Svar på spørsmål fra Forsvarskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007)

Spørsmål 1

Det vises til St.innst. S .nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 82003-2004), hvor Stortinget forutsatte en bevilgningsramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. 2004-kroner. Regjeringens budsjettforslag legger opp til et budsjettnivå i 2007 som er mer enn 0,8 mrd. kroner lavere enn hva dette forutsetter som gjennomsnittelig årlig bevilgningsnivå. Legger Regjeringen til grunn at Stortingets ramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. 2004-kroner skal følges opp? Hvis ikke, hvilke konsekvenser vil dette ha for drift, struktur eller investeringer?

Svar:

Regjeringen anser omstillingen av Forsvaret som både nødvendig og riktig, og vil samtidig gjennomføre de justeringer som følger av prioriteringene i Soria Moria-erklæringen. I 2005 og 2006 har bevilgningene til Forsvaret vært lavere enn det gjennomsnittsnivå Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), legger opp til. Gjeldende langtidsplan ligger imidlertid i all hovedsak fast. Det er regjeringens syn at med de bevilgninger og den budsjettprofil det legges opp til i budsjettproposisjonen for 2007, kan moderniseringen av Forsvaret videreføres i tråd med langtidsplanen. Med det fremlagte budsjettet er det finansielle, akkumulerte avviket for perioden 2005-2007 på ca. 1,7 % i forhold til det bevilgningsnivået som er lagt til grunn for 2005-2007. Regjeringen vurderer at et så pass begrenset avvik i stor grad kan håndteres gjennom løpende budsjettilpasninger, jf. svaret under spørsmål 5. Med en videreføring av dagens budsjettnivå vil det imidlertid ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarstrukturen på lengre sikt, ikke minst med bakgrunn i behovet for å gjenanskaffe flere av Forsvarets materiellsystemer som når slutten av sin tekniske og operative levealder i perioden 2010-2020. Dette er en problemstilling som i liten grad er et resultat av begrensede årlige variasjoner i budsjettnivået. Problemstillingen ble da også omtalt av den forrige regjeringen i St.prp. nr. 42 (2003-2004), kapittel 9, og vil bli håndtert i kommende langtidsplan som er planlagt fremmet våren 2008, og som forberedes gjennom forsvarssjefens Forsvarsstudie 07 og arbeidet i Forsvarspolitisk utvalg.

Spørsmål 2

Hva må bevilges i 2006-kroner i de resterende årene av langtidsperioden 2005-2008 for å nå rammen på 118 mrd 2004-kroner?

Svar:

Det må bevilges om lag 31,5 mrd. 2006-kroner i både 2007 og 2008 for å kunne oppnå en bevilgningsramme på 118 mrd. 2004-kroner for perioden 2005-2008.

Spørsmål 3

Under Forsvarsdepartementet går det frem at de overordnede omstillingsmålene for perioden 2002-2005 ble nådd, i all hovedsak før tidsfristen. Dette er positivt. Et av hovedmålene for omstillingsperioden 2005-2008 er å frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomheten i Forsvaret. Av budsjettet fremgår det at "prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner i årlige driftsutgifter ved utgangen av 2007". Står fremdeles målet om å frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomheten i Forsvaret fast? Hvis ikke, hvordan vil dette dekkes inn i gjennom kutt i struktur, drift eller investeringer?

Svar:

Målet om å forskyve minst 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomheten til operativ virksomhet og materiellinvesteringer står fast. Som et ledd i dette arbeidet, er det utarbeidet planer for gevinstuttak, i tillegg til at det må tas inn et etterslep fra forrige langtidsperiode knyttet til bl.a. gevinstuttak i FLO.

Forsvaret har gjort en betydelig innsats for å ta ut ovennevnte gevinster. Prognosen for 2005-2006 tilsier at ca. 1,5 mrd. 2007-kroner vil være realisert midtveis i fireårsperioden, men endelige tall vil først foreligge etter en analyse av regnskapet for 2006. Videre pågår det flere tiltak innenfor logistikk- og støttevirksomheten for å frigjøre ytterligere midler. Anslaget for forsinket planlagt gevinstrealisering ved utgangen av 2007, er derfor også beheftet med usikkerhet.

Selv om enkelte forutsetninger som lå til grunn for gevinstmålsettingene, er endret, vurderes det som i store trekk realistisk å nå dem innen utgangen av 2008. Dette krever fortsatt fokus og oppfølging av pågående tiltak innenfor administrasjons-, ledelses- og logistikk- og støttevirksomheten.

