2.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norges sikkerhetsinteresser var tidligere primært definert innenfor det euroatlantiske området, men globaliseringens effekter har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv. Geografisk avstand er i mindre grad enn tidligere et kriterium for ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Stikkord som internasjonal terrorisme, informasjonsangrep via Internett, spredning av masseødeleggelsesmidler og -våpen, og langtrekkende våpensystemer, samt alvorlig internasjonal kriminalitet, illustrerer nødvendigheten av et globalt perspektiv. Det eksisterer ingen trussel om militært angrep fra en annen stat mot norsk territorium på kort og midlere sikt, men Norges betydelige ressurser, geostrategiske beliggenhet og internasjonale virksomhet kan medføre anslag og andre direkte konsekvenser som kan true viktige nasjonale interesser.

De europeiske lands sikkerhet er i økende grad udelelig, og norsk sikkerhet kan ikke ses isolert fra europeisk sikkerhet, verken politisk, juridisk, økonomisk, miljømessig eller militært. En generell og overordnet norsk sikkerhetsinteresse forblir derfor knyttet til videreføring og styrking av det transatlantiske og europeiske sikkerhetssamarbeidet.

FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til eksistensen av velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i en global ramme. Det endrede risikobildet bidrar til å forsterke dette poenget ytterligere. Samarbeidet innenfor rammen av FN er av stor betydning for Norge, og Norge er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten.

Innenfor den overordnede rammen som legges av FN, er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATOs primære geografiske fokus er fortsatt det euroatlantiske området, med hovedvekt på forebygging, begrensning og løsning av regionale kriser og konflikter som kan utvikle seg til å true sikkerheten til ett eller flere medlemsland. De nye sikkerhetsutfordringene har imidlertid et mer globalt nedslagsfelt. Dette har fått følger for NATO-samarbeidet.

Vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul i juni 2004 viser at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene for å effektivt kunne håndtere nye sikkerhets­utford­ringer. Istanbul var det første toppmøtet etter utvidelsen med syv nye medlemsland og viser hvordan alliansens forsvars- og sikkerhetsrolle er blitt utvidet. Vedtaket om et utvidet NATO-engasjement i Afghanistan for å støtte den afghanske regjeringens innflytelse utenfor Kabul, er et viktig eksempel på dette. Videre vedtok toppmøtet etter anmodning fra den nye irakiske regjeringen å bidra med NATO-støtte til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker, slik at disse bedre kan ivareta sikkerhetsoppgavene i Irak.

De nærmeste årene vil EU ventelig bli mer fremtredende som konsultasjonsforum og politisk aktør for ivaretakelse av europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet. EUs økte evne til koordinert anvendelse av diplomatiske, politiske, økonomiske, militære og juridiske virkemidler, vil fortsatt kunne få konsekvenser for NATO og det transatlantiske forholdet.

Utviklingen av en enhetlig europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk (ESDP) er positivt også sett med norske øyne. Et styrket ESDP fører til at den europeiske pilaren i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet styrkes. Norge ønsker å bidra til at Europa fremstår som en mer slagkraftig, enhetlig og synlig aktør. Ved å utvikle europeiske kapasiteter vil Europa i større grad kunne ta ansvar for europeisk og global sikkerhet og stabilitet.

2.2 Hovedmål og prioriteringer

Å forbedre Forsvarets operative evne er hovedformålet med den pågående omstillingen. Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. Forsvaret vil gjennom å løse sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, og både oppgaver Norge i stor grad må løse alene og oppgaver som må løses i samarbeid med allierte, er styrende for Forsvarets strukturutvikling.

Det skal etableres en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang, og virksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Gjennom driftsinnsparingstiltak skal ressurser frigjøres og primært omdisponeres til prioriterte områder som øvelser og annen operativ virksomhet, og materiellinvesteringer. Forsvarets styrkestruktur bygges opp med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver både hjemme og ute, slik at de vil gi gjensidig forsterkende synergieffekter i løsningen av de ulike oppgavene.

Langtidsplanen som Stortinget vedtok 10. juni i 2004, fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 og overlapper i budsjettåret 2005 med langtidsplanen for 2002-2005. Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002-2005 nås. Nye mål og virkemidler for den videre omstilling og modernisering av Forsvaret er trukket opp i den nye planen. Regjeringen følger opp disse vedtatte planene i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005 og viderefører det høye budsjettnivået med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.

