4.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til den fremlagte St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det fremgår:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers barn."

Flertallet foreslår at rammen settes til kr 13 158 636 000, som er en økning på kr 1 000 000 i for hold til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 viderefører styrkingen av hele straffesakskjeden som ble påbegynt i 2006, og fortsetter arbeidet med en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringen foreslår derfor neste år å øke bevilgningene til justissektoren nominelt med ca. 360 mill. kroner. I tillegg økes bevilgningen til kriminalitetsbekjempelse på andre departementers budsjetter med ca. 152 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar, og er derfor tilfredse med det store løftet i kommuneøkonomien, som også er svært viktig i et forebyggende perspektiv. Det er viktig at justispolitikken forankres sterkere til den generelle velferdspolitikken.

Politiet

Komiteen viser til at Regjeringen, i tråd med Soria Moria-erklæringen, vil øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og Regjeringen foreslår å øke opptaket på Politihøgskolen fra 360 til 432 studenter. Dette er det største opptaket siden 1998.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det høye aktivitetsnivået i politidistriktene blir videreført i 2007.

Komiteen merker seg at Regjeringen planlegger ferdigstilt første trinn av felles radiosamband (Nødnett) i løpet av 2007, og at Regjeringen foreslår å bevilge 105 mill. kroner til dette i 2007. Videre er komiteen tilfreds med at Regjeringen vil videreføre og styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og at bevilgningen på Finansdepartementets budsjett for å øke tallet på bistandsrevisorer i politidistriktene foreslås økt med 10 mill. kroner slik at dette blir en landsdekkende ordning.

Rettssikkerhet

Komiteen viser til at Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og styrke ofrenes stilling. Regjeringen vil fortsette arbeidet mot menneskehandel og foreslår utvidet bruk av fri rettshjelp med inntil fem timer ved vurdering om en skal gå til anmeldelse. Voldtektsofre vil bli gitt advokatbistand i inntil tre timer i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Alternativ til vold styrkes med 1 mill. kroner.

Domstolene

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 17,5 mill. kroner for å forberede innføring av ny tvistelov fra 1. januar 2008. Den nye loven ventes å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og mer riktig tvisteløsning. Komiteen har også merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene med 21,9 mill. kroner i forbindelse med strukturendringene i domstolene i første instans, der bl.a. lokaler til Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett er planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2007/2008.

Beredskap

Komiteen viser til at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra budsjettbehandlingen for inneværende år, og øker beredskapen i nordområdene. 16,5 mill. kroner foreslås bevilget for å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av andre halvår 2007. Tilstedevakt ved basen i Banak ble opprettet 1. juli 2006 slik at begge basene i Nord-Norge nå er sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Fattigdomsbekjempelse

Komiteen deler Regjeringens mål om at de som har gjeldsproblemer ikke skal ha en ekstra byrde med høye gebyrer ved behandling hos namsmannen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil derfor uttrykke tilfredshet med at tilleggsgebyret på 2 236 kroner for utleggsforretninger der det blir tatt utlegg, foreslås tatt bort, og gebyret for krav om utleggsforretning foreslås redusert med 215 kroner (fra 1 806 til 1 591 kroner). Det tilsvarer en reduksjon i gebyrene på om lag 230 mill. kroner.

Kriminalomsorgen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med å øke kapasiteten i fengslene og redusere soningskøen fortsetter. Det blir opprettet 316 nye soningsplasser i løpet av 2006 og 2007, og flertallet har merket seg at dette er den største økningen på svært lang tid. Byggingen av Halden fengsel starter i 2007 og skal stå ferdig i 2009. Dette vil gi 251 nye soningsplasser. Flertallet viser videre til at Regjeringen har lagt fram en plan for å få vekk soningskøen innen 2009. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen med ca. 290 mill. kroner i 2007, deriblant i underkant av 28 mill. kroner til utdanning, bibliotektjenester og helsetjenester for innsatte og 114 mill. kroner til bygging av Halden fengsel. I 2007 vil det bli brukt ca. 100 mill. kroner på helsetjenester i norske fengsler, 161 mill. kroner på utdannings- og opplæringstiltak, 10,5 mill. kroner på bibliotektjenester og 134,5 mill. kroner til bygging av Halden fengsel.

Komiteen viser for øvrig til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at årets justisbudsjett for politi, domstol og kriminalomsorg i det alt vesentlige er en passiv fremskrivning av tidligere års budsjetter. I det alt vesentlige er det på de viktige områdene kun foretatt en lønns- og prisjustering. Således representerer budsjettet ingen satsning verken når det gjelder politi, domstol eller kriminalomsorg. Disse medlemmer frykter at den passivitet Regjeringen viser, vil få store kostnader og konsekvenser på sikt. Kriminalitet koster samfunnet årlig anslagsvis 150 mrd. kroner. Ser man samlet på kriminaliteten, har den en omsetning som ville plassere den blant Norges ti største bedrifter. Kriminaliteten har således en kostnad som er nesten 10 ganger så stor som de samlede utgiftene innen justissektoren. Disse medlemmer mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en kraftig økning i forhold til bekjempelse av denne omfatende kriminaliteten. Den passivitet Regjeringen utviser, vil både på kort og lang sikt føre til stadig større samfunnskostnad. Skal man klare å vinne kampen mot kriminalitet, har man ikke tid til slike hvileskjær som Regjeringen her tar.

Disse medlemmer registrerer at flertallet også i denne innstillingen viser til satsingen på kommuneøkonomi som et ledd i kriminalitetsbekjempelse og forebygging. Disse medlemmer er enig i at trygghet er viktig i et vidt perspektiv, det er også trygghet for å få de tjenester og den hjelp man har krav på i samfunnet. Disse medlemmer mener ofrene har krav på og bør få en langt bedre oppfølgning enn det man har i dag. Dette har heller ikke denne Regjeringen tatt på alvor. Disse medlemmer mener det nå er på tide at man ikke bare får en kriminalomsorg, men også en offer- og pårørendeomsorg. Ofte ender man opp som dobbelt offer. Disse medlemmer ønsker også et eget ombud for kriminalitetsofre, og vil vise til sine merknader under.

Disse medlemmer mener at Regjeringens satsning på nye soningsplasser dessverre fortsatt er for dårlig. Regjeringens løsning er heller å gi stadig mer i ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik snillisme vil ikke disse medlemmer være med på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen hevder at man neste år vil ha opprettet 316 soningsplasser. Disse medlemmer registrerer at flere av disse er plasser som har vært under opparbeiding allerede under regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener man i for stor grad fokuserer på åpne soningsplasser. Behovet ligger i dag, slik disse medlemmer ser det, først og fremst på lukkede plasser, noe som vil avhjelpe utfordringene med den manglende varetektskapasiteten. I tillegg har man kun satt av 134,5 mill. kroner til nytt fengsel i Halden som totalt har en kostnad på mer enn 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette er en altfor lav satsning om man virkelig ønsker dette fengselet ferdigstilt i 2009.

Disse medlemmer vil vise til at en samstemt justiskomité allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har nå lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengsel i Halden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en høyere aktivitet når det gjelder kriminalitetsbekjempelsen. En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til eventuelt å skaffe seg jobb eller å gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener at regjeringen Stoltenberg II i det alt vesentlige dessverre har reversert prosjektet med nytt fengsel i Indre-Salten. Disse medlemmer mener imidlertid dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader nedenfor under kap. 3440 og til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke målrettede fattigdomstiltak som disse medlemmer i større grad mener vil redusere fattigdommen i Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom.

Politiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet er en pris- og lønnsjustering.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet som denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem, mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet, holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå. En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.

Disse medlemmer registrerer at den varslede sentrale finansieringen av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser ikke er tatt med i budsjettet. Til tross for at man varsler økt bruk av DNA-analyser, har Regjeringen ikke lagt inn midler til dette. Disse medlemmer mener derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte midler.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen slik at tjenestemennene får personlige våpen, samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet, selv får tilstrekkelig mulighet til å beskytte seg. Det er i tillegg et stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy, båter og IKT-utstyr.

Disse medlemmer mener videre at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Disse medlemmer viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn, har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet.

Rettssikkerhet

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken. Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet. Her er oppfølgningen varierende, og de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener det er på tide at man i større grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer mener derfor tiden er inne for å opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å støtte og gi tilskudd til organisasjoner som Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning) og Straffedes Organisasjon i Norge (SON).

Håndheving av grensekontroll og tollregler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Tollvesenet bl.a. skal hindre ulovlig inn- og utførsel av varer som f.eks. narkotika, alkohol og tobakk. Fra Svinesund til Storskog er det anslagsvis 65 veier som krysser grensen, de aller fleste uten tollbemanning. Kontrollen kan skje ved hjelp av stasjonære stopposter eller ved mobile patruljer. Selv småsmuglere bruker ofte rekognoseringsbiler som sendes foran for å sjekke om det er tollkontroll. Effekten av tradisjonelle stopposter er dermed kraftig redusert. Disse medlemmer ser at med de begrensede ressurser etaten har, er det i dag få eller ingen alternativer til mest mulig effektive mobile kontrollenheter.

Disse medlemmer viser til at Tollvesenets kjøretøy kan ha behov for å ta igjen et møtende kontrollobjekt, eller et kontrollobjekt som passerer en observasjonspost. Det kan da eksempelvis være behov for å bryte sperrelinjer og overskride fartsgrenser. Det er også behov for å kunne stanse på forkjørsvei, i busslommer etc. for å kunne gjennomføre kontrollen. Det er også behov for å varsle kontrollobjektet om at man ønsker å stanse det. Disse medlemmer har fått innspill fra Norsk Tollerforbund som mener at utstyret som brukes ved kontroll er trafikkfarlig, og svært ofte fører til misforståelser hos kontrollobjektene og andre veifarende. Mange frykter landeveisrøvere e.l., og lastebilsjåfører har gjerne beskjed fra sine arbeidsgivere om ikke å stoppe utenom klare kontrollsituasjoner.

En kartlegging i Tollregion Øst-Norge i fjor høst ga følgende resultater:

• – i 50 pst. av kontrolltilfellene oppsto behov for å fravike trafikkreglene

• – i 50 pst. av disse tilfellene lot kontrollen seg ikke gjennomføre

• – dermed ble ønsket kontroll ikke gjennomført i 1 av 4 tilfeller

• – mange som ikke stoppet umiddelbart, også flere av de som stoppet med en gang, har senere oppgitt at de ikke forsto at det var tollkontroll.

Disse medlemmer mener at Tollvesenet ikke kan ha en troverdig grensekontroll uten at etatens kjøretøyer gis fullmakt til å fravike vegtrafikkloven. Dette kan gjøres ved å endre vegtrafikkloven § 11, ved å tilføye en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser i trafikkreglene.

Disse medlemmer er imidlertid kjent med at Vegdirektoratet har anbefalt Toll- og avgiftsdirektoratet å registrere kjøretøyene som utrykningskjøretøyer. Man vil da få de nødvendige fullmakter uten at det er nødvendig å igangsette et tidkrevende arbeid med endringer i lov og forskrifter. Registrering som utrykningskjøretøy vil dessuten gi adgang til å benytte blålys for å signalisere at kontrollobjektet skal stanse. I grensetrafikken er det viktig å bruke tydelige stoppsignaler som også er internasjonalt anerkjent. Blålys brukes bl.a. av tollmyndighetene i Sverige, Finland, Tyskland og Sveits, som har utelukkende gode erfaringer. Disse medlemmer mener at publikum har krav på å vite at det er en offentlig etat som signaliserer stans. Bare utrykningskjøretøyer kan bruke blålys, og kun blålys kan gi denne vissheten.

Disse medlemmer ber på denne bakgrunn Regjeringen om å forta den nødvendige lov- og forskriftsendringen, slik at Tollvesenet kan benytte blålys under utrykning og for å stoppe kontrollobjekt.

Disse medlemmer ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Et trygt samfunn forutsetter et aktivt og synlig politi og en kriminalitetsutvikling under kontroll. Disse medlemmer understreker betydningen av at det skal føles trygt for alle å gå ut i gatene og ha et bybilde alle kan trives i. Befolkningen skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås samtidig som politiet møter enkeltindividet på en tillitvekkende måte ved anmeldelse og etterforskning. Disse medlemmer ser det som særlig viktig at samfunnsundergravende organisert kriminalitet blir slått hardt ned på. Disse medlemmer ønsker også et samfunn hvor de svakeste som trenger det mest, blir beskyttet, enten de er barn eller eldre. Disse medlemmer understreker derfor at det må satses på forebygging både i form av en helhetlig politikk for å forebygge ungdomskriminalitet, en hurtig straffesakskjede, individuelle krav til innsatte i fengsel og på "ny sjanse"-politikk for rehabilitering etter endt soning. Disse medlemmer er derfor kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007. For å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår disse medlemmer derfor i sine alternative budsjetter å styrke politibudsjettet slik at innsatsen rettet mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og menneskehandel kan videreføres med full styrke. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil også kreve særskilt oppmerksomhet fra politiet i tiden fremover.

Forebygging

Disse medlemmer understreker at arbeidet med å etablere politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer mener at man må bli mer bevisst på at tidlig grensesetting også overfor barn under 15 år kan ha stor forebyggende effekt i forhold til å stanse utviklingen av en kriminell løpebane på et tidlig stadium. Disse medlemmer mener at politiet også her må inn å reagere når en adferd er uakseptabel for samfunnet. Disse medlemmer viser til at man kan gjøre barn og unge en bjørnetjeneste dersom man ikke kan reagere på alvorlig voldsutøvelse, f.eks. i skolegården, med tilsnakk av politiet. Disse medlemmer viser til at også disse handlingene har ofre som har behov for samfunnets beskyttelse når skolen og foresatte ikke strekker til. Disse medlemmer viser til at politiets hovedoppgave her må være å komme inn som en førstelinje i kombinasjon med et hjelpeapparat som kan virke som en stabiliserende faktor. Disse medlemmer viser til at unge voldsutøvere også selv kan komme fra hjem med problemer. Disse medlemmer viser til at det i en slik situasjon er viktig at hjelpeapparatet ser familien som en helhet og raskt setter hjelpen inn der den er mest effektiv, for så raskt å trekke seg ut når situasjonen er stabilisert. Disse medlemmer viser til at det er svært viktig at det offentlige møter både offer og gjerningsmann som individer og tilpasser både hjelp og reaksjon til deres konkrete behov ved siden av samfunnets behov for effektiv beskyttelse.

Disse medlemmer ser viktigheten av det mangfoldet av private og frivillige organisasjoner som gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at bevilgningene til private og frivillige organisasjoner økes slik at de kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser før øvrig til merknadene nedenfor under punktet om ny sjanse og rehabilitering. Dette er en av de viktigste formene for forebygging, sett i lys av at tilbakefallsprosenten er relativt høy.

Effektiv straffesakskjede

Disse medlemmer ser på effektive og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor domstolenes budsjett styrkes for å kunne etablere. hurtigdomstoler for ungdom. Dette er et viktig forebyggende tiltak fordi de yngste lovbryterne vil få en særlig rask reaksjon. På den måten kan det forhindres at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere.

Soningsplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede plasser. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Dette kan utvikle seg til å bli et sikkerhetsproblem for samfunnet samt skape bevis­sikringsproblemer for politiet dersom man ikke har tilstrekkelig fengselskapasitet til å ivareta dette behovet. Disse medlemmer mener derfor at man i en overgangsperiode må vurdere å ta i bruk privat bygningsmasse, f.eks. tidligere forsvarsanlegg, for å avhjelpe soningskøen. Dette burde ikke være problematisk så lenge det offentlige står for driftingen mv. Kostnaden for samfunnet og enkeltindividet kan bli langt større dersom domfelte må vente i lang tid på å få sone.