Spørsmål 4

Prognosen for forsinket gevinstrealisering ved utgangen av 2007 er på om lag 0,6 mrd. kroner. Kan det konkretiseres på hvilke områder omstillingen går saktere enn forutsatt?

Svar:

De gevinster som ligger til grunn for langtidsplanen er forutsatt tatt ut over et bredt spekter av områder innen ledelses-, kommando-, adm.-, logistikk- og støttevirksomheten i Forsvaret. Prognoser viser at omstillingen går saktere enn forutsatt på flere områder, og anslaget på 600 mill. 2007-kroner i forsinket planlagt gevinstrealisering ved utgangen av 2007, er beheftet med noe usikkerhet ettersom det pågår flere tiltak innenfor logistikk- og støttevirksomheten for å frigjøre ytterligere midler. Det er spesielt innenfor fem områder at omstillingen går noe saktere enn forutsatt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Disse områdene er effektiviseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Regionale støttefunksjoner (RSF), drift av eiendommer, bygg og anlegg (kostnadsdekkende husleie), reduksjon av utenlandsstillinger og videreutvikling av Forsvarets øverste ledelse (FØL).

Spørsmål 5

Regjeringen uttaler at "en rekke budsjettmessige tiltak er gjennomført for å kunne kompensere for" lavere budsjettnivå og gevinstrealisering i forhold til Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Det uttales videre at "en rekke budsjettmessige tiltak er gjennomført for å kunne kompensere for dette". Hvilke tiltak er det her snakk om? Ventes det at disse tiltakene fullt ut kompenserer for lavere budsjett og gevinstrealisering enn forutsatt?

Svar:

Regjeringen foretar årlig løpende tilpasninger innenfor rammen av det gjeldende planverket (jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004)) i forhold til de årlige budsjettrammene. Ytterligere interne effektiviserings- og innsparingstiltak som ikke går på bekostning av nødvendig løpende aktivitet og moderniseringsplanene for Forsvaret, blir iverksatt så langt det anses forsvarlig. For å kunne finansiere det større finansieringsgapet som oppstod i 2005, da deler av overskridelsen fra 2004 skulle inndekkes, ble det imidlertid også nødvendig å foreta ekstraordinære kutt i aktiviteten. Det gjaldt i overveiende grad Hæren (bemanning og aktivitet i utdanningsavdelinger, øvelser med mer). Forsvarets logistikk-organisasjon fikk også et betydelig kutt (reiser, kurs, redusert bruk av materiell med mer). I perioden 2005 til og med 2007 har realiseringen av inntekter fra avhending av forsvarseiendom vært betydelig høyere enn det planverket la opp til. For øvrig har gapet mellom planforutsetningene og de årlige faktiske budsjettene blitt finansiert gjennom utsettelser og/eller omfangsendringer i en rekke investeringsprosjekter. Ingen av disse tiltakene rokker ved forutsetningen for de vesentlige elementene ved omstillingen, og moderniseringen av Forsvaret kan i hovedsak realiseres slik som forutsatt.

Spørsmål 6

Det fremgår av Regjeringens budsjettforslag at "investeringene i nasjonale eiendommer, bygg og anlegg (EBA) foreslås redusert og er lavere enn behovet", men at dette er forsvarlig da det i forbindelse med neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen. Siden bevilgningene er lavere enn behovet, hvilke investeringer som det er behov for vil ikke bli gjennomført eller skjøvet på?

Svar:

Ved utarbeidelsen av investeringsplaner prioriteres i hovedsak påbegynte og kritisk viktige prosjekter. Sistnevnte gjelder for eksempel prosjekter som skal oppfylle krav til helse, miljø og sikkerhet eller som skal muliggjøre omstilling.

Spørsmål 7

Av Kap. 1710 Forsvarsbygg nybygg og nyanlegg fremgår det at anslåtte utbetalinger i 2007 til ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern er 150 mill. kroner. Hva vil det koste å terminere prosjektet?

Hvor mye er per dato utbetalt til prosjektet ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern?

Svar:

Alle arbeidene for ombygging og utvidelse av tørrdokk på Haakonsvern er kontrahert. Det er uklart hvor stor del av kontraktssummen som vil måtte utbetales dersom prosjektet ble terminert nå, men 10-20% av kontraktssummen er ikke uvanlig i slike tilfeller. Ved utgangen av oktober vil det være brukt ca. 80 mill. kroner på arbeidene med tørrdokk.

Ut over direkte termineringskostnader vil det i tillegg komme kostnader til å sette i stand området. I dag er det et stort anleggsområde, og eksisterende dokk er fylt med stein. Dersom prosjektet ble terminert, måtte anleggsområdet sikres og eventuelt tildekkes, deponi og anleggsveier måtte bearbeides og området måtte sluttbehandles landskapsmessig. Kostnadene til dette er vanskelig å estimere. Konsekvensene ville uansett være at Forsvaret ikke lenger ville ha egen tørrdokk tilgjengelig.

