2.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

I St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 2, viser regjeringen Bondevik II til St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) for en utførlig redegjørelse for de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser. Det sikkerhetspolitiske kapittelet i denne proposisjonen oppsummerer de sentrale punktene i den sikkerhetspolitiske redegjørelsen i St.prp. nr. 42 (2003-2004), og oppdaterer disse i henhold til den utviklingen som har funnet sted frem til høsten 2005.

Norge står overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer både lokalt og globalt. Norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet, i norske nærområder og globalt. På kort og midlere sikt eksisterer det riktignok ingen trussel om et konvensjonelt militært angrep mot Norge fra en annen stat.

Norge må allikevel demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for vår egen sikkerhet, samtidig som vi må legge forholdene til rette for politisk støtte og, om nødvendig, militær assistanse fra våre allierte, dersom situasjonen skulle kreve det. Norge må også vise vilje og evne til å bidra til det internasjonale samfunns arbeid for å hindre utvikling og spredning av kriser, væpnede konflikter og kriger, innbefattet internasjonal terrorisme. Terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh sommeren 2005 ga oss nok en påminnelse om trusselen fra internasjonal terrorisme. I likhet med en rekke andre land fremstår også Norge som et mulig mål for slik terrorisme.

For effektivt å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser, må Norge kunne anvende et bredt spekter av sikkerhetspolitiske virkemidler, inkludert politiske, rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære. Forsvaret er i denne sammenheng et sentralt redskap for norske myndigheter både i våre nærområder og internasjonalt. Kystvaktens sentrale rolle i nordområdene og den norske sanitetsenheten i Sudan er eksempler på dette.

Hovedpilarene i norsk sikkerhetspolitikk er FN og NATO. Norge legger avgjørende vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt, som har primæransvaret for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Innenfor den ramme FN legger, utgjør NATO hovedpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Det er i Norges interesse å styrke FNs og NATOs evne til å møte de sikkerhetsutfordringene det internasjonale samfunn står overfor i dag. Norge støtter derfor aktivt det reformarbeidet som pågår i begge organisasjoner.

Samholdet i NATO har i senere tid vært preget av uenighet mellom sentrale allierte. Det er klart i Norges interesse at de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATOs rolle som konsultasjonsorgan styrkes. Norge arbeider derfor aktivt for at alliansen skal beholde sin sikkerhetspolitiske relevans for medlemslandene på begge sider av Atlanteren. Etter norsk syn bør NATO være et sentralt konsultasjonsorgan i alle spørsmål som berører medlemslandenes sikkerhet.

Samtidig er det viktig for Norge å ta del i det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet, som tross utfordringer har utviklet seg raskt i de siste årene. Beslutningen om at Norge, sammen med Sverige, Finland og Estland skal opprette en nordisk militær innsatsstyrke for EU, er et viktig skritt i så henseende. Norge vil fortsette sin innsats for at NATOs og EUs militære kapasiteter videreutvikles i gjensidig harmoni, slik at organisasjonene utfyller hverandre gjennom et nært samarbeid.

Den politiske utviklingen i Russland er viktig for utviklingen i våre nærområder - både i østersjøområdet og nordområdene. Selv om utviklingen i landet har vist mange positive trekk, er det enkelte tendenser som gir grunnlag for bekymring. Det er derfor nødvendig at Norge følger den politiske, økonomiske og militære utviklingen i Russland generelt, og nordområdene spesielt. Samtidig er det viktig for Norge å bidra til det internasjonale arbeidet for å engasjere Russland i et nært og omfattende samarbeid gjennom NATO-Russland-rådet.

2.2 Hovedmål og prioriteringer

I St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 3, gir Regjeringen en detaljert redegjørelse for sine hovedmål og prioriteringer. Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er fastlagt gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen 2005-2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Hovedformålet med den pågående omstillingen er å forbedre Forsvarets operative evne, der utviklingen av Forsvaret til et mer moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel skal fortsette. Forsvarets styrkestruktur bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver både hjemme og ute, gjensidig forsterkende. Forsvarsvirksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov.

Balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang er nødvendige forutsetninger. Gjennom driftsinnsparingstiltak - først og fremst i logistikk- og støtteapparatet - skal ressurser frigjøres til prioriterte operative virksomheter og materiellinvesteringer.

2006 utgjør andre året i planperioden 2005-2008, og Regjeringen følger opp viktige deler av forsvarsplanen i budsjettforslaget for 2006. I den vedtatte langtidsplanen for 2005-2008 ble det lagt til grunn en budsjettramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. 2004-kroner for å finansiere forsvarsplanen for 2005-2008, noe som tilsvarer en årlig budsjettramme som i gjennomsnitt er reelt om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn Regjeringens forslag til budsjettramme for 2006. Regjeringen foreslår en forsvarsramme på 28,7 mrd. kroner (30,6 mrd. kroner inklusiv mva.). Innføring av netto budsjettering for 2006 betyr at årets budsjettramme tilsvarer 30,6 mrd. kroner i forhold til fjorårets budsjettnivå. Dette understreker ytterligere behovet for rask omstilling og effektivisering i Forsvaret. Jf. også føringer gitt av Stortinget ved behandlingen av bl.a. Innst. S. nr. 234 (2003-2004).

Gjennomføringen av langtidsplanen for perioden 2005-2008 bygger på forutsetningen om at de planlagte økonomiske og administrative målene fra foregående planperiode realiseres. Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002-2005 på minimum 2 mrd. kroner innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger an til å bli nådd. Vedtatt budsjett for 2005 på drift eksklusiv kap. 1792 er på 19 639 mill. kroner, og vil en gi en innsparing i forhold til et alternativ uten omlegging på 2 1/4 mrd. kroner, dvs. en 1/4 mrd. kroner bedre enn målkravet. Denne positive utviklingen vil bli videreført i 2006. Målet om en bemanningsreduksjon på 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 i forhold til nivået i september 2000, ble nådd medio 2005. Målet om en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen i bruk med minimum 2 mill. kvm - fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm - innen utgangen av 2005, ble nådd i april 2005. Alle struktur- og organisasjonsendringstiltak som skulle gjennomføres i 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. Dette har vært nødvendig for å nå Stortingets fastsatte mål. Nivået på avsetningene til investeringer er blitt løftet fra 7,5 mrd. kroner i 2000 til 9,2 mrd. kroner i 2005, og Regjeringen opprettholder dette høye nivået i 2006.

I langtidsplanen for 2005-2008 er det lagt til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål skal nås. Disse målene er viktige forutsetninger for å kunne finansiere omstillingen og kvalitetshevingen i Forsvaret som det er lagt opp til i langtidsplanen 2005-2008. Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Dette krever et fortsatt høyt tempo på effektivisering av støttevirksomheten. Hvis ikke, vil den operative evne svekkes.

Så langt er Forsvaret godt i gang med å realisere vesentlige deler av den strukturendring, effektivisering og rasjonalisering som ligger til grunn for langtidsperioden 2005-2008. I 2006 styrkes materiellinvesteringsbudsjettet med en reell økning på 1,9 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2005.

Fremdriften i 2006 er i stor grad avhengig av utviklingen i 2005. Betydelige ressurser settes inn for å sikre at omstillingens tempo opprettholdes og at budsjettrammen holdes. I 2006 vil det overordnede fokus rettes mot å komme i bedre balanse på driftssiden og å realisere gevinstmålene så langt som mulig.

En rekke utfordringer er knyttet til å gjennomføre den samlede gevinstrealiseringen så raskt som planlagt. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere tiltak for å sikre planlagte gevinstrealiseringer, og Forsvarsdepartementet legger til grunn at de økonomiske og administrative målene skal nås innen 2008. Forsvaret vil fortsatt aktivt nytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet, der hensikten er å oppnå økt fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner.