Ny sjanse - rehabilitering

Disse medlemmer understreker behovet for økt fokus på innholdet i soningen. Målet er en trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles flere og klarere krav til innsatte i norske fengsler. Individuelle kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet, f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden eller uken eller lignende, utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at det arbeidet som skjer på dette feltet i dag er for lite koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere antall arbeidsuføre. Disse medlemmer mener at det lokale næringslivet her med hell kan trekkes mer med i prosessen og med ulike tiltak stimuleres til å ta mer samfunnsansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er en sammenheng mellom psykisk og fysisk helse. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at betydningen av koordinert, tilrettelagt og "obligatorisk" fysisk trening som ledd i en helhetlig pedagogisk tenkning for rehabilitering av innsatte i norske fengsler er undervurdert på tross av problematikk knyttet til høyere forekomst av AD/HD, psykiske problemer osv. Disse medlemmer viser til at det lokale næringsliv og organisasjonslivet for øvrig kan ha en viktig rolle å spille også i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til at det offentlige på generelt grunnlag må bli flinkere og mer bevisste på å møte mennesker der hvor de er når de søker hjelp. Hjelpen må tilrettelegges ut fra den enkeltes behov. Disse medlemmer viser til at det offentlige ikke kan forvente at mennesker i en utsatt posisjon i tillegg skal ha ressurser nok til å finne frem i et vanskelig tilgjengelig hjelpeapparat med mange forskjellige fagetater. Det er staten , kommunene og det enkelte offentlige hjelpetilbud som må tilpasse seg og møte enkeltindividet på dets egne premisser.

Disse medlemmer mener at de frivillige organisasjonenes kompetanse her kan nyttiggjøres i langt sterkere grad. Disse vil kunne representere en stabiliserende faktor og kan utgjøre en del av et positivt nettverk som er avgjørende for en vellykket rehabilitering. Disse medlemmer mener også at det må arbeides mer målrettet for å legge til rette for at også enkeltindivider som ønsker å bidra i sitt nærmiljø, også utenfor de frivillige organisasjonene, kan gjøre det. Det er enkeltmennesker og ikke staten som til syvende og sist representerer nærhet, den viktigste verdien for dem som trenger hjelp.

Barnas Hus - landsomfattende tiltak

Disse medlemmer vil styrke barns rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. Disse medlemmer viser til at det er viktig at vi har et system som er tilrettelagt på barnets premisser og som tar hensyn til deres spesielle behov. Disse medlemmer viser som ovenfor nevnt til at det er viktig at familien sees på som en enhet og at hjelpen raskt settes inn der hvor den er mest effektiv for barnet. Disse medlemmer understreker i denne sammenheng betydningen av en positiv dialog og at familien opplever det offentliges inntreden som en støtte og hjelp og ikke som en trussel. Disse medlemmer mener at det offentlige må trekke seg raskt ut når situasjonen er stabilisert. Disse medlemmer viser til at det offentlige uansett til enhver tid må møte enkeltmenneske med respekt når de trer inn i deres privatsfære. Disse medlemmer viser også til at SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmermener derfor at det er behov for å legge til rette for en styrking som kan stimulere samarbeidsprosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om hva som er "best practice" på området.

Disse medlemmer vil også gjøre ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter et pilotprosjekt. Disse medlemmer viser til at vi har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet landsdekkende nå. Disse medlemmer legger til grunn at det er behov for å etablere flere regionale Barnas Hus for å sikre tilgang til dette tilbudet og viser til sine merknader. Barnas Hus er et målrettet tiltak som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a. har vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at barna på ett og samme sted skal kunne få informasjon, møte frivillige organisasjoner, representanter for skole og kommune samt oppfølging av barnevernet, få utført helseundersøkelser og møte politi og dommere som kan gjennomføre avhør når det er nødvendig.

Samordning helse og politi

Disse medlemmer viser til at vi også har mange utfordringer knyttet til psykisk syke som begår kriminelle handlinger. Det er her spesielt viktig at vi har et heldekkende reaksjonssystem som både sikrer at den enkelte får hjelp og at samfunnet beskyttes. Disse medlemmer viser til at det er uheldig om enkelte kan begå kriminelle handlinger uten at det i realiteten får konsekvenser for dem eller at samfunnet ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak for å forhindre at vi får nye ofre som utsettes for det samme. Disse medlemmer understreker at dette har noe med den respekten vi viser også overfor dem som blir ofre for kriminelle handlinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til helse- og omsorgsministeren om tiltak for å møte personer som er for syke til å bli dømt til fengselsstraff for sine kriminelle handlinger og for friske til å bli ilagt tvungen behandling i psykiatrien for sin sykdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at justisministeren i forkant av behandlingen av interpellasjonen nedsatte et utvalg som nærmere skulle utrede hvordan vi kan få et heldekkende særreaksjonssystem. Disse medlemmer mener det haster og forventer at det snarest blir fremlagt konkrete forslag for å avhjelpe denne uheldige situasjonen. Disse medlemmer understreker i denne sammenheng at det også er viktig at de psykiatriske sykehusene har gode rutiner for behandling av psykisk syke som har begått kriminelle handlinger og blitt dømt til tvungen psykisk behandling. Disse medlemmer mener at man også må vurdere om kriminalomsorgen må ha hovedansvaret for straffegjennomføringen i disse sakene og at psykiatrien i stedet må bli flinkere til å komme inn i fengslene. Disse medlemmer viser til at psykiatrien normalt har en omsorgsoppgave og at den kan komme i en uheldig dobbelt rolle hvis den samtidig skal fungere som en straffegjennomfører og ivaretaker av samfunnets behov for beskyttelse.

Disse medlemmer viser også til at mennesker med omfattende rusmiddelproblemer og alvorlige psykiske lidelser ofte er i en svært vanskelig livssituasjon. De sliter også med mange og sammensatte problemer på andre områder og har derfor behov for bistand fra flere omsorgs- og hjelpeinstanser. Erfaringsmessig har det vist seg at denne gruppen mennesker ofte faller utenfor tiltakene både for rusmiddelmisbrukerne, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2005 ble bevilget midler til å igangsette et prøveprosjekt der et samarbeid mellom politiet, kommunene og helsemyndighetene skulle sikre personer med rus- og psykiatriproblemer en mer verdig behandling. Prosjektet har vist seg å være svært vellykket, og bidrar både til å få flere inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har frigjort både cellekapasitet og ressurser hos politiet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er svært viktig at de positive erfaringene nå videreføres også i andre byer og bynære områder som opplever at personer med rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone" mellom ulike offentlige instanser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til for øvrig til sine merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) og til sine forslag til ekstra bevilgninger til formålet i sitt alternative Revidert nasjonalbudsjett 2006. Disse medlemmer viser til at Høyre også i sitt alternative helsebudsjett for 2007 foreslo en styrking av dette viktige arbeidet, og forutsetter nå at Regjeringen følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at misbruket av det narkotiske stoffet KHAT i deler av det somaliske miljøet i Norge medfører store sosiale konsekvenser for den enkelte, dennes familie og ikke minst fører til dårlig integrering. Disse medlemmer har merket seg at omfanget av umotivert vold mot ektefelle og andre høyst trolig kan knyttes til inntaket av dette stoffet.

Disse medlemmer har registrert at det generelle kunnskapsnivået om KHAT-problematikken er lav og dermed også har havnet langt nede på det offentliges prioriteringsliste. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Regjeringen i svar på spørsmål nr. 43 (2006-2007) erkjenner at det er behov for et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter, herunder integreringsmyndigheter, helsevesen, sosialvesen, tollvesen og politiet, samt det somaliske miljøet selv og ikke minst lover å "sørge for at politiet tar aktivt del i et slikt samarbeid". Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en tilbakemelding om fremdriften i dette arbeidet.

Redningstjeneste med døgnberedskap

Komiteens medlemmer fra Høyre ser at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen og og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo 5 mill. kroner som startbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2002/2003 vedtok å opprette en Sea King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold. Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege. Disse medlemmer bemerker at det fortsatt mangler tilstedevakt for lege ved basen på Rygge og på Ørlandet. Disse medlemmer viser til at redningshelikopterbasen på Rygge alene skal betjene et område som strekker seg fra Hamar i nord til Kristiansand i sør, dvs. fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene eller hele indre og ytre Oslofjord med et befolkningsgrunnlag på over 2 millioner mennesker. Disse medlemmer er skuffet over at dette ikke er tatt med i Regjeringens budsjettforslag og forventer at dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007 slik at denne beredskapen kan komme på plass snarest mulig.

4.2 Merknader fra de enkelte fraksjoner - ­partienes primære rammeforslag

Merknad fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil bruke totalt 23 mrd. kroner mer av Pensjonsfondet. Påplussingene viser etter flertallets syn ingen reell prioritering.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gir en styrkning av rammeområde 5 (Justis) med kr 986 000 000. Disse medlemmer mener dette er en nødvendig styrkning, og viser klart at Fremskrittspartiet prioriterer justissektoren. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gir en overføring til Statens Pensjonsfond på ca. 367 mrd. kroner for 2007. Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital.

Disse medlemmer er generelt av den oppfatning at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak. Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at flere av de tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år eller har avgitt sine innstillinger.

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken. Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet hvor det kan være varierende oppfølging og forståelse for den tilleggsdimensjonen offersituasjonen innebærer. Mange er prisgitt hjelp fra venner og familie. De siste årene har imidlertid Stine Sofies Stiftelse gjort en god jobb i forhold til situasjoner hvor barn er offer.

Disse medlemmer mener man i større grad må ha fokus på dem som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig, ved bare å være på feil sted til feil tid. Det er nødvendig å ta større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt ombud.

Disse medlemmer ønsker å tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en god jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner: Way back (tidligere Livet etter soning), Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre og SON - Straffedes Organisasjon i Norge. Den jobben som disse legger ned sparer sannsynligvis staten for store summer. Derfor er det rett og rimelig at man fra offentlig side betaler sin del som en investering til beste for samfunnet. Disse medlemmer ser på Way back, SON og ATV som en god investering i oppfølging av kriminelle som har gjort opp for seg. Disse medlemmer mener at et ledd i å bygge opp en offer- og pårørendeomsorg i Norge er å støtte foreninger som Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen for voldsofre.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke det internasjonale samarbeidet innen justissektoren. Dette er viktig både i forhold til sivile saker om barnefordeling mv. og i saker som involverer grenseoverskridende kriminalitet. Disse medlemmer ønsker derfor at man styrker EUROJUST, EUROPOL og INTERPOL med til sammen ytterligere 5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener man fortsatt må ha fokus på å bygge opp sektorovergripende analyseverktøy og kunnskap om kriminalitet, og mener departementet har et overordnet ansvar for dette.

Disse medlemmer mener man fortsatt må ha fokus på grenseproblematikken mellom justis, helse og psykiatri. Dette gjelder generelt, men kriminalomsorgen spesielt. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen legger frem og følger opp dette og melder til Stortinget gjennom en egen stortingsmelding.

Disse medlemmer ønsker å peke på utfordringene hvor foreldre med barn opplever at den ene havner i fengsel. Familien mister en del av inntekten og den andre parts bidrag i hjemmet. Likevel anses ikke den andre som eneforsørger i en slik situasjon. Disse medlemmer mener dette vil kunne virke urimelig i forhold til barnets interesser. Disse medlemmer mener derfor den andre av foreldrene midlertidig skal anses som eneforsørger under soningstiden. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme nødvendige forslag om dette for Stortinget i løpet av 2007.

Disse medlemmer mener justissektoren i likhet med andre sektorer som forbruker offentlige midler må måles på hvilken effekt man får ut av skattebetalernes penger. For disse medlemmer er det viktig at slik kost-/nytteeffekt måles. Fravær av en slik måling og forventning om økt effekt av de midler som brukes innen sektoren vil kunne føre til et dyrt og voksende byråkrati. Alle deler av offentlig sektor bør søke å finne nye og bedre løsninger for å optimalisere effekten av de midler man mottar. Dette gjelder også justissektoren. Disse medlemmer ønsker derfor at Justis- og politidepartementet gjennomgår kost-/nytteffekten i forhold til de midler som tildeles de respektive områder innen justissektoren. Disse medlemmer fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om dette i løpet av 2007.

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men det krever økte ressurser. Dette bør Stortinget ta på alvor. Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene som har det største presset som de to første instansene i rettssystemet. I tillegg har de en rekke andre funksjoner i rettspleien. Det er derfor helt nødvendig med en styrking av deres ressurser.

Disse medlemmer mener også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemming. Dette vil ha en kostnad på cirka 8 mill. kroner for alle rettssaler. Disse medlemmer forutsetter at alle nye saler er tilrettelagt for hørselshemmede.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rettslokalene i forhold til mulig anslag mot dem som har sitt virke i norske rettslokaler samt vitner og tiltalte i straffesaker. Disse medlemmer mener hendelser som NOKAS-ranet viser hvor langt organiserte kriminelle kan gå. I tillegg må man ta økningen i trusler mot dommere og meddommere langt mer alvorlig. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretter med enedommer, (som i dag ved tilståelsessaker), i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse medlemmer vil i denne perioden om nødvendig gjenoppta forslaget.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også ønsker en opprustning av politiet. En følge av dette vil bli et høyere antall tiltaler og en større aktivitet for tingrettene og lagmannsrettene. På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets politikk på justisområdet kunne regne med en nedgang i antallet straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og rettsvesen vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet. Dette fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over tid også er villig til å investere i et bedre rettsvesen. Disse medlemmer vil peke på at den viktigste grunnen til å få ned saksbehandlingstiden er hensynet til dem som er offer for en kriminell handling. Det er ikke holdbart at man som offer skal måtte vente flere år på at gjerningsmannen blir dømt.

Disse medlemmer vil også presisere at det ikke bare er på bakgrunn av strafferettspleien at man ønsker styrkningen, men også fordi det er viktig at restansen ikke blir for stor i forhold til sivile saker. En kø i rettsapparatet er dårlig utnyttelse av samfunnets totale ressurser og fører ofte til store tilleggsproblemer for de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres av disse. Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet saken for retten. Disse medlemmer ser derfor frem til den varslede gjennomgangen av rettshjelpen i Norge.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fremstiller kriminalomsorgen som budsjettvinner. Disse medlemmer er tilfreds med at man øker budsjettene, men registrerer at man likevel ikke oppretter mer enn 68 plasser i 2007 og kun et fåtall lukkede. Disse medlemmer mener derfor det trengs en ytterligere økning på denne posten i forhold til Regjeringens forlag. Disse medlemmer viser også til at man ønsker å øke bevilgningen til nytt fengsel i Halden under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Disse medlemmer viser til at en høyere aktivitet i kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til de ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. Dagens soningskø er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne startet et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. Økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet.

Disse medlemmer mener Regjeringen forholder seg for passiv til den lange soningskøen. Det å slippe fangene løs slik denne Regjeringen gjør er ingen løsning for Fremskrittspartiet. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter til å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter byggingen av nye fengsler, samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Dette bør også kunne gjøres av private som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel og kriminalomsorg. Det er i tilegg til disse investeringene nødvendig å gi tilstrekkelige driftsmidler til effektiv bruk av de nye tiltakene og for fortsatt å holde et høyt belegg i fengslene.

Disse medlemmer ønsker også fokus på økt varetektskapasitet.

Disse medlemmer har også registrert at det finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner (tjenestesteder) som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer mener man bør se nærmere på om ikke en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å likevel benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene.

Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeid med i større grad å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å trene på krisehåndtering og samhandling mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man har sett alvorlige situasjoner i vårt naboland Sverige de senere år, hvor man blant annet har hatt gisselsituasjoner. Det er viktig at man her er føre var og forberedt på at slikt også kan skje i Norge.

