2.1 Innledning

Regjeringen gjennomgår i forslaget til statsbudsjett for 2005 målene for sin utdannings- og forskningspolitikk og redegjør for sitt arbeid med å gjennomføre og følge opp reformene i utdannings- og forskningssystemet. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være ett av verdens mest nyskapende land. Ny kunnskap og teknologi, og en arbeidsstokk som er kompetent og har evne til å omstille seg, er sentrale forutsetninger. Skole, utdanning og forskning er høyt prioritert, og det er Regjeringens ambisjon at Norge skal være blant de fremste internasjonalt på disse områdene.

Regjeringen har som mål å skape en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner seg for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Som ledd i denne satsingen vil Regjeringen i 2005 bevilge ca. 700 mill. kroner til reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Av dette er ca. 500 mill. kroner prioritert til kompetanseutvikling. Dette er den første delen av et stort kompetanseløft som gir rom for både Strategi for kompetanseutvikling og videreføring av høyt prioriterte tiltak som demonstrasjonsskoler og de nasjonale strategiplanene. Disse går ut på å bedre kompetansen i lesning, skrivning, realfag, og entreprenørskap og skal medvirke til likeverdig opplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

Regjeringen vil videre bruke ca. 145 mill. kroner til å utvide timetallet i grunnskolen med ytterligere fire uketimer fra høsten 2005. Utvikling av nye læreplaner er et annet prioritert tiltak i Regjeringens reform, og 40 mill. kroner foreslås til dette i 2005. Som ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom foreslås 13 mill. kroner til tiltak for bedre oppfølging av og tilrettelegging for ungdom med svak grunnskoleopplæring og for språklige minoriteter med behov for tilrettelagt opplæring. Som ledd i oppfølgingen av Regjeringens overordnede IT-politiske dokument "eNorge 2005" bevilges 114 mill. kroner til IKT i utdanningen, hvorav 35 mill. kroner skal brukes til infrastrukturtiltak og kompetanseutvikling som oppfølging av reformen i grunnopplæringen. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget blir tilskuddet til landslinjer foreslått redusert med 41,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å videreføre hele fjorårets bevilgning til kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2005. I forbindelse med den resultatbaserte undervisningsfinansieringen for universiteter og høyskoler øker budsjettrammene til universitetene og de statlige høyskolene samlet med ca. 262 mill. kroner i forslaget for 2005. Budsjettrammen for de private høyskolene økes tilsvarende med ca. 12 mill. kroner. Samtidig reduseres budsjettrammene til universiteter og høyskoler med 78 mill. kroner gjennom en reduksjon på 4 000 studieplasser. 86 mill. kroner foreslås til 100 nye doktorgradstillinger fra høsten 2005. Budsjettforslaget inneholder også en samlet bevilgning på 175 mill. kroner i utstyrs- og husleiemidler til nye bygg i universitets- og høyskolesektoren. Tilskuddet til studentbarnehager foreslås redusert med ca. 57 mill. kroner, og bevilgningen til bygging av studentboliger foreslås redusert med 46 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kroner til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL-senteret), som i 2005 flytter til Villa Grande.

Når det gjelder studiefinansiering, foreslår Regjeringen å avvikle reisestipendet for innenlandsreiser for studenter fra undervisningsåret 2005-2006 av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Bevilgningen til avskrivning av studielån for låntakere som bor og arbeider i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark foreslås økt med 14 mill. kroner i 2005.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 3,2 mrd. kroner til 36 mrd. kroner. Dette vil med dagens rente øke avkastningen med 140-150 mill. kroner i 2006. Videre foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å følge opp den nylig framlagte strategien for forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Når det gjelder Regjeringens politikk for forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, henvises til nærmere omtale under pkt. 5 nedenfor.

Stortinget fattet 25. november 2004 vedtak om at netto utgiftsramme for rammeområde 17, med budsjettkapitler under Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, fastsettes til kr 35 723 019 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Denne utgiftsrammen er lagt til grunn for utkast til vedtak og forslag i den foreliggende innstillingen. Rammen ligger 25,5 mill. kroner høyere enn budsjettforslaget fra Regjeringen.

2.2 Avtale om statsbudsjettet for 2005

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, viser til at disse partier har inngått budsjettavtale om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Budsjettavtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag, med de endringer som fremkommer av avtalen. For rammeområde 17 innebærer avtalen en utgiftsøkning på 25,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

I tillegg er flertallet - innenfor den vedtatte ramme - blitt enig om enkelte andre endringer i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til merknader og forslag under de respektive kapitler.

2.3 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet er å skape en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som mål at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt når det gjelder kunnskap, kompetanse og ny teknologi.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom en bevilgning på 700 mill. kroner til kompetanseutvikling, økt timetall og utvikling av nye læreplaner. Det sikrer at skolereformen starter opp, men det gir også rom for å videreføre andre viktige kvalitetstiltak som er knyttet til læringsmiljøene og det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Regjeringen har i denne stortingsperioden oppnådd målet om økt satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet, bedre sammenheng og økt fleksibilitet igjennom hele utdanningssystemet. Timetallet på barnetrinnet er økt med 12 timer, det er gjennomført en rekke tiltak for kvalitetsutvikling ved den enkelte skole, og det er foreslått en omfattende kompetansehevingspakke for gjennomføring av skolereformen.

Disse medlemmer understreker foreldrenes rett til å velge andre alternativer enn den offentlige skole for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av sine barn. Det er derfor viktig å sikre og fremme mangfoldet i skolen og mellom skolealternativer.

Disse medlemmer er fornøyd med at kvalitetsreformen i høyere utdanning i perioden er fullfinansiert i henhold til sektorenes egne beregninger, med 1 144 mill. kroner. Den nye finansieringsordningen for elever i ordinær videregående opplæring har ført til at det er utbetalt 650 mill. kroner mer i stipend i undervisningsåret 2003-2004 enn i undervisningsåret 2002-2003.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningen til forskning med økt satsning på petroleumsforskning, såkornsfond samt økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Den samlede økning i offentlig innsats til forskning i perioden er på ca. 5 mrd. kroner, fordelt med 3,2 mrd. kroner i økte bevilgninger og 1,8 mrd. kroner i innteksttap knyttet til SkatteFUNN.

Disse medlemmer mener at Den norske kirke er en viktig nasjonal institusjon, som gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med verdier utover det dagsaktuelle og materielle, samtidig som den er en viktig aktør i samfunnsdebatten.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer en opptrapping på 25 mill. kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke. I denne stortingsperioden har den viktige trosopplæringsreformen gradvis fått økt bevilgningen til 55 mill. kroner for 2005. Dette sikrer en god framdrift for fornyelsen av trosopplæringen i Den norske kirke.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningen til styrking av prostetjenesten og at den i perioden har opprettet flere preste- og diakonistillinger.

2.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som omtalt i finansinnstillingen. Disse medlemmer mener at et av Norges fortrinn er et høyt utdanningsnivå. Dette er det viktig å satse videre på.

Disse medlemmer mener at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer en reell svekkelse av utdanningsområdet. Disse medlemmer ser det som en viktig oppgave å utvikle den offentlige fellesskolen. Disse medlemmer mener at en styrking av både innhold og ressurser er avgjørende, og at en viktig forutsetning for å øke elevenes læringsutbytte er å utvide timetallet i grunnskolen. Disse medlemmer mener at en solid kommuneøkonomi er svært avgjørende for å kunne bedre grunnskolen. Med denne Regjeringen har vi sett at ressursene til skolen gradvis har blitt redusert. Det har gitt seg utslag i mindre læretetthet og større undervisningsgrupper. Disse medlemmer mener at dette er en utvikling i feil retning og synes det er beklagelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjør lite for å rette opp dette i årets budsjett. Disse medlemmer er også opptatt av at elevene tilegner seg kunnskap og læring i et god fysisk læringsmiljø, og viser i den forbindelse til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke lånerammen til oppussing av skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang i rehabiliteringen og vedlikeholdet av skolebygg.

Disse medlemmer mener også at Regjeringens systematiske nedprioritering av skolefritidsordningen og leirskoletilbudet er med på å svekke den offentlige grunnutdanningen. Særlig sett i lys av dette, reagerer disse medlemmer på den kraftige økningen i bevilgningene til de private skolene. Som beskrevet over, mener disse medlemmer at det fremdeles er store utfordringer innen den offentlige skolen, og at ressursene først og fremst bør settes inn her slik at alle elever sikres en god utdannelse.

Disse medlemmer sier seg fornøyd med at Regjeringen følger opp Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og setter av 300 mill. kroner til kompetanseheving. Etter disse medlemmers oppfatning er dette et viktig tiltak, og det er derfor avgjørende at beløpet fordeles på en nøye gjennomtenkt måte.

Disse medlemmer påpeker at norsk økonomi er inne i en periode med lav vekst og høy arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om betydelige kutt i etter- og videreutdanningen, og synes dette er underlige prioriteringer gitt den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer ønsker også å påpeke at Regjeringens forslag til kutt vil kunne medføre at arbeidstakere og andre vil måtte betale en større egenandel ved etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til alternativt budsjett foreslo å øke tilskuddet til studieforbundene og fjernundervisningen.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til budsjett medfører betydelige kutt innen høyere utdanning og studiefinansiering. Etter disse medlemmers oppfatning er det synd, men lite overraskende, at budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ikke medfører noen forbedringer. Særlig reagerer disse medlemmer på at Regjeringen og Fremskrittspartiet kutter 4 000 studieplasser ved landets universitet og høyskoler. Disse medlemmer merker seg at kuttet ikke er begrunnet verken med færre søkere eller mindre ungdomskull. Etter Arbeiderpartiets mening er det kortsiktig å bygge ned kapasiteten i høyere utdanning som et innsparingstiltak på neste års budsjett.

Disse medlemmer mener også at en styrking av studiefinansieringen er avgjørende for å gjennomføre Kvalitetsreformen på en skikkelig måte. Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet velger å kutte i reisestipendet og heller ikke dette året prisjusterer lån- og stipendordningen. Stipend og lån til studentene har ligget på samme nivå i tre år på rad. Når prisene stiger, betyr det at studentene gradvis har fått reelt sett mindre støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer ønsker å opprettholde reisestipendet for alle fordi det bidrar til at studentene fritt kan velge studiested. Disse medlemmer vil også understreke at reisestipendet er et bidrag til at ungdom som kommer fra steder uten universiteter eller høyskoler, også sikres rett til å ta høyere utdanning.

