være en naturlig oppfølging av nordområdemeldingen å gi samarbeidet i Barentsregionen en langt større plass i norsk utenrikspolitikk enn i dag. Barentshavet, som et gigantisk område, gir mange utfordringer innen fiskeri, miljø, olje, gass, helse, transport, så vel som demokrati og menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til de problemer og utfordringer Norge for tiden har mht. fiskerieksport, ressurspolitikk, overvåking og olje- og gassaktiviteter i Barentshavet.

Selv om disse medlemmer i hovedsak støtter de tiltak som det legges opp til i budsjettet, mener disse medlemmer at petroleumsaktiviteter og petroleumspolitikk må få en langt mer fremtredende plass i vår nordområdestrategi. Større deler av norske områder i nord bør kunne åpnes for petroleumsaktivitet. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn, mht. støttefunksjoner og lignende. Disse medlemmer mener det er betydelig potensial for flere titalls års drift på norsk og russisk side. Derfor er det viktig at Norge nå må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år. Disse medlemmer viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessige utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet kan tilpasses forholdene i nord. Etter disse medlemmers oppfatning, gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i alle deler av Barentshavet.

Disse medlemmer mener videre at Norge må satse på å utvikle sin rolle som en ledende kunnskapsnasjon i nord, og utvikle en infrastruktur som kan betjene petroleumsvirksomheten og annen aktivitet som kan utvikle regionen.

Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass bedre, enklere og billigere ordninger for passering av den norsk-russiske grensen ved Storskog for å legge bedre til rette for "folk til folk"-samarbeid, handel og industriell utvikling mellom landene.

Disse medlemmer mener at ressursovervåkningen i våre nordlige havområder må styrkes. Det illegale, ukontrollerte og den ulovlige omsatte fisk er av en slik størrelsesorden at strengere tiltak må iverksettes. Den ulovlige aktiviteten må reduseres og stanses, da dette svekker bærekraften i forvaltningen av de felles norsk-russiske fiskeribestandene. Derfor fremmer disse medlemmer forslag om økt overvåkning og kontroll av den ulovlige fiskeriaktiviteten i Barentshavet.

Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen i nordområdene med følgende tiltak:

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemfra Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å utsette innføringen av NOx-avgift i 6 måneder for at en avgift skal kunne supp­leres med fondsmekanismer for raskere reduksjon av NOx-utslippene. Næringslivet vil også tjene på forslaget om videreføring av SkatteFUNN-ordningen som i dag, og på forslaget om en langvarig utsettelse og gradvis avskrivning av arveavgiften ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Dette medlem foreslår at en forholdsmessig andel av den foreslåtte kompensasjonen for NOx-avgiften trekkes ut av rammen. Videre foreslås en forsterking av den reduksjonen Regjeringen har foreslått i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogrammer, blant annet for å finne rom for de beskrevne skatte og avgiftstiltakene.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 9 settes til kr 3 286 519 000, som er en reduksjon på 23,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 900 819 000 under rammeområde 9, noe som er 409 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støttepappratet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 17, foreslår dette medlem derfor å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner. En slik endring i ordningen vil anslagsvis gi et redusert bevilgningsbehov på 450 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 15, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 17, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 23. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri) under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til velferdsstasjoner for fiskere.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 528 245 000, som er en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr 524 170 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 075 000.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør overføringer og særlige reguleringer overflødige.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av for­urensnings og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 515 845 000 på rammeområde 10, noe som er kr 11 400 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har opplevd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år side de første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring har siden valget i fjor høst blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum er med på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig innskjerping av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og innføring av en NOx-avgift som vil kanalisere råstoff i store mengder ut av landet er tiltak som rammer en fiskerinæring med stramme marginer med full tyngde. Disse medlemmer er meget kritisk til alle disse tiltakene.

Disse medlemmer merker seg også de betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Innføring av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke dette problemet med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill. kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet hardest er også de største og mest mobile. Disse fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er så alvorlig at det kan bety kroken på døra for flere fiskeindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører at vi må redusere NOx-utslippene, men kan ikke støtte en innretning på avgiften som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse medlemmer viser til det alternative forslaget Høyre setter frem.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.

Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er fordelt, får ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til og med Aust-Agder får fordelt disse konsesjonene. Det er én ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring. Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at forslaget om innføring av NOx-avgift uten mulighet til å betale inn til fond for NOx-reduserende tiltak som alternativ til avgift, er møtt med kraftige protester fra fiskerinæringen. Dette medlem foreslår som del av skatte- og avgiftsopplegget at Regjeringen må utarbeide lovgrunnlag for en slik fondsløsning, og foreslår derfor å utsette innføringen av avgift i 6 måneder. På denne bakgrunn foreslår dette medlem derfor at den foreslåtte bevilgning til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten halveres.

Dette medlem vil som en del av en generell politikk for bedre rammevilkår for frivillig virksomhet, fordoble bevilgningen til velferdstiltak for fiskere drevet av frivillige organisasjoner.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 10 settes til kr 490 745 000, som er en reduksjon på 36,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 572 245 000 under rammeområde 10, noe som er 45 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Dette medlem foreslår derfor å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd.

For å sikre økonomien i næringen foreslår dette medlem videre 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydning og fjerning av tapte fiskegarn.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk) under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å utvide rammeområde 11, landbruk, med 1 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 12 669 681 000, som er en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr 6 851 681 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 817 000 000.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som ikke har oppnådd noen av de ambisiøse målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Disse medlemmer viser til at dagens landbrukspolitikk medfører at det hvert år forsvinner mellom 3 000-4 000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 400 til 55 700 (-45 pst.) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer mener at den førte politikken har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer viser til merknaden fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Disse medlemmer støtter at slikt tilskudd gis, og reagerte sterkt på at Miljøverndepartementet på et tidligere tidspunkt avviste et slikt tilskudd. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag på rammeområde 13 (Miljø) hvor tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er forutsatt bevilget fra disse medlemmers side.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 10 829 213 000 på rammeområde 11, noe som er kr 1 839 468 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust. Det vil disse medlemmer gjøre.

Disse medlemmer skiller mellom jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står overfor de største omstillingene i årene som kommer.

Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivå. Betydelige restriksjoner på eiendomsomsetning i landbruket gjør at omstillingen blir mer smertefull for de som velger å forlate næringen og øker samtidig risikoen for bønder som vil investere for fremtiden.

Disse medlemmer vil modernisere gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk, opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå. Kulturlandskap prioriteres. Et visst tollvern innenfor rammene av internasjonale avtaler og forpliktelser må opprettholdes i overskuelig fremtid.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes at produksjonen ikke skjer i de deler av landet som er best egnet for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon per dyr sammenlignet med andre land, trolig som følge av støtteordninger og kvotesystem. En bevisst politikk for mange småbruk gir lav lønnsomhet. Avling per dekar er lavere enn klimamessige rammevilkår skulle tilsi som følge av arealtilskudd uavhengig av produksjon. Ødelagte markedsmekanismer gir feil prissignal mellom forbruker og produsent. Effektiviteten i videreforedlingsleddene er ikke god nok og preget av mangel på konkurranse. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for større lønnsomhet i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske begrensninger og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon, dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. Disse medlemmer reduserer bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 220 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene, hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisketoren.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er et viktig virkemiddel for å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster og et levende kulturlandskap. Dette medfører at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem vil gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 12 668 781 000 under rammeområde 11, som er 100 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de gammelmodige politiske standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Ymse utgifter reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2007. Dette medlem viser til at dette også har bred støtte i Regjeringen all den tid finansministerens parti, Sosialistisk Venstreparti, i sitt alternative budsjett i 2005 foreslo at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende måte.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter må oppheves og det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem viser til at jordbruksavtalen for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur en kursendring, snarer mindre flikkinger på den kurs som har vært ført.

Dette medlem viser til at den landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005 skapte ny optimisme i næringen og grunnlag for satsting for de som vil skape seg et leverbrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken. Det er viktig at denne politikken fortsetter og dette medlem registrerer med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av retorikk om det motsatte fra statsråden og regjeringspartienes landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.

Dette medlem mener at et aktivt dyrevern er målestokk på vår kulturelle utvikling. Dyr har en egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette medlem vil fastsette minimumskrav for dyrevelferd, både for produksjonsdyr, selskapsdyr og forsøksdyr. Innenfor landbruket er det flere store utfordringer når det gjelder dyrevelferd. Dyrevelferden for pelsdyr er ikke tilfredsstillende. Dette medlem vil avvikle pelsdyrdrift innen 2012 dersom ikke dyrevelferden blir forsvarlig. Det er dessuten viktig å redusere bruken av forsøksdyr. Et godt dyrevern er avhengig av et samspill mellom næring, myndigheter og det sivile samfunn. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges et tilskudd til Dyrevernalliansen på 100 000 kroner.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringspartienes ubegrunnede forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR), varmt støttet av Fremskrittspartiet. Dette medlem viser til at det SV-styrte Miljøverndepartementet så sent som 28. oktober 2006 ifølge avisen Nationen avslo en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen "Deres (FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme i Norge er ikke forenlig med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser"".

I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner, undrer dette medlem seg over at regjeringspartiene har valgt å prioritere støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Dette medlem vil understreke den store betydningen av enkeltmenneskers innsats i miljøorganisasjoner. Disse organisasjonene gjør en vesentlig innsats for å bevare det biologiske mangfoldet i naturen. Dette medlem vil vise til Venstres forslag under rammeområde 13, hvor Vestre foreslår å øke støtten til miljøvernorganisasjoner med 2 mill. kroner.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi) under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til kr  122 764 421 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 988 400 000.

Disse medlemmer konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener dette også skal komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.

Disse medlemmer er dypt bekymret over utviklingen i kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen lover mye, men leverer langt mindre enn forventet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ønsker å stoppe det miljøvennlige kraftprosjektet i Vefsna, som ville gitt 1,5 TWh ren, billig kraft.

Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. Disse medlemmer vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, indu­striutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Det er gledelig at Mongstad-kraftverket har fått konsesjonsbetingelser i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, men registrerer at Regjeringen brukte ett år på å krangle seg frem til kompromisset. Det illustrerer dessverre utfordringene og vanskelighetene i å gjennomføre effektive tiltak innen norsk energipolitikk.

Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til enkelte "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr  121 686 021 000 på rammeområde 12, som er kr 90 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer registrerer at dagens regjering dessverre ikke har et like offensivt ambisjonsnivå når det gjelder petroleumsrettet forskning som regjeringen Bondevik II hadde, og har redusert bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Tar man med overføringene fra Forskningsfondet blir bevilgningene til petroleumsrettet forskning og utvikling omtrent uendret fra 2006. Disse medlemmer vil videreføre den sterke økningen i petroleumsrettet forskning og utvikling fra regjeringen Bondevik II, og foreslår høyere satsing til petroleumsrettet forskning enn Regjeringens forslag.

Videre vil disse medlemmer ha en økt forsk­ningsinnsats innen ny fornybar energi og miljøvennlig gassteknologi i forhold til Regjeringens forslag, og spesielt til programmene RENERGI og Climit.

Disse medlemmer peker på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en sikker kraftforsyning er et område som må prioriteres høyt i 2007. Disse medlemmer vil derfor styrke Norges Vassdrags- og energidirektorat utover Regjeringens forslag. Den økte bevilgningen skal brukes til å styrke saksbehandlingskapasiteten for konsesjonsbehandling slik at konsesjonssøknader om ny kraftproduksjon kan behandles raskere.

