Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4 687 675 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, er glade for at Regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2007 har fulgt opp lovnadene disse partiene ga velgerne gjennom Kulturløftet i 2004 og i Soria Moria-erklæringen. En økning av kulturbudsjettet på nesten en halv milliard kroner til kultur er rekord i norsk sammenheng. Disse medlemmer mener dette viser at kulturpolitikken tas på alvor. Disse medlemmer mener at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Disse medlemmer ser at Kultur-Norge kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen. Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidlere og forvaltere av kompetanse.

Disse medlemmer vil understreke den kulturelle dimensjonens betydning i en globalisert verden. De kulturelle påvirkningsmønstre er mangfoldige, og kultur antar ulike former, preget av både lokale, nasjonale og globale uttrykk. Kulturmøter skaper arenaer hvor slike uttrykk gjensidig utfordrer og beriker hverandre. Det betyr at det finnes plass for både de lokale, stedegne uttrykk og de felles globale utviklingstrendene i kulturlivet, og at møtene mellom disse skaper nye former. Disse medlemmer mener dette gir en demokratisering av kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha et godt klima for kulturelt mangfold i vårt land. Stort rom for minoritetskulturenes deltagelse er en naturlig del av dette. Mangfold er en forutsetning for et rikt samfunnsliv med evne til utvikling og fornyelse. Disse medlemmer vil derfor tilstrebe mangfold i alle sammenhenger, ikke minst i kulturpolitikken, der mangfold i tillegg til etnisk pluralitet, også handler om arbeid på tvers av genre, sosiale miljøer og kultur i møte med vitenskap, teknologi eller næringsliv.

Disse medlemmer vil sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv, og mener at det er av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ha et ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Politikken for musikkfeltet skal bidra til å fremme musikk av høy kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det må legges til rette for at ny musikk og nye verker kan skapes og formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalske uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.

Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarven. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å stimulere til bruk av ny norsk dramatikk og ny koreografi.

Disse medlemmer mener det er viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten, og at det offentlige tilrettelegger for å motivere leselysten blant personer med lesevansker. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen gjør noe med dette gjennom å styrke innkjøpsordningen for barnelitteratur. Disse medlemmer vil også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til bøker gjennom bibliotek er viktig.

Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Disse medlemmer viser til at museumssektoren har gjennomgått store omstillingsprosesser de siste årene. Regjeringen fortsetter konsolideringsarbeidet og styrker nasjonale institusjoner for å sikre det museale arbeidet.

Disse medlemmer viser til Soria Moria-erklæringens uttalte mål for kulturfeltet gjennom Kulturløftet. Dette er en satsing som legger opp til en jevn økning av bevilgningene til kulturformål; noe som vil ha stor betydning for alle samfunnsområdene. Disse medlemmer noterer seg at Regjeringen understreker den sammenhengen som finnes mellom et profesjonelt, rikt og mangfoldig kulturliv, og en stadig større etterspørsel etter kunst- og kulturopplevelser. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen dette om kultur og næring:

• – Kulturpolitikken må legge aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling.

• – Kulturdepartementets bevilgninger til kulturformål vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene kan utvikles videre på.

Disse medlemmer er tilfredse med at man her ser offentlige kulturbevilgninger som en viktig og nødvendig innsatsfaktor for å få realisert det næringspotensial som finnes på kulturfeltet. Videre understreker disse medlemmer at en viktig utfordring blir å styrke den forretningsmessige kompetansen blant kunstnere og kulturlivets aktører, både når det gjelder økonomistyring, forretningsdrift, markedsføring og nettverksbygging. På samme måte vil det bli viktig å øke den kulturfaglige kompetansen innen virkemiddelapparatet, slik at de ordninger som skal rettes inn mot kunst- og kulturfeltet, blir så treffsikre som mulig. Disse medlemmer understreker betydningen av at avstanden mellom virkemiddelapparat og aktører ikke må bli for stor, og at de ulike ordningene får en innretning som gjør at de kan fungere optimalt sammen.

Disse medlemmer vil påpeke at satsingen på kulturnæringene både har en regional, nasjonal og en internasjonal dimensjon. Flere av de utenrikskulturelle prioriteringene har vist seg å ha et betydelig næringspolitisk potensial.

Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen handlingsplan for kultur og næring, og ser en slik plan som et viktig bidrag i arbeidet med å realisere det potensial som finnes innen kunst- og kulturnæringene.

