3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeri- og kystdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan:

• 1.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2007 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2007.

3.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 528 245 000. Dette er kr 1 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Fellesskapet skal sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må bekjempes.

Flertallet vil vise til at Regjeringa i budsjettet for 2007 tar en rekke grep for å sikre at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengige av fiskeriene, til gode. Et viktig grep er at Regjeringa derfor foreslår å opprette et nytt marint verdiskapingsprogram, med ei ramme på 75 millioner kroner. Hoveddelen av økningen, 35 mill. kroner, skal gå til styrking av lønnsomt marint næringsliv i områder med særlig omstillingsbehov. Denne delen av programmet skal samordnes med Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Faglig vil programmet i hovedsak rettes inn mot torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur, økt tilbud av ferskfisk, økologiske nisjemarkeder, marine biprodukter og bioteknologi, merking/sporing, logistikk, teknologi, kompetanse og tjenester i kystnære samfunn og klynger, samt marint basert reiseliv.

Flertalletviser videre til at det i budsjettforslaget foreslås å øke Fiskeridirektoratets bevilgning med 7,5 mill. kroner for å styrke arbeidet mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. I tillegg styrkes Kystvaktens budsjett med 18 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til at begge områdene ble styrket også i budsjettet for 2006.

Flertalletmener at forbrukerne på alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Flertalletviser derfor til at bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) økes med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig fokus på nordområdene.

Flertalletviser til at Fiskeridirektoratet i 2006 la fram en tiltakspakke, "Visjon nullflukt", og at det ble oppnevnt en rømmingskommisjon for oppdrettsfisk. For 2007 styrkes Fiskeridirektoratets budsjett med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.

Flertalletviser til at utvalget som har vurdert strukturpolitikken for fiskeflåten avga sin innstilling den 19. august 2006 i NOU 2006:16, og imøteser den bebudede stortingsmeldingen om saken.

Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med en helhetlig gjennomgang av havbruksnæringens konkurranseforhold, herunder konsesjonspolitikken, og at en i den forbindelse blant annet skal utrede behovet for nye konsesjoner, kriterier for fordeling, samt spørsmål om utleie/bortfeste av oppdrettskonsesjoner.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og de kompensasjonstiltak som der er foreslått, samt at det tas sikte på at foretak som alternativ til NOx-avgiften kan inngå i en miljøavtale basert på en fondsordning slik næringslivet selv har foreslått.

Flertalleter kjent med at deler av fiskeflåten opplever en krevende situasjon i forhold til rekruttering og konkurranse om arbeidskraft. Flertalletber om at departementet gjør en kartlegging av bemanningssituasjonen i næringen, og eventuelt utformer forslag til tiltak i tråd med behov som avdekkes.

3.4.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte.

Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Det som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av for­urensnings- og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

3.4.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har opplevd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år siden de første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring har siden valget i fjor høst blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, er med på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig innskjerping av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og forslag om innføring av en NOx-avgift som ville kanalisert store mengder råstoff ut av landet. Dette er tiltak som vil ramme en fiskerinæring med små marginer med full tyngde. Disse medlemmer er meget kritiske til alle disse tiltakene.

Disse medlemmer merker seg også de betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden som følge av stor etterspørsel fra blant annet ­offshorenæringen. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Innføring av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke dette problemet med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill. kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet hardest, er også de største og mest mobile. Disse fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er så alvorlig at det kan bety kroken på døra for flere fiskerindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører at vi må redusere NOx-utslippene, men kan ikke støtte en innretning på avgiften som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse medlemmer viser til eget forslag om en fondsløsning administrert av næringen selv.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland, har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.

Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som enda ikke er fordelt, får ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til og med Aust-Agder får fordelt disse konsesjonene. Det er én ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges Forskningsråd, og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring. Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.