Disse medlemmer peker på at dagens grunnrentebeskatning for mindre kraftverk med fritak for grunnrentebeskatning for kraftverk med en installert effekt opp til 5 500 kVA og full grunnrentebeskatning for all produksjon for kraftverk med en installert effekt på mer enn 5 500 kVA gir uheldige skattemessige tilpasninger ved at størrelsen på kraftverket tilpasses mer fritaket for grunnrentebeskatning enn det som er lønnsomt før skatt. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig ved at det fører til at kraftverk får mindre installert effekt enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gir mindre kraftproduksjon i en situasjon der landet behøver mer kraft for å unngå en forsyningskrise og betydelig høyere strømpriser. Disse medlemmer vil derfor ha en endring i grunnrentebeskatningen for mindre kraftverk som reduserer slike skattemessige tilpasninger av størrelsen på kraftverket.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen innen klimaforskning og energiomlegging i forhold til Regjeringens forslag.

Klimautfordringene globalt er betydelige og det er viktig å overholde Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen. Skal vi klare dette, må vi legge opp til reduksjoner i CO2-utslippene også nasjonalt. Et viktig bidrag vil være å utvikle miljøvennlig gasskraftteknologi. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til Climit med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positiv til at Regjeringen foreslår å opprette et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for Grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon, og vil foreslå å øke kapitalavsetningen til 15 mrd. kroner i 2007 og tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivå vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene, er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forhold. Dette medlem mener det er viktig å forsere kartleggingen av miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere dette sterkest i startfasen gjennom å øke bevilgningene til dette formål over rammområde 13. Av denne grunn vil dette medlem gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår et mindre kutt i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår en netto ramme på  121 856,521 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er en økning på 80,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 12 settes til kr  121 811 021 000, som er en økning på 35,0 mill. i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. I lys av dette mener dette medlem det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II i regi av Oljedirektoratet. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgninger til post 21 Undersøkelser mv. over kap. 1810 Oljedirektoratet med 35 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge bruker unødvendig mye strøm til oppvarming.Dette medlem ønsker at fornybare varmeressurser tas i bruk i økende grad og at vi legger til rette for strømsparing, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming frigjøres til andre formål. Dette medlem vil derfor styrke støtten til bedrifter og husholdninger som vil satse på oppvarming fra alternative energikilder og energisparing. Dette medlem vil derfor foreslå at overføringer til energifondet i sin helhet skal gå til tiltak for energisparing, støtte til fornybar varme, fjern­-varmeutbygging og støtte til tiltak for å redusere elektrisitetsbruken i husholdningene.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn på tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Dette medlem vil påpeke at energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre kraft, men at det samtidig er behov for å bygge ut ny kraft for å sikre forsyningen. Dette medlem ønsker ikke å bygge ut forurensende gasskraftverk for å oppnå dette, men dette medlem er positiv til gasskraftverk med rensing av CO2. Dette medlem synes det var skuffende at Regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg for grønne sertifikater som ville utløst store investeringer i vindkraft, bioenergi, småkraft og opprustning av eksisterende vannkraft. Dette medlem er kjent med hovedtrekkene i Regjeringens alternativ til ordningen med grønne sertifikater. Dette medlem vil påpeke at denne ordningen ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en feed-in ordning for støtte til produksjon av ny fornybar kraft basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø) under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til kr 2 392 140 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 365 146 000.

Disse medlemmer har troen på at vårt industrialiserte samfunn er i stadig endring mot mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Ofte vil nye metoder være både billigere og mer miljøvennlige. I slike tilfeller blir disse teknologiene implementert uten at staten må bidra, andre ganger må staten bidra til implementeringen, for å sikre miljøaspektet. Uansett har staten et ansvar for høyere utdanning og forskning som grunnlag for miljøinnovasjon.

Disse medlemmer vil trekke frem at produksjonen av avispapir i Europa er langt mer miljøvennlig nå enn for 20 år siden, ikke på grunn av krav, men på grunn av bevisste kunder. Det er viktig å huske at skal norske industri være forbilde må norsk industri faktisk eksistere. Det er derfor viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut. Samtidig må vi stille krav om at de hele tiden bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem.

Disse medlemmer vil også peke på at for noen år siden truet store utslipp av svovel fra industrien norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke vil kopiere den meget gode fondsordningen for å få ned utslippene av NOx. At tiltakene nytter ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fortsatt fiskedød i deler av Sør-Norge. Det er derfor bra at Regjeringen har innsett at bevilgningene til kalkingsformål sist år var for lave og nå garanterer videreføring av alle kalkingsprosjekter i 2007. Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold, og vil satse mer på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og sørge for fullfinansiering av behandling av Vefsna så snart det lar seg gjøre.

Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig. For eksempel der man finner sjeldne og truete planter som kanskje vokser bare noen få steder i Norge. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern. Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slike vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. 12 pst. av fastlandet er i dag vernet. Det man har vernet til nå har i stor grad vært elver og snaufjell. De nye områdene som nå står for tur til å bli vernet både til lands og til vanns er derimot av "stor" betydning for lokalbefolkningen i de områdene som vil bli rammet. Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor opprettholdes.

Disse medlemmer peker på at Trillemarka-Rollag kan bli det største frivillige vernet i landet noensinne. Kommunene og grunneierne har akseptert et vern av 100 km2. Mange mennesker henter sitt næringsgrunnlag gjennom utmarks- og skogsdriftsnæringene i området og et større vern vil ta fra dem livsgrunnlaget.

Disse medlemmer peker på at når flertallet har gitt sin tilslutning til Klimameldingen og Kyoto-avtalen må det ikke innføres særegne norske kvotereguleringer og særavgifter for norsk industri. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandel-system.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur, det være seg mårhund, Iberia skogsnegle eller kongekrabbe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."

"Stortinget ber Regjeringen utrede effekter og kostnader ved ulike tilnærminger til å oppfylle de norske Kyoto-forpliktelsene. Utredningen skal vurdere og sammenligne økonomiske og miljømessige effekter av blant annet investering i CO2-rensing, investeringer i klimatiltak i utlandet, inklusiv potensialet for salg av norsk teknologi, og kvotekjøp."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om økt vrakpant på 5 000 kroner."

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 734 286 000 på rammeområde 13, som er kr 23 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer har merket seg at til tross for svært høyrøstet retorikk fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for en miljøpolitisk snuoperasjon mens de var i opposisjon, så har Regjeringen med en miljøvernminister fra Sosialistisk Venstreparti lagt frem et budsjett for Miljøverndepartementet som ikke innebærer noen vesentlig styrking av miljøpolitikken i forhold til den forrige regjeringen. Disse medlemmer tar det som en indikasjon at, til tross for høy retorikk om det motsatte, så var Sosialistisk Venstreparti stort sett godt fornøyd med den miljøpolitikken den forrige regjeringen førte, og at de ikke ser behovet for de store forandringer.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at Regjeringen har valgt å kutte betydelig i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer mener at å rydde opp etter oss er et ansvar vi har overfor kommende generasjoner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgninger til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer peker på at lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro") er en alvorlig trussel mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil videreføre denne satsingen og satser mer utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Innenfor rammeområde 13 vil komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslå endringer som gir økte midler til viktige områder som det klassiske naturvern, kulturminnevernet og en bærekraftig forvaltning i nordområdene.

Dette medlem mener det er behov for økt innsats på områdene bestandsovervåking og registrering av rovdyr, drift av villreinsenter, skogvern, og opprydding av miljøgifter og forurensning i grunn, vann og sediment. Videre vil dette medlem prioritere miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen, og øke overvåknings- og forskningsinnsatsen i nordområdene. På disse områdene vil dette medlem foreslå økte bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener behovene for økt innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til ulike tiltak under Riksantikvaren og øke avsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt med 400 mill. kroner.

Dette medlem foreslår en netto ramme på 2 816,486 mill. kroner for rammeområde 13, som er en økning på 59,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 934 886 000 under rammeområde 13, som er 177,6 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget - jord, luft, vann og det levende biologiske mangfoldet - er derfor avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere positive miljøtiltak under andre rammeområder. Dette medlem vil påpeke at dette er vanlig i budsjettsammenheng. Norge er i en økonomisk situasjon som gjør at statens inntekter er rekordstore. Dette medlem er ikke minst på denne bakgrunn skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområdet som har gjort Miljøverndepartementet til en budsjett-taper.

Dette medlem legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Dette medlem mener grunnstøtten til miljøorganisasjonene har utslag det er vanskelig å se logikken i. Det er eksempelvis vanskelig å forstå at WWF får vesentlig mindre støtte per medlem enn sammenlignbare organisasjoner. Dette medlem ønsker også å løfte flere organisasjoner inn i ordningen. Eksempelvis er Norsk Kulturarv en organisasjon det er naturlig å gi grunnstøtte til. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner til å bidra til overnevnte oppretting utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn er det uforståelig at Regjeringen kutter i bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse bevilgningene. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til barskogvern med 11,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 11 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningene av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjering har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løfte følges ikke opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i sitt forslag til statsbudsjett for 2006.

Dette medlem er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges opp i budsjettet for 2007. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sørværet Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet og i Askvoll kommune. Dette medlem viser til at det planlagte informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt i lokale verneverdier. Dette medlem mener at det er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert på lokale verneverdier. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til oppstartsmidler til informasjonssenteret.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. I lys av dette mener dette medlem det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og til geologisk kartlegging i områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til kartlegging av miljøverdier og innhenting av kunnskap om sjøfugl over henholdsvis MAREANO- og SEAPOP-programmene med totalt 10 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 3,6 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har en gammel bilpark i forhold til en rekke andre land i Europa. Gjennomsnittsalderen ved vraking av biler har steget jevnt de siste årene. Grunnet innfasing av ny miljøteknologi de siste 10 årene og gjennom generell motorslitasje forurenser eldre biler vesentlig mer enn nyere biler. Eldre biler er ofte dårligere utstyrt med hensyn på sikkerhet, noe som øker skadeomfanget når ulykken først inntreffer. Forholdene knyttet til miljø- og trafikksikkerhet krever sterkere økonomiske incentiver til vraking av de eldste bilene. Dette medlem vil derfor foreslå å heve vrakpanten for bil med 1 000 kroner pr. bil. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til utbetaling av pant for bilvrak med 114 mill. kroner. Ved å parallelt gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bruk av bil kan vi får flere over på kollektivtransport fremfor bruk av eldre biler. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til Venstres forslag til styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken under rammeområde 18.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget mv.) under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til kr 1 361 097 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er foreslått økt med 15 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes i hovedsak særskilte prosjekter ved Det Kongelige Hoff. Posten innbefatter blant annet midler til interiørprosjekt ved hovedhuset, Bygdøy Kongsgård og midler til oppstart av innvendig rehabiliteringsprosjekt ved Oscarshall slott.

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Stortingets ombudsmann for forvaltningen har med å føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. Denne viktige funksjon bør kontinuerlig videreutvikles for å sikre rettsvernet til enkeltindividet.

Disse medlemmerhar merket seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått økt. Disse medlemmer fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2007 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.

Disse medlemmer ser positivt på at Riksrevisjonen tar sikte på å styrke sitt arbeid med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland (mottakerland av utviklingshjelp). Dette er blant annet viktig for å bidra til bekjempelse av korrupsjon og disse medlemmer avventer eventuelle forslag om økte ressurser til dette arbeidet.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 1 321 739 000 på rammeområde 14, som er kr 39 358 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget under rammeområde 4 (utenriks) om en særskilt bevilgning til gjenoppbygningstiltak i Nord-Israel etter krigshandlingene. Dette medlem mener at denne støtten bør bevilges direkte fra Stortinget, og foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til Stortinget.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 14 settes til kr 1 356 097 000, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 14.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Arbeid og sosial) under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til kr 226 469 040 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 069 030 000.