Disse medlemmer vil også understreke den kulturelle dimensjonen i Regjeringens satsing på nordområdene, og er fornøyde med at Regjeringen framholder betydningen av et sterkt og levende folk-til-folk-samarbeid i nord. I dette ligger det blant annet en tydelig satsing på kultur. Disse medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet har øremerket 10 mill. kroner til internasjonalt kulturarbeid i nord i 2007. Disse medlemmer vil peke på at kulturlivet i nord alltid har vært flerkulturelt og internasjonalt orientert. Kulturell utveksling i nordområdene har skjedd både mellom institusjoner og de frie kunstneriske miljøene. Også de samiske kulturmiljøene har vært engasjert i arbeid på tvers av grensene i nord. Disse medlemmer påpeker at det finnes flere begrunnelser for å styrke og videreutvikle samarbeidet på kunst- og kulturfeltet. For det første kan et slikt samarbeid bidra til profesjonalisering og nyskaping innenfor de ulike kunstuttrykkene. I tillegg kan utveksling og kunstnerisk samarbeid bringe fram nye og annerledes fortellinger - ikke minst de som er knyttet til det å leve ved og på tvers av grenser.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kultursatsinger i nord i særlig grad rettes inn mot de internasjonalt orienterte kunst- og kulturmiljøene.

Disse medlemmer mener at det må tas et helhetlig og samlende grep for å fremme lokalt kulturliv og frivillig engasjement på kulturfeltet. Det blir lagt ned mye frivillig arbeid på kulturfeltet rundt om i landet. Disse medlemmer mener det er viktig at det offentlige legger forholdene til rette for dette arbeidet. Frivillig sektor i Norge er av et slikt omfang at sektoren ofte har blitt omtalt som tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Kunnskapsdepartementet kap. 254 Tilskott vaksenopplæring, og er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.

Disse medlemmer er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene, og har stor betydning for det frivillige kulturlivet. Disse medlemmer viser til at det blir satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere studieforbundene sin rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering, deltakelse og demokrati. Det kan bli aktuelt å bruke en mindre del av tilskuddet på posten til å finansiere utvalgets arbeid.

Disse medlemmer viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til en viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk perspektiv. Disse medlemmer registrerer at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i demokrati og identitetsbygging. Det arbeidet og den idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk, og spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst har dette betydning for barns og unges helse, og for vedlikehold av denne senere i livet. Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for bredde både i idretten og eliteidretten.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for me­diapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Disse medlemmer vil vise til at den norske befolkning er en av verdens mest avislesende. Dette takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte. Nettverket av lokalaviser gjør at man styrker tilhørigheten til det stedet man bor på, således er en god pressestøtte et viktig bidrag i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell aktivitet kan på sikt medføre økonomiske gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer mener at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster, og vil legge til rette for utvikling, nyskaping og mangfold. Slik disse medlemmer ser det, har NRK et konkurransefortrinn i forhold til rent kommersielle medier grunnet en solid kompetanse innenfor TV-produksjoner med høy kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap til NRK. Disse medlemmer vil legge til rette for at NRK er stort og kraftfullt til enhver tid og at NRK er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold og som tilfredsstiller fremtidens krav fra enkeltindivider og samfunnet for øvrig.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første å sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp til å "strø ut" større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt. Dette medlem vil ha et kulturliv som når alle, gir nye impulser og stimulerer til utfoldelse, kreativitet og nyskaping.

Dette medlem mener kulturpolitikkens oppgave først og fremst er å åpne muligheter for utfoldelse og opplevelse. Kulturen skal ikke styres eller brukes som styringsverktøy. Dersom kulturens frie stilling skal være reell, er det viktig at et mangfold av finansieringsmuligheter og beslutningstagere sikrer at kulturlivet som helhet ikke kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser i denne sammenhengen til at det er bebudet sterk vekst i statens bevilgninger til kultur. Dette medlem viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der også Høyre gikk inn for at bevilgningene økes i årene som kommer. Dette medlem mener imidlertid at den sterke veksten i de offentlige bevilgningene til kunst og kultur også aktualiserer spørsmålet om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener i lys av dette at det er nødvendig å finne frem til flere kilder innenfor et mangfold av beslutningstagere der kulturlivet kan hente ressurser. Dette medlem vil derfor blant annet foreslå å starte arbeidet med å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge basert på Forum for Kultur og Næringsliv. Dette medlem ser på markedet som en viktig del av kulturlivets formidlings- og finansieringsgrunnlag. Dette medlem mener imidlertid at markedet ikke er tilstrekkelig til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres av borgerne i et moderne vestlig samfunn, og at offentlige bevilgninger derfor er nødvendige.