Driftsinnsparingsmålet i langtidsplanen 2002-2005 på minimum 2 mrd. kroner årlig innen utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal utgjøre maksimalt 19,8 mrd. kroner. Videre forutsetter planen en bemanningsreduksjon på minimum 5 000 årsverk ift. september 2000 og en reduksjon av eiendoms- og bygningsmassen med minimum 2 mill. kvm - fra 6 mill. kvm til 4 mill. kvm - innen utgangen av 2005. Budsjettforslaget i 2005 legger opp til å nå alle disse målene.

Omleggingen har så langt gått etter planen på de fleste områder, og det er oppnådd en dreining av ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Driftsinnsparingsmålet for 2003 ble i store trekk oppnådd, med en reduksjon på 1 235 mill. kroner ift. et alternativ uten omlegging. Utrangering av bygningsmasse gikk langt på vei etter plan, med en utrangering av 440 000 kvm. Dette gir en reduksjon så langt i omstillingsperioden på 1,3 mill. kvm av målet på 2 mill. kvm. Det ble oppnådd en netto reduksjon på i overkant av 2 200 årsverk ved utgangen av 2003. De største gjenstående utfordringene er bemanningsreduksjoner og reduksjoner i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette vil derfor være et overordnet prioritert område i 2005.

Budsjettet for 2005 legger opp til en driftsreduksjon i Forsvarets militære organisasjon på ca. 2 1/4 mrd. kroner ift. et alternativ uten omlegging, dvs. ca. 1/4 mrd. kroner bedre enn målkravet. Dette skjer samtidig som Forsvaret i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NATO Response Force-4 og tilfredsstillelse av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst, har Forsvaret lyktes i å få kontroll over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.

Forsvarets militære organisasjon innførte nytt lønns- og regnskapssystem og kontoplan i november 2003. Det oppsto betydelige overgangsproblemer ved innføring av det nye systemet, som til slutt resulterte i at regnskapet for 2003 ikke ble godkjent. Fra 2004 oppfyller Forsvaret kravene i statens økonomiregelverk innenfor lønn og regnskap, og det er iverksatt en rekke tiltak for å løse de overgangsproblemene som oppstod i 2003.

Langtidsplanen av 10. juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål for perioden 2005-2008. Minimum 2 mrd. 2004-kroner skal forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal bringes ned til anslagsvis 15 000 (eksklusive gevinster knyttet til den videre moderniseringen av FLO), Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm og husleieutgiftene pr. kvadratmeter reduseres med inntil 20 pst. Disse økonomiske og administrative delmålene skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.

For at Forsvaret lettere kan fokusere på de strategiske målene og kjernevirksomheten og oppnå reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret på ulike måter involvere privat virksomhet. Det vil kunne omfatte bortsetting, partnering og offentlig privat samarbeid (OPS) i større utstrekning enn til nå.

Den operative aktiviteten vil i 2005 bli noe høyere eller videreføres på samme nivå som i 2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Kystvakten vil bli tilført ekstra midler for å styrke slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Fokus i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter, slik som opprettholdelse av antall flytimer, og vil i 2005 produsere til Forsvarets styrkestruktur og internasjonalt engasjement. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring av organisasjon og bemanning. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som i 2004.

I transformasjonsprosessen er overgangen til et nettverksbasert forsvar med felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen, et viktig satsingsområde. Bedre evne til å operere sammen med allierte styrker, også med mindre og høyt spesialiserte styrker - såkalte nisjekapasiteter - er en annen del av denne satsingen. Innenfor militær transformasjon er det også prioritert å utvikle norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet og evne til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC) er viktige, og utviklingen av disse vil fortsette i 2005. De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF). Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille meget høye operative krav, og norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker i Forsvaret. I denne forbindelse vil deler av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold som skal etableres som del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter for militære erfaringer ved FOHK vil være en ressurs mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling av det norske styrkebidraget i NRF.

Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en av Forsvarets prioriterte oppgaver. Slike operasjoner vil alltid foregå i en flernasjonal ramme. Norge har imidlertid begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større antall militære operasjoner samtidig. Målet er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.

Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen i Afghanistan og som ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. På Balkan vurderes utviklingen totalt sett å være positiv. Norge vil fortsatt bidra til den NATO-ledede styrken i Kosovo (KFOR) i 2005. Det planlegges også en begrenset deltakelse i den EU-ledede styrken i Bosnia når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er Forsvaret forberedt på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall stabsoffiserer. For øvrig planlegges det med å stille observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner på omtrent samme nivå som i 2004.

Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2005. NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden, sett ift. sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov og kostnader. Den sentrale øvelsen i 2005 vil være vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.

Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme og ute. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er behovet for antallet vernepliktige redusert, og verneplikten vil i fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov. Den etablerte praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører klare utfordringer både ift. økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Regjeringen legger derfor opp til en opptrapping som ytterligere vil øke dimisjonsgodtgjørelse fra 8 900 kroner i 2004 til 15 000 kroner i 2005 for de vernepliktige som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste.

Også i 2005 prioriteres betydelige midler (7 435 mill. kroner) til materiellinvesteringer. Disse ressursene prioriteres til etablering og modernisering av den vedtatte styrkestrukturen. Det er fortsatt tung satsing innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje, der fregattprosjektet er den største enkeltinvestering - også sett i et totalperspektiv. Anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter står for den nest største omsetningen av investeringsmidler i Sjøforsvaret i 2005, og den tredje største totalt sett. Satsingen innenfor luftforsvarsstyrker er også betydelig, der prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre står for en stor del av ressursbruken sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. For Hærens del medgår store deler av investeringsmidlene til videreføring av stridsvognprosjektet (Leopard 2). Resterende investeringsmidler i Hæren vil bli prioritert til materiell til avdelinger som kan nyttes i flernasjonale operasjoner og til videreføring av pågående prosjekter. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert med store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Bevilgningen til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg- og eiendomsprosjekter er reelt redusert med 14,2 pst. Bevilgningen til nasjonalfinansierte prosjekter vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille pågående prosjekter som i stor grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002. Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005. Sistnevnte vil i hovedsak være bygg- og eiendomstiltak som er et resultat av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen legges det frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2005 (Setermoen - flerbrukshall). For fellesfinansierte prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.

2.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner. Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1 pst.) og reelt med 69,8 mill. kroner (0,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2004. Budsjettet er fordelt med 7 435 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 768,7 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg- og eiendomsinvesteringer og totalt 21 195,2 mill. kroner til drift av forsvarssektoren totalt sett. Det er avsatt 800 mill. kroner til operasjonsrelaterte merutgifter ifm. norske styrker i utlandet i 2005. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

2.4 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til propo-sisjonen og registrerer at departementet i proposisjonen understreker den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk sikkerhets-og utenrikspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på prinsippene i FN-pakten. Flertallet er enig i at norsk deltagelse i internasjonale operasjoner må baseres både på legalitet og legitimitet. Flertallet er av den oppfatning at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret. I tillegg er politisk og moralsk legitimitet nødvendig. For øvrig er det viktig at militære engasjement i utlandet er gjenstand for en bred og åpen debatt. Dette er avgjørende for å forankre norsk utenrikspolitikk i folket. Flertallet vil videre vise til at Norge dermed fortsatt må avstå fra deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpsangrep som ikke har en klar forankring i folkeretten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at deltakelse i internasjonale operasjoner må bygge på et utvetydig og konkret FN-mandat og alle politiske og diplomatiske ikke-militære virkemidler må være prøvd ut, deriblant ulike økonomiske sanksjoner, våpen- og oljeembargo. Det er nødvendig med folkerettslig forankring, i tillegg er politisk og moralsk legitimitet nødvendig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil videre støtte at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Flertalletvil understreke at både NATO og EU-utvidelsene 1. april og 1. mai 2004 kan sies å markere den definitive slutten på den kalde krigen. NATOs og EUs bidrag som stabiliseringsfaktorer i Europa kan ikke overvurderes. For mange av de nye medlemslandene representerer NATO-medlemskap mye mer enn deltakelse i en forsvarsallianse. For dem er EU en sikkerhet for at de er en del av det demokratiske Europa.