Disse medlemmer mener man må se på om det ikke nå er behov for i større grad å isolere spesielt farlige eller rømningsfarlige fanger i en egen avdeling eller del av høysikkerhetsfengslene. Dette for å kunne isolere og "låse" ned denne delen av et fengsel dersom det skulle være behov. Dette også av hensyn til øvrige fanger dersom det skulle bli et "anslag".

Disse medlemmer mener man videre må ha fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud når det gjelder § 12-soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO attføringssenter som har hatt gode resultater i forhold til dette.

Disse medlemmer er også skeptisk til Regjeringens tilnærming til problematikken rundt barn og unge i fengsel. Barn og unge blir i denne sammenheng definert av Regjeringen som fra den kriminelle lavalder og til 18-20-årene. Regjeringens løsning om å plassere disse under barnevernet mener disse medlemmer er en dårlig løsning. Dette vil virke sterkt stigmatiserende på andre barn som trenger eller søker hjelp av barnevernet. I tillegg mener disse medlemmer det ikke vil være bra for andre barn som er i en sårbar situasjon å bli utsatt for negativ påvirkning av barn som har begått grov kriminalitet. Det skal i Norge mye til før så unge lovbrytere dømmes til ubetinget fengsel i kortere eller lengre tid. Denne problemstillingen gjelder ca. et titalls tilfeller per i dag, jf. St.meld. nr. 20 (2005-2006). Disse medlemmer mener det vil være langt bedre å bygge opp egne soningsinstitusjoner og soningsforhold for unge lovbrytere. Disse medlemmer ønsker heller barnevernet inn i kriminalomsorgen i slike tilfeller enn kriminalomsorgen inn i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har i år lagt inn 134,5 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over en milliard kroner. Med den fremdrift Regjeringen viser, har disse medlemmer ikke tro på at fengselet i Halden vil stå ferdig til bruk innen utgangen av 2009. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten. Disse medlemmer mener det er synd at regjeringen Stoltenberg nå går i motsatt retning. Disse medlemmer mener i motsetning til regjeringen Stoltenberg at dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2007. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre-Salten.

Disse medlemmer mener Regjeringen ytterligere må søke å finne løsninger som raskt kan gi flere lukkede plasser. Et prosjekt som raskt kan gi økt soningskapasitet er utbygging av fengselet i Skien. Her foreligger det konkrete kostnadsberegnede planer for flere soningsplasser innen fengselets eksisterende område. Det vil her være snakk om ca. 70 plasser som er prisberegnet til 170 mill. kroner.

I de nærmeste årene vil disse medlemmer at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen må man også tenke på rekruttering av de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra i år. Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS.

Disse medlemmer viser til at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet skyldes budsjettekniske disposisjoner på grunn av flytting av oppgaver samt lønns- og prisstigning. Dette betyr at politiet reelt ikke får noen økning i sine alminnelige driftsbudsjetter. Dette betyr at det ikke er noen satsning på politiet og at Regjeringen ikke har noen ambisjon om et mer aktivt og proaktivt politi. Igjen vil de kriminelle være budsjettets vinnere. Regjeringens målsetning om en generell oppklaringsprosent på 38 pst. sier slik disse medlemmer ser det alt om Regjeringens ambisjoner. I tillegg vil en fortsatt sultefôring av politiet føre til dårligere forebygging.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet Regjeringen og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante. I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 241 (2000-2001) fra justiskomiteen om Politireform 2000. Et tryggere samfunn. Der uttalte en samlet komité:

"Komiteen viser til at bemanningsutvalget konkluderte med at politiet trengte 1 900 nye årsverk innen 2005 for å kunne utføre sine oppgaver. Komiteen merker seg at departementet med henvisning til rasjonaliseringpotensiale i politiet, vil be Politidirektoratet om å utarbeide en ny bemanningsplan på et lavere nivå"

Disse medlemmer vil vise til at dette ikke er fulgt opp av verken denne eller forrige regjering. En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.

Disse medlemmer viser til at samtlige andre partier fremhever betydningen av et synlig og effektivt nærpoliti, men kun Fremskrittspartiet tar de reelle kostnadene til politiet i betraktning, og vil budsjettere realistisk og offensivt slik at folk kan ta tryggheten tilbake.

Disse medlemmer mener videre at det å investere mer i politi og kriminalitetsbekjempelse er en av de samfunnsinvesteringene som vil gi mest gevinst også økonomisk. Norges Bank har tidligere meldt at de ikke kan redegjøre for nærmere 30 mrd. kroner av kontantbeholdningen i Norge. Mye av grunnen kan være at en vesentlig del av disse pengene florerer blant kriminelle. Således er kriminaliteten totalt sett en av de geskjeftene i Norge som har mest penger i sirkulasjon. Dersom man får redusert dette, vil man ha en gevinst i at disse pengene kommer tilbake i den ordinære økonomien hvor den vil gi vekst og skatteinntekter i stedet for å belaste samfunnet.

Disse medlemmer mener ulovlige virksomheter er et stort problem i dagens Norge. Slike ulovlige virksomheter pløyer ofte penger tilbake i kriminalitet eller hvitvasker penger fra kriminell virksomhet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at man utvikler et bedre samarbeid og samordning mellom forskjellige tilsynsorganer som helsetilsyn og mattilsyn, konkurransetilsyn osv., og politiet.

Disse medlemmer viser til behandlingen av ny alminnelig straffelov i forrige stortingssesjon. Her var inndragning av fortjeneste fra kriminelle handlinger et viktig tema. Det er viktig at dette nå følges opp og har fokus. Ingen skal tjene på kriminalitet. Det er også viktig at man får bukt med såkalte "konkursryttere". I mange tilfeller er dette rett og slett snakk om regelrett svindel, og de som blir skadelidende er folk flest.

Disse medlemmer viser til at man tidligere i et Dokument 8-forslag har bedt om en gjennomgang av ordningen med forenklet forelegg. Dette er noe som vil kunne forenkle hverdagen og effektivisere politiet. Disse medlemmer ber om at dette blir fulgt opp i 2007.

Disse medlemmer er opptatt av i størst mulig grad å trygge samfunnet mot terror. Kampen mot terror er en kamp som må føres på mange fronter, både i og utenfor landet. Ett av de viktigste organer vi har som ledd i en slik forebygging og bekjempelse av terror, er Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Norge ligger dessverre etter sine nordiske naboer også på dette området. Disse medlemmer mener det ikke skal være et spørsmål om ressurser i forhold til i størst mulig grad å sikre Norge mot terror. Derfor vil disse medlemmer styrke PST med 100 mill. kroner ekstra.

Disse medlemmer har videre registrertat tidligere justisministers lovnader om et pansret kjøretøy til hvert politidistrikt ikke er fulgt opp. Disse medlemmer ønsker derfor at dette følges opp gjennom det nye investeringsbudsjettet.

Disse medlemmer ønsker også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet til organisert menneskesmugling. Meldingene går også ut på at man helt ned på gatenivå i Mogadishu er kjent med at Norge er et land det er lett å få opphold i. Som kjent har under 10 pst. av personene som søker asyl i Norge id-papirer. Mens Kripos’ egne kontroller har vist at 60 pst. har dette når de stoppes rett innenfor norske grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at man i større grad har fokus på grensekontroll for å få bukt med trafficking og menneskesmugling. Fordelene med en bedre grensekontroll er at et langt større antall vil ha gyldige id-papirer på seg. Dette gjør som kjent uttransport langt enklere. Hittil er det anmeldt og etterforsket et fåtall slike saker, spesielt hvis man tar i betraktning det høye antall asylsøkere Norge har mottatt.

Disse medlemmer viser til at Norge i særdeleshet er beryktet som et land hvor det er lett å få opphold, og hvor grensekontrollen er minimal. I tillegg er straffene lave for slik kriminalitet og soningsforholdene milde sammenlignet med de land slik kriminalitet ofte har sitt utspring fra. Det betyr at Norge er enda mer attraktivt for menneskesmuglere.

Disse medlemmer mener at man med nye tekniske hjelpemidler som "Live scan"lett kan foreta søk opp mot EURODAC for å sjekke om asylsøkeren er registrert i andre land. Hvis det er tilfelle, vil søknaden kunne avvises umiddelbart med henvisning til Dublin 2. Det eneste Norge har å stille opp med i grensekontroll er i dag de mobile enhetene. Dette er svært lite, og det lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter dette. Disse medlemmer ønsker derfor en styrket innsats mot slik menneskesmugling.

Disse medlemmer mener man også må bedre kontrollen ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser til at også Kripos i likhet med flere andre instanser har sett store muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet. Mangelen på rette id-papirer og et oppegående "folkeregister" i enkelte land gjør at personer kan jukses inn under påskudd av at de er nære familiemedlemmer. Ved flere anledninger har det imidlertid blitt avslørt at personer som har kommet til Norge som ektefelle til person med oppholdstillatelse, er personer som ikke er i slekt, men er tidligere avviste asylsøkere. Problemer oppstår også ved at personer som har fått opphold her i landet som familiegjenforent, søker asyl i andre land for å motta doble ytelser.

Disse medlemmer mener en effektiv måte å stoppe denne praksisen, er å innføre obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening. Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC og ulike identiteter knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. For at innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres for alle grupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening fra. En følge av dette er at man må investere i hensiktsmessig verktøy for å gjennomføre dette. Disse medlemmer ønsker derfor at det investeres i flere "Live scan" til dette for­målet.

Disse medlemmer vil også vise til den viktige jobben sambandsmenn i politiet gjør i forhold til å begrense illegal innvandring og tilbakesendelse. Det er viktig at dette arbeidet ivaretas i tiden fremover.

Disse medlemmer vil også fremheve at politiet bidrar i internasjonalt humanitært bistandsarbeid. Politiet har en rekke tjenestemenn i utlandet for å bistå andre land i forhold til opplæring og oppbygging av andre land som en rettsstat. Dette er et viktig arbeid som bør videreføres og styrkes.

Disse medlemmer mener man fortsatt må øke satsningen og kvaliteten i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes best mulig. Det er viktig at man får en konstant og enhetlig oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling. Et annet viktig moment er at saker som bringes inn for rettsapparatet blir kvalitativt langt bedre dersom man får en enhetlig og sammenhengende oppfølging av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke det internasjonale samarbeidet i forhold til organisert kriminalitet. Man ser dessverre en økende tendens hvor organiserte kriminelle samarbeider på tvers av landegrensene. Dessverre holder ikke det internasjonale samarbeidet tritt med de kriminelle nettverk i forhold til slikt samarbeid.

Ny Post Investeringsbudsjett Politi

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell, nye kjøretøy og båter mv.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at man umiddelbart må igangsette og forsere arbeidet med å skifte ut politiets våpen slik at tjenestemennene får personlige våpen når man bytter ut revolver med pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet får tilstrekklig mulighet til å beskytte seg selv. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke har tilleggsfinansiert disse investeringene, slik at politidistriktene selv må ta kostnaden innen sine ordinære budsjett.

Disse medlemmer mener også man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen" herunder elektrosjokk-våpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Disse medlemmer viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Disse medlemmer viser til at politiet også mang­ler datautstyr og programmer til bekjempelse av barnepornografi. Disse medlemmer finner dette uholdbart i og med at et samlet storting ønsker en satsning på denne kampen mot kynisk utnyttelse av barn.

Disse medlemmer mener det er tragisk at det har vært så stor investeringstørke i politiet, at man til og med mangler utstyr til i stor nok grad å følge opp aksjoner mot barnepornografi på en effektiv måte.

Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet vise til de mulighetene for besparelser som ligger i videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed spare penger.

Disse medlemmer mener også at det må stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som stilles av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer registrerer at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke bare er Oslo landets hovedstad når det gjelder statssete, det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler av den tunge, organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres som hverdagskriminalitet. Dette alene viser at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser.

Disse medlemmer viser til at den siste tid har vist at Oslo har et stort problem i forhold til gjengkriminalitet. Det har vært en rekke skyteepisoder på åpen gate, blant annet på Aker brygge, i Stortingsgaten og på Gardermoen. Det er kun flaks at det ikke har gått uskyldig menneskeliv tapt. En rekke påfølgende hendelser etter disse skytingene viser at politiet ikke har god nok kontroll og oversikt over dette miljøet. Disse medlemmer mener samfunnet ikke skal akseptere voldelig gjengkriminalitet og at man må sette inn ytterligere midler til å bekjempe denne kriminaliteten. I tillegg til den gjengkriminaliteten man den siste tid har sett, advarer politiet mot østeuropeisk "mafia" som er i ferd med å få fortfeste i hovedstaden. Dessverre er det også tegn til at MC-kriminaliteten er på frammarsj igjen.

Disse medlemmer peker videre på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har ansvar for sikkerheten rundt ambassader, og sikkerhet i forbindelse med større internasjonale konferanser. Denne type oppgaver er pålagte og prioriterte. I dag ser vi at dette i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for investering i nye kjøretøy og sikkerhetsutstyr i Oslo. Det er også behov for en IKT-satsning. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet ønsker et eget investeringsbudsjett for politiet.

Disse medlemmer registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Dette er noe Fremskrittspartiet lenge har jobbet for. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutvikles. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) hvor flertallet uttalte på side 46, at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle belastes det ordinære driftsbudsjettet i politiet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å få på plass en funksjonell lokalisering av politihelikopteret som er langt mer sentral enn den man i dag har på Gardermoen. Dette vil gi en langt bedre tjeneste. Justisministeren har selv bekreftet i brev datert 13. september 2006 at dagens plassering av politihelikopteret legger begrensninger på flyaktiviteten. Ministeren innrømmer videre at dette medfører at politihelikoptret av denne grunn ikke fremstår som det hjelpemiddelet det kan være. Disse medlemmer kan ikke se at ministeren har tatt tilstrekkelig tak i dette.

Disse medlemmer ønsker å satse mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer en enda større satsning også på utdanning av polititjenestemenn. Politihøgskolen innehar også en viktig funksjon i forhold til kunnskap om nye typer kriminalitet. Dersom man skal øke kompetansen i politiet, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må Politihøgskolen etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil gjøre tilbudet bedre i forhold til dette, og man vil også i større grad kunne prioritere forskning innen faget. Disse medlemmer mener også man på Politihøgskolen må igangsette arbeidet med å utvikle lederutdanning som et eget fag.

I tillegg mener disse medlemmer det er viktig at politiet får en langt bedre opplæring i forhold til utradisjonelle etterforskningsmetoder, både teknisk og i forhold til lovregler.

Disse medlemmer mener det er viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et langstrakt land som Norge med lang kyst. Man har de siste årene sett en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten synes ikke å bli mindre, snarere tvert imot. Norge har også store grisgrendte innlandsområder. Redningstjenesten har i Norge vært en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt på kysten og andre utsatte strøk. Disse medlemmer mener det er viktig at denne videreutvikles og sikres. Det er således viktig å sikre at reaksjonstiden overholder Stortingets vedtak og en god helikoptertjeneste.

Disse medlemmer mener det skal være tilstedevakt med 15 min. beredskap på samtlige baser. For disse medlemmer er det viktig å styrke folks trygghet. Å vite at noen står parat når faren blir for stor er viktig å vite for dem som har sitt virke på hav, sjø og utmark. Disse medlemmer legger derfor inn midler til oppstart av tilstedevakt på Ørlandet første halvår 2007. I tillegg ønsker disse medlemmer å innfase tilstedevakt ved Rygge.

Disse medlemmer vil videre fremheve viktigheten av et stadig tettere og bedre internasjonalt arbeid på denne sektoren. Man ser stadig at internasjonal samhandling i kriser blir viktigere. Gjennom internasjonal samhandling og erfaringsutveksling kan flere liv reddes.

