2.1 Innledning

Regjeringen gjennomgår i forslaget til statsbudsjett for 2004 sine mål og ambisjoner i utdannings- og forsk­ningspolitikken. Denne bygger på de tre prinsippene likeverd, dannelse og verdiskapning. Regjeringen redegjør videre for sitt arbeid med å fremme kvalitet i utdanning og forskning. Viktig i den forbindelse er å vise den enkelte og institusjonene tillit, og å gi frihet samtidig som det stilles krav til kvalitet og resultater. I tråd med målet om økt lokal handlefrihet, blir forhandlingsansvaret for lærere og skoleledere overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene fra og med 1. mai 2004.

Regjeringen vil stimulere til samarbeid og samspill mellom samfunns-, arbeids- og næringsliv, og legger derfor høsten 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk som er utarbeidet i samarbeid mellom flere departementer. En nasjonal kompetanseberetning vil bli presentert høsten 2003 og så bli utviklet videre. I budsjettproposisjonen redegjøres det også for Utdannings- og forskningsdepartementets internasjonale samarbeid.

Når det gjelder satsingsområdet forskning og utvikling i statsbudsjettet, henvises til punkt 5 nedenfor. Arbeidet med å fornye den statlige utdanningsadministrasjonen er gitt nærmere omtale i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet, jf. punkt 3.1 nedenfor.

Regjeringens hovedprioriteringer på statsbudsjettet for 2004 blir ellers omtalt under de enkelte avsnitt og kapitler nedenfor.

Stortinget fattet 26. november 2003 vedtak om at netto utgiftsramme for rammeområde 17, med budsjettkapitler under Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, fastsettes til 34 331 092 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Denne utgiftsrammen er lagt til grunn for utkast til vedtak og forslag i den foreliggende innstillingen. Rammen ligger 25,4 mill. kroner lavere enn budsjettforslaget fra Regjeringen.

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Stortingets behandling av finansinnstillingen 26. november 2002.

2.2 Avtale om statsbudsjettet for 2004

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det 16. november 2003 ble inngått avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

2.3 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 viderefører satsingen på utdanning og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet og økt fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet. Gjennom utdanning skal samfunnet tilføres verdier, holdninger og kunnskaper for å løse fremtidens utfordringer. Kunnskaper og kompetanse er avgjørende for personlighetsutviklingen og holdningsdannelsen hos den enkelte.

Et høyt utdannings- og kompetansenivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapningen, og derved også avgjørende for samfunnets evne til å opprettholde og videreutvikle et høyt velferdsnivå.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har valgt å prioritere tre hovedområder:

• – Fullfinansiering av Kvalitetsreformen.

• – Fortsatt opptrapping av forskningsinnsatsen.

• – Sterk satsing på kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

Disse medlemmer er enig i disse klare prioriteringene. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i vårsesjonen vil fremlegge en melding om kvalitet i grunnopplæringen, bygget bl.a. på innstillingen fra Kvalitetsutvalget og på den forskningsbaserte evalueringen av Reform 97. Denne meldingen vil gi Stortinget anledning til en bred gjennomgang av sentrale spørsmål knyttet til grunnskolen og videregående opplæring.

Disse medlemmer har merket seg at det innenfor kirkebudsjettet er funnet plass til en betydelig økning til kirkens dåpsopplæring, slik at man kan starte gjennomføringen av den reformen som Stortinget sluttet seg til våren 2003. Disse medlemmer har også merket seg at ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 2004 også vil omfatte gaver til Den norske kirke.

Disse medlemmer viser til Sem-erklæringen hvor det heter at man vil øke timetallet i barnetrinnet. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet hvor dette er et hovedelement for den økte satsingen på skolen. Disse medlemmer konstaterer med dette at det er bred politisk enighet om en slik utvidelse.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, og til de budsjettendringer som følger av denne avtalen, jf. merknader under de relevante kapitler.

2.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er glad for å ha sikret en økt satsning på blant annet skole og SFO gjennom en styrking av kommunenes økonomi.

