4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2007 kan:

• a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

  • 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.

  • 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst.

  • 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.

• b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2

Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.

4.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 669 681 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen vil føre en politikk for et aktivt og variert landbruk over hele landet. Dette forutsetter et økonomisk grunnlag for et mangfold innen produksjoner og bruksstørrelser, og en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper. Budsjettforslaget for 2007 legger til rette for en klar forbedring av inntektsmulighetene i jordbruket, i tråd med jordbruksavtalen fra mai 2006. Flertallet viser til at det er en klar økning i bevilgningene til investeringsstøtte, at jordbruksfradraget økes betydelig og at velferdsordningene styrkes. Strukturprofilen i tilskuddsordningene styrkes. Gårdsbruk i alle deler av landet og av alle størrelser får økt sin inntekt. Flertallet mener budsjettet er en klar kursendring i landbrukspolitikken som medvirker til vekst og optimisme i norsk landbruk, gjennom gode rammevilkår med langt tidsperspektiv.

Flertallet understreker at landbruket har en kontrakt med samfunnet om å levere fellesgoder som trygg mat, levende bygder og et velstelt kulturlandskap. Det nye beitetilskuddet er et viktig tiltak for å stimulere til økt beiting, hindre gjengroing og styrke arbeidet for et åpent kulturlandskap. Bevilgningen til skog og bioenergi bidrar ytterligere til dette formålet. Styrkingen av tiltakene for økologisk landbruk og forbedringen av virkemidlene langs hele verdikjeden er et godt steg frem mot Soria Moria-erklæringens mål om at 15 pst. av matproduksjonen skal være økologisk innen 2015.

Det skal legges til rette for at norsk landbruk kan dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge. Det må sikres lønnsomhet i de produksjonene som det er naturlig å produsere i Norge, som bruker det aller meste av jordbruksarealene i Norge og legger grunnlaget for de største delene av verdiskapingen. I WTO-forhandlingene må den norske linjen fortsatt være å sikre at det i fremtiden blir rom for å utforme en nasjonal landbrukspolitikk som også tar hensyn til verdier som forsyningssikkerhet, kulturlandskap, biologisk mangfold og distriktshensyn.

Flertallet viser til at budsjettforslaget legger til rette for økt verdiskaping i skogbruket. Forbedringene i skogfondordningen vil øke avvirkningen og bidra til økte investeringer i skogkulturarbeid, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier og skogbruksplanlegging. I tillegg åpnes det for investeringer i bioenergianlegg. Dette gir grunnlag for økt aktivitet og ny optimisme i næringa.

Flertallet mener det er store uutnyttede muligheter i landbruket med hensyn til å ta gårdens og bygdenes samlede ressurser i bruk på nye måter. Budsjettet legger til rette for ny næringsutvikling bl.a. gjennom en økning i midlene til Inn på tunet og grønt reiseliv.

Flertallet vil understreke verdien av at det nå skal utvikles et nasjonalt system for sporing av mat, bransjestandarder, målrettet tilsyn og internkontroll. Samtidig som Mattilsynets arbeid for trygg mat styrkes, får produsentene redusert sine avgifter og gebyrer til Mattilsynet. Dette tjener særlig små og mellomstore bedrifter, og de som vil starte nye virksomheter. I tillegg trengs et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen fra 1. januar 2007 endrer regelverket for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer. Dette vil komme norsk næringsmiddelindustri til gode, og flertallet ser på dette som et ledd i Regjeringens aktive næringspolitikk.

Flertallet vil peke på den norske næringsmiddelindustriens betydning for landbruket, verdiskapingen og forbrukertryggheten. Gjeldende forskrift om utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer gjør det mulig å sende norske landbruksråvarer ut av landet, foredle dem og føre dem tilbake til Norge uten tollpåslag. Den varslede innskjerpingen av regelverket, med krav om nasjonal egenproduksjon for dem som vil benytte ordningen, er av stor betydning for å trygge sentrale landbrukspolitiske målsettinger. Flertallet støtter de tiltak Regjeringen har foreslått i saken.

Flertallet viser til den betydning forskningsvirksomheten ved Bioforsk har for kunnskapsgrunnlaget for utviklingen på en rekke områder innen landbruket. Samtidig som Bioforsk skal være en internasjonalt konkurransedyktig forskningsinstitusjon, skal instituttet også være en aktiv deltager i lokal og regional næringsutvikling. Bioforsk skal ha en desentralisert struktur og være lokalisert i alle deler av landet. Styrkingen av bevilgningen til Bioforsk sikrer etableringen av sterke regionale enheter.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforslaget foreslås å bevilge 10 mill. kroner til sluttfinansiering av et overvåkings- og beredskapssystem for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet. Med denne bevilgningen på 10 mill. kroner i 2007 sluttføres den statlige støtten til dette prosjektet, som da vil ha fått i alt 64 mill. kroner i statlig tilskudd. Dette er det helt klart største prosjektet som har blitt støttet over naturskadeordningen noensinne.

4.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Disse medlemmer viser til at dagens landbrukspolitikk medfører at hvert år forsvinner det mellom 3 000 og 4 000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruks­bedrifter har gått ned fra 99 400 til 55 700 ( 45 pst.) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer mener at den førte politikken har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen, fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og innovasjon.

4.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust.

Disse medlemmer skiller mellom jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står overfor de største omstillingene i årene som kommer.

Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende, med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye, gir forbrukerne dyr mat av middels kvalitet, lav lønnsomhet for bøndene og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivå. Betydelige restriksjoner på eiendomsomsetning i landbruket gjør at omstillingen blir mer smertefull for de som velger å forlate næringen, og øker samtidig risikoen for bønder som vil investere for fremtiden.

