Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 3: Brev fra Forsvarsdepartementet, statsråden, til forsvarskomiteen, datert 18. november. 2005

Det vises til brev av 14. november 2005 med 24 spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Svar på spørsmålene følger vedlagt.

I regjeringserklæringen fremkommer det at regjeringen ønsker en satsning på Nordområdene. Hvilke konkrete tiltak og konsekvenser ser statsråden for seg når det gjelder tilstedeværelse og tjeneste for de ulike våpengrenene i de nevnte områder.

Regjeringens budsjettforslag skal nå behandles av Stortinget. Forsvaret har ennå ikke utarbeidet de endelige aktivitetsplaner for 2006. Departementets ambisjon og retningslinjer til Forsvaret i 2006 vil generelt innebære følgende: Det skal gjennomføres en økt styrkeproduksjon i Hæren i Nord-Norge. Det skal legges opp til at en større del av Sjøforsvarets trenings- og øvingsaktivitet gjennomføres i nord. Videre skal det for Luftforsvaret legges større vekt på operative patruljer med maritime patruljefly. Sistnevnte vil bidra til en bedre oversikt over aktiviteten i havområdene og gjøre bruken av andre kapasiteter i nordområdene mer effektiv. Regjeringen anbefaler dessuten at Kystvakten blir tilført midler for å øke tilstedeværelsen i havområdene, samt styrke evnen til å ivareta og håndheve suverene rettigheter.

Totalt innebærer dette at ikke minst maritime enheter i større grad skal være synlige i nordområdene.

Regjeringen legger opp til at Grensevakten videreføres med høy prioritet.

Den største øvelsen i 2006 - "Cold Response" - vil bli gjennomført i Nordland og Troms i mars. 16 allierte og partnerland stiller med styrker til øvelsen. Dette er også den høyest prioriterte øvelsen i 2006.

Regjeringen har signalisert at de ønsker en vurdering av kriterier rundt gjenkjøp ved militære anskaffelser. Hvilke konsekvenser får dette for planlagte anskaffelser i Forsvaret de kommende år?

Denne regjeringen ønsker å drive en bred og aktiv næringspolitikk. Prinsippet om gjenkjøp står sentralt i denne sammenheng, og er som sådan en viktig del av regjeringens satsning.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) har departementet orientert om revisjonen av de teknologiske kompetanseområdene. I oppfølgingen av denne revisjon vil det i samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Forsvaret og industrien bli igangsatt en utdyping og konkretisering av de nye områdene. Som et ledd i dette arbeidet vil det også bli foretatt en gjennomgang av de gjeldende retningslinjer for gjenkjøp.

Hensikten med revisjonen av de teknologiske kompetanseområdene og det videre arbeidet er å videreutvikle samarbeidet mellom Forsvaret og industrien til det beste for begge parter. Samtidig vil Forsvarets behov fortsatt måtte være styrende for hvilke samarbeidsprosjekter det konkret er aktuelt å gå nærmere inn på.

Dersom gjenkjøp er et viktig kriterium for anskaffelser til Forsvaret, hvordan vil dette påvirke anskaffelseskriteriene for innkjøp av nye kampfly?

Anskaffelse fra utenlandske leverandører med krav om gjenkjøp, representerer ett av flere anskaffelsesalternativ. De andre alternativene er i hovedsak anskaffelse fra nasjonale leverandører, anskaffelse gjennom et internasjonalt samarbeid (vanligvis inkluderer også dette industrisamarbeid) eller kjøp/utveksling av brukt/overskuddsmateriell nasjonene imellom. Valg av anskaffelsesalternativ må vurderes fra sak til sak, og vurderingene omfatter en rekke forskjellige forhold som total pris på anskaffelsen, muligheten for å påvirke ytelsen til produktet, samarbeid med andre nasjoner om drift, vedlikehold, trening, samt det industrielle aspektet med eventuelt gjenkjøp.

Gjenkjøp er ett av flere viktige kriterier for anskaffelser til Forsvaret. Vi snakker i dag ofte om industrisamarbeid med leverandørene av militært materiell hvor hensikten er å dyktiggjøre og utvikle industri lokalisert i Norge innenfor spesifikke områder, slik at denne industrien kan forbli konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det et vesentlig element å åpne for internasjonal markedsadgang for industri i Norge innenfor det ofte svært beskyttede forsvarsmarkedet.