Disse medlemmer ser det som en viktig oppgave å styrke den offentlige fellesskolen. Å gi barn og unge kunnskaper og tilpasset opplæring er et viktig mål for Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil ha en god skole for alle, uavhengig av bakgrunn, en skole som gir hver enkelt elev gode muligheter for personlig utvikling og for å lykkes i det samfunnet de vokser opp i. Disse medlemmer mener at en god skole forutsetter en styrking av både innhold og ressurser og at en viktig forutsetning for å styrke elevenes læringsutbytte blant annet er å styrke timeantallet i grunnskolen. Disse medlemmer mener en styrking av kommunenes økonomi er en forutsetning for også å kunne styrke grunnskolen. Disse medlemmer viser i den anledning til omtalen av Arbeiderpartiets alternative budsjett i finansinnstillingen, der skole er en av hovedprioriteringene og der det er foreslått å øke timeantallet for småskolen, som et første skritt i utviklingen mot en utvidet skoledag.

Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettforslag bidrar til en utvikling i retning av en privatisering av utdannings-Norge og derigjennom svekker prinsippet om lik rett til utdanning for alle. Disse medlemmer mener at samfunnet har behov for en felles samlingsplass der ulike barn kan møtes, særlig i en tid med økte motsetninger og kulturelt mangfold. Disse medlemmer er derfor skeptiske til Regjeringens klare prioritering av privatskoler som blant annet kommer til syne gjennom reglene for etablering og finansiering av private skoler. Disse medlemmer mener at det fremdeles er store utfordringer innen den offentlige skolen og at ressursene først og fremst bør settes inn her slik at alle elever sikres en god utdannelse.

Disse medlemmer viser også til Regjeringens kutt i skolefritidsordningen i statsbudsjettet for 2002, og at dette har medført til dels kraftige prisøkninger i landet. Disse medlemmer registrerer at i det foreslåtte budsjettet for 2004 ikke ligger inne noen forbedringer av tilbudet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett der man ønsker å styrke kvaliteten i grunnopplæringen gjennom å øke timeantallet i småskolen med tre ekstra undervisningstimer per uke som blant annet skal brukes til lese- og skrivetrening, og mer undervisning i matematikk. Disse medlemmer mener at en slik økning i timeantallet vil bety et redusert behov for SFO og derigjennom muligheten for lavere foreldrebetaling. Disse medlemmer vil at undervisningen og SFO integreres i større grad og mener at en økning av timetallet er et nødvendig første skritt.

Disse medlemmer er opptatt av at elevene tilegner seg kunnskap i et godt fysisk læringsmiljø og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke lånerammene til skolebygg med 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, for å få fortgang i rehabiliteringen og vedlikehold av skolebygg.

Disse medlemmer påpeker at norsk økonomi er inne i en periode med lav vekst og høy arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om betydelige kutt i etter- og videreutdanningen, og synes dette er underlige prioriteringer gitt den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer ønsker også å påpeke at Regjeringens forslag til kutt vil kunne medføre at arbeidstakere og andre vil måtte betale en større egenandel ved etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til alternativt budsjett foreslo å øke tilskuddet til studieforbundene og Kompetanse­utviklingsprogrammet.

Disse medlemmer mener arbeidet med å tilrettelegge undervisningen for personer med lese- og skrivevansker er viktig. Utfordringene er mange og det hersker stor usikkerhet rundt hvilket omfang dysleksi har i Norge. Disse medlemmer ønsker også å påpeke at prinsippet om lik rett til utdanning er viktig og at arbeidet med å tilrettelegge undervisningen for andre grupper med særlige behov må fortsette.

Disse medlemmer viser til Regjeringens kutt i studentenes studiefinansiering. Disse medlemmer mener at dette betyr at studentene må betale for Regjeringens gjennomføring av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at bedre studiefinansiering var et viktig utgangspunkt for Kvalitetsreformen, og at kuttene i realiteten betyr at løftet i stipendøkning er i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen heller ikke i budsjettet for 2004 har lagt inn bevilgninger for å styrke studentenes generelle økonomi, som f.eks. en kostnadsjustering av stipendiet og studielånet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til nye studentboliger.

Disse medlemmer viser til at alle elever har store utgifter til bøker og annet materiell i videregående opplæring, og at regjeringens forslag til stipendordning medfører at kun få elever får tilbud om støtte. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre en utlånsordning for undervisningsmateriell, herunder skolebøker, som vil medføre at elever får dekket sine utgifter til undervisningsmateriell.

Disse medlemmer vil framheve at alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. Disse medlemmer mener at Regjeringens utdanningspolitikk kan medføre at et av de viktigste utdanningspolitiske prinsippene i etterkrigstiden utfordres: å gi alle mennesker mulighet til å vokse med kunnskap.

