9. Sysselsettings- og inntektspolitikken
Det norske arbeidsmarkedet fungerer i hovedsak godt, med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet sammenliknet med situasjonen i de fleste andre industrialiserte land. Den sterke økningen i antall trygdemottakere er imidlertid bekymringsfull. I 2004 var det nesten 200 000 flere personer på folketrygdens helserelaterte ytelser enn i 1995. Om lag 18 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder har nå slike ytelser fra det offentlige som viktigste inntektskilde. Med utsikter til moderat vekst i arbeidsstyrken framover må velferdsordningene utformes slik at de stimulerer til deltakelse i arbeidslivet.
I løpet av de to siste årene har Regjeringen iverksatt flere tiltak for å motvirke den kraftige økningen i antall trygdemottakere og for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte. Blant annet er det foretatt endringer i rehabiliteringspengeordningen, det er innført krav til tidligere vurdering av attføring, utdanning som attføringstiltak er bedre målrettet, uførestønaden er delt i en varig og en tidsbegrenset uførestønad, dagpengeordningen er bedre målrettet og sykepengeregelverket er endret med økt vekt på funksjonsvurdering og økt bruk av gradert sykmelding. Disse endringene vil over tid bidra til å øke arbeidsstyrken. I tillegg har Regjeringen lagt fram forslag til en ny arbeidsmiljølov som bl.a. vil kunne bidra til at personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet lettere får fotfeste i arbeidsmarkedet.
Veksten i sykefraværet stoppet opp i 1. kvartal 2004, og sykefraværet har siden avtatt markert. Dette er en svært positiv utvikling, men nivået på sykefraværet er fortsatt høyt. Det samlede sykefraværet blant arbeidstakerne lå i 4. kvartal 2004 25 pst. lavere enn ett år tidligere, og i forhold til 4. kvartal 2001 er sykefraværet redusert med 15 pst. Nedgangen skyldes redusert legemeldt sykefravær og har trolig i stor grad sammenheng med at regelverket for sykemelding ble strammet inn med virkning fra 1. juli 2004 som en del av midtveisevalueringen av IA-avtalen (avtalen mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv). Endringene innebærer blant annet økt bruk av gradert sykemelding og økt vekt på funksjonsvurdering. Nedgangen i sykefraværet gjennom fjoråret gjør at det samlede sykefraværet nærmer seg målet i IA-avtalen, men det ligger fortsatt om lag 10 pst. over måltallet i avtalen. IA-avtalen har også som mål å øke den reelle pensjoneringsalderen og å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. IA-avtalen skal evalueres høsten 2005 ved utløpet av avtaleperioden i samarbeid med arbeidslivets parter.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt at arbeidsgiverne fra 1. juli i år skal medfinansiere sykefravær ut over 14 dager med 10 pst. På bakgrunn av nedgangen av sykefraværet den siste tiden foreslår Regjeringen å ikke iverksette denne endringen i sykelønnsordningen.
I saldert budsjett for 2005 ble det lagt til grunn at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle være på et gjennomsnittlig nivå på 12 700 plasser i første halvår 2005 og 9 700 plasser i andre halvår 2005. Tiltaksnivået i første halvår ligger imidlertid an til å bli høyere enn planlagt som følge av at kostnadene knyttet til tiltaksplasser har vist seg å bli lavere enn lagt til grunn. Tiltaksnivået i andre halvår skal, slik det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjettet, vurderes i lys av situasjonen og utsiktene for arbeidsmarkedet. Oppsvinget i fastlandsøkonomien har bidratt til at sysselsettingen har økt gjennom det siste året. For å styrke innsatsen mot arbeidsledighet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ordinære tiltaksplasser i andre halvår noe, slik at bevilgningen gir rom for 12 700 plasser som gjennomsnitt for andre halvår 2005.
I forbindelse med budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ble det enighet om at permitteringsperiodenmed rett til dagpenger, som var midlertidig utvidet fra 26 til 42 uker, skulle forlenges til 1. juli 2005. Flere næringer med utstrakt bruk av permitteringer opplever nå økende aktivitet og redusert ledighet. En lang permitteringsperiode kan bidra til å låse inn arbeidskraft i bransjer og virksomheter med lav lønnsomhet og dermed redusere den langsiktige verdiskapingen. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn ikke å forlenge ordningen med ekstraordinær utvidelse av permitteringsperioden utover 1. juli 2005.