Disse medlemmer vil modernisere gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk, opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå. Kulturlandskap prioriteres. Tollvern innenfor rammene av internasjonale avtaler og forpliktelser må opprettholdes i overskuelig fremtid.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene, som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes flere forhold, blant annet at produksjonen ikke skjer i de deler av landet som er best egnet for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon per dyr sammenlignet med andre land, trolig som følge av støtteordninger og kvotesystem. En bevisst politikk for mange småbruk gir lav lønnsomhet. Avling per dekar er lavere enn klimamessige rammevilkår skulle tilsi, som følge av arealtilskudd uavhengig av produksjon. Ødelagte markedsmekanismer gir feil prissignal mellom forbruker og produsent. Effektiviteten i videreforedlingsleddene er dårlig og preget av mangel på konkurranse. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for større lønnsomhet i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske begrensninger og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon, dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utvik­lingsfond med 220 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer er også kritiske til den behandling Landbruks- og matdepartementet har gitt Q-meieriene i forbindelse med søknad om omstillingsstøtte på 9,5 mill. kroner over 5 år. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen uttalte i Stortingets spørretime 28. november 2006:

"Jeg var innstilt på en svært rask behandling av søknad fra Q-meieriene, og jeg inviterte Q-meieriene til å søke. Når det ikke kom noen søknad i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i vår, er det heller ikke så lett å gi penger."

Disse medlemmer finner det underlig og oppsiktsvekkende at Regjeringen oppgir passering av frister for behandling av Revidert statsbudsjett som grunnlag for å avvise et tiltak som skal gå over en 5-årsperiode. Særlig oppsiktsvekkende er det at Regjeringen oversendte Q-meierienes søknad til Innovasjon Norge, som ikke har ansvar for å sikre konkurranse i meierisektoren.

Disse medlemmer viser til at en meget viktig forutsetning for å få konkurranse på like vilkår i meierimarkedet er at det kan beregnes en riktig melkepris. En viktig forutsetning for dette er at Tine BA takseres. Dette er det bred politisk enighet om. Regjeringen varsler i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at taksering først vil kunne finne sted i løpet av 2007. Tidligere har Regjeringen lagt til grunn at dette skulle vært sluttført allerede før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer mener at Regjeringen har vært oppsiktsvekkende passiv i arbeidet med å få på plass en taksering av Tine BA og at dette bidrar til å opprettholde den skjeve konkurransesituasjonen i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisektoren.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foretar en systematisk svekkelse av konkurransen på matvarer gjennom en mer proteksjonistisk handelspolitikk, blant annet gjelder dette innstramming av regelverket for utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksvarer og økning av tollsatser på flere varer. Landbruks- og matdepartementet har kommet med ubegrunnede angrep på Konkurransetilsynets håndtering av avtaler om import av ost. Regjeringen viser liten vilje eller evne til å skape konkurranse på like vilkår i meierisektoren. I tillegg har Regjeringen overkjørt Konkurransetilsynet både i saken om Priors oppkjøp av Norgården og i saken om fusjonen mellom Gilde og Prior. Disse medlemmer mener at dette i sum innebærer en svekkelse av konkurransepolitikken, så vel som landbruks- og matpolitikken.

4.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ynskjer eit aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er eit viktig verkemiddel for å halda oppe hovudtrekka i busetjingsmønsteret og å ta vare på eit levande kulturlandskap. Dette medfører at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjev høve til ulike samarbeidsformer.

Denne medlemen vil gje større fridom og fleire høve til val for aktive jordbruksverksemder. Samstundes skal det satsas på alternativ næringsutvikling, slik at eit grunnlag for meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet vert lagt

Denne medlemen syner til at den jordbrukspolitikken fleirtalet i Stortinget vil føra, inneheld ei rekkje sentrale element frå landbrukspolitikken i regjeringa Bondevik II.

Denne medlemen har merka seg at hovudgrepet for auka inntekt er skattelette i form av auka jordbruksfradrag. Denne medlemen er positiv til å bruke skatt som eit tiltak for å gi auka netto inntekt. Samstundes er det grunn til å minne om at dette tiltaket i stor grad berre kjem til nytte for dei som allereie har næringsinntekt. Unge brukarar som akkurat har overteke garden og som er i ei investeringsfase, har låge inntekter. Dei vil berre i begrensa omfang få nytte av eit auka jordbruksfradrag. Denne medlemen meiner difor at skattelette må nyttast saman med andre tiltak som aukar inntektene i jordbruket.

4.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker over­føringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de lite framtidsrettede politiske standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Driftsutgifter reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2007.

Dette medlem viser til at dette også har bred støtte i Regjeringen all den tid finansministerens parti SV i sitt alternative budsjett i 2005 foreslo at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende måte.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk, der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote, og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter må oppheves, og det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon. Videre må antallsbegrensninger i deltakelse i samdrifter fjernes. Det er flere eksempel på at disse begrensningene er til hinder for samarbeid mellom næringsutøvere i landbruket og fører til nedleggelse av bruk der et godt alternativ kunne være deltakelse i en samdrift.

Dette medlem mener at skogbruket har en viktig plass i norsk landbruk. Det må satses på økt verdiskaping innen skogbruket, blant annet bruk av tre som byggemateriale i større bygninger. Det er en viktig oppgave å stimulere til utvikling av nye produkter og metoder innen tre- og skognæringen. Dette medlem ønsker også økt satsing på bioenergi, både for å øke verdiskapingen i landbruket og for å bidra til å fremme miljømessige mål og en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at jordbruksavtalen for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur en kursendring, snarere mindre flikkinger på den kurs som har vært ført.

Dette medlem viser til at den landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005, skapte ny optimisme i næringen og grunnlag for satsing for de som vil skape seg et levebrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken. Det er viktig at denne politikken fortsetter, og dette medlem registrerer med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av retorikk om det motsatte fra statsråden og regjeringspartienes landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.

Dette medlem viser til at lønnsomheten innenfor landbruksnæringen er svært avhengig av rentenivå. En prosent økning i rentene medfører en kostnadsøkning på om lag 250 mill. kroner for norsk landbruk. Det er derfor avgjørende for næringen at rentenivået holdes nede. Det er en utfordring for regjeringen å balansere hensynet til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En slik politikk gir rom for lavere renter, noe som er viktig også for landbruksnæringen.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og ­matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 123 260 000 på kap. 1100 og kr 460 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at Regjeringen vil stramme inn regelverket om utenlandsk bearbeiding av norske råvarer. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at en slik innstramning gjøres nå, når industrien har lagt opp sin virksomhet i forhold til gjeldende regelverk. En slik innstramning vil først og fremst gå ut over mindre virksomheter som er i en oppbygningsfase og som ikke har egen styrke til å investere i spesialisert utstyr. Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at en innstramning av regelverket vil gi forbrukerne et dårligere tilbud ved at enkelte varer som har blitt svært populære vil bli borte fra butikkhyllene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen med utenlandsk bearbeiding av norske råvarer i samsvar med forskrift gjeldende fra 1. juli 2005."