Disse medlemmer er opptatt av at satsning på forskning og utdanning er viktig for å sikre Norge som en kunnskapsnasjon. Det er derfor viktig at forskningen sikres gode rammevilkår. Disse medlemmer ønsker å påpeke at målet om å nå OECD-nivå i løpet av utgangen av 2005 bør opprettholdes, og mener at dette vil kreve både økte offentlige bevilgninger og en økt forskningsinnsats i næringslivet.

2.5 Fremskrittspartiet og representanten Simonsen

Utdanningssystemet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at det norske skolesystemet bør være et av de kvalitetsmessig beste i verden, når en tar i betraktning Norges fortrinn som et av verdens rikeste land. Disse medlemmer har merket seg at Norge er et av de land i verden som bruker mest penger i utdanningssektoren i forhold til BNP, men til tross for dette har norske elever middelmådige resultater på ulike tester i forhold til elever i land vi skal sammenligne oss med. På bakgrunn av dette, ønsker disse medlemmer å legge om utdanningssystemet, og foreta en rekke endringer som vil kunne gi norske elever et skolesystem i verdens­toppen. Disse medlemmer er av den oppfatning at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter at oljeeventyret er over. Dersom nasjonen skal settes i stand til dette, må en slik disse medlemmer ser det, legge til rette for verdens beste utdanningssystem gjennom en rekke struktur- og lovendringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag på utdanningsområdet, jf. avsnittene nedenfor:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev."

"Stortinget ber Regjeringen utvide NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Det opprettes en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen. Ansvaret i forhold til kvalitetssikring som forvaltes av Statens utdanningskontor og Læringssenteret, overføres til det nye NOKUT. Det legges frem en egen sak med evaluering av resultatene fra arbeidet innenfor oppgavene som omfattes av kap. 202, 203 og 226, når det gjelder kvalitetsutvikling."

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre en stykkprisfinansiering i grunnskole, videregående opplæring og høyskolesystemet, der det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."

"Stortinget ber Regjeringen overføre hele ansvaret for skoleskyssen til kommunene, så lenge disse er eiere av de offentlige grunnskolene, slik at de totale kostnadene for skolesektoren sees under ett."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at grunnskolens lengde reduseres fra 10 til 9 år. De midlene som frigjøres, ca. 3,3 mrd. kroner, skal brukes til å styrke undervisningen for den enkelte elev."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å fjerne obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål og gjøre dette om til et valgfag."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det innføres styrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall. "

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av et kapitaltilskudd for frittstående skoler og legge dette inn i det årlige statsbudsjett fra og med 2005."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem ny sak om finansiering av frittstående skoler, der finansieringen baseres på et nasjonalt gjennomsnitt og der kommunal innsigelsesrett fjernes."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bruk av spesialundervisning i norsk skole, og herunder fremme nødvendige forslag som sikrer at elever får spesialundervisning i henhold til opplæringsloven § 5-1 og etter enkeltvedtak etter en modell som innebærer at skolens eller kommunens økonomi ikke fører til avslag eller redusert tilbud."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at private institusjoner innenfor høyere utdanning som har fått offentlig godkjenning, gis samme rett som institusjoner i offentlig eie til å opprette, nedlegge eller endre fag og fagkombinasjoner uten godkjenning av offentlig myndighet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg."

Grunnskolen

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil slik disse medlemmer ser det medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnskolen gjennom NOKUT, og et skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte. Disse medlemmer ønsker økt frihet for den enkelte skole til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge mellom. Disse medlemmer vil understreke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag. Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at brukerne, og derigjennom de foresatte, skal gis mer makt i skolen. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å ha driftsstyrer på skolene med de foresatte i flertall. Disse medlemmer vil understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten på undervisningen er god. Videre er det viktig for læringsutbyttet at det er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt fokus på dette, samt det stadig økende mobbeproblemet i norsk skole. Disse medlemmer vil understreke at oppussing av skolebygg er en prioritert oppgave, som må intensiveres for å gi elevene en ordentlig ramme rundt undervisningen.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingeplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer er tilfreds med at det har blitt økt fokus på kvalitet, mer oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene, og økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen. Disse medlemmer ønsker en enda sterkere grad av internasjonalisering av den høyere utdanningen, og vil understreke betydningen av at norske studenter får god mulighet til å ta hele eller deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet. Disse medlemmer ser klare betenkeligheter med å ha en desentralisert høyskolesektor som finnes i Norge. Etter disse medlemmers syn bør universitetene prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningstilbyderne. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Det er også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer viser til dagens praksis der midlene blir spredt utover til en rekke institusjoner, og bærer i en del tilfeller mer preg av å være et distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Forskning

