11.1 Fraksjonsmerknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dette er en revisjon av budsjettet for 2004. Disse medlemmer mener justeringene Regjeringen har foreslått er vel tilpasset den økonomiske situasjonen, og vil legge et godt grunnlag for en fortsatt lav rente og svak, konkurransedyktig kronekurs.

Disse medlemmer viser til den helhetlige avtalen regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har inngått om Revidert nasjonalbudsjett 2004, gjengitt i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) kapittel 1.3. Etter disse medlemmers vurdering gir avtalen det best mulig grunnlag for en ansvarlig behandling av Revidert nasjonalbudsjett og videreføring av Regjeringens politikk. Politikken har bidratt til at den økonomiske veksten i 2004 forventes å bli sterkere og arbeidsledigheten lavere, enn lagt til grunn da nasjonalbudsjettet ble behandlet i høst.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader som fremkommer i denne innstilling og i Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

11.2 Fraksjonsmerknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene. Som følge av avtalen stoppes en rekke at Regjeringens forslag til kutt i bevilgningene til viktige områder som blant annet ville rammet forskning, nyskapning, innovasjon og arbeidsmarkedstiltak. Mange av disse kuttene forslås på områder som Arbeiderpartiet prioriterte i budsjettavtalen for 2004.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen resulterer i at det bevilges 256 mill. kroner mer til arbeid, at satsingen på nærings- og distriktspolitikk styrkes med 376 mill. kroner og at det bevilges 624 mill. kroner mer til helse. I tillegg kommer 52,5 mill. kroner mer til andre saker.

Arbeid

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi nå er inne i en periode med god vekst, men at det økonomiske oppsvinget foreløpig ikke har resultert i færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidstiltak har vært stabil siden i fjor høst. Ved utgangen av mai var det 107 892 ledige (inkludert de som er på ulike arbeidsmarkedstiltak), og det tilsvarer en ledighet på 4,6 pst. av arbeidsstyrken.

Disse medlemmer viser til at Aetat anser at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i ledigheten. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå. I budsjettavtalen som ble inngått med regjeringspartiene høsten 2003, ble antall tiltaksplasser økt med 6 000 i første halvår 2004. Dette nivået er ikke foreslått videreført i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener at det i lys av ledighetssituasjonen fortsatt er viktig å ha et relativt høyt nivå på tiltaksplasser, og har i budsjettavtalen fått gjennomslag for 4 000 flere tiltaksplasser enn det Regjeringen foreslo. Det er også oppnådd enighet om at ordningen med 42 uker permittering opprettholdes ut året.

Nærings- og distriktspolitikk

I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene i fjor høst prioriterte disse medlemmer økte satsing på en aktiv næringspolitikk. Regjeringen har i sitt budsjettforslag kuttet i en rekke av bevilgningene til dette. Disse medlemmer ser særlig alvorlig på at Regjeringen i omprioriteringene på statsbudsjettet valgte å redusere på bevilgningene til forskning, nyskapning og innovasjon. Dette er satsing som er viktig for å sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt. I budsjettavtalen har Arbeiderpartiet oppnådd å reversere bl.a. kutt på bevilgningene til Innovasjon Norge til nyskaping, internasjonal profilering og forsknings- og utviklingskontrakter. Andre kutt som er stoppet, er på områdene næringsrettet forskning, fiskeri-, havbruks- og transportrettet FOU, verdiskaping i landbruket og skogbruket og kompetanseutviklingsprogrammet. Videre styrkes satsingen på vei-investeringer med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til den betydelige nedtrappingen av sysselsettingen som er planlagt på de ensidige industristedene Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra til å sikre sysselsettingen og bosettingen i de to kommunene. For å få til dette mener disse medlemmer at det må stilles betydelige omstillingsmidler til disposisjon ut over de ordinære bevilgningene som går til det offentlige virkemiddelapparatet. I budsjettavtalen har Arbeiderpartiet fått gjennomslag for en tiltakspakke for Årdal og Høyanger på til sammen 100 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner bevilges i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005.