Disse medlemmer reagerer også på Regjeringens kutt i bevilgningen til bygging av studentboliger. Disse medlemmer finner grunn til å minne om handlingsplanen fra 2001 vedrørende bygging, og viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000). Særlig i de store byene er det høye boligpriser og et leiemarked som det ikke alltid er like lett å komme inn på. Det er etter disse medlemmers oppfatning derfor viktig å bedre boligsituasjonen for studentene.

2.5 Fremskrittspartiet og representanten Simonsen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsenviser til finansinnstillingen om statsbudsjettet for 2005, Budsjett-innst. S. I (2004-2005):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til kr 34 566 120 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 1 131 399 000.

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem bør ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Norge er blant de land i verden som bruker mest penger i utdanningssektoren, men resultatet plasserer oss ikke like tydelig blant verdens ledende. Kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det både er nødvendig med struktur og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samtidig som det er nødvendig å øke innsatsen innenfor forskningen.

Grunnskolen

I Trontalen for 2005 understreket Regjeringen at den ville forsterke innsatsen for å bedre elevenes læringsmiljø. Disse medlemmer har med undring registrert at Regjeringen til tross for dette ikke tilfører ytterligere kapital til opprustning av skolebygg. Programmet på totalt 15 mrd. kroner er ikke fullført til tross for at behovet for opprustning også utover denne rammen åpenbart synes nødvendig. Disse medlemmer vil videreføre programmet også i 2005 og utvide programmets totale ramme.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse medlemmer ønsker nåværende godkjennings- og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT.

Disse medlemmer vil opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte. Disse medlemmer ønsker videre økt frihet for den enkelte skole til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge mellom.

Disse medlemmer vil understreke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag. Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Fremskrittspartiets modell for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at brukerne, og derigjennom de foresatte, skal gis mer makt i skolen. På bakgrunn av dette ønsker Fremskrittspartiet å ha driftsstyrer på skolene med de foresatte i flertall. Det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten på undervisningen er god. Videre er det viktig for læringsutbyttet at det er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt fokus på dette, samt det stadig økende mobbeproblemet i norsk skole.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i budsjettforslaget har overført Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) til Utdanningsdirektoratet til tross for klare føringer fra Stortingets flertall om å opprettholde utvalgets nåværende status. Disse medlemmer vil reversere forslaget.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: Valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Elevtallsveksten i videregående skole er nå stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også at det er nødvendig å endre finansieringssystem - slik at statlige penger følger eleven direkte.

Det er nødvendig med en avklaring av voksnes rett til videregående opplæring, for avklaring av grenseområdet mellom videregående skoler og fagskoler, og for en finansieringsmodell for fagskoler.

Disse medlemmer har merket seg at tilbudet innenfor videregående opplæring er under press grunnet økonomi og prioriteringer i fylkeskommunene i en situasjon med markert elevtallsvekst. Dette understreker behovet for endring i finansieringsmodellen slik at statlige penger følger elev og ikke skoleeier.

Bokbransjeavtalen ser ut til å gå imot avvikling og disse medlemmer regner med at dette vil bidra til lavere pris på læremidler. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S.nr. 242 (2002-2003) vedrørende St.meld. nr.21 (2002-2003) om støtteordninger for unge elever i ordinær videregående opplæring. Læremiddelstipend bør gjelde alle elever uten behovsprøving og reklamefinansiering, og sponsing av læremateriell bør brukes for ytterligere å redusere prisen på skolebøker/læremateriell når bokbransjeavtalen opphører.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lenger perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Reformen bygger på tre viktige pilarer: Institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser. Disse medlemmer har med undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag svekker Kvalitetsreformens tre hovedpilarer. Antall studieplasser reduseres med 4 000 plasser gjennom kutt i basistilskuddet, ingen av de prioriterte byggeprosjektene omtalt i budsjettet for 2004 og 2005 har fått midler, og ingen ekstra innsats på vedlikeholdssiden er foreslått. Disse medlemmer har også med undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å bruke midler hentet fra redusert basisbevilgning til delvis dekning av økt husleie for igangsatte byggeprosjekter. Det er nødvendig å få på plass avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter behandles i forhold til årlige budsjetter.

Studentenes rammebetingelser er svekket gjennom reduserte rammer for studielån, fjerning av reisestipend og redusert bygging av studentboliger. Disse medlemmer mener en slik prioritering svekker innholdet av - og finansieringen av - Kvalitetsreformen, og vil fremme forslag som endrer Regjeringens prioritering på disse punktene.

Disse medlemmer ønsker en enda sterkere grad av internasjonalisering av den høyere utdanningen, og vil understreke betydningen av at norske studenter får god mulighet til å ta hele eller deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet. Disse medlemmer ønsker derfor at alle studenter likebehandles gjennom lik stipendgrad for alle, uansett grad.

Disse medlemmer ser klare betenkeligheter med å ha en desentralisert høyskolesektor som finnes i Norge. Universitetene bør prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Det er også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen.

Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker Fremskrittspartiet at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer viser til dagens praksis der midlene blir spredt utover til en rekke institusjoner, og bærer i en del tilfeller preg av å være et distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen, slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Forskning

Disse medlemmer viser til den målsetningen Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket om å nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 for ressursbruk innenfor forskningssektoren. Dette målet synes stadig fjernere selv om det har vært satset mer på forsk­ning de senere årene. Andre land som vi bør sammenligne oss med bruker stadig mer av BNP på forskning, mens Norge sakker akterut fordi vi øker bevilgningene på et lavere nivå.

Regjeringens forslag til innsats på forskningsområdet bringer ikke Norge nærmere det nasjonale målet, men innebærer faktisk en realnedgang når det tas hensyn til pris- og lønnsøkning innenfor selve forskningsområdet. Regjeringens forslag om nye stipendiatstillinger er også betydelig lavere enn det programmet som Stortinget tidligere har sluttet opp om.

Disse medlemmer viser også til at etterslep når det gjelder vitenskapelig utstyr er betydelig, og at bevilgningene til dette formål er redusert. Disse medlemmer vil øke avsetningen til fondet for forskning og nyskapning, og øremerke meravkastningen på 120 mill. kroner til fagområder som Fremskrittspartiet gir spesiell prioritering. Disse medlemmer viser også til den store muligheten til finansiering via et eget utenlandsbudsjett som eksisterer innenfor forskningsområdet, både fordi kontingentutgifter betales til utlandet og fordi kjøp av utstyr og tjenester skjer fra utlandet. En slik mulighet bør drøftes spesielt gjennom en tilleggsmelding til den varslede forskningsmeldingen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Det viktigste er først og fremst at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til den SkatteFUNNordningen som er tilgjengelig, men ønsker å utvide denne til å gjelde egeninnsats i enkeltpersonsforetak. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at de forsk­ningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at staten og kirken bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag.

Disse medlemmer vil imidlertid uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder forfaller. Disse medlemmer vil derfor opprette en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren, der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig rentekompensasjon over KADs budsjett. Ordningen bør gjelde både de kirkebygg som er fredet eller som er verneverdig og de ordinære kirkebygg der etterslepet når det gjelder vedlikehold også er stort.

En slik ordning vil kunne bedre den konkrete vedlikeholds- og økonomisituasjonen for kirken og avlaste kommuneøkonomien, og sikre en rekke kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell sammenheng.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi."

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett lå under den rammen som flertallet opererer innenfor. I tillegg til at disse medlemmer foreslår å bevilge mindre midler enn det som er fremlegget til Regjeringen, foretar disse medlemmer en betydelig satsing på sitt utenlandsbudsjett, som ikke vil ha noen innvirkning på norsk økonomi. Disse medlemmer vil i tilknytning til sin generelle merknad her vise frem sitt budsjettalternativ og begrunnelsene for de prioriteringer som der er foretatt. Utgangspunktet for de tallene som disse medlemmer presenterer nedenfor, er det statsbudsjettet som er fremlagt av Regjeringen, der Fremskrittspartiets alternative budsjett er vist med spesifikasjon på kapitler og poster og tilhørende merknader.

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT

Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 14 347 000 kroner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen heller ikke i budsjettet for 2005 har foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Regjeringen har effektivisering av offentlig sektor som et av sine mål, noe disse medlemmer mener ikke er fremvist i tilstrekkelig grad i dette budsjettforslaget. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres. Også av hensyn til det samlede budsjettopplegget vil disse medlemmer redusere støtten til departementet, gjennom å redusere driftsutgifter.

Post 21 Særskilte driftsutgifter reduseres med 2 797 000 kroner

Disse medlemmer mener at arbeidet i departementet kan effektiviseres og av hensyn til det samlede budsjettopplegget vil disse medlemmer redusere støtten til departementet, gjennom å redusere særskilte driftsutgifter.

Post 45 Større utstyrskjøp reduseres med 881 000 kroner

Disse medlemmer mener at arbeidet i departementet kan effektiviseres og av hensyn til det samlede budsjettopplegget vil disse medlemmer redusere støtten til departementet, gjennom å redusere posten for større utstyrskjøp.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Post 1 Driftsutgifter økes med 8 661 000 kroner

Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt viser gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer viser til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at FUG fungerer i dag både som et rådgivende organ for departementet og en interesseorganisasjon for de foresatte i skolesammenheng. Flertallet vil understreke at på tross av denne dobbeltrollen, så har FUG ivaretatt sine oppgaver på en god måte. Med bakgrunn i dette mener flertallet at FUGs rolle, ansvarsområder og organisatoriske tilknytning og plassering opprettholdes."

Disse medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer er viktig. På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke utvalgets økonomiske situasjon. Imidlertid ønsker disse medlemmerat FUG ikke bør være en underavdeling av Utdanningsdirektoratet, FUG skal være et selvstendig og uavhengig organ, og disse medlemmer ønsker derfor også å styrke organets posisjon ved å tilføre ytterligere 3 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Kap. 205 Skoleombud

Post 1 NY Driftsutgifter bevilges med 2 500 000 kroner

Disse medlemmer mener det bør opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter i forhold til gjeldende opplæringslov og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det er ytterligere behov for å styrke brukernes innflytelse i skolen, og mener at opprettelsen av et skoleombud bør samlokaliseres med Foreldreutvalget i grunnskolen, men ellers ha et tydelig og uavhengig mandat.