Disse medlemmer viser til at det ved naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann av og til er fare for at menneskeliv går tapt, både direkte som følge av selve naturkatastrofen eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Disse medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden vil være aktuelt å benytte UAV-er til ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede nå. Etter disse medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement til denne.

Disse medlemmer mener man må ha en sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester, slik at rettssikkerheten blir lik og uavhengig av politiets eller det enkelte politidistrikts økonomi. Disse medlemmer vil derfor opprette en egen post under departementet til en slik sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.

Disse medlemmer mener videre at man må se på organiseringen av disse tjenestene. Rettsmedisin og DNA-analyser er et stadig viktigere verktøy når det gjelder å oppdage og oppklare kriminelle handlinger. Nettopp fordi dette er sterke og vektige bevis i eventuelle straffesaker, er det viktig å sikre at disse analysene foretas uavhengig og er av en faglig høy kvalitet. En fremtidig organisering av rettsmedisinen må ha dette som bærebjelke. Disse medlemmer mener derfor det kan være hensiktsmessig at man på sikt organiserer dette som et eget rettsmedisinsk senter med sentral finansiering og egne budsjett og ansettelsesmyndighet. Senteret vil naturlig rette sitt faglige samarbeid mot, og koordinere med, de institusjoner det finner naturlig, herunder universitet og sykehus.

Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke taper sin rett fordi man ikke har midler til å vinne sin rett. Dette må balanseres mot samfunnets bruk av domstolen som tvisteløser mellom borgerne. Prinsipielt kan man anse domstolen som et tilbud til innbyggerne om en juridisk korrekt tvisteløsning foretatt av en uhildet tredjepart. Sett i lys av dette er det ikke urimelig at man følger prinsippet om at utgiftene bæres av partene selv. I mange sammenhenger har man også mulighet til å benytte rimelige voldgiftsløsninger, klageordninger og tilsynsordninger. I tillegg var det et mål med den nye tvistemålsloven, blant annet gjennom småkravsprosessen, å gjøre det enklere og billigere å vinne sin rett.

Disse medlemmer viser til at prinsippet om at partene, eller en av partene, skal bære utgiftene imidlertid må modifiseres av flere hensyn. Det gjelder først og fremst personer som har så svak personlig økonomi at de i praksis ikke har mulighet til å benytte rettsapparatet til å vinne sin rett ved domstolene. Samfunnet er ikke tjent med at enkeltmennesker kan bli overkjørt av en sterkere part på uholdbare juridiske grunnlag. Det vil være menneskelig, men også juridisk betenkelig. At man vinner rett ved urett og at aktører forsøker å ikle juridisk uholdbare synspunkter et skinn av korrekt juss vil gi en gal utvikling. Derfor har domstolene en viktig korrigerende rolle også på privatrettens område. At man også sikrer personer med svakere økonomi, vil derfor være viktig i denne sammenheng. I en del saker som gjelder vanskelige personlige forhold som for eksempel barnefordelingssaker, er det også viktig at det er balanse i ressurser når det gjelder bruk av rettsmidler slik at den ene ikke kan "anke i hjel" den annen part. Derfor må man sørge for at der en av partene i en slik sak innvilges fri retthjelp og sakførsel, må den andre part også i større grad kunne innvilges dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at man også ytterligere støtter jusstudentenes rettshjelpstiltak og Rettshjelpskontoret i Oslo.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre en god og rask behandling av saker ved dette kontoret. Mange som har vært utsatt for kriminalitet har ofte lite ressurser. Det å vente på en saksbehandling som trekker ut er ofte en dobbelt belastning. Disse medlemmer vil derfor styrke dette kontoret med 1 mill. kroner utover regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmer ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at hvis man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner, skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessige sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig at man markedsfører denne ordningen i større grad som løsning for unge førstegangskriminelle. Spesielt gjelder dette for handelsnæringen hvor naskeri og mindre forhold kan være hensiktsmessig å løse ved konflikt­rådene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et system med sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utredning i forhold til behovet for og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 fremlegge for Stortinget en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller vartektssurrogat."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel, anses som aleneforsørger."

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at man til enhver tid fører en budsjett- og arbeidsmarkedspolitikk som bidrar til stabilitet, vekst og velferd. Dette skaper trygghet og muligheter for alle.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2006-2007) ikke ble flertall for Høyres helhetlige alternative statsbudsjett og at Regjeringens forslag til budsjett ble vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ved vedtagelsen av budsjettrammene på tross av en svært gunstig økonomisk situasjon har valgt å nedprioritere kampen mot kriminalitet blant annet ved realnedgang i politiets tilgjengelige ressurser, reversering av effektiviseringstiltak samt manglende fokus på forholdet mellom rus/psykiatri og politi. Disse medlemmer konstaterer også at Regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelige midler til øket innsats mot seksuelle overgrep mot barn og bekjemping av ungdomskriminalitet. På denne bakgrunn velger disse medlemmer igjen å synliggjøre Høyres alternative justisbudsjett og under det enkelte kapittel synliggjøre Høyres primærstandpunkter.

4.3 Merknader til de enkelte kapitler

For hvert kapittel gis det innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år (saldert budsjett) og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen for 2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen vil understreke den betydning Høyesterett har som veiviser i rettsstaten. Landets høyeste domstol har et særskilt ansvar for å bidra til rettsutviklingen i samfunnet og for at folk skal ha tillit til rettsapparatets utøvelse av sin dømmende funksjon. Komiteen mener samspill mellom Høyesterett og de lovgivende myndigheter er viktig av hensyn til rettsenhet og avklaring og utvikling av prinsipielle rettsspørsmål.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 72 (2004-2005) hvor Stortinget behandlet den generelle delen av straffeloven og de føringer lovgiver gav om straff og straffeutmåling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det må tas hensyn til ofrenes stilling og behov i forbindelse med valg av straffereaksjon. Disse medlemmer viser til at bruk av konfliktråd ofte kan være belastende for ofre for alvorlige voldshandlinger. Disse medlemmer understreker derfor betydningen av at ordningen er basert på frivillighet fra partene.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknaden i det fremlagte budsjettforslaget St.prp. nr. 1 (2006-2007) side 155 der det fremgår:

"Regjeringen er opptatt av å styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og videreutvikle ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre. I forbindelse med at ansvaret for Rådgivningskontorene for voldsofre ble overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning i 2006 ble bevilgningen til dette økt med 1 mill. kroner. Som følge av Regjeringens ønske om økt bruk av konfliktråd og "Restorative Justice", ble bevilgningen til konfliktrådene økt med 1 mill. kroner i 2006. Regjeringen vil bekjempe menneskehandel, og foreslår for 2007 å øke bevilgningen under fri rettshjelp med 1,15 mill. kroner til fri rettshjelp i menneskehandelssaker. For å styrke lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende, samt tiltak som sikrer rettssikkerhet for utsatte grupper, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 470, post 72 med 4,34 mill. kroner i 2007. Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging, og styrke ofrenes stilling. Regjeringen vil derfor vurdere endringer i voldsoffererstatningsloven, og koordinere dette med oppfølgingen av forslagene i Fornærmedeutvalgets utredning NOU 2006: 10 "Fornærmede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fornærmedeutvalget (NOU 2006:10) avga innstilling tidlig i 2006. Disse medlemmer mener det er et klart behov for å styrke offerets og fornærmedes stilling og rettigheter og imøteser at Stortinget skal få seg forelagt sak med forslag til oppfølging av forslagene i Fornærmedeutvalget. I denne sammenheng vil disse medlemmer også etterlyse en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven som sikrer en mer rettferdig erstatning. Disse medlemmer vil påpeke det urimelige i at den erstatningssum som kan utbetales til ett offer i en sak, er den samme som for eksempel seks ofre må dele i en annen sak.

Disse medlemmer mener det offentlige i større grad må anerkjenne verdien av privat og frivillig innsats. Både innenfor området overgrep mot barn og kriminalomsorgen har vi en rekke eksempler på private initiativ som er med på å lette hverdagen for mennesker i en svært vanskelig livssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en styrking av disse organisasjonene slik at disse på en bedre måte kan stille opp og være medmennesker for dem som trenger det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil også peke på problemstillingen der en av foreldrene kommer i fengsel. I slike tilfeller vil det ofte belaste familiens totale økonomi og således gå utover barnet. Det er viktig i slike situasjoner å ha barnets beste i fokus og at straffen til en av foreldrene ikke blir straff for barnet. Disse medlemmer ønsker at man åpner for at den av foreldrene som tar seg av barnet mens den andre soner skal kunne anses som aleneforsørger i den tid soningen pågår.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel, anses som aleneforsørger."

Kap. 3400 Justisdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsretten

Komiteen viser til at Regjeringens og Stortingets mål for saksavviklingen i domstolene angitt som gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker og sivile saker, er en følge av domstolenes egne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling. Komiteen viser til at utviklingen for tingrettens del de senere årene har vært positiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er videre fornøyd med at Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å avvikle sakene raskere, herunder etableringen av et forum for informasjonsutvikling, "Forum for samhandling i straffesakskjeden" og initiativet overfor Domstoladministrasjonen om igangsetting av et prøveprosjekt vedrørende bruk av konfliktsrådsmegling/stormøter i tilknytning til domstolenes hovedforhandling i straffesakskjeden. En mer effektiv ressursbruk og raskere saksavvikling er viktig for rettssikkerheten og folks tillit til rettsapparatet. Flertallet vil også trekke fram betydningen av rettsmekling som tilbud ved alle tingretter og lagmannsretter fra 1. januar 2006. Erfaringen så langt viser at saksavviklingstiden for meklingssakene som ender med forlik, ligger på omtrent halvparten av tiden som en ordinær domstolsbehandling tar.

Komiteen ser fram til den nye tvistelovens ikrafttredelse 1. januar 2008, og har store forventninger til effekten av de endringene som ligger her. Det er etter komiteens mening, viktig at det legges til rette for disse endringene, og komiteen er glad for at Regjeringen har satt av 17,5 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med forberedelser til innføring av loven, herunder midler til opplæring og utvikling av domstolenes saksbehandlingssystem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det foreslås bevilget 10 mill. kroner for å opprette en kommisjon (Finnmarkkommisjonen) og en særdomstol (Utmarksdomstolen for Finnmark). Flertallet har merket seg at kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene som Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. Utmarksdomstolen skal behandle tvister som reiser seg i den forbindelse.

Komiteen mener det er et stort behov for et nytt tinghus for Gulating lagmannsrett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den vedtatte strukturreformen i første instans som innebærer at antall tingretter de nærmeste årene reduseres betydelig samtidig som det administrative ansvaret for jordskifterettene er blitt overført. Disse medlemmer har merket seg den utålmodighet som er i sektoren og er opptatt av at det holdes god fremdrift i reformen slik at alle tingrettene så snart som mulig kan komme over i permanente og hensiktsmessige lokaliteter. Det vil komme både brukere og ansatte til gode.

Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med innføring av ny tvistelov skjer i nær dialog med sektoren slik at nødvendig opplæring og utvikling av saksbehandlingssystemer er ivaretatt fra det tidspunkt loven forutsettes innført, dvs. 1. januar 2008. Erfaringer fra utvikling av slike saksbehandlingssystemer for andre deler av justissektoren, tilsier tett oppfølging fra departementet i utviklingsfasen for å forebygge problemer når man kommer til driftsfasen.

Disse medlemmer har merket seg den foreslåtte bevilgningen til etablering og drift av Utmarksdom­stolen for Finnmark.

Disse medlemmer viser igjen til at effektive og veldrevne domstoler er en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer viser til behovet for effektive forebyggende tiltak for å sikre at de yngste lovbryterne får en særlig rask reaksjon og som kan hindre og bidra til at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å etab­lere egne hurtigdomstoler for ungdom, med sikte på å realisere målet om å forebygge en mulig omfattende kriminell karriere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill. kroner ekstra til et slikt opplegg.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteenviser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen vil peke på viktigheten av å sikre tilgang for alle og få til en rask og effektiv saksavvikling med høy kvalitet som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. Komiteen viser til at domstolene er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning, og skal ivareta enkeltmenneskets krav til en trygg og upartisk prosess. Domstolene er derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelle aktører i retten, men også hos lekdommere, sakkyndige, enkeltmennesker og virksomheter som får sin sak prøvd for retten, og i befolkningen generelt. Avgjørelsene må ha høy kvalitet og avsies innen rimelig tid. Prosessen skal være åpen, kontrollerbar og effektiv.

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i domstolene. Faglig oppdatering og videreutvikling er nødvendig både for dommere og saksbehandlere, for å kunne holde en høy kvalitet på rettsavgjørelsene. Satsing på kompetanseutvikling er en prioritert oppgave.

Komiteen viser til at Regjeringen understreker at:

"Godt kvalifiserte dommere er en forutsetning for velfungerende domstoler. Personlige og faglige egenskaper sammenholdt med domstolens behov, balansert kjønnssammensetning blant dommerne og rekruttering av personer med variert yrkes- og livserfaring legges til grunn ved vurdering av aktuelle søkere til et dommerembete. En særlig utfordring er rekruttering av domstolledere og rekruttering av dommere i distriktene. God ledelse i domstolene er et sentralt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og best mulig utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser. De store organisasjonsendringene og innføringen av saksbehandlingssystemet LOVISA bidrar ytterligere til behovet for et profesjonelt lederskap."

Komiteen viser til at strukturendringene i første instans er et ledd i fornyingen av domstolene. Disse vil medføre at flere domstoler får en størrelse som gjør dem bedre rustet til å møte endrede krav og nye rammebetingelser. Komiteen vil peke på at det er en utfordring å følge opp arbeidet med å tilrettelegge flere domstoler for hørselshemmede.

Komiteen viser for øvrig til den fremlagte proposisjonen der det fremgår at:

"Justisdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2007: Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningene om en forsvarlig og effektiv saksavvikling, og arbeide for en god utnyttelse av tildelte budsjettrammer for domstolene og jordskifterettene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Domstoladministrasjonen har en sentral oppgave med å ivareta det samlede domstolsapparatets tilgjengelighet og servicenivå overfor publikum. Dette innebærer at Domstoladministrasjonen må sikres ressurser til å følge opp konkret i forhold til nødvendige utstyrsanskaffelser og opplæring av ansatte slik at man oppnår den ønskede effekt av planlagte investeringer.

Disse medlemmer er også svært opptatt av hvordan domstolen kan møte publikum og brukere på en bedre måte. Disse medlemmer er kjent med at forsøksordninger med vitnestøtte er til evaluering, og imøteser konkrete forslag til hvordan erfaringene kan følges opp og slike ordninger introduseres ved alle domstoler. Mange rettslokaler mangler i dag fullstendig og nødvendig tilrettelegging for hørselshemmede. Dette virker diskriminerende og kompliserer denne gruppens møte med rettsvesenet. Disse medlemmer vil vise til at Domstoladministrasjonen har utarbeidet en plan for å utstyre alle domstoler med slikt utstyr og vil be om at det utarbeides en konkret plan for når denne tilretteleggingen skal være gjennomført.

Disse medlemmer vil påpeke at Domstoladministrasjonen er bekymret over sikkerhetssituasjonen ved flere av tingrettene og forutsetter at Justisdepartementet følger opp i forhold til dette. Disse medlemmer mener departementet må prioritere å finne tilfredsstillende løsninger for de aktuelle tingrettene.