3.4.4 Kristelig Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa i den seinare tid har kome med fleire framlegg som har vore med på å skapa uvisse i fiskerinæringa. Strukturkvoteordningane vart frosne og teken opp til ny debatt, trass i tilslutning frå næringa til det opplegget den tidlegare Regjeringa hadde lagt fram. Framlegget om NOx-avgift vart møtt med stor motstand frå heile kysten, irekna politiske miljø med nær tilknyting til regjeringspartia. Denne medlemen meiner, på same måten som næringa sjølv, at utsleppa av NOx må og skal reduserast i tråd med vedtekne pålegg. Men Regjeringa valde i sitt framlegg å seia nei til ein dialog med næringa om verkemiddel som kunne sikra måloppnåing utan same negative konsekvensar for fiskeriflåten. Denne medlemen meiner at dei endringane som regjeringspartia har gjort etter at framlegget frå Regjeringa kom, er eit skritt i riktig retning. Men det er framleis uvisst om praktiseringa av dette vil vera slik at dei negative effektane for fiskeflåten vert unngått.

Denne medlemen er nøgd med at regjeringspartia har lagt inn 1 mill. kroner ekstra til velferdstiltak for fiskarar i regi av frivillige organisasjonar, og stør dette framlegget.

Denne medlemen syner til Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett slik det er presentert i finansinnstillinga. Nettoramma er lågare i Kristeleg Folkeparti sitt alternativ enn i det vedtekne budsjettet i hovudsak sidan kompensasjon for NOx-avgifta er redusert på grunn av Kristeleg Folkeparti sine framlegg om å utsetje NOx-avgifta i seks månader. Innanfor vedteken ramme vil Kristelig Folkepartis prioriteringar gå fram av merknadene til dei einskilde kapittel og postar.

3.4.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forsk­ning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring. En fiskeri- og havbruksnæring som tjener penger er avgjørende for virksomheter og ansatte, men like viktig for hele kysten og de mange kystsamfunn som er avhengig av at næringen er lønnsom.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er spesielt bekymret over det russisk overfiskeet i Barentshavet. I 2005 var dette overfisket på minst 137 000 tonn, fordelt på 101 000 tonn torsk og 36 000 tonn hyse. Trolig er tallet enda høyere fordi denne statistikken baserer seg på transport av filet og ikke rund fisk. Ifølge Fiskebåtredernes Forbund innebærer et slikt overfiske et inntektstap for norske fiskere på om lag 1 mrd. kroner i året. Dette medlem etterlyser derfor nye tiltak som gjør det vanskeligere for russiske fiskefartøy å fiske i norsk økonomisk sone.

Fiskerinæringen og fiskeflåten spesielt trenger forutsigbarhet for å nå målene om en næring med gode, lønnsomme og trygge arbeidsplasser. Dette medlem mener at både strukturstoppen og distriktskvoteordningen har medført stor usikkerhet i næringen og har bidratt til å svekke rekrutteringen til fiskeflåten.

Dette medlem mener det overordnede målet for norsk fiskeripolitikk må være å legge til rette for en lønnsom næring både på sjø og land. I en situasjon med stor konkurranse om arbeidskraften er det derfor svært viktig at fiskeflåten kan ha en lønnsevne og arbeidsbetingelser som er konkurransedyktige i forhold til andre næringer.

Dette medlem er også bekymret for de store problemene stadig flere fiskebåtredere har med å rekruttere kvalifisert mannskap, særlig styrmenn og maskinister. Dette skyldes dels den store aktiviteten i offshorenæringen og dels den konkurransevridende nettolønnsordningen.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Og selv om regjeringspartiene nå foreslår at det skal være mulig å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er det etter dette medlems syn nødvendig å styrke de NOx-reduserende tiltakene overfor fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd. Venstre foreslo derfor en økning i kompensasjonen på 25 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i vårt alternative opplegg i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å sikre økonomien i næringen foreslo Venstre videre 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn.

Fiskeri- og havbruksnæringen er spredd langs hele kysten vår, og er en av våre største eksportnæringer. I enkelte kommuner er fiskeri- og havbruk den eneste større arbeidsgiveren utenom kommunen selv. Eksportnæringene er spesielt sårbare for rente- og kronekurs. Derfor er det avgjørende for næringen at rentenivået, og dermed kronekurs, holdes nede. Det er en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter, slik Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2007 som legger opp til et mindre bruk av oljepenger på 500 mill. kroner enn Regjeringens forslag. En slik politikk gir rom for lavere renter og mindre press på kronekursen, noe som er særdeles viktig for fiskeri- og havbruksnæringen.