Det inntektspolitiske samarbeideter en viktig del av Regjeringens samlede økonomiske politikk. Selv om lønnsveksten i Norge har avtatt de seneste årene, er lønnsnivået i Norge atskillig høyere enn hos våre handelspartnere. For å opprettholde en konkurranseutsatt sektor av tilstrekkelig omfang må lønnskostnadsveksten over tid ikke ligge høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Årslønnen økte med 3,6 pst. i fjor, mot 4,5 pst. året før. Resultatene etter at de fleste av vårens lønnsoppgjør er gjennomført, trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Årslønnsveksten anslås i denne meldingen til 3,25 pst. i 2005. Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 pst. Det vises til nærmere omtale av sysselsettings- og inntektspolitikken i meldingens punkt 3.5 og 3.6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vi har mange uløste oppgaver i samfunnet. Likevel er det over 110 000 arbeidsledige i Norge i dag. Det er fare for at ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten fremdeles stiger innenfor helse, pleie og omsorg og at ledigheten fortsatt er svært høy blant personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg er et stort antall arbeidstakere støtt ut av arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet. Disse medlemmer mener utviklingen under regjeringen Bondevik har gått i feil retning. Siden oktober 2001 er antallet arbeidsledige, summen av registrerte ledige og på tiltak, økt med 30 000 personer. Dersom vi inkluderer de som er blitt uføretrygdet, er på attføring eller rehabilitering, er nær 100 000 flere satt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet under regjeringen Bondevik. Dette kan ikke fortsette. Disse medlemmer mener Regjeringen fører en politikk hvor arbeidslivet blir hardere, hvor flere presses ut og hvor arbeidstakernes rettigheter svekkes. Dette viser at vi trenger et nytt flertall og en ny regjering som gjør mer for å skape et arbeidsliv med plass til alle.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik har ført en politikk hvor oppgaven med å skape nye arbeidsplasser i stor grad overlates til markedet. Regjeringen har flere år kuttet i bevilgningene til innovasjon og forskning. Dette har svekket vilkårene for nyetablering av arbeidsplasser i Norge.
Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv strategi for å utvikle nye arbeidsplasser i næringer over hele landet. Denne strategien må ta utgangspunkt i vår tilgang til naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap.
Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik har vært for passiv i arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen ventet for lenge med å ta den økende ledigheten på alvor, og det de har gjort har vært for lite. Selv om ledigheten fortsatt er på et høyt nivå, har Regjeringen lagt opp til for få tiltaksplasser.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antallet tiltaksplasser slik at flere arbeidsledige kan komme tilbake i arbeid. De som er arbeidsledige må få et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer går imot en privatisering av arbeidsmarkedspolitikken.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av Regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001, og har som mål å redusere sykefravær, rekruttere flere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Disse medlemmer mener regjeringen Bondevik har gjort for lite for å følge opp avtalen. Flere av de statlige virkemidlene og tilskuddsordningene for inkluderende arbeidsliv er stanset opp på grunn av manglende bevilgninger. regjeringen Bondeviks forslag om at arbeidsgiverne skulle betale en større andel av sykelønnsutgiftene var etter disse medlemmers mening et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Sykefraværet går nå ned, men disse medlemmer mener det har vært for liten fokus på å få de som er støtt ut av arbeidslivet tilbake og sikre at seniorene står lengre i arbeid. Disse medlemmer mener endringene av overtidsreglene fra 2003 som regjeringen fikk vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet, utvidet arbeidsgivers mulighet til bruk av overtid fører til økt press på arbeidstakerne.
Disse medlemmer mener målet må være et arbeidsliv hvor alle kan delta og ingen støtes ut. For å lykkes med det kreves det bedre samarbeid på arbeidsplassene og større innflytelse for de ansatte. Arbeidet for et inkluderende arbeidsliv må trappes opp, slik at flere kan gå fra uføretrygd og attføring tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer mener ensidig satsing på å redusere sykefraværet kan føre til økt utstøting. Arbeidslivet må ha rom for at folk er syke av og til. Disse medlemmer mener offentlig sektor må sette klare måltall også i forhold til arbeidstakere med redusert funksjonsevne og gjennomsnittlig avgangsalder. Omstillingsprosesser i offentlig sektor skal ikke bidra til økt utstøting.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik har gjort reglene for rett til sykepenger strengere gjennom økt opptjeningstid fra to til fire uker og at sykepengerettighetene faller bort etter en måned ute av arbeidslivet, mot tidligere tre måneder. Disse medlemmer viser videre til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok omfattende kutt i dagpengeordningen i 2003-budsjettet. Færre har nå rett til dagpenger, og enkelte har fått redusert ytelsene med opptil 20 000 kroner i året. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har i den nye arbeidsmiljøloven foreslått endringer som gjør det enklere å bruke midlertidige ansettelser, og foreslått å svekke retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvist. Disse medlemmer mener dette undergraver stillingsvernet for arbeidstakerne, og skaper mindre trygghet for arbeidsplassen. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen svikter i kampen mot sosial dumping og har gått imot viktige forslag som kunne motvirket farlige arbeidsforhold, svart arbeid og lønninger som kan bidra til å skape en ny underklasse blant lønnsarbeiderne.