Kap. 206 Samisk Utdanningsadministrasjon

Post 50 Tilskudd til Sametinget reduseres med 21 569 000 kroner

Disse medlemmerønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter, og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmersom en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget opphører, gjennom en avvik­lingstid over tre måneder.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 27 111 000 kroner

Disse medlemmer viser til fraksjonens forslag om å etablere Foreldreutvalget i grunnskolen som en egen avdeling, uavhengig av Utdanningsdirektoratet og øremerke midler til dette formålet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer viser til at budsjettet på dette nye kapitlet er bygd på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 59 758 000 kroner

Disse medlemmermener at det ligger et potensial for effektivisering av driften også her, og derfor bør dette gjenspeiles gjennom et generelt kutt i driftsutgifter. Disse medlemmer vil at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr må tillegges de ordinære videregående skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige skoler med opplæring på videregående nivå.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 60 Tilskudd til landslinjer økes med 45 980 000 kroner

Disse medlemmer viser til at målsetningen med tilskuddsordningen er å sikre elever et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare kurs i videregående opplæring. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår et kutt på 41,5 mill. kroner til landslinjer av hensyn til den samlede budsjettsituasjonen. Disse medlemmer mener at landslinjene ivaretar en viktig funksjon i utdanningssystemet og kan ikke se at det finnes grunnlag for å forsvare Regjeringens kraftige kutt. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke landslinjene ved å øke tilskuddet med 45 980 000 kroner.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen reduseres med 40 301 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at dette tilskuddet går til å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Disse medlemmerviser til sitt standpunkt om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen.

Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen reduseres med 442 066 000 kroner

Disse medlemmer viser til den kraftige økningen som er foreslått innenfor denne posten, en økning på hele 15 pst. og finner det betenkelig at dette er et prioritert område som tydelig skjer på bekostning av andre formål. Disse medlemmer har merket seg at disse midlene skal fordeles mellom tre tiltak: særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og opplæring for barn i statlige mottak. Disse medlemmer er av den oppfatning at morsmålsopplæring for språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig skal det være deres ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer mener videre at Fremskrittspartiets politikk som innebærer strengere kriterier for opphold i Norge, og et mer effektivt mottakssystem for asylsøkere, gjør en opplæring i de statlige asylmottakene overflødig for de som åpenbart ikke har en kvalifisert grunn for opphold i Norge. Disse medlemmer vil understreke at de midlene som finansieres over denne posten skal benyttes til særskilt norskopplæring, men vil samtidig understreke det ansvaret de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen. Disse medlemmer vil i tillegg minne om at antall norsktimer i den ordinære undervisningen er styrket, og at fleksibiliteten i ressursbruken er økt. På denne bakgrunn reduseres denne posten.

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring reduseres med 10 975 000 kroner

Disse medlemmer viser til merknader under kap. 225 post 64.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring økes med 75 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til den budsjettavtalen som ble inngått for statsbudsjettet for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Et punkt i avtalen innebærer at statlige bevilgninger til leirskoler skal øremerkes på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett f.o.m. 2003. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene har brutt denne avtalen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003) kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at penger til betaling av lærerkostnader øremerkes, mens den delen av tilskuddet som skal erstatte foreldrebetalingen legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer finner det betenkelig at Regjeringen på denne måten ikke overholder avtaler som er inngått. For at elevene skal få tilbud om leirskoleopplæring mener disse medlemmer at midlene til denne typen opplæring må øremerkes. Disse medlemmer viser til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål. Disse medlemmer mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse, og det omfatter 60 000 barn hvert år. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øremerke hele bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke den samlede bevilgningen, tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.

Post 67 Tilskudd til opplæring i finsk reduseres med 10 164 000 kroner

Disse medlemmer viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen reduseres med 32 274 000 kroner

Disse medlemmer vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang, er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått å ha en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. kap. 225 post 75. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne posten i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opp­læringstilbud.

Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov økes med 7 543 000 kroner

Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemminger. Disse medlemmer vil understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående opplæringen synes at den opplæring som finner sted i skolen er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning, men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge mulighetene til rette for at elever i større grad skal kunne velge en ren yrkesrettet utdanning. Disse medlemmer ønsker derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til dette formålet.

Post 71 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler reduseres med 7 820 000 kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd skal ivareta denne funksjonen. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram reduseres med 48 195 000 kroner

Disse medlemmer ønsker å videreføre tilskuddet til internasjonale utdanningsprogrammer. Disse medlemmer vil at denne posten overføres til utenlandsbudsjettet.

Post 73 Tilskudd til studieopphold i utlandet reduseres med 7 840 000 kroner

Disse medlemmer ønsker å videreføre tilskuddet til studieopphold i utlandet. Disse medlemmer vil at denne posten overføres til utenlandsbudsjettet.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner økes med 700 000 kroner

Disse medlemmer viser til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler og at statlig støtte må sikres."

Disse medlemmer ønsker å øke tilskuddet til LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen) med 700 000 kroner, og posten økes derfor med dette beløpet.

Post 75 NY Tilskudd til skoler m/elever m/særskilte behov bevilges med 25 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen. Skoleeier må slik disse medlemmer ser det avgjøre hvorvidt de ønsker å opprette egne skoler eller egne avdelinger innefor den ordinære skolen for en del av disse elevene. Elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser denne posten i sammenheng med kap. 225 post 68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkpris per elev til den enkelte skole.

Post 76 NY Tilskudd til skoler m/blinde og svaksynte bevilges med 5 000 000 kroner

Disse medlemmer ser det som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal slik disse medlemmer ser det utbetales som stykkpris per elev til den enkelte skole.

Post 77 NY Tilskudd til elever med dysleksi og lignende bevilges med 10 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkpris per elev til den skolen den enkelte elev velger å benytte seg av.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Særskilte driftsutgifter reduseres med 179 690 000 kroner

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 268 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at departementet mener tiltakene for kompetanseutvikling over tid vil kreve 2-3 mrd. kroner. Flertallet fremmet følgende forslag som også ble vedtatt

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003-2004).""

Disse medlemmer etterlyser oppfølging av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se ressursbruken på denne posten i sammenheng med tidligere ressursbruk, og disse medlemmer vil derfor samordne denne posten med kap. 202 Læringssenteret (jf. kap. 220 Utdanningsdirektoratet) og kap. 203 Statens utdanningskontor (jf. kap. 1510 Fylkesmannsembetet på Moderniserningsdepartementet sitt budsjett). Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til en stor satsning på kompetanseutvikling av lærere, i tråd med vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, og disse medlemmer er enig i at slik kompetanseutvikling er viktig og må prioriteres. Disse medlemmer mener det er grunnlag for vesentlig effektivisering og tydelig prioritering av ressursbruken på denne posten, og forutsetter at dette blir gjort i Revidert statsbudsjett. Med bakgrunn i dette og av hensyn til det samlede budsjettopplegget er posten derfor redusert med 179 690 000 kroner.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 61 Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole reduseres med 2 288 000 kroner

Disse medlemmer viser til at denne skolen er den eneste i Nord-Norge som gir tilbud om kunst og filmutdanning. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne støtten til Nordland kunst- og filmskole.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 71 Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole økes med 2 008 000 kroner

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemming har behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn av dette forslår disse medlemmer å øke tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, for å holde tritt med pris- og lønnsutviklingen de siste årene.

Post 72 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College økes med 807 000 kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke støtten til United World College i 2005, for å holde tritt med pris- og lønnsutviklingen de siste årene.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 70 Tilskudd til frittstående skoler økes med 60 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003) som tar for seg finansieringsordning for de frittstående skolene. Disse medlemmer har merket seg at et flertall har innført en modell der finansieringen av disse skal ta utgangspunkt i ressursbruken i den enkelte kommune, og dekke 85 pst. av den summen den enkelte kommune bruker per elev i kommunale grunnskoler. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass en finansieringsordning som likebehandler de frittstående og de offentlige skolene, slik at alle elever får mulighet til selv å velge skole uavhengig av privat økonomi, og uavhengig av bostedskommunenes prioriteringer. Disse medlemmer ønsker et stykkprissystem, der staten betaler hele kostnaden per elev til den skolen eleven velger å benytte seg av. Stykkprisen må differensieres i forhold til det behovet eleven har knyttet til eventuelle diagnoser og ut fra størrelse på skolen, etter prinsippene fra privatskoleloven. Disse medlemmer velger å øke bevilgningene til de frittstående skolene med utgangspunkt i en halvårseffekt, slik at tilskuddet dekker 90 pst. av kostnadene, for å komme et steg nærmere en full økonomisk likebehandling mellom offentlige og private skoler.

Post 72 NY Kapitaltilskudd bevilges med 25 000 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Sem-erklæringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og at dette ikke er gjennomført. Disse medlemmer er av den oppfatning at innføring av kapitaltilskudd er en forutsetning for å få til en mer likebehandling mellom offentlige og frittstående skoler. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette innføre et kapitaltilskudd for frittstående skoler, som betales ut som en stykkpris per elev. Dette innebærer kr 2 000 per elev per år, med virkning fra høsten 2005.

Kap. 229 Andre tiltak

Post 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere økes med 3 012 000 kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at sikkerhetsopplæring for fiskere er et godt tiltak som må videreføres og styrkes, og disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddet til dette tiltaket med 3 012 000 kroner.

Kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning

Post 1 Driftsutgifter økes med 29 018 000 kroner

Disse medlemmer viser til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har som mål å gi rettledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov blir best mulig. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 161 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 14 (2003-2004) Opplæringstilbud for hørselshemmede:

"Komiteen viser til at tiltakene som det er gjort rede for i meldingen, skal dekkes innenfor de økonomiske rammene for statsbudsjettets kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning. Komiteen viser til de kutt som ble foretatt i kap. 243 gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004, med totalt 72 649 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Komiteen ser at dette kan bety at det er vanskelig å opprettholde tjenestetilbudet på alle nivåer og overfor alle grupper. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.12 (2003-2004)":

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der posten reduseres med 30 mill. kroner. Reduksjonen gjelder driftsutgifter for kompetansesentra for spesialundervisning, og innsparing er tenkt gjennom effektivisering gjennom omlegging. Flertallet vil i denne sammenheng understreke viktigheten av et godt spesialpedagogisk tilbud i hele landet, og vil understreke at tjeneste overfor brukerne i størst mulig grad skjermes slik at tjenestetilbudet fra kompetansesentrene kan opprettholdes. Flertallet vil videre vise til at midler til den sentrale administrasjonen av Statped gjennom tilleggsproposisjon nr. 1, totalt 14,5 mill. kroner, er overført til kap. 202. For å oppnå de ønskede synergieffekter og effektiviseringsgevinster mener flertallet en må se disse midlene i sammenheng med de bevilgede midler under kap. 243."