Post 1 Driftsugifter

Det foreslås bevilget kr 117 609 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet� viser til at landbruket er en sektor som har et bredt samfunnsansvar.

Flertallet vil vise til oversikten over antall ansatte i forvaltningen i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og understreker de betydelige oppgavene forvaltningen har ansvaret for både innenfor landbruket, i hele næringsmiddelkjeden, i reindriftsnæringen og innenfor forsk­ning og utvikling. Forvaltningsoppgavene er knyttet til hele næringskjeden fra primærprodusent til omsetningsledd, sikring av miljø og bærekraftig bruk av arealressurser, tilrettelegging for nye næringer og videreutvikling av landbruksnæringene, samt ansvar for den langsiktige eiendoms- og ressursforvaltningen.

Flertallet merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet vil redusere bevilgninger til driften av statlig administrasjon på landbruks- og matområdet.

Flertallet vil understreke betydningen av å ha et godt utbygd, desentralisert forvaltnings- og forsk­ningsapparat. En offensiv og effektiv landbruks- og matforvaltning er en forutsetning for å gjennomføre Regjeringens politikk for å sikre et aktivt landbruk og fremme næringsutvikling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater og foreslår derfor at departementets bevilgning reduseres.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1100 post 1 ble foreslått redusert med 10 mill. kroner til 107,609 mill. kroner.

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorgan - kan overførast, kan nyttast under kap. 1100 post 50

Det foreslås bevilget kr 5 214 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag i tilknytning til statsbudsjettet vedrørende færre reguleringer og forenk­linger som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til at landbruksområdet er overadministrert og byråkratisk organisert og at det ved dereguleringer er muligheter for store innsparinger.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 27 500 000 fra kr 117 609 000 til kr 90 109 000, og kap. 1100 post 45 med kr 2 500 000 fra kr 5 214 000 til kr 2 714 000.

4.5.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 141 308 000 på kap. 1112.

Komiteen finner det generelt tilfredsstillende at det synes som om overvåknings-, påvisnings- og varslingssystemet i forbindelse med sykdom som kan overføres mellom dyr og fra dyr til mennesker, ser ut til å fungere tilfredsstillende. Komiteen tar til etterretning at Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene under kap. 1112 på om lag samme nivå som i 2006.

Komiteen sier seg videre fornøyd med resultatrapporten fra 2005 som viser at helsesituasjonen hos norske dyr er generelt god, både når det gjelder produksjonsdyr, familie- og sportsdyr og ville dyr.

Komiteen viser til orienteringen om etablering av Bioforsk, som skjedde gjennom en sammenslåing av instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk fra 1. januar 2006, og behov for 57 mill. kroner i omstillingsmidler over fire år (2006-2009). Komiteen tar til etterretning at drøyt halvparten av disse midlene er bevilget i og med forslaget fra Regjeringen om å sette av 26 mill. kroner til omstillings- og utviklingstiltak i 2007.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner ein må sjå nærare på eige/leigetilhøva av lokaler som Bioforsk nytter. Fleirtalet er kjent med at plantevernbygningens austfløy står unytta, medan ein leiger lokaler i Matforsk sitt bygg på Ås.

Fleirtalet ber Regjeringa vurdere den samla utnyttinga av bygningsmassen i Ås-området og medverke til ein betre utnytting både av investeringar og menneskelege ressursar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar også til orientering at det arbeides videre med utskilling av laboratorievirksomheten fra Bioforsk, og avventer en nærmere orientering om dette.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskaps­formidling og beredskap, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 50 492 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for at andre sektorer med større verdiskaping og fremtidsmuligheter skal få høyere prioritert. Disse medlemmermener at aktørene i landbruksnæringen selv bør avgjøre aktivitetsnivået utover en viss basis gjennom selv å finansiere dette.

Post 52 Støtte til fagsentrene, BIOFORSK

Det foreslås bevilget kr 18 083 000 på post 52.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets tidligere forslag om å etablere Bioforsk som et AS.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunnå redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med kr 22 000 000 fra kr 50 492 000 til kr 28 492 000 og kap. 1112 post 52 med kr 3 000 000 fra kr 18 083 000 til kr 15 083 000.

4.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det foreslås bevilget kr 1 149 805 000 på kap. 1115.

Komiteen er enig i de hovedmål og hovedvirkemidler som tilligger Mattilsynet for å sikre trygg mat, friske planter, dyr og fisk og et etisk forsvarlig dyrehold. Komiteen understreker at dette må skje gjennom miljøvennlig produksjon, fokus på god kvalitet og ryddighet og åpenhet innenfor produksjons- og omsetningsleddene.

Komiteen mener det videre er tilfredsstillende at det nå synes som om at det er mulig å spore enkelte effektiviseringsresultater som følge av matforvaltningsreformen, og at det dermed er mulig å redusere gebyr og avgifter under Mattilsynet med 30 mill. kroner i 2007.

Komiteen er glad for at det blir lagt vekt på å følgje opp effektiviseringsføresetnadene i Mattilsynet, og at ein i den samanhengen går gjennom både drift og organisering. Gjennom effektivisering legg ein til rette for redusert gebyr- og avgiftstrykk både i matproduksjon og for drikkevatn. Arbeidet med å forenkle krav som utløyser gebyrplikter må vidareførast.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den samanhengen til at det er eit uttrykt mål i Soria Moria-eklæringa at Mattilsynet i større grad skal finansierast av offentlege midlar.