Regjeringen vil ha et særskilt fokus på realiseringen av hovedmålene i perioden, og vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle ytterligere tiltak dersom dette skulle bli nødvendig for å sikre helheten og fremdriften i den videre moderniseringen av Forsvaret.

I 2006 tas det sikte på en svak økning av Forsvarets operative virksomhet. Budsjettreduksjonene i Revidert budsjett for 2005 - som følge av overskridelsene i 2004 - førte til at noen berørte avdelinger fikk lavere virksomhetsnivå.

Hærens aktivitet i 2006 øker i forhold til justert aktivitet i 2005, dvs. etter at den fastsatte andel av merforbruket i 2004 er inndekket i 2005 i tråd med forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett. Aktiviteten knyttet til grensevakt og HM Kongens Garde holdes på nåværende nivå, mens aktiviteten ved Hærens jegerkommando vil bli prioritert og øke iht. ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker og planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner. Også Hærens hurtige reaksjonsstyrke vil øke både omfanget av organisasjonen og aktivitetsnivået i 2006, til en høyere reaksjonsevne enn noen gang tidligere. Som en del av omstillingen vil Panserbataljonen kalles inn i januar 2006, og utgjøre en viktig rekrutteringsbasis for internasjonale operasjoner fra våren 2007.

Sjøforsvarets aktivitet i 2006 videreføres på samme nivå som i 2005. Operativ aktivitet knyttet til operative seilingsdøgn, bl.a. med tilstedeværelse i Nord-Norge, styrkes. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret fortsetter med strukturutviklings- og effektiviseringstiltak innenfor rammen av gjeldende langtidsplan.

Luftforsvarets aktivitet i 2006 videreføres i forhold til 2005 innenfor de fleste områder. Luftforsvaret fortsetter å gjennomføre struktur- og effektiviseringstiltak innenfor rammen av gjeldende langtidsplan. Fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne, bl.a. gjennom å opprettholde et høyt aktivitetsnivå.

Inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 200 mill. kroner vil Regjeringen legge stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) skal gjennomføres i henhold til planen. Det foreslås at HV vil få en totalramme på 1 249 mill. kroner i 2006 inklusiv materiellinvesteringer. Etter etablering av ny distriktsstruktur og nye styrkekategorier, vil fokus i 2006 i HV være etablering av nytt treningsmønster og trening av styrkene. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil derfor øke noe i 2006.

For Kystvakten planlegges det med å seile ti havgående fartøyer og syv fartøyer for kystnære operasjoner i 2006. Det tas sikte på å opprettholde antall seilingsdøgn og flytimer til kystvaktformål i 2006. Den kystnære del av strukturen tilføres medio 2006 de første nye fartøyene til erstatning for eldre fartøy. Dette forventes å bidra til økt kvalitet på kystvakttjenesten. Kystvakten vil videreføre kjøp av sivile flytjenester iht. inngåtte kontrakter for overvåking i Nordsjøen og nordområdene. Forsvaret viderefører gjennom Kystvakten sin støtte til den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge med to fartøy i 2006.

For 2006 tas det sikte på å videreføre Norges militære engasjement i utlandet på tilsvarende nivå som i 2005. For perioden 2007-2010 planlegges en opptrapping av budsjettet for deltakelse i internasjonale operasjoner fra 800 mill. kroner til 1,6 mrd. kroner, med endring på 200 mill. kroner årlig. Også for 2006 vil hovedsatsningsområdet være Afghanistan. Bidragene til NATOs og EUs operasjoner på Balkan, samt NATOs overvåkingsoperasjon i Middelhavet, opprettholdes. Bidraget til FNs operasjon i Sudan opprettholdes på dagens nivå. Det samme gjelder bidragene til ulike observatør- og monitoreringsoppdrag i Midtøsten og Afrika.