Disse medlemmer viser til den målsetningen Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket om å nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 når det gjelder ressursbruk innenfor forskningssektoren. Dette målet synes stadig fjernere selv om det har vært satset mer på forskning de senere årene. Andre land som vi bør sammenligne oss med bruker stadig mer av BNP på forskning, mens Norge sakker akterut fordi vi øker bevilgningene på et lavere nivå. Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. I denne sammenheng er disse medlemmer positive til den skattefunnordningen som er tilgjengelig. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag på forskningsområdet:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en Forsk­ningsmelding i 2004, der følgende forhold skal være spesielt behandlet:

• a) Ny handlingsplan for å bringe norsk forskning opp på OECD-nivå.

• b) Forbedret oversikt over og evaluering av resultater fra anvendt forskning.

• c) Systematisert informasjonsregistrering og informasjonsutveksling innen grunnforskning.

• d) Tiltak for å sikre habilitet ved vurdering av søknader om forskningsmidler.

• e) Bruk av utenlandsbudsjett i forskningssammenheng."

"Stortinget ber Regjeringen for å sikre habilitet gjennomføre en ordning der halvparten av medlemmene i de fagstyrer/fagråd som vurderer og anbefaler søknader om forskningsmidler, er hentet fra utenlandske fagmiljøer med høyt internasjonalt nivå."

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at staten og kirken bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Disse medlemmer har merket seg at kirken har store verdier, både i form av kapital og eiendommer som kan danne grunnlag for å greie seg uten det statlige bidraget som er det økonomiske grunnlaget i dagens situasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at driften av kirkene kan rasjonaliseres på en rekke steder. Disse medlemmer vil imidlertid uttrykke bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder i landet står til forfalls.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag på kirkeområdet:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det gjennomføres folkeavstemning om et skille kirke - stat ved stortingsvalget i 2005."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen melding med status for kirkens bygningsmasse med spesiell vekt på vernede og verneverdige bygg."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at opplegget for trosopplæring for barn og unge fra 0-18 år ikke gjennomføres. Stortinget ber i stedet Regjeringen gjennomføre en brukerundersøkelse og legge frem egen melding til Stortinget om resultatet av en slik undersøkelse, og dimensjonere trosopplæringen ut fra det brukerne i undersøkelsen etterspør."

Omtale av alternativt budsjett

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet i sitt primære forslag til statsbudsjett lå under den rammen som flertallet opererer innenfor. I tillegg til at disse medlemmer foreslår å bevilge mindre midler enn det som er fremlegget til Regjeringen, foretar disse medlemmer en betydelig satsing på sitt utenlandsbudsjett, som ikke vil ha noen innvirkning på norsk økonomi. Disse medlemmer vil i tilknytning til sin generelle merknad her vise frem sitt budsjettalternativ og begrunnelsene for de prioriteringer som er foretatt. Utgangspunktet for de tallene som disse medlemmer presenterer nedenfor, er det statsbudsjettet som er fremlagt av Regjeringen med tilleggsproposisjoner. I den forbindelse viser disse medlemmer til at forslaget til fornyelse av utdanningsadministrasjonen ikke støttes av disse medlemmer, fordi dette er en viktig sak som ikke burde vært gjenstand for behandling i tilknytning til budsjettbehandlingen.

Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 16 359 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen heller ikke i budsjettet for 2004 har foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Regjeringen har effektivisering av offentlig sektor som et av sine mål, noe disse medlemmer mener ikke er fremvist i tilstrekkelig grad i dette budsjettforslaget. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres. Også av hensyn til det samlede budsjettopplegget vil disse medlemmer redusere støtten til departementet.

Kap. 202 Læringssenteret

Driftsutgifter reduseres med 65,221 mill. kroner

Disse medlemmer viser til de oppgavene som er tillagt Læringssenteret og mener arbeidet med å gjennomføre avgangsprøver og sentralt gitte prøver i videregående opplæring skal prioriteres. Disse medlemmer forutsetter at det er et potensiale også for Læringssenteret når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av det arbeidet som Læringssenteret er ansvarlig for når det gjelder å utvikle de nasjonale prøvene som skal teste elevenes kunnskaper innenfor viktige basisfag. Disse medlemmer viser til sin modell for kvalitetssikring i skolen beskrevet i kap. 281 under NOKUT, og vil på denne bakgrunn frata Læringssenteret dets oppgave når det gjelder akkreditering og kvalitetssikring i skolen.

