Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1 Utdannings- og forskningsdepartementet - Administrasjon

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Utdannings- og forskningsdepartementet og tilskudd til Sametinget for samisk utdanningsadministrasjon. Når det gjelder foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Læringssenteret, se kap. 220.

Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 177 025 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til departementets arbeid med å planlegge og gjennomføre vedtakene i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) Kultur for læring. Komiteen vil påpeke at dette er et viktig arbeid, spesielt med henblikk på å nå målet om tilpasset opplæring. I tråd med at endringene blir implementert mener komiteen at det er viktig med dialog og tilstrekkelig informasjon til elever, foreldre og lærere. Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem, skole og myndigheter er viktig for å øke kvaliteten på grunnopplæringen.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 28 569 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er fornøyd med at departementet legger vekt på god kommunikasjon med Sametinget i saker som gjelder opplæring generelt og opplæring i forhold til det samiske folket spesielt. I tråd med endringene i grunnskolen vil flertallet understreke viktigheten av at det blir arbeidet med kompetanseheving som kan fremme samisk kultur og språk blant lærere.

3.2 Grunnopplæringen

Departementet har for 2005 samlet bevilgningene til grunnopplæring under programkategori 07.20 Grunnopplæringen, som dermed også omfatter frittstående skoler og Statped, samt Utdanningsdirektoratet. Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at undersøkelser fra Sverige viser at kjønnsrelatert mobbing i skolen er et økende problem. Det er grunn til å tro at situasjonen ikke er annerledes i norsk skole.

Disse medlemmer mener den kjønnsrelaterte mobbingen skal omfattes av den samme nulltoleranse som all annen form for mobbing.

Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til at det også i Norge iverksettes nasjonale forskningsprogrammer for å avdekke eventuell kjønnsrelatert mobbing og å utvikle forklaringsmodeller og bidra til kompetanse som kan motvirke denne form for mobbing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett med forslag om å avsette 2 mrd. kroner til låneordning for skolebygg for budsjettåret 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det innenfor ramme 6 er satt av midler til ekstra rentekompensasjon på kap. 482 post 60 med 46,5 mill. kroner for å dekke økning av lånerammen i 2005 med 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er stort behov for midler til nødvendig opprustning av skolebygg, og understreker at arbeidet med å gjennomføre slik opprustning ikke må stoppe opp. Disse medlemmer peker også på at rammen for programmet må utvides utover 15 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn at ordningen også kan brukes av kommuner der økonomien er under tilsyn fra fylkesmannen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at grunnopplæringen skal være gratis, og at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene elevene tar. Disse medlemmer foreslår derfor 220 mill. kroner ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående opplæring, jf. kap. 2410.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener all grunnopplæring bør være gratis for å sikre alle en lik rett til utdanning. Dette medlem viser til at elever i videregående skole pålegges å betale flere tusen kroner for bøker og annet læremateriell. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å innføre et generelt læremiddelstipend for elever i videregående skole, jf. merknad under kap. 2410.

Skolebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser at Stortinget i 2002 vedtok en ordning der kommunene kunne ta opp rentefrie lån til renovering av skolebygg. Ordningen skulle ha en ramme på 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. Flertallet viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der lånerammen blir ytterligere utvidet med 1 mrd. kroner i 2005. Det blir derfor bevilget rentekompensasjonsmidler over kap. 582 Skoleanlegg, jf. forestående budsjettinnstilling fra kommunalkomiteen, Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005). Det er nå satt av til sammen 9 mrd. kroner, noe som er 1,5 mrd. kroner mer enn planlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det store etterslepet i vedlikehold av skolebygg er et beklagelig uttrykk for offentlige fattigdom i Norge. Disse medlemmer viser til den store søkningen på rentefrie lån til rehabilitering og vedlikehold av skolebygg. Dessverre er det et stort akkumulert etterslep på området, der tall fra byggenæringen anslår behovet for midler å være i størrelsesorden 40-55 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor prekær situasjonen er i kommunene. På bakgrunn av de dokumenterte behovene og den store interessen for låneordningen, er det etter disse medlemmers oppfatning vanskelig å forstå at Regjeringen velger å ikke innrømme flere prosjekter lånemidler i 2005. Disse medlemmer vil understreke det fysiske miljøets betydning for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel og at elevene har en lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at 4 av 10 elever i grunnskolen plages av dårlig inneklima. Ved enkelte skoler rammes hele 70 pst. av elevene av hodepine som følge av dette. Disse medlemmer har merket seg at det i enkelte kommuner nå er snakk om å pålegge skoleeier dagsbøter fordi arbeidsmiljøet er for dårlig på skolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2002 vedtok en statlig finansieringsordning der kommuner og fylkeskommuner skal få kompensert renteutgifter på lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Ordningen gjør det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån på til sammen 15 mrd. kroner, med 20 års nedbetalingstid og 5 års avdragsfrihet. Låneordningen er med fjorårets bevilgning oppe i en låneramme på til sammen 8 mrd. kroner.

Ordningen er svært etterspurt og har vært et viktig virkemiddel for å komme i gang med det omfattende opprustnings- og vedlikeholdsarbeidet som er nødvendig innenfor skolesektoren. Disse medlemmer reagerer derfor kraftig på at Regjeringen ikke tilgodeser ordningen med friske midler i 2005. Behovet for rehabilitering er fortsatt stort, og vedlikeholdsetterslepet vokser seg større år for år.

Disse medlemmer vil understerke skolemiljøets avgjørende betydning for læringsmiljøet. Forfalne skolebygg ødelegger for elevenes læring, helse og trivsel og bryter med elevens rett til godt arbeidsmiljø. At det fortsatt er svært mange skolebygninger som ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger, tilsier at tilskuddsordningen burde utvides, og ikke avventes, slik Regjeringen nå gjør.

Disse medlemmer viser til første delutredning fra bygningslovutvalget, datert den 23. oktober 2003, som tok for seg ivaretakelsen av funksjonshemmedes behov ved rehabilitering og nybygg. Utredningen gir uttrykk for at kontrollen og tilsynet med det som bygges ikke fungerer tilfredsstillende, og at dette svekker kvaliteten og tilgjengeligheten på bygningene.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene skal stille krav til universell utforming av skolebygg, slik at bygningene oppfyller kravene til arbeidsmiljølov for elever og sikrer tilgjengeligheten for funksjonshemmede elever, samt deres rett til tilrettelagt undervisning i henhold til Læreplanen og opplæringsloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er usolidarisk å la fattige kommuner bære bygningskostnadene alene, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å utvide investeringsrammen til tilskuddsordningen med 3 mrd. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser situasjonen som et utslag av en alvorlig svak kommunal økonomi. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke lånerammen med 2 mrd. kroner for 2005. Dette medlem vil allikevel understreke Senterpartiets primære standpunkt om å gi kommunene tilstrekkelig økonomisk ramme til løpende å kunne foreta vedlikehold av bygningsmassen.

Kommunale musikk- og kulturskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok å innlemme tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004. Midlene er overført til kap. 571 post 60 i budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Disse medlemmer viser videre til at det tidligere var et krav om at skolepengesatsen ikke skulle overstige 1 600 kroner pr. elevplass. Dette kravet falt bort etter at det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet. Den gjennomsnittlige foreldrebetalingssatsen har økt med 213 kroner til 1 699 kroner. Knapt halvparten av kommunene har nå en sats som overstiger den gamle maksimalsatsen på 1 600 kroner, som ikke var justert siden 1993. 1 600 kroner i 1993 tilsvarer 2 093 kroner i 2004. Disse medlemmer viser også til at tall fra Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag viser en elevtallsøkning fra 2003 til 2004 på 2,4 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at opplæringsloven siden 1997 har pålagt alle kommuner å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Det har vært bred politisk enighet om at tilbudet bør være stort og terskelen for å delta lav, slik at kulturskolene ikke skal utelukke noen som ønsker det fra sine rekker. Dette er uttrykt i Stortingets målsetting om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha et kulturskoletilbud og i visjonen om en "kulturskole for alle", som skulle sikres gjennom et tak på egenandelen slik at foreldrenes økonomi ikke skulle være utslagsgivende for barnas deltakelse.

Disse medlemmer viser til at det statlige tilskuddet til kulturskoledrift ble lagt inn i de generelle rammeoverføringene til kommunene fra og med 1. januar 2004, samtidig som taket på foreldrebetalingen ble hevet. Dette har allerede gitt seg utslag i økte priser hos halvparten av landets 410 kommunale kulturskoler. Hos enkelte er prisen fordoblet.

Dette gjør det vanskeligere å nå målsettingen. I dag mottar kun 13 pst. av landets grunnskoleelever et kulturskoletilbud og ventelistene er lange. I 2002 stod 20 000 barn i kø for å komme inn på en av landets kulturskoler, og køene vokser. Disse medlemmer frykter utviklingen nå vil gå i gal retning.

Disse medlemmer var imot å oppheve taket på foreldrebetalingen. Sterk lokal innsatsvilje og kommuner som strekker seg langt, har så langt sørget for at vi har mange åpne og kreative kulturskoler - der barn og unge får utfolde seg. Men nå rapporteres det om reduserte tilbud og økte priser. Disse medlemmer er skuffet over at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (2002- 2003) Kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen ("Ei blot til lyst"), jf. Innst. S. nr. 131 (2003-2004), ikke tok et større ansvar for kulturskolenes framtid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og understreker at det er kommunene selv gjennom lokale folkevalgte organer som prioriterer bruk av ressurser til dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kulturskolene nå er helt prisgitt kommunenes økonomiske situasjon, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der overføringen av frie midler til kommunene ble øket med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiethar merket seg signaler fra mange kommuner som står i fare for å redusere innsatsen når det gjelder musikk- og kulturskoler. Dette medlem har også merket seg at mange kommuner har sett seg nødt til å heve foreldrebetalingen som følge av en vanskelig kommuneøkonomi som tvinger frem kutt i budsjettene og der lovfestede oppgaver blir satt opp mot hverandre i en smertefull prioritering. Dette medlem er bekymret for at denne tendensen viser et brudd med den positive utviklingen innen musikk- og kulturskolene de siste årene og fører til en nedbygging, stikk i strid med den nasjonalt vedtatte målsetningen om minst 30 pst. dekningsgrad. Dette medlem frykter at kulturskolene, som er ment å være et tilbud for de mange, kan stå i fare for å bli et eksklusivt gode for de få - stikk i strid med intensjonene bak ordningen. Dette medlem tror ikke kutt i musikk- og kulturskolene er en villet politikk, men en konsekvens av en prekær kommunal økonomi.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 182 593 000 under dette kapitlet. Post 1 omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og faglige råd. Departementet skal utrede og fremme forslag om en organisering av FUG som skal sikre en mer representativ forankring.

Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet har sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring.

FUG

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende organ for departementet, som arbeider for å styrke engasjementet og foreldreinnflytelsen gjennom informasjon, skolering og rettledning. Komiteen viser til at FUG skal videreutvikles til en fast arena på nasjonalt nivå for å ivareta behovet for innflytelse og medvirkning for foreldre. Komiteen peker på at samarbeid mellom foreldrene og skolen er viktig for elevens prestasjoner og trivsel på skolen.

Komiteen viser til flertallsmerknad i Innst. S. nr. 268 (2003-2004):

"FUG fungerer i dag både som et rådgivende organ for departementet og en interesseorganisasjon for de foresatte i skolesammenheng. Flertallet vil understreke at på tross av denne dobbeltrollen, så har FUG ivaretatt sine oppgaver på en god måte. Med bakgrunn i dette mener flertallet at FUGs rolle, ansvarsområder og organisatoriske tilknytning og plassering opprettholdes."

Komiteenviser til at bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen - FUG - i budsjettforslaget er flyttet til kap. 220 Utdanningsdirektoratet. Bevilgningen til FUG er innarbeidet i post 1 Driftsutgifter, og er ikke spesifisert.

Komiteenmener at det er naturlig at Foreldreutvalget for grunnskolen i budsjettsammenheng får samme plassering som tidligere. I budsjettet for inneværende år er midlene til FUG bevilget over eget kapittel.

Komiteenvil derfor gjenopprette kap. 204 For­eldreutvalget for grunnskolen med en bevilgning over post 1 Driftsutgifter på kr 5 661 000, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 220 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at flytting av FUG tilbake til egen post i budsjettet er en del av budsjettavtalen innenfor rammeområde 17 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er foreslått videreført på eget kapittel og foreslått økt på bakgrunn av de store endringene som nå gjennomføres i norsk skole. Disse medlemmer peker på at det er viktig at det nasjonale organ for foreldre kan delta på en tydelig og aktiv måte. Disse medlemmer ønsker at foreldres innflytelse i grunnskolen skal utvides bl.a. gjennom driftsstyrer der foreldrevalgte representanter etter disse medlemmers syn bør ha flertall. Disse medlemmer ønsker også å utvide FUGs oppgaver og mandat til også å omfatte videregående skole.

SFO

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er motstandere av heldagsskole. Disse medlemmer ønsker isteden å gi foreldre valgfrihet. Foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal hjem etter undervisningen eller om de skal på et påfølgende tilbud, slik SFO er i dag. Disse medlemmer mener at prisene på SFO skal avgjøres lokalt og at et differensiert tilbud vil gi foreldrene mulighet til å velge et tilbud som tilfredsstiller deres kvalitetsbehov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine alternative budsjetter der det ligger inne en betydelig økning i kommunens frie inntekter. Disse medlemmer vil understreke at en betydelig bedring av kommunens økonomi er en forutsetning for å kunne redusere prisen på SFO.

Disse medlemmer er kjent med at et stort antall kommuner har sett seg tvunget til å øke foreldrebetalingen i skolefritidsordningen (SFO), og at satsene enkelte steder overstiger satsene for foreldrebetalingen for heltidsplass i barnehage. Disse medlemmer mener dette er nok en uheldig konsekvens av en stram kommuneøkonomi, der kommunen er tvunget til å redusere sin egen økonomiske innsats for å kunne opprettholde et tilbud. Samtidig forstår disse medlemmer at prisen for det som for mange er et helt nødvendig SFO-tilbud, virker urettferdig og ikke i samsvar med det som oppleves som et akseptabelt nivå for foreldrebetaling. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner i organisering, innhold og kvalitet i kommunenes SFO-tilbud. Disse medlemmer vil understreke at den enkelte kommune fortsatt bør stå fritt til å organisere SFO ut i fra egne behov og muligheter. Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig med kvalifisert personell i SFO som kan fange opp og bistå barn med spesielle behov. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre kommunene en tilstrekkelig økonomisk handlefrihet til å gi SFO et innhold og en kvalitet som gir barna et godt og trygt tilbud utenom skoletid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å styrke kommunenes inntekter med 6,9 mrd. kroner i 2005 sammenlignet med Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomføringen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring innebærer et behov for også å se på kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen (SFO), samt samarbeidet mellom skole og SFO. Disse medlemmer viser til den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen, som ble gjennomført av Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2002. Evalueringen peker på en rekke potensialer og utviklingsgrep som er nødvendig for å videreutvikle SFO, både i forhold til samarbeidet mellom SFO og skole, samt i tilretteleggingen for funksjonshemmede.

Disse medlemmer viser til at foreldrebetalingen i SFO har økt med om lag 20 pst. og at det i år er en nedgang i antall barn som deltar i SFO. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer be Regjeringen komme til Stortinget med en kompetanse- og utviklingsplan for skolefritidsordningen:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om kompetanse i og utvikling av skolefritidsordningen."

Disse medlemmer viser til en nylig kartlegging av Kommunenes Sentralforbund, der det kommer fram at to av tre kommuner planlegger å øke SFO-prisene, og at noen steder i landet er prisen på en SFO-plass dyrere enn en barnehageplass. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har endret lovverket slik at makspris på SFO-plasser er avviklet og det er åpnet for at kommuner kan bruke den statlige SFO-bevilgningen til annet formål. Disse medlemmer mener den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen av Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2002, gir et godt grunnlag for kvalitetsutvikling i SFO. Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for å kvalitetssikre og videreutvikle SFO.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 5,350 mill. kroner, for kompetanseheving av lærere og innhold i SFO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen anser ikke SFO som en oppgave for skolen. Disse medlemmer mener at for fritidsordning tilknyttet skolen bør foreldre betale kostnadene ved ordningen. Disse medlemmer peker på at foreldreorganiserte ordninger og opplegg drevet av lag og organisasjoner i samarbeid med foreldre kan dimensjoneres etter foreldrenes egne ønsker.

MiniStorting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Strand videregående skole siden 1993, med ett års unntak, årlig har laget rollespillet MiniStorting i samarbeid med Skole- og opplysningstjenesten på Stortinget. Her deltar elever i videregående skoler i Rogaland og nabofylker i en minisesjon for å oppleve det parlamentariske system, med trontale/trontaledebatt, spørretime og debatt om konkrete saker. Disse medlemmer mener dette er et spennende og lærerikt demokratiopplæringsprosjekt og ber departementet innenfor rammen av midler avsatt til utviklingstiltak sikre videre drift til dette og andre liknende tiltak.

Fysisk aktivitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er et samfunnsansvar å legge til rette og gi mulighet for en sunn oppvekst og sunne valg i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at mange barn er for lite fysisk aktive og at det er forskjeller i helsevaner ungdommer imellom, barn av foreldre med høyere utdanning trener oftere enn barn av foreldre med lavere utdanning. Disse medlemmer mener at fysisk aktivitet og uteaktiviteter er gode virkemidler for bedre læring. Disse medlemmer er kjent med at en rekke idrettsanlegg står ledige i den tiden barna er på skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Selfors skole i Rana som samarbeider med IL Stålkameratene om et prosjekt "Judo i skolen" siden år 2000. Målet er et tettere samarbeid mellom skole og idrettslag, å stimulere barna til fysisk aktivitet og å gi elevene mulighet til å bli kjent med idretter. Disse medlemmer er kjent med at det årlig læres opp ca. 110-120 barn i alderen 11-12 år i judo, der undervisningen skjer i skolens regi, av instruktører fra IL Stålkameratene. Disse medlemmer har merket seg at prosjektet har svært positive erfaringer, at det støttes finansielt av lokalt næringsliv, men at mangel på finansiering forhindrer videreføring av prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at skolen ønsker å videreføre dette som et prosjekt med evaluering fra Høyskolen i Nesna. Disse medlemmer er også kjent med at den svenske regjeringen initierte lignende prosjekt nasjonalt i fjor, med et partnerskap mellom foreldre, skole og idrett. Formålet er å stimulere barns interesse og lyst til å bevege seg, og å gi skolen konkret støtte i arbeidet med å gi barn skal gis mulighet til fysisk aktivitet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 400 000 kroner over post 1, til videreføring av samarbeidsprosjektet mellom Selfors skole og lokale idrettsforeninger, for å stimulere barn til fysisk aktivitet. Disse medlemmer foreslår videre at prosjektet evalueres etter et halvt år.

Foreningen "Leser søker Bok"

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til foreningen "Leser søker Bok" som består av flere ulike medlemsorganisasjoner som i felleskap arbeider for å øke tilgjengeligheten av litteratur til personer med lese- og skrivevansker. Flertallet mener at personer med ulike funksjonshemminger skal ha lik rett til å ta del i ulike kulturtilbud.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 128 779 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen,viser til at kapitlet omfatter statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat. Flertallet viser til at kapitlet omfatter drift av Longyearbyen skole, drift og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, undervisnings- og internattjenester for sameskolene i Snåsa og Målselv samt ventelønn for personale fra avviklede statsinternat. Innenfor videregående opplæring omfatter kapitlet drift av samisk videregående skole i Karasjok og samisk videregående skole og reinsdriftsskole i Kautokeino, drift av Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagte statlige videregående skoler. Flertallet har merket seg at Statens dykkerskole fra 1. januar 2005 er overført til Høgskolen i Bergen.

Flertalletviser til at bevilgningen er ført videre på samme nivå som i 2004 med tillegg av husleiekostnader for høsten 2005 til Statsbygg for utbygd/ombygd skole på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 752 916 under dette kapitlet, som er nyopprettet og omfatter midler under tidligere kap. 221-224. Skolefilmutvalget foreslås nedlagt fra 1. januar 2005.

Komiteen viser til de utdanningsprogrammene Norge deltar i gjennom EØS-avtalen. Komiteen mener det er viktig for norske elever og studenter å ha tilgang på utdanningsprogrammer utenfor Norges grenser, og er tilfreds med at deltagelsen fra norsk side er høy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til antallet elever som tar samisk i grunnopplæringen. Tallet har vært voksende de siste årene, også i skoleåret 2003-2004. Flertallet mener dette er en god utvikling for det samiske språk og identitet, og støtter derfor departementets strategier og bevilgningsforslag for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet synes det er beklagelig at Regjeringen har bestemt seg for å legge ned Statens skolefilmutvalg. Disse medlemmer mener at utvalget har spilt en viktig rolle for å fremme film i skolen i 18 år. Disse medlemmer finner Regjeringens beslutning underlig ettersom utvalget blir lagt ned uten noen som helt form for evaluering. Disse medlemmer viser til at Statens skolefilmutvalg de seneste årene har hatt en stadig større etterspørsel etter tjenestene fra skoler og kinoer.