Etter reduksjoner i øvingsvirksomheten i 2005, bl.a. som følge av Hærens merforbruk i 2004, legges det opp til at denne økes i 2006. Dette er nødvendig for å sikre produksjon av tilstrekkelig operativ evne til å kunne møte nasjonale og internasjonale forpliktelser. Øvingsvirksomheten er også et viktig element i videreutviklingen av nasjonal og alliert styrkestruktur.

Verneplikten vil fortsatt være en del av forsvarskonseptet og en bærebjelke i Forsvaret. Innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil basere seg på Forsvarets behov. Dimisjonsgodtgjørelsen for dem som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, økes fra 1. januar 2006 til 20 000 kroner. Regjeringen vil trappe videre opp til 25 000 kroner i løpet av planperioden. Videre planlegges det å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Fra 2006 vil kvinner innkalles til frivillig sesjon, og endringer i vernepliktsloven fremmes høsten 2005 for å kunne gjennomføre dette. Denne ordningen gir Forsvaret en strukturert og ny måte å nå kvinner på, også med informasjon om hva Forsvaret har å tilby av utdannings- og karrieremuligheter.

Innenfor materiellinvesteringsbudsjettet er fortsatt fregattprosjektet Forsvarets største enkeltinvestering, mens Skjold-klasse MTB legger beslag på den nest største andelen av investeringsmidlene i 2006. Satsningen innenfor luftforsvarsstyrker videreføres med oppgradering av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System, nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpenet. Investeringer i hærstyrker omfatter bl.a. brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter hovedsakelig videreføring av eksisterende prosjekter. En felles satsning mot et nettverksbasert forsvar er representert med store investeringer i Link-16. Bevilgningen til eiendommer, bygg- og anleggs (EBA)-prosjekter vil i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte arbeider. De to største av de pågående prosjektene er Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. Regjeringen foreslår at Forsvarets musikk får en bevilgning i 2006 på et nivå tilnærmet som i 2003 for å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå, med særlig vekt på Forsvarets eget behov og viktige nasjonale høytidsdager.

2.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 610,2 mill. kroner og en inntektsramme på 1 003,5 mill. kroner. Av utgiftsrammen er det avsatt 1 908,6 mill. kroner i forbindelse med innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift (mva.) i statsforvaltningen, som innføres i 2006. Netto utgiftsramme i 2006 er således 28 701,6 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 264,7 mill. kroner (0,9 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2005. Det foreslås i budsjettproposisjonen å ikke bygge tørrdokk for inntil 270 mill. kroner. Sammenlignet med vedtatt forsvarsbudsjett etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 foreslår Regjeringen en reell økning av forsvarsbudsjettet på 307 mill. kroner (1 pst.). Budsjettet er fordelt med 6 933,2 mill. kroner (eksklusiv mva.) til materiellinvesteringer, 1 730,1 mill. kroner (eksklusiv mva.) til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 20 038 mill. kroner (eksklusiv mva.) til drift av forsvarssektoren. Det er avsatt 792 mill. kroner (eksklusiv mva.) til operasjoner i utlandet i 2006. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2.4 Oppfølging av forsvarsplanen for perioden 2005-2008

I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2005-2006) gir Regjeringen videre en detaljert oversikt over oppfølging av forsvarsplanen for perioden 2005-2008 med hensyn på:

• – felles ledelse og kapasiteter, landstyrker, sjøstyrker og luftstyrker - kap. 3.4

• – operativ virksomhet - kap. 3.5

• – verneplikt - kap. 3.6

• – personell og kompetanse - kap 3.7

• – eiendomsforvaltning og avhending - kap. 3.8

• – drift og vedlikehold - kap. 3.9

• – investeringer - kap. 3.10

• – program Golf - kap. 3.11

• – ulike former for offentlig-private løsninger - kap. 3.12

• – forskning og utvikling - kap. 3.13

• – miljøvern - kap. 3.14, og

• – komparativ analyse av det danske og norske forsvar - kap. 3.15.