Spørsmål 8

Hva er status for prosjektet Ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern? Hva er planene for status ved utgangen av 2007?

Svar:

Status for prosjektet for ombygging og utvidelse av tørrdokk på Haakonsvern er at det ved utgangen av oktober vil være forbrukt ca. 80 mill. kroner. Ved utgangen av 2006 vil status iht. dagens prognoser være at det er forbrukt ca. 95 mill. kroner. Det pågår for tiden sprengningsarbeider i dokken. Sprengningen er planlagt ferdig til jul og sikringsarbeider vil pågå ut februar 2007. Uten forsinkelser skal dokken være ferdigstilt innen utgangen av 2007.

Spørsmål 9

Hvorledes søker regjeringen å finansiere den bebudede økningen i utenlandsoppdrag, da budsjettet er redusert?

Svar:

Regjeringen tar sikte på å fremme saker om de bebudede utenlandsoperasjonene i egne stortingsproposisjoner eller som del av samleproposisjoner. I disse proposisjonene vil regjeringen redegjøre for utgiftsbehovet og hvordan dette skal finansieres, jf. for øvrig svaret under spørsmål 10. Stortinget har tidligere sluttet seg til prinsippet om tilleggsfinansiering av merutgifter til internasjonale operasjoner (Innst. S. nr. 245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998) og Innst. S. nr. 152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999)).

Spørsmål 10

Regjeringen uttaler at den vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene for kostnader for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a. i Sudan og Libanon, er endelig avklart. Betyr det at budsjettrammen for internasjonale operasjoner ikke tar høyde for deltakelse i Sudan og Libanon i 2007? Hvis ikke, hva er per dato anslåtte anslaget for kostnader for norsk deltakelse i disse operasjonene? Vil dette dekkes inn gjennom tilleggsbevilgninger eller gjennom omdisponeringer innen for foreslått ramme under Forsvarsdepartementet?

Svar:

Finansiering av bidrag til en FN-ledet operasjon i Libanon og et eventuelt større bidrag til Sudan i 2007, ligger ikke inne i budsjettforslaget. Når det gjelder spørsmålet om merutgifter til disse operasjonene, planlegges disse dekket ved at det fremmes en egen stortingsproposisjon eller som en del av en samleproposisjon, og vil i så fall medføre at budsjettet til kapittel 1792 Norske styrker i utlandet øker.

Angående UNIFIL II planlegges det for at en slik stortingsproposisjon vil komme tidlig i 2007 (finansieringen for 2006 vil bli lagt frem for Stortinget ultimo november). Det er i dag for tidlig å angi det mulige utfallsrommet for disse utgiftene i 2007, og regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet.

Når det gjelder den planlagte FN-operasjonen i Sudan, har Forsvaret kommet langt i utformingen av den mulige norske deltakelsen, som i størrelsesorden vil ligge på om lag 250 personell. Endelig oppstartsdato og konfigurasjon av avdelingen vil imidlertid først kunne foreligge når endelig oppdrag fra FN er fastlagt. Følgelig vil det først på dette tidspunkt kunne beregnes totale kostnader for den planlagte deltakelsen. Den kostnadsmessige usikkerheten er derfor fortsatt meget betydelig, og regjeringen vil komme tilbake med omfanget når det eventuelt blir aktuelt å iverksette et oppdrag.

Spørsmål 11

Hva er provenyet for et tilleggsbidrag til ISAF i 2007 med varighet og på størrelse med spesialstyrkebidraget Norge tidligere har bidratt med i Operation Enduring Freedom.

Svar:

Forrige gang Norge bidro med spesialstyrker til Afghanistan deltok de i den amerikanskledede Operation Enduring Freedom (OEF). Bidraget kostet den gang ca. 65 mill. kroner. Et eventuelt tilsvarende bidrag i International Security Assistance Force (ISAF) i 2007 vil ikke nødvendigvis være direkte sammenliknbart med de styrkebidragene som deltok under OEF, da amerikanerne forrige gang bl.a. bidro med ledelses- og støttebidrag som var tilgjengelig også for det norske bidraget. Et eventuelt tilsvarende spesialstyrkebidrag til ISAF må settes sammen og dimensjoneres ut fra NATOs planverk og behov.

Spørsmål 12

Hvorledes finansierer regjeringen de nye fartøyene til Kystvakten og Sjøforsvaret, i forhold til driftsutgifter og anskaffelser, da driftsbudsjettene ikke synes å ha tilstrekkelig styrking?