Disse medlemmer viser også til sine egne merknader i ovennevnte innstilling:

"Disse medlemmer og representanten Simonsen peker på at det gjennom mange år har foregått en reduksjon i de budsjettmessige rammene til spesialundervisning for hørselshemmede. Dette er blitt forsterket gjennom budsjettet for 2004. Kompetanse bygget opp gjennom lang tid er blitt svekket gjennom reduserte budsjetter og usikkerheten som dette bringer med seg. Disse medlemmer er derfor bekymret for at den kompetanse som departementet hevder skal videreføres, både er redusert og vil bli ytterligere redusert i forhold til et forsvarlig nivå som tar hensyn til elevenes behov og lovfestede rettigheter. Disse medlemmer peker på at budsjettsituasjonen for 2004 derfor må bedres i Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Disse medlemmer ønsker å styrke innsatsen på dette området og foreslår derfor å øke potten til dette formålet med 29 018 000 kroner.

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

Post 21 Særskilte driftsutgifter økes med 13 167 000 kroner

Disse medlemmer viser til målene i Program for digital kompetanse 2004-2008, som er et instrument for å møte utfordringer i et moderne utdanningssystem. Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør legges til rette for fullskalaforsøk i ulike skoler på dette viktige området, og viser i denne sammenheng til pilotprosjektet ved Lunde ungdomsskole i Skien kommune. Disse medlemmer vil øremerke 4 130 000 kroner av potten for særskilte driftsutgifter til fullføring av dette fullskalaprosjektet i IKT, som en del av et nasjonalt utviklingsprosjekt. Disse medlemmer viser til at mange skoler har dataanlegg som mangler filtre som beskytter mot porno og annet uegnet materiale på internett. Disse medlemmer er av den oppfatning at alle skoler bør ha installert et slikt filter på sine dataanlegg og disse medlemmer ber om at dette prioriteres.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 2 705 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere denne posten med 2 705 000 kroner.

Kap. 251 Fagskoleutdanning

Post 70 Teknisk fagskole økes med 9 813 000 kroner

Disse medlemmer viser til at antall søkere til tekniske fagskoler har økt de siste årene, etter flere år med nedgang i søkertallet. Disse medlemmer mener dette må tas hensyn til i budsjettet, og med bakgrunn i dette foreslår disse medlemmer at posten økes med 9 813 000 kroner.

Post 71 NY Øvrige godkjente fagskoler bevilges med 40 000 000 kroner

Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse medlemmer foreslår derfor at det etableres en startbevilgning på 40 000 000 kroner for offentlig finansiering av studieplasser ved de godkjente private fagskolene.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler reduseres med 63 585 000

Disse medlemmer har merket seg at en på landsbasis har ledig kapasitet innenfor folkehøyskolesektoren. Disse medlemmer har videre merket seg at veksten i elevantallet hovedsakelig har vært på kortkurs som tilbys ved folkehøyskolene. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilbudet innenfor folkehøyskoleutdanningen i større grad må tilpasses den etterspørselen det er i markedet. Disse medlemmer mener videre at ressursene som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av kortkurs vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra 1.1.2003, der driftstilskudd består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har merket seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker og legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor utdanningsområdet. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere tilskuddet til folkehøyskoler.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet reduseres med 3 807 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere posten tilskudd til Folkehøgskolerådet med 3 807 000 kroner.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 70 Tilskudd til studieforbund reduseres med 75 883 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere posten tilskudd til studieforbund med 75 883 000 kroner.

Post 71 Tilskudd til fjernundervisning økes med 19 280 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til dette formålet. Disse medlemmer er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnet beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen tilskudd til fjernundervisning med 19 280 000 kroner.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner reduseres med 6 233 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres til utadrettet virksomhet. Også av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner. Disse medlemmer viser til den viktige oppgaven fellesorganet International Council for Open and Distance Education (ICDE) innehar, og disse medlemmer ønsker å opprettholde tilskuddet til dette organet, men posten flyttes til utenlandsbudsjettet.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 4 960 000 kroner

Disse medlemmer mener at oppgavene som er tillagt VOX og arbeidet som organet utfører må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 258 Forskning, utvik­lingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen, og kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og posten driftsutgifter til VOX forelås derfor redusert med 4 960 000 kroner.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

Post 21 Særskilte driftsutgifter reduseres med 4 397 000 kroner

Disse medlemmer mener at bevilgningene til disse tiltakene og oppgavene må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet, og kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og posten særskilte driftsutgifter til Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen forelås derfor redusert med 4 397 000 kroner.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Post 21 Særskilte driftsutgifter reduseres med 3 700 000 kroner

Disse medlemmer mener at bevilgningene til dette programmet må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger under kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet, og kap. 258. Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen. Disse medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og posten særskilte driftsutgifter til Kompetanseutviklingsprogrammet forelås derfor redusert med 3 700 000 kroner.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Post 50 Statstilskudd reduseres med 55 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at universitetene kjøper inn mye utstyr og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer vil at slike utgifter tas over utenlandsbudsjettet, siden de ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 50 Statstilskudd reduseres med 40 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at universitetene kjøper inn mye utstyr og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer vil at slike utgifter tas over utenlandsbudsjettet, siden de ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Post 50 Statstilskudd reduseres med 50 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at universitetene kjøper inn mye utstyr og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer vil at slike utgifter tas over utenlandsbudsjettet, siden de ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 50 Statstilskudd reduseres med 20 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at universitetene kjøper inn mye utstyr og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer vil at slike utgifter tas over utenlandsbudsjettet, siden de ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger økes med 30 000 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen begrunnet kutt i løyvingen til bygging av studentboliger av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Disse medlemmer viser til at studentboligsituasjonen er svært vanskelig en del steder i landet, spesielt i de store byene. Utbyggingen av studentboliger er spesielt nødvendig i Bergen og Oslo. Disse medlemmers primære standpunkt er at finansieringen av studentboliger i sin helhet skal finansieres via Husbanken. Disse medlemmer velger på grunn av den prekære situasjonen som er i de største byene å finansiere studentboliger via UFD sitt budsjett. Disse medlemmer vil understreke at bygging av studentboliger i Bergen og Oslo skal prioriteres. Disse medlemmer mener at bygging av studentboliger må være en prioritert oppgave og disse medlemmer foreslår derfor å styrke satsningen på bygging av studentboliger. Disse medlemmer vil i tillegg foreslå en økning av tilsagnsfullmakten med 50 mill. kroner, slik at det kan bli ytterligere fortgang på byggingen av flere boligenheter. Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør foretas en grundig gjennomgang av ulike finansieringsmodeller og mulighetene for bruk av modulbaserte byggeløsninger i tilknytning til satsningen.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

Post 21 Særskilte driftsutgifter økes med 6 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) gjør i forhold til å sikre rekrutteringen til norsk romvirksomhet, samt å skape økt interesse for real- og teknologifag. Disse medlemmer ønsker å stimulere til fortsatt vekst i NAROMs virksomhet, og disse medlemmer foreslår derfor at 6 000 000 kroner øremerkes NAROM under post 21 Særskilte driftsutgifter.

Post 22 NY Studieplasser bevilges med 78 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å kutte basisfinansieringen for 4 000 studieplasser og pålegger å tilpasse opptaket i 2005 slik at kapasitetsreduksjonen gjennomføres. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens forslag om å kutte i antall studieplasser virker lite fremtidsrettet i en situasjon med økende etterspørsel etter høyere utdanning. Disse medlemmer viser i tillegg til tall fra Universitets- og høgskolerådet som påviser en økning i antall 19-åringer med bortimot 20 pst. i Norge for perioden 2004-2009. Disse medlemmer mener derfor at et økt utdanningsbehov ikke må møtes med færre studieplasser, og disse medlemmer ønsker derfor å styrke Norge som kunnskapsnasjon ved å opprettholde antall studieplasser i høyere utdanning, slik at reduksjonen i basisbevilgningene på den enkelte institusjon tilbakeføres.

Post 23 NY Stipendiatstillinger bevilges med 72 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår noen styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen i Norge. Disse medlemmer viser til at forskningsbudsjettet for 2005 har en nominell vekst på 2,7 pst.. Gitt pris- og lønnsvekst på 3,2 pst. innebærer dette en reell svekkelse av forskning i statsbudsjettet tilsvarende 68,4 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke grunnlaget for forskningen i den høyere utdanningssektoren ved å tilføre midler til opprettelse av 250 nye stipendiatstillinger knyttet til en helårsvirkning, slik at det totalt sett blir 350 nye dr. gradsstillinger årlig.

Post 30 Fellesmidler økes med 40 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til de mange byggeprosjekter tilknyttet universitets- og høyskolesektoren som er under planlegging. Disse medlemmer mener det er viktig å få fortgang i en del prio­riterte byggeprosjekter, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til post 30 Fellesmidler med 40 000 000 kroner, som skal være øremerket igangsetting av planlagte og prioriterte byggeprosjekter. Disse medlemmer mener følgende prosjekter bør prioriteres i nevnte rekkefølge: Nytt bygg for odontologi ved Universitetet i Bergen 10 mill. kroner, bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park 10 mill. kroner, samlokalisering av Høgskolen i Bergen 10 mill. kroner, og byggetrinn to for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener i tillegg at samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen bør kunne samlokaliseres med Høgskolen i Bergen i forbindelse med byggeprosjektet. Disse medlemmer ber Regjeringen gi startbevilgning over kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter, til følgende prosjekter: Bygg for informatikk ved Universitetet i Oslo (IFI II), samlokalisering av Høgskolen i Vestfold og byggeprosjekter ved Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold reduseres med 6 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at investeringskostnadene som ligger på denne posten kan overføres til utenlandsbudsjettet da dette ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. Disse medlemmer viderefører midler til vedlikehold. På bakgrunn av dette reduseres posten til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold.

Post 46 NY Tilskudd til øremerket vedlikehold bevilges med 30 000 000 kroner

Disse medlemmer vil øremerke midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med 30 000 000 kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer å legge inn 5 mill. kroner ekstra til dette formålet som belastes utenlandsbudsjettet.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer reduseres med 72 150 000 kroner

Disse medlemmer viser til at dette er midler som går til å dekke den norske kontingenten for å delta i ulike internasjonale programmer på utdanningsområdet, som for eksempel SOKRATES-programmet. Disse medlemmer viser til at de midlene som blir brukt under denne posten ikke har noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte denne bevilgningen til utenlandsbudsjettet.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim reduseres med 20 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at formålet med dette tilskuddet er å finansiere universitets- og høyskoledelen av den nye universitetsklinikken i Trondheim. Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget forskyve deler av bevilgningen.