Dette medlem mener opplevelsen og tilegnelsen av kunst og kultur styrkes gjennom kunnskap om kulturarven vår. Kulturarven er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever i. Dette medlem vil derfor prioritere museene og andre bærere og formidlere av kulturarven. Dette medlem vil her særlig peke på den manglende oppfølgingen av museumsreformen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningene til denne. Dette medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven og vil gjennom dette budsjettet søke å styrke hele folkekulturfeltet innenfor musikk, dans og håndverk.

Dette medlem vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene, bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Ikke minst gir det frivillige kulturlivet svært mange mennesker en mulighet til aktiv deltagelse og utøvelse innenfor kunst og kultur. Dette medlem henviser til Dokument nr. 8:107 (2005-2006) og den bebudede stortingsmeldingen om frivillige organisasjoners rammebetingelser i Norge der de store grepene for frivillighetspolitikken skal legges. Ved dette budsjettet nøyer dette medlem seg med styrking av feltet gjennom påplusninger i forhold til enkeltorganisasjoner og tiltak. Dette medlem viser her til at tilskuddsordningen til lokale musikktiltak er foreslått strøket av Regjeringen. Dette medlem mener dette er en viktig ordning for svært mange frivillige arrangører landet over. Dette medlem vil derfor foreslå å gjenopprette ordningen, men nå i regi av paraplyorganisasjonene innenfor det frivillige musikklivet.

Dette medlem mener mangfold er en viktig forutsetning for et levende og dynamisk kulturliv. Dette medlem konstaterer at Regjeringen har utpekt 2008 til et kulturelt mangfoldsår. Dette medlem er positivt til at mangfold bringes opp som tema, men understreker at et mangfoldsår ikke må få et instrumentelt preg av å være et integreringsprosjekt. Dette medlem mener det først og fremst er viktig å bidra til et generelt klima for mangfold, og at eksempelvis det å styrke norsk folkekultur, eller utsatte håndverksfag som er i ferd med å forsvinne, også er av betydning for mangfoldet i vårt land. Dette medlem mener det er svært viktig å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette betyr at initiativer og virksomheter sprunget ut fra innvandremiljøer blir viktige å ivareta, selv om de ofte vil ligge litt på siden av de organisatoriske strukturer som ellers har stor betydning for de ressurser som blir tilgjengelige. Dette medlem mener det er viktig å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrerne selv fremfor å skulle skape integrerende tiltak. Dette medlem går derfor inn for å styrke flere av disse.

Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot den spennende utviklingen som skjer i Barentsområdet. Folk-til-folk-samarbeidet med Russland, Finland og Sverige har dype røtter i historien og et stort potensial i vår tid. Dette medlem mener det i denne sammenheng er svært viktig å ivareta Nordnorsk Kulturråd som knutepunkt og kompetansesenter for kulturlivet i landsdelen. Dette medlem mener det er naturlig at Nordnorsk Kulturråd spiller en aktiv rolle i den satsingen som nå kommer og går derfor inn for å styrke denne virksomheten.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av at Stavanger som europeisk kulturhovedstad blir et vellykket prosjekt som reelt makter å trekke med seg hele landet. Dette medlem vil derfor ta opp igjen Høyres tidligere forslag om en ekstra bevilgning til de byene som har vært med i søkerfasen for prosjektet.

Dette medlem mener det er særlig viktig å åpne opp for veksten og initiativene innenfor det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Dette medlem ønsker derfor å styrke en rekke frie grupper og ensembler samt institusjoner og ordninger med særlig betydning for dette feltet. Blant annet gjelder dette en styrking av den nye ordningen under Norsk Kulturråd som er tenkt til basisfinansiering av frie scenegrupper.

Dette medlem mener også det er sterkt behov for en tydeligere strategi i forhold til videreføringen av den Ibsen-satsingen som har vært i 2006. Dette medlem legger inn forslag til en rekke poster med tanke på dette, blant annet ekstra midler til prosjektet "Ibsens skrifter".

