Partienes forslag til disponering av rammeområde 7 samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner

4.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 38 mill. kroner for 2006 mot 40 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 8 680 mill. kroner for 2006 mot 9 615 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen har merket seg at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet hittil i år har ført til at antall helt ledige dagpengemottakere har avtatt, og ble redusert med 11,6 pst. i 1. halvår 2005 sammenlignet med 1. halvår 2004. Videre har komiteen merket seg at det er utsikter til bedring på arbeidsmarkedet også i 2006. Dette har gitt seg utslag i at ledighetsanslaget for 2006 er ytterligere nedjustert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen viser også til finansministerens redegjørelse om endringer av St.prp. nr. 1 (2005-2006) i Stortinget 10. november 2005, der hun blant annet uttalte:

"Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsløsheten. Norsk økonomi er altså i en svært god stand, og mange andre land kan misunne oss vår situasjon".

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.1 (2005-2006) foreslår å gjeninnføre ferietillegget under dagpengeperioden, basert på opptjening fra 1. juli 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen legger til grunn en noe lavere arbeidsledighet enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å utvide retten til dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar 2006. Flertallet ber Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet om å se på ulike sider ved permitteringsregelverket. Når det gjelder utformingen av lovverket, viser flertallet til behandlingen av Ot.prp. nr. 22 (2005-2006).

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjeninnføre ferietillegget under dagpengeordningen. Det usosiale kuttet som ble gjort fra og med 2003 har fratatt mange familier mulighet til å ta ferie. Med Regjeringens forslag vil dette bli rettet opp.

Flertallet bemerker at rett til feriepenger opptjenes året før det utbetales, slik at uten opptjening vil arbeidstakeren stå uten rett til feriepenger, første år i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at ferietillegget først kommer til utbetaling året etter at det er tjent opp, og at flesteparten av de arbeidsledige da er tilbake i jobb. Disse medlemmer er kjent med Aetats statistikk som viser at bare om lag 11 pst. av de ledige har en ledighetsperiode på ett år eller mer. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et dagpengesystem som gir arbeidsledige insentiver til å komme raskt tilbake i jobb, slik at de ikke havner i den fattigdomsfellen som langvarig arbeidsledighet kan føre til.

Disse medlemmer vil peke på at i hovedsak er derfor ferietillegget først og fremst en støtte til personer som allerede er i jobb. Disse medlemmer viser for øvrig til Aetats regelverk som sier at dagpengerettighetene faller bort hvis en arbeidssøker som mottar dagpenger, tar ferie fra sin aktivitet som arbeidssøker. Disse medlemmer viser til at langvarig arbeidsledighet lett kan føre mennesker ut i en fattigdomsfelle. Det er derfor viktig at både arbeidsmarkedspolitikken, det offentlige hjelpeapparatet og trygdeordningene stimulerer aktiv jobbsøking. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondevik IIs omprioritering av ressurser fra ferietillegg for dagpenger til aktiv oppfølging og støtte til arbeidssøkere fra Aetat.

Disse medlemmer er kjent med at nyere forsk­ning utført av bl.a. OECD og Frisch-senteret konkluderer med at krav til aktiv arbeidssøking og dagpengeperiodens lengde synes å være viktigere enn effekten av deltagelse på arbeidsmarkedstiltak for å komme over i jobb.

Disse medlemmer ønsker derfor å stå fast på gjeldende ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader foran i dette dokument og til Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:91 (2002-2003) hvor forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg påpekte at en annen økonomisk politikk ikke bare var et spørsmål om økte utgifter for å stimulere til vekst i økonomien, men òg et spørsmål om mindre utgifter til arbeidsledige. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II budsjetterte med 9,5 pst. reduksjon i dagpengeutgiftene, noe som av Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 økes. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt og i samsvar med de reduksjonene som disse medlemmers politikk ville ha gitt.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har stabilisert seg på et for høyt nivå, noe disse medlemmermener er en direkte konsekvens av den økonomiske politikk regjeringen Bondevik II har ført, og som etter disse medlemmerssyn vil forverres med de tiltak som er skissert i Soria Moria-erklæringen.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) som la opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed høyere etterspørsel etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets økonomiske politikk så ville etterspørselen etter arbeidskraft vært større, og at dette medfører et lavere antall dagpengemottakere.