Gjennom et godt samarbeid med arbeidstaker, behandlende lege, arbeidsgiver og NAV-kontorene mener disse medlemmer at det må være mulig å føre mange flere tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil gi både arbeidsledige, uføretrygdede, tidsbegrenset uføre og sykemeldte muligheter til å komme ut i produktivt arbeid, istedenfor å måtte være arbeidsledig, helt sykemeldt, eller helt eller delvis uføretrygdet.

For disse medlemmer er det en målsetting at flest mulig av dem som i dag er tidsbegrenset uføre eller uførepensjonister, og som er i stand til å delta i arbeidslivet skal gjøre det. Det er viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettlagte arbeidsplasser legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten på de mange uføre som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp.

Disse medlemmer har ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på at et til dels stivbent regelverk og et lite fleksibelt system vanskeliggjør muligheten for å finne de optimale løsninger for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe fattigdom. Dessverre setter ikke Regjeringen inn de tiltakene som synes nødvendig for en effektiv bekjempelse av fattigdom i Norge. Tall ifølge Norsk Pensjonistforbund viser at 246 000 minstepensjonister lever på en pensjon som er under fattigdomsgrensen til OECD. Dessverre er Regjeringen helt fraværende når det gjelder å gi denne gruppen av fattige en bedre levestandard.

Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye skatte- og avgiftsnivået, og at det må stilles krav til den som er mottaker av økonomisk sosialhjelp og andre stønader fra det offentlige. Gjennom at flere folk får seg arbeid og de usosiale avgiftene reduseres, vil flere kunne komme seg ut av fattigdomstilværelsen. Staten må redusere de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter har lagt på de som har minst, og som forsterker problemene som utsatte enkeltpersoner og familier har. Derfor burde staten etter disse medlemmers mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.

Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan det være et tegn på dårlig ledelse eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Langtidssykefraværet kan sette arbeidsplasser i fare. Spesielt er små bedrifter med spesialkompetanse svært utsatt. Sykefraværet er også en stor belastning for samfunnet med høye utbetalinger fra staten.

Disse medlemmer er alvorlig bekymret over at sykefraværet over tid har økt igjen, spesielt i offentlig sektor. Dette til tross for stor satsning på å redusere sykefraværet. Spesielt bekymringsfullt er det at sykefraværet går oppover til tross for at avtalen om inkluderende arbeidsliv er ytterlige utvidet og forbedret og burde være bedre kjent i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til endrede regler for sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes med å betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville rammet arbeidsgiverne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig medført at arbeidstakere som er i grupper av befolkningen med høyere sykefravær enn andre ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen hadde inngått en avtale om ytterligere videreføring av avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Fremskrittspartiet mener derfor at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken har vært særdeles uheldig. Disse medlemmer mener man skal respektere inngåtte avtaler, og har hele tiden ment at IA-avtalen skulle vært videreført i avtaleperioden, med mindre partene i fellesskap ønsket endringer.

Regjeringen valgte å nedsette et partssammensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, da partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den nye avtalen.

Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig at man nå tar på alvor inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når den lavere satsen for arbeidsgiveravgiften for seniorer nå fjernes, og skal erstattes av andre tiltak forventer vi at Regjeringen tar dette på alvor og at man gjennom den nye IA-avtalen kan påvise at de nye tiltakene gir den ønskede effekten. Det må også settes av nødvendige ressurser til denne oppfølgingen, i samarbeid med partene, og organisasjoner og institusjoner som arbeider med disse utfordringene.

Disse medlemmer hilser velkommen forslaget i den nye IA-avtalen om kjøp av helsetjenester og rehabilitering for arbeidstakere som har behov for dette. Dette vil sikre at flere arbeidstakere raskere kan komme ut i arbeidslivet igjen etter endt sykdomsperiode. Disse medlemmer har påpekt dette som et tiltak i mange år, og er glad for at Regjeringen også har innsett at dette er fornuftig.

Mange pensjonister har det godt økonomisk, men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er det slik at alt for mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende, og gjennom et langt liv tatt vare på barn, pleietrengende foreldre/svigerforeldre, samt utført andre verdifulle oppgaver i hjemmet. Disse medlemmer mener at de andre partiene så altfor lett har glemt minstepensjonistenes tidligere innsats i samfunnet. Den levestandarden minstepensjonistene lever under i dag er ikke verdig. Derfor ønsker disse medlemmer å gi minstepensjonistene et økonomisk løft slik at deres hverdag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer foreslår å øke minstepensjonen med 13 000 kroner i året, slik at den blir 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene for lønnsmottakere.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet, gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003, fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer vil at de som mottar pensjon og derved har opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, ikke skal straffes økonomisk gjennom pensjonen fordi de er gifte eller samboende. Disse medlemmer mener at all avkorting skal fjernes, og fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen legge frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Disse medlemmer har som mål at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Disse medlemmer vil gjeninnføre den gamle ordningen med kjøp av helsetjenester, og at den i sin helhet skal legges inn under den nye arbeids- og velferdsetaten. Dette vil ha en positiv virkning, blant annet på sykepengeutbetalingene og at unødvendige problemer for arbeidstakere og bedrifter kan reduseres betraktelig. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke denne ordningen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har et behov for trygdeytelser skal få dette, og på et nivå som gir den trygdede et verdig liv. Samtidig er det av avgjørende betydning at arbeidet mot trygdemisbruk intensiveres.

Disse medlemmer vil påpeke at utgiftene til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belastning på flere familiers økonomi, og i situasjon der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan store utgifter til en verdig begravelse dersom økonomien fra før er trang, oppleves som en ekstra belastning. I dag kan kostnadene for en verdig begravelse beløpe seg til over 25 000 kroner. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en gjennomgang av dagens ordning knyttet til gravferdsstønad. Ordningen må være slik at den sikrer at også de med dårligst økonomi er sikret en verdig begravelse. Disse medlemmer fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge fram en egen sak som omhandler gravferdsstønaden. Dette for å belyse kostnadene knyttet til en verdig begravelse, samt om det eksisterer store forskjeller fra landsdel til landsdel.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om seniorpolitikk, og synes dette i seg selv er svært positivt. Disse medlemmer viser til forliket mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen når det gjelder IA-avtalen, og registrerer at partene har blitt enig om å øke arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år. Disse medlemmer vil derfor gjøre det mer lønnsomt for eldre arbeidstakere å arbeide, ved å fjerne kutt i pensjonen for de som er mellom 67 og 70 år og som er i arbeid.

Disse medlemmer mener også at de eldre arbeidstakerne, altså de over 62 år, besitter en meget verdifull kompetanse som ikke det norske arbeidsmarked bør gå glipp av. I dag opplever vi dessverre at stadig flere av de eldre blir utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette skyldes mange forhold, men kanskje ett av de viktigste forholdene er at man ikke har god nok kompetanse blant lederne i både offentlig og privat sektor på hvordan man ta i bruk denne gruppen som en ressurs. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for mer målrettede tiltak som kan øke kompetansen blant lederne i både offentlig og privat sektor knyttet til seniorpolitikken. Disse medlemmer mener det er viktig at man innleder en nær dialog med organisasjonene som for eksempel Senter for seniorpolitikk for å få disse organisasjonene til aktivt å bli med på å utforme målrettede tiltak som kan bedre kompetansen. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007 legger frem en egen sak om hvordan kompetansen blant lederne kan bedres for å fremme en bedre seniorpolitikk.

Disse medlemmer viser videre til den forestående behandling av nevnte stortingsmelding om seniorpolitikk og vil i forbindelse med behandlingen av denne komme tilbake til ytterligere forslag som kan fremme en bedre arbeidsmarkedspolitikk for seniorene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om en nedtrappingsplan slik at funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen, får skiftet til ny bil etter maksimalt 8 år. "

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge frem en egen sak om gravferdsstønad der effekten av dagens ordning gjennomgås. Det bes videre om at man i saken får belyst de faktiske kostnader for en verdig minimumsbegravelse, samt om det eksisterer store kostnadsforskjeller i forhold til hvor man måtte være bosatt."

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 225 107 565 000 på rammeområde 15, som er kr 292 445 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i samfunnet. Disse medlemmer peker videre på at mange mennesker i arbeidsfør alder i dag står utenfor arbeidslivet. Dette utenforskapet fører med seg store kostnader, for samfunnet som helhet og for de menneskene som står på sidelinjen og ikke får bidra til sin egen velferd gjennom arbeid. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker i utenforskapet en ny sjanse til arbeid.

Disse medlemmer viser til at mange unge mennesker i dag opplever inngangen til arbeidsmarkedet som vanskelig. Det er et svakhetstegn ved samfunnet når mange unge mennesker må leve på sosialstøtte fordi de ikke gis en sjanse til arbeid. Disse medlemmer foreslår å bevilge totalt 60 mill. kroner til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak, som skal bidra til at mennesker i fattigdom får et skreddersydd opplegg for tilbakeføring til arbeid, og som skal hjelpe unge sosialhjelpsmottagere til å "snu i døra" til sosialkontoret. Disse medlemmer ønsker å gi yrkeshemmede en ny sjanse til arbeid gjennom å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. For å bedre muligheten for unge mennesker til å gå i lære foreslår disse medlemmer å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger i 2007.

Disse medlemmer viser til at om lag 110 000 årsverk forsvinner hvert år i sykefravær. Spesielt skremmende er det at andelen langtidssykemeldte som kommer tilbake i fullt arbeid er under 50 pst. Disse medlemmer mener måten det offentlige møter sykemeldte må forbedres, slik at den sykemeldte raskt kan få den oppfølging og behandling det er behov for. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke trygdelegeordningen med 30 mill. kroner, og omorganisere ordningen slik at trygdelegene også skal ha en funksjon i behandling av sykemeldte tidlig i sykefraværet. Høyre foreslår også at attføringsmidler skal kunne brukes i sykemeldingsperioden.

Disse medlemmer peker på at reell pensjonsalder i Norge i dag er under 60 år. Samfunnet har behov for at seniorer forblir i arbeid så lenge som mulig. Disse medlemmer vil derfor gjøre det mer lønnsomt for eldre arbeidstagere å jobbe heltid eller deltid, ved å fjerne kutt i pensjonene for de som er mellom 67 og 70 år, og som arbeider. Disse medlemmer foreslår videre å stramme inn AFP-ordningen for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lenger i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP. Nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år må bl.a. betale hel trygdeavgift. I tillegg foreslår Høyre å redusere Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene til AFP for offentlig ansatte 62- og 63-åringer.

For å gjøre rekrutteringen av arbeidsinnvandrere til det norske arbeidsmarkedet lettere foreslår disse medlemmer et eget prosjekt for mer aktivt å rekruttere kompetent utenlandsk arbeidskraft. Prosjektet omfatter bl.a. midler til norskkurs i utlandet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer foreslår å bevilge 125 mill. kroner til fattigdomsbekjempende tiltak ut over den rammen som Regjeringen legger opp til, samtidig som retningen i Regjeringens forslag bedres. Bevilgningen vil gå til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak, legemiddelbasert rehabilitering for rusavhengige samt barn av rusavhengige, arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske lidelser, varig boligordning i storbyene, omstillingsstønad for familiepleiere, lavterskeltilbud som Grønn omsorg, barne- og ungdomstilbud i storbyene, samt midler til et prosjekt med samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem.

Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 2.1.2 hvor behovet for mer arbeidskraft er beskrevet og hvor disse medlemmer fremmer en helhetlig strategi for å øke arbeidstilbudet.

Disse medlemmer vil i tråd med dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter, eller bedrifter i fellesskap kan benytte seg av attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden for å få arbeidstakere raskere tilbake i jobb."

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i tråd med forslag i Dokument nr. 8:40 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 128 (2005-2006)."

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt under NAV som skal ha som formål å aktivt rekruttere kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad."

Disse medlemmer viser til merknad om selvstendig næringsdrivende under pkt. 3.2.2 over, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 rett til:

• – 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygde­avgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at funksjonshemmede, rusavhengige og psykisk syke er blant dem som ofte trenger mer langvarig kvalifisering og oppfølging for å komme inn i arbeidslivet. Mange har fått livsviktig hjelp til å komme i jobb gjennom ulike tilbud i arbeidsmarkedsbedriftene. Dette medlem mener det er nødvendig å prioritere hjelp til dem som trenger det mest, og ønsker derfor å øke antallet spesielle arbeidsmarkedstiltak med hele 1 300 nye plasser i 2007 utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette innebærer en økt bevilgning på kap. 634 post 71 på 170 mill. kroner. I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og det i flere bransjer er mangel på arbeidskraft, er det lettere å formidle disse gruppene til arbeid enn i tider med høy ledighet. Det var derfor etter dette medlems oppfatning overraskende at nettopp en rød-grønn regjering, som vant valget på lovnader om å prioritere de som trenger det mest, valgte å kutte i overføringene til spesielle arbeidsmarkedstiltak i revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB). Tilsvarende overraskende var det å registrere at man i budsjettet for 2007 ikke gjør noe for å rette opp det uheldige kuttet på hele 140 mill. kroner fra RNB.

Dette medlem støtter Regjeringens anbefaling om å øke sosialhjelpssatsene med 5 pst. fra 1. januar 2007 utover ordinær prisjustering.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II sommeren 2005 sendte på høring en vurdering av selvstendige næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Dette medlem viser videre til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslo å likestille trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere, uten at trygdeavgiften som gjelder for selvstendige næringsdrivende ble økt. Regjeringspartiene stemte da imot en slik likestilling. Etter dette medlems mening vil en likestilling av trygderettighetene ved svangerskap, fødsel og barneomsorg likestilt for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, blant annet bidra til flere kvinnelige gründere, økt verdiskaping, økt likestilling, flere arbeidsplasser og gjøre situasjonen for kvinnelige næringsdrivende lettere. Dette medlem går derfor inn for å likestille retten til sykepenger ved svangerskap, pleie- og omsorgspenger og opplæringspenger for nevnte gruppe fra 1. august 2007, og foreslår at det settes av 104 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2007.

Det er viktig å opprettholde velferdsstatens legitimitet i befolkningen. For å lykkes med dette, mener dette medlem at innsatsen mot trygdemisbruk bør styrkes og foreslår at det settes av 60 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til Regjeringens opprinnelige forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) om å innføre et delansvar for arbeidsgivere til å betale sykepenger i trygdeperioden. Regjeringen ble tydeligvis overrasket over de reaksjoner forslaget skapte, og valgte å reversere forslaget fullstendig mandag 6. november 2006. Dette medlem forstår at arbeidslivets parter og samfunnet for øvrig reagerte på et slikt avtalebrudd fra en regjering som kun noen måneder tidligere hadde undertegnet en videreføring av IA-avtalen og også gått til valg på en uforandret sykelønnsordning.

Dette medlem viser til de nye tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter disse. Imidlertid mener dette medlem at det er et betydelig potensial i å understreke sterkere at gradert friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen som skal inntreffe etter 8 uker, med mindre det er åpenbare medisinske grunner til å gi en 100 pst. sykemelding. En slik presisering mener dette medlem vil føre til at flere er helt eller delvis på jobb framfor å miste kontakten med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og sosiale gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser for NAV-etatens utebetaling av sykepenger.

Dette medlem mener også at de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen til de ulike trygdeordningene i rammeområde 15 reduseres med 445 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 15 settes til 225 251,010 mill. kroner, som er 149 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 225 136 010 000 under rammeområde 15, noe som er 264 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. På grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 i 2007. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor ved å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill. bevilges innenfor rammeområde 15.

Dette medlem viser til at det i dag finnes rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor.

Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Dette medlem viser til at det er behov for flere midler til både medisinsk og arbeidsrettet rehabilitering. Mange kvinner med muskel- og skjelettlidelser har sammensatte lidelser det kan være vanskelig å diagnostisere. Særlig for disse gruppene vil det være viktig å kunne gå utover den tidsbegrensede attføringsperioden. Det samme gjelder kreftpasienter som ofte har en lang rehabiliteringsperiode før de kommer tilbake i arbeid. Det er avdekket manglende samarbeid mellom de ulike aktørene som koordinerer rehabiliteringen. Det er derfor viktig at det legges større vekt på å utarbeide en personlig plan for rehabiliteringen som muliggjør bedre oppfølging av den enkelte. Det er mange studier som peker på at den samfunnsmessige gevinsten ved å rehabilitere flere er formidabel. Dette medlem foreslår derfor å styrke medisinsk rehabilitering med 70 mill. kroner.

Dette medlem ser at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette medlem vil derfor foreslå en styrket bevilgning med 15 mill. kroner til overgangsstønad.

Dette medlem viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Dette medlem viser til at arbeidet med samordningen innenfor NAV igangsatt av den forrige regjeringen, er godt i gang. Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger.

Dette medlem ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2 G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner og med en ramme på 60 mill. kroner.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette medlem foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

Dette medlem viser til forslaget om bedrede rettigheter for selvstendig næringsdrivende, omtalt under pkt. 3.2.2.2.5, rammeområde 2, hvor det foreslås en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner for å foreta et nødvendig løft for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte opp som selvstendig næringsdrivende. 240,5 mill. kroner av dette totalbeløpet, knyttet til sykepenger og pleie- og omsorgspenger, foreslås bevilget innenfor rammeområde 15.

Dette medlem viser til de nye tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter disse. Imidlertid mener dette medlem at det er et betydelig potensial i å understreke sterkere at gradert friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen som skal inntreffe etter 6 uker, med mindre det er åpenbare medisinske grunner til å gi en 100 pst. sykemelding. En slik presisering mener dette medlem vil føre til at flere er helt eller delvis på jobb framfor å miste kontakten med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og sosiale gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser for NAV-etatens utbetaling av sykepenger.

Dette medlem mener også at de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn vil dette medlem anbefale at bevilgningen til de ulike trygdeordningene i rammeområde 15 kan settes ned med 445 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til pensjonsforliket fra våren 2005 hvor en av hovedhensiktene er å få flere til å stå i arbeid lenger. Dette medlem mener dette er avgjørende for å lykkes med de utfordringene det norske samfunnet står overfor i tiden som kommer. Dette medlem foreslår at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lengre uten å bli straffet økonomisk, og bevilger derfor 182,5 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 70 år.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen "Tilskudd til biler". Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Dette medlem viser bl.a. til NHOs halvårsrapport som ble lagt fram 14. november 2006 hvor det framgår at en av tre bedrifter peker på mangel på arbeidskraft som den viktigste negative faktoren som begrenser produksjon eller aktivitet i bedriften. Dette medlem er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Dette medlem ønsker å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå imot nye ordninger for nye EU-land.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt under NAV som skal ha som formål aktivt å rekruttere kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad."

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en prøveordning i regi av den nye arbeids- og velferdsetaten som gir langtidsmottagere av sosialhjelp rett til en borgerlønn på 2 G. I første omgang bør prøveprosjektet utføres i 10 ulike kommuner innenfor en ramme på 60 mill. kroner i året."

Dette medlem viser til merknad om selvstendig næringsdrivende under pkt. 3.2.2 over.

Dette medlem foreslår at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Dette medlem foreslår derfor en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner for å foreta dette nødvendige løftet for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte opp som selvstendig næringsdrivende. 86 mill. kroner av dette totalbeløpet, knyttet til fødsels- og svangerskapspenger foreslås bevilget innenfor rammeområde 2.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget med de nødvendige lovtekniske endringer for å gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 pst. dekning av hhv. sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G) innen virkedatoen 8. mars 2007."

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse) under helse- og omsorgskomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

3.2.16.2 Komiteens merknader

3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 20 mill. kroner for å øke bidraget til rusomsorg i regi av ideelle organisasjoner.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 106 183 453 000, som er en økning på kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 16 settes til kr 109 068 768 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 905 315 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens satsning på psykiatri ikke er tilstrekkelig, og viser til at psykiatrien vil bli betydelig styrket som en følge av Fremskrittspartiets økte bevilgninger til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer ser med bekymring på den økonomiske utviklingen innen sykehussektoren. Disse medlemmer viser til stadige rapporter om nedleggelse av avdelinger og fjerning av funksjoner fra lokalsykehus, økende gjeld, økte ventetider og et stort antall korridorpasienter, i all hovedsak begrunnet ut fra den økonomiske situasjonen hos de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har redusert den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 60 pst., ned til 40 pst., samt iverksatt en politikk for å redusere private tilbyderes supplement innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er etter disse medlemmers syn et steg i feil retning, og vil medføre at pasientene blir skadelidende.

Disse medlemmer ønsker å øke ISF-andelen til 60 pst., slik at pasientene ikke blir en utgiftspost for sykehusene, som må finansieres gjennom rammeoverføringer, slik det er i dag.

Videre er det etter disse medlemmers syn viktig å benytte seg av supplementet private tilbydere og avtalespesialister kan tilby, da disse innehar betydningsfull kapasitet som kan bidra til å redusere ventetiden for folk flest, samt bidra til en stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Disse medlemmer har også merket seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrenings- og rehabiliteringsområdet i forbindelse med at de regionale helseforetakene nå har overtatt det hele og fulle ansvaret for dette området fra 1. januar 2006. Disse medlemmer viser til at det er blitt mye uro knyttet til de avtaler som er inngått med de enkelte institusjonene der en har valgt å inngå avtaler om et betydelig lavere antall plasser enn det institusjonene har kapasitet til. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at en utnytter den kapasiteten som er tilgjengelig så lenge mange venter på plass. Som et eksempel viser disse medlemmer til bl.a. LHLs rehabiliteringsinstitusjon på Røros. Disse medlemmer har videre med bekymring merket seg tilfeller der en, for å spare penger, har redusert oppholdstiden pasientene kan være til opptrening.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å slette deler av sykehusenes opparbeidede gjeld til staten, slik at sykehusenes likviditet blir bedret. Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig å tilføre friske økonomiske midler for å sikre at pasientbehandlingen blir høyere enn 2006-nivå. Videre er det etter disse medlemmers syn særlig viktig å tilrettelegge for langsiktige avtaler med private tilbydere, både innenfor rehabilitering, rus, psykiatri og somatikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det overordnede mål må være at pasientene ikke blir skadelidende som en følge av den økonomiske situasjonen hos de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer legger vekt på at alle skal ha god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av den enkeltes bosted, bakgrunn økonomi og diagnose. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er for lang ventetid for nødvendig helsehjelp, og at det derfor er behov for å øke behandlingskapasiteten i helseforetakene.

Etter forslag fra regjeringen Bondevik II er skjevfordelingen av midler til de regionale helseforetakene nå delvis rettet opp. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen skal fremlegge en ny vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping av midler til Helse Vest og Helse Midt-Norge i statsbudsjettet for 2007, for å sikre en mer likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet. Som et første steg i denne opptrappingen foreslår disse medlemmer at det bevilges totalt 50 mill. kroner til Helse Midt-Norge og Helse Vest.