Komiteen støtter det arbeidet som blir gjort for å etablere en lettfattelig merkeordning (Smiley-ordning) som viser hygieneforholdene hos serveringssteder og dagligvarehandlere.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at mattryggleiken har eit stort fokus på heile kjeda ifrå jord til bord. I den siste tida har vi innan restaurantbransjen fått avdekka store manglar, noko som tilseier at kontroll der er svært viktig.

Flertalletser det som viktig at folk er trygge på at maten de får servert er så fri som mulig for helseskadelige bakterier. Flertallet støtter den foreslåtte bevilgningen på 10 mill. kroner til bedre sporing, kartlegging, overvåking mv. Flertalletimøteser derfor innstillingen fra det regjeringsoppnevnte utvalget som evaluerer utbruddet av matsmitte fra E. coli i spekepølse våren 2006 og ber om å bli orientert om Regjeringens oppfølging av denne alvorlige saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg imidlertid noe undrende til at Regjeringen har valgt å omtale utbruddet av E. coli i spekepølse våren 2006 nærmest i en bisetning i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og at det ikke er gjort noen vurdering av Mattilsynets håndtering av saken, verken før, under eller etter utbruddet. For disse medlemmer er det viktig at folk er trygge på at maten de får servert er så fri som mulig for helseskadelige bakterier. Utbruddet av E. coli i spekepølse våren 2006, viste at det ikke var gode nok rutiner i alle produksjonsledd når det bl.a. gjaldt levering, mottak og håndtering av skitne dyr, og gjennom prosessen med behandling av slakta dyr. Det var også etter disse medlemmers syn uakseptabelt at produkter som en visste kunne være smittet av E. coli-bakterier, ved en feil ble sendt ut i markedet.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å sette av 10 mill. kroner til bl.a. å få et nytt system for bedre sporing, kartlegging/overvåking av forekomster av E. coli, men etterlyser også en plan for hvordan Mattilsynet kan bidra til at tilsvarende bakterieutbrudd som det vi opplevde med E. coli-utbruddet kan håndteres på bedre måte i framtiden.

Komiteen er kjend med at Forsøksdyrutvalet fleire gonger har kome med innspel om underbemanning i sekretariatet, Det er viktig at tilsynet med forsøksdyr er målretta og effektivt. Komiteen ber om at det blir lagt vekt på å finne gode løysingar for eit styrka tilsyn på dette området.

Komiteen ber òg om at det vurderast å opprette eit kompetansesenter for dyreforsøk. I denne samanheng må ein sjå på det store "forbruk" av visse dyreartar til dette. Komiteen meiner òg at ein på dette område som i strategien om epidemiar (fugleinfluensa) kan dra lærdom av forsøk ifrå andre nordiske land.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringen sin fokus på auka forbruk og kvalitetsforbetring i frukt- og grøntsektoren. For å dekkje etterspurnaden frå forbrukarane etter norsk kvalitetsfrukt til konkurransedyktige prisar, meiner fleirtalet det er viktig å leggje til rette for effektiv pakking, lagring og omsetjing av norsk frukt. Fleirtalet meiner difor at myndigheitene må medverke til å realisere løysingar som gjer dette mogeleg.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 060 167 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonaliseringsgevinsten etter sammenslåing av tilsynene til Mattilsynet må bli større enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet, og foreslår på denne bakgrunn å ikke redusere bevilgningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år. Det er positivt at Regjeringen også ser dette, men disse medlemmer etterspør mer konkrete handlinger fra Regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater. Gjennom effektiviseringer og forenklinger mener disse medlemmer det er mulig å redusere bevilgningene til Mattilsynet uten at det skal gå utover gebyr- eller avgiftsnivået.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1115 post 1 ble foreslått redusert med 7 mill. kroner til 1 053,167 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 88 600 000 på post 70.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med inngått avtale mellom veterinærane og staten. Etter mange år med konfliktar vart det i 2006 inngått ei tilskotsordning som sikrar næringa ei tilfredstillande veterinærvaktordning over heile landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn Regjeringens bevilgningsforslag, og vil fremheve viktigheten av at Regjeringen tar hensyn til denne oppfatning ved neste forhandling av veterinæravtale. Disse medlemmer vil også påpeke det uheldige i at kjæledyreiere fortsatt må betale et gebyr også etter at veterinærvakten for kjæledyr ble nedlagt.

4.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Det foreslås bevilget kr 22 890 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til at den støtten som gis over dette kapitlet går til organisasjoner som arbeider med spørsmål som er knyttet til landbruks- og matpolitiske saker. Mange av organisasjonene gjennomfører informasjonstiltak knyttet til sektoren, noe som er viktig for å få frem spørsmål knyttet til landbruket i det brede lag av befolkningen. Flere av organisasjonene arbeider også opp mot barn og ungdom og bidrar derfor til at forståelsen knyttet til landbruks- og matpolitiske spørsmål økes blant denne gruppen.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har valgt å ikke prioritere støtte til Dyrevernalliansen i 2007. Komiteen mener at Dyrevernalliansen har markert dyrevern på en god og svært aktiv måte, noe som vil bidra til et bedre dyrevern i landet. Komiteen ber derfor om at Dyrevernalliansen blir tildelt 100 000 kroner innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post 70.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 100 000 i støtte til Dyrevernalliansen innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post. 70."

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med det viktige arbeidet Natur og ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og småbrukarlag står bak, "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket." I tråd med Soria Moria-erklæringa om å bidra aktivt til busetting over heile landet, er arbeidet med å få ledige gardsbruk ut for sal og å markedsføre ledige gardsbruk på nett eit svært viktig bidrag. Fleirtalet ber om at prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" vert tildelt kr 250 000 innanfor dei ufordelte midlane på kap. 1138 post 70.

Fleirtalet vil på denne bakgrunn gjera framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringa om å løyve kr 250 000 i stønad til prosjektet "Slipp oss til - ungdom inn i landbruket" innanfor dei ufordelte midlane på kap. 1138 post 70."

Fleirtalet syner til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) om å utvide rammeområde 11 Landbruk, med 1 mill. kroner for å kunne gje tilskot til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å auke løyvinga på kap. 1138 post 70 med kr 1 000 000 til kr 19 847 000.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti støtter ein auke i løyvinga til organisasjoner på 1 mill. kroner ut over Regjeringas framlegg, men kan ikkje sjå at det er gode grunner for at heile auken skal øyremerkast ein spesiell organisasjon. Departementet bør kunne prioritera søknaden frå Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk innanfor den ufordelte potten av samla løyving.