Disse medlemmer vil også understreke at utsiktene i norsk økonomi for tiden er god, noe som skulle tilsi at det er et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.

Disse medlemmerviser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo, og Regjeringen foreslår, å påføre næringslivet større kostnader med å utvide arbeidsgivers lønnspliktperiode fra 5 til 10 dager. I tillegg foreslås det fra Regjeringen at den midlertidige forskriften som sikrer et 42 ukers permitteringsløp, settes til 34 uker. I budsjettforliket med regjeringen Bondevik II for statsbudsjettet 2005 klarte Fremskrittspartiet å få gjennomslag for en reduksjon i arbeidsgivers lønnsplikt fra 10 til 5 dager og en videreføring av trygdeperiodens lengde på 42 uker. En stadig omkamp om rammevilkårene for næringslivet, slik som dette, skaper uforutsigbare rammevilkår for næringslivet. For disse medlemmer er det en målsetting at rammevilkårene for næringslivet er mest mulig stabile og forutsigbare. Disse medlemmer ønsker at arbeidsgivers lønnsplikt videreføres med 5 dager slik som i dag, og at trygdeperiodens lengde gjennom videreføring av den midlertidige forskriften settes til 42 uker. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kapitlene 630 og 634 i dette dokument.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader, og sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2006 hvor post 70 reduseres med 1 055 mill. kroner.

4.3 Kap. 2542 og kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 440 mill. kroner under kap. 2542 for 2006 mot 473,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Likeens foreslåes det 100 mill. kroner under kap. 5704 for 2006 mot 100 mill. kroner i saldert budsjett 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til endringene i lønnsgarantiordningen og avvisningen av innstrammingen i lønnsgarantiordningene foreslått av regjeringen Bondevik II.

Flertallet påpeker at innstrammingene foreslått av regjeringen Bondevik II ville medført at langt færre ville få dekket sine lønnstap ved konkurs og dermed lidd et økonomisk tap. Flertallet mener det er viktig å skjerme de som rammes av konkurs og at ordningen må innrettes etter hva som ansees riktig i forhold til de som rammes, og at ressurser til forvaltning av oppgaven må innrettes i forhold til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de forslag til endringer i lønnsgarantiordningen som regjeringen Bondevik II fremmet. Forslagene ville medføre en betydelig forenkling av saksbehandlingen, og dermed raskere utbetaling av lønnsrestanser fra den statlige garantiordningen. Disse medlemmer viser til at overføringen av ansvaret for ordningen til Aetat og de foreslåtte forenklingene hadde som mål at saksbehandlingstiden før første utbetaling ble redusert fra gjennomsnittlig 3-4 måneder (2004) til at 80 pst. skulle få utbetaling innen 21 dager. Når flertallet sier nei til forenklingene, øker sannsynligheten betydelig for lengre saksbehandlingstid, til ugunst for de rammede lønnstakerne. De isolerte innstrammingene som forenklingene medfører, må også ses i sammenheng med de betydelige utvidelsene av ordningen som ble vedtatt etter forslag fra regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 107 (2004-2005).

4.4 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det foreslås bevilget 12 731,1 mill. kroner for 2006 mot 11 950 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen mener at det er viktig med en gjennomgang av regelverket knyttet til yrkesrettet attføring. Det er viktig å legge til rette for at yrkeshemmede kommer ut i arbeid. Komiteen viser til den nedadgående utviklingen i stønad til skolegang. Komiteen konstaterer at dette har sammenheng blant annet med kostnadstaket på skolegang som ble innført fra 1. januar 2003 og andre begrensninger på attføringsløp. Komiteen er enig i målet om flere vellykkede attføringstiltak og at det er behov for mer individtilpassing.

Komiteen viser til at Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeid og velferd spesielt vil vurdere regelverket for kostnadstak, aldersgrenser og tidsbegrensning på utdanningsløp i attføring. Komiteen mener Regjeringen i særlig grad bør rette fokus på regelverket knyttet til unge med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at barnetillegget til attføringspenger økes med 10 kroner pr. dag pr. barn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økningen i barnetillegget, sammen med den tilsvarende økningen i barnetillegget til personer på medisinsk rehabilitering, utgjør nesten halvparten av Regjeringens utvidede fattigdomspakke for 2006, til sammen 240,3 mill. kroner, fordelt med 148,4 mill. kroner på dette kapitlet og 91,9 mill kroner under medisinsk rehabilitering. Av den totale fattigdomspakka for 2006 utgjør disse barnetilleggene nærmere 1/3. Dette flertallet støtter denne prioriteringen som er i tråd med Regjeringens intensjon om å ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene mot fattigdom.

Dette flertallet viser imidlertid til det dilemmaet som oppstår for de 5-10 pst. av stønadsmottakerne med aller dårligst økonomi, og som må ha supplerende sosialhjelp for å klare seg. Dette flertallet viser til at disse kan risikere å få det ekstra tillegget avkortet mot sosialhjelpen, avhengig av praksis i den enkelte kommune. Dette flertallet viser til at "fattigdomsfeller" kan oppstå, der folk veksler mellom eller kombinerer ulike stønadsordninger på ulike offentlige nivåer, og der folk veksler mellom stønad og arbeid. Dette flertallet understreker viktigheten av at fjerning av "fattigdomsfeller" av denne typen må bli et viktig tema i den kommende meldinga om arbeid og velferd, der både hindringer for arbeidslinja og nivået og treffsikkerhet i stønadene skal vurderes.

Dette flertallet ser dette som et første skritt for å oppnå Regjeringens mål om like muligheter og rettigheter for alle barn, uavhengig av foresattes økonomi, og ber Regjeringen komme tilbake med betraktninger om dette i den bebudede meldinga om arbeid og velferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått at mottagere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister, og at dette er et målrettet tiltak mot langtidssyke med lav inntekt som har forsørgeransvar for barn.

Disse medlemmer vil peke på at tidsbegrenset uførestønad, i motsetning til attføringspenger, ikke er en korttidsytelse. Tidsbegrenset uførestønad kan innvilges for en eller flere perioder, der hver periode er opp til 4 år. De som får innvilget uførestønad, vil dermed ofte sammenligne seg med uførepensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,ser ikke at de samme hensyn gjelder for attføringspenger, og vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å øke barnetillegget til attføringspenger med 10 kroner pr. dag pr. barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrunnelsen for endringen i regelverket knyttet til yrkesrettet attføring var at det over tid hadde vært en markert økning i utbetalinger til skoleavgifter til dyrere kurs, uten at det var noen indikasjoner på at dette resulterte i raskere overgang til ordinært arbeid.

Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Bondevik II om forenklinger i lønnsgarantiordningen som innebar en mindreutgift på 46,7 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette forslaget, jf. merknad i avsnitt 4.3. Innenfor den fastsatte rammen for rammeområde 7 ønsker disse medlemmer å styrke bevilgningen til attføringsstønader (post 71) med 46,7 mill. En slik ekstra bevilgning vil kunne gi rom for:

– Å igangsette individrettede forsøk for å lette overgangen fra utdanning til arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette bør inngå som en del av de pilotforsøkene som skal foregå i 2006 i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

– En mer liberal praktisering av unntaksbestemmelsene som gjelder for unge med nedsatt funksjonsevne under 26 år når det gjelder støtte til utdanning som attføringstiltak. Etter disse medlemmers syn er den innførte aldersgrensen godt begrunnet ut fra rettferdighetshensyn, men unntaksbestemmelsene må kunne benyttes aktivt for å forhindre at unge med nedsatt funksjonsevne heller søker om uførepensjon framfor å velge utdanning.

– En prisindeksering av de innførte kostnadstakene for utdanning som attføringstiltak fra 1. januar 2003 til 1. januar 2006.

4.5 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 52,5 mill. kroner for 2006 mot 50 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til Regjeringens forslag.