Helse/egenandeler

Disse medlemmer er bekymret for at sykehusenes anstrengte økonomi skal resultere i uønskede strukturendringer og andre tiltak som vil gå ut over pasientene. Det bevilges derfor 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene i budsjettavtalen. Regjeringens forslag om økte egenandeler blir ikke vedtatt.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen med regjeringspartiene resulterer i at de foreslåtte kuttene på bevilgningene til pressestøtte, sikkerhetsopplæring for fiskere, Norsk filmfond, kriminalomsorg og statlig erverv av friareal ikke gjennomføres.

Endringer på inntektssiden og reduksjon i bevilgninger

Disse medlemmer viser til enighet med regjeringspartiene om at de økte bevilgningene til arbeid, nærings- og distriktspolitikk, helse og andre saker dels finansieres ved reduserte bevilgninger til deltaking i internasjonale organisasjoner (EØS), bygg utenfor husleieordningen, departementenes drifts- og investeringsutgifter samt Statsbygg. I tillegg fører flere tiltaksplasser til en innsparing i utbetalte dagpenger. En økning i rettsgebyret, økte driftsinntekter knyttet til sivile vernepliktige og salg av eiendommer fra Forsvarsbygg gir økte inntekter. Grunnavgiften på engangsemballasje fjernes ikke fra 1. juli 2004, slik Regjeringen foreslo, og dette gir økte inntekter. Budsjettavtalen medfører at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med 700 mill. kroner, noe disse medlemmer mener er forsvarlig.

11.3 Fraksjonsmerknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er en revisjon av budsjettet for 2004. Disse medlemmer har derfor kun foretatt justeringer fremfor å fremme omfattende forslag som naturlig hører hjemme i ordinær budsjettbehandling.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i denne innstilling, samt i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og Innst. O. nr. 98 (2003-2004).

11.4 Fraksjonsmerknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er en revisjon av budsjettopplegget for 2004. Disse medlemmers hovedprioriteringer i det økonomiske opplegget framgår derfor av merknadene i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og de øvrige budsjettdokumentene. Merknader i denne innstillingen er derfor begrenset til saker der endrede forutsetninger gjør endringer nødvendig, og forhold Regjeringen har tatt opp.

Disse medlemmer understreker at det fremste problemet i norsk politikk er 113 000 voksne arbeidsføre mennesker som er arbeidsledige eller på tiltak. I tillegg kommer over 40 000 som er undersysselsatt.

Disse medlemmer påpeker at norsk økonomi nå er sterkt stimulert gjennom pengepolitikken, samtidig som det føres en liberal linje i forhold til bruk av oljepenger i finanspolitikken. Totalt gir dette klart ekspansiv økonomisk politikk. Resultatene har begynt å vise seg gjennom sterk økning i det private forbruket, og sterkere vekst. Inflasjonen er svært lav, men har tatt seg noe opp i det siste. Den ligger allikevel klart under inflasjonsmålet som Norges Bank styrer etter.

Men samtidig er det en vekst som nesten ikke skaper nye arbeidsplasser, og det legges nå til grunn at reduksjonen i ledigheten vil bli liten til langt ut i 2005. Det er derfor fortsatt behov for en mer målrettet stimulans av økonomien enn det pengepolitikken kan få til alene. Disse medlemmer mener en viktig del av forklaringen på dette er for ensidig fokus på pengepolitikken i forhold til stabilisering av norsk økonomi. Disse medlemmer har markert klar avstand til at stabiliseringspolitikken i sin helhet overlates til pengepolitikken. Det rammer konkurranseutsatt næringsliv hardt i oppgangsperioder gjennom høy rente og sterk krone. Dette er næringsliv som er avhengig av langsiktig forutsigbarhet - det tar mange år å bygge opp bedrifter som kan konkurrere på det internasjonale markedet. Dagens pengepolitikk som går fra grøft til grøft - fra høy rente høsten 2002 til rekordlav rente våren 2004 - er det motsatte av norsk næringslivs behov. Ledighetsutviklingen viser også at sjøl en svært ekspansiv pengepolitikk, kun i begrenset grad klarer å redusere ledigheten. Disse medlemmer støtter den omleggingen som har skjedd i pengepolitikken, med et større fokus på arbeidsledighet og valutakurs, og viser i denne sammenheng til sine merknader til punkt 6.2. Disse medlemmer understreker imidlertid at pengepolitikken alene ikke er tilstrekkelig til å løse ledighetsproblemene i norsk økonomi. For en mer utfyllende beskrivelse av disse medlemmers tiltak for å begrense arbeidsledigheten, vises det til punkt 7.2.

