Vedlegg 2: Brev fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren, datert 18. november 2004
Vi viser til finansieringsordningene i det utvidede EØS, og til den norske ordningen jamfør kapittel 116, post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS. Er det lagt opp til at norske aktører, herunder også norske frivillige organisasjoner, kan delta i denne finansieringsordningen?
Finansieringsordningene i det utvidete EØS åpner nye muligheter for samarbeid med de nye EU-landene. Hovedansvaret for å utvikle og gjennomføre prosjektene under finansieringsordningene ligger hos mottakerlandene (mottakerstyring), på samme måte som innenfor EU-fondene. Det er krav til mottaker om egenandel på fra 15-40 pst. i alle prosjekter, og EØS-regelverket for offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse må følges. Mange norske aktører har relevant kompetanse, som norske myndigheter har tro på vil være attraktiv for disse landene. Disse aktørene må imidlertid selv være aktive pådrivere for å finne lokale partnere, og utnytte de muligheter som åpner seg.
Det fremforhandles styringsdokumenter (MoUer) med hvert mottakerland der landenes prioriteringer fremgår. Fra norsk side er det en målsetting at finansieringsordningene skal bidra til et styrket bilateralt forhold.
Utenriksdepartementet legger i forhandlingene om styringsdokumentene vekt på å tilrettelegge for norske aktørers deltakelse. For de landvise prioriteringene innhentes forslag fra andre departementer, samt fra norske organisasjoner, institusjoner og bedrifter. I de styringsdokumentene som så langt er undertegnet (Polen, Tsjekkia, Latvia og Estland), er det, på norsk initiativ, nedfelt at landene bl.a. bør sette av midler fra finansieringsordningene til egne fond for frivillige organisasjoner og fond for prosjektutviklingsstøtte. Sammen med lokale partnere i de respektive landene kan norske aktører, herunder frivillige organisasjoner, søke midler fra disse fondene.
Utenriksdepartementet og ambassadene har arrangert lanseringskonferanser i Warszawa, Vilnius, Riga og Tallinn. Hovedmålsetningen har vært å skape nye nettverk mellom Norge og mottakerlandet innenfor relevante fagområder, som f. eks. helse, miljø, forskning og justissamarbeid. Det har vært stor interesse og bred deltagelse fra norske miljøer på disse seminarene.
I tillegg foregår det en utstrakt informasjons- og møtevirksomhet overfor en lang rekke norske aktører, og nett-basert informasjon på UDs hjemmesider oppdateres løpende og er mye brukt. I Brussel er sekretariatet for finansieringsordningene i ferd med å lage en egen hjemmeside om ordningene (www.eeagrants.org), og det jobbes nært med Innovasjon Norge for å styrke informasjonsarbeidet overfor norske bedrifter. God informasjon om de muligheter som åpner seg er en forutsetning for at norske aktører kan bli aktive deltagere innenfor ordningene.