Landslinjer (post 60)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart, Venstre og representanten Simonsen,viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der post 60 styrkes med 21 mill. kroner. Styrkingen innebærer at finansieringsopplegget for nåværende ordning med landslinjer ikke endres i første halvår 2005.

Flertalletviser til høringsutkast om endringer i opplæringsloven med høringsfrist 1. desember 2004 der spørsmålet om elevers rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene behandles. Flertalletviser også til det pågående arbeidet med utarbeidelse av nye læreplaner som oppfølging av Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og St.meld. nr. 30 (2003-2004). Flertalletviser også til ny lov om frittstående skoler som nå også gjelder videregående skoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å legge inn halvårsvirkning på tilskuddet til de landslinjene som Regjeringen foreslo avviklet i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer vil påpeke at til tross for forliket, så brenner det fortsatt et blått lys for disse landslinjene ved at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke bevilger midler til å videreføre tilbudene neste skoleår.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til drift og utstyr til landslinjer med 41,5 mill. kroner ved å oppheve statusen som landslinje for tilbud med fordypning innen skiidretter, økologisk landbruk, folkemusikk og halvårlige kurs innen yrkessjåførfaget.

Disse medlemmer viser til at økologisk matproduksjon er definert som et satsingsområde i Norge ved å øke det økologisk drevne jordbruksarealet fra 3,7 pst. til 10 pst. innen 2010. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er uheldig å avvikle tilbud med fordypning innen økologisk landbruk i videregående opplæring. Disse medlemmer har merket seg at toppfinansieringen til Sogn Jord- og Hagebruksskule har medvirket til et helhetlig opplæringstilbud med et skolebruk med stor bredde i driften. Skolen fungerer også som kompetanseformidler til andre naturbruksskoler i landet.

Disse medlemmer mener det er viktig at unge idrettsutøvere gis mulighet til å ta en utdannelse selv om de velger å spesialisere seg innen en idrett. Disse medlemmer ser det derfor som svært uheldig at unge idrettstalenter innen skiidrett blir henvist til å betale skolepenger ved private skoler dersom de ønsker å kombinere videregående utdanning med det å satse innen idretten som følge av Regjeringens forslag. Siden de eksisterende landslinjene innen skiidrett finnes i distriktskommuner, vil disse medlemmer påpeke at en avvikling av det offentlige tilbudet vil føre til en sentralisering av slike opplæringstilbud. Disse medlemmer mener at en avvikling av disse landslinjene vil kunne virke ekskluderende på unge talenter ut ifra geografi eller økonomi.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag er et direkte kutt, ved at fylkeskommunene ikke tilføres økte midler gjennom rammetilskuddet tilsvarende bortfallet av det øremerkede tilskuddet. På bakgrunn av den særdeles vanskelige økonomiske situasjonen i fylkeskommunene, er disse medlemmer derfor bekymret for at dette i praksis vil medføre at disse tilbudene blir avviklet. Det vil være vanskelig for fylkeskommunene å overta ansvaret for videre drift av disse, til dels kostbare tilbudene, uten kompensasjon. I en tid der fylkeskommunene har store utfordringer med å gi et tilbud til alle rettselever innenfor den eksisterende tilbudsporteføljen, kombinert med økning i søkertallet, tror disse medlemmer det vil være vanskelig å gi disse tilbudene prioritet. Disse medlemmer beklager at viktige utdanningstilbud med dette kan bli borte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at Regjeringen foreslår å fjerne landslinjestatusen til de minst kostnadskrevende linjene i 2005. Det vil bety at det statlige tilskuddet til drift av disse linjene forsvinner. Disse medlemmer viser til at komitéflertallet i fjor, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), ba Regjeringen om en gjennomgang av landslinjetilbudet, for på den bakgrunn å vurdere om status for enkelte av linjene burde endres. Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen nå foreslår en så omfattende reduksjon i status og tilskudd, uten at en slik gjennomgang foreligger. Disse medlemmer frykter at reduksjonen vil føre til nedlegging av viktige utdanningstilbud, og mener det er uholdbart å fjerne landslinjeordningen før erstattende tilbud er opprettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn videreføre dagens tilbud og bevilger 41,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene ikke har opprettet slike landsdekkende tilbud pr. i dag. For å opprettholde elevplassene på de landsdekkende linjene foreslår disse medlemmer en bevilgning på 38 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der Regjeringens forslag om å redusere bevilgning til landslinjer med 41,5 mill. kroner er tilbakeført i budsjettet. Disse medlemmer understreker at landslinjene gjennom flere perioder har opplevet at finansieringsgrunnlaget endres i forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener det er viktig at dette skoletilbudet blir behandlet i egen sak slik at organisering og finansiering kan bli avklart og forutsigbart for elever og for skoler, og ønsker fremlagt sak om dette i løpet av våren 2005.

Disse medlemmer forutsetter at slik sak også medfører en avklaring av finansiering for 2. halvår 2005 som omfatter hele skoleåret 2005-2006.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å styrke budsjettposten med 45 mill. kroner og opprettholde tilskuddene til landslinjene slik at de eksisterende tilbud kan videreføres.

Komiteenviser til at landslinjene gjennom flere perioder har hatt en uforutsigbar og uavklart situasjon pga. forslag om reduksjon i bevilgninger eller innlemming av øremerket tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Komiteen mener derfor at det er viktig å få avklart plassering og finansiering av de skoler og linjer som i dag omfattes av landslinjeordningen. Komiteenviser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og ber om at den vurdering som der ble etterspurt om organisering og finansiering av de skoler og linjer som omfattes av landslinjeordningen, blir forelagt Stortinget på egnet måte før behandling av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

Leirskole (post 66)

Komiteen viser til at det i kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 52 (2003-2004)) ble gitt en orientering om utviklingen av leirskoletilbudet for elever i grunnskolen. Komiteen mener det er viktig å samle inn informasjon om hvordan kommunene og skolene gjennomfører leirskoleopphold for elevene, og vil på denne bakgrunn be Regjeringen rapportere om utviklingen i tilbudet og bruken våren 2005 i kommuneproposisjonen for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg Regjeringens videreføring av fjorårets bevilgning til leirskole. Disse medlemmer er kjent med at bevilgning til undervisning ikke er prisregulert, og at dette ifølge leirskoleforeningen er for lavt til å dekke de faktiske kostnadene. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke prioriterer leirskole til alle, og at leirskole nå blir en salderingspost mange steder i landet. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 43 (2002-2003), der Arbeiderpartiet som eneste parti foreslo å lovfeste retten til leirskole. Disse medlemmer mener fortsatt at dette er viktig, i tillegg til god kommuneøkonomi, for å sikre alle barn leirskole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der tilskudd til leirskoler er foreslått økt med 75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter: "Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på UFDs budsjett f.o.m. 2003".

Disse medlemmer viser videre til at partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre brøt denne avtalen i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om Kommuneproposisjonen for 2004, der statlig tilskudd til elevopphold ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og kun statlig tilskudd til lærerlønn beholdes som øremerket tilskudd. Disse medlemmer viser til at endringen ble gjort i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer understreker at etter Fremskrittspartiets syn bør samlet statlig tilskudd som sikrer drift av leirskoler og elevers opphold ved leirskoler i barneskolens siste klassetrinn, videreføres som øremerket tilskudd inntil finansiering av grunnskolen endres til elevbasert finansiering der de statlige pengene følger eleven.

Opplæring i kriminalomsorgen (post 68)

Komiteen viser til den omfattende forskningsbaserte evalueringen av fengselsundervisningen som ble avsluttet høsten 2003. Evalueringen viser at fengselsundervisningen blir oppfattet positivt av de innsatte, og at de har utbytte av den. Evalueringen peker også på tiltak som bør følges opp i fremtiden for å forbedre fengselsundervisningen. På bakgrunn av forskningsevalueringen og kapasitetsutvidelsen ved flere fengsler de siste årene, ba komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) Regjeringen legge frem en egen melding om fengselsundervisningen. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet varsler en stortingsmelding om fengselsundervisningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at fanger som soner i norske fengsler skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Disse medlemmer viser til FAFO-undersøkelsen om innsattes levekår (FAFO-rapport 429-2004), som avdekket at mange innsatte har svak utdanningsbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig. Fire av ti fanger har kun ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning, og svært få har utdanning utover videregående skole. Disse medlemmer mener at utdanning er et svært viktig adgangskort til videre arbeids- og samfunnsliv etter soning, og vil vise til den rehabiliterende rolle et godt opplæringstilbud spiller. Disse medlemmer vil understreke at innsatte i norske fengsler gjennom lovverk og internasjonale konvensjoner har rett til et fullverdig opplæringstilbud.

Disse medlemmer vil påpeke at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen ikke er justert i henhold til den kapasitetsutvidelsen som har funnet sted ved flere av fengslene de senere år, og at antall timer lagt ut til opplæring gradvis har blitt redusert over tid. Det har med andre ord blitt opprettet nye soningsplasser uten at det er lagt inn mer midler til opplæring. Dette strider etter disse medlemmers oppfatning klart imot opplæringsloven, som gir innsatte i fengsler rett og plikt til grunn- og videregående opplæring, samt spesialundervisning og realkompetansevurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 7 mill. kroner mer enn Regjeringen til opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti frykter at utilstrekkelige bevilgninger i neste budsjettår vil gå ytterligere ut over opplæringstilbudet til fengselsinnsatte, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke det statlige tilskuddet til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 25 mill. kroner i 2005.

Utvikling av musikk- og kulturskolene (post 71)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til Innst. S. nr. 131 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til lyst, der flertallet uttaler at utviklingsmidlene har vært svært viktige for å videreutvikle kulturskolene gjennom forsøk og prosjekter, og at midlene vil være et viktig redskap fremover for å styrke utviklingsarbeidet lokalt og nasjonalt. Dette gjelder særskilt med tanke på å utvikle kulturskolene til kulturpedagogiske ressurssentre. Flertallet viser også til omtale av musikk- og kulturskolene under punkt 3.2 foran.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene med 1 mill. kroner i 2005. I dag venter både mange barn og nye kunstuttrykk på plass i de kommunale kulturskolene, noe som tilsier at en kvalitetsutvikling av kulturskoletilbudet må være en prioritert oppgave fremover.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad når det gjelder behov for økt tilskudd, samt å samle alle tilskudd til Norsk Kulturskoleråd på ny post 75.

Tilskudd til organisasjoner (post 74)

Komiteen viser til at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen - gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler. Komiteen viser til at statstøtten for LUFS i løpet av 2004 er redusert med 75 pst.

Komiteen viser til flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 268 (2003-2004):

"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen - gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler og at statlig støtte må sikres.".

Komiteen legger til grunn at det innenfor post 74 som gjelder tilskudd til organisasjoner avsettes samme beløp til LUFS som organisasjonen fikk i 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker i sitt forslag rammen på post 74 øremerket LUFS med kr 350 000.

Stiftelsen Arkivet (ny post 75)

Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der en enstemmig komité ba departementet sørge for å få synliggjort bevilgningen til Stiftelsen Arkivet på egen post med tilføring av midler fra daværende kap. 224 post 70. Komiteenmerker seg at dette ikke er fulgt opp, og oppretter ny post 75 Stiftelsen Arkivet under kap. 225 og overfører 1,9 mill. kroner fra kapitlets post 74.

Kulturskolerådet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 131 (2003-2004) der Stortinget ber om at Norsk Kulturskoleråd styrkes og videreutvikles til å bli et nasjonalt kompetansesenter som skal bistå kommunene faglig i driften av musikk- og kulturskolene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag kun innebærer en videreføring av tilskuddet til organisasjonen, noe som hindrer organisasjonen i å kunne løse de oppgaver som Stortinget har forutsatt at den skal ivareta framover.

Disse medlemmer mener det ville være hensiktsmessig dersom tilskuddet til organisasjonen Norsk Kulturskoleråd og tilskuddet til utviklingsarbeid i musikk- og kulturskolene kunne sees i en helhetlig sammenheng.

Disse medlemmer foreslår derfor at tilskuddet til Norsk Kulturskoleråd som i dag bevilges over post 74 og utviklingsmidlene til musikk- og kulturskoler under post 71 slås sammen og bevilges under ny post 75 Tilskudd til Norsk Kulturskoleråd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en langt høyere budsjettramme enn i Regjeringens forslag til statsbudsjett og den vedtatte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Innenfor en høyere budsjettramme ville Senterpartiet prioritere å øke den samlede bevilgningen til Norsk Kulturskoleråd med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Små håndverksfag

Komiteen viser til at rammebetingelsene for opplæring i små og utsatte håndverksfag er under press. Det er bekymringsfullt at både kunnskap og tradisjoner knyttet til tidligere tiders håndverk kan gå tapt. Dette har også klare kulturpolitiske implikasjoner, bl.a. for dokumentasjon av tidligere tiders teknikker og for nødvendig kompetanse i museenes restaurerings- og konserveringsarbeid. Komiteen viser til Innst. S. nr. 164 (2003-2004) der Stortinget ba Regjeringen vurdere ulike modeller for samhandling og samarbeid, slik at rekrutteringen og opplæringen i små og verneverdige fag kan styrkes. Komiteen ber derfor departementet om å ta initiativ overfor de aktuelle departementer for å sikre en samordnet innsats for å sikre tradisjonelle håndverksfag for fremtiden. Det er viktig å sikre denne opplæringen en forutsigbar økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er lærebedriftene som er ansvarlig for lønnsutbetaling til sine lærlinger. Innenfor små håndverksfag er det gjerne snakk om enmannsbedrifter med lav inntjening og svak organisasjon som gjør det mer utfordrende å ta ansvar for en lærling, både organisatorisk og økonomisk. Disse medlemmer er kjent med at Kulturringen i Akershus, som opplæringskontor for små og verneverdige håndverksfag, også utbetaler lønn til lærlingene. Begrunnelse er at uten lønnstilskudd fra fylkeskommunen vil ikke lærebedriftene ha økonomi til å ta inn lærlinger med det resultat at fagopplæringen innen disse utsatte fagene bortfaller. Disse medlemmer er kjent med at departementet er i gang med en gjennomgang av situasjonen innen små og verneverdige fag. Disse medlemmer mener en slik gjennomgang bør vurdere størrelsen på lærlingetilskuddet og om det bør økes for å inkludere lønnstilskudd i særlige tilfeller for å sikre tilgjengelige læreplasser.

Elevdemokrati

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til Elevorganisasjonens årlige kampanjer. Flertallet viser til årets kampanje, som handler om elevdemokrati: å gi elevene økt kunnskap om tre skolepolitiske tema: St.meld. nr. 30 (2003-2004), karakterbasert inntak og egenbetaling. Flertallet har merket seg at temaene er valgt for at elevene skal se at skolepolitikk handler om hverdagen deres, og at Elevorganisasjonen ønsker å senke terskelen for engasjement i og bevisste meninger om skolepolitikk. Flertallet mener at El­evorganisasjonens arbeid er viktig, spesielt for å få elever til å engasjere seg i skoledemokratiet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, peker på at det er viktig å sikre god elevinnflytelse i grunnutdanningen gjennom et aktivt og velfungerende elevdemokrati. Dette flertallet peker spesielt på betydningen av elevenes medvirkning i arbeidet for å redusere uro, mobbing og vold i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at skoledemokratiet ikke står sterkt nok. Disse medlemmer mener at det er beklagelig at elevene som den største gruppen på skolen, ikke får reell innflytelse når det gjelder å utforme sin egen hverdag. Disse medlemmer mener at elever som engasjerer seg i elevrådsarbeid er en stor ressurs for skoler landet rundt. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i større grad bør satses på å støtte det engasjementet elevråd rundt om på alle landets skoler viser og gi dem reelle muligheter til å engasjere seg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor å bevilge 10 000 kroner til hvert elevråd ved landets videregående skoler og et fast beløp per elev, innenfor en totalramme på 5 mill. kroner over post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen minner om at lovverk og forskrifter for elevdeltagelse i skolemiljøarbeidet ennå ikke er på plass til tross for at opplæringslovens kap. 9a trådte i kraft 1. april 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 4 mill. kroner til styrking av elevdemokratiet gjennom en tilskuddsordning til elevrådene ved alle landets videregående skoler.

Institusjonsopplæring

Komiteen er bekymret for utdanningstilbudet ved de frittstående helseinstitusjonene (Beitostølen, Valnesfjord Helsesportssenter, Modum Bad) som i dag ikke er eid av de regionale helseforetakene. Omlegginga av opplæringsloven har ført til utilsiktede negative konsekvenser for de barna som er brukere på disse institusjonene. De tre institusjonene får ulike tilskudd til skoledelen, og det er uklarhet i ansvarsforholdet mellom vertskommunene og institusjonene.

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurdering av hvordan opplæringsloven kan endres for å sikre likhet mellom tilbudene, for å sikre institusjonenes skoleavdelinger og å klargjøre ansvaret mellom kommuner og institusjoner.

Komiteen ber Regjeringa bidra til at betaling til skoleavdelingene fra kommunene kan gjøres på en smidigere måte enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilskuddet til institusjoner som tidligere lå under kap. 221 post 61, ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2004. Dette er institusjoner som etter barnevernloven har opplæringsrettigheter for beboere, som grunnskoleopplæring, spesialundervisning og videregående opplæring og også rettigheter for voksne. Disse medlemmer viser til at opplæringsansvaret for beboerne i slike institusjoner er regulert i opplæringsloven § 13-2, og at ansvaret er lagt til "den fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa". Disse medlemmer har merket seg at institusjonene må kreve gjesteelevsoppgjør fra hjemkommunene til elevene, fordi det nå er opp til hjemkommunene til elevene å bevilge midler til skoler/institusjoner som underviser elever. Disse medlemmer har også merket seg at det virker som om betalingsevnen til hjemkommunene er varierende, og at opplæringstilbudet derfor står i fare. Disse medlemmer mener at den samme problemstillingen gjelder for institusjoner som faller inn under opplæringsloven § 13-3a, dvs. frittstående helseinstitusjoner som ikke eies av de regionale helseforetakene, og som har en gjestelevsordning.

Disse medlemmer mener at opplæringsansvaret for beboere i disse institusjonene er svært viktig. Disse medlemmer ber Regjeringen forsøke å finne praktiske ordninger slik at opplæringen for de aktuelle elevene ikke blir skadelidende.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 729 690 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at bevilgningen er økt med nærmere 300 mill. kroner og at dette bl.a. er knyttet til Strategi for kompetanseutvikling i forbindelse med oppfølgning av Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og St.meld. nr. 30 (2003-2004).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til den økte satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen. Høsten 2004 ble nettstedet "skoleporten.no" åpnet. Dette nettstedet skal være til hjelp for skoleeierne og skolene i arbeidet med å for­bedre kvaliteten på opplæringen. Nettstedet er også ment som et nyttig verktøy for både foreldre og elever gjennom at kvalitetsutviklingen i skolen synliggjøres bedre.

Flertallet viser til arbeidet som gjøres med oppfølging av Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og St. meld. nr. 30 (2003-2004) (Kunnskapsløftet). Flertallet er tilfreds med departementets gjennomføring av "Kunnskapsløftet" i norsk skole. Flertallet er også tilfreds med enigheten mellom departementet, skoleeierne og lærerne når det gjelder kompetanseløftet i grunnskolen. Dette er en historisk enighet, og forankringen av kompetanseløftet til skoleeiere og kommuner mener flertallet vil bidra til størst effekt av kvalitetsutviklingen i skolen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling skal videreføres og videreutvikles. Dette flertallet har merket seg at dette arbeidet inkluderer nasjonale prøver i lesing, skriving, engelsk og matematikk for fjerde, syvende og tiende klassetrinn i grunnskolen og grunnkurs i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av at de nasjonale prøvene ikke skal være styrende og til hinder for den nasjonale handlefriheten. Disse medlemmer minner i den forbindelse om flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 268 (2003-2004), der det ble uttrykt:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, merker seg også at departementet vil vurdere nærmere tidspunktet for avholdelse av nasjonale prøver. Flertallet vil her påpeke at prøvene først og fremst skal være læringsstøttende og sikre tilpasset opplæring ut fra individuelt behov og ikke være et mål for sluttkompetanse. Det må derfor gis tid for forbedring av lærings­utbyttet på grunnlag av resultatene fra de nasjonale prøvene. Flertallet mener det er viktig å samle bredest mulig tilslutning til det framtidige opplegget med nasjonale prøver og ber departementet vurdere dette i nær dialog med foreldre, lærer- og elevorganisasjonene og rapportere tilbake til Stortinget på en egnet måte. Flertallet mener at det er viktig at bruken av og utviklingen av nasjonale prøver må ta hensyn til de elever som har krav på særskilt tilrettelegging. Alle elever, med og uten behov for særskilt tilrettelegging, har krav på å få vist hva de kan ved nasjonale prøver. Flertallet vil understreke at skolene må legge til rette slik at elever med lærevansker får den støtten de har behov for ved gjennomføringen av nasjonale prøver."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader om kvalitetsvurdering og nasjonale prøver i Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Disse medlemmer mener det viktigste for elevenes læring er jevnlige evalueringsmetoder og tilbakemeldinger som gjør det mulig å justere kursen underveis. Ved siden av mappeevaluering kan nasjonalt utformede prøver være et godt verktøy for kvalitetssikring av læringsarbeidet ved den enkelte skole og i den enkelte elevgruppe. Disse medlemmer støtter derfor en intern bruk av nasjonale prøver, men motsetter seg en ekstern bruk som legger opp til rangeringer og konkurranse mellom skolene.