Disse medlemmer frykter at summen av et lavt rentenivå som ser ut til å videreføres framover og Regjeringens ekspansive linje i budsjettpolitikken, kan gi for sterk stimulans til norsk økonomi. Privat forbruk anslås å øke med 4,5 pst. i år, og den økonomiske veksten i fastlands-Norge anslås til over 3 pst. Faren er at dette kan gi økt inflasjon, sterkere krone og høyere rente. For norsk næringsliv vil det være uheldig, og det vil være ødeleggende for kampen mot ledigheten.

Regjeringens økonomiske opplegg er etter disse medlemmers oppfatning åpenbart ekspansivt. I sitt budsjettforslag øker de bruken av oljepenger med 4,5 mrd. kroner, fra 16,5 til 21. Underskuddet (strukturelt, oljekorrigert) øker med nesten 5,75 mrd. kroner til 55 mrd. kroner. Det innebærer at det meste av reduserte skatteinntekter, økte dagpenger og endringer som følge av renteendringer (4,5 mrd. kroner) - ikke dekkes inn i budsjettet. Kun 1,25 mrd. kroner i reelle innstramminger er gjennomført.

En tolkning av handlingsregelen som tilsier at bruken av oljepenger bør tilpasses situasjonen i norsk økonomi, er i tråd med disse medlemmers forståelse av en fornuftig økonomisk politikk. Disse medlemmer velger å stole på Regjeringens forsikringer om at pengebruken er avpasset til den økonomiske situasjonen.

Innenfor den samme ramma som Regjeringen har foreslått, finner disse medlemmer rom til følgende satsinger:

• – kamp mot arbeidsledighet,

• – styrket kommuneøkonomi og

• – bedret sykehusøkonomi.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er glad for den retning forliket fikk, men konstaterer at det i all hovedsak dreide seg om å rette opp usosiale kutt fra Regjeringen, og at omfanget av forliket er meget begrenset.

Disse medlemmer konstaterer videre at på tross av et meget beskjedent omfang klarte ikke forlikspartiene å dekke inn mer enn ca. 600 mill. kroner av et forlik på bare 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er forbauset over at det, etter særlig regjeringspartiet Høyres retorikk om at det ikke må brukes mer oljepenger. Disse 700 mill. kroner kommer i tillegg til de 4,5 mrd. kroner som Regjeringen ikke dekket inn i fremlegget til revidert, og de 16,5 mrd. kroner som Regjeringen ikke dekket inn i det ordinære budsjettet. Regjeringen har med andre ord brukt 21,7 mrd. kroner mer enn den såkalte handlingsregelen anbefaler. Etter disse medlemmers mening er en fleksibel forståelse av bruk av oljepenger fornuftig, og i tråd med det Sosialistisk Venstreparti har sagt siden regelen ble innført. Det spesielle er at de partier som har snakket høyest om uansvarlig bruk av oljepenger, og behovet for en handlingsregel for innfasing av oljepenger, er de første som bryter den. Og det paradoksale er at det ikke er situasjonen i økonomien som er avgjørende for bruken av ekstra oljepenger, men vanskeligheter med å få budsjettet i balanse.

Disse medlemmene kan ikke forstå dette på noen annen måte at handlingsregelen ikke lenger er annet enn en løs anbefaling fra Regjeringens side, og at den kan tøyes slik Regjeringen finner det behagelig.

Disse medlemmer fastholder at i dagens økonomiske virkelighet, er det viktigste å få ledige hender i arbeid, og å redusere forskjellsutviklingen i samfunnet vårt. Det gjør man best ved omprioriteringer, ikke ved skattelettelser og økt pengebruk.