Denne medlemen fremjer difor fylgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa fordela auken i 1 mill. kroner utover framlegget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) på kap. 1138 post 70 etter den fordelingsnøkkel som er nytta i St.prp. nr. 1 (2006-2007)."

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg undrende til regjeringspartienes forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR). Dette medlem viser til at Miljøverndepartementet så sent som 28. oktober 2006 ifølge avisen Nationen avslo en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen:

"Deres (FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme i Norge" er ikke forenlig med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser."

I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner under rammeområde 13, og fjerning av støtten til Dyrevernalliansen under denne posten, undrer dette medlem seg over at regjeringspartiene har valgt å prioritere støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

4.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 31 355 000 på kap. 1139.

Komiteen mener det er viktig å ha en god oversikt over miljøgrunnlag og ressurser i landbruket da dette er viktig for å opprettholde et bærekraftig landbruk over generasjoner. Moderne landbruk gir enkelte miljømessige utfordringer som det er viktig å overvåke og få god kunnskap om. Bruk av plantevern og avrenning til vassdrag er utfordringer som det må arbeides videre med for å avgrense de skader som dette kan påføre naturen. Det er også viktig å ta vare på genressurser i landbruket, og komiteen viser til det gode arbeidet som det er redegjort for i budsjettfremlegget.

4.5.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 102 193 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjør en viktig jobb gjennom forskning, analyse og dokumentasjon for å lage et godt beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser. Flertallet ønsker å videreføre dette arbeidet og slutter seg til forslaget til bevilgning for 2007.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 22 720 000 på post 50.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 79 473 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,har merket seg at 2007 er første hele driftsåret for Norsk institutt for skog og landskap. Instituttet er en viktig forsknings- og kunnskapsorganisasjon innen skog, landskap, og arealressurser, og skal bl.a. videreføre skog- og miljøforskningen som Skogforsk tidligere har utført. Instituttet skal også videreføre oppgaver som tidligere NIJOS utførte innen for eksempel ressursundersøkelser, overvåking og geodatatjenester. Flertallet viser til at etableringen av det nye instituttet gir en større organisasjon med større ressursmessig fleksibilitet, noe som gir et potensial for forskning på nye områder. Flertallet er også tilfreds med at Regjeringen har samlet genressursarbeidet i et nytt genressurssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer som har betydelige fremtidsmuligheter. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå vil disse medlemmer hevde at de også må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer mener offentlig støtte til utvikling på dette området bør reduseres til fordel for utviklingstiltak innenfor andre sektorer.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med kr 11 000 000 fra kr 22 720 000 til kr 11 720 000, og kap. 1141 post 52 med kr 11 000 000 fra kr 79 473 000 til kr 68 473 000.

4.5.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 216 049 000 på kap. 1143 og kr 31 298 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er en meget sentral del i utformingen og utøvelsen av landbrukspolitikken. En viktig oppgave SLF har, er å følge opp prisutjevningsordningen for melk. Komiteen støtter Regjeringen i at en viktig premiss for ordningen er å sikre aktørene like konkurransevilkår. Det er SLF som har ansvaret for å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri for å sikre at alle aktører blir sikret lik pris på råvaren melk.

Komiteenvil også vise til at Regjeringen tar sikte på at verdivurderingen av Tine vil foreligge i 2007, og mener det er viktig for å kunne beregne den riktige melkeprisen for alle aktørene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen kommentarer og vil legge til grunn forslaget til bevilgning for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kritiske til at taksering av Tine dras ut i tid og mener at dette kunne vært gjort raskere enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å sette i gang takseringsarbeidet av Tine så raskt som mulig og med sikte på å ha det ferdigstilt innen sommeren 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslår å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner for å bedre konkurransen i meierisektoren i påvente av at Regjeringen skal gjennomføre endringer i markedsordningen for melk.

Disse medlemmer vil redusere i byråkratiet i landbruksforvaltningen, og viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der kap. 1143 post 1 reduseres med 20 mill. kroner til 138,847 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 158 847 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med en deregulering av sektoren og en nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer peker på at dette vil redusere landbruksforvaltningens arbeidsmengde. Regjeringen bør snarest iverksette en betydelig deregulering og avbyråkratisering av landbruket, noe som vil redusere Statens landbruksforvaltnings arbeidsoppgaver betydelig. Landbruket er Norges mest gjennomregulerte næring og behovet for reformer er derfor svært stort.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 30 000 000 fra kr 158 847 000 til kr 128 847 000.

4.5.8 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 097 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteen mener det er viktig å arbeide for å nå regionale mål om å redusere fosforutslipp til vann, og er godt fornøyd med de ekstraordinære midlene som er gitt av Miljøverndepartementet for å bidra til kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Komiteen har merket seg at en av hovedutfordringene videre ligger innenfor jordbruksdriften og da særlig på de jordbruksarealene rundt vestre Vansjø som drives intensivt. Komiteen ønsker at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. For at kommende generasjoner skal få tilgang til et godt bomiljø, rene drikkevannskilder og gode naturopplevelser, må hensynet til miljø være avgjørende for hvordan vi forvalter jordressursene. Komiteen vil be Regjeringen bidra til en forsterket innsats for å endre deler av jordbruksdrifta i sterkt forurensa vassdrag. Komiteen vil be Regjeringen vurdere intensivert bygging av fangdammer og andre tiltak som har vist seg effektive ved opprensking i forurensa landbruksområder. Komiteen understreker at det fortsatt er viktig å holde fokus på reduksjon i forurensningen fra landbruket også i andre vassdrag, som for eksempel Jærvassdraget og Mjøsvassdraget.

Komiteen er videre kjent med at Regjeringen nå utreder juridisk hjemmel for å kunne pålegge tiltak ved store forurensningsproblemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de ekstraordinære midlene til Vansjø som ble bevilget i Miljøverndepartementets budsjett i forrige stortingsperiode. Disse midlene har bidratt til en betydelig kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Det er nå klarlagt at hovedutfordringene videre ligger innen jordbruksdriften og da spesielt på de intensive jordbruksarealene rundt vestre Vansjø.