Disse medlemmer viser til brev av 16. november 2004 fra statsråden der anslåtte kostnader med nasjonale prøver for 2005 er synliggjort. Statlige kostnader utgjør ca. 78 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at fylkesmannen i Hordaland har anslått de kommunale kostnadene for 2004 til å være ca. 6 mill. kroner. Basert på tidligere erfaringer vil dette utgjøre ca. 60 mill. kroner for alle kommuner i landet. De samlede kostnadene for 2005 vil derfor trolig utgjøre ca. 150 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer mener disse pengene kan anvendes på en bedre måte om de brukes til å styrke læringsarbeidet på den enkelte skole.

Kompetanseheving

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, mener at vi for å få en bedret kvalitet i utdanningen må satse på lærerne. Flertallet har merket seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom en bevilgning på 700 mill. kroner. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen sammen med ulike aktører har utarbeidet en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Flertallet mener dette sikrer at skolereformen starter opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at departementet følger opp Stortingets beslutning om å øke satsingen på kompetanseheving. Disse medlemmer mener at dette arbeidet er viktig for å øke kvaliteten på skolen og derigjennom elevenes læringsutbytte. Disse medlemmer er opptatt av at midlene forvaltes på bakgrunn av en klar strategi og med et klart og målbart mål. Disse medlemmer kan ikke se at departementet har nedsatt klare mål for "kompetansehevingsprogrammet" blant lærerne. Disse medlemmer minner i den forbindelse om flertallets forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004), der det ble vedtatt følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003-2004)."

Disse medlemmer kan ikke se at beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gir en tilstrekkelig beskrivelse av bruken av kompetansemidlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningene til kompetanseutvikling med 300 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer ser det som viktig at den enkelte skole og kommune gis avgjørende innflytelse på hva disse pengene skal benyttes til. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å kanalisere midlene direkte til kommunene og fylkeskommunene uten unødvendig byråkrati på vegen.

Disse medlemmer har merket seg beregninger fra kommunesektoren som viser at den foreslåtte timetallsutvidelsen synes å være sterkt underfinansiert, ved at det ikke er tatt høyde for økte kostnader til undervisningsmateriell, vikarer ved sykdom, assistenter, administrasjon og fellesutgifter knyttet til utvidelsen. Disse medlemmer viser til beregning fra Kommunenes Sentralforbund som viser en underkompensasjon på 73 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer mener dette er et brudd på forutsetningene om at statlige reformer skal være fullfinansiert. Disse medlemmer vil påpeke at en underfinansiering på dette området vil bidra til en ytterligere forverring av kommuneøkonomien og dermed føre til nye smertefulle kutt i velferdsordninger. Disse medlemmer vil understreke at en kvalitetsreform i skolen ikke vil kunne gjennomføres uten at skoleeier gis økonomiske rammer til å kunne oppfylle forventninger og oppgaver.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 komme tilbake til Stortinget med en etterberegning av underkompensasjonen som følge av timetallsutvidelsen for inneværende skoleår, samt en nærmere gjennomgang av utgiftsbehovet for skoleåret 2005-2006 i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om St.meld. nr. 30 (2003-2004):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at departementet mener tiltakene for kompetanseutvikling over tid vil kreve 2-3 mrd. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003-2004)."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp flertallets forslag og forutsetter at dette gjøres i forbindelse med revidert budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i samme sak:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at departementet varsler en omfattende støtte til videreutdanning for å styrke lærernes kompetanse i matematikk, norsk, engelsk og 2. fremmedspråk samt for å sikre kompetanse til nye læreplaner.

Disse medlemmer har merket seg at støtten til videreutdanning omtales som "reformrelaterte tiltak" men at det samtidig henvises til årlige statsbudsjetter både her og under kap. 12 i meldingen som omhandler økonomiske og administrative konsekvenser. Disse medlemmer ønsker fremlagt et mer forpliktende program som sikrer finansiering av den videreutdanningen som kreves for å nå de mål meldingen beskriver og for å avhjelpe mangel på lærere med relevant utdanning."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der kommunesektorens frie inntekter ble økt med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke kommunesektorens frie inntekter med 6,9 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Verdiformidling

Komiteen ønsker en målrettet satsing på verdiformidling i skoler og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet "Skal-Skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet, med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning og faglig videreutvikling av mentorordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen går inn for å styrke verdiformidlingen og verdibevisstheten i skolen og legge til rette for at elevene skal lære seg fredelig samhandling og konfliktløsing. Flertallet ser dette i sammenheng med Innst. S. nr. 268 (2003-2004) pkt. 4 i Læringsplakaten, der det heter:

"Skolen skal stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse."

Flertallet understreker grunnutdanningens rolle som verdiplattform og verdiformidler. Flertallet peker spesielt på den viktige rollen KRL-faget har som verdifag i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen mener det er viktig at faget videreføres og forsterkes som verdifag for alle elever; der norske, vestlige og kristne verdier etter disse medlemmers syn skal ha en hovedplass.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 53 860 000 under dette kapitlet, som inneholder bevilgninger fra tidligere kap. 221, 223 og 249.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 054 166 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 240).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, foreslår å øke kapitlet med netto 14,3 mill. kroner. Flertallet fordeler beløpet på følgende tiltak:

Flertallet viser til budsjettavtalen om å innføre et kapitaltilskudd til friskoler på 25,5 mill. kroner som skal innføres fra skoleåret 2005-2006 over kap. 228 ny post 72. Flertallet mener dette vil sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres/elevers valgmuligheter. Flertallet foreslår at det etableres en egen post under kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler. Flertallet ber departementet kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en utforming og en modell av hvordan tilskuddet skal fordeles.

Flertallet viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate får tilskudd over kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten 2005 knyttet til aktivitet som er godkjent på høyskolenivå. Flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis til denne aktiviteten over kap. 228 post 70 overføres til kap. 282 post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3 mill. kroner for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill. kroner for Fjellhaug Misjonshøgskole og 4 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate. Beregningene er basert på studenttall for høsten 2004. Dette flertallet legger til grunn at helårseffekten overføres til kap. 282 i budsjettet for 2006.

Flertallet understreker foreldrenes rett til å velge andre alternativer enn den offentlige skole for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av sine barn. Det er derfor viktig å sikre mangfoldet i skolen.

Flertallet viser til at det som grunnlag for utregning av satser til friskoler blir brukt korrigerte brutto driftsutgifter til skolesektoren per kommune hentet fra KOSTRA. Tilskuddet blir gitt med 85 pst. av satsen.

Flertallet viser til vedtaket om endringer i friskoleloven hvor det tidligere kravet for videregående skoler til formål, er erstattet av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold er at skolene enten følger læreplanen for offentlige videregående skoler eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett til tilskudd.

Flertallet vil understreke betydningen av og behovet for en enhetlig håndheving og praktisering av regelverket for frittstående skoler. Flertallet mener at dette bør gjenspeiles i organisasjonsstrukturen til Utdanningsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil verne om den offentlige skolen, som en av de viktigste møteplasser vi har. I den offentlige skolen møtes barn fra ulike samfunnslag og livssituasjoner for å lære av og med hverandre. Dette gjør den offentlige skolen til en sentral bidragsyter for fellesskap og forståelse over grenser.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen ønsker å svekke den offentlige fellesskolen, gjennom å gjøre det stadig enklere å etablere private skoler. Disse medlemmer ønsker ikke å gjøre det enklere å etablere private utdanningstilbud, ettersom grunnopplæringen er og fortsatt bør være en av våre viktigste offentlige velferdsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke den offentlige fellesskolen. I en periode der bevilgningene til den offentlige skolen blir redusert, finner disse medlemmer det særlig beklagelig at det bevilges over 2 mrd. kroner til de frittstående skolene. Regjeringen og Fremskrittspartiet har med den nye loven sikret alle private skoler en automatisk rett til godkjenning så lenge skolene oppfyller kravet til innhold. Disse medlemmer mener at en slik åpning for flere private skoler vil føre til en gradvis svekkelse av den offentlige fellesskolen. Disse medlemmer reagerer på at støtten til de private skolene økes med nesten 180 mill. kroner i forslag til budsjett for 2005. På toppen av dette, finner disse medlemmer det særlig beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet finner rom for å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til disse skolene. Disse medlemmer vil samtidig minne om at hele dette kuttet benyttes til å styrke andre områder innen utdanningsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere tilskuddet til private skoler med 525,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der tilskuddet foreslås økt til 90 pst. av driftsutgiftene for offentlig skole, og der det innføres husleietilskudd fra høsten 2005. Disse medlemmer legger til grunn at det utarbeides egen sak med beregning av samlet behov for husleietilskudd og plan for opptrapping av husleietilskudd i senere års budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å redusere tilskuddet til private skoler med 767 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer vil først og fremst prioritere den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til frittstående skoler med hele 174 mill. kroner (8,5 pst.). Dette medlem viser til at Senterpartiet har gått imot endringer av opplæringsloven der det ikke lenger stilles krav om livssyn eller alternativt formål for godkjenning av frittstående skoler. Dette medlem viser også til svar fra departementet til Senterpartiets stortingsgruppe datert 5. november 2004, der det opplyses at 99 mill. kroner av økningen skyldes aktivitetsendringer, etablering av nye skoler og andre forhold utenom forventet pris- og lønnsvekst. Dette medlem er kritisk til et system der private skoler får kompensert for økte driftsutgifter samtidig som kommunene, som skoleeier av den offentlige skolen, ikke mottar samme kompensasjon. Et slikt system fører til ulike vilkår og bidrar til en skjevfordeling av ressurser mellom den offentlige skolen og private skoler. Dette medlem er bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler vil kunne forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i en negativ retning.

Dette medlem viser til budsjettforliket der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet velger å prioritere å øke bevilgningene til frittstående skoler med ytterligere 25,5 mill. kroner. Dette medlem stiller spørsmålstegn ved en slik prioritering når en registrerer signaler fra landets kommuner som må iverksette smertefulle kutt i den offentlige skolen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere tilskuddet til frittstående skoler.

Kap. 229 Andre tiltak

Departementet foreslår tilskudd på kr 6 988 000 til sikkerhetsopplæring for fiskere (tidligere kap. 249).

Sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak for å forbygge og redusere ulykker. Flertallethar merket seg at departementet arbeider med å vurdere hvordan dette opplæringstilbudet kan organiseres slik at en både oppnår en best mulig forvaltning av statlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring. I dette arbeidet inngår også avklaring av hvilke aktører som skal gi denne type opplæring, og en avklaring av hvilket departement som skal ha fremtidig ansvar for denne sikkerhetsopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kravet om sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer er av den oppfatning at grundig sikkerhetsopplæring er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere er nedadgående. Høy bevissthet og forståelse for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter disse medlemmers oppfatning en forutsetning for å sikre trygg ferdsel på havet.

Sikkerhetsopplæringen administreres av Tromsø maritime skole, på bakgrunn av avtale mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Troms fylkeskommune. Denne avtalen går ut den 3. februar 2005.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn midler til sikkerhetsopplæring for fiskere tilsvarende saldert budsjett i 2004. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen den gang omtalte 2004-bevilgningen som et avvik­lingstilskudd, og at man ønsket andre løsninger for hvordan sikkerhetsopplæringen kunne drives.

Disse medlemmer oppfatter årets budsjett som en gjennomføring av den bebudede avviklingen. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:72 (2003-2004) Videreføring av sikkerhetsopplæring for fiskere, som ble fremmet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og der Stortinget under behandlingen vedtok å videreføre ordningen samt at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av denne. En slik gjennomgang foreligger ikke.

Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæringen må videreføres minst på dagens nivå.

Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæring for fiskere videreføres i sin nåværende form, inntil evaluering foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn videreføre dagens ordning og bevilger 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 70 er foreslått økt med ca. 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å sikre videreføring av sikkerhetsopplæringen for fiskere ved å øke bevilgningen med 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag i 2005.

Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 672 500 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 243).

Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der et flertall uttalte bl.a.:

"Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole og det statlige støttesystemets organisering og virksomhet, herunder en vurdering av ressursbruk og resultater av spesialundervisning."

Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet har satt i gang en bred gjennomgang av Statpeds oppgaver med den hensikt å videreutvikle og styrke det spesialpedagogiske området i den alminnelige opplæringen og styrke den inkluderende skolen. På denne bakgrunn vil komiteen understreke behovet for en samlet gjennomgang av resten av det statlige støttesystemet.

I St.meld. nr. 14 (2003-2004) og Innst. S. nr. 161 (2003-2004) ble hørselssektoren behandlet. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreta en samlet gjennomgang av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Gjennomgangen må omfatte organisering, arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom sentra og den lokale og regionale PP-tjenesten samt ressursbruk."

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å overføre ansvaret for den statlige finansieringen av de av kompetansesentrene som har ansvar for flere diagnoser til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen er opptatt av å forsikre seg om at de opplæringsfaglige spørsmål for brukerne ikke blir svekket. Det er viktig at ansvarsforholdene er klare og tydelige.

Spørsmålet om opplæringen under en rehabiliteringsfase er ikke det samme som opplæring av personer med varige diagnoser. Dette må få betydning for utformingen av den relevante opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknaden (Innst. S. nr. 250 (2003-2004)) om Revidert budsjett 2004, der det ble sagt følgende:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at økningen i bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter ikke gjøres avhengig av overslaget over de økte inntektene ved oppdrag som beskrevet i kap. 3243 post 1."

Disse medlemmer forutsetter at dette også gjelder for budsjettåret 2005.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 14 (2003-2004) som behandlet hørselssektoren. Disse medlemmer er opptatt av at skolehverdagen tilpasses elever med ulike funksjonshemninger og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om synsområdet på lik linje med St.meld. nr. 14 (2003-2004)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen understreker omtalen av post 1 og post 21 i budsjettforslaget for 2005: "Post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap 3230" og "post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter fra oppdragsvirksomhet". Disse medlemmer legger til grunn at budsjetterte utgifter på post 1 og 21 derved dimensjonerer kompetansesentrenes bemanning og virksomhet i 2005.

3.3 Andre tiltak i utdanningen

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter for 2005 bare IKT-tiltak i utdanningen. Bevilgningsreduksjonen er teknisk. Kap. 240 er flyttet til kap. 228, og kap. 243 er flyttet til blant annet kap. 230.

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 114 943 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til de fire satsningsområdene innenfor "Program for digital kompetanse 2004-2008". Komiteen deler departementets syn på fremdrift og satsninger i programmet for 2005.

Komiteen mener digital infrastruktur og kompetanse ved institusjonene er vesentlig for å kunne nå viktige læringsmål. Dagens situasjon tyder på at skolene har utfordringer, spesielt innenfor infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at selv om det er mange skoler som er tilknyttet bredbånd, og PC-tettheten er tilstrekkelig, finnes der skoler som har utilfredsstillende utstyr- og linjekapasitet. Flertallet vil i denne sammenheng understreke at det er skoleeier som har ansvaret for at skolene har nødvendig kompetanse og at infrastrukturen er hensiktsmessig i forhold til undervisningen. Statens rolle er først og fremst å tilby skoleeiere og skoler mulighet til kompetanseheving gjennom erfaringsutveksling gjennom bl.a. prosjektet "Lærende nettverk", i tillegg til å stimulere til bredbåndstilknytning gjennom "HØYKOM-skole".

Komiteen har merket seg at Finnmark er det eneste fylket som ikke er tilknyttet fiberoptisk kabel. Komiteen ber departementet følge med om dette er hinder for skolene i å ta del i nasjonale satsninger innenfor bruk av IKT.

Komiteen viser til vedtak under behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, der digital ferdighet inngår som en av de grunnleggende ferdighetene. Komiteen deler departementets syn på at utvikling av digitale læringsressurser må sees i en helhetlig sammenheng innenfor alle fag i skolen. Komiteen mener derfor at departementet må ta et samlet grep for å sikre at slike læringsressurser utvikles kostnadseffektivt, og at det kommer alle til gode.

Komiteen er tilfreds med at departementet vil arbeide med problemstillinger rundt åpne kildekoder og åpne standarder. Dette vil kunne bidra til økt konkurranse innenfor programvaremarkedet, med det resultat at kostnadene går ned for skoleeierne.

Komiteenviser til at evalueringer av IKT-satsinger i Norge og andre land peker på læreres kompetanse som en avgjørende forutsetning for å utnytte store investeringer i infrastruktur og utstyr. Komiteenmener det gjenstår et betydelig arbeid med å løfte lærernes kompetanse på dette området. Utfordringer knyttet til Program for Digital kompetanse og Kultur for læring gjør lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT til en avgjørende suksessfaktor.

Komiteenhar merket seg til at evalueringer av den nasjonale satsingen på kompetanseutvikling for lærere (LærerIKT) viser at etterutdanningen øker lærernes kompetanse og fører til økt bruk av IKT hos lærere og elever. Komiteenviser til merknader under kap. 226, og til flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der flertallet mener at den nasjonale satsingen på kompetanseutvikling for lærere (LærerIKT) skal videreføres innen Program for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig bevilgning.

Komiteen viser til at det i dag ikke finnes noen sammenfattende statistikk for nettilgang, bredde, kapasitet og maskinpark på skolenivå. Informasjon om dette skriver seg stort sett fra enkelte utvalgsundersøkelser. Komiteen mener at som utgangspunkt for en ambisiøs og tilpasset politikk for IKT i skolen, bør det finnes informasjon om status på skolenivå for nettbredde og -kapasitet, samt maskinkapasitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke at alle elever skal sikres tilgang til programvare på egen målform. Med bruk av internett som en del av undervisningen, viser flertallet til behovet for å sikre at også søkeverktøy finnes på begge målformer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen på rammeområde 17. Bevilgningen til kapitlet reduseres med 15,4 mill. kroner.

Dette flertallet mener bevilgningen til kap. 248 må sees i sammenheng med kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, som økes med nærmere 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi står overfor en omfattende oppgave med å digitalisere grunnopplæringen. Dersom alle grunnskoler og videregående skoler skal få tilfredsstillende nettilgang, PC-dekning og kompetanse til å ta IKT-verktøyene pedagogisk i bruk, er vi nødt til å foreta et nasjonalt løft. Her bør staten gå foran og vise særskilt ansvar.

Disse medlemmer viser til at det i dag er store utfordringer knyttet til infrastruktur. Om lag 92 pst. av de videregående skolene har bredbåndstilknytning, mens tallet er langt lavere for grunnskolen. Det er 3,5 elever per PC på det videregående trinnet, 7,2 elever per PC på grunnskoletrinnet. Om lag halvparten av disse PC"ene er lite egnet for opplæringsformål. En Gallup-undersøkelse fra 2002 viser at 22 pst. av alle PC"ene på barnetrinnet er fra 1994 eller eldre, og dermed ubrukelig til annet enn de aller enkleste formål.

Disse medlemmer vil likevel understreke at den største utfordringen ligger i å ta de digitale læremidlene pedagogisk i bruk. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens tiltak "Lærende nettverk", som skal fremme lærernes kunnskap om pedagogisk bruk av IKT. Dersom digitale læremidler og metoder skal kunne bidra til bedre læringsstrategier og lærings­utbytte, er det en forutsetning at lærernes kompetanse heves betraktelig. Disse medlemmer er også glade for den brede enighet det er om å innføre digitale ferdigheter og forståelse som eget kompetansemål i grunnopplæringen. Men disse medlemmer vil understreke at dersom alle elever skal utvikle god digital kompetanse, er det en forutsetning at de får lik tilgang til ny teknologi og likeverdige muligheter til å anvende den. Hvis ikke står vi i fare for å utvikle nye digitale skiller i skolen. Disse medlemmer er også opptatt av at det digitale kompetansemålet må gjenspeiles i utviklingen av nye læreplaner, læremidler og lærings- og vurderingsformer. Skal grunnopplæringen digitaliseres, krever det en samlet og samordnet innsats og utviklingsstrategi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet finner det beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet kutter bevilgningen med 15,4 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke se at kuttet på dette området er et godt svar på St.meld. nr. 30 (2003-2004) og Stortingets behandling av denne, der det ble vedtatt at digital kompetanse skal være en av fem grunnleggende ferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der denne posten økes med ca. 13 mill. kroner, og der deler av denne økningen øremerkes fullskalaforsøk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at Regjeringen kun foreslår å videreføre bevilgningen til særskilte IKT-tiltak i opplæringen på samme nivå som i fjor. Disse medlemmer mener dette vitner om lite offensiv satsing, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 50 mill. kroner ekstra til IKT-tiltak i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det til tross for en generell positiv utvikling i forhold til bruk av IKT i læringsarbeidet, så er det fortsatt store forskjeller både mellom kommuner og mellom skoler. Til tross for at det nå er flere maskiner tilgjengelig, varierer dekningsgraden stort. Dette medlem viser til tall gjengitt i Tilstandsrapport for utdanningssektoren for 2003, utarbeidet av Læringssenteret som viser at dekningsgraden varierer fra 1 til 33 elever per datamaskin. Dette medlem vil hevde at det vil være umulig å få IKT integrert i undervisningen dersom en hel klasse, eller flere, skal dele samme pc. Likeledes vil det etter dette medlems oppfatning være vanskelig å dra full nytte av IKT som læringsverktøy dersom kapasiteten på maskinene er for liten. Dette medlem mener det vil være lite meningsfylt og motiverende for elever å benytte datateknisk utstyr som oppleves irrelevant og med begrenset bruksmulighet. Dessverre viser undersøkelser at 73 pst. av skolenes maskinpark har lavere prosesshastighet enn 600 MHz og dermed ikke fullt ut tilstrekkelig til undervisningsformål. Dette medlem har merket seg at heller ikke når det gjelder linjeløsninger er situasjonen tilfredsstillende, der nesten halvparten av skolene kun har ISDN-tilknytning, noe som gjør det umulig å nyttegjøre seg tjenester som er nødvendig for en fullgod undervisning framover.