Når det gjelder kampfly, er det en svært forskjellig tilnærming til denne problemstillingen fra de forskjellige potensielle leverandørene. Norge deltar i to forskjellige utviklingsprosjekter for kampfly, det amerikanske Joint Strike Fighter- (JSF-) prosjektet og Eurofighter Typhoon-prosjektet. I tillegg finnes det potensielle kampflykandidater som den franske Rafale og den svenske Gripen. For de to sistnevnte vil eventuelle tilbud bli vurdert også i forhold til hvilket industrisamarbeid som blir foreslått. Ettersom de to sistnevnte flyene i all hovedsak er ferdig utviklet, vil et industrisamarbeid måtte foregå innenfor andre sektorer enn utvikling og produksjon av flyet og støttemateriell, såkalt indirekte gjenkjøp.

I hvor stor grad industri lokalisert i Norge har oppnådd forpliktende samarbeid med de enkelte leverandører av kampfly når tilbudene leveres, vil være et viktig element i den endelige vurderingen av hvilken kandidat som skal velges for Forsvaret. Arbeidet med å etablere slikt samarbeid er godt i gang mot henholdsvis Eurofighter og JSF, men det vil kreve en betydelig oppfølging både fra norske myndigheter og industri for at den norskbaserte industrien skal kunne være konkurransedyktig og for at tilbudene som kommer, skal være tilfredsstillende fra et industripolitisk ståsted.

Det fremlagte budsjettforslaget fra den avgåtte Bondevik-regjeringen ønsket å videreføre utviklingsavtalen med JSF. Hvordan vurderer statsråden denne videre satsningen når man ser at dette prosjektet ikke gir nevneverdige industrielle kontrakter eller prosjekter til norsk industri?

Jeg er enig i at status på den industrielle deltakelsen i JSF-prosjektet fortsatt ikke er tilfredsstillende. Norge har derfor gjort det klart overfor hovedleverandøren av flyet (Lockheed Martin) at denne situasjonen ikke kan fortsette. Videre er det presisert overfor Lockheed Martin (LM) at Norge verken har besluttet om vi skal anskaffe kampfly eller hvilket kampfly som eventuelt skal anskaffes. Videre er LM blitt informert om at Regjeringen vil legge betydelig vekt på det industrielle aspektet i vår videre vurdering av norsk deltakelse i prosjektet.

Jeg forventer på bakgrunn av både den økte intensiteten og fokuset på de industrielle forhold, at vårt utbytte vil bli forbedret og at det derigjennom vil oppnås en mer tilfredsstillende industriell deltakelse. På bakgrunn av dette vil jeg foreta en revurdering av vår videre deltagelse i utviklingen av JSF i løpet av første halvår 2006. Alvoret i denne situasjonen er formidlet til LM.

Vil statsråden vurdere å omfordele midler fra JSF prosjektet til Eurofighter prosjektet for å styrke det industrimessige samarbeidet mellom Eurofighter og norsk industri, da vi har sett at dette samarbeidet medfører betydelige kontrakter til norske høyteknologiske bedrifter?

Svaret på dette spørsmålet må ses i sammenheng med foregående spørsmål. Mitt utgangspunkt er at dersom Norge trekker seg fra videre deltagelse i utviklingen av JSF, vil de frigjorte midlene gå til andre formål i Forsvaret. Hele kampflyproblematikken er imidlertid en kompleks problemstilling som Regjeringen ennå ikke har tatt stilling til, slik at det er for tidlig å konkludere med hvilke formål som evt da vil bli løftet fram.

Regjeringen står ovenfor store utfordringer i forhold til transportflykapasitet i Forsvaret. Hvordan søker statsråden å løse den akutte mangelen på transportfly? Vil dette fortsatt bli løst ved å leie inn ukrainske transportfly?