Kap. 203 Statens utdanningskontor

Post 1 Driftsutgifter økes med 58,757 mill. kroner

Disse medlemmer viser til Statens utdanningskontor sin rolle som tilsynsorgan og mandat til å medvirke til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Disse medlemmer viser til sin modell for NOKUT i kap. 281, der dette organet vil ha ansvaret for kvalitetssikring i hele utdanningssystemet. Videre er det slik disse medlemmer ser det altfor mange aktører som har en rolle innenfor feltet kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette medfører at det brukes mye penger til dette formålet, uten at resultatene av arbeidet står i stil med ressursbruken. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette frata Statens utdanningskontor oppgaven som kvalitetssikringsorgan, og deres rolle i forhold til kvalitetsutvikling i grunnskolen. På denne bakgrunn reduseres bevilgningen til Statens utdanningskontor i forhold til Regjeringens budsjettfremlegg. I tilleggsproposisjonen fra Regjeringen overføres disse midlene til andre organer i utdanningsforvaltningen og bevilgningen til Statens utdanningskontor fjernes. Disse medlemmer opprettholder de aktiviteter som anvist tidligere i Statens utdanningskontor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 1,243 mill. kroner

Disse medlemmer opprettholder denne bevilgningen som Regjeringen hadde i sitt opprinnelige budsjettfremlegg, men som ble fjernet i tilleggsproposisjonen.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Post 1 Driftsutgifter økes med 1,339 mill. kroner

Disse medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringen av FUG som departementet har foretatt, viser gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer er viktig. På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke utvalgets økonomiske situasjon. Imidlertid ønsker disse medlemmer at FUG bør være et organ som i større grad er fristilt og uavhengig av departementet. Disse medlemmer vil be om å få en sak fra Regjeringen som tar opp spørsmålet om hvordan FUG bør organiseres.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Post 50 Tilskudd til Sametinget reduseres med 27,589 mill. kroner

Disse medlemmer ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter, og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring og som kanaliseres via Sametinget, opphører.

Kap. 221 Grunnskolen

Post 50 NY Midler øremerket undervisning 5. og 6. klasse 66 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at det har kommet ulike rapporter de siste årene som viser at norske skoleelever har foruroligende svake læringsresultater i basisfagene i forhold til elever i sammenlignbare land. Disse medlemmer er av den oppfatning at antallet timer i fagene norsk og matematikk bør økes på mellomskoletrinnet. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at kvaliteten på den opplæringen som blir gitt i disse fagene innenfor dagens rammer, må forbedres. Imidlertid vil disse medlemmer i dette budsjettfremlegget starte en opptrapping av det antall undervisningstimer som gis på mellomskoletrinnet innenfor basisfagene fra høsten 2004. Disse medlemmer vil også understreke skoleeiers mulighet til selv å ta initiativ til å utvide antallet undervisningstimer i basisfag utover det minstetimetallet som foreligger i opplæringsloven. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øremerke midler til en ekstra matematikktime for 5. og 6. klassetrinn fra høsten 2004.

Post 65 Tilskudd til opplæring språklige minoriteter grunnskolen reduseres med 385,473 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den voldsomme økningen som er foreslått innenfor denne posten, og finner det betenkelig at dette er et prioritert område på bekostning av andre formål. Disse medlemmer har merket seg at disse midlene skal fordeles mellom tre tiltak: særskilt norskopplæring, morsmåls­opplæring og opplæring for barn i statlige mottak. Disse medlemmer er av den oppfatning at morsmålsopplæring for språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig, skal det være deres ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer mener videre at Fremskrittspartiets politikk som innebærer strengere kriterier for opphold i Norge og et mer effektivt mottakssystem for asylsøkere, gjør en opplæring i de statlige asylmottakene overflødig for de som åpenbart ikke har en kvalifisert grunn for opphold i Norge. Disse medlemmer vil understreke at de midlene som finansieres over denne posten skal benyttes til særskilt norskopplæring, men vil samtidig understreke det ansvaret de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen. På denne bakgrunn reduseres denne posten.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopphold økes med 66,466 mill. kr­oner

Disse medlemmer viser til den budsjettavtalen som ble inngått for statsbudsjettet for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Et punkt i avtalen innebærer at statlige bevilgninger til leirskoler skal øremerkes på UFDs budsjett f.o.m. 2003. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene har brutt denne avtalen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003), kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at penger til betaling av lærerkostnader øremerkes, mens den delen av tilskuddet som skal erstatte foreldrebetalingen legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer finner det betenkelig at Regjeringen på denne måten ikke overholder avtaler som er inngått. For at elevene skal få tilbud om leirskoleopplæring, mener disse medlemmer at midlene til denne typen opplæring må øremerkes. Disse medlemmer viser til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre formål. Disse medlemmer mener leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øremerke hele bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev er for lav til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke den samlede bevilgningen.