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i budsjettrevisjonen i forhold til Regjeringens forslag:

(Tall i mill. kroner)

Disse medlemmer viser for øvrig til sine øvrige merknader i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

11.5 Fraksjonsmerknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2004 ville gitt grunnlag for økt sysselsetting tilsvarende 17 000 årsverk. Disse var fordelt med 6 000 innen skole og omsorg, 1 000 innenfor veisektoren, 4 000 i bygg og anlegg for øvrig, samt 6 000 i privat sektor for øvrig. Hovedelementene i Senterpartiets budsjettopplegg var:

• 1. En offensiv næringspolitisk pakke med økte bevilgninger på 4,5 mrd. kroner - herav 1 mrd. kroner til samferdsel. I tillegg ble lånerammer til Husbanken, SND og skolevedlikehold økt.

• 2. En styrking av kommuneøkonomien med knapt 5 mrd. kroner i økte bevilgninger

• 3. Et skatteopplegg for mer rettferdig beskatning som ga 3,7 mrd. kroner i økte skatteinntekter. Opplegget ville gitt skattelette for 500 000 kvinner og 330 000 menn, og økt skatt for 170 000 kvinner og 590 000 menn sammenligna med Regjeringens forslag

• 4. Økte bevilgninger til helseformål på 2,5 mrd. kroner - herav 1,1 mrd. kroner til helseforetakene og nesten 900 mill. kroner for å senke frikortgrensa.

Dette medlem vil peke på at Senterpartiets i sitt alternative budsjett brukte 3,7 mrd. kroner ut over Regjeringens budsjettbalanse. I Revidert nasjonalbudsjett ber Regjeringen om at det bevilges 4,5 mrd. kroner ekstra for å dekke sviktende skatteinntekter og sterkt økende kostnader pga. sykefravær og ledighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke innser at det lønner seg for landet å satse flere oljemilliarder på å skape nye og friske arbeidsplasser framfor å føre en politikk der langt flere milliarder må brukes til uføretrygd, sykepenger og dagpenger.

Dette medlem vil minne om at det samme har gjentatt seg de tre år med regjeringen Bondevik II: Ved hver budsjettbehandling har skatteinntektene blitt sterkt redusert og egenandelene økt. Utgiftsposter som kunne bidratt til vekst og sysselsetting har blitt redusert med det uttalte formål å unngå press i økonomien med påfølgende økte priser og renter. Resultatet har hvert år vært det samme: ved slutten av året var det færre sysselsatte og det var brukt 5-10 mrd. flere oljemilliarder enn det maksimalbeløp Regjeringen holdt knallhardt på i budsjettbehandlingen. Prisstigningen har likevel vært jevnt avtagende i hele perioden, og har endog vært negativ. Dette medlem vil hevde at Regjeringens økonomiske politikk og en fullstendig passiv næringspolitikk har hovedansvaret for at sysselsettingen har avtatt så mye og at skoler, kirker og veier forfaller samtidig som staten er rikere enn noen gang.

Dette medlem mener vi har lang erfaring i at forebygging er lang bedre og mer økonomisk enn å reparere etter at forfallet har tatt overhånd. Senterpartiets opplegg for revidering av statsbudsjettet følger en slik tankegang. Vi ønsker å bidra med tiltak over statsbudsjettet som forebygger sentralisering, ledighet, sykefravær, utstøting fra arbeidslivet, fysisk forfall av bygninger og infrastruktur. Vår offensive tankegang medfører at Senterpartiet ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett svekker budsjettbalansen med 1,2 mrd. kroner sammenligna med Regjeringens forslag. Med en like beskjeden satsing på helseforetakene som i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, ville Senterpartiet hatt samme budsjettbalanse som denne avtalen innebærer.

Dette medlem vil peke på at veksten i norsk økonomi er like stor som i sentrumsregjeringens glanstid; over 3 pst. i året. Dette er en forbruksdrevet vekst der den økte kjøpekrafta skyldes rentenedgangen, låg prisstigning og rekordstore låneopptak i husholdningssektoren. Denne veksten har til nå ikke gitt merkbar vekst i sysselsettingen. Dette medlem konstaterer at det økte forbruket gir betydelige ekstra avgiftsinntekter til staten, men at regjeringen ikke vil synliggjøre disse. Det vises til svar fra Finansdepartementet datert 5. juni 2004 på spørsmål nr. 69 fra Senterpartiet der det går fram at det økte bilsalget antas å innbringe 1,6-2,0 mrd. kroner i økte engangsavgifter. Dette medlem mener at dette viser at behovet for å kutte i budsjettposter som skal stimulere ny verdiskaping og flere jobber, er sterkt overdrevet.