Flertallet har merket seg at vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul i juni 2004 viser at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene for effektivt å kunne håndtere nye sikkerhetsutfordringer. Flertallethar videre merket seg at alliansen nå gir Afghanistan førsteprioritet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer den raske utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og erkjenner at det representerer utfordringer for Norge, når det gjelder deltakelse i og innflytelse på de prosesser som tar beslutninger om sikkerhetspolitiske spørsmål på det europeiske kontinent. EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk kan også føre til at den europeiske pilaren i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet blir mer markant.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at EU har tatt ini­tiativ til å opprette innsatsstyrker som skal kunne brukes til krisehåndtering for å hjelpe FN med å f.eks. gjenopprette fred eller overvåke uro i land der dette måtte oppstå, og har i den forbindelse merket seg at Sverige og Finland ønsker at Norge skal delta i denne beredskapsstyrken.

Disse medlemmer mener at det er viktig å bidra i EU"s forsvarssamarbeid sammen med våre skandinaviske naboer og sammen med NATO-allierte.

Videre vil disse medlemmer understreke at klare forutsetninger for norsk deltakelse er at beslutning om deltakelse fattes nasjonalt, at styrken er under nasjonal kontroll, at det har en klar folkerettslig forankring og er i tråd med Grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg innholdet i proposisjonens kapittel 2.6 om Utviklingen i EU og ESDP.

Disse medlemmer ser positivt på at norske soldater skal delta i de såkalte stridsgruppene som EU skal etablere, men forventer og forutsetter at den avtale som inngås mellom den norske regjering og EU legges fram for Stortinget for en grundig og åpen behandling.

Disse medlemmer forutsetter videre at Regjeringen, når saken fremlegges for Stortinget, i svært grundige former drøfter avtalens innhold opp mot den norske grunnloven.

Disse medlemmer anser det for spesielt viktig å få klarlagt hvilken medbestemmelse norske myndigheter har over norske soldater som er innmeldt til EUs stridsgrupper, og ønsker prinsipielt en klargjøring av hvorvidt det å stille norske soldater til rådighet for EUs stridsgrupper er forenlig og i overensstemmelse med grunnloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norge ikke er medlem i EU og dermed har valgt å stå utenfor EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid. EUs toppmøte i juni 2004 vedtok å opprette 7-9 militære kampgrupper. Disse gruppene skal bestå av 1500 soldater i hver og kan settes inn på kort varsel i ulike konfliktområder. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har signalisert ønske om å delta i en av disse militære kampgruppene.

Disse medlemmer er svært overrasket over at Regjeringen på denne måten velger å overse de uklarheter som dette medfører i forhold til Grunnlovens bestemmelser. Disse medlemmer vil understreke at spørsmålet om deltakelse i EUs forsvarspolitiske og militære samarbeid var en av grunnene til at et flertall i befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap i 1994. Disse medlemmer kan ikke se Regjeringens holdning i dette spørsmålet som noe annet enn en fundamental mangel på respekt for den beslutning som er tatt om norsk EU-medlemskap.

Disse medlemmer vil understreke at Norge gjennom vårt engasjement i FN har alle muligheter til å delta i fredsbevarende operasjoner der dette er nødvendig. Disse medlemmer er videre overrasket over at man uten videre har kapasitet til å delta i en slik militær kampgruppe når man samtidig har vært nødt til å takke nei til deltakelse i FN-oppdrag på grunn av manglende kapasitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til den økte militariseringen som synes å være målsetningen for EU-landenes militærpolitiske samarbeid. Dette medlem vil i denne sammenhengen særlig vise til artikkel 40 i forslaget til ny EU-grunnlov, der det slås fast at "Medlemsstatene forplikter seg til gradvis å forbedre deres militære kapasitet", og mener dette er å se på som en naturlig oppfølging av den utviklingen som har foregått innen det militærpolitiske området i EU de seinere årene. Dette medlem registrerer at et EU-medlemskap for Norges vedkommende trolig vil innebære både økt militarisering og påbud om økt bruk av økonomiske midler så vel som andre ressurser på Forsvaret. Dette er en utvikling dette medlem er svært negativ til.