Dette medlem oppfatter situasjonen slik at flere lærere nå har fått tilbud om opplæring innen IKT og at de opplever egen kompetanse som god. Imidlertid gjenstår det en god del når det gjelder den pedagogiske bruken av IKT. Dette medlem vil tro dette til dels henger sammen med at maskinparken ikke gir mulighet for å integrere IKT i undervisningen, men også at lærerne mangler kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Dette medlem viser til at ifølge ITU-monitor bruker under halvparten av elevene datamaskin på skolen.

Dette medlem mener slike tilstandsrapporter viser nødvendigheten av å gi skoleeier økonomiske rammer som gjør det mulig å oppfylle planer og målsettinger om bruk av IKT i undervisningen. Dette medlem er bekymret for at den offentlige fattigdommen på dette området vil forsterke de ulikhetene som er mellom elever og mellom rike og fattige kommuner når det gjelder barn og unges mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap og fortrolighet med IKT. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å styrke kommunenes frie inntekter med 6,9 mrd. kroner.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en driftsbevilgning på kr 2 705 000 under dette kapitlet, der øvrige poster er flyttet til kap. 227 og 229.

3.4 Voksenopplæring, folkehøyskoler og fagskoleutdanning

Programkategori 07.50 Voksenopplæring, folkehøyskoler og fagskoleutdanning omfatter fagskoleutdanning, folkehøyskoler, tilskudd til voksenopplæring og VOX samt midler til FoU og til kompetanseutviklingsprogrammet. Norskopplæring for innvandrere er tidligere overført til Kommunal- og regionaldepartementet.

Kap. 251 Fagskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 266 187 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at de tekniske fagskolene rapporterer om god dialog med næringslivet, der de respektive bransjene deltar aktivt i arbeidet med nye læreplaner tilpasset det aktuelle behovet i næringslivet. Komiteen ser det som viktig at de tekniske fagskolene gis økonomisk mulighet til å videreføre en god dialog og samarbeid med bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 1 (2004-2005):

"Komiteen ber departementet legge frem egen sak for Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av finansieringsordningen for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens merknader om disse to forhold."

Komiteen viser til at departementet her blant annet skal vurdere finansieringen for godkjente fagskoler, herunder muligheten for å tildele tilskudd til nye godkjente fagskoletilbud, og forholdet mellom friskoleloven og fagskoleloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de tekniske fagskolene på samme nominelle nivå som for 2004, noe som i realiteten innebærer en reduksjon. Flertallet vil bemerke at dette samsvarer dårlig med den positive utviklingen som de tekniske fagskolene kan vise til når det gjelder søkertall, der enkelte skoler kan vise til en økning på opp mot 20 pst. Dette viser, etter flertallets oppfatning, skjevheten ved dagens finansieringsordning der skolene får tildelt midler basert på studenttallet fra to år tilbake og ikke ut i fra skolenes aktuelle behov for tilskudd. Flertallet viser til at søkningen til de tekniske fagskolene nok varierer mer enn andre utdanninger etter situasjonen på arbeidsmarkedet og konjunkturene i næringslivet. En viss grunnfinansiering, i tillegg til tilskudd basert på studenttall, er derfor nødvendig for å gi skolene forutsigbare rammer og mulighet til å møte endringer i studenttallet.

Flertallet er kjent med at enkelte fylkeskommuner er påført trekk i rammetilskuddet som ikke samsvarer med det faktiske elevtallet ved fagskolene. Flertallet forutsetter at departementet rydder opp i slike eventuelle forhold, slik at fylkeskommunene og fagskolene får de tilskudd de er berettiget til gitt de gjeldende regler.

Flertallet vil på denne bakgrunn igjen understreke behovet for en ny finansieringsordning for fagskolene som sikrer en nødvendig forutsigbarhet.

Flertallet vil påpeke at en videreføring av bevilgningsnivået for 2004 ikke vil gi rom for tilskudd til nye tilbud, samtidig som flere næringer har behov for fordypning innen en yrkesrettet fagutdanning. Et eksempel er landbruket der økt krav til effektivitet og næringsutvikling fører til et økt behov for nye fagskoletilbud innen naturbruk og landbruksbasert næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative forslag der bevilgningen til tekniske fagskoler er økt og der det er lagt inn en bevilgning til godkjente private fagskoler for å åpne for likebehandling i finansiering også innenfor fagskolesektoren.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett med forslag om å styrke bevilgningen til de tekniske fagskolene med 70 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å imøtekomme økningen i antall studenter, nye tilbud og en nødvendig prisjustering av tilskuddet.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 535 492 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling.

Flertallet mener folkehøyskolene representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får elevene sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Folkehøgskolerådet har oppgaver knyttet til samordning av folkehøgskolenes arbeid, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på post 71 Folkehøgskolerådet med 300 000 kroner mot å redusere post 70 Tilskudd til folkehøgskoler tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 184 388 000 under dette kapitlet.

Departementet foreslår å redusere støtten til studieforbund og til fjernundervisning med henholdsvis 9 og 5 mill. kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget.

Komiteen merker seg at departementet viderefører støtten til Kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter, Studiesenteret Finnsnes og til voksenopplæringsorganisasjoner.

Komiteen mener at det er viktig å sikre tiltak som kan bedre sysselsettingen og legge til rette for at arbeidstakere kan tilegne seg ny kompetanse.

Tilskudd til studieforbund (post 70)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til det tilbudet som studieforbundene gir befolkningen. Flertallet mener at mange av disse tilbudene er viktige, spesielt for befolkningen i distriktene som har begrenset tilgang på tilbud fra det offentlige utdanningssystemet. Flertallet mener at studieforbundene er viktige for å nå målene i Kompetansereformen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til fellesmerknaden under dette kapitlet i Budsjett-innst. nr. 12 (2003-2004). Dette flertallet ser studieforbundene og andre frivillige organisasjoner som viktige aktører i arbeidet med å realisere målet om livslang læring for alle og en aktiv kulturformidling.

Dette flertallet viser til Voksenopplæringsprosjektets rapport som kom i juli 2003, og ber om at en gjennomgang av voksenopplæringsloven på bakgrunn av denne rapporten legges frem for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen på nytt velger å saldere budsjettet ved å redusere tilskuddet til studieforbundene med 8,6 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at til tross for at aktiviteten i studieforbundene er en viktig komponent i gjennomføringen av Kompetansereformen, velger Regjeringen å redusere tilskuddet til voksenopplæring i regi av studieforbundene med hele 30 pst. denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser til situasjonen i Sverige, som i utgangspunktet har en sterkere statlig finansiering av opplæringstilbud i regi av studieforbund enn i Norge, nå velger å øke dette engasjementet ytterligere.

Disse medlemmer har merket seg at flere studie­forbund de siste årene har brukt av egenkapitalen for å opprettholde aktiviteten, men at situasjonen nå er så prekær at det vil føre til nedleggelse av lokale avdelinger, avvikling og sentralisering av en rekke kurstilbud, strengere krav til oppfyllingsgrad for å sette i gang kurs og redusere tilbud til utsatte grupper.

Disse medlemmer vil påpeke at desentraliserte tilbud i regi av studieforbund ofte er det eneste realistiske muligheten for å skaffe seg etter- og videreutdanning ved at disse tilbudene gis der folk bor og lar seg kombinere med livssituasjonen. Disse medlemmer mener det er dårlig ressursutnyttelse å frata en rekke voksne muligheten til kompetanseheving som har en verdi både for den enkelte, men også for arbeidslivet og aktiviteten i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at en reduksjon i tilskudd til studieforbund også vil ramme virksomheten til en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner som driver verdifullt opplæringsarbeid innen organisasjonsarbeid og demokratiopplæring.

Disse medlemmer vil påpeke at en reduksjon i tilskudd til studiearbeid, også vil ramme det frivillige kulturlivet og dets muligheter til videreutvikling der voksenopplæringsmidler har ført til at Norge har utøvere og ensembler på elitenivå, blant annet innen kor og korps.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et politisk ansvar å legge til rette for gode læringsarenaer for voksne, slik at de som ønsker å ivareta, videreutvikle og erverve kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen nå i flere år har kuttet i tilskuddet til studieforbundene. Studieforbundene er et viktig redskap for å nå målene i Kompetansereformen, og de samlet i 2003 over 700 000 voksne deltakere til ulike etter- og videre­utdanningskurs. Flere av studieforbundene driver dessuten virksomhet særskilt rettet mot grupper som etter lov om voksenopplæring skal prioriteres. Dette er blant annet grupper som har spesielle behov for tilrettelegging av opplæringen, og som ikke hadde hatt råd eller anledning til å delta, dersom de selv skulle båret hele kostnaden for et tilpasset studietilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen igjen kutter i sentrale voksenopplæringstiltak. Disse medlemmer mener at det er behov for å videreføre aktiviteten i studieforbundene og foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at aktivitetsnivået til voksne som søker læring gjennom studieforbundene skal reduseres, og foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til studieforbundene i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til studieforbund med 30 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i 2005, noe som innebærer en økning på 21,4 mill. kroner i forhold til inneværende år.

Tilskudd til fjernundervisning (post 71)

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), der en samlet komité uttrykte følgende:

"Komiteen viser til at studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Komiteen ser aktiviteten som tilbys gjennom fjernundervisningsinstitusjonene som et nødvendig supplement i realiseringen av Kompetansereformen ved siden av det tilbudet som gis gjennom fylkeskommunene.

Komiteen vil vise til at fjernundervisning og internettbasert læring er viktige verktøy for realiseringen av Kompetansereformen. Flere av institusjonene innenfor dette feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder, og gir således mange mulighet til å ta kompetansegivende utdanning."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fjernundervisning og nettbasert læring er viktige verktøy for realiseringen av Kompetansereformen. Flere av de 12 utdanningsinstitusjonene innenfor dette feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder, og gir mange voksne utdanningsmuligheter. Selv om brevinnsending fremdeles er den vanligste kommunikasjonsformen, har bruken av IKT som middel for læring og kommunikasjon tiltatt fra 2002 og fram til i dag. Dette vil gjøre utdanningstilbudene for voksne enda mer tilgjengelige og er en utvikling av voksenopplæringssektoren som det er viktig å støtte opp om.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen igjen kutter i sentrale voksenopplæringstiltak. Disse medlemmer mener at det er behov for å videreføre aktiviteten til fjernundervisningen og foreslår å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der prioriteringen av dette formål fremvist i tidligere års budsjetter videreføres gjennom forslag om økt bevilgning på ca. 19 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens foreslåtte kutt i det statlige tilskuddet til fjernundervisning på 5 mill. kroner, og foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet med 5 mill. kroner noe som betyr at denne Regjeringen til sammen har redusert statstilskuddet til denne virksomheten med 62 pst. Dette medlem vil peke på at fjernundervisningsinstitusjonene er viktige i realiseringen av kompetansereformen og gir voksne en mulighet til å kombinere jobb og familieliv med kompetanseheving. Dette medlem ser det som svært uheldig at en reduksjon i aktiviteten innenfor fjernundervisning vil frata voksne i distriktene mulighet til etter- og videreutdanning, noe som også vil ramme næringslivets behov for oppdatert og økt kompetanse. En annen gevinst ved fjernundervisning er, etter dette medlems oppfatning, økt digital kompetanse som følge av den nettbaserte undervisningen.

Dette medlem vil vise til at fjernundervisningsinstitusjonene representerer nasjonal og internasjonal spisskompetanse som bør opprettholdes.

Dette medlem er bekymret for at Regjeringens budsjettforslag vil medføre mindre mangfold i tilbudet, lavere FoU-virksomhet og høyere priser for deltagerne, noe som vil kunne føre til lavere deltagelse og ekskludere mange interesserte.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til fjernundervisning med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Andre tilskudd (post 72)

Komiteen viser til at Fredssenteret i Narvik i samarbeid med Krigsminnemuseet har arbeidet aktivt med dokumentasjon av historiske hendelser kombinert med pedagogiske oppgaver mot det regionale skoleverk omkring demokratiutvikling, konflikthåndtering og menneskerettigheter.

I likhet med Holocaustsenteret i Oslo, Arkivet i Kristiansand og Falstadsenteret i Levanger gir disse institusjonene viktige bidrag til historieforståelse og fredsforebyggende tiltak.

Komiteen vil be departementet vurdere statstilskudd til drift av Fredssenteret i Narvik på lik linje med de øvrige nevnte institusjoner, og vil spesielt påpeke nødvendigheten av at det utvikles gode samarbeidsrelasjoner mellom Fredssenteret i Narvik og Fredsstudiet i Tromsø, slik at bevilgningene til begge institusjoner kan utnyttes best mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å synliggjøre Narvik Fredssenters finansielle behov, og viser til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der "flertallet ber departementet vurdere økonomisk støtte til denne organisasjonen". Disse medlemmer ber departementet følge opp anmodningen fra 1999.

Disse medlemmer mener at Narvik Fredssenter driver et viktig opplærings- og formidlingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Narvik Fredssenter i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår bevilgning til Narvik Fredssenter innenfor rammen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Narvik Fredssenter i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kvinneuniversitetene gir viktige utdanningstilbud innenfor voksenopplæringssektoren. Utdanningstilbudene ivaretar distriktshensyn og retter seg særlig mot kvinner. Disse medlemmer er bekymret over den vanskelige finansielle situasjon som Kvinneuniversitetet på Løten befinner seg i.

For å sikre fortsatt virksomhet foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å bevilge 1 mill. kroner ekstra over post 72 til Kvinneuniversitetet på Løten i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til Kvinneuniversitetet på Løten med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen, for å sikre fortsatt drift av virksomheten.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 54 035 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at reduksjonene i dette kapitlet i det vesentlige skriver seg fra overføring av forskningsavdelingen ved VOX til NTNU.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 38 397 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen og Læringssenterets tilstandsrapport for utdanningssektoren for 2003, der det framkommer at dagens søkerstatistikk ikke gir et reelt bilde av voksnes interesse for, eller deltakelse i, videregående opplæring. Det er derfor etter komiteens oppfatning en stor utfordring å bedre statistikkgrunnlaget slik at det gir en helhetlig og korrekt informasjon som omfatter alle voksne utdanningssøkende. Komiteen mener at det er nødvendig å få en bedre oversikt over behovet og innretningen på den opplæringen som tilbys voksne, for å sikre at voksnes lovfestede rett til grunnopplæring er reell.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 35 700 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen på post 21 med 16 mill. kroner. I 2005 vil programmet i hovedsak finansiere forsøk av ulike modeller for finansiering av livsopphold under utdanning. Reduksjonen innebærer at færre modeller for finansiering av livsopphold kan prøves ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Kompetanseutviklingsprogrammet har vært en viktig del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet har bidratt til å utvikle arenaer for samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og utdanningssystemet, og vært førende i utformingen av utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena.

Disse medlemmer viser til at liten vilje til finansiering av livsopphold for voksne under utdanning, har vært et problem for realisering av Kompetansereformen. Disse medlemmer fremmet derfor forslag om å iverksette forsøk hvor voksnes læring skal finansieres i et spleiselag mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere, for å vinne erfaring med hvordan vi kan løse dette problemet. Disse medlemmer er glade for Stortingets tilslutning til forslaget og er tilfreds med at departementet nå vil igangsette forsøk gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Kompetanseutviklingsprogrammet de to siste årene hovedsakelig har drevet med informasjons- og spredningsarbeid innenfor voksenopplæringssektoren. Disse medlemmer mener nå at andre aktører i sektoren, deriblant VOX, studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene, kan ivareta dette arbeidet, og foreslår å kutte i tilskuddet til programmet med 30 mill. kroner. De resterende 5,7 mill. kroner som gjenstår, brukes til å videreutvikle Kompetanseutviklingsprogrammet til forsøksprosjekter for modeller for finansiering av livsopphold for voksne under utdanning.

3.5 Høgre utdanning

Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter og høyskoler under Utdannings- og forsk­ningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag for Moderniseringsdepartementet kap. 2445.

Departementets bevilgningsforslag under programkategorien som helhet innebærer en økning på 3,5 pst. når en ser bort fra tekniske endringer. Den resultatbaserte undervisningsfinansieringen øker med ca. 274 mill. kroner i forhold til 2004-budsjettet for statlige og private institusjoner. 86 mill. kroner foreslås bevilget til 100 nye doktorgradstillinger fra høsten 2005. Helårseffekten av de 200 nye doktorgradstillingene som ble tildelt i 2004, er også lagt inn i budsjettforslaget.

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår departementet å redusere budsjettrammen for universiteter og høyskoler med ca. 78 mill. kroner gjennom en reduksjon på 4 000 studieplasser. En del av denne reduksjonen tenkes å finansiere økningen i utgifter til husleie for bygg som er innenfor husleieordningen og som blir ferdigstilt i 2004-2005. I forbindelse med byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren foreslås utstyrsbevilgningen styrket med ca. 175 mill. kroner.

Komiteen peker på at gode lokaler er en viktig forutsetning for å sikre kvalitet i utdanningen. En rekke byggeprosjekter er under planlegging eller er igangsatt. Komiteen mener det er behov for avklaring av forhold knyttet til bygg- og eiendomsforvaltning i sektoren, herunder også museer og kulturhistoriske bygninger. Komiteen er kjent med at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere bygge- og eiendomspolitikken i staten og som skal fremlegge rapport våren 2005. Komiteen forutsetter at departementet deretter legger dette frem for Stortinget med sikte på avklaring av forhold knyttet til behandling av nye bygg, finansiering av nye bygg, husleiespørsmål og inndekning av nødvendig vedlikehold for å ivareta egen bygningsmasse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til reduksjonen i budsjettrammene til universiteter og høyskoler. Disse medlemmer viser videre til at kapasiteten i høyere utdanning er slik at om lag halvparten av årskullene kan ta høyere utdanning. Den enkelte institusjon har ansvar for å utnytte den studiekapasiteten det er gitt bevilgning til. Disse medlemmer mener det er bedre med begrunnede kutt i aktivitet hvor en tar hensyn til prioriterte utdanninger og arbeidsmarkedet, enn generelle kutt i basisbevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskole-sektoren med totalt 78 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Disse medlemmer vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem.

Disse medlemmer viser til at det foreslås å redusere basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 78 mill. kroner. Reduksjonen begrunnes med at studenttallet foreslås kuttet med 4 000 studenter fra 1. august 2005. Disse medlemmer viser til at den nye finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler forutsetter at styring gjennom studentmåltall er forlatt. Disse medlemmer reagerer derfor på at Regjeringen nå prøver å knytte basisbevilgningen til et bestemt studenttall. Disse medlemmer viser til at det er store kostnadsvariasjoner mellom de ulike studiene. Kutt i basisbevilgningen kan derfor ikke relateres til et bestemt antall studieplasser. Disse medlemmer mener at institusjonene selv må fordele eventuelle kutt i basisbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke bevilgningene til universitetene og høyskolen tilsvarende Regjeringens kutt på 78 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti setter av 100 mill. kroner i basisbevilgning innenfor rammen og vil understreke at bevilgningen skal benyttes til å opprettholde antallet studieplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 gjennomfører både reduksjon i basisbevilgning og reduksjon i antall studieplasser.

Disse medlemmer har merket seg at antall søkere til høgre utdanning har økt de siste årene. I løpet av de neste fem årene vil antall 19-åringer øke med bortimot 20 pst. Dette vil antakelig føre til ytterligere søkerpress. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at Regjeringen vil pålegge institusjonene å redusere opptaket.