Det er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og yrkesliv. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets satsing legger til rette for at også pasienter som ikke er sykemeldte skal få et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder funksjonshemmede barn.

Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II, hvor grunnlaget ble lagt for at Helse Vest og Helse Midt-Norge nå har fått en større andel av basisbevilgningen til regionale helseforetak. Det er imidlertid tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang av fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal foreta denne vurderingen. Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at konklusjonene legges frem for Stortinget senest i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å øke egenandelene i helsevesenet på en rekke områder. Disse medlemmer mener at egenandelene i helsevesenet nå er blitt så høye at det er fare for at noen ikke kan gjøre seg nytte av nødvendig helsehjelp grunnet de høye egenandelene sett i forhold til f eks. størrelsen på en minstepensjon. Disse medlemmervil på denne bakgrunn gå imot at egenandelene økes i helsevesenet.

Disse medlemmer påpeker at medisinsk forsk­ning har vært et nedprioritert område i Norge sammenlignet med de fleste OECD-land, og vil derfor øke denne innsatsen betydelig. Disse medlemmer er bekymret over problematikken knyttet til ADHD, og vil derfor opprette et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo. Videre er det etter disse medlemmers syn viktig å tilføre ressurser til medisinsk forskning på stamceller, da dette er et område som er under stor progresjon og kan bidra til å skaffe til veie bedre behandlingsmetoder for en lang rekke alvorlige diagnoser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere og tilsvarende legemidler fra de regionale helseforetakene, og over til NAV."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, med den hensikt å samle Norge til ett helserike."

3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 106 888 453 000 på rammeområde 16, noe som er kr 725 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på at alle skal ha god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av den enkeltes bosted, bakgrunn, økonomi og diagnose. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er for lang ventetid for nødvendig helsehjelp, og at det derfor er behov for å øke behandlingskapasiteten i helseforetakene. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke overføringene til helseforetakene med 375 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til kjøp av ortopedisk behandling til 6 000 sykmeldte pasienter over Arbeids - og inkluderings-departementets budsjett. Sammen med forslag om bedre samordning av Helse Sør og Helse Øst legger Høyre til rette for at det kan behandles om lag 23.000 flere pasienter enn det Regjeringen foreslår for 2007. Disse medlemmer legger vekt på at helsefore­takene må utnytte ledig kapasitet hos private aktører, slik at pasientene kan får raskere behandling og større valgfrihet.

Etter forslag fra regjeringen Bondevik II er skjevfordelingen av midler til de regionale helseforetakene nå delvis rettet opp. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen skal fremlegge en ny vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping av midler til Helse Vest og Helse Midt Norge i statsbudsjettet for 2007, for å sikre en mer likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet. Som et første steg i denne opptrappingen foreslår disse medlemmer at det bevilges totalt 50 mill. kroner til Helse Midt Norge og Helse Vest.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til habilitering og rehabilitering med en halv milliard kroner utover Regjeringens forslag. Dette er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og yrkesliv. Disse medlemmer understreker at Høyres satsing legger til rette for at også pasienter som ikke er sykemeldte skal få et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder funksjonshemmede barn.

Etter disse medlemmers mening er det skuffende at Regjeringen legger opp til en redusert satsing innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke veksttakten innenfor psykisk helsevern for å nå målsettingene i opptrappinsplanen for psykisk helse, og foreslår derfor 110 mill. kroner i økte bevilgninger til formålet. Innenfor denne bevilgningen skal helseforetakene blant annet sørge for å redusere de lange ventetidene for barn og unge som trenger psykisk helsevern, gjennom utnyttelse av ledig kapasitet hos private aktører. Videre foreslår disse medlemmer å doble Regjeringens forslag om økte bevilgninger til rusbehandling, for å sikre at flere mennesker får mulighet til å komme ut av sin rusavhengighet. I tillegg til dette skal deler av bevilgningen til rehabilitering benyttes til å kjøpe flere rusbehandlingsplasser fra private aktører som har ledig kapasitet.

Det er etter disse medlemmers vurdering behov for et betydelig kvalitetsløft innenfor omsorgstjenestene, herunder i eldreomsorgen. Mens Regjeringen bare vil sette av 25 mill. kroner til dette, foreslår disse medlemmer 125 mill. kroner til økt kompetanse, mer forskning på demens og bedre omsorg ved livets slutt.

Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II hvor grunnlaget for at Helse Vest og Helse Midt-Norge nå har fått en større andel av basisbevilgningen til regionale helseforetak. Det er imidlertid tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang av fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal foreta denne vurderingen. Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at konklusjonene legges frem for stortinget senest i statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."

3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener omsorgen for mennesker som trenger behandling og omsorgstjenester må prioriteres sterkere. Behandlingstilbudet må være preget av en helhetlig tenkning med fokus på forebygging, behandling og rehabilitering. Dette må gjelde barn, unge, funksjonshemmede, kroniske syke, rusavhengige og eldre. Sykehusenes økonomiske situasjon må ikke gå ut over dette. Derfor foreslår dette medlem 250 mill. kroner til å styrke pasientbehandling på sykehusene, med prioritering av omsorg ved livets slutt. Organiseringen av rehabiliteringstilbudet har innebygde skjevheter. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at pasienter rehabiliteres nær der de bor når det er faglig forsvarlig. Helse Vest rammes av skjevdelingen innen rehabilitering, og det foreslås 20 mill. kroner til dette regionale helseforetaket. Sykehusene må gis rammevilkår slik at det kan gjøres langsiktige grep for å prioritere og omstille sin virksomhet, basert på medisinfaglige vurderinger, til beste for pasienten. Videre må opptrappingsplanen for psykisk helse følges, særlig må tiltak for barn og unge i den sammenheng prioriteres. Dette medlem foreslår derfor 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Å redusere lidelse og øke livskvaliteten er et viktig mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi, og styrket tilbud innen behandlingsreiser for kronisk syke kan hjelpe mennesker til dette. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner, og større mulighet til å være i arbeid er ønskede effekter av god rehabilitering. Rusavhengige må sikres verdige rammer. Ledig kapasitet i ideelle private rusinstitusjoner blir meningsløst når behov for disse er stort. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner for å utnytte ledig kapasitet i rusomsorgen. Dette medlem er fornøyd med at regjeringspartiene har lagt inn en økning i rammen på dette rammeområdet på 20 mill. kroner for å tilgodese dette formålet.

Utfordringer innen omsorgstjenester i kommunene vil bli stadig større i årene fremover. Kristelig Folkeparti vil i forbindelse med St.meld. nr. 25 (2005-2006) Muligheter, mestring og mening jobbe for at utfordringene knyttet til økende antall eldre og andre med behov for pleie- og omsorgstjenester, blir håndtert med fokus på innhold og kvalitet i tjenestene. Dette medlem foreslår å senke kommunenes egenandel til 20 pst. av utgifter over 770 000 kroner, knyttet til pleie- og omsorgstjenester for personer med store omsorgsbehov, såkalte ressurskrevende brukere. Dette vil også komme øvrige pleietrengende i den enkelte kommune til gode når statens del av regningen øker.

Dette medlem viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II hvor grunnlaget for at Helse Vest og Helse Midt-Norge nå har fått en større andel av basisbevilgningen til regionale helseforetak, ble lagt. Det er imidlertid tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang av fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal foreta denne vurderingen. Dette medlem mener det er viktig at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at konklusjonene legges fram for Stortinget senest i statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge fram en sak om den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."

Dette medlem foreslår samtidig noen begrensede bevilgningsreduksjoner, hvor reduksjon av apotekenes avanse med 1 prosentpoeng er det viktigste tiltaket.

Dette medlem foreslår at nettorammen i rammeområde 16 settes til 106 621,053 mill. kroner, som er 457,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 106 411 953 000 under rammeområde 16, noe som er 248,5 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten grad rehabilitering. I dag er de statlige midlene til opptreningsinstitusjoner skjevfordelt i forhold til folketallet mellom helseregionene, og dette ønsker dette medlem å rette opp med en ekstra bevilgning til Helse Vest og Helse Sør med til sammen 80 mill. kroner.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår derfor å øke egenandelstak I til 3 000 kroner, men samtidig frita minstepensjonister, uføretrygdede og kroniske syke for egenandeler. Samtidig foreslår dette medlem å øke maksimaltaket i egenandelene pr. blåreseptekspedisjon med 40 kroner og redusere apotekavansen med 1 prosentpoeng.

Dette medlem ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem prioriterer også en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det må opprettes flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing på psykiatrisk legevakt, samt dagsentra og hjemmebasert psykiatrisk oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres nærmest mulig der folk bor. Derfor prioriterer dette medlem større bevilgninger til helseforetakene innenfor området på til sammen 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden. Helsesøstertjenesten fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Dette medlem foreslår derfor 15 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.

Dette medlem vil legge til rette for mer forskning på alderspsykiatri og allmennmedisin. Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene.

Dette medlem mener det er urimelig at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen. Forskningsrapporter peker på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak til store smerter. Nyere forskning tyder også på at dårlig tannhelse kan være medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser. Dette medlem ønsker derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert i første omgang. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bruke 170 mill. kroner til økt offentlig finansiering av kostnadene knyttet til tannbehandling for disse gruppene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for innføring av offentlig finansiering av tannhelsen."

Dette medlem viser til at det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker. Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av samfunnsplanleggingen. Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene eldre mennesker mottar, må derfor i størst mulig grad tilpasses den enkelte. Eldre som får vanskeligheter med å klare seg selv, må i den grad de selv er i stand til det få velge mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger i tilknytning til fellestjenester eller institusjon, eller institusjonsbasert omsorg.

Alle som trenger hjelp i hverdagen, må få nødvendig bistand når de trenger det. Det gjelder så vel hjemmetjenester som plass i sykehjem eller omsorgsbolig.

Dette medlem mener at et tilbud om enkle vaktmestertjenester er et ledd i det forebyggende arbeidet som setter eldre mennesker i stand til å leve et verdig liv i sitt eget hjem så lenge helsen tillater det. En styrking av tilbudet om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål vil være skade- og fallforbyggende og en mulighet for å hindre lårhalsbrudd og andre fallulykker som rammer mange eldre. I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke dette tilbudet med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange flyktninger og asylsøkere har ekstra behov for økt kunnskap og veiledning når det gjelder helse. Det offentlige hjelpeapparatet har ikke tilstrekkelig tilbud på dette området, og frivillige organisasjoner driver mange gode hjelpetiltak. Dette medlem går derfor inn for å gi tilskudd til frivillige organisasjoner som driver helserettet informasjon og tiltak og foreslår å bevilge 4 mill. kroner til dette.

3.2.16.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 16

3.2.17 Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning) under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

3.2.17.1 Sammendrag

3.2.17.2 Komiteens merknader

3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler (5,1 mill kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill. kroner).

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 37 542 639 000, som er kr 36 500 000 mer enn Regjeringens forslag.

3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til kr 38 363 670 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 857 531 000.

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den er ikke god nok til å få gjennomført den opprustningen som er nødvendig. Imidlertid ser disse medlemmer at det ikke er flertall for en løsning hvor staten tar et større ansvar for finansieringen av skolebygg. Disse medlemmer vil, i mangel på flertall for sterkere statlig satsning, peke på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse medlemmer foreslå utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen med 39 mill. kroner på KFDs budsjett, som vil gi en rom for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) eller et nytt særskilt kvalitetsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp med lenger skoledag og økt timetall på de enkelte trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres og bidra til en bedre helhet i undervisningen.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener imidlertid en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen og at det fortsatt skal være et klart skille mellom et tilbud om barnepass, som skolefritidsordningen i første rekke er, og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte i betydelig større grad må trekkes inn i drift og organisering av skolene. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til ressursinnsats.

Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev, reduseres.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune, er i ferd med å gjennomføre full implementering av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle aktuelle elever på videregående i Vestfold ha bærbar PC i løpet av 2009. Så langt viser erfaringene fra forsøksskolene svært positive resultater.

Disse medlemmer viser til at skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående skole. Regjeringen har ikke lagt frem forslag til en ordning med fritt skolemateriell i dette budsjettet, men en bevilgning til fylkeskommunene som skal benyttes til dette formålet. På den måten unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet i de fleste fylker. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok- og materialkort. Dette gjøres blant annet for at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en god måte.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad vil behandle bachelor og masterstudiene i utlandet likt.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen, og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.

Disse medlemmer viser videre til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å endre forskriften for støtte fra Lånekassen i tråd med dette.

Disse medlemmer vil peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte "Freshman Year" skal være støtteberettiget som en del av bachelorstudiet.

Forskning

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke det offentliges andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006. Det ville gitt 900 mill. kroner mer til forskning i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi en økt forskningsbevilgning på 900 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forsk­ning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til den skattefunnsordningen som er innført og ønsker en utvidelse av denne ordningen. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår innstramminger i SkatteFUNN. Disse medlemmer vil reversere disse innstramningene, se St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer viser til det positive arbeidet som skjer i landets menigheter etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig rentekompensasjon. Disse medlemmer mener ordningen må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for skole- og kirkebygg med til sammen 39 mill. kroner. Dette vil gi en total investering på kirke- og skolebygg i størrelsesorden 2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet motsatte seg endringer i lov om Opplysningsvesenets fond (OVF) som tillater angrep på realkapitalen. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige kirkebygg. Det vil gå ut over fondets mulighet til nødvendig oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen av Gjønnes-utvalgets innstilling.

Disse medlemmer viser videre til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for opp mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet foreslå 52 nye årsverk for å gi prestene bedre tid til sine sognebarn. Disse medlemmer forutsetter at samtlige årsverk går til aktiv prestetjeneste og ikke administrativ virksomhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken."

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6 pst. for de private."

"Stortinget ber Regjeringen gå igjennom forvaltningsformen til Fondet for forskning og nyskapning med sikte på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter legge frem sak for Stortinget om dette."

3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 38 437 875 000 på rammeområde 17, som er kr 931 736 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at skolen er en av våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner, som skal være et fundament for en lang rekke av aktiviteter og holdninger som fellesskapet er avhengig av. Skolen skal formidle kulturarv, allmenndannelse og verdier til beste for samfunnet, men den skal også gi hvert enkelt barn grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal hjelpe elevene til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse medlemmer vil understreke den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte da skolereformen Kunnskapsløftet ble utformet. Reformen innføres fra skolestart 2006. Kunnskapsløftets kjerne er at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, at det settes klare kompetansemål, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger. Det overordnede målet om at alle elever skal ha et likeverdig tilbud kan ikke nås uten at disse elementene i Kunnskapsløftet nås først.

Regjeringen Bondevik II la opp til en forsterket satsing på utdanning og forskning, senest i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning på 1,6 mrd. kroner for å innføre Kunnskapsløftet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre den økonomiske satsningen på Kunnskapsløftet i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre foreslår å bevilge penger til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet, øker satsingen på leksehjelp og mer til prosjekt med frivillige sommerskoler.

God rådgivning for elever og reell og god foreldremedvirkning er viktige elementer i en god skole. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge 8 mill. kroner til et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste i tre fylker, samt 2 mill. kroner til utvikling av hjem/skole-samarbeid.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre foreslår å bevilge penger til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet ble fjernet av Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre driften og holde foreldrebetalingen ved friskoler på et nivå som gjør at skolene blir et reelt alternativ for alle, uansett økonomi.

Folkehøyskolene gir et godt tilbud til elever, og har mange ulike tilbud. Disse medlemmer viser til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud til funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å rette opp Regjeringens kutt ved å bevilge 20 mill. kroner til folkehøyskolene.

For disse medlemmer er det viktig å videreføre den målrettede stipendordningen for læremidler som ble innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi, og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring. Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske forutsetninger. Regjeringen foreslår å bevilge penger til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler til elever på 2. trinn i videregående. Disse medlemmer ønsker i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse av den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke det månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner. I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker disse medlemmer å bruke 50 mill. kroner til digitale læremidler, og dette omfatter både PC og digitale løsninger for selve læremiddelet. Penger til digitale læremidler kan det søkes på i tillegg til andre læremidler, og behovsprøves på samme måte som læremiddelstipendet.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen at ikke viderefører satsningen på høyere utdanning og forskning som regjeringen Bondevik II startet opp. Også i budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen valgt å kutte i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Viktige utdanningspolitiske virkemidler som studentbarnehager og studentboliger får kuttet sine bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å rette opp disse kuttene ved å bevilge henholdsvis 10 mill. kroner og 6 mill. kroner til disse formålene. Høyskoler og universiteter får kuttet sin basisbevilgning med om lag 275 mill. kroner. Dette kuttet vil gå ut over både studiekvaliteten og forskningen ved institusjonene. Samtidig brytes den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater ved at det ikke opprette noen nye stipendiatstillinger i 2007. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å reversere både kuttet i basisbevilgningen til universitet og høyskoler, og å videreføre den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater. Universitet og høyskoler styrkes i Høyres forslag med 275 mill. kroner i basisbevilgningen, og det bevilges 105 mill. kroner til 350 nye stipendiatstillinger. Realøkningen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets budsjett blir i 2007 om lag 360 mill. kroner, hvorav 519 mill. kroner skriver seg fra avkastning fra Fondet for forsk­ning og nyskaping. Over Kunnskapsdepartementets budsjett kuttes det med andre ord 159 mill. kroner til forskning. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge 200 mill. kroner ekstra til forskning, hvorav 180 mill. kroner skal brukes til vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske satsningsområdene og teknologiplattformene.

Disse medlemmer registrerer også at heller ikke når det gjelder avsetninger til Forskningsfondet, er Regjeringen i stand til å opprettholde det tempoet i opptrappingen som Samarbeidsregjeringen la opp til. En ambisiøs opptrapping av fondskapitalen er en helt nødvendig forutsetning for å nå målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010. Disse medlemmer vil peke på hvor viktig forsk­ning og høyere utdanning er for den fremtidige velstandsutviklingen i Norge, og at vilje til styrket offentlig innsats på dette området er en forutsetning for at målene innenfor denne sektoren skal nås. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å øke fondskapitalen med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt fondsavkastning som er øremerket til forskningsformål på 1,1 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer er tilfreds med at bevilgningene til trosopplæring er foreslått i samsvar med opptrappingsplanen. Det er viktig å fokusere på gjennomføringen av prostereformen, og behovet for økte midler til prestestillinger. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge 15 mill. kroner ekstra til prestestillinger, hvorav midler er øremerket til en studentprestestilling i Oslo og en i Nord-Hålogaland.

3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning. Dette medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær i utdanningspolitikken.

Dette medlem viser til Regjeringens kutt på universitet og høyskoler. Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem foreslår derfor å gjenopprette Regjeringens kutt på høyere utdanning med 274 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse av 100 nye stipendiatstillinger. Dette medlem foreslår videre å øke forskningsfondet med 15 mrd. kroner.

Dette medlem viser til Regjeringens kutt på private høyskoler i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 12,8 mill. kroner for å rette opp kuttet.

Dette medlem viser til at Universitetet i Stavanger har endret status fra regional høgskole til universitet. Dette medlem viser videre til at den som statlig høgskole har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitet i Stavanger med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å kutte støtten til folkehøyskolene med 20 mill. kroner. Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 30 mill. for å rette opp kuttet, ta hensyn til økningen i elevtallet for gjennomsnittet av perioden 2003-2005 samt opprette en ny folkehøyskole på Dvergsnestangen.

Dette medlem mener hjem og skole må samarbeide og dermed gi barna de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen.

Dette medlem mener relasjonsbygging og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener dette kan bli et verktøy barnet kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.

Dette medlem mener "Skal - Skal ikke" er et meget vellykket prosjekt som gir skolebarn verktøy til å ta bevisste verdistyrte valg. Dette medlem foreslår derfor å styrke prosjektet med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass, gjøres tilgjengelig for flere. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov med 4 mill. kroner.

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 26 mill. kroner til opprettelse av 52 nye prestestillinger for å sikre at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen.

Dette medlem viser til at Regjeringen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene. Dette medlem foreslår å bevilge 22,2 mill. kroner for å rette opp kuttet i 2006 og det foreslåtte kuttet for 2007.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Det er viktig at realavkastningen i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som regjeringen legger opp til vil redusere fondets kapital og dermed også midler til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette medlem mener at eventuelle endringer knyttet til opplysningsvesenets fond må tas i den helhetlige gjennomgangen som skal gjøres i forbindelse med Kirke-Stat-saken. Dette medlem foreslår å utvide lånerammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.

Dette medlem mener den tidligere ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom trossamfunn. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 9,4 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringspartiene har lagt inn en økning på dette rammeområdet som retter opp Regjeringens foreslåtte kutt på folkehøgskolene, retter opp kutt fra 2006 på private lærerhøyskoler, gjeninnfører ordningen med tilskudd til kirkebygg utenfor Den norske kirke og som sikrer en bevilgning til "Skal - Skal ikke" prosjektet.

Dette medlem foreslår at nettorammen i rammeområde 17 settes til 37 951,639 mill. kroner, som er 445,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 39 060 039 000 under rammeområde 17, noe som er 1 553,9 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forsk­ning og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For Venstre er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida.

En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv.

Dette medlem finner det derfor oppsiktsvekkende at de nåværende regjeringspartiene - som både i opposisjon, valgkamp og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap - presenterer et budsjettforslag som i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dette medlem mener at budsjettforslaget viser en regjering som ikke ønsker å prioritere forskning, innovasjon og kunnskap. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner. Denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter med følge opp kvalitetsreformen, at forsk­ningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansattes gis et dårligere tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren, og foreslår å bevilge 274,3 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem merker seg videre at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger. Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke i årene som kommer. I henhold til den vedtatte opptrappingsplanen skulle det opprettes 350 stipendiatstillinger i 2007, og nullveksten i Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed et brudd med opptrappingsplanen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til opprettelse av ca. 350 nye stipendiatstillinger.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formål.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forsk­ningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger.

Dette medlem merker seg at Regjeringen foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i sitt budsjettforslag. Etter dette medlems mening er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene sliter med et sort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.

For å ytterligere holde framdriften oppe med hensyn til økt forskningsinnsats, foreslår dette medlem å styrke bevilgningen til Norges Forskningsråd med 265 mill. kroner. En slik bevilgning innebærer en styrking av flere virkemidler, herunder også støtte til fri grunnforskning. At en sikrer frihet for forskningen, er det beste utgangspunktet man kan ha for å sikre høy kvalitet og ytterligere fornyelse.