Post 70 NY Tilskudd utvikling musikk-/kulturskoler reduseres med 7,563 mill. kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle ansvar for disse. Disse medlemmer ønsker ikke den modellen som er i dag med at Norsk kulturskoleråd skal ivareta denne funksjonen. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Post 71 Tilskudd til skoler med elever med særskilte behov 21 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen. Skoleeier må slik disse medlemmer ser det avgjøre hvorvidt de ønsker å opprette egne skoler eller egne avdelinger innefor den ordinære skolen for en del av disse elevene. Elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse medlemmer ser denne posten i sammenheng med kap. 224 post 61. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkpris per elev til den enkelte skole.

Post 72 NY Tilskudd til skole blinde/svaksynte 1,5 mill. kroner

Disse medlemmer ser det som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal slik disse medlemmer ser det utbetales som stykkpris per elev til den enkelte skole.

Post 73 NY Tilskudd til elever med dysleksi og lignende 6,25 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkpris per elev til den skolen den enkelte elev velger å benytte seg av.

Kap. 223 Videregående opplæring

Post 65 Tilskudd opplæring språklige minoriteter reduseres med 9,094 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at målet med denne tilskuddsordningen er å stimulere skoleeierne til å gi ekstra språkopplæring til språklige minoriteter i videregående opplæring. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som de foresatte har for at deres barn skal lære norsk. Disse medlemmer vil videre understreke det ansvaret den enkelte har for å lære seg norsk. Disse medlemmer er av den oppfatning at elever i den videregående opplæringen som har bodd hele sitt liv i Norge, bør ha tilfredsstillende kunnskaper i norsk muntlig og skriftlig. De som har fått oppholdstillatelse på et senere tidspunkt i livet, kan etter disse medlemmers syn få ekstra norskopplæring i særskilte tilfeller. Disse medlemmer vil understreke at morsmålsopplæring ikke skal være et offentlig ansvar, og at de midlene som er bevilget under denne posten ikke skal benyttes til dette formålet.

Post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særkilte behov økes med 62,788 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemminger. Disse medlemmer vil understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående opplæring synes at den opplæringen som finner sted i skolen er altfor preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning, men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge mulighetene til rette for at elever i større grad skal kunne velge en ren yrkesrettet utdanning. Disse medlemmer ønsker derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til dette formålet.

Post 71 Tilskudd til drift av opplæringsrådet økes med 8,5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den viktige funksjonen som opplæringsrådene har som rådgiver for departementet i spørsmål knyttet til fagopplæring. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen forskutterer Stortingets samtykke til å legge ned de nasjonale opplæringsrådene som de foreslår i Ot.prp. nr. 7 (2003-2004) ved at de tar bort bevilgningen til dette formålet i sitt budsjettfremlegg. Disse medlemmer har merket seg uttalelser fra næringslivshold som understreker betydningen sett fra næringslivets side av å videreføre de nasjonale opplæringsrådene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at næringslivet har mulighet til å kommunisere med det yrkesrettede utdanningssystemet for å holde yrkesopplæringsaktørene oppdatert på hvilken kompetanse næringslivet til enhver tid etterspør innenfor de ulike bransjene. Disse medlemmer er åpen for å se på andre måter å organisere dette samarbeidet på, men vil se det i sammenheng med behandlingen av kvalitetsutvalgets innstilling og den bebudede Stortingsmeldingen med bakgrunn i denne. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å opprettholde støtten til de nasjonale opplæringsrådene i 2004.

Post 74 United World College økes med 11,053 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til United World College med virkning fra neste skoleår. Skolen har nylig blitt evaluert med et resultat som disse medlemmer oppfattet som positivt. Disse medlemmer er av den oppfatning at utdanningsinstitusjonen gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å opprettholde støtten til United World College i 2004. Disse medlemmer anbefaler at Regjeringen vurderer om det er hensiktsmessig å finansiere UWC via Utenrikskomiteens budsjett.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnopplæringen

Post 61 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorg reduseres med 28,897 mill. kroner

Disse medlemmer vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start i livet, som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått å ha en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. kap. 221 post 71. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne posten i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud.