Disse medlemmer har merket seg at en av årsakene til at driftsrammen for institusjonene er redusert er at Regjeringen ikke har konsekvensjustert rammen for økte leieutgifter ved overtakelse av nybygg. Disse medlemmer viser til at sektoren fortsatt har behov for omfattende nybygg og at lokaler av god standard er en viktig del av Kvalitetsreformen. Det er derfor nødvendig å få en bedre avklaring av behandling og finansiering av byggeprosjekter. Disse medlemmer viser også til at sektoren også har et betydelig etterslep mht. byggvedlikehold og at behandling og finansiering av vedlikehold trenger avklaring.

For øvrig viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er lagt inn midler til inndekning av de 4 000 studieplasser som er fjernet, både midler til den enkelte institusjon og nødvendig økning innen utdanningsfinansiering gjennom Lånekassen.

Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett når det gjelder behandling av prioriterte byggeprosjekter i sektoren. Disse medlemmer har via rammeområde 1 lagt inn 20 mill. kroner. til oppstartsbevilgning for UiO prosjekt IFI II, 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning for samlokalisering av Høyskolen i Vestfold og 10 mill. kroner som tilskudd til Studentsamskipnaden i Stavanger øremerket studentidrettsbygg.

Forskningsfinansiering

Komiteen viser til at det arbeides med å utvikle forskningsfinansieringskomponenten i finansieringsmodellen. Komiteen vil understreke at det er viktig at en utvikler komponenter som også kan stimulere høyskolene til økt satsning på FoU-aktiviteter. Komiteen mener FoU-aktiviteten bør ha særlig relevans for regional næringsutvikling.

Komiteen har registrert at et foregår en diskusjon om forskningens plass etter implementering av kvalitetsreformen. Komiteen vil understreke at det er viktig at en klarer å opprettholde et høyt nivå og et omfang på forskningen som ikke svekker den grunnleggende forskning som institusjonene har et hovedansvar for.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke at på universitetene må tiden til det vitenskapelige personalet disponeres slik at minst 50 pst. avsettes til forskning.

Likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at arbeidet med likestilling i universitets- og høyskolesektoren må prioriteres og forsterkes. Disse medlemmer viser til at menn utgjør 84 pst. av professorene, og at det blant forskere er flest menn. Disse medlemmer har merket seg at av alle offentlige høyere utdanningsinstitusjoner, hadde kun Kunsthøyskolen i Oslo en jevn kjønnsfordeling blant professorene. Disse medlemmer etterlyser tiltak fra departementet som kan bedre kjønnsbalansen blant det vitenskapelige personalet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener i tillegg at ordningen med kalling til professor II-stillinger bør avskaffes, og at universiteter og høyskoler årlig bør framvise statistikk over kjønnsfordelingen blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger. Andre tiltak som disse medlemmer støtter, er mentorordninger for kvinner.

Nye utfordringer i nordområdene

Komiteen vil peke på at utviklingen i nordområdene knyttet til olje- og gassektoren, næringsutvikling i arktiske farvann, klimaendringer, ressursovervåking, langsiktig bærekraftig og optimal ressursutnyttelse samt utvikling av nye produkter og tjenester basert på mulighetene og utfordringene i nordområdene, stiller stadig nye krav til utvikling av ny kunnskap, og dermed økt forskningsinnsats.

Komiteen ser meget positivt på at både Universitetet i Tromsø og høgskolene i landsdelen tar denne utfordringen alvorlig, og prioriterer egne forskningsmidler og undervisning mot disse nye kunnskapsintensive områdene. Samtidig er det begrenset hvor mye ressurser som kan settes av til nye fagområder, uten at dette får utilsiktede og uønskede virkninger for andre prioriterte og allerede etablerte fagområder ved lærestedene. Komiteen viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og konstaterer at det er igangsatt flere undervisningstilbud og forskningsprosjekter innenfor dette området, både gjennom kunnskapsoppbygging internt i institusjonene og gjennom samarbeid med internasjonalt anerkjente læresteder. Komiteen er også kjent med at noe av denne positive virksomheten er i ferd med å stoppe opp eller bli reversert på grunn av manglende ressurser og finansiering.

Komiteen ber departementet bidra til at igangsatte studietilbud og forskningsprosjekter med bakgrunn i nye utfordringer i nordområdene kan bli videreført. Dette gjelder f.eks. oppbyggingen av ingeniørutdanning innenfor prosess- og gassteknologi. Komiteen ser det også som naturlig at de forsknings- og kunnskapsmessige utfordringer i Nord-Norge blir nærmere behandlet i forskningsmeldingen.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 3 178 787 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at tallet på avlagte 60-stu­diepoengsenheter ved Universitetet i Oslo har økt med 1 462.

Komiteen merker seg videre at universitetet har en positiv utvikling i antallet søkere til institusjonen.

Komiteen er kjent med at Kvalitetsreformen ser ut til å fungere etter hensikten ved universitetet. Blant annet er stryk- og frafallsprosentene redusert, og undervisningsmetodene lagt om.

Domus Academica (Urbygningen) ble gjenåpnet 30. september i år etter omfattende restaurering. Urbygningen er nå satt i den stand den opprinnelig var, og er tatt i bruk som undervisningsbygg. Komiteen er tilfreds med at restaureringen er sluttført. I tillegg til å tjene som undervisningsbygg er Urbygningen en del av den nasjonale kulturarven. Komiteen mener Urbygningen på denne måten bidrar til å belyse at Universitetet i Oslo har en spesiell stilling med bakgrunn i sine nasjonale forpliktelser, sin størrelse og sin innretning som breddeinstitusjon.

Komiteen er meget tilfreds med at bevilgningen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge økes med 14 mill. kroner. Senteret har en viktig nasjonal rolle, og vil i 2005 flytte inn i nyrehabiliterte lokaler i Villa Grande.

Universitetet i Oslo vektlegger internasjonalisering både ved å legge til rette for at studentene kan ta deler av alle studieprogrammene i utlandet, og ved å være en aktiv deltaker i Erasmus Mundus-programmet.

Komiteen viser til at Universitetet i Oslo har styrket fokuset på formidling av institusjonens forskning og øvrige virksomhet. Tallet på publikasjoner økte fra 2002 til 2003, og universitetet har opprettet en egen enhet for kommersialisering av forskningsresultater. Dette synes komiteen er en positiv utvikling.

Universitetet prioriterer å bruke ressurser på sine tre Sentre for fremragende forskning, og komiteen merker seg at institusjonen stadig søker å utvikle seg innenfor forskning. Komiteen har registrert at universitetet har valgt å bruke midler på å tiltrekke seg dyktige forskere gjennom stipendprogram og ekstra driftsmidler til nyansatte forskere. Likevel vil komiteen peke på at universitetet har utfordringer når det gjelder kvaliteten på forskningen.

Komiteen viser til at både Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) spesielt nevner behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige opptrappingen på IKT-området. De eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengte, og lokalitetene gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet krever snarlig byggestart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, merker seg at departementet også i budsjettforslaget for 2005 setter dette byggeprosjektet helt øverst på listen over de neste byggene som vil få startbevilgning. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Universitetet i Oslo med 13,3 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1. Disse medlemmer foreslår en startbevilgning på 10 mill. kroner til IFI II-bygget ved Universitetet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Universitetet i Oslo sin del foreslås en reduksjon på 13,3 mill. kroner, tilsvarende 683 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet i Oslo med 15 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Universitetet i Oslo får redusert statstilskuddet med 13,3 mill. kroner, tilsvarende 683 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og universitetet økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Universitetet i Oslo med 13,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 1 882 391 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføring av kvalitetsreformen. Komiteen har merket seg at universitetet rapporterer om gode resultater for studenter som startet høsten 2003. Komiteen tolker det slik at reformen har fungert etter hensikten.

Komiteen har merket seg at universitetet har bygget ut og styrket samarbeidet med andre forskningsinstitusjoner i regionene. Komiteen mener det er viktig å få til samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og mener dette må videreføres. Komiteen ser positivt på at universitetet også har invitert til samarbeid om oppbygging av teknologioverføringskontor. Dett kan bli viktig i arbeid med å bygge opp nødvendig kompetanse på området.

Komiteen er kjent med at Hordaland fylkeskommune ønsker å samlokalisere en sentral tannklinikk for Bergen med det planlagte odontologibygget. Ved en samlokalisering vil en oppnå nærmere kontakt mellom den utøvende tannhelsetjenesten og tannlegeutdanningen. Komiteen mener det er viktig at prosjekteringsarbeidet følges opp slik at planene om samlokalisering kan realiseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Universitetet i Bergen med 7,8 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Universitetet i Bergen sin del foreslås en reduksjon på 7,8 mill. kroner, tilsvarende 400 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet i Bergen med 15 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Universitetet i Bergen får redusert statstilskuddet med 7,8 mill. kroner, tilsvarende 400 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og universitetet økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Universitetet i Bergen med 7,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Bygg

Komiteen viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), der komiteen uttaler:

"Komiteen viser til at på departementets liste over byggeprosjekter som det ikke er gitt bevilgning til, men som er sendt til Statsbygg for vurdering, er Odontologibygget prioritert som nr. 2. Komiteen er kjent med at universitetet har satt av midler slik at Statsbygg kan gjennomføre en begrenset plan- og designkonkurranse. Komiteen vil understreke at det er viktig at arbeidet føres videre fram mot prosjektering for å opprettholde framdriften."

For å unngå forsinkelser i byggeprosjektet foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at det bevilges 10 mill. kroner til Odontologibygget i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen forutsetter at Statsbygg innenfor rammen av egne budsjetter påtar seg ansvar for å opprettholde fremdriften i prosjekteringsarbeidet og at dette fortsetter uten forsinkelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til Odontologibygget i statsbudsjettet for 2005 for å sikre den videre framdriften i prosjektet.

Kap. 262 NTNU

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 2 572 879 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at budsjettrammen er økt i forbindelse med overføringen av forskningsavdelingen ved Voksenopplæringsinstituttet (VOX) til NTNU.

Komiteen merker seg også at det som følge av avvikling av ordningen med kjøp av utenlandsplasser i medisin som ble administrert av NTNU, er videreført en økning i opptaket på ordinære studieplasser i medisin ved institusjonen.

Komiteen viser til at det har vært en nedgang i søkningen til realfag og teknologiutdanningene, og at NTNU arbeider med å styrke rekrutteringen til disse fagene, bl.a. ved skolebesøk, annonsering og fadderordning for kvinner.

Komiteen er positiv til at NTNU vil øke samarbeidet ytterligere med samfunns- og næringsliv med hensyn til innovasjon, forskning og studietilbud, herunder etter- og videreutdanning. Komiteen mener at et samarbeid med høgskolene i regionen vil styrke mulighetene for teknologioverføring.

Komiteen er opptatt av den rolle NTNU har fått med å være nasjonal pådriver innenfor universitets- og høgskolesektoren når det gjelder å gjøre utdanningen tilgjengelig for funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til NTNU med 10,6 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For NTNU sin del foreslås en reduksjon på 10,6 mill. kroner, tilsvarende 544 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til NTNU med 15 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet får redusert statstilskuddet med 10,6 mill. kroner, tilsvarende 544 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og universitetet økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet med 10,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 1 105 136 under dette kapitlet.

Komiteen viser til den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen må sees i en slik sammenheng.

Komiteen viser til at Universitetet i Tromsø legger vekt på å videreutvikle en profil som speiler universitetets plassering i nord.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener dette må skje gjennom satsing på marin forsk­ning, nordområdeforskning, nordlysforskning/romforskning, samfunnsmedisinsk forskning, forskning om flerkulturelle og flerspråklige problemstillinger og forskning på det samiske.

Komiteen viser til at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen av kvalitetsreformen og at de har lagt vekt på å få til nyskapende studietilbud med tverrfaglig profil. Komiteen viser videre til at universitetet har hatt en økning i avlagte studiepoeng og en nedgang i strykprosent fra 2002-2003, samt at tallet på søkere til institusjonen har økt.

Komiteen viser til at flere områder er evaluert av Norges forskningsråd. Evalueringen viser at universitetet har forskere og forskningsgrupper med god nordisk og internasjonal standard, men også at nivået varierer. Komiteen er kjent med at universitetet etter denne evalueringen gjennomgår virksomheten sin, med sikte på forbedringer og med relevante tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Universitetet i Tromsø med 4,7 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Universitetet i Tromsø sin del foreslås en reduksjon på 4,7 mill. kroner, tilsvarende 242 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet i Tromsø med 9 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Universitetet i Tromsø får redusert statstilskuddet med 4,7 mill. kroner, tilsvarende 242 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og universitetet økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Universitetet i Tromsø med til sammen 8,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 4,7 mill. kroner går til å videreføre antall studieplasser og 4 mill. kroner øremerkes etableringen av studiet Bachelor i luftsfartsfag.

MH-bygget

Komiteen viser til at odontologistudiet har startet opp med ti studieplasser fra høsten 2004, og at kapasiteten gradvis vil bli bygd opp til 40 studenter årlig fra 2007. Komiteen er fornøyd med etableringen av studiet, fordi tannlegedekningen i Nord-Norge og Nord-Trøndelag er lav og behovet for utdannede tannleger i regionen stort.

Komiteen viser til det planlagte prosjekteringsarbeidet med utvidelse av MH-bygget ved Universitetet i Tromsø, og understreker viktigheten av at det sikres arealer for Biosentrum Tromsø.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor komiteen uttalte at beslutningen om opprettelse av tannlegeutdanning og økt opptak til medisinstudiet gjør det nødvendig å realisere utvidelsen av Medisin- og helsefagbygget så snart som praktisk mulig. Komiteen ba videre departementet igangsette arbeidet med å få fastsatt romprogram og kostnadsramme for prosjektet. Komiteen vil understreke at en utvidelse av Medisin- og helsefagbygget er av stor betydning for utdanningstilbudet ved Universiteter i Tromsø, og at dette byggeprosjektet må gis høy prioritet.

Komiteen viser til at bygget er blant de bygg departementet har prioritert innenfor sektoren.

Luftfartsfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at universiteter og høgskoler selv kan opprette og nedlegge studier i henhold til sine fullmakter. Det er en utfordring for institusjonene å ha ledige ressurser til å starte nye fag inntil de gir inntekter i form av studiepoengproduksjon. I den sammenheng mener disse medlemmer på generelt grunnlag at institusjonene må kunne samarbeide med eksterne aktører for å opprette nye studier. I en oppstartfase må institusjonene også kunne samarbeide om ekstern finansiering av studiene med andre aktører. Disse medlemmer ber Regjeringen endre sine budsjettpraksis i tråd med dette.

Disse medlemmer har i denne forbindelse merket seg at Universitetet i Tromsø ønsker å starte med flygerutdanning i samarbeid med flygerutdanningsmiljøet på Bardufoss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at Universitetet i Tromsø (UiTø) over lengre tid har arbeidet med å etablere et treårig bachelorprogram i luftfartsfag i samarbeid mellom UiTø og Norwegian Aviation College AS (NAC). Disse medlemmer er kjent med det faglige samarbeidet mellom UiTø og NAC, og de viktige tiltakene for å videreutvikle dette, sett i et luftfartsfaglig perspektiv. Disse medlemmer viser videre til at samferdselskomiteen og kirke- utdannings- og forskningskomiteen har støttet etableringen av flygerutdanning på Bardufoss.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), der samtlige partier var positive til etableringen av en norsk trafikkflygerutdanning på Bardufoss i samarbeid mellom UiTø og NAC. Disse medlemmer viser også til at flertallet i samferdselskomiteen i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) støttet denne utdanningen, som vil øke kompetansenivået og sikkerheten innen norsk luftfart. Disse medlemmer mener at bachelor-programmet i luftfartsfag vil tilby kompetanse innen luftfart som i dag er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt.

I Budsjett-innst. nr. 12 (2003-2004) ba flertallet om at det ble satt i gang tiltak slik at utdanningen kunne iverksettes så snart som mulig. Disse medlemmer er kjent med at bachelor-programmet fremdeles ikke er iverksatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Universitetet i Tromsø til oppstart av bachelor-program i luftfartsfag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at 2 mill. kroner av de økte bevilgningene til Universitetet i Tromsø skal gå til oppstart av bachelor-program i Luftfartsfag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 4 mill. kroner i 2005 til oppstart av bachelor-program i luftfartsfag.

Kap. 264 Norges handelshøyskole

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 250 383 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til NHH med 1,1 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Norges Handelshøyskole sin del foreslås en reduksjon på 1,1 mill. kroner, tilsvarende 56 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Norges Handelshøyskole med 1 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges handelshøgskole får redusert statstilskuddet med 1,1 mill. kroner, tilsvarende 56 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere Norges handelshøgskoles finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges handelshøyskole med 1,1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 87 033 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges Arkitekthøyskole med 370 000 kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Arkitekthøyskolen i Oslo sin del foreslås en reduksjon på 379 000 kroner, tilsvarende 19 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Arkitekthøyskolen i Oslo med 500 000 kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Arkitekthøgskolen i Oslo får redusert statstilskuddet med 379 000 kroner, tilsvarende 19 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Arkitekthøgskolen i Oslo med 379 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 113 827 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen ble oppført i 1966/1967, og at det nå er et stort og til dels akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber departementet foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen og gi en redegjørelse for behov."

Flertallet peker på at en slik vurdering ikke foreligger og ber om at dette blir gjort i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges idrettshøyskole med 491 000 kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Norges idrettshøyskole sin del foreslås en reduksjon på 491 000 kroner, tilsvarende 25 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Norges idrettshøyskole med 500 000 kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges idrettshøgskole får redusert statstilskuddet med 491 000 kroner, tilsvarende 25 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges idrettshøgskole med 491 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 149 304 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til brev til komiteen fra Norges musikkhøgskole av 26. oktober 2004, der det fremgår at studenttallet for musikkutdanningen i Oslo har vært uendret i 30 år. Søkermassen har de siste årene vært betydelig større enn det antallet studenter som det har vært mulig å ta inn ved skolen, og det er meget gode arbeidsmuligheter for studentene når de er ferdig med sin utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges musikkhøyskole med 546 000 kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Norges musikkhøyskole sin del foreslås en reduksjon på 546 000 kroner, tilsvarende 28 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Norges musikkhøyskole med 1 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges musikkhøyskole får redusert statstilskuddet med 546 000 kroner, tilsvarende 28 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges musikkhøgskole med 546 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Talentutviklingsprogrammet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at Norges musikkhøyskole og de tidligere musikkonservatoriene f.o.m. i høst har igangsatt et talentutviklingsprogram for unge musikere som et treårig prøveprosjekt. Bakgrunnen er bevilgning gitt i budsjett for 2004 og flertallsmerknad i Innst. S. nr. 214 (2001-2002):

"Flertallet anser det som viktig å bedre talentutviklingen, og støtter departementets forslag med et samarbeid mellom Norges musikkhøyskole, musikkskoler og videregående skoler for bedre å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år."

Disse medlemmervil peke på at den foreslåtte bevilgning over kap. 281 post 1 går til finansiering av andre året for studenter som fikk stipend i 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges musikkhøyskole og de tidligere musikkonservatoriene fra og med i høst har igangsatt et talentutviklingsprogram for unge musikere. Bakgrunnen for talentutviklingsprogrammet er Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 214 (2001- 2002), og bevilgning over statsbudsjettet i 2004. Det har vært bred politisk enighet om viktigheten av å ivareta unge musikktalenter. Disse medlemmer reagerer derfor på at Regjeringen ikke følger opp dette forsøksprosjektet med tilstrekkelige bevilgninger for 2005. Regjeringen foreslår å tildele programmet 2 mill. kroner i 2005, mens det er nødvendig med en bevilgning på minimum 3,5 mill. kroner for å videreføre den virksomheten som nå er etablert. For å unngå at talentutviklingen av unge musikere stanser fra neste høst, foreslår disse medlemmer en bevilgning på 2 mill. kroner ekstra til talentutviklingsprogrammet for unge musikere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å bevilge kun 2 mill. kroner i 2005 til talentutviklingsprogrammet i musikk. Dette medlem viser til at de elevene som startet opp høsten 2004 er tatt opp for to år i tråd med forutsetningene for etablering av programmet. En videreføring av disse plassene i 2005 vil, etter det dette medlem erfarer, koste 3,5 mill. kroner. Etablering av nye plasser høsten 2005 vil koste ytterligere 1,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag til en høyere budsjettramme til utdanning enn det budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gir. Innenfor en høyere budsjettramme ønsket Senterpartiet å prioritere 3 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til videreføring av eksisterende plasser i talentutviklingsprogrammet, samt opptak av nye elever høsten 2005.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår en bevilgning på kr 206 798 000 under dette kapitlet.

Velferdsarbeid og studentbarnehager (post 74)

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002- 2003), der flertallet ba om at det skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen. I tråd med dette overførte departementet 4,1 mill. kroner til Helsedepartementet fra 2004. Studen­tenes allmennhelsetilbud er nå tilpasset fastlegeordningen, mens det er forutsatt at det psykiatrisk/psykologiske tilbudet skal innpasses i en driftstilskuddsmodell, der deler av finansieringen organiseres ved at tilskudd til helsetjenesten fra Helsedepartementet bakes inn i rammefinansieringen til helseforetakene. De resterende midlene skal dekkes ved gjennomføringen av opptrappingsplanen i psykiatri.