Den lave tilgjengeligheten på fly for øyeblikket skyldes i første rekke at våre C-130 transportfly i mars 2005 ble ilagt kraftige bruksbegrensninger (når det gjelder hvilke flyvningsprofiler som tillates) og operative restriksjoner (når det gjelder vekt, hastighet, rekkevidde) for å ivareta flytryggingsmessige aspekter. Det er igangsatt et arbeid med sikte på å skifte yttervingene på 2-4 av våre C-130-maskiner. Skifte av vinger vil heve de pålagte restriksjoner og gjenopprette den taktiske kapasiteten på kort sikt.

Norge har ikke en egen strategisk transportflykapasitet, og vi har derfor vært avhengige av å kjøpe inn timer på spot-markedet. Dette vil vi måtte fortsette med så lenge vi ikke har egne fly med strategisk kapasitet. I tillegg er Norge med i et NATO/EU-initiativ (Strategic Airlift Interim Solution - SALIS) som tar sikte på å avhjelpe noe av underskuddet på strategisk lufttransportkapasitet med en leasing-avtale på transportfly av typen AN-124-100. Denne avtalen vil sannsynligvis kunne tre i kraft fra januar 2006.

Ser statsråden utfordringene i å skulle deployere flere styrker utenlands uten å ha en tilstrekkelig transportflykapasitet?

Når vi deployerer styrker utenlands, er vi selvsagt opptatt av at våre transportbehov blir ivaretatt. Dette gjelder uavhengig av hvor mange vi sender ut og hvor vi sender norske styrker. Vår evne til deltagelse i militære utenlandsoperasjoner bestemmes imidlertid ikke av vår nasjonale militære transportflykapasitet.

Forsvaret har alltid vært avhengig av samarbeid med og støtte fra det sivile samfunn. Våre C-130-maskiner er ikke ment å dekke behovet for strategiske løft, altså forflytning av et stort antall personell og materiell over større avstander. Dette behovet dekkes primært ved innleie av egnede fly fra andre nasjoner og fra transportselskaper. I denne sammenheng er også European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven av stor verdi. EAC er et samarbeidstiltak mellom flere EU- og NATO-land, som sikrer mest mulig rasjonell utnyttelse av tilgjengelig militær flytransportkapasitet.

Et slikt samarbeid har vært sentralt også i forhold til krisesituasjoner, noe som kommer til uttrykk også ved det sivil-militære samarbeidet som totalforsvarskonseptet er basert på. I store deler av etterkrigstiden er privat sektor blitt involvert i ulike deler av Forsvarets beredskapsplanlegging, og transportsektoren er intet unntak i så måte.

Vi har derimot utfordringer knyttet til transport innad i de enkelte operasjonsteatrene, hvor det er behov for taktiske flytransporter under feltmessige forhold. Den nåværende tekniske tilstanden til våre C-130 betyr at de, inntil utbedringer er foretatt, ikke kan brukes til slike oppdrag. Inntil situasjonen med egen kapasitet er avklart, løser vi dette ved å knytte oss til allierte og andre samarbeidende nasjoner som utfører disse oppdragene for oss. Flernasjonale løsninger vil vi se mer av i årene som kommer, uavhengig av de konkrete utfordringer vi nå har med våre C-130.

Dagens Orion-fly er i en forfatning som tilsier at disse må byttes ut innen relativt kort tid. Hvordan ser statsråden at denne utfordringen kan løses?

Forsvaret har i dag 2 P-3N Orion og 4 P-3C Orion, produsert i hhv. 1968 og 1988. Uten tiltak som kan forlenge levetiden, vil spesielt P-3N om relativt kort tid være omfattet av så mange flymessige restriksjoner at de mister sin operative verdi. Gitt den forholdsvis høye alderen og forutsetningen om opprettholdelse av dagens oppdragsmengde, må det derfor gjennomføres et arbeid som tar hånd om den såkalte strukturelle utmattingen.

Det planlegges i første omgang med et program for forlenget levetid for P-3N, noe som vil gi en levetidsforlengelse på ca. 20 år eller 20 000 flytimer. Dette vil for det første gi økt tilgjengelighet og operativitet, for det andre vil det øke tiden mellom hvert depotvedlikehold samtidig som det reduserer liggetiden ifm. vedlikeholdet og for det tredje vil det bidra til reduserte driftskostnader.

