2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  123 471 748 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, vil understreke at Norge er en energinasjon. Vi har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon og foredling av norske energiressurser. Vi har store muligheter for å utvikle nye lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse av norske energiressurser.

Flertallet vil slå fast at Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Flertallet vil framheve at tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer. Flertallet vil derfor understreke at Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket.

Flertallet vil slå fast at tiden for de nye store vannkraftutbygginger er over. Derfor må framtidas økte energibehov i større grad dekkes på andre måter. Flertallet vil framheve behovet for en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Liberalisering av energimarkedet og konsekvensene av dette gjør at det er behov for en helhetlig gjennomgang av energiloven.

Flertallet vil understreke at norsk kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.

Flertallet vil understreke at Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg.

Flertallet vil framheve at innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Flertallet vil understreke at Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.

Flertallet vil vise til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Flertallet har registrert at Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.

Flertallet vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen.

Flertallet vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det må være lønnsomt å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten skal være å få mest mulig petroleum ut av hvert felt.

Flertallet vil understreke at petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv.

Flertallet vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

Flertallet vil understreke at en offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samarbeid om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

2.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer

Hovedmålet for komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse medlemmer vil legge til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskapning og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer konstaterer en økt internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg en særlig interesse til økonomiske muligheter på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i området, både på norsk og russisk side. Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse medlemmer støtter tilnærmingen fra Bondevik II -regjeringen, om å ha en overordnet og helhetlig strategi for nordområdene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet skal legges frem våren 2006, hvor hensyn til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet.

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forsk­ningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs økte satsing på petroleumsforskning med forslag om å øke bevilgningene fra i underkant av 300 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned. Disse medlemmer har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs ambisjonsnivå om en økning i bevilgningene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at fra 2001 til 2005 har regjeringen Bondevik II økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra 2006 startes en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett, og støtter dette.

Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Disse medlemmer viser til at en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass ble lagt frem i 2002, og at en melding om innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier mv. ble lagt frem høsten 2004. Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene for 2006 til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.

En stor del av økningen i klimagassutslippene i verden stammer fra energiproduksjon. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at ny kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare energikilder og gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II la frem en egen strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO2-håndtering. Under regjeringen Bondevik II er bevilgningene til forskning og utvikling av teknologier for CO2-håndtering økt med mer enn 150 mill. kroner, og det er opprettet et fond på 2 mrd. kroner for å finansiere denne satsingen. Foretaket Gassnova, som ble stiftet i januar 2005, skal koordinere forskning og utvikling av teknologier for CO2-rensing. Gjennom behandlingen av et nasjonalt kvotesystem for CO2-utslipp i perioden 2005-2008 (Ot.prp. nr.13 (2004-2005)) ble det bestemt at gasskraftverk skal inn under det nasjonale kvotesystemet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet til arbeidet med forsyningssikkerheten gjennom økt miljøvennlig energiproduksjon. Resultatmålet for Enova er økt fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.

Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag blir økt i 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsumjusteringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område 12.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.

Disse medlemmer registrerer samtidig de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer, vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.

Disse medlemmer vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til noen "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)