Disse medlemmer viser til komiteens merknader og fremmer slikt forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides konkret plan for gjennomføring og finansiering av tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man alltid må ha fokus på hvordan man også kan effektivisere rettspleien i Norge. Dette kan blant annet gjøres gjennom bruk av ny teknologi som videokonferanseutstyr, samt ved å forenkle en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:2 (2004-2005) hadde blant annet som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretter med enedommer (som i dag i tilståelsessaker) i alle saker med strafferamme under 2 år. Disse medlemmer vil i perioden om nødvendig gjenoppta forslaget. Det er imidlertid viktig at man ivaretar rettssikkerheten gjennom blant annet ankemuligheter og en forsvarlig domstolsbehandling.

Disse medlemmer mener at i tillegg til en effektivisering trengs det økte bevilgninger for å få unna saksmengde og restanser. Disse medlemmer mener domstolene i dag er underfinansiert.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i sitt alternative budsjett blant annet om en tilrettelegging av rettssaler for funksjonshemmede og sikring av rettslokaler.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

Komiteen har merket seg at Tinglysingsreformprosjektet med overføring av tinglysingsmyndighet fra tingrettene til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune skal være fullført i november 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til justisministerens svar på spørsmål nr. 179 fra stortingsrepresentant Inger S. Enger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å opprettholde et høyt servicenivå til publikum og forventer at prosjektet gjennomføres på en slik måte at det ikke går ut over brukerne av denne tjenesten.

Kap. 3412 Tinglysingsprosjektet

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 413 Jordskifterettene

Komiteen viser til at det administrative ansvaret for jordskifterettene ble overført fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen med virkning fra 1. januar 2006, blant annet på bakgrunn av et ønske om å hindre en eventuell uheldig binding mellom departementet og jordskifterettene. Komiteen viser til departementets forslag og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 3413 Jordskifterettene

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i regi av de største namsfogdene og Politidirektoratet er opprettet en kompetansegruppe på forliksråd og tvangsfullbyrdelse, som tilbyr opplæring i politidistriktene. Videre startet Politihøgskolen i 2006 med kompetansegivende studier i tvangsfullbyrdelse, forliksråd og gjeldsordning.

Flertallet viser til at Regjeringen vil fokusere på rimelige og enkle metoder som inkluderer partene selv, som advokatmekling, rettsmekling, konfliktråd og forliksråd. Etter flertallets syn vil målrettet arbeid rundt disse ordningene kunne frigjøre offentlige ressurser til for eksempel hurtigere straffesaksavvikling og restansenedarbeiding i domstolene.

Komiteen viser også til at Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN - tidligere SFH) har opprettholdt sin kursvirksomhet for forliksrådene i nært samarbeid med Justisdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at behovet for kompetansehevende tiltak overfor meddommere og medlemmer av forliksrådene trolig vil øke fremover grunnet en økende rettsliggjøring av stadig flere forhold. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over behovet for kompetansehevende tiltak fremover. For øvrig slutter disse medlemmer seg til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på Regjeringens forslag om reduksjon i rettsgebyrene. Dette er noe Fremskrittspartiet i tidligere budsjetter har foreslått og ønsket å få gehør for hos de andre partiene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå er villig til å snu trenden med stadig økende rettsgebyr.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen mener at kriminalomsorgen står overfor store utfordringer både når det gjelder innholdet i straffegjennomføringen og avvikling av soningskøene. Det er også store utfordringer knyttet til oppfølging av løslatte etter endt soning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med Regjeringens forslag til en rekke tiltak for å bedre sektoren, og viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen med til sammen ca. 290 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Flertallet viser til at en av hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er avviklingen av soningskøen. Det legges opp til en videreføring av kapasitetsutvidelsene og styrking av friomsorgskontorene i 2007. I tillegg foreslås å øke fengselskapasiteten med ytterligere 68 plasser i 2007. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen dermed samlet vil ha opprettet 316 nye plasser i 2006 og 2007, og at Regjeringen ligger godt an til å ha fjernet soningskøene i løpet av 2009.

Flertallet viser til at flere åpne soningsplasser også bidrar til å frigjøre lukkede plasser som blant annet kan benyttes til varetekt.

Komiteen mener at innholdet i soningen er avgjørende for å oppnå en rehabilitering av straffedømte. Denne må være individuelt tilrettelagt og innrettet mot rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I forslaget til statsbudsjett for 2007 økes midlene til utdanning i fengslene med 17,35 mill. kroner. I tillegg styrkes midlene til bibliotek- og helsetjenester for de innsatte, og det etableres rusmestringsenheter i utvalgte fengsler som ledd i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige. Komiteen mener at en slik satsing er viktig, og ber Regjeringen sikre at bevilgningene til oppfølgingen av de innsatte står i forhold til utvidelsen av nye fengselsplasser.

Komiteen viser til at det har vært et overordnet prinsipp at innsatte/domfelte, har de samme rettighetene til opplæring som andre samfunnsborgere, jamfør opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt forsterket de senere årene. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen også vil etablere opplæring ved fengsler som i dag ikke har utdanningstilbud.

Komiteen viser til behandling av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen "Enda en vår" i Innst. nr. 196 (2004-2005) som gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen og som får konsekvenser på flere områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplæringen skal bli mer yrkesfaglig. Det skal legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs. Videre har flertallet merket seg og ser det som positivt at de innsatte ønsker utdanning.

Flertallet mener det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke fengselsundervisningen med 10 mill. kroner. Videre er det positivt at Regjeringen styrker opplæringstilbudene med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er viktig at det legges opp til en plan med individuell opplæring i fengsel som tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte behov, ønsker og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning for de som ønsker dette. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å være spesielt oppmerksom på dette og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan disse hensyn kan ivaretas. Disse medlemmer viser videre til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk som ikke nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes barn og ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i norske fengsler som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt tilpasset opplæringstilbud under den ordinære skolegangen. Disse medlemmer konstaterer at det foreligger lite tilgjengelig forskning som belyser denne problematikken. For å sikre et effektivt opplæringstilbud med et innhold tilpasset den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov, ber disse medlemmer Regjeringen om å legge til rette for forskning for hvordan man kan sikre effektive tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte opplæringsbehov i norske fengsler.

Komiteen mener at i tillegg til en bedre oppfølging av fangene under soning, må man også sikre at de innsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse. Sentrale momenter i dette arbeidet er å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning og arbeid.

Komiteen viser her til det svenske KRAMI-prosjektet, og er fornøyd med at Regjeringen er i gang med å utrede en innføring av et tilbakeføringsprosjekt i Norge, i forbindelse med den varslede meldingen om kriminalomsorgen.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at det etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene.

Komiteen viser til at Soria Moria-erklæringen peker på en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i arbeid eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og adferdsendring. Komiteen vil be Regjeringen prioritere arbeidet med å utrede tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen.

For å redusere tilbakefallsprosenten mener komiteen at det også er viktig å se på alternativ til fengselsstraff. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen fortsatt vil satse på samfunnsstraff der det er hensiktsmessig, og da særlig for unge lovbrytere. I tillegg til å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet for innsatte og domfelte rusavhengige, vil Regjeringen prøve ut narkotikaprogram med domstolskontroll, samt øke bruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt § 12-soning.

Sentralt i arbeidet med oppfølging av innsatte etter endt soning er også, etter komiteens mening, arbeidet til de frivillige organisasjonene WayBack (tidligere Livet etter soning) og Kirkens Sosialtjeneste, som støtter løslatte fanger og gir dem et fellesskap og et mer meningsfylt liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at støtten til de frivillige organisasjonene som arbeider for innsatte etter løslatelse øker, og viser til at departementet blant annet foreslår å øke støtten til organsiasjonen Wayback fra 1,769 mill. kroner til 2 mill. kroner i 2007 samt øker støtten til Kirkens Sosialtjeneste til 2 mill. kroner. Flertallet viser videre til Budsjett-innst. S. I (2006-2007) der det går frem at:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers barn."

Flertallet viser til at disse midlene innarbeides på kap. 430 post 70.

Komiteen er også opptatt av at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk hos en mor eller far som sitter i fengsel. Komiteen er fornøyd med at det legges til rette for at kontakt med egne barn kan opprettholdes under straffegjennomføring når dette er til barnets beste, og vil i denne sammenheng vise til nødvendig­heten av å støtte opp om og å samarbeide med Foreningen for fangers pårørende (FFP) i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen fremstiller kriminalomsorgen som budsjettvinner. Disse medlemmer er tilfredse med at man øker budsjettene, men viser til at man ikke oppretter mer enn 68 plasser i 2007, og kun et fåtall er lukkede plasser. Disse medlemmer er svært bekymret over dagens soningskø, og mener derfor det trengs en ytterligere økning på denne posten i forhold til Regjeringens forslag. En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner.

Disse medlemmer vil påpeke at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengsel i Halden. Dette fortoner seg mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer foreslår å øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160 mill. kroner. Disse medlemmer vil også raskt igangsette prosjekter med bygging av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og har derfor foreslått en oppstartbevilgning i samme alternative budsjett på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til det store behovet for fengselsplasser i Østlandsregionen og ber om en vurdering av forslaget om å bygge om Landheimlokalene på Skreia i Østre Toten til fengsel.

Disse medlemmer ber også om at vurderingen ses i sammenheng med Gjøvik og Hamar fengsel, enten i samarbeid eller en samlokalisering til Skreia.

Disse medlemmer peker videre på at Skreia fengsel vil ligge midt i det sentrale Østlandsområdet, og i nærheten til Gardermoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Regjeringens satsing på nye soningsplasser er for dårlig. Regjeringens løsning er dessverre heller å gi stadig mer ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik "snillisme" vil ikke disse medlemmer være med på. Det er derfor helt nødvendig å se på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom en utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter bygging av nye fengsler samt ombygging og bruk av tidligere militæranlegg til fengsel. Dette bør også kunne gjøres av private som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel- og kriminalomsorgen.

Disse medlemmer ser med bekymring at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser, og mener det må tilrettelegges for flere lukkede fengselsplasser de neste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser ordningen med fremskutt prøveløslatelse for å frigjøre fengselsplasser som svært uheldig. Denne ordningen har nå blitt mer eller mindre permanent og er nok en rabatt som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener denne ordningen virker urimelig og svekker folks tiltro til rettsstaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker fokus på økt varetektskapasitet og viser til Regjeringens mål om at varetektsplasser stilles til disposisjon for politiet etter behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at der finnes varetektsceller i tilknytning til enkelte politistasjoner (tjenestesteder) som ikke blir benyttet på grunn av politireformens sammenslåing av distrikter og tjenestesteder. Disse medlemmer mener man bør se nærmere på om ikke en del av disse vil kunne være hensiktsmessig å benytte i helgene, hvor man ofte får overbelegg på grunn av større behov for venteceller og "fyllearrest" i byene. Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeidet med i større grad å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å trene på krisehåndtering og samhandling mellom kriminalomsorgen og de andre nødetatene. Man må se på om det ikke nå er behov for i større grad å isolere farlige eller rømningsfarlige fanger i en egen avdeling eller i en del av høysikkerhetsfengslene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve viktigheten av at man har fokus på sikkerhet og kontroll ved fengslene. Det har vært gjort flere beslag av narkotika, og disse medlemmer ser det som viktig at en får på plass flere hundeekvipasjer i fengslene.

Disse medlemmer mener videre man må ha fokus på å bruke mangfoldet innen behandlingstilbud når det gjelder § 12-soning og rehabilitering. Eksempelvis kan man her nevne RIBO attføringssenter som har hatt gode resultater i forhold til dette.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens tilnærming til problematikken rundt barn og unge i fengsel. Barn og unge blir i denne sammenheng av Regjeringen definert fra den kriminelle lavalder og til 18-20- årene. Disse medlemmer mener Regjeringens løsning om å plassere disse under barnevernet er en dårlig løsning. Disse medlemmer ønsker heller barnevernet inn i kriminalomsorgen i slike tilfeller, enn kriminalomsorgen inn i barnevernet, og vil komme tilbake til dette under behandling av St.meld. nr. 20 (2005-2006).

Disse medlemmer er bekymret over den høye tilbakefallsprosenten vi har til norske fengsler, og mener det er viktig å ha et godt innhold i soningen og støtte opp om frivillige organisasjoner som for eksempel Way Back.

Disse medlemmer har merket seg at budsjettet for kriminalomsorgen er styrket med om lag 290 mill. kroner, men er kritiske til fordelingen mellom åpne og lukkede soningsplasser. Disse medlemmer konstaterer at det er en betydelig ubalanse mellom behov og tilgang på varetektsplasser totalt og at situasjonen er så vanskelig i enkelte distrikter at politiet unnlater å be om varetektsfengsling selv om lovbruddets art tilsier det. Lange avstander til fengsel innebærer også at det i enkelte politidistrikter brukes betydelige midler til å transportere innsatte til og fra anstalt. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens plan for avvikling av soningskøen ikke innebærer noen løsning av varetektsproblemene på kort sikt og mener Regjeringen må vurdere ytterligere tiltak for å få opp varetektskapasiteten spesielt. Disse medlemmer mener diskusjonen om soningskøens lengde krever en avklaring fra Regjeringens side. Det kan ikke være hensiktsmessig å fortsette med en tellemåte som synes å dekke over et betydelig antall dommer i kø, men som er registrert på annen måte.

Disse medlemmer ser positivt på at det er utarbeidet en sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen og legger til grunn at dette også skal sikre en mer tilfredsstillende soningsprogresjon for våre farligste innsatte, de forvaringsdømte. Den organiserte kriminaliteten stiller også fengslene våre overfor nye utfordringer når de skal ta imot for eksempel domfelte i Nokas-saken fordi dette er personer med store ressurser og nettverk som kan bety økt fare for rømningsforsøk. Disse medlemmer viser til at de fengselsansatte har etterlyst bedre risikoanalyser og behov for flere tiltak for å forebygge vold mot ansatte i fengslene og ivareta deres sikkerhet.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen ikke innfører den varslede tilbakeføringsgarantien i 2007.

Disse medlemmer er opptatt av å forebygge at unge kriminelle blir sittende fast i kriminalitet og ender opp som gjengangere i fengslene. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å styrke innsatsen for god rehabilitering for denne gruppen slik at flere kan tilbys programmer og mer individuell oppfølging.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det viktige arbeidet som skjer i regi av en rekke private og frivillige organisasjoner i og utenfor fengslene og i den kritisk viktige rehabiliteringsfasen. Foreningen for fangers pårørende gjør et særlig viktig arbeid knyttet til barns kontakt med familiemedlemmer som sitter fengslet, og opplever en stadig økning i antall henvendelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i sitt alternative budsjett har foreslått at det bevilges 10 mill. kroner til bedre individuell oppfølgning og rehabilitering av unge lovbrytere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 20 (2005-2006) Alternative straffereaksjoner som ligger til behandling i Stortinget, og mener det er behov for et bredere spekter med straffereaksjoner for å oppnå større grad av rehabilitering, men mener samtidig det må stilles klare krav til den innsatte om utdanning og forberedelse til yrkeslivet under soning. Disse medlemmer mener det er grunn til å ta på alvor erfaringene fra Kriminalomsorgen i Nordland som mener dagens bøtestraff til unge narkotikamisbrukere bare leder til ny og gjentatt kriminalitet.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen viser til proposisjonen og har forøvrig ingen merknader.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til viktigheten av fengselsbetjentenes rolle i straffegjennomføringen. Regjeringens økte fokus på kvaliteten i innholdet i soningen og på rehabiliterende metoder og tiltak må følges opp med en tilfredsstillende bemanning i de ulike fengslene. Komiteen støtter opp om Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med til sammen 36,7 mill. kroner i 2007. I dette beløpet dekkes helårsvirkningen av det økte opptaket i 2006 på to klasser, i tillegg til at man tar inn 150 aspiranter i ordinært opptak i 2007, samt foretar et ekstraordinært opptak av 50 aspiranter høsten 2007.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av at sikkerheten til de ansatte skal ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser viktigheten av å dimensjonere utdanningskapasiteten på KRUS i samsvar med forestående økning i fengselsplasser. Disse medlemmer vil i tillegg til å bygge nytt fengsel i Halden, også ta i bruk nedlagte forsvarsannlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg vil disse medlemmer raskt ferdigstille et nytt fengsel i Indre Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke på rekruttering i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener derfor det er behov for ytterligere økning i inntaket til fengselsbetjentutdanningen allerede fra 2007.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteen vil legge til rette for en nær og sterk norsk politi- og lensmannsetat som er synlig og effektiv over hele landet. Trygghet i samfunnet er et spørsmål om velferd og er et stort offentlig ansvar, og det er etter komiteens syn viktig å bevare den store tilliten som etaten har i befolkningen.