Utfordringene knyttet til P-3C Orion ligger noe lengre frem i tid, og det er startet et arbeid som skal vurdere disse flyenes rolle og kapasitet opp mot alternative løsninger innenfor Forsvarets eksisterende og fremtidige etterretnings- og overvåkingskapasiteter. Først når dette arbeidet er ferdigstilt, vil det bli tatt stilling til om også P-3C-ene skal gjennomgå et tilsvarende program for forlenget levetid.

Investeringsbehovet i Forsvaret er enormt når det kommer til anskaffelser av nye fly i ulike kategorier, kommer regjeringen med en langtidsplan for hvordan dette skal finansieres?

Ja. På sikt står Forsvaret overfor betydelige utfordringer på investeringssiden, ikke minst hva gjelder fornyelsen av betydelige deler av flyparken som faller for levetiden. Det er derfor avgjørende at moderniseringen av Forsvaret videreføres med kraft, med sikte på å skape rom for en forsvarsstruktur der oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilfang forblir i størst mulig balanse over tid. Regjeringen vil legge til grunn et slikt perspektiv i utarbeidelsen av den neste langtidsplanen for Forsvaret, som i utgangspunktet skal gjelde for perioden 2009-2012 og der investeringsutfordringene utover gjeldende planperiode vil ha en sentral plass i vurderingene.

Det har fra et av regjeringspartiene kommet signaler om at man ikke ønsker å anskaffe nye kampfly, er dette en generell holdning til anskaffelsen innen regjeringen?

Et moderne og effektivt jagerfly utgjør en helt vesentlig del av et moderne forsvar, og innehar egenskaper som gjør det svært relevant i enhver forsvarsstruktur i overskuelig fremtid. Dette gjelder ikke minst i forbindelse med nasjonal krisehåndtering og suverenitetshevdelse. Regjeringen har foreløpig ikke fattet noen beslutning, verken om type eller antall fly som eventuelt skal komme til erstatning for dagens F-16 når disse faller for levetiden en god del år frem i tid. Dette er gjenstand for omfattende og pågående utredninger, og regjeringen vil foreta en grundig og helhetlig vurdering av dette spørsmålet når en anbefaling foreligger. Jeg vil også understreke at våre oppdaterte F-16 kampfly er blant verdens beste jagerfly, og fortsatt vil være det i mange år fremover.

Ser statsråden det som naturlig at Forsvarsgrener kan omlegge fundamentale premisser for hvorledes Forsvaret søker å løse sine oppgaver, uten at Stortinget er med på å legge premissene gjennom politisk behandling og vedtak?

Nei. De overordnede rammer for hele Forsvarets utvikling er en politisk sak. Forsvarets oppgaver, overordnede struktur og grunnleggende innretting er spørsmål som behandles politisk og forelegges Stortinget for vurdering og beslutning, blant annet i forbindelse med behandlingen av Forsvarets langtidsplaner. Forsvaret, herunder forsvarsgrenene, skal utøve sin virksomhet innenfor de rammer som er lagt fra storting og regjering. Dette er gjort helt klart overfor hele Forsvarets organisasjon.

Sett i forhold til de mannskaps- og materiellmessige konsekvenser det får å innføre de nye fregattene fra 2006, er Forsvaret i rute når det gjelder utdanning og logistikk i forhold til denne innfasingen?

Vedrørende utdanning

All kursvirksomhet som inngår i den initielle utdanningen, er bestilt. Kursene gjennomføres hos hovedleverandøren Navantia og hos en rekke av deres underleverandører. Både denne delen av utdanningen og den delen av utdanningen som skjer i nasjonal regi, er i rute. Utdanningsmateriell er under anskaffelse og simulator er montert på skolesenteret KNM Tordenskjold.

Vedrørende logistikk

Innføringen av de nye fregattene representer en utfordring for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Som ledd i Program Golf er det under ferdigstillelse et system for understøttelse av driften av fregattene. Videre er det FLOs oppfatning at informasjonsleveransene fra Navantia i stor grad vil dekke det informasjonsbehov man har i forbindelse med drift av fregattene.

Anskaffelse av reservedeler for den første delen av driftsfasen er iverksatt, og ytterligere reservedeler vil bli anskaffet når man har høstet erfaringer med driften av de første fartøyene i Nansen-klassen.