Forslag om å etablere et kiropraktorstudium i Norge

Disse medlemmerviser til at muskel- og skjelettlidelser er blant de viktigste årsakene til sykelighet og funksjonshemming i befolkningen og er den største diagnosegruppen blant sykemeldte og uføretrygdede. Muskel- og skjelettlidelser gir redusert livskvalitet og gjør det vanskelig å delta i vanlig sosialt og yrkesmessig liv. Disse medlemmerviser til at omkring 48 pst. av sykepengedagene betalt av Folketrygden for arbeidstakere er relatert til denne diagnosen. I 2002 hadde i overkant av 35 pst. av de nye uførepensjonistene denne typen lidelser. I tillegg kom kostnader knyttet til tapt arbeidsfortjeneste, arbeidsgivernes egenandel ved sykefravær og bruk av helsetjenester.

Disse medlemmerviser til at Stortinget ved ulike anledninger har påpekt behovet for økt kompetanse og styrking av det tverrfaglige arbeidet innen fagområdet muskel- og skjelettlidelser.

Disse medlemmerhar merket seg at200 nordmenn per i dag studerer kiropraktikk i utlandet. Det er etter disse medlemmerssyn viktig at helsepersonellgrupper som arbeider innenfor dette fagfeltet utdannes i Norge, både for å sikre tilstrekkelig antall, nødvendig kompetanse og for å legge til rette for forskning og fagutvikling innen fagområdet.Etter disse medlemmersoppfatning er det derfor behov for å etablere kiropraktorutdanning ved et norsk universitet.

Disse medlemmerhar merket seg at det er tatt initiativ for å etablere kiropraktorutdanning i Norge og at disse initiativ støttes av berørte helseforetak og helseregioner. Disse medlemmer mener det er viktig at etableringsarbeidet fortsetter. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge."

Kap. 282 Privat høyskoleutdanning

Post 71 NY Særskilt basistilskudd bevilges med 27 000 000 kroner

Disse medlemmer ønsker en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner. For å komme et steg nærmere dette målet vil disse medlemmer øke bevilgningene ytterligere til dette formålet. Disse medlemmer vil derfor etablere en ny post for særskilt basistilskudd til privat høyskoleutdanning.

Post 72 NY Særskilt tilskudd til undervisning bevilges med 30 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til merknaden under kap. 282 post 71.

Post 73 NY Særskilt tilskudd til forskning bevilges med 10 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til merknaden under kap. 282 post 71.

Post 74 NY Tilskudd til Nettverk for Private Høgskoler bevilges med 500 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Nettverk for Private Høgskoler er et nettverk bestående av de private høgskolene som får statstilskudd. Det er nå over 20 høgskoler med i dette nettverket. Gjennom dette fremmer disse høgskolene sine saker overfor sentrale politiske myndigheter og andre felles anliggender. Disse medlemmer viser til at statlige høyskoler har sitt fellesorgan gjennom Universitets- og høgskolerådet, som får statstilskudd til sin virksomhet, og disse medlemmer finner det derfor riktig at også de private høyskolenes fellesorgan skal få tilskudd til sitt arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 500 000 kroner til Nettverk for Private Høgskoler.

Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt reduseres med 10 049 000 kroner

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med nettobudsjettering av Meteorologisk institutt fra 1. januar 2005 er utgiftsbevilgningene samlet på ny post 50. Disse medlemmer forutsetter at Meteorologisk institutt får full kompensasjon for pris- og lønnsvekst på samme måte som institusjonene i den offentlige høyere utdanningssektoren har fått dette ved overgang fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering. Disse medlemmer mener dette skal skje over en treårsperiode. Disse medlemmer ønsker å skille ut de midlene på denne posten som skal brukes til utbygging og modernisering av utstyr, medregnet utbygging av værradarnettet. Disse medlemmer vil øremerke 10 mill. kroner av tilskuddet til innkjøp av to nye værradarer til instituttet. Disse medlemmer viser til at dette utstyret kan kjøpes i utlandet. På denne måten vil ikke disse kostnadene ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn fjernes denne bevilgningen fra posten og overføres utenlandsbudsjettet.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål økes med 78 000 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å bruke 42 mill. kroner til utstyrsinnkjøp innenfor forskningssektoren. Disse medlemmer er av den oppfatning at forskningsutstyret i stor grad kjøpes i utlandet, uten å ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn flytter disse medlemmer bevilgningene til forskningsutstyr og overfører disse midlene til utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til forslaget om å styrke denne posten ytterligere, ved at tilskuddet er økt til 200 mill. kroner i utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser videre til merknadene under kap. 286 post 95 og kap. 3286 post 80, der den ekstra innsatsen til forskningsfondet gir en avkastning på 120 mill. kroner. Disse medlemmer vil fordele disse 120 mill. kroner på følgende forskningsformål: Humaniora 20 mill. kroner, Samfunnsvitenskap 10 mill. kroner, Medisin og helse 20 mill. kroner, Miljø og utvikling 10 mill. kroner, Naturvitenskap og teknologi 30 mill. kroner, FUGE 10 mill. kroner, Kommersialisering av forskning 10 mill. kroner, og Komparativ medisinsk forskning 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette samlet vil gi en nettobruk på 78 mill. kroner etter at 42 mill. kroner er overført utenlandsbudsjettet.

Post 56 NY Kjøp av utenlandsk kompetanse bevilges med 5 000 000 kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å bruke internasjonal ekspertise i større grad for å ivareta habilitetshensyn i forbindelse med søknader om forskningsmidler som behandles av Norges forskningsråd. Disse medlemmer vil derfor legge inn midler til dette formålet på en ny post.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 95 Fondskapital økes med 4 000 000 000 kroner

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet for å komme nærmere OECD- målet som Stortinget har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen i Forskningsfondet skal komme i tillegg til ordinære forsk­ningsbevilgninger, ikke i stedet for. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer foreslå å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med 4 mrd. kroner, noe som gir et samlet fond på 40 mrd. kroner, og med 3 pst. rente øker avkastningen med 120 mill. kroner i 2005.

Kap. 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 80 Avkastning økes med 120 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til merknaden under kap. 286 post 95.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt reduseres med 7 643 000 kroner

Disse medlemmer viser til at NUPI har som formål å medvirke til økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive forskning og spre informasjon om internasjonale forhold. Innenfor trange budsjettrammer er disse medlemmer av den oppfatning at en bør konsentrere forskningsinnsatsen omkring norske forhold spesielt knyttet til utvikling og nyetablering innenfor næringslivet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til NUPI.

Post 72 Til disposisjon for departementet reduseres med 1 476 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget fjerne denne posten.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner reduseres med 120 208 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingenter for 2005 i en rekke internasjonale grunnforsk­ningsorganisasjoner. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning reduseres med 525 082 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingent for 2005 i EUs rammeprogram. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Post 75 UNESCO reduseres med 17 922 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingent for 2005 i UNESCO, og til tilskudd til World Heritage Fund, som er et eget fond under UNESCO. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend økes med 151 000 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å øke kostnadsnormen for lån og stipend. Dette innebærer i realiteten slik disse medlemmer ser det at kjøpekraften til elevene svekkes. Disse medlemmer er av den oppfatning at kostnadsnormen for lån og stipend i Lånekassen bør justeres årlig i forhold til den prosentvise økningen som grunnbeløpet i folketrygden blir gjenstand for. Dette vil gjøre at kjøpekraften til studentene opprettholdes. I første omgang og på bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 55 mill. kroner til en justering av kostnadsnormen. Videre ønsker disse medlemmerå stimulere flere studenter til å øke sin studieprogresjon utover det som er normert tid. Dette vil bety at studentene kommer raskere i jobb og at det blir rimeligere for utdanningsinstitusjonene å gi disse et tilbud. Samfunnsøkonomisk finner disse medlemmer det derfor fornuftig å sette av midler som kan åpne for at de som er raskere ferdig med utdanningen enn det som er normert, får 50 pst. stipendandel istedenfor 40 pst. som er dagens sats. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 24 mill. kroner for å gi studenter med studieprogresjon utover normert tid 50 pst. stipendandel. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger opp til et kutt i 4 000 studieplasser, dette er etter disse medlemmers oppfatning en lite fremtidsorientert tenkning og selv om dette kuttet kan ha en kortsiktig god begrunnelse, kan ikke dette kuttet i studieplasser forsvares i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningene til denne posten med bakgrunn i et ønske om å opprettholde de 4 000 studieplassene som Regjeringen vil kutte, og foreslår å bevilge 72 mill. kroner til dette formålet.

Post 71 Andre stipend økes med 84 000 000

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil avvikle reisestipendet for innlandsreiser og for reiser i Norden fra undervisningsåret 2005-06. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det finnes et godt utbygd støttesystem for de som ønsker å ta en utdanning. Det er slik disse medlemmer ser det viktig at elever og studenter gis anledning til å reise bort fra hjemstedet for å studere, både innenlands og utenlands. Dette forutsetter etter disse medlemmers mening et økonomisk grunnlag for at valget skal være reelt for alle elever uavhengig av økonomisk bakgrunn. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å opprettholde et tilskudd på 70 mill. kroner, med utgangspunkt i en halvårseffekt, som skal gå til reisestipend for innlandsreiser og reiser i Norden. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at studenter reiser utenlands for å ta sin utdanning, dette kommer både den enkelte student og samfunnet som helhet til gode. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2004, der Stortinget vedtok å legge låneandelen i den nye skolepengestøtten til 30 pst. for studier av høyere grad, og 50 pst. for studier av lavere grad. Disse medlemmer mener dette vil medføre spesielt høye studielån for studenter som tar lavere grad i utlandet, og kan medføre at mange studenter ikke vil ha råd til å gjennomføre en fullstendig grad i land med skolepenger, som i USA eller Storbritannia, land som er viktige samarbeidspartnere for Norge. Disse medlemmer foreslår derfor at stipendandelen økes til 70 pst. også for studenter som tar lavere grad i utlandet, og disse medlemmer bevilger 14 mill. kroner til dette formålet.

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål reduseres med 1 200 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at fra denne posten har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave og derfor vil disse medlemmer fjerne dette tilskuddet. Disse medlemmer ønsker en styrking av Døvekirkene og forutsetter at 1 mill. kroner flyttes fra Stiftelsen Kirke­forskning til Døvekirkene.