Disse medlemmer vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen, rette opp kuttene i dagpengene til de arbeidsledige og gå inn for en arbeidsmiljølov som verner arbeidstakerne og ikke bidrar til et råere arbeidsliv.
Retten til et meningsfylt arbeid er en grunnleggende menneskerett. Gjennom en aktiv næringspolitikk vil disse medlemmer sikre eksisterende og skape flere nye arbeidsplasser. Alle skal kunne leve av sitt arbeid og ha en anstendig lønn. Det må bli lettere å komme inn i arbeidslivet, og vanskeligere å støte folk ut.
Disse medlemmer vil:
– Føre en aktiv og målrettet næringspolitikk for hele landet.
– Gi økt støtte til etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser gjennom blant annet Innovasjon Norge, SIVA og de regionale utviklingsmidlene.
– Arbeide for at den samlede norske forskningen kommer opp på 3 pst. av BNP innen 2010.
– Stoppe ukritisk nedsalg av statlige bedrifter og føre en ansvarlig utbyttepolitikk overfor statlige selskaper.
– Arbeide for en moderat utvikling av norske lederlønninger, og sikre åpenhet omkring lønningene.
– Arbeide aktivt overfor EU for å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
– Bidra til utbygging av høyhastighets telenett/bredbånd der markedet ikke fungerer.
– Skjerpe kampen for å redusere den høye arbeidsledigheten.
– Opprette flere tiltaksplasser.
– Opprette langt flere traineeplasser og opplæringsjobber i offentlig sektor spesielt innrettet mot unge nyutdannede.
– Innføre en ungdomsgaranti til alle under 25 år som sikrer langtidsledig ungdom tilbud om arbeid, utdanning eller skoleplass.
– Sette inn ekstra ressurser til langtidsledige.
– Redusere den høye arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen.
– Videreføre ordningen med at kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn blir kalt inn til intervju i statsforvaltningen og utvide ordningen til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten. Vi vil arbeide for at tilsvarende ordninger etableres i offentlig sektor for øvrig.
– Forsterke samarbeidet med arbeidslivets organisasjoner for å bekjempe diskriminering og rekruttere flere innvandrere til stillinger i næringslivet.
– Satse på fadderordninger, hospitering og utplasseringer på arbeidsplasser.
– Effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet.
– Sørge for at flere innvandrere får mulighet til realkompetansevurdering.
– Styrke etablereropplæringen for innvandrere med sikte på å stimulere flere til å bli arbeidsplasskapere.
– Bekjempe sosial dumping.
– Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser.
– Innføre godkjenningsordning for firmaer som driver inn- og utleie av utenlandsk arbeidskraft.
– Sikre tillitsvalgte innsyn i lønns- og arbeidsvilkårene underentreprenører tilbyr sine arbeidstakere.
– Sikre Arbeidstilsynet ressurser til å intensivere sin innsats på området.
– Styrke arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.
– Forsterke samarbeidet og forpliktelsene med arbeidslivets parter for å skape et reelt inkluderende arbeidsliv.
– Gjennom en aktiv seniorpolitikk bidra til mindre utstøting og til at folk ønsker å stå lenger i arbeidslivet.
– Lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger.
– Innføre ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i alle fylker.
– Opprette flere tiltaksplasser for å integrere personer som ellers faller utenfor i det ordinære arbeidsliv, og ha gode finansieringsordninger for å opprette varig tilrettelagte arbeidsplasser.
– Styrke den yrkesrettete attføringen basert på bedriftsintern attføring og på systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.
– Gjeninnføre reglene for overtid som de var før 2003.