Disse medlemmer merker seg de store utfordringene i Vansjø generelt og vestre Vansjø spesielt, og vil be om at Regjeringen nå følger opp gjennom egne tiltakspakker og gjennom jordbruksoppgjøret medvirke til bærekraftig jordbruksdrift i Vansjø-vassdragets nedbørsfelt, som er helt nødvendig for å oppnå vannkvalitetsmålene for Vansjø.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsutøverne selv i større grad må finansiere prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 6 097 000 til kr 1 097 000.

4.5.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltningen

Det foreslås bevilget kr 57 427 000 på kap. 1147 og kr 32 000 på kap. 4147.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 38 528 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1147 post 1 ble foreslått redusert med 0,8 mill. kroner til 37,728 mill. kroner.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det foreslås bevilget kr 11 870 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets konsekvente kritikk av regulerings- og støtteordninger knyttet til reindriften. Disse medlemmer ønsker en overgang til et markedsstyrt system, noe som vil gi rom for besparelser da dette vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil også stille spørsmålstegn ved om reindriftsforvaltningen fungerer på en tilfredsstillende måte og at Stortinget må ta en gjennomgang av dette ved behandlingen av den varslede reindriftsloven.

Disse medlemmer viser til at omstillingstiltakene i Indre Finnmark må betraktes som mislykkede og derfor snarest bør avvikles.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 20 000 000 fra kr 38 528 000 til kr 18 528 000, og kap. 1147 post 71 med kr 10 000 000 fra kr 11 870 000 til kr 1 870 000.

4.5.10 Kap. 1148 Naturskadeerstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 88 665 000 på kap. 1148.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 18 665 000 på post 70.

Komiteen er tilfreds med at det er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til sluttfinansiering av overvåkings- og beredskapssystemet for skredfarlige områder i Åknes-Tafjordprosjektet.

Komiteenhar merket seg det tverrdepartementale samarbeidet som pågår for å vurdere omfanget av det statlige engasjementet når det gjelder sikring og varsling i skredutsatte områder samt vurderinger knyttet til statlig samordning og organisering på dette feltet. Komiteen er enig i at man i denne sammenheng vurderer tiltak for bedre koordinering av statens innsats i forhold til alle typer ras og skred, og at Regjeringen kommer tilbake til dette på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Åknesprosjektet og de store utfordringene kommunene i området rundt Geirangerfjorden står overfor. Utfordringene innebærer et krevende arbeid med å bygge opp beredskap mot fjellskred og flodbølger i indre del av Storfjorden som følge av at det er konstatert to store, svært ustabile fjellparti.

Disse medlemmer er glade for at det under regjeringen Bondevik II ble igangsatt et viktig arbeid med å få på plass strengt nødvendige sikrings- og beredskapstiltak, og ber Regjeringen gå i dialog med de berørte kommuner for å bli enig om hva som må til for å få fullført og ferdigfinansiert prosjektet på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer mener det er viktig å få varslingssystemet på plass neste år, og ber Regjeringen komme tilbake med ytterligere bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2007 slik at prosjektet ikke stoppes opp eller forsinkes.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til Åknesprosjektet for å sikre at varslingssystemet står ferdig i 2007, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag til bevilgning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo på denne bakgrunn å øke kap. 1148 post 70 med kr 30 000 000 fra kr 18 665 000 til kr 48 665 000.

Post 71 Naturskade, erstatninger

Det er foreslått bevilget kr 70 000 000 på post 71.

Komiteenviser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom vanlige forsikringsordninger, samt fremmer sikring mot naturskader gjennom tilskudd til sikringstiltak og farevurderinger. Flere større ras og alvorlige ulykker de siste år viser at samfunnet må være innstilt på å leve med klimaendringer og dermed økt fare for naturskader. Komiteen viser til pågående arbeid med endring av plan og bygningsloven i hhv. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, herunder vurdering av bestemmelser om bygging i rasutsatte områder. Komiteen understreker viktigheten av dette og avventer de kommende lovproposisjoner.

4.5.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 41 945 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til den redegjørelse som Regjeringen har gjort om de forskjellige verdiskapingsprogrammene i jord- og skogbruket. Hoveddelen av midlene går til verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og tiltak i skogbruket. Komiteen vil fremheve det arbeidet som blir gjort gjennom verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og mener dette arbeidet er viktig for å sikre landbrukets fremtid i en stadig mer konkurranseutsatt verden for landbruksprodukter, spesielt sett i lys av de forhandlinger som skjer i forbindelse med WTO. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon må fortsatt ha fokus på nyskaping, noe som vil bidra til nye inntektsmuligheter i landbruket. Komiteen viser også til det gode arbeidet som gjøres i Matmerk/KSL og ber om at det fortsatt rettes betydelig fokus mot dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av spørsmålet om endring av regelverket for tilskudd til skogsveier, for å hindre tap av inngrepsfri natur.Flertallet er enig i behovet for en slik gjennomgang før det eventuelt gjøres endringer i regelverket. Flertallet har for øvrig merket seg at det i den reviderte Levende Skog-standarden for et bærekraftig skogbruk er satt som krav at veibygging skal søkes unngått i "større sammenhengende skogsarealer som har spesielle verdier for miljø og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep". Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere om tilskuddsregelverket bør samordnes med Levende Skogs standard på dette punkt.

Flertallet mener satsingen på bioenergi bør sees i sammenheng med målet om å stanse gjengroing av kulturlandskapet, og innrettes slik at den bidrar til også dette.

Flertallet er kjent med kunnskapsrapporten fra Norsk institutt for skog og landskap (oktober 2006) som dokumenterer at det er store regionale forskjeller i Norge når det gjelder utnyttelsen av skogressursene. Det er relativt sett større uutnyttede ressurser i kystregionen enn i innlandsregionen. Videre står de hogstmodne skogressursene, som det må høstes av de kommende 20-30 årene i Norge, i hovedsak i områder med dårligere veidekning og i mange tilfelle på de minste skogeiendommene. For å utløse disse ressursene trengs regionale strategier for økt avvirkning og målrettede tiltak. Det fylkeskommunale initiativet om kystskogbruket, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord, vil kunne være et viktig bidrag i dette arbeidet og bør støttes.