Dette medlem mener også det nå er særlig viktig å følge utviklingen innenfor litteraturpolitikken. Endringene etter den liberaliseringen av bokbransjen som skjedde under regjeringen Bondevik II, viser så langt at det selges flere bøker innenfor en større bredde enn før. Dette medlem mener dette er positivt. En evaluering av bransjens nye rammevilkår er bebudet fra Regjeringens side allerede til våren. Dette medlem mener det er for tidlig til å kunne bedømme hvordan endringene har virket. Dette medlem mener det er svært viktig å videreføre sentrale virkemidler innenfor området så som innkjøpsordningene, for å sikre bredde, kvalitet og gode utviklingsvilkår for norske forfattere. Dette medlem vil ved dette budsjettet foreslå en utvidelse av innkjøpsordningene med særlig tanke på læresteder i utlandet som underviser i norsk, samt en egen ordning for bøker til lesesvake.

Dette medlem finansierer de påplusninger som gjøres på kulturområdet gjennom et kutt i pressestøtten (produksjonsstøtten). Dette medlem mener det er betydelig behov for omlegginger i mediepolitikken. Den samfunnsutviklingen som har funnet sted siden virkemiddelapparatet på medieområdet fant sin form, gjør at ordningene etter dette medlems syn i betydelig grad er foreldete. Dette medlem understreker at hensynet til ytringsfrihet og en god offentlig debatt er et svært viktig mål og grunnlaget for mediepolitikken. Dagens medievirkelighet viser imidlertid at andre typer medier og nye teknologiske plattformer også skaper nye behov som dagens mediepolitikk i liten grad fanger opp.

Dette medlem viser til den positive utviklingen som har vært på filmområdet. Dette medlem mener det er viktig å følge dette videre særlig med sikte på å styrke feltet kvalitetsmessig. Dette medlem vil også understreke viktigheten av de mange små filmtiltakene som skjer over hele landet. Dette medlem vil derfor foreslå en styrking av tiltakene under Norsk filminstitutt. Dette medlem mener det også er viktig å arbeide videre med de regionale fondene og vil foreslå økt bevilgning til flere av disse.

For øvrig viser dette medlem til de bevilgninger og merknader som er gjort til det enkelte kapittel.

Høyres alternative budsjett

Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til budsjett ble vedtatt. Innenfor den vedtatte ramme viderefører dette medlem et kutt på 150 mill. kroner på pressestøtten (kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd) som fordeles på følgende måte:

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi er åpne for nye kulturelle impulser.

Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Dette medlem viser til at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og styrker blant annet barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå med 7,9 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem ønsker å gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.

Dette medlem viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Dette medlem vil understreke betydningen av å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Dette medlem vil i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått hevet fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:107 (2005-2006) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding med forslag til tiltak for å bedre rammevilkårene for frivillig sektor. Dette medlem er tilfreds med at antallet frivillighetssentraler har økt i de senere år og at sentralene har fått større økonomiske rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

Dette medlem peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene.

Dette medlem mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette medlem vil understreke betydningen av at St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer blir fulgt opp. Dette medlem vil peke på at faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette medlem vil for øvrig understreke at museumsreformen må videreføres. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Nynorsk kultursentrum er styrket med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det språkpolitiske arbeidet.

Dette medlem ser frem til at operahusprosjektet i Oslo blir fullført. Dette medlem vil understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.

Dette medlem viser til at vi i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet er derfor viktig for å belønne korene for innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Dette medlem viser samtidig til at Det Norske Solistkor, som landets eneste frittstående profesjonelle kor, er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv. Dette medlem mener den mest effektive måten å satse på profesjonalisering av kor, er å satse på Det Norske Solistkor som allerede har det organisatoriske apparatet og profesjonelle sangere.

Dette medlem mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning. Dette medlem mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Dette medlem ser svært positivt på at kirkens organer har utredet Kirkens forhold til kunst og kultur, og på at Kirkemøtet har besluttet å etablere strukturer som skal sikre en styrking av Kirkens rolle som kulturaktør. Dette medlem er kjent med at virkeliggjøringen av de vedtak som er fattet i Kirkens organer om opprettelse av et nettverk av regionale kirkelige ressurs- og kompetansesentra for kunst og kultur og en instans til å samordne arbeidet i nettverket, vil være avhengig av at staten bidrar til finansieringen. Dette medlem vil anmode om at departementet tar hensyn til de planene som Kirkerådet legger fram, når framtidige forslag til kulturbudsjett utformes.