– Arbeidstidsordninger som er sammenlignbare i forhold til fordeling av arbeidstid på ugunstige tidspunkt (sen kveld, natt, søndag og helligdager) og hyppige endringer i arbeidstidspunkter skal ha samme ramme for alminnelig arbeidstid, uavhengig om arbeidet er organisert som skiftarbeid eller turnusarbeid.
– Slå ring om arbeidstakernes rettigheter.
– Kutt i dagpengeordningen skal rettes opp.
– Lovfeste at deltidsansatte skal få fortrinnsrett til heltidsstillinger ved nyansettelser.
– Reversere vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser.
– Sikre stillingsvernet, beholde retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak.
– Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreslutter seg til Regjeringens vurderinger.
Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringens politikk for å motvirke de særnorske kostnadsutfordringene har virket, og at dette gir seg utslag i et arbeidsmarked i positiv utvikling. Den negative utviklingen som rådet da Regjeringen tiltrådte er snudd og disse medlemmer er glade for at det er flere sysselsatte nå enn da Regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer viser til at sentralbanksjef Gjedrem på høring hos finanskomiteen 23. mai 2005 ordla denne utviklingen med:
"Norsk økonomi har landet relativt mykt, etter vedvarende år med kostnadsstigning" og at det nå er "god vekst i norsk økonomi."
Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringens initiativ om et inntektspolitisk samarbeid har bidratt til å dempe lønnsveksten ned mot lønnsveksten hos våre handelspartnere. Disse medlemmer vil understreke at det hadde vært fordelaktig om lønnsøkningen i Norge i en periode var lavere enn hos våre handelspartnere. Dette for å kunne styrke næringslivets konkurranseevne og sysselsettingen i privat sektor.
Disse medlemmer har merket seg Holden II-utvalgets vurdering av at problemene konkurranseutsatt sektor opplevde, først og fremst hadde sammenheng med lønnsdannelsen og den sterke kronekurs de senere år. Det er derfor gledelig at Regjeringens politikk har bidratt til å fjerne den negative renteforskjellen i Norge sammenlignet med rentenivået hos våre handelspartnere. Dette har bidratt til at kronekursen har blitt mer konkurransedyktig, og derved bidratt til å trygge arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har fått flertall for å redusere skatter og avgifter med om lag 23 mrd. kroner i denne stortingsperioden, hvorav brorparten har kommet arbeidsplasser og næringslivet til gode. Fjerning av investeringsavgiften og bedring har avskrivingssatsene har styrket bedrifter og arbeidsplasser med over 9 mrd. kroner. Flypassasjeravgiften er fjernet og arbeidsgiveravgiften for eldre arbeidstakere er redusert. Fagforeningskontigenten er økt til 1 800 kroner. Skatten på arbeid er redusert med nesten 12 mrd. kroner, mest ved å øke minstefradraget med om lag 10 000 kroner over stortingsperioden. Videre er skatt på landbrukssektoren, rederivirksomhet og formuesskatten redusert. Bedring av bedriftenes rammevilkår er etter disse medlemmers mening et målrettet tiltak for å skjerme og skape arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke bevilgningen til ordinære tiltaksplasser for å styrke innsatsen mot arbeidsledigheten, slik at det blir 3 000 flere tiltaksplasser i andre halvår enn lagt til grunn i det salderte budsjettet. Disse medlemmer støtter opp under tilbudet om målrettet jobbsøkertrening i jobbklubber, da dette er et godt tilbud til høyt kvalifiserte arbeidsledige.
Disse medlemmer ser med bekymring på den sterke økningen i avgangen fra arbeidsmarkedet i form av tidlig pensjonering og uføretrygding de siste årene. I 2004 var det nesten 200 000 flere personer på folketrygdens helserelaterte ytelser enn i 1995. Det er bekymringsfullt at det nå er flere personer på uføretrygd enn det er sysselsatte i industrien. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen de siste to årene har iverksatt flere tiltak for å motvirke den kraftige økningen i antall trygdemottakere og for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte.
Disse medlemmer er glade for at veksten i sykefraværet stoppet opp i 1. kvartal 2004, og at sykefraværet siden har avtatt markert. Disse medlemmer viser til den positive virkning innstrammingen i regelverket for sykemelding fra 1. juli 2004 har hatt på sykefraværet, spesielt følgene av økt bruk av gradert sykemelding og økt fokus på hvilket arbeid den syke kan utføre.
