7.1 Kap. 1508 Spesielle IT-tiltak

7.1.2 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår post 21 Spesielle driftsutgifter bevilget med 4,9 mill. kroner til styrking av den nasjonale IT-sikkerheten ved å etablere en egen enhet, CERT - Computer Emergency Response Team, ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en økning på 0,104 mill. kroner under post 21, jf. at forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås post 22 Samordning av IT-politikken, bevilget med om lag 19,8 mill. kroner i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en økning på 1,131 mill. kroner under post 22 jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.

Regjeringens nye IT-politiske plan, eNorge 2009, ble lansert i juni 2005. Planens tiltak og prosjekter skal bidra til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT og styrke enkeltmenneskets muligheter i det digitale samfunnet.

Moderniseringsdepartementet har et hovedansvar for at innsatsen og prioriteringene på IT-området støtter opp om en helhetlig politikk og fremmer utviklingen på IT-området. Departementet vil i 2006 ha særlig oppmerksomhet rettet mot å få iverksatt planen eNorge 2009. Planens tre overordnede målområder er:

• – Enkeltmennesket i det digitale Norge.

• – Innovasjon og vekst i norsk næringsliv.

• – En samordnet og brukertilpasset offentlig sektor.

Av bevilgningen foreslås i St.prp. nr. 1 (2005-2006) bl.a. avsatt 12,5 mill. kroner til arbeidet med samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og -ID.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, foreslås i St.prp. nr. 1 (2005-2006) bevilget med om lag 69 mill. kroner i 2006.

Den foreslåtte bevilgning skal dekke videreføring av Høykom-ordningen. Programmets etablerte organisering videreføres. Det innebærer en tilskuddsordning med normalt 50 pst. egenandel og at ordningen blir administrert av Norges forskningsråd.

Regjeringen har i St.meld. nr. 49 (2002-2003) "Breiband for kunnskap og vekst" presentert mål og strategi for bredbåndsutbredelsen. Høykom er et sentralt virkemiddel i denne strategien, og skal bidra til å understøtte målene i eNorge og i stortingsmeldingen. Høykom gir tilskudd etter nærmere kriterier, og det blir lagt vekt på å trekke med kommuner, lokalt næringsliv og virksomheter i regionene.

Det er en utfordring å utløse investeringer i bredbånd i tynt befolkede deler av landet. Fra og med 2004 opprettet derfor Regjeringen et nytt delprogram, Høykom-distrikt, spesielt innrettet mot å styrke bredbåndsetterspørselen i distriktene.

Norges forskningsråd har for perioden 2005-2007 trukket Høykom-sekretariatet inn i Forskningsrådets organisasjon med sikte på å oppnå bedre synergier mot Forskningsrådets øvrige programmer og særlig satsingen rettet mot innovasjon og modernisering i offentlig sektor.

Post 70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser foreslås bevilget med 1,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring foreslås bevilget med 4,0 mill. kroner i 2006.

Senter for informasjonssikring (SIS) ble etablert som et treårig prøveprosjekt 1. april 2002. Prosjektperioden er forlenget til 31. desember 2005 i påvente av en permanent organisering av nasjonal koordinering av varsling og rådgivning for informasjonssikkerhet.

7.1.2 Komiteens merknader

Digital allemannsrett

Komiteenmener at av de land i verden som utvik­ler og tar i bruk elektronisk kommunikasjon, skal Norge være i front. Komiteen mener derfor at ambisjonsnivået for bredbåndsutvikling bør økes.

Komiteen vil peke på at utbygging av bredbånd til hele landet gir store muligheter for næringsetablering og utvikling, og opphever i stor grad de avstandsulemper som måtte eksistere. Komiteen vil videre peke på at det er et mål at alle husstander og private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet høyhastighetsnett til lik pris i hele landet.

Komiteen mener at det offentlige må bidra økonomisk for å stimulere til en raskere utbyggingstakt. Offentlig sektor skal være ledende når det gjelder å etterspørre nye teknologiske løsninger.