Dette medlem viser videre til at Venstres primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006- 2007). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 99 700 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Kobberavgift

Komiteen viser til Nordsjøavtalens målsettinger om reduksjon i utslippene av kobber, og at myndighetene vurderer ulike virkemidler i denne sammenheng. Siden Nordsjøavtalen ble inngått har man fått ny kunnskap om kobbers egenskaper og effekter på miljøet. På bakgrunn av dette er kobber oppe til risikovurdering i EUs biociddirektiv. EU skal ferdigstille sin vurdering av kobber brukt i notimpregnering til havbruksnæringen og som bunnstoff på båter i løpet av 2007/2008. Videre vil EU sluttføre en vurdering av kobber som virkestoff i treimpregnering i løpet av 2006. Komiteen ber om at myndighetene avventer konklusjonene fra disse arbeidene før tiltak mot bruk av kobber innføres.

Skolekvoter

Komiteen viser til at mange videregående skoler i alle år har drevet praksisopplæring for fiskerifagene ved hjelp av eget opplæringsfartøy. Tildeling av skolekvoter har vært helt avgjørende for å kunne drive praksisopplæring på eget fartøy. Komiteen ber Regjeringen gå igjennom ordningen med skolekvoter med sikte på nødvendig tilpasning, slik at undervisningen kan holde den nødvendige standard.

Økosystemene i Nordsjøen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i de senere årene har blitt stadig klarere at økosystemene i Nordsjøen og tilliggende kystområder er i betydelig endring. En bærekraftig forvaltning av økosystemene i regionen er av stor betydning for verdiskapingen i landene rundt Nordsjøen. Flere av de store fiskebestandene har over tid blitt overfisket slik at gytebestandene er under kritiske grenser. Planktonsamfunnene som er grunnleggende for næringstilbudet til fiskelarver og planktonspisende fisk er i endring. Nye varmekjære arter kommer gradvis inn i økosystemene og bidrar til at disse endres. Likeledes er det sikre observasjoner av at faunaen i kystområdene omkring Nordsjøen er i betydelig endring.

Flertallet er kjent med at årsakene til disse endringene kan være mange; klimaendringer, seismikkskyting, overfiske, avrenning fra land gjennom økte nedbørsmengder, tilførselen av næringssalter fra jordbruksområder, utslipp av produsert vann og kjemikalier fra oljeproduksjonen i Nordsjøen kan være medvirkende.

Flertallet konstaterer at eksisterende forsknings- og overvåkningsaktivitet ikke klarer å skille hvordan de ulike påvirkningsfaktorene virker på økosystemet hver for seg og heller ikke hvordan de virker samlet på økosystemene som helhet.

Flertallet mener det derfor er behov for et større internasjonalt forskningsarbeid for å forstå og forutsi ytterligere endringer av økosystemene i Nordsjøen og kystområdene omkring. Disse forskningsutfordringene må først og fremst løses ved en styrking av den forsk­nings- og overvåkingsaktiviteten som Nordsjølandene gjennomfører. Dette bør koordineres gjennom ICES. Flertallet mener Norge bør ta et initiativ overfor ICES med sikte på økt koordinering og innsats.

Spillvarme

Komiteen viser til at Akvaforsk har fremmet ønske om å etablere et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen er klar over initiativet som er kommet og følger opp saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen følger opp arbeidet med prosjektet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 97 100 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 10 000 000 fra kr 97 100 000 til kr 87 100 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater og foreslo derfor at departementets bevilgning videreføres på nivå med 2006.

Disse medlemmer viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S nr. 1 (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1000 post 1 ble foreslått redusert med 6,4 mill. kroner til 90,7 mill. kroner.

3.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 8 060 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser, og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er også kjent med at overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske tap på om lag 1,5 mrd. kroner årlig for Norge i førstehåndsverdi. Komiteen mener at de tiltak som iverksettes for å stoppe overfiske bør være internasjonale og gjennomføres av land som inngår avtaler for å få kontroll på overfiske og kontroll på landinger av fisk. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske opphører.

3.5.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 293 950 000 på kap. 1030.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 288 200 000 på post 1.

Komiteen er nøgd med at budsjettet til Fiskeridirektoratet vert styrkt med 7,5 mill. kroner til arbeidet mot ulovleg fiske i nordområda og med 2 mill. kroner til arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk.