Disse medlemmer viser til at det er viktig at arbeidsmiljøloven bidrar til fleksibilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har lagt fram forslag til en ny arbeidsmiljølov som bl.a. vil kunne bidra til at personer med svak tilknytning på arbeidsmarkedet lettere får fotfeste i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at fast ansettelse alltid er å foretrekke i forhold til midlertidig, og at dette også i fremtiden vil være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Disse medlemmer mener videre at det alltid er bedre med midlertidig ansettelse i stedet for arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å innføre en fortrinnsrett for kvalifiserte deltidsansatte til å utvide sin stillingsbrøk framfor at det foretas nyansettelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det fortsatt er høy arbeidsledighet i Norge, men vil samtidig fremheve de gledelige signaler som nå kommer fra store deler av næringslivet om at sysselsettingsveksten vil øke i tiden fremover. Disse medlemmer tar til etterretning at det har vært store endringer på arbeidsmarkedet, ikke minst ved at stadig flere melder seg i arbeidsmarkedet, noe som også ser ut til å være noe av forklaringen på hvorfor ledigheten ikke går så fort ned selv om sysselsettingsveksten tar seg noe opp. Men disse medlemmer vil også peke på at det ikke foreligger full oversikt over hvilke konsekvenser EU-utvidelsen har fått på det norske arbeidsmarkedet, og dette kan ha bidratt til å dempe ledighetsnedgangen i Norge. Disse medlemmer mener videre at endringer i arbeidsmiljøloven vil få en positiv effekt på arbeidsmarkedet i tiden fremover.
Men disse medlemmer vil også fremheve betydningen av gode, stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, som en vesentlig forutsetning for vekst i norsk næringsliv. I så måte er ikke den vedtatte skattereformen noe godt bidrag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til kapittel 2.2.
Disse medlemmer understreker at en arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100 000 personer er sløsing med samfunnets ressurser. Disse medlemmers økonomiske politikk reduserer ledigheten, gir bedre fordeling, og gjør Norge til et bedre samfunn. Gjennom klare omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjett klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen.
Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at vi har gode tider foran oss. Når Regjeringen allikevel legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten, samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues av overoppheting.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten.
I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige stabilt på 15 000-16 000. Nå er antallet økt til 25 500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001. Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt risiko for varig utstøting og for en rekke andre problemer av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.
Det er også bekymringsverdig at det er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen. Anslaget for arbeidsledigheten i 2005 har økt fra 4,1 pst. i Nasjonalbudsjettet til 4,3 pst. i revidert nasjonalbudsjett. I 1. kvartal i år økte arbeidsledigheten til 110 000 arbeidsledige, 4,6 pst. av arbeidsstyrken (AKU-tall fra SSB). Sjøl om det har vært en viss økning i sysselsettingen, er det langt igjen til arbeidsledigheten er nede på et tilfredsstillende nivå.
Den økonomiske politikken Regjeringen fører, stimulerer først og fremst det private forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten av økning er derfor liten. Det som først og fremst hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.
Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.
Disse medlemmer viser til at fremtidens næringspolitikk må baseres på to hovedprinsipper: Bærekraftighet og innovasjon. Dette vil gi trygge, langsiktige arbeidsplasser, som også bygger på Norges fortrinn i konkurransen med andre land. En kombinasjon av innovasjon og bærekraftighet representerer også et område med stort potensial for vekst, som ikke bare trygger eksisterende arbeidsplasser men skaper mange nye - i byene så vel som distriktene. Dette er tvingende nødvendig med en arbeidsledighet som har låst seg fast på et nivå på rundt 100 000 mennesker.
Verdiskaping dreier seg om å produsere det folk trenger på en mer fornuftig måte. Kampen mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Disse medlemmer presenterte i sitt alternative budsjett for 2005 tiltak mot ledighet som ville skapt rundt 17 000 arbeidsplasser.
Disse medlemmer er urolig over den økningen i langtids sykefravær vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig at sykefraværet nå viser kraftig nedgang. Disse medlemmer ser dette som et tegn på at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gir positive resultater. Det er derfor avgjørende at alle parter i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som i større grad gir plass til alle. Det er også avgjørende at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen, og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne. Det er derfor gledelig at Regjeringen som èn av de tre partene i IA-avtalen, nå snur i forhold til de foreslåtte endringene i sykelønnsordningen. Disse medlemmer viser til at forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding ville vært et brudd på IA-avtalen, som kunne føre til at arbeidsgivere ville vegret seg for å ansette arbeidstakere som har, eller har hatt, noen form for sykdom eller yrkeshemming.