Komiteen mener det til enhver tid må arbeides med en bemanning som ivaretar publikums behov for service, tilgjengelighet og beredskap.

For at politiet skal bli mer synlig og effektive i forhold til befolkningen, er komiteen opptatt av å videreutvikle politiets muligheter til samlokalisering med offentlig servicekontor der dette er hensiktsmessig. Et forpliktende samarbeid mellom kommunene og politiet, der man bygger på erfaringene fra SLT-samarbeidet og videreutvikler forpliktende samarbeidsstrukturer i lokale politiråd, er av stor betydning.

Komiteen viser til at organiserte kriminelle nettverk som opererer over landegrensene stiller kriminalitetsbekjempelsen overfor nye utfordringer. Dette stiller nye krav til at politiets kompetanse, ressurser og metoder utvikles for å følge og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Den alvorligste og mest omfattende kriminaliteten kontrolleres av disse nettverkene som profitterer på narkotika-, våpen- og menneskesmugling. Komiteen mener at arbeidet mot trafficking må intensiveres. Den rå organiserte kriminaliteten er en trussel mot vårt åpne samfunn og må bekjempes. For å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle må nye metoder brukes og videreutvikles, og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer er av viktig betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at Regjeringen vil gi politiet mulighet til økt bruk av DNA som bevis i straffesaker, samt utvidelse av DNA-registeret. Økt bruk av DNA som etterforskningsverktøy kan føre til en høyere oppklaringsprosent og bedre forebygging og bekjempelse av kriminalitet, blant annet ved vinningskriminalitet. Flertallet vil påpeke at det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn.

Flertallet vil vise til at det er viktig at kriminelle handlinger ikke forblir uoppklart på grunn av mangel på rettsmedisinske undersøkelser. Flertallet viser til at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Flertallet ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder, kompetanseutvikling og utstyr. Det er viktig å ivareta sentrale rettssikkerhetsprinsipper og personvernhensyn. Flertallet ser frem til Regjeringens bebudede proposisjon om utvidet bruk av DNA som bevis legges frem for Stortinget, basert på innspillene fra NOU 2005:19 - Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien og Politidirektoratets (POD) utredning av hvordan en utvidet DNA-registrering i strafferettspleien skal organiseres og effektiviseres.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen vil utvide muligheten for advokatbistand for ofre som er utsatt for voldtekt og menneskehandel. Komiteen er også fornøyd med at tilbudet om mobile voldsalarmer inngår som ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan iverksette og at det vil bli fremmet et lovforslag i forhold omvendt voldsalarm. Dette vil styrke bekjempelsen av vold i nære relasjoner, og øke beskyttelsen av personer som utsettes for vold, eller trusler om vold, av kjent gjerningsperson.

Komiteen er kjent med den utryggheten som har oppstått blant voldsofre i forhold til voldsalarmer som har vært i aktiv bruk som ikke har fungert etter hensikten. Komiteen er tilfreds med at departementet har tatt initiativ til en gjennomgang for å finne mulige årsaker til dette.

Komiteen viser til at "grooming" via såkalte "snakkegrupper" på Internett der voksne personer forsøker å oppnå tillit hos barn med det formålet å komme i kontakt med dem i den hensikt å innlede en seksuell relasjon, blir stadig mer utbredt. Justisdepartementet har utarbeidet forslag til kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige, og det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede og foreslå praktiske tiltak for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn. Dette mener komiteen blir et viktig arbeid i de nærmeste årene.

Komiteen vil understreke at ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en bedre måte enn i dag. Regjeringens signaler om å intensivere arbeidet mot familievold og vold mot kvinner og barn, er etter komiteens mening særdeles viktig. I den forbindelse er etableringen av "Barnas Hus" med en ny modell for avhør og undersøkelser og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling et viktig bidrag. Komiteen ber Regjeringen ta hensyn til erfaringene fra blant annet Island ved etableringen av "Barnas Hus" og berørte instanser må tas med på råd. Det må sikres at relevante etablerte fagmiljøer involveres tett i en hensiktsmessig etablering av en slik avhørsmodell.

Komiteen viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:86 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 123 (2004-2005).

Komiteen viser videre til at skadevirkningene av den økonomiske kriminaliteten er betydelig. Den bidrar blant annet til å svekke velferdsstaten og ødelegger fri og rettferdig konkurranse i markedet. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil prioritere kampen mot økonomisk kriminalitet høyt og er enig i denne prioriteringen. Komiteen er også fornøyd med at det settes av midler til å gjøre bistandsrevisorordningen til en landsdekkende ordning. Dette vil styrke politiets mulighet til å avdekke økonomisk kriminalitet.

Komiteen mener at utbyggingen av trinn 1 av nytt nødnett for beredskapsetatene er et viktig satsningsområde i forhold til organisert kriminalitet, sikkerhet og beredskap.

Komiteen viser til at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 120 dager for oppklarte forbrytelser ennå ikke er nådd, men utviklingen er svært positiv. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid var i 2005 på 128 dager mot 153 dager i 2004. Denne positive trenden gjelder for alle forbrytelsestyper. Også utviklingen for saksbehandling av voldssaker med 90 dagers påtalefrist er positiv. Mens politiet i gjennomsnitt brukte 141 dager på slike saker i 2004, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid kommet ned i 99 dager i 2005. For unge lovbrytere med seks ukers påtalefrist reduserte politiet saksbehandlingstiden fra 77 dager i 2004 til 52 dager i 2005. Politiets foreløpige tall for første halvår 2006 viser en ytterligere forbedring i saksbehandlingen. Ved halvårsperiodens slutt var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden innenfor fristene på alle de tre områdene. Dette er etter komiteens syn svært positivt. Komiteen vil understreke viktigheten av at den positive utviklingen fortsetter, da den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortsatt er for lang i forhold til fastsatte mål for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner. Det henvises til merknad under kap. 460 Spesialenheten for politisaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett i all vesentlighet er pris- og lønnsjustering. Det vil si at politibudsjettet i realiteten er et nullbudsjett. Dette vises også gjennom Regjeringens ambisjonsnivå som legger opp til et aktivitetsnivå omtrent på samme nivå som i fjor. Man har også, slik disse medlemmer ser det, et meget lavt ambisjonsnivå når det gjelder oppklaringsprosent. Et mål om en oppklaringsprosent på 38 vil si at man faktisk har en målsetning som innebærer at de langt fleste kriminelle skal gå fri. Dette mener disse medlemmer er for passivt.

Disse medlemmer registrerer at politiet har et etterslep når det gjelder investeringer på om lag 730 mill. kroner. Regjeringen har som mål å skifte ut våpen og personlig verneutstyr for politiet i kommende år. Disse medlemmer mener dette er viktig av hensyn til den enkelte tjenestemann og -kvinne, og publikums trygghet. Det er videre stort behov for utskiftning av kjøretøy og investering i IKT. Disse medlemmer registrerer imidlertid at det ikke er lagt inn økte ressurser til å foreta disse tunge investeringene. Dette medfører at de enkelte politimestere står overfor et umulig valg. Enten må politimesteren prioritere samfunnets og borgernes stadige krav til en god polititjeneste, eller den enkelte tjenestemanns behov for sikkerhet og trygghet. Disse medlemmer mener derfor det er på tide å opprette et eget investeringsbudsjett for politi- og lensmannsetaten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er positive til Regjeringens målsetning om økt bruk av DNA og utvidelse av DNA-registeret. Disse medlemmer registrerer imidlertid at den varslede sentrale finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser ikke er tatt med i budsjettet, selv om en samlet justiskomité påpekte behovet for dette ved behandlingen av årets budsjett. Til tross for at man varsler økt bruk av DNA-analyser, har ikke Regjeringen lagt inn midler til dette. Disse medlemmer mener derfor det er liten sammenheng mellom uttalte mål og tilmålte midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på viktigheten av å prioritere saker om seksuelle overgrep (so-saker). Seksuelle overgrep, spesielt mot barn, er blant de mest alvorlige lovbrudd man har i Norge. Således bør slike saker ha samme prioritet og status som eksempelvis drapssaker. Disse medlemmer vil peke på den enkelte politimester og politileders ansvar for å sørge for at slike saker gis prioritert, og at man sørger for god kvalitet og fremdrift. I en situasjon med ressursknapphet i politiet mener disse medlemmer at man heller må nedprioritere eksempelvis trafikksaker og bruke ressursene på det som er viktigst.

Disse medlemmer vil videre fremheve viktigheten av å ta vare på den kompetanse de enkelte etterforskerne i slike saker besitter. Det er i den sammenheng viktig å utvikle team og kompetansemiljøer i de forskjellige politidistrikt, slik man for eksempel har gjort i Agder politidistrikt. Disse medlemmer vil peke på den belastning slike saker kan være også for etterforskerne og viktigheten av at man også har fokus på avhjelpe den enkelte tjenestemann i slike saker.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett foran.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007, på tross av et endret og grovere kriminalitetsbilde.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslo å styrke politiets budsjetter med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge har lavere politidekning enn Norden for øvrig og viser til at det både før og etter regjeringsskiftet i for eksempel Sverige var tverrpolitisk enighet om behovet for økning i antallet politifolk, noe som gjør at misforholdet mellom innsatsen i Norge i Sverige sannsynligvis vil øke med mindre det blir igangsatt nødvendige tiltak. Disse medlemmer viser til at aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet, kriminelle gjenger, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn vil kreve mye av politiet, men også at offentlige myndigheter legger til rette for bedre samhandling mellom ulike politidistrikt, offentlige etater, næringslivet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Disse medlemmer ser at mange private og frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til private og frivillige organisasjoner slik at disse kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.

Disse medlemmer viser også til at det er påkrevet at politiets samlede ressurser nyttes på en mest mulig effektiv måte ved at politiet konsentrerer sin innsats der det er nødvendig med politifaglig bakgrunn. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å foreta en gjennomgang av forholdet mellom bruk av politifaglig utdannede og sivilt ansatte med sikte på å avlaste politiet for oppgaver sivile kan løse for derigjennom å frigjøre politikraft. I denne sammenheng ber disse medlemmer Regjeringen om å skaffe til veie kunnskap om hvordan man for eksempel har løst kriminalitetsoppgavene i mellomstore byer og distrikter i USA.

Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg Regjeringens manglende vilje til å nytte politireserven for å løse konkrete oppdrag som kunne ha supplert politiets ordinære innsats eller frigjort politikraft til andre oppgaver. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tross gjentatte oppfordringer til nå ikke har avklart hvorvidt den ønsker å benytte seg av disse mannskapene som etter førstegangstjenesten blir overført til politiet og gjennomfører sin videre verneplikt der. Disse medlemmer viser til at mannskapene har gjennomgått en grundig trening og består av kompetente, godt motiverte folk som er interessert i å yte bistand i forbindelse med naturkatastrofer, militær beredskap og ulykker eller også for å opprettholde samfunnsordenen når viktige allmenne interesser tilsier det, men at Regjeringen ser ut til å skusle bort en mulighet til for eksempel å skaffe til veie mer synlig politi i Oslos gater. Disse medlemmer anmoder derfor på nytt Regjeringen om å fremlegge sak for Stortinget med sikte på bruk av politireserven til å løse eksempelvis ordensproblemer mv. i Oslo sentrum. Disse medlemmer viser til at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer da landets hovedstad er knutepunkt for narkotikavirksomhet, grov organisert kriminalitet, menneskehandel, gjengkriminalitet, utstrakt prostitusjonsvirksomhet men også en stor andel hverdagskriminalitet. Alt dette tilsier etter disse medlemmers oppfatning at Oslo politidistrikt tilføres større ressurser. Disse medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til det etablerte samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, de omkringliggende politidistrikt, POD m.fl. mot gjengkriminalitet. Disse medlemmer etterspør imidlertid på lengre sikt et større fokus på såkalt "miljørettet arbeid" som går over tid fremfor ene og alene innsats for å oppklare "gode" og undertiden også enkle narkotikasaker med sikte på å øke oppklaringsprosenten på kort sikt. Disse medlemmer viser til at politiet har synlige resultatmål og suksesskriterier for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Disse medlemmer viser til at politiet imidlertid blir vurdert ut ifra helt andre kriterier, for eksempel om publikum er tilfreds med effekten av det forebyggende arbeidet. Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk og bakmenn lar seg ikke like lett registrere på linje med annen anmeldt kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener arbeidet med gode målekriterier på kvaliteten på det totale politiproduktet må prioriteres høyt. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere hvorvidt etablering av en egen operativ enhet i Kripos bør tillegges et ansvar for å koordinere deler av dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at Høyre flere ganger i løpet av stortingsperioden har fremhevet viktigheten av at man får en gjennomgang av forholdet mellom justis og psykiatri. Man har sett flere eksempler på at mennesker som er strafferettslig utilregnelige, begår gjentatte lovbrudd uten at samfunnet evner å gripe inn. Disse medlemmer anser ikke dette som holdbart verken for den enkelte, politiet eller samfunnet forøvrig. Disse medlemmer viser til merknader under helsebudsjettet og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett under kapittelet om helse foreslo betydelige midler til forbyggende helse- og kriminalitetsforebyggende arbeid utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer har merket seg at justisministeren har lovet at det vil bli fremlagt forslag om lovendring for å hindre at vanekriminelle som regnes som for syke til å sone, men for friske til å underlegges behandling, får fortsette sin samfunnsskadelige virksomhet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen fremlegger forslag om endring innen utgangen av vårsesjonen 2007 og viser for øvrig til sine tidligere merknader om dette.