Flertallet konstaterer at det vil være en meget stor utfordring å motivere til økt aktivitet på de små skogeiendommene. Her trengs det en målrettet politikk - en skogeierpolitikk - som innholder både veiledning, samdriftstiltak, kompetanseutvikling mv., hvor både kommuner og fylker vil være sentrale medhjelpere i utforming og gjennomføring. Kystskogbruket er preget av stor andel små skogeiendommer.

Budsjettforslagets hovedtiltak er bedringen av skogfondsordningen som et generelt tiltak. Dette er et godt virkemiddel også for distriktsskogbruket, men det har utvilsomt best effekt der skogforholdene er best og for de nå aktive skogeierkategorier. Flertallet mener derfor dette tiltaket skulle gi god grunn til å endre fordelingen av tilskuddsmidlene i skogbruket slik at en større andel fordeles til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at forslagene innenfor skog og bioenergi innebærer en ny kurs i skogpolitikken. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 2005, der Regjeringen ble bedt om å komme med strategier for økt avvirkning. Forslagene gir grunn til ny optimisme i skogbruket, og endringene av skogfondsordningen vil stimulere til at det blir gjennomført langsiktige investeringer i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at et skogbruksfradrag i næringsinntekten for skogbrukere vil være et godt virkemiddel for distriktsskogbruket. I en situasjon med altfor lite avvirkning, er det viktig å stimulere det store antallet av mindre skogeiere til økt hogst. Disse medlemmer ber Regjeringen om at en ordning med skogbruksfradrag blir utredet og forelagt Stortinget til behandling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Det er foreslått bevilget kr 38 674 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruket i større grad må ta et eget ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt harmonisering av regelverket med andre land i tillegg til satsing på infrastruktur som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 71 med kr 15 000 000 fra kr 38 674 000 til kr 23 674 000.

4.5.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 11 580 872 000 på kap. 1150 og kr 112 000 000 på kap. 4150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vurderer det slik at innsatsen for å heve andelen økologisk produksjon henger nøye sammen med opplevd grad av risiko for gårdbrukeren ved omlegging, særlig knyttet til eventuell merpris, innskjerping av regelverk og større kostnader ved denne driftsformen. Flertallet ser også at den generelle avskallingen fra landbruksnæringa gjør nyrekrutteringen, også til økologisk landbruk, vanskeligere. For å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon, trengs et målrettet arbeid fra flere departement.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen går inn for at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Dette er en ambisiøs målsetting. Hele verdikjeden må bidra til dette, ikke minst de store matvarekjedene. Helkjedeavtaler har vist seg å være et godt virkemiddel i denne sammenheng. Dette flertallet har merket seg at etterspørselen er større enn varetilgangen på mange økologiske produkter. Dette flertallet vil be Regjeringen ta initiativ til bedre promotering av økologiske produkter overfor distributører, matvarekjeder og forbrukere.

Dette flertallet har registrert at for å nå målet om 15 pst. i 2015 trenger vi en omlegging av mer enn 170 000 dekar årlig. Fra 2004 til 2005 var omfanget 20 000 dekar. Det økologiske arealet av totalt jordbruksareal økte i 2005, fra 3,9 pst. til 4,2 pst. I 2005 var det 2 482 økologiske gårder i drift. Dette flertallet har registrert at etableringen av gode økologiske produsentmiljø, for eksempel rundt TINEs økologiske klynger, har en selvforsterkende effekt, mens man i områder utenfor økologiske miljø har en langsommere omleggingstakt.

Dette flertallet mener også det offentlige må pålegges en forpliktelse om at en andel av forbruket skal være økologisk. I dette kan det ligge en betydelig effekt i forhold til forutsigbarhet om framtidige avsetningsmuligheter og bedre kostnadseffektivitet, i og med at varestrømmene blir større.

Dette flertallet mener målsettingene i forhold til økologisk landbruk må hensyntas i neste års jordbruksforhandlinger. Beitetilskuddet har allerede hatt positiv effekt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å kutte i tiltak som er produsentfinansiert i hovedsak gjennom utjevning for melkeanvendelse til merkevareeksport i Prisutjevningsordningen, og delvis gjennom bruk av omsetningsavgiftsmidler til reguleringseksport. Dette er midler som ikke berører statsbudsjettet, og et kutt i ymseposten har ingen sammenheng med tiltaket. Ved jordbruksoppgjøret 2007 forhandles budsjettstøtten i 2008, og tilskuddene over budsjettet for 2007 er i stor grad utbetalt. Venstres forslag er i praksis et reelt kutt i jordbruksavtalen på 199 mill. kroner i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet med et omfattende byråkrati og tilskudds- og reguleringsordninger, må erstattes av et markedsbasert system. Disse medlemmer mener dagens system med markedsreguleringsordninger bør erstattes av et system med fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende og vil fremheve at selektive tiltak gjennom særlige tilskudd til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 med kr 500 000 000 fra kr 751 003 000 til kr 251 003 000, kap.1150 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 201 000 000 til kr 151 000 000, kap. 1150 post 73 med kr 1 500 000 000 fra kr 2 077 316 000 til kr 577 316 000, kap. 1150 post 74 med kr 4 000 000 000 fra kr 6 714 969 000 til kr 2 714 969 000, kap. 1150 post 77 med kr 150 000 000 fra kr 227 430 000 til kr 77 430 000 og kap. 1150 post 78 med kr 500 000 000 fra kr 1 609 154 000 til kr 1 109 154 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er riktig og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de aktører i næringen som ønsker å satse. Disse medlemmer ønsker å styrke eiendomsretten for grunneierne og forenkle hverdagen til næringsaktørene gjennom å redusere byråkratiet. Disse medlemmer viser videre til dagens ordning med jordbruks­avtale som forhandles og vedtas i juni, uavhengig av resten av statsbudsjettforhandlingene. Disse medlemmer mener det er prinsipielt uheldig at en så stor og viktig avtale som jordbruksavtalen ikke forelegges ordinær budsjettbehandling, der utgiften i forbindelse med avtalen må prioriteres opp mot andre prioriterte områder på statsbudsjettet. Disse medlemmer støttet på denne bakgrunnen ikke årets jordbruksavtale som ble behandlet i Stortinget i juni 2006, og foreslo at det i stedet blir etablert en ordning med konsultasjoner med jordbrukets og næringsmiddelindustriens organisasjoner i forbindelse med budsjettarbeidet. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer større verdiskaping og vekst i økonomien. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer viser til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der de direkte tilskuddene til jordbruket gjennom jordbruksavtalen ble foreslått redusert med om lag 1,5 mrd. kroner. Kuttene i overføringer ble fordelt på følgende måte: post 70 med 43,4 mill. kroner til 157,6 mill. kroner, post 73 med 394,477 mill. kroner til 1 682,839 mill. kroner, og post 74 med 1 113 mill. kroner til 5 601,969 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene sett i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner. I tillegg ble det foreslått lavere fonds­avsetninger til post 50 med 206,64 mill. kroner til 544,363 mill. kroner, og en reduksjon på post 77 med 44,151 mill. kroner til 183,279 mill. kroner.