Disse medlemmer er særlig bekymra over det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående lav grunnbemanning i denne sektoren, er kommunenes stramme økonomiske situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år, og som har forverra seg de betydelig de siste åra. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått betydelige økninger i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 gikk disse medlemmer inn for å øke kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi vil, skape grunnlag for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette flere folk. Dette vil på sikt kunne føre til færre sykmeldinger og dermed innsparinger i sykepengeutgiftene.
Disse medlemmers tiltak for et mer humant arbeidsliv vil redusere presset på arbeidstakerne, og dermed redusere sykefraværet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i utgifter til sykelønn på 1 pst. for resten av 2005.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene, ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode fra 1. juli 2005. Disse medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO: "Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har endret sin permitteringspraksis etter stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden. De nye permitteringsreglene har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode iverksettes har trukket i retning av oppsigelser.
Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst, og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte, korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.
Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere.
Per 1. kvartal 2005 viste Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå at 33 000 unge under 25 år er arbeidsledige. Ett år før var tallet like høyt.
Disse medlemmer mener det må føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å få de unge ut i arbeidslivet. Dette er viktig av flere grunner. For det første er det et behov for arbeidskraften til de unge. Per tiden er det i underkant av 25 000 ledige jobber blant annet i tjenesteytende sektor. I kommunesektoren er det flere uløste oppgaver som kan løses med de unges arbeidskraft om det er politisk vilje til satsing på dette området. Enda viktigere er det å gi unge noe meningsfullt å gjøre og å hindre at mange får en skeiv start på det voksne liv. En jobb gir en følelse av mestring og at man er nyttige for samfunnet. Arbeid kan forhindre ensomhet, utstøting, kriminalitet, og ikke minst en sløsing av samfunnets ressurser. I tillegg har Norge er stort behov for arbeidskraft på lengre sikt, og de som har vært i jobb hele livet vil være en mer produktiv og stabil arbeidskraft enn de som har vært utenfor arbeidsmarkedet i lengre perioder. Disse medlemmer legger derfor frem dette forslaget for å få flere unge ut i arbeid.
For mange unge uten tidligere arbeidserfaring er det ikke aktuelt å registrere seg hos Aetat, da de ikke har rett til å motta dagpenger. Mange må henvende seg til sosialkontoret for å få penger til livsoppholdet. Sosialkontoret har ikke den funksjonen at det skal hjelpe de unge ut i jobb, men fungerer mer som en instans som skal gi økonomisk nødhjelp.
Det er uheldig at så mange unge møter arbeidslivet ved å bli henvist til et sosialkontor. En undersøkelse utført av NOVA viser at hver tiende person mellom 18 og 24 lever av sosialhjelp. NOVA, som har fulgt 2 000 unge, har funnet at 30 pst. av disse også fikk sosialhjelp 20 år senere. Dette er alarmerende og fordrer nye arbeidsmarkedstiltak.
Av de 33 000 unge arbeidsledige er vel 13 000 personer registrert som helt ledige hos Aetat ved utgangen av mai, av disse mottar nærmere 6 700 personer dagpenger. I tillegg er i underkant av 6 000 unge ordinære tiltaksdeltakere, og av disse mottar nærmere 470 personer dagpenger.
Det er altså mange unge arbeidsledige som ikke er registrert hos Aetat. Et første skritt for å få synliggjort antall unge arbeidsledige, er å gi unge et økonomisk insentiv til å melde seg hos Aetat. Disse medlemmer foreslår at man ved å melde seg hos Aetat få et arbeidssøkertilskudd. For å få dette tilskuddet forplikter den arbeidssøkende seg til å følge et jobbsøkerkurs eller andre passende tiltak. Man oppnår med dette å nå frem til flere unge mennesker, og å gi rettledning som kan gjøre det lettere å komme ut i jobb.
Det bør være et mål, at når et ungt menneske under 25 år henvender seg hos Aetat, så får denne personen en spesiell oppfølging. Disse medlemmer foreslår at man oppretter et eget "Ungdomshjørne" hos Aetat. De som registrerer seg hos Aetat får allerede i dag tilbud om individuelle samtaler og vurdering av om tiltak er nødvendig. Disse medlemmer ønsker at det settes ekstra fokus på denne gruppen, noe som er nødvendig når flere registrerer seg, og for i større grad følge opp og legge til rette for økt sysselsetting i denne gruppen. For mange vil nok enkle tiltak være nok for å komme ut i arbeidslivet, for eksempel ved å delta på jobbsøkerkurs der man lærer å være i en søkeprosess med alt dette innebærer.