Disse medlemmer viser til at det er tverrpolitisk enighet om at man ønsker økt bruk av DNA og viser til at departementet nå har til behandling en rapport om hvordan en utvidelse av DNA-registreringen i strafferettspleien skal organiseres og finansieres til behandling. Disse medlemmer viser til at den varslede utvidelsen av politiets DNA-register vil kunne medføre store muligheter i forhold til å oppklare mer vinningskriminalitet så vel som den grove gjengkriminaliteten vi har sett den senere tid. Disse medlemmer avventer sak om dette til Stortinget, men viser til at Regjeringen i løpet av kort tid må avklare hvorvidt den ønsker å benytte tilgjengelig kapasitet hos andre aktører enn Rettsmedisinsk Institutt (RMI), i det minste i en overgangsfase. Disse medlemmer viser til at RMI allerede i dag har opptil flere måneders behandlingstid på personprøver mens brukerne trenger å få utført dette på langt kortere tid, i pakt med hva som er praksis i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Utvidelsen av DNA-registeret vil medføre behov for over 40 000 analyser, dvs. langt flere enn det RMI med dagens saksbehandlingstid og store administrasjonskostnader greier å håndtere. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på henholdsvis skriftlig spørsmål 1 135 (2005-2006) og 168 (2006-2007) og anmoder Regjeringen om at brukerne av tjenestene blir involvert i det videre arbeid og at Regjeringen tidlig klargjør at man ønsker å nytte tilgjengelig kapasitet med sikte på å avhjelpe en i dag altfor lang saksbehandlingstid for denne type analyser. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det i forbindelse med utvidelsen av DNA-registeret blir tatt betryggende personvernhensyn. Dette gjelder både i forhold til å sikre betryggende registrering og å hindre fremtidig bruk av dette materialet til andre utenforliggende formål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å åpne for at flere private aktører kan analysere DNA, i en situasjon hvor analysekapasiteten er sprengt og ikke kan påregnes redusert uten hjelp i en overgangsfase."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at arbeidet med å etablere politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer viser til at det er tverrpolitisk enighet om at det skal innføres politiråd i kommunene. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet i desember 2005 sendte et pålegg til politidistriktene om å etablere et formalisert samarbeid med kommunene samt utarbeidet en veileder for videreutvikling av samarbeidet mellom politi og kommune. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen intensiverer arbeidet med å få flere kommuner til å etablere et slikt samarbeid, slik at utveksling av nødvendig informasjon, etablering av felles problemforståelse og økt kunnskap av strategisk betydning blir realisert i flere enn de 150 kommuner som til nå på varierende vis har utarbeidet modeller for Samordning av lokale tverrsektorielle kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modeller) der skole, barnevern, helse- og sosialetat, politi, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv mv. samarbeider.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til justiskomiteens behandling av Dokument nr. 8:74 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barns og unges økte bruk av nye elektroniske media.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke det faktum at norske barn ligger fremst i verden i å ta i bruk ny teknologi, og at dette samtidig betyr at de også er blant de første til å erfare de negative sidene ved den nye teknologien enten vi snakker om mobiltelefon eller Internett. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge tar steget opp blant de landene i verden som gjør mest for de minste. Norges ambisjon må være å ligge i tet i bekjempelse av overgrep mot barn via kontakt på Internett og bruk av ulike chattetjenester.

Disse medlemmer viser igjen til at barns sårbarhet i dagens elektroniske samfunn krever nytenkende tiltak for å styrke deres rettslige stilling. Det er helt nødvendig at voksensamfunnet er villig til å møte denne problemstillingen på en offensiv måte. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har tatt initiativ til opprettelse av en kontakttelefon for barn som opplever vold i familien, men forutsetter at Regjeringen i forbindelse med forslaget om groomingparagraf legger til rette for opprettelse av egen politistasjon på nett og at det avsettes midler til driftingen av denne. Disse medlemmer understreker samtidig at de tiltak som lanseres også må tilrettelegges for å forebygge overgrep som skjer utenfor Internett.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et fragmentert hjelpeapparat som møter barnet uavhengig av overgrepets art. Det er et stort behov for samordning av det offentliges tilbud og oppfølgning slik at hjelpen blir gitt på barnets premisser. Denne samordningen av hjelpetilbudet må skje i alle ledd og på tvers av fagprofesjonene slik at tiltakene fremstår som helhetlige og koordinerte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner til Prosjekt for bedre samhandling for å hjelpe barn i krise.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser videre på etableringen av Barnas Hus som et grunnleggende utgangspunkt for å få til et mer samordnet tilbud for barn som har opplevd ulike former for overgrep. Disse medlemmer er derfor svært kritiske til at regjeringspartiene ikke prioriterer et landsdekkende Barnas Hus umiddelbart slik Stortinget har forutsatt. Disse medlemmer viser til at vi har tilstrekkelige erfaringer både fra Island og fra de 6 regionale Barnas Hus i Sverige til at dette forsvarlig kan gjennomføres nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at det er behov for å etablere flere regionale Barnas Hus og har i sitt alternative budsjett foreslått ekstra midler til å etablere ytterligere 3 regionale Barnas Hus innen utløpet av 2007. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av lokaliseringen av disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvor det er hensiktsmessig å lokalisere de øvrige regionale Barnas Hus og komme tilbake til Stortinget med sin anbefaling i Revidert nasjonalbudsjett 2007."

Disse medlemmer stiller seg positive til at Regjeringen øker antallet plasser på Politihøgskolen, men stiller spørsmål ved om denne opptrappingen holder tritt med den store avgangen som må forventes i politistyrken de kommende år. Disse medlemmer ber Regjeringen være spesielt oppmerksom på dette forholdet ved evalueringen av Politireformens fase 2. Disse medlemmer mener også det er viktig å starte arbeidet med en opptrappingsplan for politistyrken i Norge. Dette vil ytterligere øke behovet for politiutdannet personell i fremtiden. Disse medlemmer er kjent med at kapasiteten ved Politihøgskolen i Oslo er sprengt og forutsetter at Regjeringen følger opp dette slik at ikke kapasitetsproblemer blir til hinder for oppbygging av en større politistyrke. Disse medlemmer viser til at det tidligere er blitt etablert vellykkede stipendordninger som har forbedret rekrutteringen i Finnmark og forutsetter at slike tiltak stimuleres for å motivere ungdom lokalt til å søke politiutdanning og få flere kvalifiserte søkere til politistillinger i fylket.

Disse medlemmer viser til de uventet store problemene med implementering av saksbehandlingsverktøyet SIAN. Disse medlemmer har registrert at dataverktøyet ble tatt i bruk før det var ferdig utviklet og tilstrekkelig testet. Disse medlemmer er bekymret for den belastning og det merarbeid dette har påført tilsatte og ledere med ansvar for de sivilrettslige oppgavene i politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer viser til at det nye dataprogrammet er svært ressurskrevende. Disse medlemmer er av den oppfatning at innføring av SIAN har vært nær den komplette skandale og at overordnede myndigheter på en utilbørlig måte har spekulert i sivilt ansattes lojalitet overfor arbeidsgiver. Disse medlemmer vil derfor nøye følge etatens egen rapportering om ressursbruken ved bruk av SIAN i produksjonen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gjennomføres en uavhengig evaluering av saksbehandlingsverktøyet SIAN."

Disse medlemmer advarer samtidig mot at det innføres tilsvarende datasystemer i for eksempel Trygdeetaten mv. uten tilstrekkelig testing og ber Regjeringen holde Stortinget orientert om innføringen av slike datasystemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er svært fornøyde med at Regjeringen vil arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra for høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Ved å redusere rettsgebyret for utleggsbegjæringer og fjerne tilleggsgebyret for saker der det blir tatt utlegg, blir besparelsen for skyldneren i slike saker til sammen 2 451 kroner. Tiltaket vil komme mange med gjeldsproblemer til gode.

Flertallet viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at reduksjon av gebyr på tvangsforretning er det største enkeltstående tiltak i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer mener det er passivt at en avgiftsreduksjon som i hovedsak ikke er innrettet på å forhindre fattigdom på denne måten, utgjør om lang en tredjedel av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 294 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, der Regjeringen ikke klarer å sannsynliggjøre effekten av avgiftsreduksjonen har for å nå målsetningen Regjeringen selv har om å utrydde all fattigdom. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke målrettede fattigdomstiltak som disse medlemmer i større grad mener vil redusere fattigdommen i Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at deler av reduksjonen i gebyr på tvangsforretninger ble stilt til disposisjon for Høyres handlingsplan mot fattigdom.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en reduksjon av passgebyret for barn.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen har merket seg at Oslo er overrepresentert på kriminalstatistikken og har høyere rusmiddelbruk blant ungdom enn i landet for øvrig. Oslo har også store utfordringer knyttet til gjengkriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. I tillegg er det et problem med et økende antall utenlandske tiggere i byens sentrum. Gjenger som begår kriminalitet bidrar til å skape utrygghet. Det samme gjelder økningen i aggressiv tigging og prostitusjon i det offentlige rom. Komiteen ser derfor positivt på at det forebyggende og trygghetsskapende arbeid skal styrkes gjennom kunnskapsstyrt og målrettet innsats i hovedstaden og at det skal iverksettes særskilte tiltak mot prostitusjon og menneskehandel. Videre er komiteen positiv til at det skal opprettes en egen gruppe som skal ha et ansvar for oppsøkende og tillitsbyggende virksomhet i prostitusjonsmiljøet, etterforskning og iretteføring av saker som gjelder menneskehandel, hallikvirksomhet og prostituerte under 18 år.

Komiteen har merket seg at Oslopolitiet står overfor særlige utfordringer knyttet til spesielle oppgaver som ambassadevakthold, sikkerhet knyttet til kongehuset og de øverste statsmyndigheter. På den annen side drar man nytte av at flere av politiets spesialorganer er lokalisert i hovedstaden. Komiteen vil understreke viktigheten av å lykkes i kriminalitetsbekjempelsen i hovedstadsområdet, og et fortsatt godt samarbeid med spesialorganene og andre politidistrikter er av stor betydning. Komiteen vil særlig understreke arbeidet som er igangsatt mot gjengkriminalitet i Osloområdet i samarbeid mellom POD, Oslopolitiet, de omkringliggende politidistriktene og særorganene. Dette er et eksempel til etterfølgelse for god samhandling over distriktsgrenser og nivåer for å møte utfordringen fra alvorlig organisert kriminalitet. Komiteen er positiv til at dette videreføres i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er bekymringsfullt at politiet i Oslo nå opplever rekrutteringsproblemer, og forutsetter at justisministeren følger utviklingen og om nødvendig kommer tilbake med forslag til tiltak som kan sikre at hovedstaden til enhver tid har et mest mulig fulltallig og kompetent politikorps.

Disse medlemmer vil vise til at Oslopolitiet står overfor mange av de tyngste kriminalsakene og at hensynet til effektivitet i etterforskningen tilsier at man må være våken for å unngå flaskehalser i systemet. Disse medlemmer er kjent med at stadig flere kriminal­saker krever datafaglig analysekapasitet og mener denne funksjonen må styrkes for å unngå unødige forsinkelser i etterforskningen.

Disse medlemmer peker videre på at en annen hovedutfordring for Oslo-politiet er at man er tillagt ansvar for flere nasjonale oppgaver. Disse oppgavene er pålagte og prioriterte oppgaver. Konsekvensen av dette er nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at de nasjonale oppgavene finansieres fullt ut, og ikke belaster Oslo-politiets øvrige driftsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt operativ som forutsatt, og videreutvikles. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) hvor flertallet uttalte på side 46 at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste det ordinære driftsbudsjettet i politiet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å få på plass en funksjonell lokalisering av politihelikopteret som er langt mer sentral enn den man i dag har på Gardermoen. Dette vil gi en langt bedre tjeneste. Justisministeren har selv bekreftet i brev datert 13. september 2006 at dagens plassering av politihelikopteret legger begrensninger på flyaktiviteten. Justisministeren innrømmer videre at dette medfører at politihelikopteret av denne grunn ikke fremstår som det hjelpemiddelet det kan være. Disse medlemmer reagerer på manglende initiativ fra ministeren i denne saken, ikke minst i lys av hvilket hjelpemiddel et slikt helikopter er og hvilke ressurser som Oslo-politiet stiller til rådighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3441 Oslo politidistrikt

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen fra 360 elever til 432 elever i 2007, som er det høyeste opptaket siden 1998. Det høye opptaket vil gi grunnlag for økt bemanning i politiet, noe komiteen vil understreke nødvendigheten av. Komiteen mener at den senere tids utvikling og erfaring, sammen med befolkningens forventninger om at politiet skal være i stand til å ivareta trygghet, bekjempe kriminalitet, alminnelig beredskap og tilgjengelighet i lokalsamfunnet, krever en styrking av politiressurser i fremtiden. Komiteen har merket seg at Politihøgskolen i samarbeid med Politidirektoratet vil arbeide videre med å videreutvikle finansiell etterforskning som fag. Komiteen mener det er helt nødvendig at Regjeringen etter evalueringen av Politireformens fase 2 i 2007 vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av behovet for sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell i et lengre tidsperspektiv. Komiteen vil videre vise til Innst. S. nr. 145 (2005-2006) der komiteen understreker at:

"Det er viktig at politikorpset har god representasjon av begge kjønn, og at personer bosatt i Norge men med annen kulturell bakgrunn enn norsk, blir en naturlig del av politistyrken."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under kap. 440 og at politiet konsentrerer sin innsats der det kreves høy politifaglig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å foreta en nærmere analyse av hvilken kompetanse som kreves for å løse ulike oppgaver i politietaten, og at det gjøres en tilsvarende vurdering av hvordan politiutdanningen kan tilpasses slike behov.

Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig med en mer modulbasert utdanning for å kunne imøtekomme behovet for økt politikapasitet i årene fremover og for å unngå at 3-årig høyskoleutdannet personell settes til å utføre oppgaver som ikke gir den nødvendige faglige utfordring og utvikling i tjenesten.

Komiteen vil understreke betydningen av å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert politipersonell til distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteen viser til Regjeringens tilstandsvurdering og mål for arbeidet og slutter seg til det foreslåtte budsjett.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at endringer i bevilgning skyldes kun pris- og lønnskompensasjon.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig at den høyere påtalemyndighet tilføres tilstrekkelige midler slik at det blir sørget for flyt i straffesaks­kjeden og at det er tilstrekkelige midler til å ta unna saksmengden. Videre er disse medlemmer opptatt av at alvorlige kriminelle saker ikke blir liggende.

Disse medlemmer er betenkt over at saker med kjent gjerningsmann ikke følges opp tilstrekkelig, og disse medlemmer ber Riksadvokaten sørge for at saker med kjent gjerningsmann ikke henlegges.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 72 (2004-2005) hvor Stortinget behandlet den generelle delen av straffeloven og de føringer lovgiver ga om straff og straffeutmåling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Riksadvokaten følger opp lovgivers intensjoner.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen viser til Innst. O. nr. 56 (2005-2006) og at tjenestetiden for sivile vernepliktige er redusert. Komiteen er fornøyd med at tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap foreslås likestilt med tjenestetiden for militære vernepliktige mannskap, og ser dette som viktig i forhold til likebehandlingsprinsippet mellom sivile og militære vernepliktige.

Kap. 3450 Sivile vernepliktige

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om etablering av en sentral krisestøtteenhet lokalisert i Justisdepartementet. Dette er etter komiteens syn en viktig oppfølging av Innst. S. nr. 265 (2004-2005) om et bedre system for å håndtere kriser og alvorlige hendelser. Komiteen har merket seg at Øvelse Oslo er gjennomført i november 2006, og vil nøye følge evalueringen av øvelsen og de erfaringer myndighetene har gjort knyttet til vår beredskap.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen vil framheve det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Etter komiteens mening er det positivt at den offentlige redningstjenesten bygger på samvirketanken, at statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen vil videre peke på den verdien de frivillige redningsorganisasjonene representerer ved mange redningsaksjoner.

Komiteen er godt fornøyd med at Regjeringen har fått på plass tilstedevakt på Banak i tillegg til Sola, at Bodøbasen får tilstedevakt i andre halvår i 2007, og at det blir arbeidet med anbudsinvitasjon for etablering av en redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart. Dette vil styrke redningstjenesten på nordvestlandet. Komiteen ser på det som viktig å redusere reaksjonstiden, da tidsfaktoren kan være avgjørende for om oppdraget lykkes eller ikke. Komiteen vil peke på viktigheten av å innfase tilstedevakt også på Ørlandet og Rygge for å bedre beredskapen over hele landet.