Komiteen viser til at det i dag på mange steder bygges parallelle, konkurrerende, og ofte likeverdige systemer, samtidig som spesielt distriktene ikke blir bygget ut raskt nok. Komiteen viser i den anledning til at stortingsflertallet tidligere har pekt på at Regjeringen i større grad må se de forskjellige digitale utbyggingene i sammenheng (bakkenett, GSM-R, Tetra/nødnett, UMTS, fiber, radio).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at Norge skal være blant de ledende land i utbygging og bruk av avanserte elektroniske kommunikasjonsnett. Både eksisterende nettressurser og ny hensiktsmessig nettutbygging, forskning og utviklingsvirksomhet må tas i bruk. Digitale klasseskiller mellom innbyggere og skille mellom landsdeler må motvirkes gjennom en digital allemannsrett.

Flertallet går inn for å bygge ut bredbåndstilgangen til å dekke hele landet i 2007. Landet har omfattende nettressurser, bl.a. i Telenors og BaneTeles stamnett, og uavhengige lokale aksess-/nærnett i boliger, bedrifter og institusjoner. Det gjør det mulig å sette større ressurser inn i utbygging i områder der slike nett mangler. Flertallet mener at ulike teknologier må kunne utnyttes, både kabel- og trådløs teknikk.

Flertallet vil understreke viktigheten av å styrke den internasjonale konkurranseevnen til norske nettbaserte produkter og tjenester. Flertallet konstaterer bl.a. at nye fibernett har kapasitet for et helt spekter av konkurrerende leverandører, som ikke bare må forbeholdes eller styres av enkeltleverandører. I stadig flere land satses det på å styrke konkurranseevnen ved å bygge åpne nett og redusere kostnadene ved store investeringer i unødige parallelle nett. Flertallet merker seg at slik utbygging av åpne nett allerede er i gang i Norge, også i distrikter.

Flertallet vil peke på at ingen står som eneeier av nettene. Flertallet ser det derfor som viktig å legge til rette for samkjøring mellom nett for å utnytte kapasitet, og for at konkurrerende tjenesteleverandører har tilgang på like vilkår til åpne, leverandør-uavhengige stamnett og til aksessnettene. Det vil både begrense behovet for at leverandører må bygge kostbare parallelle nett, og øke konkurransen i nettene. Dette bidrar til et konkurransedyktig kostnadsnivå, og reduserer kontrollbehov. Flertallet ser det som en demokratisk oppgave å redusere sårbarhet og avhengighet av enkeltaktører i informasjonssamfunnet, og å styrke lokal deltakelse og forbrukeres rettigheter i utbygging og bruk av nett.

Ut fra raske forandringer på nettområdet legger flertallet vekt på at ekomlovens målsettinger følges opp etter hvert som teknologi og utvikling gjør det nødvendig å oppfylle disse, bl.a. gjennom tiltak og forskrifter. Flertallet viser i denne sammenhengen til Innst. S. nr. 13 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en samlet komités merknader i Innst. S. nr. 133 (2003-2004) der komiteen understreket at verdiskaping i næringslivet og modernisering av offentlig sektor er viktige målsettinger. Disse medlemmer er enige i vektleggingen av at alle innbyggere i landet skal ha tilgang til bredbånd der de bor for å sikre like forutsetninger for deltakelse i det moderne digitale Norge, samt at næringsutviklingen i alle landets lokalsamfunn kan baseres på fremtidsrettet bredbåndsteknologi. Bredbåndsutbygging er derfor en viktig distriktspolitisk sak som kan redusere avstandsulempen i vårt langstrakte land. Riktig brukt vil også bredbånd og bredbåndstjenester kunne medføre betydelige miljøgevinster i form av for eksempel mindre press i rushtrafikken og lavere reisekostnader. Disse medlemmer er også av den oppfatning at god bredbåndsdekning vil være en sentral forutsetning for innovasjon og utvikling av et konkurransekraftig norsk næringsliv i årene fremover. God bredbåndsdekning gir grunnlag for næringsutvikling og fortsatt bosetting i distriktene.

Disse medlemmer legger til grunn at det er markedsaktørene selv som ut fra tilbud og etterspørsel avgjør takten i bredbåndsutbyggingen, men understreker at det bør ytes støtte til å bygge ut bredbånd der det ikke er mulig for markedet å gjøre det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må foretas en opprydding i begrepsbruken med hensyn til hva som kan betegnes som bredbånd. Disse medlemmer vil minne om at et slikt arbeid er igangsatt på europeisk nivå.

Disse medlemmer mener at hensynet til forbrukeren og holdbare konkurranseforhold i bredbåndsmarkedet begrunner en myndighetsfastsatt bredbåndsdefinisjon.

Disse medlemmer vil hevde at en definisjon vil kunne bedre konkurransen i markedet fordi det vil bli lettere å sammenlikne tilbudet av tjenester. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til brev fra statsråd Morten Andreas Meyer datert 22. februar 2005, hvor det gis uttrykk for at det ikke er ønskelig å sette en definisjon fordi teknologien er i utvikling med innføring av blant annet mer avanserte komprimeringsteknologier. Disse medlemmer minner om at i Norge er bredbånd hovedsakelig basert på Telenors kobber. Dette innebærer vesentlig lavere hastighet enn f.eks. fiber i tillegg til at flere samtidige brukere gir mindre overføringskapasitet. Disse medlemmer vil hevde at siden cirka 90 pst. av alle bredbåndslinjer i Norge er videresalg av Telenors kobber, bidrar dette til å svekke konkurransen i det norske telemarkedet.

Disse medlemmer mener at en myndighetsfastsatt bredbåndsdefinisjon vil være en forutsetning for en holdbar sammenlikning av infrastrukturutbyggingen med nabolandenes utbygging. En entydig og klar definisjon vil også gjøre det langt enklere for forbrukerne å orientere seg i jungelen av tilbud samtidig som konkurransen skjerpes i bredbåndsmarkedet.

Disse medlemmer viser til behovet for en langt sterkere fokus og satsing på bredbåndsutbygging, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging.

Disse medlemmer minner om følgende vedtak ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst i vårsesjonen 2004:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å øke takten i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås i løpet av 2007. Regjeringen bes kommentere status for fremdrift i budsjettene.

Stortinget ber Regjeringen legge inn en økning i statsbudsjettet for 2006, under HØYKOM, for å stimulere til økt bruk av bredbånd".

Disse medlemmer kan ikke registrere økte bevilgninger til HØYKOM og savner en langt mer offensiv og ambisiøs satsing for å gjøre bredbåndsteknologi med tilstrekkelig kapasitet (OECD- definisjon for bredbånd) tilgjengelig i alle deler av landet.

7.2 Kap. 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

7.2.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås post 70 Tilskudd bevilget med 10,5 mill. kroner for 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en reduksjon på 3,0 mill. kroner under post 70, jf. at det ikke er avklart om Norge skal delta i EU-programmet IDAbc.

Moderniseringsdepartementet har ansvaret for å følge opp flere flerårige EU-programmer relatert til utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning slik de blir innlemmet i EØS-avtalen med egne rettsgrunnlag.

Bevilgningen skal dekke EU-programmene Modinis og eTEN samt tilskudd til andre IT-relaterte aktiviteter og samarbeidsområder knyttet til de ulike programmene.

For Norges del handler deltakelse i disse programmene om å komme i inngrep med de utviklings- og moderniseringsprosesser som drives fra EUs side rettet mot elektronisk forvaltning og utnyttelse av IKT.

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen ser det positive i at Norge deltar i ulike EU-programmer relatert til utvikling av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Programmene er et ledd i satsing for å stimulere innovasjon, vekst og nye jobber. Komiteen registrerer at bevilgningen i hovedsak dekker deltagelse i EU-programmene Modinis og eTen som er beskrevet utførlig i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen vil understreke at alle programmene er rettet inn mot modernisering (fornying) av offentlig sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den foreslåtte bevilgning.