For unge mennesker med spesielle behov og krav til tilrettelegging må Aetat ha mulighet til å kunne sette inn ekstra ressurser for å finne en passende jobb, og å vurdere nødvendige tiltak.
Aetat er et viktig kompetansesenter som må styrkes og videreutvikles. Aetat har en sentral rolle i arbeidet for å få arbeidsledige ut i jobb. Det må sikres at Aetat får nok midler til å være tilgjengelig for folk, og at de er oppdaterte og operative med ressurser og kompetanse til å oppmuntre og veilede de unge.
Disse medlemmer foreslår videre at staten skal gå inn i et samarbeid med bedrifter og arbeidssteder både innen privat og offentlig sektor for å få flere unge mennesker ut i arbeid. Avtalen skal gå ut på at bedriftene ved å ta inn unge arbeidssøkere får dekket lønn til den eller de selskapene tar inn, samt at selskapet får dekket opplæringskostnadene. Til gjengjeld må bedriften opprette en form for fadderordning slik at man er sikker på at de som tas inn får god oppfølging. Tilskuddet skal være tidsbegrenset, eventuelt med en nedtrapping etter hvert som den nyansatte nyttiggjør seg mer og trenger mindre oppfølging. Håpet er at de som kommer inn i en slik ordning enten blir ansatt av bedriften, eller får ny jobb på bakgrunn av den erfaringen hun eller han har opparbeidet seg.
Forespørsler bør rettes både til små og store bedrifter, samt offentlige kontorer og lignende. Butikker og andre bedrifter innen tjenesteytende sektor mangler til en viss utstrekning arbeidskraft, og kan nyttiggjøre seg disse unge menneskene.
Ungdom er en viktig ressurs for Norge. Nytenking, innovasjon, pågangsmot og engasjement er egenskaper som bør stimuleres i en dynamisk økonomi.
Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes en egen innovasjonsordning for ungdom, for å stimulere ungdom til å skape sin egen arbeidsplass med utgangspunkt i egne ideer. Mange skoleelever har allerede betydelig erfaring fra det å drive en bedrift fra elevbedrifter i den videregående skolen. Sammen med ungdommelig engasjement, kreativitet og risikovilje er dette viktige egenskaper for å lykkes med en slik etablering. Og uansett om man ikke skulle lykkes, gir dette vesentlig viktigere erfaring enn en periode på tiltak eller stønad.
Ordingen bør bestå av følgende:
– Rådgivning. Kompetente og lett tilgjengelige eksperter på ulike sider ved bedriftsetablering er svært viktige for uerfarne bedriftsledere.
– Finansiering. Støtte til utvikling eller markedsføring. Ikke store beløp, men stimulans til nødvendige investeringer som er vanskelige å få til for unge med lite kapital.
– Nettverk. Skape arenaer hvor unge nyetablerere kan møte hverandre for utveksling av erfaringer og ideer.
Administrasjon av ordningen bør legges til Innovasjon Norge.
Ledigheten er på et høyt nivå til tross for gode tider ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at vi trenger en aktiv politikkutforming for å bekjempe arbeidsledighet generelt og ungdomsledighet spesielt. Disse fire tiltakene mot arbeidsløshet blant unge under 25 år vil forhindre sløsing med ressurser, og legge til rette for verdiskaping.
En aktiv arbeidsmarkedspolitikk som dette innehar en stor potensiell inntjening for samfunnet. Både gjennom redusert kriminalitet, færre på sosialstønad, etter hvert færre som mottar dagpenger, og økt skatteinngang. Arbeid og deltakelse på sosiale arenaer er viktig for mennesker og gir selvtillit og en følelse av mestring.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om arbeidstilskudd til unge arbeidsledige, økt fokus på unge arbeidsledige hos Aetat, tilskudd til bedrifter som tar inn unge arbeidsledige, og opplegg for en innovasjonsordning for unge."
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet meiner at arbeidskraft er ein viktig ressurs og stor arbeidsløyse er ei sløsing med ressursar for samfunnet. Det er mange uløyste oppgåver i samfunnet som vi kunne nytte dei 110 000 som i dag gjeng utan arbeid. Det er heller ikkje berre økonomiske grunnar til at det er negativt med arbeidsløyse, men òg av omsyn til velferd og trivsel for den einskilde. Langvarig arbeidsløyse fører til større utteljingar på budsjetta t.d. sosialbudsjettet og for trygdebudsjettet avdi ein stor del spesielt av dei langtidsarbeidslause ikkje kjem inn i normalt arbeid att.