Dette medlem er særlig bekymret over at en del av planene som foreligger omfatter bruk av militærmakt langt utenfor EUs geografiske område, altså aktiv bruk av den såkalte "out of area"-strategien. Utviklingen synes motivert av et ønske om at EU i større grad enn i dag på egen hånd både skal ha mulighet og kapasitet til å ordne opp dersom det oppstår ustabile forhold i Unionens nærområder, som i gitte situasjoner kan true EUs sikkerhet og interesser.

Dette medlem er sterkt kritisk til en slik utvikling, og ser derfor grunn til å understreke at Norge og norsk forsvarspolitikk ikke må gjøres til en del av denne militariseringen, verken ved at Norge blir EU-medlem eller ved at Norge utenfor EU ukritisk følger opp eller ber om å få bli inkludert i EUs svært offensive militærpolitiske målsetninger.

Komiteen har merket seg at den operative aktiviteten i 2005 blir noe høyere enn i 2004. Komiteen er enig i at målet med den pågående omstillingen er å forberede Forsvarets operative evne. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), som fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005-2008. Komiteenregistrerer at det i proposisjonen sies at for lettere å fokusere på de strategiske målene og kjernevirksomheten og oppnå reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret på ulike måter involvere privat virksomhet.

Komiteen vil i den forbindelse vise til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004):

"Flertallet støtter behovet for å finne løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret og samfunnet for øvrig gjennom å anvende et bredt spekter av virkemidler, og dermed bidra til å frigjøre ytterligere midler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer i Forsvaret.

Flertallet vil imidlertid understreke at bortsetting og andre former for offentlig-private løsninger ikke er et mål i seg selv, og at eventuelle beslutninger om iverksette slike løsninger må baseres på grundige og helhetlige vurderinger der alle relevante forhold belyses.

Flertallet mener at forutsetningen for kjøp og utsetting av støttefunksjoner skal være at det må dokumenteres at det gir kostnadseffektive og bedre tjenester for brukerne (Forsvaret) og høyere kvalitet og effektivitet totalt sett. Det må legges avgjørende vekt på beredskap og leveringssikkerhet. Flertallet vil også trekke frem kompetanse som en sentral dimensjon i denne forbindelse, og understreker at det er av stor betydning at Forsvaret har sikker tilgang til den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten skal kunne utøves på en troverdig og effektiv måte både i fred, krise og krig. Flertallet mener at også samfunnsøkonomiske hensyn må vektlegges.

Flertallet viser til eksempler fra andre land der sivile kontraktører er benyttet som stridende og til for eksempel fangebehandling. Flertallet mener denne type bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker at denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske forsvaret."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil advare mot privatisering av støttefunksjoner ut ifra en beredskapsmessig vurdering og mener at det ikke er lagt fram beregninger som viser at bortsetting av virksomhet betyr kostnadsreduksjoner.

Flertallet vil for det første påpeke at det i svært liten grad er konsekvensutredet hvorvidt økt innkjøp av private tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile faktisk vil ha store effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Flertallet vil gå imot at det settes ut oppgaver til private bedrifter med økonomiske innsparingshensyn som motiv, uten at det på en tilfredsstillende måte er godtgjort at dette faktisk vil bli konsekvensen av privatiseringen.

Flertallet viser videre til at Forsvarets oppgaver og aktiviteter på mange måter skiller seg vesentlig fra oppgaver og aktiviteter som utføres i offentlig regi på øvrige samfunnsområder. Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. Flertallet er selvsagt ikke ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten nevneverdige organisatoriske problemer kan ses på atskilt fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større grad må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det er imidlertid urovekkende at dette er et moment som fra Regjeringens side i seg selv synes å være tilstrekkelig som begrunnelse for privatisering. Flertallet savner derfor en grundigere analyse av mulige uforutsette konsekvenser av bortsetting av oppgaver til sivil sektor, og mener en slik analyse må gjennomføres før omfattende privatisering av Forsvarets oppgaver igangsettes.