Videre er dette medlem bekymret over Regjeringens satsing på forskning og utvikling på miljøområdet. Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell interesse og særlig kompetanse til å yte vesentlige bidrag, vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy. Dette medlem foreslår derfor å øremerke 20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges Forsk­ningsråd til forskning på miljøteknologi, jf. anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill. kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen, for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver fra en enkeltgiver. Dette medlem merker seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til private givere og til forskningssektoren som helhet. Dette medlem viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning i Norges Forsk­ningsråd (Forskningsrådet). At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen, er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik Regjeringen gjør."

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner for å rette opp Regjeringens omdisponering i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren. Dette er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre på et produktivt samspill mellom næringsliv og akademia. Dette medlem vil derfor styrke den næringsrettede forsk­ningen gjennom instituttsektoren ved å foreslå en bevilgning på 80 mill. kroner, samt å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006.

Dette medlem vil også vise til at de ovennevnte forslagene om økt satsing på forskning må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å øke Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,5 mrd. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene.

Dette medlem ønsker også å styrke bevilgningene til private høyskoler for å kompensere for tidligere reduksjoner, jf. budsjettet for inneværende år samt revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til at private høyskolerskoler har lang tradisjon for å oppfylle viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler en betydelig andel av førskolelærere, lærere og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Dette medlem vil understreke at alle utdanningsinstitusjoner, inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i sin satsing. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 12,8 mill. kroner til dette formål.

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv. Dette medlem vil samtidig understreke den avgjørende viktigheten av at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener - i likhet med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité - at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre arbeidet med ordningen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår for lærere.

Dette medlem vil på generelt grunnlag styrke og videreutvikle tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formål. Det er viktig at de samiske videregående skolene sikres midler slik at de kan utvikle ulike tilbud til ungdom fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den forestående satsing i nordområdene.

Dette medlem vil videre påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som 1. språk og til de som har det som 2. språk. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske læremidler.

Dette medlem viser også til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden dette angår eldre personer er det viktig at sakene blir behandlet raskt. Dette medlem ønsker derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i denne forbindelse, og foreslår en bevilgning til dette på 4 mill. kroner

Dette medlem merker seg at til tross for at Regjeringen gjennomfører tidenes barnehageløft så kuttes bevilgningene til studentbarnehager gjennom studentsamskipnadene. Regjeringens begrunnelse, om at reduksjonen "mellom anna må sjåast i samanheng med gjennomføringa av Barnehageløftet" er etter dette medlems mening lite relevant. Tilskuddet til studentbarnehagene over Kunnskapsdepartementets budsjett er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn. Forslaget om reduksjon rammer et stort antall studenter og kan føre til at flere samskipnader må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. I tillegg kan det tenkes tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene - eksempelvis studentaviser e.l. - må kuttes for at samskipnadene skal kunne opprettholde eksisterende barnehagetilbud. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til samskipnadene, for dermed å styrke studentbarnehagene.

Dette medlem vil også peke på at Regjeringen i sitt forslag ikke øker bevilgningen til byggingen av studentboliger i takt med behovet. Samskipnadene har ikke nok boenheter, og det private markedet er overopphetet i de større byene. Dette medlem vil derfor styrke bevilgningen til studentboliger med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem merker seg videre at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til folkehøyskoler. Konsekvensene av dette kan være at mange av folkehøgskolene, som i utgangspunktet er små og sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn vil dette være et tap for mangfoldet i Utdannings-Norge. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at Regjeringen - til tross for et av tidenes største budsjettforslag målt i antall kroner og generell høykonjunktur for Norge - ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,6 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

For å bedre velferden for studenter, samt justere studiestøtten med hensyn til generell prisstigning i samfunnet for øvrig, ønsker dette medlem å foreslå en økning i studiestipend for studenter med 1 000 kroner pr. undervisningsår, og bevilger 90 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem frykter at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skolene tvinges dermed til å opprette en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å styrke den nåværende stipendordningen for læremidler med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.

3.2.17.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 17

3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel) under transport- og kommunikasjonskomiteen

3.2.18.1 Sammendrag

3.2.18.2 Komiteens merknader

3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes til kr 25 916 584 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 739 800 000.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fastslår at transportinfrastruktur er et offentlig ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv. Disse medlemmer finner ikke at forslaget til samferdselsbudsjett, og i særdeleshet ikke forslaget til riksveiinvesteringer gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv påpeker.

Disse medlemmer viser til at andelen av statsbudsjettet som brukes til samferdselsinvesteringer fortsetter å minke, mens anvendelsen av bompengefinansiering til helt nødvendige riksveiinvesteringer antar urimelige dimensjoner som velter det meste av investeringskostnadene over på bilister som pga. den totale avgiftsbelastningen, betaler dyrt for sin transport fra før. En dyster milepæl ser ut til å nås når innbetalte bompenger i 2007 kan overstige statens ordinære midler til riksveiinvesteringer. Disse medlemmer mener staten gjennom dette i praksis uthuler sitt lovpålagte ansvar for riksveiene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet med 2,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsettes å oppfylle stortingsvedtaket om - og de rødgrønne regjeringspartienes forlik med Fremskrittspartiet om - Nasjonal Transportplan 2006-2015. Disse medlemmer er i den grad det signaliserer en øket erkjennelse av behovene, positive til den økningen på veivedlikehold som ligger i forslaget, selv om størrelsen ikke bidrar til at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene blir mindre, kun hindres i å øke videre i samme takt.

Disse medlemmer viser videre til det omfattende vedlikeholdsetterslepet på det kommunale veinettet og fylkesveinettet, som nå anslås til hhv. 20 og 12 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å løse dette ved en styrking av kommuneøkonomien, hvor disse formål må konkurrere med andre prioriterte områder om midler dersom ikke mer målrettede tiltak settes inn. Disse medlemmer viser i den forbindelse til låneordningen med rentekompensasjon til skolebygg som et tiltak å benytte også for veisektoren, og fremmer forslag om å avsette en ramme med tilhørende bevilgning av rentekompensasjon som stilles til rådighet for fylker og kommuner øremerket vedlikehold av veier. Disse medlemmer anbefaler en slik ordning med i første omgang 5 års varighet og har i sitt budsjettforslag lagt inn rentekompensasjon for 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag ikke oppfyller vedtaket i Nasjonal Transportplan om 2,2 mrd. kroner mer til vei og bane pr. år, hvorav 1 mrd. kroner var spesifisert til riksveiinvesteringer, inkl. rassikring med 0,1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget møter denne forutsetningen med kun 258 mill. kroner til riksveiinvesteringer og 55,8 mill. kroner til rassikring og at en total økning av disse investeringene på knappe 314 mill. kroner på ingen måte står i forhold til forutsetningene i Stortingets vedtak om Nasjonal Transportplan.

Disse medlemmer merker seg den manglende satsning på riksveinettet som dette innebærer, og at den forbedring av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet og konkurranseforhold for næringslivet som et tidsmessig og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, vil utebli. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften i viktige stamveiprosjekter av nasjonal betydning. Videre finner disse medlemmer det helt unødvendig å basere det aller meste av nye investeringer i riksveinettet på bompengefinansiering, og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål enn veistrekningen de er innkrevd ved.

Disse medlemmer viser til den betydelige inntekt staten har som følge av høy oljepris og høy aktivitet i fastlandsøkonomien, det store økonomiske bidrag veitrafikken bidrar med av inntekter; videre til den betydelige ledige og økende kapasitet som finnes i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger innenlands.Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til at begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under regjeringen Stoltenberg I viste til tre spesifiserte anvendelser for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene gir, og som hadde til formål å styrke vekstevnen i økonomien: Lavere skatt på arbeid, tiltak for en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i en situasjon hvor det stadig blir tydeligere hvor viktig en utbygging av veinettet er for reisende og næringsliv i hele landet, velger å prioritere en investeringssatsing i jernbanenettet på bekostning av veinettet. Disse medlemmer finner ikke dette å være riktig prioritering. Jernbanen i Norge har en viktig rolle i forhold til enkelte formål og strekninger, men betydningen av jernbanenettet er totalt sett langt underordnet den betydningen veinettet har for så vel individuelle som kollektive transportbehov for privatpersoner og næringsliv.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til Nasjonal Transportplan 2006-2015, som også ble videreført i Fremskrittspartiets alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006. Disse medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor veisektoren på ingen måte er blitt mindre, og fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing på veiformål med 7,5 mrd. kroner mer pr. år enn regjeringen Bondevik IIs forslag til Nasjonal Transportplan la opp til. Dette utgjør for 2007 4,9 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag til budsjett for Statens Vegvesen, og midlene innrettes primært mot anvendelse til riksveiinvesteringer,  vedlikehold og rassikring. Fremskrittspartiet oppfyller derved veisatsingen i Nasjonal Transportplan slik den virkelig ble vedtatt i Stortinget, og tar også igjen etterslep fra tidligere både på vedlikehold, veiinvestering og rassikring.

Videre har disse medlemmer merket seg fremleggelsen av stamveiutredninger fra Vegdirektoratet, hvor behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamveinett iht. veinormalene vil koste 230 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker å peke på muligheter for å forberede et slikt løft med start fra 2007 og viser til sine forslag om dette, herunder å øremerke en del av avkastningen fra den finansielle plasseringen av oljeformuen i utlandet årlig, til sikker og forutsigbar finansiering for utbygging av samferdselsnettene i Norge. Disse medlemmer påpeker at det må brukes nye modeller for finansiering og gjennomføring av den veiutbyggingen som er nødvendig og for å kunne ta igjen etterslep i veivedlikeholdet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens varslede satsing på "prosjektfinansiering" nå er skrinlagt av Regjeringen selv. Videreføring av OPS-modellen (Offentlig Privat Samarbeid) som har gitt gode resultater, blir derfor enda viktigere.

Konkurransen på det innenlandske markedet har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse medlemmer ønsker at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler skal fortsette med resultat lavere priser og bedre tilbud på flyreiser.

Disse medlemmer minner om at omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene, og vil på sikt føre til reduksjon i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne. Disse medlemmer mener at Avinor AS bør driftes som et "non-profitt" selskap, hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset det reelle behov for flytransport. Videre mener disse medlemmer at dersom ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.

Disse medlemmer har den oppfatning at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform hvor det er liten befolkningstetthet, og ønsker å konsentrere satsingen på jernbane til strekninger og områder hvor dette totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til andre alternativer.

Når det gjelder transport av personer, mener disse medlemmer at det bør legges opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB.

Disse medlemmer minner om at etablering av ekspressbussruter har vist seg å være en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at buss er langt mer fleksibelt enn tog. Fremskrittspartiet mener at det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport der mange av kundene velger å reise med buss.

Disse medlemmer viser til at med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårig finansieringsvedtak."

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av første halvår 2007 legge frem egen sak om utbygging og finansiering av utbyggingen av stamveinettet i Norge."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desember 2006."

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med øremerket avkastning fra den finansielle plassering av oljeformuen i utlandet til utbygging av samferdselsnett innenlands i Norge."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 etablere en ordning med investeringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkeskommuner og kommuner med rentekompensasjon tilsvarende den ordning som gjelder for skolebygg. Ordningen startes opp i 2007 med en ramme på 2 mrd. kroner til fylker og 2 mrd. kroner til kommuner og med en rentekompensasjon fra staten."

"Stortinget ber Regjeringen selge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) til høystbydende, og tilbakeføre et eventuelt overskudd av salget uavkortet til posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon."