Post 64 Tilskudd til opplæring i finsk reduseres med 8,259 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen.

Post 68 Det samiske utdanningsrådet reduseres med 36,962 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at dette tilskuddet går til å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, reduseres med 180,934 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at norsk skole er et eneste stort forsøksprosjekt. Disse medlemmer er imidlertid ikke sikker på at alle midlene som brukes på dette området, brukes på en måte som bedrer kvaliteten i skolen som helhet. Disse medlemmer ønsker at de kvalitetsprosjektene som gjennomføres i større grad evalueres, og at en setter fokus på å spre de positive erfaringene som gjøres til skolesektoren som helhet. Disse medlemmer ønsker å øke satsingen på tiltak som går direkte til undervisning, og redusere bevilgningen til kvalitetsutviklingen noe. Disse medlemmer vil også understreke det ansvaret skoleeier har for å ivareta funksjonen med kvalitetsutvikling av undervisningen. Innenfor denne bevilgningen ønsker disse medlemmer at satsingen skal fokusere på å få på plass et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, kvalitet i norsk og matematikk undervisningen, og tiltak mot mobbing. Videre mener disse medlemmer at det må fokuseres sterkere på å få til en videreformidling av positive erfaringer som dette kvalitetsutviklingsarbeidet medfører. Norsk skole er slik disse medlemmer ser det, gjennomsyret av forsøksprosjekt som bærer preg av manglende koordinering, manglende resultatdokumentasjon og manglende resultatevaluering. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 24,955 mill. kroner

Disse medlemmer vil at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr må tillegges de ordinære videregående skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige skoler med opplæring på videregående nivå.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres, reduseres med 2 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at statens samiske videregående skoler skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningene til større utstyrskjøp og vedlikehold.

Kap. 240 Frittstående skoler

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning økes med 110,111 mill. kroner

Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 127 (2002-2003), som tar for seg finansieringsordning for de frittstående skolene. Disse medlemmer har merket seg at et flertall har innført en modell der finansieringen av disse skal ta utgangspunkt i ressursbruken i den enkelte kommune, og dekke 85 pst. av den summen den enkelte kommune bruker per elev i kommunale grunnskoler. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass en finansieringsordning som likebehandler de frittstående og de offentlige skolene, slik at alle elever får mulighet til selv å velge skole uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer ønsker et stykkprissystem, der staten betaler hele kostnaden per elev, til den skolen eleven velger å benytte seg av. Stykkprisen må differensieres i forhold til det behovet eleven har knyttet til eventuelle diagnoser og ut ifra størrelse på skolen, etter prinsippene fra privatskoleloven. Disse medlemmer velger å øke bevilgningene til de frittstående skolene slik at tilskuddet dekker 90 pst. av kostnadene, for å komme et steg nærmere en full økonomisk likebehandling mellom offentlige og private skoler.

Post 71 NY Kapitaltilskudd 20 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Sem-erklæringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnad, og at dette ikke er gjennomført. Disse medlemmer er av den oppfatning at innføring av kapitaltilskudd er en forutsetning for å få til en mer likebehandling mellom offentlige og frittstående skoler. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette innføre et kapitaltilskudd for frittstående skoler, som betales ut som en stykkpris per elev. Dette innebærer kr 2 000 per elev per år, med virkning fra høsten 2004.

Post 75 Tilskudd til ren musikklinje Kongshaug økes med 1 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at musikkutdanningen blir finansielt likestilt med andre utdanninger som dans og drama, selv om denne utdanningsretningen er mye mer kostnadskrevende. For at denne utdanningen ved Kongshaug Musikkgymnas skal videreføres uten ekstremt høye egenandeler for elevene, som setter begrensninger for hvem som kan søke, foreslår disse medlemmer å øremerke en ekstrabevilgning til Kongshaug Musikkgymnas, og forutsetter at et eget tilskudd til rene musikklinjer etableres i forbindelse med statsbudsjettet i 2005.