Flertallet vektlegger i tillegg det betydelige kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget som vil kunne gå tapt ved overføring av oppgaver som i dag utføres i Forsvaret til sivil sektor. Selv oppgaver som det er vanskelig å argumentere for at nødvendigvis må utføres innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon, kan det av fleksibilitets-, kunnskaps- og kompetansehensyn likevel være hensiktsmessig å beholde innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon. Flertallet vektlegger i denne sammenhengen at kunnskap og kompetanse knyttet til utførelse av Forsvarets ulike oppgaver ikke nødvendigvis kan overføres til sivil sektor sammen med oppgaven som eventuelt overføres. Erfaringsgrunnlaget fra tidligere bortsetting av oppgaver i Forsvaret er svært begrenset. Regjeringen synes ikke å ha til hensikt å fremskaffe slikt erfaringsgrunnlag før slik bortsetting gjennomføres. Dette er bekymringsfullt. Regjeringen må etter flertallets syn gjennomføre en helhetlig og grundig utredning av ulike konsekvenser denne typen overføring av oppgaver til sivil sektor vil kunne ha.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at et flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Disse medlemmer er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av aktiv konkurranse på de områder som egner seg til sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner. Disse medlemmer vil vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av kystvaktfartøyer og bortsetting av oppgaver knyttet til kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang og på flere områder. Disse medlemmer viser for øvrig til flertallsmerknader som åpner for, og gir retningslinjer for, bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen har merket seg at et viktig satsingsområde i 2005 vil være overgangen til et nettverksbasert forsvar, med felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen. Komiteen har videre merket seg at Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en av Forsvarets prioriterte oppgaver. Komiteen vil understreke at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner er en integ­rert del av norsk utenrikspolitikk og må foregå innenfor en folkerettslig ramme og være basert på prinsippene i FN-pakten. Det vises til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det understrekes at Norge skal avstå fra å delta i forkjøpskrig og preventiv krigføring, som ikke har en klar forankring i folkeretten.

Komiteenvil videre støtte departementet i at relevante bidrag til ISAF-styrken i Afghanistan forblir et nasjonalt hovedsatsingsområde i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg seg at målet er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.

Komiteen vil likevel presisere at verneplikten er en likeverdig tjeneste for alle som gjennomfører den. Det er derfor viktig at alle som kalles inn til verneplikt tilbys meningsfull tjeneste, og det bør på denne bakgrunn vurderes om ikke sivilt ansatte kan utføre en del av arbeidet som vernepliktige i dag utfører.

Komiteen ser det ikke som ønskelig at soldater inne til førstegangstjeneste skal føle at det oppstår et skille mellom dem som skal tjenestegjøre internasjonalt, og dem som ikke skal det. Komiteen mener at modenhet er et kriterium for internasjonal tjeneste. For å avdekke personlig modenhet og å oppnå en meningsfull førstegangstjeneste for alle, tror komiteen at det kan være hensiktsmessig å vente med selekteringen til internasjonale oppdrag til et tidspunkt i første­gangstjenesten da det er naturlig å foreta en annen form for trening for dem som skal ut i internasjonale oppdrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonens omtale av verneplikten i kapittel 2, samt omtalen i Kap. 4.5.14. Flertallet registrerer at verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet personell for Forsvarets operative virksomhet, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner. Flertallet støtter at verneplikten skal basere seg på Forsvarets behov, og at behovet for mannskaper til internasjonale operasjoner er en medvirkende faktor for vernepliktens omfang.

Flertallet støtter i hovedsak den overføring av soldater som skjer fra vernepliktsmassen til internasjonale operasjoner. Et lite forsvar som det norske har behov for å nytte seg av de muligheter Forsvaret har for å få en stabil og god tilgang på personell til internasjonale operasjoner.