Komiteen forutsetter at studenthelsetjenesten blir tilpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår for spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at helseforetakene sikrer studentene et forsvarlig tilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er enig med departementet i at det er viktig at studentene har et tilbud som er tilpasset deres behov, og at en fremdeles prioriterer tilskudd utover det som følger av barnehagereformen. Flertallet vil understreke vertskommunenes ansvar i å følge opp barnehageforliket også i forhold til private barnehager og studentbarnehager.

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilskuddet til studentbarnehager må sees i sammenheng med Regjeringen sin satsning på barnehager. Denne satsningen førte til foreldrebetaling på maksimalt 2 750 kroner pr. måned fra 1. mai 2004. I tillegg skal alle kommuner ha ordninger som tilbyr barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak fra foreldrebetaling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at tilbud om studentbarnehage er viktig for barnas utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha mulighet til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Disse medlemmer viser til barnehageavtalen mellom Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om full dekning og makspris, på bakgrunn av manglende prioritering av barnehager fra Regjeringens side.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartienes forslag til statsbudsjett innebærer at det kun skal bygges 9 000 nye barnehageplasser til neste år, hvilket betyr at løftet om full barnehagedekning ikke nås. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke klarer å følge opp barnehageavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknader fra Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen angående barnehager.

Tilskudd til bygging av studentboliger (post 75)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen over post 75 med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2003-2004) gir en plan for studentboligbygging hvor behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter er vurdert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i Innst. S. nr. 95 (2002- 2003) hvor Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med en plan for studentboligbygging, og til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003- 2004) hvor stortingsflertallet ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan i Revidert budsjett for 2004. Planen skulle angi hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging av flere nye studentboliger i året, og vurdere behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert budsjett for 2004 fremmet et opplegg for studentboligbygging, men mener dette opplegget manglet både mål og midler for å fremme utbyggingstakten fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at man holder fast ved målsettingen om å bygge 1 000 nye boliger i året og om å komme opp i en dekningsgrad på 20 pst. for alle studentsamskipnader. Det er i dag store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg opererer med ulike metoder for å beregne dekningsgraden. Disse medlemmer ser ingen endrede forutsetninger som skulle tilsi at man bør endre beregningsmetoden, og mener man må holde fast ved at dekningsgraden beregnes som den andelen antall hybelenheter utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens forslag om nytt finansieringssystem for bygging av studentboliger. Disse medlemmer mener et slikt system totalt sett vil øke kostnadene for student-samskipnadene, og at en slik finansieringsordning vil gjøre bygging, vedlikehold og utleie av studentboliger mindre forutsigbart og mer sårbart for rentesvingninger fremover. En innskrenkning av forhåndstilskuddet og økt løpetid på lånet vil kunne gi flere boliger på kort sikt, men på lang sikt skyver man utgifter foran seg og gjør husleien mer utsatt for renteoppgang. Disse medlemmer går derfor inn for å beholde dagens finansieringssystem.

Disse medlemmer reagerer dessuten kraftig på at Regjeringen ikke vil videreføre kravet om at 10 pst. av studentboligene som bygges skal være tilpasset funksjonshemmede. Tilgangen på tilpasset bolig er liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, og dette hindrer flere fra å ta høyere utdanning og å delta aktivt i et studentmiljø. Disse medlemmer mener at målet om at 10 pst. av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal ha livsløpsstandard, er viktig for å sikre alle en lik rett til utdanning, og at dette målet bør oppfylles ved hvert enkelt studiested.

Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen også for budsjettåret 2005 foreslår å kutte i tilskuddet til studentboligbygging. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 46 mill. kroner, samt å redusere tilsagnsfullmakten ytterligere til ca. 75 mill. kroner. Dette vil innebære at det i 2005 bare vil bli fordelt tilsagn til ca. 350 nye enheter. Disse medlemmer mener et slikt aktivitetskutt er uakseptabelt, tatt i betraktning av at det allerede i dag bygges for få boliger og at dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt om i landet. Disse medlemmer vil understreke at dersom man skal nå målsettingen om bygging av 1 000 nye boliger i året og en dekningsgrad på 20 pst., så må bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere. Regjeringens foreslåtte kutt, sammen med de forslag til endringer i tilskuddsatsen som ble fremmet i Revidert budsjett for 2004, viser etter disse medlemmers oppfatning alt annet enn politisk vilje til å prioritere boligbygging for studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringspartienes og Fremskrittspartiets kutt i støtten til bygging av studentboliger, og foreslår å øke bevilgningen med 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgning til bygging av studentboliger økes med 30 mill. kroner og tilsagnsfullmakten økes med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener at Regjeringens opplegg for bygging av studentboliger fremmet i Revidert budsjett for 2004 må suppleres med tiltak som kan sikre økt tilgang av studentboliger spesielt der dekning fortsatt er lav. Disse medlemmer legger til grunn at institusjonene i samarbeid med studentsamskipnadene arbeider for å holde tomgang på et minimum og løpende kan fremvise ajourførte tall for slik tomgang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener studentboligbygging er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre bred rekruttering og adgang til høyere utdanning, og foreslår å bevilge 150 mill. kroner mer til dette formålet i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til bygging av studentboliger med 46 mill. kroner, men registrerer at det fortsatt er en geografisk skjevfordeling mellom studentsamskipnadene når det gjelder dekningsgrad av studentboliger. Dette medlem vil påpeke at den foreslåtte bevilgningen gir rom for kun 350 nye studentboliger i 2005, noe som bryter med målet om 1 000 nye studentboliger årlig fram til 20 pst. dekningsgrad er oppfylt. Dette medlem viser til merknader fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004, der Senterpartiet gikk imot endringer i finansieringsmodell for tilskudd til bygging av studentboliger. Dette medlem er bekymret for at den nye modellen vil kunne føre til en dekningsgrad som kun favoriserer heltidsstudenter som fullfører studiet på normert tid og ikke gi et riktig bilde av behovet for billige boliger for studentene ved lærestedene. Dette medlem vil også peke på at en reduksjon i statstilskuddsandelen og lengre løpetid på lån gitt av Husbanken, vil med et langsiktig rentenivå, kunne gi økte kostnader for studentsamskipnadene og dermed økt husleie for studentene.

Dette medlem mener regelen om at minst 10 pst. av studentboligene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede bør gjeninnføres. Dette medlem minner om at denne tilskuddsregelen fikk virke for kort tid til at det er mulig å vurdere effekten når det gjelder funksjonshemmede studenters studietilbøyelighet. Det vil med nødvendighet ta noe tid fra boligene er bygget til tilbudet er gjort kjent og interesserte studenter er klare til å flytte inn.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til studentboliger med 65 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 244 793 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 281.

Komiteen viser til undersøkelser som har påvist forskjeller i finansieringsgrunnlaget for de likeartede utdanningene ved Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter initiativ fra Stortinget er forskjellen søkt utlignet til fordel for Kunsthøgskolen i Bergen gjennom en opptrappingsplan de tre siste årene.

Komiteen merker seg at dette ikke er omtalt i budsjettforslaget for 2005 og at det heller ikke er forslag om videre utjevning av bevilgningsnivå.

Komiteen ber derfor Regjeringen i Revidert budsjett for 2005 redegjøre for status i forhold til den opptrappingsplanen som hittil er fulgt.

Komiteen er tilfreds med at det nå settes i gang prosjektering av byggetrinn II.

Komiteen har merket seg at Norge ikke har en egen scenografiutdanning. Det er etter komiteens oppfatning svært positivt dersom et samarbeid mellom Kunsthøyskolen i Oslo og Filmskolen på Lillehammer kan medføre at et slik studium bli opprettet.

Komiteen vil understreke betydningen av stipendprogrammet for kunstutdanning og de positive ringvirkninger dette programmet har hatt for utviklingen av disse skolene. Videre vil komiteen påpekte at det kun er avsatt en stipendiat. Komiteen ber Regjeringen utvide ordningen med to nye stipendiater innen rammen i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Studiet i klassisk ballett (post 50)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Kunsthøgskolen i Oslo midlertidig har etablert et studium i klassisk ballett hvor det ikke kreves generell studiekompetanse. Flertallet viser til pågående arbeid med endring av opplæringsloven, og ber departementet vurdere om finansiering av 16-19-åringer som tar denne utdanningen i klassisk ballett bør ses i sammenheng med fylkeskommunes ansvar for finansiering av rettighetselever i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Kunsthøgskolen i Oslo i samarbeid med Den Norske Operas Ballettskole, igangsatte et nytt 3-årig BA-tilbud i klassisk ballett høsten 2003. Bakgrunnen for det nye studiet var behovet for et fullverdig utdanningstilbud i klassisk ballett i Norge, samt forventningen om at et nytt operahus i Bjørvika vil kreve en utvidet og forsterket Nasjonalballett i framtiden.

Disse medlemmer viser til at høyskolestudiet tar opp studenter rett fra ungdomsskolen, og derfor faller utenfor KHiOs ordinære virksomhet og ressursramme som høyskole. Utdanningstilbudet ble gitt oppstartsmidler fra Utdannings- og forskningsdeparte-mentet for høsten 2003 med 580 000 kroner. På tross av at studiet har stått øverst på KHiOs prioriteringsliste for nye tiltak, har departementet ikke bevilget midler for 2004. Dette vil hindre opptak av nye studenter.

Disse medlemmer viser til at komitéflertallet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) vektla betydningen av videreføringen av det nye høgskolestudiet i klassisk ballett, og ba departementet arbeide for å sikre dette tilbudet. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 131 (2002-2003) hvor komiteen ba departementet i samarbeid med kompetanse- og utdanningsmiljøer innenfor ulike kunstfag, sette i gang arbeid med talentutviklingsprogram for unge mellom 16 og 19 år innenfor utvalgte kunstformer. Det nye høgskolestudiet i klassisk ballett inngår nå som en del av et nasjonalt talentutviklingsprogram.

Disse medlemmer mener at Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne tilby og utvikle ballettstudiet på permanent basis, og at studiet får en fast bevilgning over statsbudsjettet i tråd med stortingsflertallets tidligere innstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 2 mill. kroner til høgskolestudiet i klassisk ballet i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 2 mill. kroner til høgskolestudiet i klassisk ballett i statsbudsjettet for 2005.

Scenografiutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.meld. nr. 18 (2001-2002) om høyere kunstutdanning, hvor spørsmålet om scenografiutdanning behandles. Meldingen uttaler følgende:

"Med en egen scenekunsthøyskole ville en eventuell scenografiutdanning (som Norge mangler) trolig bli lagt til denne institusjonen, men med fare for å få en for snever basis. Det vises i den forbindelse til at dagens fem avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo allerede har utredet spørsmålet om etablering av scenografi som et samarbeidsprosjekt mellom avdelingene. Innenfor den faglige smeltedigelen som en samlokalisert kunsthøyskole vil kunne utvikle seg til, vil det være langt større muligheter for å ivareta ikke bare billedkunstens, men også filmens og musikkens scenografiske behov enn innenfor en scenehøyskole med mindre og mer ensidig fagstab."

Disse medlemmer viser til at det i dag ikke eksisterer noen samordnet utdanning for scenografer og kostymedesignere her i landet. Disse medlemmer vil påpeke at Kunsthøgskolen i Oslo sitter på faglige ressurser innenfor flere av de fagområdene som skal til for å bygge opp en scenografiutdanning, og at samlokaliseringen i de nye lokalene i Seilduksfabrikken gir gode muligheter til å utvikle en slik utdanning. Disse medlemmer er kjent med at KHiO har innledet et samarbeid med Filmskolen på Lillehammer, som planlegger å igangsette en slik utdanning for film fra høsten 2005 i samarbeid med KHiO, og at KHiO innenfor denne samarbeidsmodellen ønsker å ta inn studenter til en scenografutdanning fra høsten 2005. Dette forutsetter midler til drift av utdanningen. Kostnadene for KHiO er på rundt 1. mill kroner per kull årlig, dvs. et behov på 500 000 kroner i 2005 og 1 mill kroner i 2006 per kull.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å få igangsatt et studium i scenografi i et samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Filmskolen på Lillehammer, og foreslår å bevilge 500 000 kroner i 2005 for oppstart av scenografiutdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 500 000 kroner i 2005 til oppstart av scenografiutdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) i et samarbeid mellom KHIO og Filmskolen på Lillehammer.

Høyere kunstutdanning i Nord-Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til flertallsmerknader i Innst. S. nr. 214 (2001-2002), der høyere kunstutdanning i Nord-Norge blir drøftet. Flertallet ber der Regjeringen arbeide videre med spørsmålet om visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge en sak for Stortinget. Flertallet viser til viktigheten av opprettelsen av høyere kunstutdanning i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen legge fram sak for Stortinget i løpet av våren 2005 om høyere kunstutdanning i Nord-Norge.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 7 420 304 000 under dette kapitlet.

Regional utvikling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at Stortinget har forutsatt at høyskolene - i tillegg til sine forpliktelser innenfor undervisning og forskning - også skal ta aktivt del i regional utvikling. Høyskolene skal være en viktig medspiller og motor i regionale utviklingsprosesser.

I St.meld. nr. 27 (2001-2002) er det uttalt at høyskolene skal være "regionale kraftsentre" og i samspill med forskningsmiljøer og næringsliv skape regional utvikling. I Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk framheves betydningen av å skape bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv, og å etablere arenaer for læring og kompetanseutvikling mellom disse.

Flertallet ber departementet vurdere i hvilken grad høyskolene fyller denne funksjonen. I denne sammenheng bør det vurderes i hvor stor grad dagens finansieringssystem stimulerer høyskolene til å fremstå som regional utviklingsaktør, og hvilke tiltak som må gjennomføres hvis høyskolene skal kunne ivareta rollen som regional utviklingsaktør på en enda bedre måte enn i dag. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med en tilbakemelding om situasjonen.

Flertallet viser til det initiativ Høgskolen på Nesna har tatt for å etablere lokale studiesentra i regionsentrene på Helgeland. Flertallet mener at spredning av høyere utdanning til lokale studiesentra, kombinert med aktiv bruk av IKT, er viktig for å kunne nå nye målgrupper, som av ulike årsaker har vanskelig for å følge undervisningen ved de ordinære studiesteder. Flertallet ser positivt på at det etableres slike studiesentra i samarbeid mellom høyskolene, lokale og regionale myndigheter, og ber departementet legge til rette for at denne form for undervisning kan bli en naturlig del av høyskolenes ordinære virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen over post 50 med 20 mill. kroner gjennom å avvikle særskilte midler i basisfinansieringen av høyskolene knyttet til desentralisert utdanning for flertallet av høyskolene. Midlene til tiltaket videreføres for Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Harstad og Samisk høgskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at høyskolene er tillagt en viktig rolle som regionale utviklingsaktører. Disse medlemmer viser til at i Helgelandsregionen har høgskolen på Nesna definert et prosjekt kalt "Etablering av lokale læringsarenaer". Hensikten er å utforme nettverk mellom kompetansemiljøene ved høgskolen og brukermiljøene i regionene. Det er lagt opp til et spleiselag mellom regionsentra, fylkeskommunen og staten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at statlige myndigheter deltar i finansieringen slik at høgskolen kan påta seg rollen som regional utviklingsaktør.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at desentraliserte høgskoletilbud kan vise til stor søkning og gode resultater over hele landet. Dette medlem mener disse tilbudene representer en viktig komponent i gjennomføringen av kompetansereformen ved at tilbudene er tilpasset slik at det er mulig å kombinere en høgskoleutdanning med omsorgsoppgaver og uten at en er nødt til å reise langt for å få undervisning. Dette medlem vil peke på at distriktskommuner på denne måten har fått tilgang på faglært arbeidskraft som tidligere har vært en mangelvare ved at de desentraliserte tilbudene gir kommunens egne innbyggere en reell mulighet til etter- og videreutdanning. Dette medlem viser til forlaget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å redusere bevilgningene til disse tilbudene. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for kompetanseutviklingen som allerede er på et lavere nivå enn forutsatt i kompetansereformen. Dette medlem mener en reduksjon i de desentraliserte høgskoletilbudene i særlig grad vil ramme utdanningssøkende i distriktene og velferdstilbudet og næringslivet i distriktskommuner.

Finansiering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav de statlige høgskolene får redusert statstilskuddet med 30,6 mill. kroner, tilsvarende 1 732 studieplasser. Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen ikke er begrunnet i annet enn behovet for innsparing på budsjettet, uten å reflektere det faktiske behovet i sektoren.

Disse medlemmer mener den foreslåtte reduksjonen representerer et brudd på forutsetningene som har ligget til grunn for gjennomføringen av Kvalitetsreformen innen høyere utdanning, der en av målsetningene er å gi institusjonene større grad av forutsigbarhet. En reduksjon i antall studieplasser slik Regjeringen foreslår, innebærer et kutt i basisfinansieringen til institusjonene og rokker ved forventningen om at finansieringssystemet skulle ligge fast over tid. Disse medlemmer vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere institusjonenes finansieringsgrunnlag framover.

Disse medlemmer viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass. Disse medlemmer vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats ved den enkelte høgskole, som følge av at institusjoner velger å prioritere undervisning på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Disse medlemmer ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke høgskolenes økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og høgskolene økte omkostninger.

Disse medlemmer viser til at det etablerte finansieringssystemet gjør institusjonene svært sårbare ved reduksjon i antall studenter ved at den resultatbaserte delen av finansieringen utgjør en forholdsmessig stor andel. For høgskoler som opplever nedgang i søkning over flere år, gir dette systemet en forsterket effekt. For å gi den enkelte institusjon en nødvendig grad av forutsigbarhet, er det nødvendig å gi høgskolene en styrket grunnfinansiering som kan gi en nødvendig forutsigbarhet uavhengig av svingninger i søkermassen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til de statlige høyskolene med 30,6 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen peker på at hovedoppgaven for høyskoler bør være undervisning og forskning sett i et nasjonalt perspektiv. Distrikts- og regionalpolitiske oppgaver bør etter disse medlemmers mening ikke inngå i høyskolenes oppgave. Disse medlemmer peker på kvalitetsreformens vektlegging av kvalitet i utdanningen og understreker at høyskolene bør bruke ressurser på kvalitetsutvikling i stedet for å påta seg andre oppgaver. Disse medlemmer peker på at det vil være naturlig at en del høyskoler søker et nærmere samarbeid med universitetene i sitt arbeid med å videreutvikle kvalitet i sitt utdanningstilbud. Disse medlemmer peker også på at slikt samarbeid også kan sikre god ressursutnyttelse hos de samarbeidende parter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For de statlige høyskolene sin del foreslås en reduksjon på 30,6 mill. kroner, tilsvarende 1 732 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til de statlige høyskolene med 40 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett i finansinnstillingen med forslag om å øke tilskuddet til statlige høgskoler med til sammen 34,6 mill. kroner for å unngå uheldig reduksjon i antall studieplasser med de langsiktige konsekvensene dette vil få for den enkelte høgskole, søkere, studenter og samfunnets behov for forsk­ning og kompetanse. Dette medlem viser til at partiets forslag om å øke tilskuddet til statlige høgskoler med til sammen 62,1 mill. kroner, som innbefatter økt tilskudd til stiftelsen Faldstadsenteret med 4 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.

Komiteen har merket seg at departementet i tillegg til en generell reduksjon av studieplasser fordelt på alle institusjoner innenfor høyere utdanning også har foretatt en flytting av studieplasser innenfor ingeniørutdanningen.

Komiteen har merket seg at begrunnelsen for å flytte 20 studieplasser fra Høyskolen i Gjøvik er oppgitt som sviktende rekruttering til ingeniørutdanningen. Dokumentasjon fra skolen viser at tradisjonelle ingeniørfag har avtagende søkning mens nyutviklede ingeniørfag har sterk økning. Samlet gir dette en økende rekruttering til den samlede ingeniørutdanningen ved høyskolen. Komiteen legger betydelig vekt på at de nye ingeniørutdanningene er utviklet i samarbeid med den sterke næringsklyngen i Raufoss Industripark. Komiteen legger til grunn at departementet i første omgang utsetter en slik flytting inntil en nærmere vurdering er foretatt og fremlagt i Revidert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har foretatt en omfordeling av eksisterende studieplasser. Studieplassene er overført fra høyskoler (Gjøvik, Narvik og Sogn og Fjordane) til høyskoler lokalisert i de større byene. Disse medlemmer mener at slike kutt gir liten forutsigbarhet i finansieringen av institusjonene og det er uheldig at områder som allerede har et lavere utdanningsnivå og er mer sårbare for svingninger får redusert muligheten til å videreutvikle et tilpasset utdanningstilbud for befolkningen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til omfordeling av studieplassene.