Hovedpunkter i Senterpartiets opplegg for RNB 2004 (tallene angir avvik fra Regjeringens forslag)

Økt satsing på forskning, næringsutvikling og tiltaksarbeidsplasser - 1680 mill. kroner

Totalt utgjør dette ekstra bevilgninger på 1680 mill. kroner. Av dette skal 580 mill. kroner gå til økte investeringer i veibygging og rassikring.

Andre satsinger:

Styrking av kommuneøkonomien - 700 mill kroner

Dette medlem mener det er behov for å styrke kommunesektorens økonomi pga. den dramatiske skattesvikten som også denne sektoren er rammet av. Ut fra beregningene fra Kommunenes Sentralforbund foreslås 700 mill. kroner ekstra. Dette medlem vil også peke på den store usikkerhet som finnes omkring finansiering av barnehagereformen. Det store problemet for kommunesektoren er det akkumulerte underskuddet som er opparbeidet over år, og som nå anslås til 11-12 mrd. kroner, samt en underbalanse på driftssida på om lag 5,5 mrd. kroner. Senterpartiet vil på nytt foreslå at det nå tas et krafttak for å komme over denne gjeldskneika, jf. forslag Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Ny låneordning for vedlikehold av kirkebygg - 500 mill. kroner

Senterpartiet foreslår at det etableres en låneordning tilsvarende den som finnes for skoler, og som har fungert godt. I første omgang foreslås en låneramme på 500 mill. kroner. Det registrerte behovet er svært stort. Det finnes anslag fra Riksantikvaren som etterslepet i vedlikehold på de 960 vernede eller verneverdige kirkene til 2 mrd. kroner. I alt har vi 1 700 kirkebygg i kommunal eie.

Bedre helsetjenester og lågere egenandeler - 1 136 mill. kroner

Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til helseforetakene med 900 mill. kroner og til rehabiliteringsinstitusjonene med 100 mill. kroner.

Senterpartiet går mot alle økninger av egenandeler som Regjeringen foreslo, og foreslår å redusere egenandelstak 2 til 3 500 kroner. I alt koster dette 136 mill. kroner.

Kulturvernet styrkes - 200 mill koner

Senterpartiet foreslår å øke kulturminnefondet med 200 mill. kroner slik at den opptrapping som Regjeringen har varslet kan bli en realitet.

Økt aktivitet gir økte inntekter og lågere utgifter

Et forsiktig anslag sier at Senterpartiets samlede økonomiske opplegg i RNB vil gi 4000 årsverk i økt aktivitet. Med grunnlag i tall fra Finansdepartementet fra høstens budsjettbehandling er beregna hva en slik økt aktivitet vil kunne gi av innsparte dagpenger og sykepenger samt økte inntekter av skatter og avgifter. I sum har dette en effekt på 1 mrd. kroner.

Kampen mot svart økonomi må tas på alvor

Senterpartiet vil styrke skatteetaten med lønnsmidler tilsvarende 50 kontrollårsverk. Ut fra erfaringstall gir en slik ekstra innsats en netto på 150 mill. kroner. Senterpartiet mener det i dag er et ødeleggende stort omfang av svart økonomi og økonomisk kriminalitet.

Uheldige avgiftsforslag fjernes

Senterpartiet er særlig kritisk til Regjeringens forslag til å fjerne grunnavgifta på engangsemballasje. De mange innspill til finanskomiteen forteller at miljøargumentene som er brukt ikke holder mål, og at endringen vil føre til store tap av arbeidsplasser. Senterpartiet mener det er svært uheldig om det samme forslaget kommer opp ved budsjettbehandlingen for 2005. Dette handler om tryggheten i hverdagen for svært mange familier.

Senterpartiet er sterkt i mot en ytterligere økning av tinglysningsgebyret som fra før er alt for høgt.

11.6 Fraksjonsmerknad fra Kystpartiet

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (2003-2004), Innst. O. nr. 98 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Denne medlemen hev i Innst. S. nr. 250 (2003-2004) gjort framlegg om følgjande endringer i statsbudsjettet for 2004 i høve til framlegget frå Regjeringa, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004):