Flertallet viser til at Forsvaret har gode utvelgelsesmetoder for å velge egnet personell til internasjonale operasjoner. Flertallet viser til at bidrag til internasjonale operasjoner i de fleste tilfeller vil bli dekket av avdelinger med fast, vervet personell, men mener at det kan rekrutteres til internasjonale operasjoner også direkte fra verneplikten. Dette er normalt å foretrekke fremfor å rekruttere tidligere vernepliktige fra det sivile samfunn umiddelbart før deployering, kun med et kortvarig repetisjons- og samtreningskurs. Den siste metoden, den såkalte JAR-modellen, ble tidligere benyttet til rekruttering til FN-operasjoner, som i Libanon. All erfaring viser imidlertid at det da er langt å foretrekke å rekruttere direkte fra førstegangstjenesten. Den noe lavere gjennomsnittsalder vil da mer enn kompenseres ved at man for det første har vesentlig bedre kontroll med personellets fysiske og psykiske forutsetninger, motivasjon etc. Dette er igjen av stor betydning bl.a. for å motvirke at personell disponert for senskader rekrutteres inn til operasjonene. I tillegg vil rekruttering fra førstegangstjenesten gi helt andre muligheter for å samtrene avdelingen, og sånn sett forsikre seg om at den er vel skikket både ferdighetsmessig og holdningsmessig. Flertallet vil i den sammenheng vise til den svært gode jobben personell rekruttert direkte fra verneplikt i 6. divisjon har gjort i Kabul.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid advare mot for unge soldater i internasjonal tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at verneplikten er en viktig bærebjelke i det norske forsvaret. Ordningen med verneplikt sikrer Forsvaret tilgang på godt egnede og motiverte ungdommer.

Disse medlemmer viser til at prinsippet om allmenn verneplikt er nedfelt i Grunnloven. Med et forsvar som kvantitativt blir stadig mindre, og med et stadig større innslag av vervede soldater, uthules dette prinsippet. Disse medlemmer vil også stille spørsmål ved om en tredjedel av årskullene er et godt nok rekrutteringsgrunnlag til å sikre et tilstrekkelig antall soldater for deltagelse i internasjonale operasjoner.

Disse medlemmer mener at gode kompensasjonsordninger og en meningsfylt og lærerik førstegangstjeneste til en viss grad kan kompensere for den skjevhet i belastning som den enkelte vernepliktige blir del i, men ikke nødvendigvis på en slik måte at Grunnlovens bokstav og intensjon fullt ut blir ivaretatt. Disse medlemmer mener at uthulingen av prinsippet om allmenn verneplikt har skjedd gradvis, og uten en overordnet debatt i det norske samfunnet om ønsket om - eller konsekvensene av en slik utvikling. Disse medlemmer understreker at prinsippet om allmenn verneplikt også bærer i seg viktige samfunnsverdier, som likhet, fellesskapsfølelse og nasjonsbygging.

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal verneplikten baseres på Forsvarets behov. Komiteen vil understreke at det stiller større krav til utvelgelse og forutsetter betydelige statushevende tiltak for dem som fullfører førstegangstjeneste. Komiteen støtter opptrappingen av dimisjonsgodtgjørelsen.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) og følgende merknad:

"Komiteen er videre opptatt av at førstegangstjenesten må oppleves som meningsfull og lærerik. Det er først og fremst tjenestens karakter som avgjør tjenestens status. Bruk av vernepliktige i støttefunksjoner bør minimeres, og den utstyrsmessige opprustningen må fortsette. Tidsriktig og utfordrende tjeneste er imidlertid ikke nok. For å sikre at de best skikkede søker seg til Forsvaret må en, i tillegg til å tilby en interessant tjeneste, fortsette opptrappingen av dimisjonsgodgjørelsen."

I denne forbindelse vil komiteen vise til under­søkelse presentert i oktober 2004 gjort av MMI, blant personer som har avsluttet førstegangstjenesten. Undersøkelsen forteller blant annet at 81 pst. av de spurte trivdes meget eller ganske godt i første­gangstjenesten. Videre at 75 pst. var meget eller ganske fornøyd med sine arbeidsoppgaver.

Komiteen vil understreke betydningen av det gode arbeidet Forsvaret gjør med opplæring i folkerett, forsvarets verdigrunnlag, etikk og moral spesielt for soldater som skal til internasjonale operasjoner, men også vernepliktige. Komiteen viser i denne sammenheng til "Rena-modellen" for dette, jf merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).

Komiteen vil videre be Forsvaret videreføre den gode tilretteleggingen for at soldater som ønsker det skal kunne skaffe seg studiepoeng eller fagbrev.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også oppfordre private bedrifter til å prioritere ungdommer som har fullført førstegangstjenesten ved ansettelser, og vil vise til at førstegangstjenesten gir god kompetanse og erfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, savner andre statushevende tiltak.