Falstadsenteret - Høgskolen i Nord- Trøndelag

Komiteen viser til den viktige funksjon Falstadsenteret har som forsker og formidler av krigshistorie. Komiteen mener at senterets rolle som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for fangehistorie og menneskeretter skal styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen i Nord-Trøndelag forvalter tilskuddet til stiftelsen Falstadsenteret. Flertallet har merket seg at forslaget til driftsmidler føres videre. Videre har flertallet merket seg at rehabiliteringa av Falstadsenteret vil være ferdig i løpet av 2005, og at det er overført 2 mill. kroner fra Moderniseringsdepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet for å dekke utgifter til husleie. Flertallet vil påpeke at det ikke er bevilget midler til utstyr og mener Regjeringen må vurdere dette for å sette senteret fullt i stand. Flertallet har videre merket seg at husleia er beregnet til om lag 6 mill. kroner fra 2006 og at det planlegges en tilsvarende finansiering da. Flertallet er usikre på når bygget blir ferdigstilt, og mener den økte bevilgningen på 2 mill. kroner til husleie for 2005 også kan brukes til drift dersom husleien i 2005 blir lavere enn forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Falstadsenteret i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det avsettes 1 mill. kroner av de økte bevilgningene til statlige høyskoler til Falstadsenteret i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at rehabiliteringen av Faldstadsenteret vil være ferdig i 2005. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Faldstadsenteret med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2005.

SIS-hallen i Stavanger

Komiteen viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og komiteflertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der det ble bedt om at statsstøtten til studentsamskipnadens flerbruksbygg i Stavanger, SIS-hallen, skulle tildeles etter samme praksis som for tilsvarende bygg i Oslo (1996) og Tromsø (2000). Byggeprosjektet har planlagt åpning for studentene i august 2005. Komiteen ber Regjeringen påse at SIS-hallen sikres støtte til investeringer på lik linje med idrettshallene i Oslo og Tromsø.

Høgskolen i Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, vil påpeke at arbeidet med samlokalisering av Høgskolen i Bergen nå er inne i en avgjørende fase. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor komiteen viste til den positive framdriften som samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen har hatt og fremholdt viktigheten av at progresjonen i byggeprosjektet holdt fram.

Flertallet har merket seg at det ikke er øremerket midler til forprosjekteringen i Moderniseringsdepartementets budsjett for 2005, men at Statsbygg disponerer midler til flere statlige byggeprosjekter. Flertallet ber Regjeringen bidra til en prioritering av byggeprosjektmidlene som kan sikre framdrift i samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til prosjekteringsmidler til Høgskolen i Bergen for å sikre videre framdrift i prosjektet for samlokalisering av virksomheten ved høgskolen.

Høgskolen i Tromsø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen i Tromsø har under oppbygging utdanningstilbud i petroleumsfag i Nord-Norge. Høgskolen har gjennom omprioriteringer finansiert første og andre året av utdanningsløpet. Flertallet vil understreke at den omleggingen som nå gjøres er svar på krav fra sentrale og lokale myndigheter. Omleggingen krever investeringer i nye laboratorier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under punkt 3.5 om høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen ber departementet vurdere statlig finansiering i forbindelse med Revidert budsjett.

Samtidig peker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen på at høyskoler selv kan opprette studier og også kan samarbeide med eksterne aktører når det gjelder finansiering av studier. Disse medlemmer forutsetter at departementet godkjenner slike løsninger i sin budsjettpraksis og at høyskolen også utnytter slike muligheter for å utvikle sitt utdanningstilbud i petroleumsfag videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å bevilge 1,5 mill. kroner til oppbygging av utdanningstilbudet i petroleumsfag ved Høgskolen i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt budsjettforslag og øremerker 1,5 mill. kroner innenfor rammen av økningen til sektoren.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forsalg om å bevilge 1,5 mill. kroner til omleggingen innen petroleumsfag ved Høgskolen i Tromsø.

Høgskolen i Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen i Oslo lenge har arbeidet med å skaffe mer egnede lokaler til sykepleierutdanningen, som i dag er delt på tre ulike steder og sliter med lite tilfredsstillende arbeidsforhold. I statsbudsjettet for 2002 ble det gitt en prosjekteringsbevilgning for å samle hele sykepleierutdanningen i Patologibygget i løpet av 2007. Flertallet mener at romsituasjonen for studenter og ansatte ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo er så prekær, at framdrift i byggingen av nye lokaler i Patologibygget må prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 5 mill. kroner i 2005 til bygging av nye lokaler for sykepleieutdanningen i Patologibygget.

Høgskolen i Vestfold

Komiteen viser til departementets prioritering av ulike byggeprosjekt. Komiteen legger vekt på at de prioriterte byggeprosjektene er på ulike stadier i prosjekteringsarbeidet. Etter komiteens vurdering må det ved prioritering legges vekt på at byggeprosjektet samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er ferdig prosjektert og har en godkjent kostnadsramme, og dermed er klar for igangsetting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er ferdig forprosjektert og prioritert på Utdannings- og forskningsdepartementets liste over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at samlokaliseringen tross dette og tross et betydelig engasjement i hjemfylket fortsatt sliter med forsinkelser i utbyggingen. Dette går ut over lærings- og arbeidsmiljøet til studenter og ansatte generelt, og rammer bevegelseshemmede studenter spesielt.

For å komme i gang med nødvendig realisering av utbyggingsplanene, foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet en byggestartsbevilgning på 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner i 2005 til byggestartbevilgning ved Høgskolen i Vestfold.

Høgskolen i Buskerud

Komiteen er kjent med at Høgskolen i Buskerud, avd. Drammen, på grunn av flere studier og økt studenttall må øke leievolumet i det private marked. Samtidig yter vertskommunen betydelige bidrag til husleie og til grunnlagsinvesteringer i tomtearealer og annen infrastruktur. Komiteen ber departementet vurdere om Høgskolen i Buskerud, avd. Drammen, kan få økt husleietilskuddet, slik at dette i fremtidige budsjetter dekker høyskolens faktiske utgifter til husleie.

Ålesund og CoE

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg det arbeidet som finner sted ved Høyskolen i Ålesund og ved Centre of Expertice (CoE). CoE har som målsetting å skape innovasjon og attraksjon gjennom samarbeid mellom utdanning, forskning, kapital, offentlige myndigheter og bedrifter og at disse partene har en omforent strategi. Disse medlemmer mener derfor at CoE blir et viktig virkemiddel både i regionalpolitikken, nærings- og innovasjonspolitikken og utdannings- og forskningspolitikken. For å sikre videreføring og tilstrekkelig framdrift, mener disse medlemmer at det er viktig at de tre departementene samarbeider tett for å skape en felles forståelse og en felles oppslutning rundt det videre arbeidet.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 472 288 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges Landbrukshøyskole med 2,1 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Norges Landbrukshøyskole sin del foreslås en reduksjon på 2,1 mill. kroner, tilsvarende 106 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Norges Landbrukshøyskole med 2 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges landbrukshøgskole får redusert statstilskuddet med 2,1 mill. kroner, tilsvarende 106 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges landbrukshøgskole med 2,1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Departementet foreslår et statstilskudd på kr 200 798 000 under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges Veterinærhøyskole med 898 000 kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om reduksjon i studieplasser er fjernet.

Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen av budsjettrammen for universiteter og høyskoler knyttet til studieplasser slår uforholdsmessig sterkt ut for Norges Veterinærhøgskole, (tilsvarende 46 studieplasser). Disse medlemmer ønsker at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av de konkrete reduksjonene fordelt på de respektive universiteter og høgskoler. Det er her spesielt viktig å følge opp Norges internasjonale forpliktelser så som oppfølging av blant annet Veterinæravtalen både på kort og lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker.

For Norges Veterinærhøgskole sin del foreslås en reduksjon på 898 000 kroner, tilsvarende 46 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til Norges Veterinærhøgskole med 1 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav Norges veterinærhøgskole får redusert statstilskuddet med 898 000 kroner, tilsvarende 46 studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forsk­ningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem ser at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen, noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn forventet. En slik effekt vil påføre både den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norges veterinærhøgskole med 898 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 777 117 000 under dette kapitlet, midler til tungregning er overført til kap. 285. Andre tekniske justeringer gjelder kap. 260, 273, 281 og 325. For omtale av talentutviklingsprogrammet kap. 281 post 1, se kap. 269.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at det i 2004 ble bevilget 3 mill. kroner til en kartlegging av den fysiske tilgangen til universiteter og høyskoler for funksjonshemmede. Flertallet reduserer bevilgningen over post 1 med 3 mill. kroner som en følge av at det ikke er behov for ytterligere ressurser til kartlegging av den fysiske tilrettelegging for funksjonshemmede studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede studenter ble offentliggjort 23. november 2004. Et av de viktige tiltakene her er videre kartlegging av tilgjengeligheten ved landets universiteter og høgskoler.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til dette tiltaket.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettforliket går imot Regjeringen og foreslår å kutte bevilgningen til videre kartlegging av tilgjengeligheten for funksjonshemmede studenter.

NAROM (post 1)

Komiteen viser til at NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) er et bindeledd mellom norsk romrelatert industri og utdanningssystemet. Komiteen viser til at NAROM derved også gir et viktig bidrag til å sette fokus på realfag i norsk utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen innenfor rammeområdet 17 og øker bevilgningen på post 1 med 0,4 mill. kroner øremerket NAROM slik at samlet bevilgning utgjør 5 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningen på post 1 med 0,4 mill. kroner øremerket NAROM.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner til NAROM for 2005.

Stipendiatstillinger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet foreslår å opprette 100 nye stipendiatstillinger fra høsten 2005. I tillegg blir det foreslått midler til helårseffekt av stipendiatstillinger opprettet høsten 2004. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre rekruttering til forskerstillinger ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 91 (2002- 2003) der Stortinget vedtok en opptrappingsplan for opprettelse av nye stipendiatstillinger. Opptrappingsplanen skal bidra til økt forskerrekruttering og er et viktig virkemiddel for å få forskningsinnsatsen opp på OECD-nivå. I henhold til planen skal det opprettes 350 nye stipendiatstillinger hvert år i perioden 2004-2007. Likevel ble det i 2004 kun opprettet 200 nye stillinger, og Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag for 2005 en ytterligere reduksjon til kun 100 nye stipendiatstillinger.

Disse medlemmer reagerer på at Regjeringen allerede fra starten av unnlater å følge opp en plan den selv har vært med på å vedta. 100 nye stipendiatstillinger er altfor lav ny-rekruttering til å kunne dekke det vekstbehov som følger av målsettingen om økt forskningsinnsats og forventet aldersavgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har i Fremskrittspartiet alternative budsjett satt av 72 mill. kroner til oppretting av ytterligere stipendiatstillinger utover det Regjeringen har foreslått i budsjettet, og plassert denne bevilgningen på kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å bevilge 160 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at vi kan nå målet om 350 nye stipendiatstillinger årlig som Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er en ambisiøs målsetting, men en helt avgjørende innsats for å sikre framtidig forskerrekruttering i en tid da Norge står overfor et generasjonsskifte i akademia.

Digitalisering av forskningsmateriale

Komiteen viser til departementets kommentar til spørsmålet om en permanent videreføring av prosjektet for digitalisering av forskningsmateriale. Departementet konkluderer med at det ut fra budsjettsituasjonen ikke finner å kunne prioritere prosjektet.

Komiteen er kjent med at universitetets registreringssentral vil bli etablert som et eget selskap fra 1. januar 2005. Dette vil bli en randsonevirksomhet til Universitetet i Oslo. Komiteen mener det vil være viktig at staten sammen med institusjonene som eiere av materialet som skal registreres, kan gå inn med støtte til virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen ber Regjeringen når selskapet er etablert og i forbindelse med Revidert budsjett for 2005, komme tilbake med en vurdering om statlig bidrag til selskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bevilger 2 mill. kroner til permanent videreføring av digitalisering av forskningsmateriale.

Universitetsmuseene

Komiteen viser til det nedsatte offentlige utvalget som utreder universitetsmuseenes rolle i den nasjonale politikken, museenes ansvar innen for kulturminneforvaltningen, samt kompetanse og behov for rekruttering på området. Utvalget skal både gi en oversikt over samlingene, analysere mål og hovedoppgaver for universitetsmuseene. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. november 2005. Komiteen er meget positiv til dette arbeidet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bevaring og sikring av samlingene ved fem statlige museer, som viser at oppbevaringsforholdene ved våre museer ikke er tilfredsstillende. De forringelsene som kan konstateres, har skjedd over lang tid. Komiteen slå fast at disse museene, sammen med landets øvrige museer, er institusjoner som har ansvar for og har i oppgave å forske på, samle inn, bevare og stille ut gjenstander og vitnesbyrd om natur-, kultur- og kunsthistorisk utvikling. Dette er samfunnsinstitusjoner som må settes i stand til å bli sentrale aktører i framtidas kunnskapsnasjon, og til å gi framtidas generasjoner muligheter til opplevelse, læring og erkjennelse av hvem de er, og hvilken sammenheng de inngår i. Disse medlemmermener at museene skal være viktige arenaer, både for identitetsskaping og for nyorientering.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport viser at det foreligger et behov for å fokusere særskilt på universitetsmuseene og dagens finansieringsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for at universitetsmuseenes rolle nedprioriteres med et stadig større fokus på forskning og undervisning. Slik har det vært i mange år, både da studenttallet økte, og nå under Kvalitetsreformen. Museene får midler fra universitetenes basisbevilgning og museenes situasjon har blitt forverret når universitetenes bevilgninger nå er resultatorientert samtidig som det er foretatt kutt i universitetenes basisbevilgning. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen er inne på samme konfliktområde i sin rapport:

"Bevilgningene til universitetsmuseene inngår i de generelle rammebevilgningene til det enkelte universitet, og det blir således opp til hvert enkelt universitet å fordele knappe ressurser til de ulike formålene."

Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å gjennomgå finansieringen av universitetsmuseene.

Disse medlemmer er kjent med at flere av universitetsmuseene nylig har blitt omorganisert og lagt direkte under universitetenes styrer. Disse medlemmer mener dette er en riktig omorganisering. Disse medlemmer mener at det er viktig at universitetsmuseene legges inn i overordnede styringsdokumenter, og at universitetene har strategi- og kompetanseplaner for videreutvikling av museene.

Tilskudd til utgivelse av lærebøker (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til budsjettavtale for 2005 hvor det er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen for lærebøker innen høyere utdanning. Flertallet foreslår å bevilge 4 mill. kroner til denne tilskuddsordningen i 2005. Flertallet vil peke på betydningen av denne tilskuddsordningen for tilbudet av norskspråklig pensumlitteratur i fag med et lavt antall studenter. Universitets- og høgskolerådet forvalter ordningen. Støtte til utgivelse av læremidler på samisk ivaretas av Samisk høyskole. Flertallet viser til at departementet foreslår å øke budsjettrammen til Samisk høyskole med 0,5 mill. kroner knyttet til dette. Det samlede støttenivået vil dermed videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer på at Regjeringen foreslår å fjerne støtteordningen til norskspråklige lærebøker. Dette er en ordning som gjennom en årrekke har bidratt til utgivelse av over 1 000 lærebøker i fag med lavt studenttall, og som har sikret at også fag med få studenter kan stille med et relativt bredt litteraturomfang. Dette er avgjørende for kvaliteten på utdanningstilbudet. Disse medlemmer viser til at både fagbokforfattere, vitenskapelig ansatte og redaktører i norske fagbokforlag har engasjert seg for at støtteordningen må opprettholdes, fordi det vil være umulig for dem å utvikle og utgi disse læremidlene uten tilskudd.

Disse medlemmer viser til at engelsk språk dominerer stadig større deler av vitenskapelige pensum og publikasjoner. Disse medlemmer ser mange fordeler med et akademisk fellesspråk i en global verden, der språkbarrierer er unødige hindre for økt internasjonal samhandling innenfor forskning og utdanning. Men disse medlemmer mener det norske bidraget til internasjonal samhandling vil bli fattigere uten en forankring i et eget akademisk felt, uttrykt gjennom et norsk akademisk språk. Uten forankring i norsk fagterminologi og norske referanserammer, vil norsk forskning og utdanning miste egenvekt og evnen til å formidle til et publikum også utenfor det akademiske feltet. Av den grunn mener disse medlemmer at utgivelser av norske lærebøker er avgjørende, fordi de ivaretar og videreutvikler norsk som et akademisk språk.

Disse medlemmer frykter en alvorlig reduksjon i læreboktilbudet på universiteter og høgskoler dersom støtteordningen avvikles. Ikke minst er det grunn til å være bekymret for de nynorske lærebokutgivelsene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener derfor at tilskuddsordningen for norske lærebøker må opprettholdes. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag og foreslår en bevilgning på 4 mill. kroner i tilskudd til utgivelser av norske lærebøker i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag og foreslår en bevilgning på 5,65 mill. kroner i tilskudd til utgivelser av norske lærebøker i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprettholde tilskuddsordningen for norske lærebøker ved å bevilge 5,25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Stipendmidler til etterutdanning av kunstnere (post 72)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at det er foreslås å flytte forvaltningen av stipendmidlene for etter- og videreutdanning for kunstnerne fra en egen stipendkomité underlagt Kunsthøyskolen i Oslo til de to kunsthøyskolene og NTNU.

Flertallet er enig med Samarbeidsregjeringens intensjon om å styrke kunsthøyskolene og deres bredde, men er skeptiske til at kunstnerorganisasjonene mister innflytelse over utforming, vektlegging og utvelgelse av etter- og videreutdanningen. Derfor ber flertallet Regjeringen finne styringsformer for utforming, vektlegging og utvelgelse av etter- og videreutdanningen hvor kunstnerorganisasjonene får beholde innflytelsen også i ny modell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det foreslås å flytte forvaltningen av stipendiemidlene for etter- og videreutdanning for kunstnere fra en egen stipendkomité underlagt Kunsthøgskolen i Oslo til de to kunsthøgskolene og NTNU. Disse medlemmer viser til at ordningen nylig er evaluert og at en konkluderer med at ordningen bør videreføres. Disse medlemmer er enig i at det er behov for å redusere administrasjonskostnadene med ordningen. Disse medlemmer kan ikke se at kostnadene vil bli mindre ved å flytte forvaltningen til tre institusjoner. Ved å foreslå en flat fordeling til de tre institusjonene, tar en heller ikke hensyn til det ulike omfang av tilbud. Disse medlemmer går inn for at post 72 tilføres 2,1 mill. kroner mot en tilsvarende nedjustering av post 1.

Kiropraktorstudium mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen viser til at det mangler utdanningsprogram for kiropraktikere i Norge.

Disse medlemmerviser til at Stortinget ved ulike anledninger har påpekt behovet for økt kompetanse og styrking av det tverrfaglige arbeidet innen fagområdet muskel- og skjelettlidelser.

Disse medlemmerhar merket seg at200 nordmenn pr. i dag studerer kiropraktikk i utlandet. Det er etter disse medlemmerssyn viktig at helsepersonellgrupper som arbeider innenfor dette fagfeltet utdannes i Norge, både for å sikre tilstrekkelig antall, nødvendig kompetanse og for å legge til rette for forsk­ning og fagutvikling innen fagområdet.Etter disse medlemmersoppfatning er det derfor behov for å etablere kiropraktorutdanning ved et norsk universitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Simonsen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er satt av totalt 40 mill. kroner til prosjekteringsmidler for følgende byggeprosjekt; Nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen 10 mill. kroner, bygg for sykepleierutdanning ved Høyskolen i Oslo 10 mill. kroner, samlokalisering av Høyskolen i Bergen 10 mill. kroner, og byggetrinn II for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternativt budsjett der det er satt av 30 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i U&H-sektoren.

Kap. 282 Privat høyskoleutdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 605 308 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) om oppsett og informasjon, og forutsetter at dette følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at det i "Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2005" er omtalt ny utgangsposisjon for budsjettet 2006 når det gjelder undervisningskomponenten i finansieringsmodellen for Menighetsfakultetet og Misjonshøyskolen. Flertalletvil peke på at endringen kan føre til en vesentlig endring av disse institusjonenes profil.

Flertalletser det som viktig at det opprettholdes en finansieringsmodell for disse institusjonene som sikrer profesjonsstudiet i teologi, inkludert den 1-årige integrerte praktisk-teologiske utdanningen.

Flertallet har merket seg at departementet foretar endring i finansieringssystemet for private høyskoler som medfører at basiskomponenten for den enkelte høyskole justeres, og at det således blir etablert ny utgangsposisjon for hver enkelt høyskole. Endringen er et skritt i retning likebehandling i finansieringen av godkjente private og offentlige høyskoler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, foreslår å øke post 70 med 14,2 mill. kroner. Dette flertallet fordeler beløpet på følgende tiltak:

Dette flertallet viser til at Menighetssøsterhjemmets høgskole vil drive desentralisert 4-årig sykepleier utdanning i Østfold, Askim. Tiltaket har svært mange søkere, som vil ta utdanningen sammen med deltidsarbeid fordi det foregår lokalt. Dette flertallet foreslår å øke basisbevilgningen til høgskolen med 1 mill. kroner til en klasse på ca. 25 studenter.