Arbeidet med etablering av vedlikeholdskonsept for fartøyene er iverksatt, og konseptet er planlagt å være på plass i tide til at FLO kan overta driftsansvaret for de to første fartøyene når garantiperioden for disse utløper, noe som tidligst skjer seinhøsten 2007.

I regjeringens fremlagte budsjettforslag, er bevilgningen til Heimevernet redusert. Videre heter det at regjeringen ønsker en begrenset reduksjon i omfanget av førstegangstjeneste i Heimevernet. Hvilke konsekvenser ser statsråden at dette vil få for det økede ansvar som er overført til Heimevernet de senere år i forhold til beredskap og innsats på tvers av område- og landsdelsgrenser?

Reduksjonen på 10 mill. kroner vil ikke ha konsekvenser for Heimevernets økede ansvar i forhold til beredskap og innsats på tvers av område- og landsdelsgrenser. Utdanningsvirksomheten i Heimevernet vil i første omgang søkes effektivisert, først og fremst ved å foreta en begrenset reduksjon av omfanget av førstegangstjenesten ved Værnes i 2006.

Heimevernets styrkestruktur er under omstilling. Det legges stor vekt på rettidig iverksetting av planene for et mer operativt og spisset heimevern. Første prioritet er innsatsstyrkene. Disse vurderes også å kunne brukes som rekrutteringsgrunnlag for utenlandsoperasjoner. I tillegg skal forsterknings- og oppfølgingsstyrkene etableres. Selv om ambisjonen for disse styrkene er noe lavere enn for innsatsstyrkene, legger regjeringen stor vekt på at helheten av ambisjonene følges opp. Når regjeringen anbefaler å tilføre trenings- og øvingsbudsjettet 10 mill. kroner i 2006, ønsker regjeringen å sikre et trenings- og øvingsnivå for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene som er i tråd med de politiske forutsetningene for inneværende planperiode.

Regjeringen ønsker å redusere bevilgningen til Regionfelt Østlandet. Hvilke konsekvenser vil dette få for fremdriften av klargjøringen av øvingsfeltet og vil dette ha konsekvenser for øvingen til de avdelinger som naturlig vil tilfalle det nevnte øvingsområde?

Bevilgningen for 2006 vil i all hovedsak bli brukt til plan- og miljøtiltak, grunnerverv og bygge- og anleggsarbeider for å ferdigstille Angrepsfelt Sør høsten 2006. Gjennom aktiv likviditetsstyring vil det være mulig å ferdigstille Angrepsfelt Sør som forutsatt eller med svært beskjedne forsinkelser. Regjeringens forslag om å redusere omfanget av anleggsprosjektet Regionfelt Østlandet vil ikke få omfangsmessige konsekvenser for delprosjekt Angrepsfelt Sør, og derfor heller ikke noen konsekvenser for øvingsvirksomheten i dette feltet, men vil medføre noe redusert omfang for resterende og noe lavere prioriterte deler av prosjekt Regionfelt Østlandet.

I Stortingsproposisjon nr. 1 (2005-2006) fra Bondevik II-regjeringen er det under blant annet kap. 1792 redegjort for norsk deltakelse i militære operasjoner i utlandet. Hvilke konkrete konsekvenser får de prioriteringer som fremkommer gjennom Stoltenberg II-regjeringens tiltredelseserklæring på dette området?

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av Norges forpliktelser når det gjelder norske styrker i forhold til EU- og NATO-oppdrag og andre internasjonale operasjoner. Norsk militær deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner vil bli trappet opp, med særlig vekt på Afrika. Kontingenten av norske stabs- og opplæringsoffiserer til Irak blir trukket ut, og Norges deltakelse i NATO Training Mission - Irak (NTM-I) termineres i midten av desember 2005. På kapittel 1792 for 2006 vil 20 mill. kroner dermed bli frigjort og omdisponert for å kunne trappe opp norsk tilstedeværelse i FN-operasjoner i Afrika. Regjeringen er i dialog med FN for å klarlegge nåværende og mulige fremtidige behov, samtidig som vi fortløpende vurderer hvilke kapasiteter Norge vil kunne stille med. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete anbefalinger. Deltagelse i NATO-operasjonen ISAF i Afghanistan er hovedsatsningsområdet for norsk militær deltagelse internasjonalt. Regjeringen legger opp til at bevilgningen på kapittel 1792 økes med 20 mill. kroner for å kunne trappe opp norsk deltagelse i FN eller i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Bondevik II-regjeringen er det signalisert at det høsten 2005 vil bli fremmet en egen stortingsmelding om økonomistyring i Forsvaret. Når planlegger Regjeringen å fremlegge den aktuelle meldingen for Stortinget?