Konkurransen i melkesektoren

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer de konflikter som endringene innenfor melkesektoren har skapt. Flertallet vil fastslå at Stortingets uttalte ønske om økt konkurranse innenfor denne sektoren, ikke var ment å skulle føre til lavere produsentpris. Løsninger på konflikten må derfor sikre jordbruksavtalens målpris. Flertallet avventer Regjeringens vurderinger og forslag i sakens anledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen snarest må ta tak i den pågående konflikten mellom staten og enkelte av aktørene innenfor meieribransjen. Det er god grunn til å tro at enkelte aktører har fått forverret sine konkurransevilkår på grunn av feil behandling av regelverk og at staten har et ansvar her. Disse medlemmer viser til at det nå foreligger flere uavhengige rapporter som gir aktørene i bransjen utenfor landbrukssamvirket medhold i deres påstander.

Disse medlemmer viser til at det nå foreligger til behandling et representantforslag fra disse medlemmer i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor avvente behandlingen av dette representantforslaget, men er av den oppfatning at det vil være for sent å få løst denne konflikten i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslo å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men nødvendig som et resultat av Regjeringens sendrektighet i justering av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisektoren.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre syner til at det er særs ulike oppfatningar om konkurransesituasjonen i meierisektoren. Desse medlemene vil understreka at det overordna målet for landbrukspolitikken er å gje grunnlag for levedyktig landbruk over heile landet. Innan meierisektoren sikrast dette gjennom lik pris til leverandørar av mjølk uavhengig av bustad og av sluttprodukt for mjølka. Dette vil vanskeleg kunne sikrast utan at landbrukssamvirket (Tine) har ein dominerande marknadsposisjon og kan fungera som marknadsregulator. Samstundes understrekar desse medlemene at det av forbrukaromsyn ikkje er ynskeleg med ein rein monopolsituasjon for Tine, noko som rammevilkåra for mindre, konkurrerande aktørar må utformast etter.

Desse medlemene syner til takseringa som skal gjennomførast av Tine i 2007 med sikte på omlegging og forenkling av dagens etterregning av Tine sine marginar innan den industrielle foredlinga av meierivarer. Desse medlemene føreset at dette vert gjennomført så raskt som mogeleg innan fagleg forsvarlege rammer. Desse medlemene ber om at Regjeringa samstundes gjev ei ny vurdering av om det er naudsynt med forbetringar av rammevilkåra for private meieri for å sikra høve til reell konkurranse. Desse medlemene er einig med Regjeringa i at private produsentar ikkje kan velta heile ansvaret for eigne kommersielle avgjerder over på offentlege styresmakter. Men dette må vegast opp mot effektive verkemidlar for å sikra nødvendig mjølkeleveranse til dei private aktørane.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil difor fremja fylgjande:

"Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei ny vurdering av konkurranseforholda i meierisektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2007, spesielt om det er naudsynt med forbetringar av rammevilkåra for private aktørar for å sikra eit reelt høve til konkurranse. Det må takast utgangspunkt i at dei overordna måla for landbrukspolitikken står fast, og at landbrukssamvirket må ha ei rolle som dominerande aktør i marknaden for å sikra desse måla."

4.5.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 92 500 000 på kap. 1151.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 37 300 000 på post 51.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 47 500 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter og innebærer feil ressursbruk. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 med kr 17 000 000 fra kr 37 300 000 til kr 20 300 000, og kap. 1151 post 75 med kr 23 000 000 fra kr 47 500 000 til kr 24 500 000.

4.5.14 Kap. 1152 (nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets politikk med deregulering og bevilgningsreduksjoner vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at yrkesutøvere over noen år vil gå over i alternativ virksomhet i et større tempo enn i dag. Disse medlemmer foreslår å innføre en kompensasjonsordning som skal underlette omstilling i en overgangsperiode. Denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon hvor utvikling av nye næringsgrener innen landbruket skal være det sentrale.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 1152 (ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til kommune, fylke eller region, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

4.5.15 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 22 126 000 på kap. 1161.

Komiteen understrekar den viktige rolla Statskog har gjennom forvaltning, drift og utvikling av skog, utmark og fjellareal i statleg eige. Komiteen er òg nøgd med at Statskog ynskjer å leggja til rette for eit aktivt friluftsliv på føretakets areal.

Post 75 Fjelloppsynet

Fjelloppsynet driver informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervåkning/registrering og kontroll. Fjelloppsynet skal prioritere forebyggende virksomhet.Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere en styrking av de økonomiske rammene for fjelloppsynet i de kommende års budsjetter.

4.5.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 715 800 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 540 800 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskere tempo enn hva departementet legger opp til. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en betydelig reduksjon i matavgiftene.

Disse medlemmer foreslo å redusere kap. 5576 post 70 med kr 50 000 000 fra kr 540 800 000 til kr 490 800 000.

4.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.