Dette flertallet viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug misjonshøgskole, Høgskolen i Staffeldtsgate får tilskudd over kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten 2005 knyttet til aktivitet som er godkjent på høyskolenivå. Dette flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis til denne aktiviteten over kap. 228 post 70, overføres til kap. 282 post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3 mill. kroner for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill. kroner for Fjellhaug Misjonshøgskole og 4,0 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgt. Beregningene er basert på studenttall for høsten 2004. Dette flertallet legger til grunn at helårseffekten overføres til kap. 282 i statsbudsjettet for 2006. Dette flertallet legger til grunn at beløpet inkluderer en resultatkomponent basert på antall avlagte studiepoeng ved den enkelte høyskole. Eventuelle endringer i antall avlagte studiepoeng ved høyskolene gir endringer i resultatkomponenten senere år. Dette flertallet ber departementet vurdere hva som er en rimelig utgangsposisjon og korrekt innplassering av studier i ulike kostnadskategorier.

Dette flertallet foreslår å bevilge 2 mill. kroner til stipendiatstillinger ved følgende private høyskoler: En til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskole, en til Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier, en til Diakonhjemmet Høgskole, og en til Handelshøyskolen BI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, peker igjen på at målet for en fremtidig modell for tildeling av økonomiske ressurser må ta høyde for at private akkrediterte høyskoler og vitenskapelige høyskoler må kunne opprette og avvikle studier etter gitte kriterier på like vilkår med statlige institusjoner (samtidig som det må være mulig for departementet å dimensjonere høyere utdanning ut fra nasjonale utdanningsbehov). Flertallet forutsetter at Regjeringen arbeider med sikte på at en slik modell snarlig bringes på plass.

Flertallet viser til drøftingen i proposisjonen om basiskomponenten i finansieringssystemet for private høgskoler. Flertallet har merket seg kravet om en basis på 60 pst. av statstilskuddet. I denne sammenheng vil flertallet vise til at basiskomponenten i de statlige høgskolene i gjennomsnitt er 67 pst. Videre vil disse medlemmer understreke det flertallet sa i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003):

"Flertallet har merket seg at departementet foreslår en overgangsperiode på 4 år for å møte kravet om 60 pst. Basisfinansiering for de private høgskolene. For flere institusjoner kan dette kravet bli vanskelig å møte på grunn av høgskolenes studieportefølje. Flertallet mener departementet må foreta en ny vurdering på det tidspunktet for å se om dette er et realistisk krav for de private høgskolene.""

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Disse medlemmer mener det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer innenfor høyere utdanning, så lenge det finnes fullgode offentlige tilbud med faglig og ledig kapasitet.

På tross av at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er imot privatisering av høyere utdanning, er disse medlemmer imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til den private høyskoleutdanningen med 5,5 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 100 mill. kroner i 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der dette kapitlet er økt med 27 mill. kroner til basistilskudd, 30 mill. kroner til undervisning og 10 mill. kroner til forskning; i alt 67 mill. kroner som en fortsettelse av et prioritert arbeid for å få bedre balanse i den offentlige finansiering av undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning i hhv. offentlig og private eie.

Disse medlemmer har i Fremskrittspartiets alternative budsjett også foreslått at Nettverket for Private Høyskoler - som nå teller over 20 høyskoler - skal få tildelt en bevilgning på 0,5 mill. kroner til sin virksomhet.

Disse medlemmer viser til at samlet forslag til statstilskudd for 2005 for Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) innebærer en sterk reduksjon i basisbevilgningen i forhold til foregående år. Disse medlemmer peker på at finansieringssystemet som for høyere utdanning brukes for både offentlige og private høyskoler. Målsetningen med det tredelte finansieringssystemet er bl.a. å sikre forutsigbarhet i finansiering. Disse medlemmer ber departementet vurdere en korreksjon av reduksjonen i basisbevilgning i forbindelse med Revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kvalitetsreformen for høyere utdanning vedtak XVII:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."

Disse medlemmer viser også til merknaden knyttet til vedtaket:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at studentar ved Handelshøyskolen BI betaler skolepenger/studieavgift, og at denne avgiften i dag ikke finansieres med noen form for gebyrstipend fra Statens lånekasse for utdanning. Flertallet viser til at departementet i brev til komiteen av 5. juni 2001 anslår at refusjon av 50 % av skolepengene, slik Studentutvalget ved BI har foreslått, vil gi en statlig kostnad på nærmere 250 mill. kroner. Et flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, kjenner til at de i underkant av 10.000 heltidsstudentene ved BI i gjennomsnitt betaler ca. 25.000 kroner i året i skolepenger. Flertallet antar på den bakgrunn at departementets kostnadsanslag for innføring av delvis refusjon for skolepenger er vesentlig for høyt. Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, er innstilt på å innvilge heltidsstudenter ved BI delvis dekning av studieavgiften gjennom stipend fra lånekassen, mens ser behov for å få denne saken belyst i sin fulle bredde, med realistiske overslag over kostnader og andre konsekvenser."

Disse medlemmer viser videre til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om dette vedtaket fra hhv. Fremskrittspartiets medlemmer og medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen følger opp vedtaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er NOKUT som skal vurdere og godkjenne det faglige nivået på universiteter og høgskoler. Disse medlemmer reagerer sterkt på at flertallet flytter flere skoler fra friskolekapitlet til høgskolekapitlet. Disse medlemmer vil understreke at det ligger utenfor Stortingets fullmakt å foreta godkjenning av utdanningsinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav private høgskoler får redusert statstilskuddet med 5,5 mill. kroner, tilsvarende 283 studieplasser. Dette medlem peker på at dette vil ramme høgskoletilbud innen sykepleie, økonomi, lærerutdanning osv. som er viktige supplement til det offentlige utdanningssystemet.

Dette medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene og dermed redusere institusjonenes finansieringsgrunnlag.

Dette medlem viser til at det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad om studieplass i årene som kommer. Dette medlem vil også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet til å forske.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til privat høgskoleutdanning med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.6 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging for utdanning i utlandet, utstyr og drift av Statens lånekasse for utdanning.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 25 877 429 000 under dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån fra staten over post 90 som behandles av finanskomiteen. Av samlet økning på ca. 4 mrd. kroner på dette kapitlet, er 1,8 mrd. kroner av teknisk art.

Departementet foreslår å avvikle reisestipendet for innenlandsreiser for studenter fra undervisningsåret 2005-2006 av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Kostnadsnormen i Lånekassen videreføres på nominelt nivå. Departementet foreslår å øke bevilgningen til avskrivning av studielån for låntakere som bor og arbeider i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark med 14 mill. kroner.

I tråd med Innst. S. nr. 152 (2003-2004) skal den nye arbeidsdelingen mellom Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) og Statens Innkrevingssentral om misligholdte studielån tre i kraft 1. januar 2006. Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 152 (2003-2004), og legger til grunn at departementet vil fortsette å melde tilbake om det omfattende arbeidet med å modernisere Lånekassen.

Komiteen vil understreke at utdanningsstøtte gjennom ulike låne- og stipendordninger for elever og studenter er avgjørende for å sikre at retten til utdanning er reell for alle. Komiteenmerker seg at departementet øker bevilgningene til utdanningsfinansiering med 4,5 mrd. kroner. Denne økningen skyldes delvis at færre studenter stryker eller forsinkes i studiet, og flere studenter får dermed konvertert 40 pst. av studielånet til stipend.

Utdanningsstøtteloven er under revisjon, og komiteen imøteser den varslede fremleggelsen av ny lov våren 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er lagt inn midler til utdanningsstipend for å dekke videreføring av alle de 4 000 studieplassene som er fjernet, midler til justering av kostnadsnormen i takt med endring i folketrygdens grunnbeløp, videreføring av dagens ordning med reisestipend og stipendandel på 70 pst. også for studier av lavere grad i utlandet.

Utdanningsstipend (post 50)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, merker seg at kostnadsnormen for utdanningsstøtte videreføres på samme nominelle nivå.

Flertallet viser til at reduksjonen i antallet studieplasser også medfører at post 50 reduseres, og understreker at dette ikke får konsekvenser for studentene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at størrelsen på studiestøtten ikke er justert siden 2002, med den konsekvens at studentene er blitt hengende stadig lenger etter den økonomiske samfunnsutviklingen, fordi de ikke har fått kompensert for den generelle lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener manglende indeksregulering er usosialt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 55 mill. kroner til prisjustering av lån og stipend i 2005.

Disse medlemmer går sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser og foreslår som følge av dette en økning på 72 mill. kroner til avsetning til utdanningsstipend under post 50.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en bevilgning på 185 mill. kroner til dette formålet i 2005 under post 50, forutsatt senere omfordeling på poster under kapitlet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der stipendene ikke er foreslått justert i tråd med prisstigningen. Dette medlem mener slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre at økonomisk svake grupper som elever og studenter sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å prisjustere stipendene i videregående opplæring med 2 pst. for utbetalinger for skoleåret 2005-2006 ved å øke bevilgningen med 21 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til partiets merknader under kapitlene til de respektive universitetene og høgskolene vedrørende Regjeringens forslag om å redusere 4 000 studieplasser. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å videreføre antall studieplasser og at dette medførte en økning på 72 mill. kroner til avsetning til utdanningsstipend under post 50.

Læremiddelordning for elever i videregående opplæring (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til at omleggingen til læremiddelstipend for elever i ordinær videregående opplæring har en sosial profil. I skoleåret 2003-2004 fikk 53 767 elever utbetalt læremiddelstipend, og av disse fikk 48 385 elever utbetalt fullt stipend på 3 500 kroner. Til sammen er det i skoleåret 2003-2004 utbetalt 180 mill. kroner i læremiddelstipend. Disse medlemmer er tilfreds med at den nye ordningen retter seg inn mot å hjelpe elever som er svakt stilt økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at grunnopplæringen skal være gratis. Retten til grunn- og videregående opplæring skal være uavhengig av elevenes økonomiske og sosiale bakgrunn og stille dem likt i forhold til studieønsker. Det innebærer at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene elevene tar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til medlemmenes merknad i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 242 (2002-2003), der de sa følgende:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utlånsordningen for lærebøker som ble initiert av regjeringen Stoltenberg, med sikte på å nå målet om gratis læremidler i videregående opplæring, med en utgiftsramme på 100 mill. kroner på årsbasis inkludert utgifter til utvikling av digitale læremidler. Denne ordningen ble avviklet av regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2002. Disse medlemmer merker seg at departementet vil benytte et tilsvarende beløp til en sterkt behovsprøvd stipendøkning innbefattet et læremiddelstipend. Disse medlemmer mener at det er en kjensgjerning at alle elever har utgifter til læremidler, at utgiftene varierer avhengig av studieretning, og at departementets forslag ikke ivaretar dette. Disse medlemmer ønsker primært å bruke midlene som nå er avsatt for det behovsprøvde læremiddelstipendet, til en ordning med utstyrsinnkjøp/læremiddelstøtte/utlån av læremidler som administreres av fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring. Disse medlemmer mener at fylkeskommunen kjenner behovene og studieretningene til sine elever best."

Disse medlemmer mener at all grunnutdanning skal være gratis. Disse medlemmer mener derfor at et behovsprøvd stipend som vi har i dag ikke er en fullverdig erstatning til utlånsordningen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til en ny utlånsordning for læremidler i den videregående skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 242 (2002-2003) om St.meld. nr. 21 (2002-2003) Støtteordninger gjennom Lånekassen for unge elever i ordinær videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at inntektsgrensene i den nye støtteordningen for elever i videregående opplæring er satt slik at svært mange elever faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet, og at det i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer mener at alle elever skal få dekket læremiddelutgiftene sine. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 223 og foreslår å bevilge 220 mill. kroner ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående opplæring i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at selv om videregående opplæring ikke er obligatorisk, så er det en del av grunnopplæringen som i dag i praksis omfatter alle unge mellom 16 og 19 år, i tillegg til voksne som omfattes av retten til opplæring. Dette medlem mener lik rett til utdanning er et bærende prinsipp som må gjøre reelt gjennom å arbeide for en gratis videregående skole for alle.

Dette medlem viser til at selv om selve undervisningen er gratis, så påløper det til dels store utgifter til bøker og annet læremateriell for elever i videregående opplæring. Utgiftene kan variere stort mellom studieretningene og mellom skoler, i størrelsesorden mellom 3 000 og 10 000 kroner. Dette medlem har også merket seg at fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder å kreve at elever selv dekker læremateriell. Dette medlem er bekymret for at en stadig vanskeligere fylkeskommunal økonomi tvinger skoleeierne til å overføre flere utgifter på elevene ved blant annet å pålegge elever å kjøpe egne kniver, kokkeklær, matvarer til bruk i undervisningen, verneutstyr, - klær og utstyr.

Dette medlem viser til at det eksisterende behovsprøvde læremiddelstipendet kun omfatter en liten gruppe elever, mens de fleste er avhengig av at foreldrene dekker utgiftene, eller at de selv må arbeide ved siden av skolen. Dette medlem mener det er uheldig dersom elever må arbeide utover det å tjene lommepenger for å klare utgiftene til skolegang og er bekymret for at dette vil føre til et dårligere lærings­utbytte.

Dette medlem mener det, i tillegg til det behovsprøvde læremiddelstipendet, bør innføres et generelt læremiddelstipend som dekker utgiftene til bøker og annet læremateriell. Størrelsen på stipendet bør differensieres mellom studieretningene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å innføre et generelt læremiddelstipend der hver elev i videregående opplæring gis 2 000 kroner i skoleåret 2005-2006. Dette var ment som et første skritt på veien til gratis videregående opplæring for alle ved å øke bevilgningen på post 70 med 115 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Støtte til videregående opplæring (post 70)

Komiteen er tilfreds med at forsøket med finansiering av opplæring i utlandet gjennom utveksling av klasser og enkeltelever i videregående opplæring nå gjøres til en permanent ordning.

Andre stipend (post 71)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, mener at reisestipend for studenter i Norge og norske studenter i Norden er viktig for å sikre mobilitet og ivareta muligheten til å studere andre steder enn den regionen man kommer fra.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og bevilger 30 mill. kroner til reisestipend. Dette innebærer at ordningen legges om. Maksimal stipendgrense på 7 000 kroner beholdes, og det gis støtte til to tur-retur-reiser i løpet av studieåret. Egenandelen settes til ca. 2 000 kroner pr. studieår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går sterkt imot Regjeringens forslag om å fjerne reisestipendet for studenter i Norge og Norden. Reisestipendet er svært viktig for studentene, som lever på lave inntekter, samtidig som det er dyrt å reise. Disse medlemmer mener at det å kutte ut dette stipendet vil redusere studentenes mulighet til å velge studiested, og at det vil gjøre rekrutteringen til høyere utdanning mer avhengig av geografisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn. Disse medlemmer kan ikke akseptere et slikt angrep på den allmenne utdanningsretten, og foreslår å opprettholde reisestipendet med en bevilgning på 70 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går også inn for å fjerne aldersgrensen på reisestipendet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen aldersgrense for å være student og at kvalitetsreformen sannsynligvis vil føre til langt flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å avvikle reisestipendet for studenter i Norge og Norden og dermed påføre denne gruppen økte utgifter på 7 000 kroner i året. Dette medlem vil påpeke at reisekostnadene i Norge er høye, særlig for studenter i såkalte utkantkommuner. Dette medlem mener forslaget er både usosialt og vil begrense ungdommens frie valg av studiested. Dette medlem mener at muligheten til å studere ikke må begrenses ut fra geografisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn og at det derfor er viktig å opprettholde reisestipendet som virkemiddel for å utjevne kostnadsvariasjonene mellom studenter fra ulike deler av landet.

Dette medlem vil peke på at en avvikling av reisestipendet vil hemme studentutvekslingen innen Norden, stikk i strid med vedtatt målsetning.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprettholde reisestipendet ved å bevilge 70 mill. kroner mer enn Regjeringens bevilgningsforslag.

Utdanning i utlandet (post 75)

Komiteen viser til vedtatt målsetting om at alle bør gis mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen ser at omleggingen av skolepengestøtten vil føre til en høyere gjeldsbelastning for de studenter som velger å ta hele eller store deler av utdanningen i utlandet, men at dette ikke må føre til en urimelig gjeldsbelastning som fører til at kun et lite mindretall har økonomi til et slikt utdanningsløp.

Komiteen viser til at i forbindelse med omleggingen av finansieringssystemet, ba en samlet komité departementet om å følge utviklingen med hensyn til antallet norske utenlandsstudenter etter omleggingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering om utviklingen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Annet

Komiteen merker seg at avskrivingssatsene for låntakere bosatt innenfor tiltakssonen i Finnmark eller Nord-Troms øker med inntil 8 500 kroner pr. år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Stortingets tidligere vedtak om å avvikle ordningen med avskrivning av deler av studielån ved høyere grads utdanning. Begrunnelsen for vedtaket var at innføringen av det nye gradsystemet og Kompetansereformen ville gi studentene lavere lånebelastning som følge av bedre gjennomstrømning og kortere studieløp. Det ble imidlertid vedtatt en overgangsordning som gjelder de som avslutter høyere grads utdanning senest våren 2007. Disse medlemmer er gjort kjent med at studenter med kombinasjonen cand.mag. og master vil få en studielengde på til sammen seks år på samme måte som studenter som avslutter etter den gamle hovedfagsordningen. Denne gruppen omfattes imidlertid ikke av overgangsordningen med rett til avskriving av studielån. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at denne gruppen allerede var i gang med sin cand.mag. grad på det tidspunktet ny gradsstruktur ble vedtatt og at de følgelig ikke hadde annet valg enn å fullføre påbegynt cand.mag. grad før de kunne gå videre på mastergraden.

Disse medlemmer finner det urimelig at en liten gruppe studenter på denne måten faller mellom to stoler og dermed mister de 50 000 kroner i avskrivning som de var forespeilet da de startet sitt studieløp.

Disse medlemmer mener studier med samme kompetansenivå og studielengde må behandles likt og foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme alle som har en fullført cand.mag.-grad som grunnutdanning, i ordningen med ettergivelse av studielån, og legge fram en egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005."

Komiteens medlem Senterpartiet viser til at i henhold til § 7-2 i opplæringsloven har elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen, rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse. Dette medlem viser til at lærlinger ikke har de samme rettigheter, selv om det ofte er slik at avstanden mellom hjem og lærebedrift overstiger avstanden hjem-skole og den fastsatte 6 km-grensa. Dette medlem finner det urimelig at lærlinger ikke gis samme utgiftskompensasjon til tross for at tida i lærebedrift er en obligatorisk del av den opplæringen lærlingen har fram til en sluttkompetanse. Likeledes har ikke lærlinger rett til samme studentrabatt på buss-, tog- og flyreiser slik elever nyter godt av. Begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen har blant annet vært at lærlinger mottar en viss godtgjørelse i løpet av læretida og dermed har en inntekt som elever ikke har. Riktignok mottar lærlinger enn viss kompensasjon for det arbeidet de utfører, men dette medlem vil påpeke at denne godtgjørelsen er direkte knyttet til den verdiskapingen som lærlingen utfører i lærebedriften. Lærlingen mottar derfor ingen lønn for den delen av læretida som regnes som opplæring, men kun for den faktiske verdiskapningen lærlingen bidrar til i bedriften. Dette medlem vil påpeke at siden lærlinger har et lengre utdanningsløp enn elever som følger hovedmodellen, bidrar forskjellsbehandlingen når det gjelder skyssutgifter samlet sett til svært ulik økonomisk belastning mellom de to gruppene som begge er under videregående opplæring.

Dette medlem vil peke på at siden bussystemet i et fylke relaterer seg til skolestedene og lærlinger er svært spredt på ulike bedrifter, vil det være vanskelig og svært kostbart å sette opp egne skyssruter. Hovedpoenget er derfor å tilkjenne lærlingene skysstilskudd for den transporten de selv velger, samt at de gis rabatt på offentlige kommunikasjonsmidler på lik linje med elever. Fylkeskommunene må kompenseres for merutgiftene ved å tilkjenne lærlinger rett til dekking av skyssutgifter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringens komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med tiltak for å gi lærlinger lik rett til dekning av skyssutgifter i læretida."

Dette medlem viser til at dagens bostipend for borteboende elever i videregående opplæring ikke er tilstrekkelig til å dekke de faktiske utgiftene som elevene reelt sett har. Dette medlem vil peke på at et økende antall elever må flytte på hybel, blant annet fordi videregående skoler og studieretninger legges ned eller slås sammen som følge av dårlig fylkeskommunal økonomi. Dette medlem finner det urimelig at disse elevene skal påføres en økonomisk merbelastning i tillegg til den belastningen det kan være å måtte flytte på hybel i så ung alder. Dette medlem mener det er uheldig dersom elever enten må arbeide ved siden av skolen for å klare sine boutgifter, eller avbryte skolegangen som følge av dårlig økonomi. Dette medlem viser til at bostipendet i dag er på 3 450 kroner/måned og at maksimal stipendandel for borteboende elever er 5 530 kroner/måned mens SIFOs beregninger for forbruksutgifter for ungdom i denne aldersgruppen er 6 055 kroner/måned.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bostipendet til 40 000 kroner per år fra skoleåret 2005-2006 ved å bevilge 90 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag på post 71.