2.5 Rapport for virksomheten i 2004

En detaljert rapport fra virksomheten i året 2004 er gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 4.

2.6 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at det er bred enighet om hovedlinjene i vår sikkerhetspolitikk. Hovedpilarene er FN og NATO. Det er klart i norsk interesse å bidra aktivt og konstruktivt både i FN og i NATO.

Komiteen viser til at norsk sikkerhet ivaretas best ved å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet både globalt og i norske nærområder. Norge må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer.

Komiteen viser til at FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk og har merket seg at FN nå deltar i større og flere operasjoner enn tidligere. Komiteen har merket seg at et arbeid er igangsatt for å styrke organisasjonens evne til å styre og lede militære operasjoner. Dette arbeidet har Norges støtte. Komiteen har også merket seg at FN har bedt regionale organisasjoner som EU, NATO og Den Afrikanske Union påta seg et større ansvar for internasjonal fred og sikkerhet.

Komiteen slutter seg til den vektlegging både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen gir norsk deltagelse i ISAF.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er klart i norsk interesse at de transatlantiske bånd forblir sterke og at NATO styrkes som sikkerhetspolitisk konsultasjonsorgan. Disse medlemmer ser der som viktig at alle land bidrar til de operasjoner NATO kollektivt har besluttet å engasjere seg i.

Disse medlemmer viser til at også EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid har utviklet seg raskt og at Norge vil yte et viktig bidrag ved å delta i den nordiske militære innsatsstyrke.

Komiteens medlem fra Høyre understreker at det er en forutsetning for norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er folkerettslig forankret i et FN-madat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens sikkerhetsutfordringer i mindre grad enn tidligere er knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Disse medlemmer ser det som viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Vår sikkerhet trygges best gjennom et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med alle våre naboland. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging. Deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av makt. Det skal være en høy terskel for bruk av militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep som ikke er autorisert av FN. Disse medlemmer mener at det ved inngåelse av avtaler om å stille norske styrker til rådighet i internasjonale operasjoner skal etableres klare retningslinjer for ivaretakelse av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer ønsker å ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord.

Disse medlemmer vil be om at Forsvaret er varsom med å sette ut og privatisere oppgaver som har beredskapsmessig betydning, og som krever samfunnssikkerhet i vid forstand. Disse medlemmer vil vise til merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det ble satt klare begrensninger for utsetting til private. Disse medlemmer vil bl.a. vise til at bortsetting av transport- og fraktoppgaver kan true sikkerheten.

Disse medlemmer vil advare mot å bli avhengige av private aktører i en krisesituasjon. Disse medlemmer mener at både beredskap, sikkerhet, kostnader og samfunnsøkonomiske spørsmål må vurderes ved avgjørelser om bosetting og privatisering av Forsvarets støttefunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil imidlertid også peke på de nødvendige oppdrag som utføres i Operasjon Enduring Freedom (OEF) og de bidrag Norge her har ytet. Disse medlemmer ser ingen grunn til å utelukke at det også i fremtiden kan vise seg riktig å bidra til OEF.

Disse medlemmer vil videre peke på at det nå ikke er noe alternativ til å støtte den politiske prosessen i Irak. Det innebærer bl.a. at også Norge bør bistå Iraks regjering i dens meget vanskelige oppgave. Enhver regjering vil trenge visse maktmidler og mener derfor NATO yter et viktig bidrag til å bygge irakiske institusjoner gjennom sin treningsmisjon. Disse medlemmer mener det er uheldig at Norge trekker seg ut av det arbeidet NATO har påbegynt og merker seg med forbauselse at Regjeringen unngår å begrunne dette standpunktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til kapittel 3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til de hovedmål som fremgår av proposisjonen. Dette er meget krevende mål. Flertallet har derfor med tilfredshet merket seg at omstillingen i hovedsak har gått etter planen og har bidratt til å snu utviklingen i riktig retning.