Post 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke økes med 1 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke denne posten med 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 74 Tilskudd til Oslo domkirke økes med 1 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Oslo domkirke, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke denne posten med 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 75 Trosopplæring reduseres med 25 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 7 (2002-2003) om reform om dåpsopplæringen. Disse medlemmer ønsket i den forbindelse at det skal foretas en brukerundersøkelse som kartlegger hvor mange foreldre, barn og unge som er interessert i å motta tilbud om dåpsopplæring, og i hvilket omfang denne opplæringen skal gis. Disse medlemmer er kritisk til at det brukes mye penger til dåpsopplæring uten at en vet om de som skal motta tilbudet er interessert i å benytte seg av det. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til dåpsopplæringen.

Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv. reduseres med 2 000 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere bevilgningene på denne posten.

Post 41 Erkebispegården, riksregaliene reduseres med 10 000 000 kroner

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere bevilgningene på denne posten.

Utenlandsbudsjettet

Poster som er overført fra innlandsbudsjettet til utenlandsbudsjettet

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram reduseres med 48 195 000 kroner

Disse medlemmer ønsker å videreføre tilskuddet til internasjonale utdanningsprogrammer. Disse medlemmer vil at denne posten overføres til utenlandsbudsjettet.

Post 73 Tilskudd til studieopphold i utlandet reduseres med 7 840 000 kroner

Disse medlemmer ønsker å videreføre tilskuddet til studieopphold i utlandet. Disse medlemmer vil at denne posten overføres til utenlandsbudsjettet.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Særskilte driftsutgifter reduseres med 50 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at det under denne posten er lagt inn utgifter til internasjonal dokumentasjon og analyse, med blant annet deltakelse i PISA og internasjonalt samarbeid gjennom UNESCO, OECD, Europarådet m.m. Slike utgifter vil slik disse medlemmer ser det ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. Disse medlemmer vil derfor at utgifter til slikt internasjonalt samarbeid og internasjonale programmer dekkes flyttes til utenlandsbudsjettet.

Kap. 248 Tiltak i grunnopplæringen

Post 45 NY Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold bevilges med 180 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til det behovet som er i grunnskolen og den videregående skolen for oppdatert IKT-utstyr. Dette vil slik disse medlemmer ser det ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn forslår disse medlemmer å bevilge midler til kjøp av utstyr, i første rekke IKT-utstyr, i grunnskolen og den videregående opplæringen.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner reduseres med 6 233 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres til utadrettet virksomhet. Også av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til den viktige oppgaven fellesorganet International Council for Open and Distance Education (ICDE) innehar, og disse medlemmer ønsker å opprettholde tilskuddet til dette organet, men posten flyttes til utenlandsbudsjettet.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold reduseres med 50 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at investeringskostnadene som ligger på denne posten kan overføres til utenlandsbudsjettet da dette ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. Disse medlemmer viderefører midler til vedlikehold. På bakgrunn av dette reduseres posten til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold.

Post 47 Større utstyrskjøp og tjenester reduseres med 170 000 000 kroner

Disse medlemmer viser til at universitetene kjøper inn mye utstyr og tjenester fra utlandet. Disse medlemmer vil at slike utgifter tas over utenlandsbudsjettet, siden de ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. Disse medlemmer har flyttet deler av post 50 Statstilskudd fra de ulike universitetene slik: kap. 260 Universitetet i Oslo 55 mill. kroner, kap. 261 Universitetet i Bergen 40 mill. kroner, kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 50 mill. kroner, kap. 263 Universitetet i Tromsø 20 mill. kroner, i tillegg foreslås det at et tilskudd på 5 mill. kroner under kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler, post 46 Tilskudd til øremerket vedlikehold overføres utenlandsbudsjettet.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer reduseres med 72 150 000 kroner

Disse medlemmer viser til at dette er midler som går til å dekke den norske kontingenten for å delta i ulike internasjonale programmer på utdanningsområdet, som for eksempel SOKRATES-programmet. Disse medlemmer viser til at de midlene som blir brukt under denne posten ikke har noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte denne bevilgningen til utenlandsbudsjettet.

Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt reduseres med 20 049 000 kroner

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med nettobudsjettering av Meteorologisk institutt fra 1. januar 2005 er utgiftsbevilgningene samlet på ny post 50. Disse medlemmer ønsker å skille ut de midlene på denne posten som skal brukes til utbygging og modernisering av utstyr, medregnet utbygging av værradarnettet. Disse medlemmer vil øremerke 10 mill. kroner av tilskuddet til innkjøp av to nye værradarer til instituttet. Disse medlemmer viser til at dette utstyret kan kjøpes i utlandet. På denne måten vil ikke disse kostnadene ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn fjernes denne bevilgningen fra posten og overføres utenlandsbudsjettet.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål reduseres med 200 000 000 kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å bruke 42 mill. kroner til utstyrsinnkjøp innenfor forskningssektoren. Disse medlemmer er av den oppfatning at forskningsutstyret i stor grad kjøpes i utlandet, uten å ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn flytter disse medlemmer bevilgningene til forskningsutstyr og overfører disse midlene til utenlandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til forslaget om å styrke denne posten ytterligere, ved at tilskuddet er økt til 200 mill. kroner i utenlandsbudsjettet.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner reduseres med 120 208 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingenter for 2005 i en rekke internasjonale grunnforsk­ningsorganisasjoner. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning reduseres med 525 082 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingent for 2005 i EUs rammeprogram. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmerå overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Post 75 UNESCO reduseres med 17 922 000 kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke Norges kontingent for 2005 i UNESCO, og til tilskudd til World Heritage Fund, som er et eget fond under UNESCO. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 76 Økte rammer for utdanning i utlandet økes med 100 000 000 kroner

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for utdanning i utlandet og disse medlemmer vil derfor sette av en egen post i utenlandsbudsjettet som skal gi økte rammer for utenlandsstudier. Disse medlemmer viser til betydningen av at norske studenter får gode rammebetingelser for å reise utenlands og studere ved kvalitetsmessig gode utdanningsinstitusjoner. Internasjo-naliseringen som pågår innenfor høyere utdanning, der også GATS er en pådriver, gjør at det er viktig for Norge å satse på å tiltrekke seg studenter og ikke minst sende norske studenter ut. Kostnadene som er forbundet med å studere i utlandet har slik disse medlemmer ser det ikke innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å avsette ekstra midler på utenlandsbudsjettet for å stimulere flere norske studenter til å studere i utlandet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at spesielt talentfulle elever får mulighet til å utdanne seg ved toppinstitusjonene innenfor høyere utdanning på verdensbasis, selv om kostnadene forbundet med å benytte seg av disse skolene er høye. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til studier og studenter i utlandet.

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd økes med 2 500 000 kroner

Disse medlemmer viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide tverrfaglig og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer er av den oppfatning at kuttet på 2,1 mill. kroner (34 pst. reduksjon i forhold til foregående år) som Regjeringen legger opp til vil få negative konsekvenser for Teknologirådets muligheter til å oppfylle sitt mandat. Disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddet på posten med 2,5 mill. kroner og øremerke dette til Teknologirådet.

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Post 50 Forskningsaktivitet økes med 17 188 000 kroner

Disse medlemmer viser til at forskning på mat og landbruk blant annet skal føre til utvikling av kunnskap som medvirker til en sikrere matproduksjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at det trengs en større satsning på og vektlegging av matsikkerhet innen den landbruksrelaterte forskningsdelen. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddet til dette formålet med 17 188 000 kroner.

I forbindelse med sitt alternative forslag til statsbudsjett fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring. "

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en reduksjon av grunnskolens lengde fra 10 til 9 år. Midlene som frigjøres, ca. 3,3 mrd. kroner, skal brukes til å styrke undervisningen for den enkelte elev. "

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål og gjøre dette om til et valgfag. "

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres styrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

"Stortinget ber Regjeringen i egen sak å foreta den brede gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole som det ble bedt om i Budsjett-innst.S. nr. 12. (2002-2003) og vist til i Innst. S. nr. 161 (2003-2004) og i Innst. S. nr. 268 (2003-2004)."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev. "

"Stortinget ber Regjeringen overføre hele ansvaret for skoleskyssen til kommunene, så lenge disse er eiere av de offentlige grunnskolene, slik at de totale kostnadene for skolesektoren sees under ett. "

"Stortinget ber Regjeringen utvide NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Det opprettes en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen. Stortinget ber Regjeringen også sørge for at organet plasseres på eget kapitel under programområde 07.60 Høyere utdanning."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at private institusjoner innenfor høyere utdanning som har fått offentlig godkjenning, får samme rett som institusjoner i offentlig eie til å opprette, nedlegge eller endre fag og fagkombinasjoner uten godkjenning av offentlig myndighet. "

"Stortinget ber Regjeringen opprette egen avdeling for frittstående skoler i Utdanningsdirektoratet for å sikre enhetlig regelverk og enhetlig behandling av frittstående skoler."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen tilleggsmelding til den Forskningsmeldingen som er under utarbeidelse der følgende forhold skal være spesielt behandlet:

– Handlingsplan for å bringe norsk forskingsinnsats opp til OECD-nivå.

– Tiltak for å sikre habilitet ved vurdering av søknader om tildeling av forskningsmidler.

– Bruk av utenlandsbudsjett i forskningssammenheng."

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett. "

"Stortinget viser til at det gjennom flere år er bevilget midler over flere departements budsjetter til Vannakademiet. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte gi en evaluering av resultatene fra Vannakademiets oppdrag/oppgaver utført med statlige midler."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det gjennomføres folkeavstemning om et skille kirke - stat ved stortingsvalget i 2005."

Disse medlemmer vil for øvrig henvise til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett som foreligger i finansinnstillingen, og som legger opp til en vesentlig styrking av utdannings- og forskningssektoren, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) s. 254. Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett foreslår Fremskrittspartiet der bl.a. bevilgning for 2005 til kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler med 280 mill. kroner, kjøp av forskningsutstyr til universitet og høyskoler med 160 mill. kroner, tilskudd til studier i utlandet med 100 mill. kroner, tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer med 100 mill. kroner og til EUs rammeprogram for forskning med 663 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til inngått avtale med regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om omprioritering innenfor ramme 17 samt tilhørende merknader.

Disse medlemmer fremmer ikke eget forslag om omdisponering av vedtatt budsjett for rammeområde 17, men viser i innstillingen eget alternativt budsjett fremmet i finanskomiteen som er spesifisert på kapitler og poster med tilhørende merknader. Innenfor rammeområde 17 vil disse medlemmer derfor stemme for vedtatt budsjett med de endringer som følger av avtalen med regjeringspartiene for rammeområdet.