Svar:

Kystvaktens eide fartøy anskaffes over investeringsbudsjettet. Den innleide fartøysflåten er i ferd med å fornyes, og nye kontrakter inngås i løpet av 2006 og 2007. Finansiering av de innleide fartøyene skjer over Kystvaktens driftsbudsjett (kapittel 1790, post 01). Kapittel 1790 Kystvakten ble styrket gjennom regjeringens tilleggsproposisjon til 2006-budsjettet, og det er foreslått en ytterligere økning i 2007-budsjettet knyttet til økning i totale antall patruljedøgn, samt oppdatering og modernisering av fartøysflåten.

Anskaffelse av fregattene og MTB-ene til Sjøforsvaret finansieres over investeringsbudsjettet (kapittel 1760, post 45). I regjeringens budsjettforslag for 2007, er kapittel 1732 Sjøforsvaret styrket med reelt 69 mill. kroner bl.a. for å tilpasse seg økte driftskostnader grunnet innføring av ny struktur.

Spørsmål 13

Hæren ser ut til å ha et behov for ca. 1 000 nye befal i forhold til de oppgaver Hæren skal yte. Hvorledes ser regjeringen at dette oppnås innenfor de vedtatte strukturendringer?

Svar:

Regjeringens ambisjon om en kraftig økning av bemanningen i Hæren er i tråd med langtidsplanen for perioden 2005-2008. Økningen knytter seg til både befal og vervede Dette målet ligger fast og Regjeringen har med budsjettforslaget for 2007 lagt opp til en meget kraftig prioritering av Hæren for å nå målet som er satt for inneværende langtidsplan. Med økningen i Hærens budsjett i 2007 på 309 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006 vil aktivitet og bemanning i Hæren øke og gjøre Hæren i stand til å nå bemanningsmålet for 2007.

Hæren hadde en bemanning ved inngangen til 2006 på ca. 2 200 årsverk (ÅV). Ved utgangen av 2006 planlegges det med et ÅV-forbruk i Hæren på ca. 2 600. Målet ved utgangen av 2007 vil bli satt til minimum 3 000 ÅV, mens Hæren ved utgangen av langtidsperioden iht. planene skal ha 3 350 ÅV. Dette vil si at Hæren er planlagt å øke med mer enn 1 100 ÅV fra januar 2006 til utgangen av 2008.

Spørsmål 14

Hvordan ivaretar regjeringen materiellettersyn og lagring, da det er kommet en rekke eksempler på at dyrt utstyr står ute isteden for inne i eksisterende ledige lokaler i de berørte leire på grunn av høye leieutgifter av lokalene/garasjene?

Svar:

Forsvaret skal lagre militært sensitivt materiell og materiell som skal videreføres i ny struktur, i henhold til gjeldende bestemmelser og direktiver, herunder "Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i Forsvaret" og "Forsvarssjefens direktiv for materiellforvaltning i Forsvaret".

Militært materiell som tidligere er besluttet utrangert og kassert, vil i enkelte tilfeller i påvente av destruksjon eller salg, lagres utendørs. I tillegg kan det unntaksvis være annet materiell, som på grunn av klimatisk robusthet og egnethet, i kortere perioder blir lagret utendørs.

Det kan videre forekomme at Forsvarets beredskaps- og øvingsmateriell gjennomgår en tidsbegrenset utendørs lagring, eksempelvis i forbindelse med klargjøring til større øvelser, opplæring eller oppsetting av militære enheter som skal sendes til internasjonale tjenesteoppdrag.

Spørsmål 15

Hvordan finansieres og gjennomføres vedlikehold på lagret utstyr som i dag ikke er i bruk, som for eksempel Leopard I og II med mer.

Svar:

Stridsvogn Leopard 2 er i daglig bruk i Forsvaret, mens Leopard 1-stridsvognene, med unntak av spesialversjonene, er lagret i påvente av avgjørelse om utfasing og avhending som foreslått i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Generelt skal materiell, før det settes på lager, være håndtert iht. bestemmelser for forberedelse for lagring og være reparert. Lagret materiell skal derfor i hovedsak ikke ha behov for å vedlikeholdes i løpet av lagringsperioden ut over periodisk ettersyn. Det foreligger imidlertid et visst etterslep på vedlikehold av enkelte materiellkategorier, noe som medfører at materiell som tas ut fra lager, må opprepareres før det kan tas i bruk.