Regjeringen Stoltenberg II vil styrke økonomistyringen i Forsvaret. Stortingets fastlagte rammer for Forsvarets virksomhet skal holdes. I arbeidet med å styrke økonomistyringen, bygges det videre på de tiltak som allerede er igangsatt inneværende år, men det vil også bli vurdert nye tiltak, bl.a. med bakgrunn i en pågående evaluering av systemet for horisontal samhandel mellom forsvarsgrenene og støttevirksomheten.

Regjeringen legger vekt på at Stortinget blir holdt informert om arbeidet med å forbedre økonomistyringen i Forsvaret. Regjeringen Bondevik II informerte i St.prp. nr. 1 (2005-2006) (side 27) om at regjeringen høsten 2005 ville legge frem en egen melding om økonomistyringen i Forsvaret. Bakgrunnen for dette er Stortingets behandling medio juni av Innst. S. nr. 272 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 29 (2004-2005), og Revidert nasjonalbudsjett, der daværende statsråd Krohn Devold i sitt svar til representanten Arnstad (Sp) meddelte at regjeringen ville legge frem en egen stortingsmelding høsten 2005.

Grunnen til at regjeringen velger å vente til våren 2006 med å legge frem nevnte melding, er at allerede igangsatte tiltak da har fått virke en lengre periode, status for regnskapsåret 2005 er kjent og evalueringen av systemet for horisontal samhandel er gjennomført.

Hvilke prosjekter, utover RØ, vil regjeringen skyve ut i tid eller redusere i 2006 for å finansiere 50 mill. kroner til ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern?

I tillegg til å redusere bevilgningen til RØ med 15 mill. kroner i 2006 vil det øvrige behovet på 35 mill. kroner dekkes inn ved en omprioritering på kapittel 1710, post 47. En innpassing av prosjektet for tørrdokk vil i utgangspunktet medføre at enkelte andre prosjekter som var planlagt igangsatt, startes senere eller med redusert fremdrift i forhold til det som opprinnelig var planlagt. Den mer konkrete håndteringen av prioriteringene vil ses i lys av den løpende likviditetsstyringen, med basis i når det enkelte prosjektet er klart for oppstart og med hensyn tatt til en hensiktsmessig fremdrift i de enkelte prosjekter.

Regjeringen foreslår å sette av 50 mill. kroner i 2006 til ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern. Hvordan vil regjeringen finansiere resten av prosjektet på 314 mill. kroner?

Stortinget har ved anledninger behandlet spørsmålet om bygging av ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern og vedtok slik bygging første gang ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og senere bekreftet ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Bevilgninger til tørrdokka ligger dermed også inne i det opprinnelige plangrunnlaget for perioden 2002-2005. Rent merkantilt er en stor del av bevilgningen til EBA-investeringer i 2006 bundet i pågående prosjekter, og mange av disse skal etter planen avsluttes i 2006. Fra 2007 og senere er det derfor en mindre del av porteføljen som er forpliktet. Resten av prosjektet for tørrdokk på Haakonsvern vil kunne finansieres innenfor rammen på kapittel 1710, post 47 ved å tilpasse oppstart og fremdrift av andre prosjekter.

Hva blir konsekvensen for Regionfelt Østlandet av å redusere bevilgningen til dette prosjektet med 15 mill. kroner i 2006? Hvilke deler av prosjektet vil Regjeringen kutte eller skyve på i 2006?

Utbetalingen på Regionfelt Østlandet i 2006 var i St.prp. nr. 1 (2005-2006) anslått til 300 mill. kroner. Beløpet var knyttet til plan- og miljøtiltak, grunnerverv og til bygg og anlegg. Det er kun den delen av utbetalingen som gjelder bygg og anlegg, som ikke allerede er fullt forpliktet i 2006. Konsekvensen av reduksjonen vil derfor være at ikke alle entreprisene kan kontraheres og/eller ha samme fremdrift som planlagt.