2.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterk offentlig satsing på forskning og utdanning. Økt kunnskapsbygging er en investering i framtidig velferd og verdiskaping, og vil gi avkastning både på det personlige, så vel som det sosiale og økonomiske plan. Disse medlemmer mener gode utdanningsmuligheter for alle vil gi større samfunnsdeltakelse og fremme en mer rettferdig fordeling mellom landets innbyggere. Aktivt folkestyre, bred kompetanse og fremragende forskning er selve forutsetningen for et kunnskapsdrevet samfunn. Derfor foreslår disse medlemmer en solid styrking av forskings- og utdanningsformål i budsjettet, og viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2004-2005)) og Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne. Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke netto utgiftsramme på rammeområde 17 til kr 37 765 519 000, en økning på kr 2 042 500 000 i forhold til vedtatt budsjettrsmme.

Disse medlemmer mener at en offentlig skole for alle vil være til beste både for fellesskapet og den enkelte. Disse medlemmer vil derfor ivareta og videreutvikle den offentlige skolen, slik at den kan fremme læring og trivsel hos alle elever. Disse medlemmer vil prioritere en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de få. En offentlig skole der barn og unge fra ulike samfunnslag og livssituasjoner møtes for å lære av og med hverandre. En fellesskole som ivaretar hver enkelt, men likevel lar elevene få utvikle seg sammen.

Disse medlemmer ser med uro det store antall elever som i dag ikke finner seg til rette i, eller faller fra, grunnopplæringen. Undersøkelser viser at altfor mange elever går igjennom grunnopplæringen uten tilfredsstillende læringsutbytte. En femtedel går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter, guttene henger etter jentene i de fleste fag, og minoritetselever mister kunnskap på grunn av dårlig språkforståelse. Elever som følges opp av foreldre med høy utdanning og inntekt, lærer mer og bedre enn elever uten samme oppfølging. Skoleforskere forklarer dette med læringsformene i skolen, som både er for lite tilrettelagte og for tradisjonelle og teoriorienterte til å fange opp elevenes ulike og sammensatte læringsbehov.

Disse medlemmer mener en skole som skaper og sementerer sosiale skiller er helt uakseptabel. Slik disse medlemmer ser det, er skolens største utfordring nå å forhindre at forskjeller mellom elevene forplantes og forsterkes gjennom ulikheter i lærings­utbyttet deres. Skolen må la alle elever få utvikle sine faglige og sosiale evner, og den må gi alle elever utfordringer å strekke seg etter og å la dem erfare mestring mens de gjør det. Det betyr at skolen må gi alle elever likeverdige muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik opplæring.

Disse medlemmer vil understreke at en praktisk og tilpasset opplæring for hver elev krever at skolene får mer ressurser og større handlingsrom enn det de opplever i dag. Trange økonomiske rammer, kombinert med Regjeringens omfattende test- og kontrollsystem, gir få muligheter for tilrettelagt og variert opplæring. Utviklingen viser at det har blitt flere elever, færre lærere og større grupper i grunnopplæringen. Dette går direkte ut over elevenes daglige læring, med færre delingstimer, dårlig PC-dekning og mangel på gode læremidler. Generelt fører det til en reduksjon av aktivitetsmangfoldet i skolen og til at den tradisjonelle kateterundervisningen fremdeles preger mye av elevenes skolehverdag. Disse medlemmer vil sikre skolene oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og gi dem større frihet til å drive spennende opplæring, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der disse medlemmer foreslo å bruke 1 000 kroner per elev til alternative læringsformer og læremidler, samt å øke satsingen på IKT i skolen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at forfalne skolebygg, oppsigelser av lærere og nedlegging av skoler taler for at det er på tide å fastsette en nedre økonomisk ramme for skolene. Den økonomiske situasjonen er nå så stram at de fleste kommuner ikke lenger makter å skjerme skolesektoren for kutt. Dette er kutt som får dramatiske konsekvenser. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å øke overføringen av frie midler til kommunene med 5 mrd. kroner. Disse midlene skal sikre skolene tilstrekkelige ressurser og handlingsrom til å ivareta et godt skole- og læringsmiljø for alle sine elever.

Disse medlemmer vil vise til at det fortsatt er altfor mange skoler som ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom og nedslitte fellesarealer ødelegger for elevens læring og trivsel. Disse medlemmer vil understreke at det er vanskelig å skape gode læringsmiljø når skolemiljøet forfaller. Disse medlemmer reagerer derfor skarpt på at Regjeringen foreslår å kutte hele bevilgningen til tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Behovet for opprustning er fortsatt stort og vedlikeholdsetterslepet vokser seg større år for år. Disse medlemmer mener fattige kommuner umulig kan bære disse bygningskostnadene alene, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å utvide investeringsrammen til tilskuddsordningen med 3 mrd. kroner i 2005.

Disse medlemmer vil sikre gratisprinsippet i grunnopplæringen. Lik rett til utdanning betyr at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanninger ungdom velger. Disse medlemmer er kjent med at altfor mange faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet for elever i videregående opplæring, og at det i for liten grad dekker deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer vil bidra til at alle elever kan få dekket sine utgifter til læremidler, og foreslår å bevilge 220 mill. kroner ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående opplæring.

Disse medlemmer er skeptiske til den veksten av private utdanningstilbud som nå viser seg, både innenfor grunnopplæringen og i høyere utdanning. Disse medlemmer mener at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige utdanningstilbudet, og at det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer, så lenge det finnes fullgode offentlige løsninger. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte i tilskuddet til private skoler og høgskoler med henholdsvis 767 mill. kroner og 100 mill. kroner. Disse medlemmer vil prioritere de offentlige opplæringsinstitusjonene, hvor flertallet av landets elever og studenter går.

Disse medlemmer vil påpeke at læring og trivsel også fremmes gjennom aktiviteter og på arenaer utenom skolen. Skolefritidsordningen og kultur- og musikkskoler er viktige fritidstilbud som bør utvides og gjøres vesentlig billigere, slik at de kan få en sentral plass i norske skoleelevers hverdag. Opphevingen av øremerkede tilskudd og fjerning av taket på foreldrebetalingen, har i en trang kommuneøkonomi gjort disse tilbudene både dyrere og dårligere de siste årene. Dette rammer mange av de barna som kanskje trenger det mest - barn fra fattige familier, barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med særskilte behov. Disse medlemmer ser alvorlig på en politikk som fører til at barn stenges ute fra viktige fellesarenaer, og viser til forslag om kraftig styrking av overføringene til kommunene med 5 mrd. kroner i frie inntekter. Økningen i frie midler skal sette kommunene i stand til å utvide kapasiteten, senke prisene og heve kvaliteten på skolefritidsordning og kulturskoler.

Disse medlemmer viser til at stigende arbeidsledighet og økte krav til omstilling forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til universiteter og høyskoler med 78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas gjennom kutt på om lag 4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen til høyere utdanning øker. Utdanningstilbudet skal ha et omfang slik at det imøtekommer både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at Regjeringen her ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 100 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer er tilfreds med at kvalitetsreformen nå stort sett er innført ved de fleste høyere utdanningsinstitusjoner. Kvalitetsreformen skal bidra til at alle som velger høyere utdanning får støtte og veiledning i studiene, gjennom tettere oppfølging, mer individuell tilbakemelding og jevnere evalueringer i løpet av studietiden. Til gjengjeld må studentene bruke mer tid på studiene. Disse medlemmer mener at gode og trygge økonomiske rammer rundt studietilværelsen er avgjørende dersom studentene skal få tilstrekkelig tid til å sette studiene først. Dette forutsetter en skikkelig studiefinansiering og gode velferdsordninger. En undersøkelse fra SSB viser at hele 2 av 3 studenter arbeider ved siden av studiet, og at så mange som 6 av 10 sier seg avhengige av økonomisk støtte fra foreldrene. Dette bryter med kvalitetsreformens forutsetninger og undergraver prinsippet om lik rett til utdanning. For å bedre studiefinansieringen - og velferden - foreslår disse medlemmer en solid styrking av disse formålene i budsjettet for 2005 med til sammen 405 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at størrelsen på studiestøtten ikke er justert siden 2002, med den konsekvens at studentene er blitt hengende stadig lenger etter fordi de ikke har fått kompensert for den generelle lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener manglende indeksregulering er usosialt og vil kompensere studentene for det tapet de har hatt de siste årene. Disse medlemmer vil prisjustere kostnadsnormen og heve det årlige støttebeløpet fra 80 000 kroner til 86 000 kroner. Dette har en prislapp på 185 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 150 mill. kroner mer til bygging av studentboliger i 2005. Disse medlemmer reagerer sterkt på Regjeringens forslag om å kutte 46 mill. kroner i tilskuddet til studentboliger neste år, fordi det allerede bygges for få boliger i dag. Dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt om i landet. Skal vi nå Stortingets vedtatte målsetting om bygging av 1 000 nye boliger i året og en dekningsgrad på 20 pst., så må bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere. Disse medlemmer mener Regjeringens foreslåtte kutt, sammen med de forslag til endringer av tilskuddsatsen som ble fremmet i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, viser en manglende politisk vilje til å styrke studentboligbyggingen og sikre dette viktige utdanningspolitiske virkemiddelet.

Disse medlemmer går også sterkt imot Regjeringens forslag om å fjerne reisestipendet for studenter i Norge og Norden. Reisestipendet er svært viktig for studentene, som lever på lave inntekter, samtidig som det er dyrt å reise. Å kutte ut dette stipendet vil redusere studentenes mulighet til å velge studiested, og gjøre rekrutteringen til høyere utdanning avhengig av geografisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn. Disse medlemmer kan ikke akseptere et slikt angrep på den allmenne utdanningsretten og foreslår å opprettholde reisestipendet med en bevilgning på 70 mill. kroner. Disse medlemmer går også inn for å fjerne aldersgrensen på reisestipendet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen aldersgrense for å være student og at kvalitetsreformen sannsynligvis vil føre til langt flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper.