Komiteen vil peika på at det ulovlege overfisket i nordområda (UUU-fisket) er ein alvorleg trussel mot fiskerinæringa og dermed også mot kystbefolkninga sine levekår. Det ulovlege fisket vert i stor grad utførd av fartøy som ikkje fører norsk flagg og utanfor norsk fiskerijurisdiksjon. Fangstane vert òg landa utanfor Noreg. Omfanget av overfisket på norsk arktisk torsk er estimert til mellom 100 000 og 120 000 tonn pr. år til ein førstehandsverdi på om lag 1,5 mrd. kroner. Trass intensivert kontroll har ikkje overfisket vorte redusert i dei seinare åra. Komiteen gjev difor tilslutning til at det er naudsynt at Fiskeridirektoratet intensiverer arbeidet både nasjonalt, bilateralt og multilateralt mot denne kriminaliteten.

Komiteen har merka seg at Fiskeridirektoratet i 2007 skal ha særskild fokus på arbeidet mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Budsjettet til direktoratet vert styrkt med 7,5 mill. kroner til dette føremålet. Tiltaka skal særleg rettast mot tiltak for å redusera ulovleg fiske i Barentshavet. Komiteen vil streke under betydningen av at innsatsen mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske vert auka.

Komiteen er tilfreds med at norske fiskerimyndigheter fører denne kampen på flere plan.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil samtidig peke på viktigheten av at kontrollinnsatsen i Norge fortsatt holdes på et høyt nivå. Dette gjelder særlig landingskontrollen.

Flertallet er videre kjent med at Fiskarlaget Sør har tatt initiativ til å styrke et fiskerioppsyn som kan føre kontroll med både yrkesfiske og fritidsfiske på kysten av Skagerrak. Flertallet ber Regjeringen bringe fortgang i denne saken.

Komiteen er videre tilfreds med at arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk nå prioriteres og at det er opprettet en egen rømmingskommisjon.

Komiteener kjent med at teknologien på dette området er i sterk utvikling og ber Regjeringen ha fokus på dette for å få bukt med rømmingsproblematikken.

Komiteen ber også om at praktiseringen av sanksjonsbestemmelsene mot rømming fra oppdrettsanlegg gjennomgås med sikte på skjerpede reaksjoner mot oppdrettere som viser uaktsomhet eller som gjentatte ganger blir utsatt for rømming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp under målsettingene om en langsiktig, lønnsom og bærekraftig høsting av de marine ressurser. Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene vi beskatter med andre stater og er dermed helt avhengige av at disse øvrige statene også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi skal lykkes.

Disse medlemmer vil i den anledning peke på at Norge står overfor et svært omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne måten.

Disse medlemmer viser til at problemstillinger knyttet til omlasting er illustrerende for hvilke utfordringer norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser på et ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.

Disse medlemmer viser til at norske myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved landing av fisk, arbeides det for at de europeiske stater der fisken landes innfører effektive kontrollordninger som hindrer landing av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende bilateralt arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt norsk engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang i arbeidet med disse problemstillingene. Disse medlemmer er av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid og en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse medlemmervil også påpeke viktigheten av økt fokus på å redusere byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Innst. O. nr. 98 (2006-2007).

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 288 200 000 til kr 276 200 000.

Distriktskvoter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2006 ble innført en prøveordning med distriktskvoter. Det er viktig at ordningen får virke en stund slik at både forvaltningsmyndighetene, foredlingsindustrien og fiskerne kan høste erfaringer med ordningen, før en evaluering finner sted.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har innført en ordning med distriktskvoter. Disse medlemmer mener at en ordning med distriktskvoter medfører en uheldig fordeling av råstoffet og medfører konflikt mellom tapere og vinnere på en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er også negative til at fylkestingspolitikere skal sitte og velge ut områder og bedrifter som skal være med på ordningen. Disse medlemmer viser til at bare 7 av de 166 båtene som ble tildelt distriktskvote har levert, 75 tonn av en totalkvote på 3 484 tonn.