Denne medlemen er oppteken av at folk får realisere seg gjennom arbeid og ikkje verte utstøytte av arbeidslivet gjennom arbeidsløyse og trygding. Om ein lykkast her er dette ein vinn-vinn-situasjon ved at det skapar fleire gode både for samfunnet og det einskilde menneske.
Denne medlemen meiner at utviklinga dei siste åra hev gjenge i gal retning. Sidan 2002 er talet på dei som er registrerte utan arbeid og dei som er på tiltak auka med 30 000. Om ein tek med ei som hev vorte uføretrygda, er på attføring eller rehabilitering, er nærmare 100 000 fleire sett utanfor det ordinære arbeidsmarknaden under den sitjande Regjeringa.
Denne medlemen syner til at Regjeringa hev ført ein politikk der oppgåva med å skapa nye arbeidsplassar i for stor grad hev vorte gjeven til marknaden. Regjeringa hev fleire år kutta i løyvingane til innovasjon og forsking. Dette svekkjer vilkåra for å etablera nye arbeidsplassar i Noreg. Med den arbeidsmarknadspolitikken som det vert lagt opp til gjeng det mot ei svekking av ambisjonsnivået. Slagkrafta både i høve til tiltaksnivået, breidda i kompetansen og verkeområdet til Aetat vert og svekka.
Denne medlemen meiner ein treng ein meir offensiv strategi for å utvikla nye arbeidsplassar i næringar over heile landet og ikkje minst i distrikta, enn det Regjeringa legg opp til. Det er naturleg at strategien tek utgangspunkt i den tilgangen landet hev i sine naturresursar, kapital og kunnskap. Det er ifor viktug å halda naturresursane våre under nasjonal kontroll slik at dei vert nytta til beste for samfunnet vårt.
Denne medlemen vil peika på at Regjeringa ikkje la opp til nokon serleg auke av dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka i 2005. Denne medlemen la fram framlegg om å løyva pengar til 3 000 fleire tiltaksplassar i 2005 enn det Regjeringa la opp til. Denne medlemen vil syna til Sverige og satsinga på tiltaksplassar der. Sjølv om tiltaksplassane kan ha utforming og effekt som varierar i kvalitet, hev dei vorte sett på som meir og meir viktug i mange land i striden mot arbeidsløysa.
Denne medlemen meiner den svake tiltakssatsinga og sterkare satsing på marknaden gjeng inn i ein breiare strategi Regjeringa hev for verkemåten til arbeidsmarknaden der trygdene skal svekkjast og reguleringar gjennom lov- og avtaleverk skal mjukast opp. Ein slik politikk kan lett føra til dårlegare sosiale tilhøve og heller ikkje gjeva Noreg ein høgre produktivitet. Dei nordiske landa er fullt på høgde med andre meir marknadsorienterte økonomiar som USA og Storbritannia når det gjeld produktivitet.
Denne medlemen meiner at dei nordiske landa i sin modell framleis hev gode verkemiddel i arbeidsmarknadspolitikken også for tida frametter. Den nordiske modellen balanserar marknadsøkonomien med ein aktiv stat og andre former for fellesskapsløysingar. Modellen tek omsyn til at marknaden sviktar når det gjeld å dela verdiskapinga mellom ulike sosiale grupper og geografiske område. Eit kjennemerke med modellen hev vore eit nært samarbeid mellom styresmaktene og partane i arbeidslivet lokalt og på landsplan. Denne politikken hev gjort det mogleg å kombinera moderat pris- og lønsvekst og ein stramt arbeidsmarknad. Denne medlemen er tvilande til nytten av Regjeringa sitt framlegg om å utvida retten til millombils tilsetjing. Denne hev synt seg fører til fleire oppseiingar. Det er ikkje visst at arbeidsløysa vil verta mindre og det er grunn til å tru at arbeidstakarane fær svekkja si stilling på arbeidsmarknaden når det gjeld løns- og arbeidsvilkår.
Denne medlemen vil gjera merksam på at Noreg ligg høgt på internasjonale indikatorar for helse og velstand. Velstanden er mykje jamnare fordelt i vårt samfunn enn i andre OECD-land, noko som i stor mun kan tilleggjast den nordiske modellen.
Denne medlemen syner elles til merknadene sine i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og til kapittel 12 i denne innstillinga.