Eventuelt behov for vedlikehold på lagret materiell som skal beholdes i fremtidig struktur, skal finansieres gjennom horisontal samhandel mellom aktuell forsvarsgren/fellesavdeling og Forsvarets logistikkorganisasjon. Disse reguleres i de årlige leveranseavtalene, eventuelt som tillegg til disse. Generelt vil vedlikehold av materiell som er i daglig bruk, prioriteres høyere enn vedlikehold av materiell som ikke er i daglig bruk.

Spørsmål 16

Hvordan vurderer regjeringen tilstanden på våre transport- og overvåkingsfly og hvorledes ser regjeringen at de utfordringene kan løses?

Svar:

Alle fly, inkludert Forsvarets, må ha oppdaterte navigasjons- og radarsystemer (avionikksystemer) for å kunne fly i europeisk luftrom fra 2008. Et forberedende prosjekt vedrørende dette er igangsatt.

Transportfly

Det er for tiden svært lav tilgjengelighet på Forsvarets C-130 Hercules. Dette skyldes hovedsakelig gjennomføringen av prosjekt 7807 - skifte av yttervinger på fire av Forsvarets seks C-130, samt tungt vedlikehold. Forsvaret har siden begynnelsen av august 2006 hatt 3 fly på vingeskift og et fly på tungt vedlikehold. Det planlegges for vingeskift for det siste flyet straks et av de andre kommer hjem. Planlagt ferdigstillelse av disse flyene er i tidsrommet januar - februar 2007. Denne planen kan bli endret, da det etter fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) er avdekket funn (rustangrep) på flyene. Konsekvensen av rustangrepene er ennå ikke fullt ut avklart.

Overvåkingsfly

Det pågår et arbeid om skifte av vinger og haleseksjon på både P-3C- og P-3N-flyene. Dette vil ikke ha noen innvirkning på tilgjengeligheten på maritime overvåkingsfly i 2007, som blir levert iht. Luftforsvarets behov og leveranseavtalen inngått med Forsvarets logistikkorganisasjon.

Spørsmål 17

Når vil regjeringen komme med en offentliggjøring av hvilket jagerfly som ikke lenger vil være en aktuell kandidat for Norge? Det fremkom fra Barth Eide at dette vil skje i løpet av høsten.

Svar:

Som beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) har den franske leverandøren Dassault Aviation, som produserer kampflyet Rafale, gjennom sitt overordnede svar på den tidligere utsendte forespørselen om informasjon, takket for den norske interessen relatert til deres kandidat. De har samtidig gjort det klart at de ikke fant det riktig å involvere seg videre i den norske kandidatvurderingen. Regjeringen har akseptert dette, og dialogen med Rafale er derfor avsluttet.

Regjeringen har ikke lagt opp til å treffe beslutning knyttet til nedvalg av de tre gjenværende kandidatene i 2006.

Spørsmål 18

Hvilke kriterier vil ligge til grunn for avgjørelsen for hvilket fly/leverandør som vil bli tatt ut av konkurransen om levering av nye kampfly?

Svar:

Se svar 17. Regjeringen vil jobbe videre med alle kandidatene. Hovedkriteriene som vil bli benyttet ved et fremtidig nedvalg, vil hovedsakelig være operative krav og ytelse, flernasjonalt samarbeid og tilfredstillende verdiskapning for industrien i Norge. Vi har i den senere tid hatt et spesielt fokus på kandidatenes reelle industrielle planer for Norge ved en eventuell kampflyanskaffelse. Det er gjort meget klart overfor alle de aktuelle kandidatene at vi ikke har tatt noen beslutning om anskaffelse av fremtidige kampfly. Denne avgjørelsen vil avhenge av en vurdering av kandidatenes totale tilbud. Industriell deltakelse er ett viktig element i en slik vurdering.

Spørsmål 19

Hva koster deltakelsen i utviklingsprogrammene til henholdsvis JSF og Eurofighter i 2007?

Svar:

Kostnadene for Joint Strike Fighter er 25,38 mill. dollar.

Kostnadene for Eurofighter er 25 mill. kroner.

Spørsmål 20

Hvilket nivå må Luftforsvarets budsjett ha i 2007 for at antall flytimer for F-16 skal tilfredsstille NATO-kravet og Luftforsvarets ønskede målsetting?

Svar:

Luftforsvarets behov for flytimer for F-16 for å tilfredsstille nasjonale beredskapskrav, og derigjennom også NATO-krav, er 11 500 timer. Det er dette behovet som er lagt inn i forslag til Luftforsvarets budsjett for 2007. Imidlertid er det utfordringer i Forsvarets logistikkorganisasjon knyttet til å levere nok flytimer, som kan medføre at produksjonen blir lavere enn dette.