Disse medlemmer mener distriktskvote er en fiasko og at næringen bør ha færrest mulig reguleringer av partipolitisk karakter, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvoteordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til at distriktskvoteordningen medfører at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstander for å levere fangst, og at dette medfører unødvendige økte kostnader og medfører økt og unødvendig forurensning i form av NOX-utslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks. Disse medlemmer mener at en slik tildeling bør skje vederlagsfritt, noe som sikrer at alle får lik mulighet for å få tildelt konsesjon. Disse medlemmer mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 4 år før et eventuelt videresalg av konsesjonen, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om tildeling av nye matfiskkonsesjoner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres prioritering i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der bevilgningen på kap. 1030 post 1 ble foreslått økt med 35 mill. kroner til 323,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne prioriteringen er en todelt satsing. Den ene er en økning i bevilgningen til å bekjempe det omfattende ulovlige piratfisket på 15 mill. kroner. De økte midlene skal gå til tiltak som økt kontroll, overvåkning og andre tiltak som bidrar til å redusere det omfattende ulovlige fisket.

De øvrige 20 mill. kronene er en del av en øremerket havbrukspakke med tiltak for å øke verdiskapingen og redusere miljøkonsekvensene fra oppdrettsnæringen. I Budsjett-innst. S. I (2006-2007) foreslo Høyre å legge ut 10 nye matfiskkonsesjoner til en utgangspris på til sammen 50 mill. kroner. Inntektene fra salget skal gå uavkortet til havbruksnæringen gjennom økt satsing på evaluering av laksefjorder, tiltak mot rømming og forsk­ning i regi av Norges forskningsråds Havbruksprogram. Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen.

Disse medlemmer vil ha størst mulig etableringsfrihet i oppdrettsnæringen, og vil på sikt fjerne offentlige konsesjoner som hindrer nyetablering og vekst. For å sikre havbruksnæringen stabilitet og forutsigbarhet vil Høyre deregulere gradvis.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har bedt Regjeringen om en gjennomgang av tildelingskriteriene for nye konsesjoner. Regjeringen gir ikke oppdrettsnæringen nye konsesjoner i 2007. I påvente av gjennomgangen foreslår disse medlemmer å tildele 10 nye konsesjoner i 2007.

3.5.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 42 840 000 på kap. 4030.

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratets ulike gebyrinntekter i 2007 vil beløpe seg til 42,8 mill. kroner. Flere av inntektspostene budsjetteresmed små beløp.

Komiteen vil be om at de ulike gebyrinntektene gjennomgås med sikte på sanering og forenkling.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 13 260 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiftsbelastningen på næringen i dag er for sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med kr 5 000 000 fra kr 13 260 000 til kr 8 260 000.

Post 9 Gebyr merkeregister

Det foreslås bevilget kr 21 050 000 på post 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor Fiskeridirektoratets eksisterende budsjett.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000 fra kr 21 050 000 til kr 6 050 000.

Post 13 (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil tildele 10 nye oppdrettskonsesjoner som vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er fordelt, tar ikke del i denne runden. Konsesjonene blir fordelt på fylkene fra Troms til og med Aust-Agder, med en ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn, skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forsk­ning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges Forsk­ningsråd, og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrke arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Disse medlemmer vil vise til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

3.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 140 290 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på post 71.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, syner til likelydande framlegg i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og frå Kristeleg Folkeparti om å auka løyvinga til velferdstiltak for fiskarar frå 1 mill. kroner til 2 mill. kroner, noko som vil styrkje Noregs Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon og Norsk Sjømannsforbund sitt arbeid med velferdsstasjonar for fiskarar. Fleirtalet er nøgd med at det har vorte rom i budsjettet for dette handslaget til frivillig velferds­arbeid blant og for fiskarar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 1 000 000 fra kr 1 000 000 til 0 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen må gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler.

Disse medlemmer mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som var en del av den tidligere fiskeriavtalen, videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2007.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 20 000 000.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at formålet med å gi tilskudd til næringstiltak i fiskeriene er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som samtidig er viktig for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljøer, kan videreføres og utvikle sin aktivitet. Dette medlem er bekymret for lønnsomheten for denne delen av fiskerinæringen og viser til at Venstre derfor foreslo 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene i vårt alternative budsjett. Dette er en økning på 40 pst. i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydding og fjerning av tapte fiskegarn. Dette medlem viser til at det bare ble gitt 1 mill. kroner i tilskudd til garnopprydding i 2006 og at dette nivået videreføres i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på post 77.

Komiteen viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx).