Hvordan er den faglige vurderingen av behovet for bygging av ny tørrdokk ved Haakonsvern?

Regjeringens forslag om bygging av ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern er en oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Behovet for bygging av utvidet tørrdokk ved Haakonsvern er basert på en grundig politisk vurdering, der både faglige anbefalinger og politiske hensyn er overveid. I denne sammenheng er det lagt vekt på at investeringen vil bidra til å bevare et viktig kompetansemiljø på Haakonsvern, og blir en sentral del av utviklingen av Forsvarets infrastruktur knyttet til fregattkjøpet. I tillegg vil Forsvaret gis full sikkerhet for når som helst å kunne benytte tørrdokk til de nye fregattene uten å måtte inngå avtaler om dette med kommersielle aktører.

Hvordan vurderer Regjeringen muligheten til å dekke Forsvarets behov for tørrdokk i det sivile markedet, i Norge eller i våre nærområder?

Det eksisterer verft i Norge og Nordsjøområdet som kan ha operativt forsvarlig kapasitet til å ta nødvendige vedlikeholdsoppdrag for Sjøforsvarets større fartøyer. Både skipsteknisk og våpensystemteknisk kompetanse finnes imidlertid ved Haakonsvern orlogsstasjon, og ansatte er allerede i gang med kompetanseoppbygging for vedlikehold av de nye fregattene. Fregattene alene antas å ville oppta en betydelig andel av dokkens kapasitet. Den øvrige kapasitet vil bli brukt for å håndtere andre behov, samt tilby kapasitet til allierte. Ved gjennomføring av vedlikeholdet på Haakonsvern trenger miljøet ikke å splittes opp eller å transporteres til andre verft. Investeringen vil også medvirke til å opprettholde Haakonsvern som kompaktbase, og dermed videreføre synergier mellom basens forskjellige institusjoner.

Hva var antallet flytimer for kampflyvåpenet i 2004, og hva ligger det an til å bli i 2005? Hvilket flytimetall for jagerflyvåpenet planlegger Regjeringen for 2006?

Luftforsvaret produserte 10 260 flytimer med F-16 i 2004. I 2005 forventes det en flytimeproduksjon på 10 350 timer. Planlagt flytimeproduksjon for F-16 i 2006 er om lag på samme nivå som i 2005.

Regjeringen ønsker å redusere ambisjonsnivået for kampflyvåpenet i 2006, og viser til at ambisjonsnivået har vært meget høyt de siste årene. Mener Regjeringen at ambisjonsnivået for kampflyvåpenet har vært for høyt?

Regjeringen ønsker bevisst å prioritere operativ aktivitet i nord. Dette gjelder også med hensyn til maritim patruljevirksomhet, som gir bedret situasjonsoversikt og økt tilstedeværelse i nord. Tiltaket er dermed ikke et uttrykk for et ønske om å redusere ambisjonsnivået for kampflyene i 2006, men derimot et ønske om å prioritere opp aktiviteten knyttet til de maritime patruljeflyene.

Grunnet effektiviseringen av logistikkstøtten til Luftforsvaret, som blir klarlagt i disse dager gjennom leveranseforhandlingene mellom Luftforsvaret og FLO, vil det antagelig være mulig å øke aktiviteten for de maritime patruljeflyene uten at dette nødvendigvis vil gå utover aktiviteten i kampflyflåten. Den omdisponering av midler som regjeringen anbefaler, vil uansett ikke i 2006 svekke vår nasjonale beredskap eller gå ut over våre forpliktelser i NATO.

Regjeringen foreslår en reduksjon i omfanget av førstegangstjenesten i Heimevernet tilsvarende 20 mill. kroner. Hvordan vil Regjeringen gjennomføre denne reduksjonen?

Innsparing i utdanningsvirksomheten i Heimevernet vil gjennomføres først og fremst ved å foreta en begrenset reduksjon av omfanget av førstegangstjenesten ved Værnes i 2006. Det presiseres at halvdelen av den foreslåtte reduksjonen anbefales tilbakeført til Heimevernet i form av en økning av trenings- og øvingsbudsjettet.

Forrige kapittel