3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 790 784 000 på rammeområde 18, som er kr 614 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av bedre veier. Disse medlemmer vil peke på at store avstander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte avstanden til markedene. Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at vi i gode tider må investere i fremtiden for å sikre morgendagens velferd. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur, og spesielt i veier. Den statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Investeringsetterslepet i forhold Nasjonal transportplan og fylkenes handlingsprogrammer på veiinvesteringer og rassikring må taes inn. Med Høyres forslag vil etterslepet for veiinvesteringer i henhold til Nasjonal Transportplan tas inn i 2007. Disse medlemmer vil etablere et veifond på 20 mrd. kroner for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene og for å øke bevilgningene til å bygge nye veier i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold er anslått til 12-15 mrd. kroner. Midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et veifond på 20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene og for å øke bevilgningene til å bygge nye veier i årene som kommer."

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av gode kollektivløsninger i et smidig transportsystem. Disse medlemmer vil peke på den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen.

Disse medlemmer er opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av veianlegg. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur ”prosjektfinansiering” er skrinlagt. Disse medlemmer mener dette gjør det enda viktigere å jobbe videre med bygging av vei gjennom offentlig privat samarbeid (OPS). Erfaringene fra de første prosjektene er så gode at modellen bør videreføres på egnede strekninger.

Disse medlemmer understreker behovet for konkurranse for å sikre et best mulig tilbud til brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. Disse medlemmer vil vise til at konkurranse på persontransporten på Gjøvikbanen har vært en stor suksess. Gjøvikbanen har etter konkurranseutsettingen fått et tilbud med mye bedre kvalitet, stor økning i antall avganger og universell utforming slik at den nå er tilgjengelig også for funksjonshemmede. Disse medlemmer vil peke på at bruken av anbud med kontraktsvilkår- og sanksjoner, kan viser seg å være et mer egnet og effektivt verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til for eksempel universell utforming, men også på andre sider ved offentlige tjenester, fremfor lovfesting. Disse medlemmer vil foreslå konkurranse på de resterende persontransportstrekningene som drives av NSB.

Disse medlemmer vil ha økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler til jernbaneinvesteringer. Disse medlemmer peker på at konkurranseutsetting ikke er noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for de siste årene viser at om lag 90 pst. av Jernbaneverkets investeringsbudsjett og om lag 35 pst. av vedlikeholdsbudsjettet har vært konkurranseutsatt. Den ytterligere omstilling og konkurranseutsetting som Stortinget vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005, førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet. Innsparte midler bør brukes til å styrke jernbanen. Disse medlemmer understreker at sikkerhet fortsatt skal være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.

Disse medlemmer vil ha en sterkere satsing på fiskerihavner. Fiskerihavnene spiller en viktig rolle for verdiskapingen langs kysten. Høyre er opptatt av det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som større og mer dyptgående fartøy har medført.

3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, og viser til at følgende hovedmål ligger til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.

Dette medlem viser til at framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger økes med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil peke på den store belastningen som utryggheten mennesker i rasutsatte strøk må leve med, utgjør. Økt tempo i rassikringsarbeidet er viktig både for at folk skal føle seg trygge og for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette medlem viser til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske veger og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette medlem understreker at det derfor er nødvendig med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging. Dette medlem mener at staten må gi et skikkelig tilbud på riksvegfergene, og foreslår en økt bevilgning kjøp av riksvegferjetjenester på 10 mill. kroner. Dette medlem vil peke på behovet for tilstrekkelig kapasitet, hyppige avganger og framfor alt forutsigbarhet uten forsinkelser, køer og gjensitting. Dette medlem vil peke på behovet for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byområdene. Dette medlem viser til at en slik utvikling vil bedre både framkommeligheten og luftkvaliteten. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til kollektiv­trafikk med 62,8 mill. kroner, hvorav 42,8 mill. kroner går til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og 20 mill. kroner skal gå til tilgjengelighetsprogrammet BRA. Det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig for alle, også funksjonshemmede. Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti derfor ønsker å styrke tilgjengelighetsprogrammet, og at det forventes at departementet i ny rammeavtale med NSB om kjøp av jernbanetjenester stiller krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering av eksisterende materiell. Dette medlem ber også Regjeringen vurdere om ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede kan gjøres permanent.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis prioritering av sikkerhet og trygghet i trafikken. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke tilskuddet til Trygg Trafikk med 1,2 mill. kroner, tilskuddet til Redningsselskapet foreslås økt med 10 mill. kroner, og bevilgningen til Statens havarikommisjon for transport økes med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor. Dette medlem vil peke på at transport utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener denne utviklingen må snus, og det haster. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til kollektivtransport, til kjøp av persontransport med tog og til forsk­ning og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren. Dette medlem mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og peker på at Norge har et spesielt ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Det er etter dette medlems mening viktig at satsingen på utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff fortsetter.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområdet settes til 23 216,284 mill. kroner, som er en økning med 39,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.18.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 356 784 000 under rammeområde 18, som er 180 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på at en storsatsing på en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk er Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken og en av de viktigste nasjonale oppgavene i de kommende årene. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har valgt å videreføre arbeidet med å utrede potensialet for høyhastighetstog i Norge. Dette medlem ser frem til fremleggelsen av utredningsarbeidet som nå gjennomføres. Samtidig er det viktig å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i byområdene og i distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene, men det er nødvendig for trafikksikkerhet og bedret fremkommelighet å bygge ut et mer effektivt veisystem. Dette medlem vil peke på de store utfordringene vi står overfor med hensyn til trengsel på veinettet og luftkvaliteten i byområdene. Over store deler av året brytes de lovfestede kravene til luftkvalitet. Dette rammer særlig barn, eldre, personer med redusert immunforsvar samt allergikere og astmatikere.

Dette medlem vil derfor legger betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk og høyere tempo i utbyggingen av jernbanen i storbyområdene. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. De største byområdene i landet har hittil mottatt midler fra belønningsordningen. Trafikktall fra disse fem byområdene har vist en positiv utvikling, og ifølge byområdene selv var årsaken til dette bl.a. den økte satsingen som følge av belønningsmidler. På denne bakgrunn har belønningsordningen hittil blitt styrket.

Dette medlem er derfor svært skuffet over at Regjeringen foreslår å redusere belønningsordningen i forhold til statsbudsjettet for 2006. Dette medlem foreslår derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikken med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår også at ordningen utvides og at ytterligere byområder inviteres til å søke midler fra ordningen.

Dette medlem vil også understreke betydningen av et transportsystem som er tilgjengelig for alle. Dette medlem ønsker derfor å styrke arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming innenfor samferdselssektoren.

Dette medlem vil også peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Forrige regjering trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til formålet med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

I de senere årene er antallet skadde i trafikken nærmest uendret, mens antallet drepte er redusert. Dette medlem vil peke på de store personlige lidelsene for de som er involvert i trafikkulykker og kostnadene trafikkskadde og drepte påfører av tap for samfunnet. Som et ledd i arbeidet med økt trafikksikkerhet er det viktig å få gods fra vei og over på bane, samt å få den generelle persontrafikkveksten i større grad over på bane. Dette medlem vil påpeke at det er nødvendig å gjøre jernbanetrafikken mer konkurransedyktig. Det er derfor positivt at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett satses betydelig på jernbane og med kapasitetsutvidelser innenfor godstrafikken og persontrafikken. Dette medlem mener det imidlertid ikke satses tilstrekkelig på trafikksikkerhetstiltak på veinettet. På en rekke strekninger ville fysisk trafikkskille og rassikring bedret sikkerheten. Rassikring på jernbanen blir også viktigere. Dette medlem foreslår derfor 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak og rassikring utover Regjeringens forslag.

3.2.18.3 Oppsummering av forslagene til rammeområde 18

3.2.19 Rammeområde 19 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) under finanskomiteen

3.2.19.1 Sammendrag

3.2.19.2 Komiteens merknader

3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 19 settes til kr 58 266 805 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 551 000 000.

Disse medlemmer viser til sine merknader til Kommuneopplegget for 2007, pkt. 2.3, og til sine merknader til rammeområde 6, pkt. 3.2.6.

3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 56 355 005 000 på rammeområde 19, som er kr 1 360 800 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivet sitt arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Disse medlemmer foreslår at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene.

Disse medlemmer vil fremheve at kommune­økonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet er også svært viktig for kommunene. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å dra inn deler av selskapsskatten og fordele den til alle kommuner. Disse medlemmer mener at kommunene som har vært flinke til å legge til rette for næringslivet skal premieres.

3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag til ramme­overføring til kommunesektoren, men viser til at det er anslått at fylkeskommunene har behov for 150 mill. kroner utover foreslått rammeoverføring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2006-2007) for å kunne holde tritt med forventet elevtallsvekst i 2007 med uendret standard. Dette foreslår dette medlem å dekke gjennom en omprioritering innenfor samlet kommuneramme.

Dette medlem foreslår samtidig å trekke ut 32,5 mill. kroner av de 65 mill. kroner som er avsatt til kompensasjon til fylkeskommunen for innføring av NOx-avgift, jf. Kristelig Folkepartis forslag om å utsette innføringen av denne avgiften i 6 måneder.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 19 settes til 57 683,305 mill. kroner, som er en reduksjon på 32,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 56 931 105 000 under rammeområde 19, noe som er 784,7 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem frykter at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skolene tvinges dermed til å opprette en byråkratisk utlånsordning, noe som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å styrke den nåværende stipendordningen for læremidler med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.

Dette medlem foreslår således ikke å overføre 284,7 mill. kroner til fylkeskommunen, men viser til økte bevilgninger til stipendordning under rammeområde 17.

Dette medlem viser til at norsk økonomi nå er på kokepunktet og er skeptisk til Regjeringens medisin om å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer en prosent renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor en mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) på 500 mill. kroner. Dette innebærer samtidig at dette medlem bruker en halv milliard mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til.

3.2.19.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 19

3.2.20 Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) under finanskomiteen

3.2.20.1 Sammendrag

3.2.20.2 Komiteens merknader

3.2.20.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at ramme 20 settes til kr 9 621 901 000, som er en reduksjon på kr 105 100 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.20.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 20 settes til kr 9 727 001 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

3.2.20.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 8 785 146 000 på rammeområde 20, som er kr 941 855 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår blant annet innsparinger ved bedre samordning av helsetjenestene i hovedstadsområdet, en omlegging av statlig momsordning og en mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk. Disse forslagene posteres i første omgang under tilfeldige utgifter, og Regjeringen får fullmakt til å foreta de endelige korreksjonene.

3.2.20.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår en generell innsparingsfullmakt på 0,5 pst. av driftspostene i departementene og de ytre etater, motsvarende 400 mill. kroner. Denne fullmakten plasseres foreløpig som et kutt i posten for ymse inntekter og utgifter. Det vises på denne bakgrunn til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem viser til pkt. 2.1.2 over vedrørende forslag om å etablere et nytt omsorgssenter under barnevernet for enslige mindreårige asylsøkere og om ikke å innføre en ny dieselavgift for fritidsbåter salderes ved å redusere avsetningen til ymse utgifter. Det vises på denne bakgrunn til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007)

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 20 reduseres med 439,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til 9 287,5 mill. kroner.

3.2.20.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 168 801 000 under rammeområde 20, som er 558,2 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til forslag om å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 199 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11. Dette medlem viser i tillegg til at det både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og forslaget til statsbudsjett for 2007 er en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er beregnet til formidable 1,1 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt på departementenes driftsutgifter på 149,2 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem viser videre til Regjeringens redegjørelse knyttet til salg av deler av Vestbanetomten. Dette medlem ser ikke at det finnes gode grunner til at ikke den siste delen av Vestbanetomten (felt B) også kan selges i 2007.

3.2.20.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 20

3.2.21 Rammeområde 21 (Eksportgarantier m.m.) under finanskomiteen

3.2.21.1 Sammendrag