Komiteen viser til viktigheten av at anskaffelsesprosessen knyttet til nye redningshelikoptre følges opp og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med denne saken på egnet måte. Komiteen viser videre til at Forsvaret støtter redningstjenesten med 330-skvadronen på permanent basis, og at det faglige og budsjettmessige ansvar for tjenesten tilligger Justis- og politidepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Komiteen merker seg også at det er foretatt en kartlegging av relevante kostnader for redningshelikoptertjenesten, og at det er fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader som skal belastes henholdsvis Justis- og politidepartementet og Forsvars-departementet. For øvrig viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Justis- og politidepartementet, samt merknader fra forsvarskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser at de to hovedredningssentralene og frivillige organisasjoner er de viktigste bidragene når det gjelder redningstjenesten. Selv om de offentlige instanser samlet sett rår over større ressurser, mener disse medlemmer likevel at uten koordinering og støtte fra alle private og offentlige organisasjoner, vil tjenesten bli vesentlig svekket.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå iverksetter tilstedevakt og 15 minutters reaksjonstid ved flere baser. Dette er ett av de viktigste livreddende tiltakene. Redningshelikoptertjenesten er på mange måter det mest tydelige operative verktøy innen redning. Disse medlemmer ser derfor frem til å få seg forelagt en sak om nye helikoptre snarest. Etter disse medlemmers skjønn burde dette vært avklart for lenge siden, av hensyn til nødstedte og de som skal operere helikoptrene.

Disse medlemmer mener at dagens redningshelikoptre utvilsomt har gjort en fremragende jobb som bistandsytere til redningstjenesten. Disse medlemmer vil i den anledning vise til Innst. S. nr. 156 (2001-2002) hvor Stortinget ba om at nye helikoptre burde fases inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Opsjonen om eventuelt kjøp av NH-90 helikopter er flyttet flere ganger, og saken bør nå få en endelig avklaring av hensyn til alle parter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det videre er viktig at Regjeringen fortsatt opprettholder de krav som stortingsbehandlingen ga grunnlag for og som Helikopterfaglig forum (HF) jobbet videre med. At justisministeren nå har stadfestet at disse krav skal overholdes, finner disse medlemmer helt naturlig, samtidig som det sier noe om respekten og anerkjennelsen av utvalget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser frem til å få etablert den nye redningshelikopterbasen i Florø og mener at dette vil være med på å styrke den totale beredskapen.

Disse medlemmer vil videre understreke at denne må ha samme kvalitetskrav som landets øvrige baser på fastlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget i 2002/2003 vedtok å opprette en Sea King-redningshelikopterbase på Rygge i Østfold. Forutsetningen fra Stortingets side var at denne basen og de øvrige i landet skulle ha døgnkontinuerlig tilstedevakt for lege.

Disse medlemmer konstaterer at Stortingets vedtak ikke følges opp fullt ut for Rygges del i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at behovet for tilstedevakt for lege på redningshelikopterbasen flere ganger har blitt understreket på tragisk vis. Disse medlemmer viser til at redningshelikopterbasen på Rygge skal betjene et område som strekker seg fra Hamar i nord til Kristiansand i sør; fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, deler av Hedmark og Oppland, Buskerud, Telemark og Agder-fy­lkene. Hele indre og ytre Oslofjord har et befolkningsgrunnlag på over 2 millioner mennesker, og det er slik disse medlemmer ser det uakseptabelt at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer er av den oppfatning at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen og viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 5 mill. kroner som statsbevilgning til et­ablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.

Kap. 3455 Redningstjenesten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Spesialenheten for politisaker tilføres nok midler til å utføre sine pålagte oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er gjort kjent med at ressurssituasjonen ved Spesialenheten for politisaker fører til lang saksbehandlingstid på grunn av stadig økende saksmengde. For å sikre tillit, troverdighet og kvalitet i ordningen, og for at Spesialenheten skal kunne utføre sitt arbeid i samsvar med oppgavene, er det behov for flere stillinger, bedre IKT-verktøy og mer ressurser til drift. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 460 Spesialenheten for politisaker post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, mot å redusere bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner.

Flertallet viser til at i 2006 er tilgjengelig bevilgning knyttet til Spesialenheten for politisaker økt med 0,9 mill. kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at bevilgningen som er foreslått for 2007, er lavere enn regnskapet for 2005. Disse medlemmer forutsetter at dette skyldes at det forventes et lavere saksomfang og ikke at sakene skal "sorteres" for å redusere kostnader. Disse medlemmer vil også påpeke at denne enheten må sikres tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden ved spesialenheten er uforsvarlig høy og at det kan stilles spørsmålstegn ved at tjenestemenn som er under etterforskning av spesialenheten ikke automatisk tas ut av tjeneste. Disse medlemmer er videre gjort oppmerksom på at det ikke foreligger felles retningslinjer for hvordan politidistriktene skal håndtere situasjoner hvor tjenestemenn kommer under etter­forskning av spesialenheten. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom det utvikles ulik praksis i slike sensitive spørsmål og vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av dette med sikte på å orientere Stortinget på egnet måte.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen støtter Regjeringen i deres arbeid med å gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og å styrke ofrenes stilling. Komiteen viser til justisministerens brev til Stortingets presidentskap av 1. november 2006 (vedlagt). Komiteen har merket seg presiseringen om at godtgjørelsen til bistandsadvokatene foreslås økt med i gjennomsnitt 1,5 time til forberedelse pr. dag ved hovedforhandling i tingretten for dag 1-5, og tilsvarende for dag 1 ved hovedforhandling for lagmannsretten. Komiteen viser til at tiltaket vil styrke ofrenes stilling, og stiller seg positiv til dette.

Komiteen vil videre understreke viktigheten av at det her er foreslått å øke godtgjørelsen til bistandsadvokat for å ivareta rettighetene til ofre og pårørende på en god måte, samt at voldtektsofre skal gis økt rett til advokatbistand i forbindelse med vurderingen av om voldtekten skal anmeldes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utgiftene under dette kapittel i all hovedsak er styrt av saksomfang, det meste til juridisk bistand. Slike bevilgninger er helt nødvendige bl.a. for å sikre rettssikkerhet til dem som innvilges slik hjelp. Dette er et grunnleggende fellesskapsgode i vårt samfunn.

Disse medlemmer vil vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) hvor det bl.a. ble vist til brev fra Statens Helsetilsyn om antall obduksjoner. Disse medlemmer kan ikke se at departementet har fulgt dette opp og ber derfor om at dette gjøres snarest. Disse medlemmer er redd for at det i motsatt fall kan føre til at drap som begås, pga. manglende obduksjon, ikke blir etterforsket. Disse medlemmer ser derfor frem til å få seg forelagt en sak om utvidet bruk av DNA og en sentral finansiering av rettsmedisinske tester. Disse medlemmer viser i den anledning til følgende uttalelse fra Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006):

"Komiteen ber derfor regjeringen sikre at dagens ordning endres slik at DNA-tester og andre rettsmedisinske tester betales sentralt og ikke blir en rettssikkerhetsrisiko avhengig av det enkelte politidistrikt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen er tilfreds med at Norsk Lovtidend ser ut til å fylle sin funksjon på en god måte, gjennom å oppdatere lovdata fortløpende, både i papirformat og elektronisk. Komiteen anser at utfordringer mht. nye regelinnføringer håndteres på en god måte, selv om volumet har økt.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen vil innledningsvis påpeke viktigheten av å ha en "Kommisjon for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker". Nettopp denne tilstedeværelsen gjør det mulig å gjenskape tillit i de tilfeller hvor denne kan være svekket på grunn av mulige "justismord".

Komiteen er enig med Regjeringen i at uopprettelig urett kan skje også i en rettsstat, og er glade for at Regjeringen har satt ned et utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen for å trekke mest mulig lærdom ut av denne saken for å hindre at noe lignende skjer igjen.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen øker bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 1,5 mill. kroner i 2007 i tråd med kommisjonens ønsker. Komiteen viser videre til at innværende års budsjett er styrket for utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyres syn bør enhver rettsstat tørre å stille spørsmål ved egen fortreffelighet og slik vise nødvendig ydmykhet overfor sine borgere.

Disse medlemmer er også klar over at stor sakspågang har utfordret kommisjonens kapasitet, og disse medlemmer ber Regjeringen følge dette nøye slik at alle saker hvor kommisjonen finner det nødvendig, gis forsvarlig saksbehandling.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til at Regjeringen har poengtert viktigheten av å sikre et godt rettshjelpstilbud, slik at de som har rett også skal ha mulighet til å få rett. Komiteen viser til at både justiskomiteen tidligere har påpekt, og at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har påpekt at rettshjelpordningen skal gjennomgås og forbedres.

Komiteen er tilfreds med at det er kommet til enighet mellom Justisdepartementet og Oslo kommune som vil bidra til å videreføre driften ved Oslo kommunes rettshjelpskontor i 2007. Enigheten innebærer et statlig bidrag på 6 mill. kroner og fra Oslo kommune et ekstra bidrag på 2 mill. kroner.

Komiteen vil videre påpeke at de spesielle rettshjelptiltakene fyller en viktig funksjon for at flere grupper i samfunnet får et godt rettshjelpstilbud. Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag til budsjett som innebærer en økning på over tre og en halv million i forhold til saldert budsjett for 2006 til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Komiteen vil særlig fremheve at rettshjelptiltakene som drives av studenter ved landets universiteter og Gatejuristen bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen og Oslo kommune nå har gått sammen om å sikre Oslo rettshjelpskontor videre drift og således har lagt til grunn en mer korrekt forståelse av den interne rapporten ved Oslokontoret for fri rettshjelp og sikret dette rettshjelpstilbudet i pakt med hva en enstemmig justiskomité la til grunn i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette er en overslagsbevilgning. Siden størrelsen på bevilgningen styres av antall saker hvor de gjeldende regler for kapittelet slår inn, tiltrer disse medlemmer Regjeringens forslag.

Disse medlemmer imøteser departementets videre arbeid med å styrke voldsofrenes situasjon. Disse medlemmer ser derfor frem til de endringer som Regjeringen vil fremme. Disse medlemmer viser til at mange personer dessverre ikke får den erstatning de har krav på fra gjerningsmannen. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av voldsoffererstatningsloven, vurdere om man skal innføre en ordning hvor staten i flere saker forskutterer hele eller større deler av erstatningsbeløpet. Staten trer da inn som kreditor overfor skyldneren.

Disse medlemmer vil videre fremheve den gode jobben studentenes rettshjelpsvirksomhet utfører. Dette er et lavterskeltilbud som når mange og til en for samfunnet rimelig pris.

Kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.

Komiteen viser til at voldsoffersaker nå er samlet og underlagt et selvstendig forvaltningsregime. Komiteen mener det er et samfunnsansvar å hjelpe dem som blir utsatt for en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak. Ofre for kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, må sikres en bedre oppfølging enn i dag. Personer som blir utsatt for vold pådras ofte utgifter og befinner seg i en ny situasjon som følge av en kriminell handling. Det er også viktig at saksbehandlingstiden i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig for ikke å påføre ofrene ekstra byrde. Komiteen viser til at klagebehandlingen etter lov om fri rettshjelp nå er overført fra Justisdepartementet til justissekretariatene med virkning fra 1. september 2006. Dette har imidlertid medført en betydelig utvidelse av justissekretariatene, både med hensyn til antall ansatte og oppgaveportefølje. Komiteen viser til at det nå er etablert et juridisk kompetansemiljø i justissekretariatene som skal komme alle til gode.

Komiteen er tilfreds med at det har blitt opprettet et Billighetserstatningsutvalg II som skal fungere frem til 31. desember 2008, for å imøtekomme økt søknadsmengde.

Komiteen viser til at ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre ble overført fra 1. januar 2006 fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Målet med dette var å styrke samfunnets innsats for voldsofre og andre ofre for kriminalitet.

Komiteen mener det er viktig å koordinere hjelpeapparatet slik at mennesker som er berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelp de trenger. Komiteen er positiv til at ordningen med Rådgivningskontor for kriminalitetsofre gjøres permanent fra 1. januar 2007. Komiteen viser også til at det er viktig på sikt å arbeide med å opptrette et rådgivningskontor i hvert politidistrikt.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Kontoret for voldsoffererstatning arbeider kontinuerlig med sikte på effektivisering, for å få ned saksbehandlingstiden, slik at voldsofre ikke føler at de blir påført ytterligere belastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den som blir utsatt for vold føler ofte et misforhold mellom den erstatning som gis og den skade offeret har blitt påført. Disse medlemmer mener derfor at kontoret for voldsoffererstatning må arbeide for at erstatningen som gis står i samsvar med den erstatning voldsofferet er tilkjent av domstolen.

Komiteen viser også til departementets omfattende evaluering av voldsoffererstatningsloven og ser fram til at Regjeringen legger frem lovendringer som skal styrke voldsofrenes situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at mange voldsofre får en langt lavere erstatning enn den man er tilkjent av domstolene. Dette mener disse medlemmer er svært uheldig. Man må i denne sammenheng være bevisst på den funksjonen erstatning skal ivareta. Erstatningsretten har som hovedmål å gjenopprette en økonomisk ubalanse som er skapt av en erstatningsbetingende handling. Erstatningen viser dermed hvor høyt erstatningsbeløpet må være for at offeret ikke skal bli økonomisk skadelidende. Dette betyr at dersom man ikke får den domstolsfastsatte erstatningen, vil man bli offer i dobbelt forstand. En rekke ofre for kriminalitet taper i dag økonomisk, i tillegg til den menneskelige påkjenning det å bli utsatt for en kriminell handling kan være.

Disse medlemmer viser til departementets omfattende evaluering av voldsoffererstatningsloven og mener derfor det er viktig å intensivere og fremskynde arbeidet med voldsoffererstatningsloven, for å styrke voldsofrenes situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien og en naturlig del av straffesakskjeden. Jo tidligere i prosessen parten eller partene løser sitt problem eller sin konflikt, jo rimeligere blir saken for alle parter.

Komiteen mener det er viktig å utvide bruken av konfliktrådenes metoder overfor barn og unge. Denne ordningen vil gi førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessige store følger videre i livet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er positive til at konfliktrådenes metoder tas i bruk som alternativ til fengsel eller annen straff. Samtidig mener flertallet det er viktig at møter i konflikt­råd i større grad benyttes som supplement til straff i alvorligere saker slik at oppståtte og/eller allerede underliggende konflikter mellom de berørte kan finne sin løsning. Et møte i konfliktrådet tydeliggjør alle konsekvensene av et lovbrudd for gjerningspersonen og innebærer således ikke en bagatellisering av handlingen.

Komiteen ser også at konfliktrådene får overført stadig mer komplekse saker til behandling fra politiet, og en må øke bruken av konfliktråd i tråd med prinsippene for "restorative justice".

Komiteen viser til at det på lokalt plan har vært arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde et godt samarbeid mellom politi og konfliktråd, og mellom kriminalomsorgen og konfliktråd. Komiteen vil påpeke at det er viktig å fortsette og videreutvikle dette samarbeidet.

Komiteen viser til at konfliktrådene skal være et synlig og godt tilbud for de som er direkte eller indirekte berørt av en kriminell handling, og er positive til at det arbeides med å ta i bruk modeller som i større grad ivaretar ofrenes behov og utvider pårørendes og andre berørtes rolle i konfliktrådsmøtene.

Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden gikk ned i 2005, men mener fortsatt at en må ha fokus på saksbehandlingstiden og ser frem til evaluering av det tre-årige prøveprosjektet med delegert påtalekompetanse til lensmenn.

Komiteen mener det er viktig at konfliktrådene arbeider med å implementere mekling med flere deltagere og sørge for at alle konfliktrådene innehar nødvendig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det viktige samarbeidet med Oppfølgingsteamene for unge lovbrytere som er opprettet i Kristiansand, Stavanger og Oslo. Disse medlemmer mener en bør ta sikte på å utvide dette samarbeidet til å gjelde flere kommuner.

Komiteen har også merket seg at Norge er aktiv i internasjonalt arbeid med utvikling av alternativ konflikthåndtering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sin styrkning av dette kapittelet i sitt alternative budsjett under punkt 4.2.

Kap. 3474 Konfliktråd

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.