Dette medlem mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette medlem mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Dette medlem viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

Dette medlem understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

Dette medlem mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

Dette medlem viser til at "BarneVakten" som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000 foreldre og 3 000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av "BarneVakten" med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge spilleavhengighet, med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett og i finansinnstillingen foreslo å øke kultursatsinga med 19,4 mill. kroner utover Regjeringa sitt budsjettforslag. I tabellen som følger vises det Kristelig Folkeparti foreslo i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti enkelte mindre omdisponeringer innenfor ramme 3. Hvis Kristelig Folkeparti hadde fått gjennomslag for sitt opplegg, ville en fått både økt rammeopplegg og viktige omprioriteringer. Kristelig Folkeparti har gjennom kapitler og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen, og forslag til omdisponeringer, som ikke er med i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Dette medlem foreslår å bevilge ytterligere:

• – 1 mill. kroner til innkjøpsordning for spesielt tilrettelagt litteratur (kap. 320 post 50)

• – 0,2 mill. kroner til Opera Nordfjord (kap. 324 post 73)

• – 0,5 mill. kroner til Noregs Ungdomslag (kap. 320 post 74)

• – 4,5 mill. kroner til Norsk musikkråd (kap. 323 post 78)

• – 0,75 mill. kroner til Norsk Jazzforum (kap. 323 post 78)

• – 0,75 mill. kroner til Norsk Rockeforbund (kap. 320 post 74)

• – 0,75 mill. kroner til Norsk Folkemusikk- og Danselag i samarbeid med Landslaget for spelemenn (kap. 320 post 74)

• – 0,6 mill. kroner til Norsk Bibliotekforening (kap. 326 post 78)

• – 3 mill. kroner til Nordnorsk Kulturråd (kap. 320 post 78)

• – 0,75 mill. kroner til Olavsfestdagene (kap. 323 post 72)

• – 0,25 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum (kap. 328 post 78)

• – 0,25 mill. kroner til Protestfestivalen (kap. 320 post 78)

• – 0,50 mill. kroner til Leser søker bok (kap. 320 post 50)

• – 0,50 mill. kroner til Studium Actoris (kap. 320 post 74)

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre kulturelle røtter. Dette medlem legger vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn.

Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Dette medlem mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens kollektive "hukommelse". Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette medlem har merket seg at Regjeringen i skuffende liten grad følger opp museumsreformen i budsjettet. Dette medlem vil understreke at museumsreformen må videreføres, og at ABM-sektoren må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte.

Dette medlem vil peke på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

Dette medlem ser frem til at den nye operaen i Oslo blir fullført, og er glad for at prosjektet er i rute. Dette medlem vil samtidig understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig.

Dette medlem vil understreke viktigheten av arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige.

Dette medlem mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette medlem mener det er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at tradisjonsbåren kunnskap lever videre.

Dette medlem vil understreke at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.

Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3-4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil øke støtten til følgende tiltak utover Regjeringens forslag, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3:

• – 0,5 mill. kroner til oppdatering og digitalisering av den nettbaserte manusbasen DRAMAS

• – 0,2 mill. kroner til Samien Sijte.

• – 0,2 mill. kroner til forberedelse av Hamsun-jubileet.

• – 0,2 mill. kroner til Christiansand Protestfestival.

• – 0,2 mill. kroner til Hauge/Tveitt-jubileet.

• – 0,2 mill. kroner til Nordfjord Opera.

• – 1 mill. kroner til Rogaland teater, øremerket Barne- og ungdomsteateret.

• – 2 mill. kroner til Nobels Fredssenter.

• – 3 mill. kroner til Nordnorsk Kulturråd (NNKR).

• – 6 mill. kroner til flerkulturelle institusjoner.

• – 1 mill. kroner til Utrop.

• – 3 mill. kroner til Det flerspråklige bibliotek.

• – 3 mill. kroner til tiltak knyttet til folkemusikk og -dans.

• – 8 mill. kroner til styrking av Ibsen-satsingen.

• – 11 mill. kroner til styrking av ABM-sektoren.

• – 2,4 mill. kroner til styrking av samiske aviser på norsk.

• – 2 mill. kroner til prøveordning med breddebidrag til distriktsbokhandler.

Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november 2006. Venstre foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 4 687 675 000, noe som innebar en reduksjon på kr 3 100 000 i forhold til Regjeringens forslag. På denne bakgrunn velger dette medlem å synliggjøre hvordan Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3.

Dette medlem ønsker innenfor vedtatt ramme å bevilge ytterligere:

• – 1 mill. kroner til prosjektet "Leser søker bok"

• – 8 mill. kroner for å gjenopprette tilskuddsordning for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3