Disse medlemmer vil vektlegge at man i et kunnskapsintensivt samfunn aldri er ferdig utlært. Et omskiftelig arbeidsmarked i en verden som raskt endres, krever stadig ny kompetanse og evne til fleksibilitet. For de fleste betyr dette at utdanning utover grunnopplæringen er nødvendig, og mange voksne vil ha behov for etter- og videreutdanning. Her spiller fjern­undervisningen og studieforbundene en viktig rolle. Disse voksenopplæringsinstitusjonene tilbyr fleksible opplæringsopplegg tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder, og er viktige bidragsytere for målsettingen om livslang læring. Disse medlemmer går derfor sterkt imot Regjeringens forslag om å kutte i tilskuddet til disse institusjonene. Disse medlemmer mener dette er gode opplæringsarenaer som gir mange mulighet til å ta kompetansegivende utdanning, og foreslår å styrke bevilgningen til studieforbundene med 25 mill. kroner og fjernundervisningen med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1999 vedtok Kompetansereformen, reformen som skulle øke satsingen på etter- og videreutdanning og føre til et nasjonalt kompetanseløft for voksne arbeidstakere. Liten vilje til finansiering av livsopphold for voksne under utdanning, har imidlertid vært et problem for realisering av reformen. Disse medlemmer fremmet derfor forslag om å iverksette forsøk hvor voksnes læring skal finansieres i et spleiselag mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere, for å vinne erfaring med hvordan vi kan løse dette problemet. Disse medlemmer er glade for Stortingets tilslutning til forslaget og er tilfreds med at departementet nå vil igangsette forsøk gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet. Kompetanseutviklingsprogrammet har de siste to årene hovedsakelig drevet med informasjons- og spredningsarbeid innenfor voksenopplæringssektoren. Disse medlemmer mener nå at andre aktører i sektoren, deriblant VOX, studieforbundene og fjern­undervisningsinstitusjonene, kan ivareta dette arbeidet, og foreslår å kutte i tilskuddet til programmet med 30 mill. kroner. De resterende 5,7 mill. kroner som gjenstår brukes til å videreutvikle Kompetanseutviklingsprogrammet til forsøksprosjekter for modeller for finansiering av livsopphold for voksne under utdanning.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også foreslo å bruke 100 mill. kroner for å sikre at retten til grunn- og videregående opplæring for voksne blir oppfylt. Midlene skal fordeles med 75 mill. kroner til fylkeskommunene og 25 mill. kroner til kommunene, og bidra til at flere voksne kan ta i bruk utdanningsrettene sine.

Disse medlemmer vil understreke at en sterk forskningsinnsats er den drivende kraften i en kunnskapsnasjon. Økt satsing på forskning er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer, og vil være avgjørende for vår evne til å skape velferd og verdier den dagen oljen tar slutt. Stortinget har etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti vedtatt at Norge innen 2005 skal ha en forskningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet i OECD. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen nå ser ut til å gi opp denne målsettingen. Regjeringen foreslår ingen styrking av den langsiktige og grunnleggende forskningen og kutter kraftig i forskningsbevilgningen til Norges forsk­ningsråd. Samtidig foreslår de en halvering i tallet på nye stipendiatstillinger. Disse medlemmer mener disse forslagene er lite framtidsrettede, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,3 mrd. kroner ekstra for å styrke forsk­ningsinnsatsen. Disse midlene skal brukes til å øke forskningsbevilgningene direkte til institusjonene og til mer brukerstyrt forskning og grunnforskning gjennom Norges forskningsråd. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å bevilge 160 mill. kroner mer enn Regjeringen til opprettelse av nye stipendiatstillinger, slik at vi kan nå målet om 350 nye stillinger årlig, som Stortinget har vedtatt. Dette er ikke en ambisiøs målsetting, men helt avgjørende for å sikre framtidig forskerrekruttering i en tid da Norge står overfor et generasjonsskifte i akademia. Sosialistisk Venstreparti foreslår også i sitt alternative budsjett å styrke fondet for forsk­ning og nyskaping med 3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

2.7 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett med forslag om å bevilge ca. 790 mill. kroner mer på rammeområde 17 enn Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen må løses ved å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner, økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag om å styrke kommunesektoren med 4,25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Dette medlem vil peke på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i privat konsum på 4 pst., mens veksten i offentlig konsum er anslått til kun å stige med 1,7 pst. Dette medlem frykter at dette vil forsterke ulikhetene i samfunnet og bidra til svekkelse av viktige velferdstjenester. Dette medlem viser til veksten i antall elever i frittstående skoler de senere år. Dette medlem mener en stor del av økningen i antall nye frittstående skoler er en direkte konsekvens av prekær kommuneøkonomi, ved at kommuner tvinges til å nedlegge skoler som deretter blir erstattet av private alternativ. Dette medlem mener det er en fallitterklæring fra staten når regnestykker fra flere kommuner viser at de vil tjene på å overlate driften av grunnskolen til private aktører. Dette medlem mener dette illustrerer behovet for en styrket kommuneøkonomi der skoleeiers rammebetingelser er tilpasset de oppgaver som skal løses.

Dette medlem viser også til utslagene av den offentlige fattigdommen i form av etterslepet i vedlikehold av skole og kirkebygg. Dette medlem viser til den store søkningen på rentefrie lån til rehabilitering og vedlikehold av skolebygg. Dette er selvfølgelig et uttrykk for et stort akkumulert etterslep på området der tall fra byggenæringen anslår behovet å være i størrelsesorden 40-55 mrd. kroner. Dette medlem mener dette illustrerer hvor prekær situasjonen er i kommunene. På bakgrunn av de dokumenterte behovene og den store interessen for låneordningen, er det etter dette medlems oppfatning vanskelig å forstå at Regjeringen velger å ikke innrømme flere prosjekter lån i 2005. Dette medlem vil allikevel understreke Senterpartiets primære standpunkt om å gi kommunene tilstrekkelig økonomisk ramme til løpende å kunne foreta vedlikehold av bygningsmassen. Dette vil selvsagt være både det tekniske beste og økonomisk mest forsvarlig. Dette medlem ser grunn til bekymring for en utvikling der kommunene av armod henvises til å ta opp stadig større lån fordi driftsbudsjettene ikke er i samsvar med de faktiske behov. Dette medlem minner om at 118 kommuner i dag står på ROBEK-lista med restriksjoner for nye låneopptak. Dette medlem er bekymret for en utvikling med større ulikheter mellom kommunene ved at flere kommuner ikke gis mulighet til å løse sine oppgaver ved låneopptak, mens andre kan dra nytte av slike ordninger. På bakgrunn av den prekære situasjonen i mange kommuner vil dette medlem vise til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om økt låneramme for skolebygg og innføring av tilsvarende ordning for rehabilitering og restaurering av kirkebygg.

Dette medlem vil understreke at Kirkens oppgaver ikke kan finansieres med fromme ønsker, men kun gjennom en politisk vilje til å bevilge nødvendige midler til vedlikehold og drift av kirkene. En stram kommuneøkonomi tvinger fram nedskjæringer også for kirken der kommunale midler utgjør 80 pst. av budsjettet. Dette medlem mener derfor Regjeringens budsjettforslag i praksis innebærer en fare for stengte kirker, nedbemanning i menighetene, mindre stell av kirkegårder og innføring av egenandeler for kirkelige handlinger. Dette medlem er både skuffet og overrasket over at Regjeringen ikke har foreslått et eneste tiltak for å avhjelpe den prekære situasjonen for de mange kirkebygg som lider under sterkt forfall. Dette medlem viser til at Regjeringen selv viser til et akkumulert behov til vedlikehold på 4 mrd. kroner. Dette medlem mener det er nødvendig å utarbeide en forpliktende plan.

Dette medlem har merket seg Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren tilsvarende 4 000 studieplasser. I en tid med vekst både i ungdomskullene og andelen ungdom som søker høyere utdanning, er en reduksjon i antall studieplasser svært uheldig både for de søkere som vil få avslag og for samfunnet som går glipp av høyt utdannet arbeidskraft. Et slikt kutt får også direkte innvirkning på lærestedenes økonomi utover budsjettåret 2005, siden færre studenter påvirker antall avlagte studiepoeng i årene framover. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å legge inn 78 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å forhindre et uheldig kutt i antall studieplasser i universitets- og høgskolesektoren.

Dette medlem viser til dagens situasjon der elever i videregående opplæring har til dels store utgifter til bøker og andre læremidler og at dette innebærer en økonomisk belastning for mange elever og deres foresatte. Dette medlem mener at selv om ikke videregående skole er obligatorisk, så omfatter den i praksis tilnærmelsesvis alle ungdommer mellom 16-19 år og er avgjørende for videre yrkesmuligheter. En lovfestet rett til utdanning, bør etter dette medlems oppfatning følges opp med økonomiske virkemidler som gir alle unge en reell lik mulighet til å ta videregående opplæring. Dette medlem viser derfor til finansinnstillingen og Senterpartiets forslag om å innføre et generelt læremiddelstipend på 2 000 kroner fra skoleåret 2005-2006, i tillegg til det eksisterende behovsprøvde stipendet, i arbeidet med å gi alle unge gratis videregående opplæring.

Dette medlem har merket seg Regjeringens forslag om avvikling av reisestipend og manglende indeksregulering av stipendordningene. Dette vil innebære at elever og studenter vil få en reell nedgang i støtten til livsopphold. Regjeringens budsjettforslag innebærer også et brudd på målsetningen om bygging av 1 000 nye studentboliger årlig. Dette medlem mener dette er usolidarisk og vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre intensjonen i Kvalitetsreformen om å gi studentene mulighet til å studere på heltid. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å beholde reisestipendet for reiser i Norge og Norden, heving av bostipendet, indeksregulering av stipendene for elever i videregående opplæring og bygging av flere studentboliger.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til landslinjer innen flere studieretninger slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Dette medlem reagerer på at Regjeringen nok en gang velger å redusere bevilgningene til voksenopplæring og mener dette rammer muligheten for å gjennomføre Kompetansereformen. Ved å ytterligere redusere støtten til studieforbundene rammer Regjeringen voksne utdanningssøkende i distriktene som er avhengige av studietilbud tilpasset sin livssituasjon. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett med forslag om å legge bedre til rette for voksne som ønsker videre- og etterutdanning.

Dette medlem viser til den positive utviklingen når det gjelder søkning til tekniske fagskoler og det tette samarbeidet som er etablert mellom disse skolene og næringslivet. Dette medlem registrerer at Regjeringens budsjettforslag i realiteten innebærer en reduksjon som vil gjøre det vanskelig å videreføre dette arbeidet og viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å styrke bevilgningen til tekniske fagskoler i tråd med veksten i antall studenter.

Dette medlem viser til Senterpartiets ramme for sitt alternative budsjett og til sine prioriteringer innenfor denne rammen, jf. oversikten nedenfor.

Senterpartiets alternative budsjettramme for kirke, utdanning og forskning, spesifisert på kapittel og post: