2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til tiltredelseserklæringen fra flertallsregjeringen av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), som representerer et nødvendig linjeskifte. Etter flere år med økonomisk sultefôring av kommunene og press i retning av konkurranseutsetting og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg, vil Regjeringen prioritere en sterkere satsing på fellesskapet og lokal velferd. Flertallet vil gi alle barn og unge de beste muligheter for videre utdanning og arbeidsliv gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring.

Flertallet mener det er avgjørende å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å gi alle elever en god opplæring. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) som innebærer en styrking av kommunenes inntekter med 5,7 mrd. kroner i frie inntekter slik at kommunene gis økonomisk mulighet til å utvikle en god skole, både når det gjelder innhold og fysisk arbeidsmiljø. Etter flere år med nedlegging av skoler, reduksjon i lærerstillinger, delingstimer og bruk av vikarer gis nå kommunene en faktisk mulighet til å snu en negativ spiral og i stedet ansette flere lærere og innfri elevenes rett til tilpasset opplæring.

Flertallet vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det skal satses på høy kvalitet gjennom hele opplæringen, økt tilrettelegging til hver elev, læreplaner med tydelige læringsmål, større metodefrihet i undervisningen og satsing på etterutdanning for lærere, skoleledere og instruktører.

Skolemiljøet er avgjørende for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Flertallet er svært tilfreds med at Regjeringen øker investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skolebygg med 1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for 2006, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det vil gi flere kommuner muligheten til å iverksette nødvendige forbedringer av elevenes læringsmiljø.

Flertallet ser det som en viktig oppgave å styrke den offentlige fellesskolen og ønsker å skape en moderne og mangfoldig skole, der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi barn og unge mer kunnskap og tilpasset opplæring innenfor rammen av et fellesskap er et viktig mål for de tre partiene. Flertallet er bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler vil forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i en negativ retning. Flertallet viser i den forbindelse til Soria Moria-erklæringen der regjeringspartiene varsler en endring av friskoleloven med sikte på å stramme inn utbredelsen av frittstående skoler som ikke representerer et innholdsmessig alternativ til den offentlige skolen.

Flertallet mener at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, og at dette forutsetter blant annet god studiefinansiering, tilgang på studentboliger og andre velferdsordninger. Flertallet viser til kommende evaluering av Kvalitetsreformen og målet om tettere oppfølging av studentene underveis gjennom hele studieløpet.

Flertallet viser til denne regjeringens satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Flertallet mener mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for den enkelte og av sentral betydning for et samfunn i stadig endring. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag innebærer økt satsing på kompetanseutvikling for voksne, spesielt tilbud om opplæring i arbeidslivet. Flertallet viser til at det i dag er 400 000 voksne med manglende basiskompetanse innen lesing, skriving, regning, digital kompetanse osv. Flertallet vil derfor understreke betydningen av forslaget om å øke bevilgningen til Program for basiskompetanse i arbeidslivet slik at flere voksne kan få styrket sin basiskompetanse, og dermed mulighet til å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnslivet. Dette vil være et viktig virkemiddel for å utvikle Norge til en ledende kunnskapsnasjon.

Flertallet viser til proposisjonen der Regjeringen øker avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen våren 2005. Flertallet understreker at målsettingen om en vekst i forsk­ningsinnsatsen opp til 3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere og mer satsing på forskning fra næringslivets side er viktige tiltak. Flertalleter bekymret over mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå, og mener at Regjeringen og utdanningsinstitusjoner i samarbeid må øke innsatsen.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der flertallsregjeringen vil sikre at Den norske kirke fortsatt kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet imøteser debatten om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn av den kommende innstillingen fra Stat-kirke-utvalget. Flertallet er oppmerksom på de utfordringer som Kirken står overfor både når det gjelder økonomiske rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig demokrati og bedre koordinert forvaltning. Flertallet vil komme tilbake til dette ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (2004-2005).

2.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, som skal formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap. Skolen skal også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) la opp til en forsterket satsing på utdanning og forskning, og derved fulgte opp klare satsingen som er gjennomgående for hele fireårsperioden. Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk har vært preget av tiltak for å styrke kvaliteten i opplæringen for alle elever - gjennom klarere vektlegging av kunnskaper og ferdigheter og gjennom tiltak for å sikre at tilrettelagt opplæring blir en realitet for alle elever. Målet er - og har vært - å sikre elevene mer likeverdige tilbud. Ressursinnsatsen i den offentlige skole er opprettholdt på et høyt nivå, samtidig som den enkelte skole og lærer har fått betydelig økt handlefrihet når det gjelder utforming og organisering av undervisningsopplegg.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen bl.a. legger opp til en bevilgning på ca. 1,6 mrd. kroner for å gjennomføre Kunnskapsløftet i 2006. Sentrale elementer i denne bevilgningen er kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling for lærere og skoleledere, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting av læremidler og helårsvirkningen av utvidet timetall fra høsten 2005.

Disse medlemmer viser også til at bevilgningene til fullfinansiering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble videreført i 2006, samtidig som den resultatbaserte undervisningsfinansieringen ga en budsjettøkning for universiteter og høyskoler på 156 mill. kroner i forhold til inneværende år. Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen gjorde forskning til et prioritert hovedområde i budsjettforslaget for 2006, jf. mer utfyllende merknader under punkt 5.1.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen har prioritert en opptrapping av bevilgningene til trosopplæring i Den norske kirke, og at rammen til rentekompensasjonsordning for vedlikehold av kirkebygg er økt.

Disse medlemmer viser til at disse tre partiers medlemmer i finanskomiteen i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2005-2006)) la frem forslag om å styrke satsingen på enkelte prioriterte områder. Innenfor rammeområde 17 gjelder dette bl.a. forslag om økte midler til grunnopplæringen, til etterutdanning for lærere, til basisfinansiering og vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler, til private høyskoler, til næringsrettet forskning og til kirkelige formål. Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om rammene for statsbudsjettet 2006 ble nedstemt under finansdebatten 24. november 2005. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at rammeområde 17 settes til kr 38 134 817 000, som innebærer en økning på kr 71 823 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil vise til Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag til bevilgninger under rammeområde 17.

Oversikt over Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fra finanskomiteen (utenfor senere vedtatt utgiftsramme). Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

2.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater, et mål som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag i tilknytning til Fremskrittspartiets merknader til de enkelte kapitler i denne innstillingen:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etab­lering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at Freshman Year-studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."

Grunnskolen

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læringsmiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Imidlertid ser disse medlemmer at det ikke er flertall for noen slik løsning, men vil peke på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor har disse medlemmer foreslått utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen med 100 mill. kroner på Kultur- og kirkedepartementets budsjett, som vil gi en rom for merinvesteringer på over 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse medlemmer ønsker nåværende godkjennings- og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge mellom. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen, og frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer vil påpeke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle det opprettes slike driftsstyrer, vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen.

Disse medlemmer viser til den siste tids debatt om store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Dette bidrar antagelig sterkt til at norske elever har dårligere resultatoppnåelse enn sammenlignbare land innen OECD. Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus vil gi betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune, er i ferd med å gjennomføre full implementering av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle aktuelle elever på videregående i Vestfold ha bærbar PC i løpet av 2008. Så langt viser erfaringene fra forsøksskolene svært positive resultater.

Disse medlemmer viser til at skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående skole. Dersom dette skal oppnås i overskuelig fremtid, må arbeidet startes straks. For at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en god måte, må finansieringen av gratis skolemateriell være en stipendordning.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen. Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer peker på at det er nødvendig å få på plass avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter behandles i forhold til årlige budsjetter.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjonene. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Forskning

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke det offentliges andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan løses i praksis.

Disse medlemmer vil understreke den betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å bringe mer midler til veie for de aktørene som bedriver forsk­ning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til den skattefunnsordningen som er innført og ønsker en utvidelse av denne ordningen. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer vil bidra til en dialog med kirken om hvordan et skille kan skje på en best mulig måte for alle. Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre innebære at kirken må stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig rentekompensasjon over Kommunal- og regionaldepartemetnets budsjett. Disse medlemmer mener ordningen må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for skole- og kirkebygg med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

Utgifter som er ført på et utenlandsbudsjett

Disse medlemmer mener det er svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr. Disse medlemmer mener en slik ekstrasatsning er nødvendig utover de ordinære overføringene i universiteter og høyskoler. For at dette investeringsløftet ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi i form av økt fare for press og inflasjon, vil disse medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres i andre land. Fremskrittspartiet har derfor foreslått å legge inn 280 mill. kroner fordelt på universiteter og høyskoler basert på antall studenter.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik II har lagt opp til en økning i forskningsbidraget. Disse medlemmer mener det er svært positivt. Likevel mener disse medlemmer at det er rom for ytterligere satsning på den forskningsvirksomheten som foregår ved universitetene og høyskolene. En viktig forutsetning for forskningsaktivitet i verdensklasse er utstyr i verdensklasse. Slikt utstyr kan i stor grad kjøpes inn fra utlandet. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om at det gis en egen bevilgning over utenlandsbudsjettet på 160 mill. kroner som skal gå til innkjøp av forskningsutstyr fra utlandet. Bevilgningen fordeles på universiteter og høyskoler basert på forskningsandel ved den enkelte institusjon.

Forslag fremmet i finansinnstillingen

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets helhetlige budsjettalternativ. For å få frem sammenhengen i utdanningspolitikken viser disse medlemmer til følgende forslag fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fra finanskomiteen:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående."

"Stortinget ber Regjeringen utvide mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Stortinget ber Regjeringen opprette en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen. Stortinget ber Regjeringen også sørge for at organet plasseres på eget kapittel under programområde 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning."

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."

"Stortinget ber Regjeringen gå i dialog med kirken om hvordan en kan gjennomføre et fremtidig skille mellom kirke og stat.""