Komiteen viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslår innføring av en egen avgift på NOx, i første omgang avgrenset til utslippskilder som står for om lag 55 pst. av de samlede NOx-utslippene. Komiteen er enig i Regjeringens ambisjoner om å redusere norske NOx-utslipp, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser i Gøteborg-protokollen om utslippsreduksjon av gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er imidlertid også kjent med at fiskerisektoren gjennom forslaget til en NOx-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer er glade for at berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslippskildene på den ene siden og norske myndigheter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer forutsetter at detaljene i en slik avtaleløsning utformes i samarbeid mellom partene samt at avgiftsfritaket klareres i forhold til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til at partiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) stemte imot innføring av NOx-avgift.

Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere forpliktende miljøavtaler som et reelt alternativ til avgifter og viser til partienes merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Disse medlemmer er negative til Regjeringens forslag om å innføre NOx-avgift på kr 15 pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransporten. Disse medlemmer er derfor enige med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOx-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til at Kristeleg Folkeparti gjekk inn for ei utsetjing av NOx-avgifta i 6 månader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), og difor òg gjorde framlegg om å redusera tilskotet til NOx-tiltak med 50 pst. På bakgrunn av at regjeringspartia har fleirtal for å innføra avgifta frå 1. januar 2007, gjentek ikkje denne medlemen framlegget om å redusera avsetninga til NOx-kompensasjon i denne innstillinga.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Og selv om regjeringspartiene nå foreslår at det skal være mulig å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, er det etter dette medlems syn nødvendig å styrke de NOx-reduserende tiltakene overfor fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningene på kap. 1050 post 77 med 25 mill. kroner.

3.5.6 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profittere økonomisk på gjennomføringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med kr 5 000 000 fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000.

3.5.7 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 41 925 000 på kap. 5575.

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på post 70.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 21 425 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger og at denne særavgiften derfor savner en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 21 425 000 fra kr 21 425 000 til 0 kroner.

Post 72 Årsavgift havnesikkerhet

Det foreslås bevilget kr 13 500 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kontrolloppgaver knyttet til havnesikkerhet skal gjennomføres uten å pålegge næringen ekstra avgiftsbelastninger. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 72 med kr 13 500 000 fra kr 13 500 000 til 0 kroner.

3.5.8 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 020 000 på kap. 2415.

Innovasjon Norge skal bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen vil peke på at næringen opererer i et internasjonalt marked og at kompetanse og innovasjonsevne er vesentlig for vår konkurransedyktighet. Innovasjon Norges satsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Komiteen understreker viktigheten av det nære samarbeidet med Norges forskningsråd og det øvrige virkemiddelapparatet.

Komiteen har, i likhet med næringen, forventninger til oppdrett av torsk og andre fiskeslag i tillegg til laks og ørret. Komiteen understreker dessuten at oppdrett og levendelagret torsk har et stort potensial og at dette kan bidra til en mer stabil råstofftilgang for industrien.

Post 75 Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at bevilgningene til det marine verdiskapingsprogrammet økes fra 40 til 75 mill. kroner i 2007. Programmet skal bidra til å styrke bedriftenes kunnskap og kompetanse om marked og inter­nasjonalisering, omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling og fremme verdi­skapingen i sjømatnæringen.

Komiteen viser til den store interessen for verdiskapingsprogrammet og er tilfreds med at økningen i bevilgningene rettes inn mot å styrke marint næringsliv i områder med spesielle omstillingsbehov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, åpner for at det innenfor rammen av det marine verdiskapingsprogrammet kan disponeres inntil 5 mill. kroner til føringstilskudd, dersom det dokumenteres behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de marine næringene er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, der hovedvekten av produksjonen går til eksport. Disse medlemmer vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal få et markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det marine verdiskapingsprogrammet er en videreføring av regjeringen Bondevik IIs Marine innovasjonsprogram. Hovedformålet med programmet var å øke markedsorienteringen i alle ledd i sjømatnæringen. Veksten i sjømatnæringen avhenger av at det gjøres et grundig markedsarbeid. Det marine verdiskapings­programmet skal bidra til økt verdiskaping og et styrket markedsarbeid for sjømatnæringen. Verdiskapings­programmet bør ikke være et distriktsfond, men bidra til økt verdiskaping i hele sjømatnæringen. Disse medlemmer vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Høyre foreslo å øke bevilgningen til kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram med 10 mill. kroner til 85 mill. kroner.

3.5.9 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.