Kap. 243 Kompetansesenter for spesialundervisning

Post 1 Driftsutgifter økes med 14,5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i tilleggsproposisjonen reduserer denne posten med 14,5 mill. kroner sammenlignet med sitt opprinnelige fremlegg. Disse medlemmer opprettholder bevilgningen i Regjeringens opprinnelige fremlegg.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold reduseres med 4,611 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den betydelige bevilgningen som kompetansesenter for spesialundervisning får tilført gjennom kap. 243 post 1. Disse medlemmer viser til den samlede budsjettsituasjonen, og er av den oppfatning at dersom det oppstår særskilte behov for større utstyrsinnkjøp eller vedlikehold kan noe av disse midlene under den nevnte bevilgningen benyttes. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette og av hensyn til det samlede budsjettopplegget forslå å redusere denne bevilgningen.

Post 75 Til disposisjon for departementet reduseres med 1,979 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at dette er prosjektmidler som blir gitt i tilskudd til ulike organisasjoner. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken på dette feltet allerede er betydelig, og at midler til dette formålet eventuelt bør bevilges av kompetansesentrene innenfor de betydelige rammene som de mottar. Disse medlemmer vil videre vise til at kompetansesentrene er har den kompetanse som er nødvendig for å kunne vurdere nytten og kvaliteten på de enkelte prosjektene det søkes støtte til å gjennomføre.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 21 Særskilte driftsutgifter økes med 14,242 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har kuttet bort tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer har videre merket seg at begrunnelsen for å gjøre dette er at andre yrkesgrupper selv må dekke kostnadene ved tilsvarende kursing. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er rimelig på sikt, men at det bør være en overgangsperiode før denne støtten tas helt bort. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å opprettholde støtten til sikkerhetsopplæring for fiskere for 2004. Disse medlemmer forutsetter at en eventuell omlegging drøftes med de berørte parter i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005.

Post 61 Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole reduseres med 2,216 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at denne skolen er den eneste i Nord-Norge som gir tilbud om kunst- og filmutdanning. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne støtten til Nordland kunst- og filmskole.

Post 72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo økes med 1,618 mill. kroner

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å styrke utdanningssamarbeidet internasjonalt. Disse medlemmer har merket seg at stadig flere barn med norsk bakgrunn søker seg inn på disse skolene som følge av at kvaliteten på undervisningen er svært god. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning å redusere kostnadene ved å benytte seg av private skolealternativer, slik at disse er åpne for alle elever, uavhengig av økonomisk bakgrunn. For å få redusert kostnadene den enkelte familie har ved å sende barna sine til den tyske eller franske skolen i Oslo, foreslår disse medlemmer å øke tilskuddet til skolene.

Post 73 Tilskudd til internatdrift av Krokeide yrkesskole økes med 9,7 mill. kroner

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemming har behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til internatdriften, som er en forutsetning for at elever fra hele landet kan få nytte av dette tilbudet, fra høsten 2004. Disse medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å opprettholde dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn av dette forslår disse medlemmer å opprettholde tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler reduseres med 66,960 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at en på landsbasis har ledig kapasitet innenfor folkehøyskolesektoren. Disse medlemmer har videre merket seg at veksten i elevantallet hovedsakelig har vært på kortkurs som tilbys ved folkehøyskolene. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilbudet innenfor folkehøyskoleutdanningen i større grad må tilpasses den etterspørselen det er i markedet. Disse medlemmer mener videre at ressursene som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av kortkurs vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser også til forslag under kap.2410 der disse medlemmer har bevilget midler til gebyrstipend for elever som velger norske private utdanningsinstitusjoner.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 70 Tilskudd til studieforbund reduseres med 73,448 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at denne bevilgningen har gått til å dekke et stort mangfold av kurstilbud innenfor en rekke kategorier og emner. Disse medlemmer er kritisk til at det offentlige skal finansiere kurstilbud for voksne mennesker som bærer preg av å være en hobby, og ikke direkte knyttet opp mot den kompetansen som den enkelte har behov for i arbeidslivet og i sitt daglige virke. Disse medlemmer er av den oppfatning at hobbypregede kursaktiviteter bør finansieres av den enkelte selv. Disse medlemmer vil understreke at de midlene som er bevilget på denne posten skal benyttes til kompetansegivende kurstilbud som den enkelte har behov for i arbeidslivet eller i sitt daglige virke. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen tilskudd til studieforbund.

Post 71 Tilskudd til fjernundervisning økes med 15 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til dette formålet. Fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr slik disse medlemmer ser det viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnet, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen tilskudd til fjernundervisning.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner reduseres med 2,013 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at disse midlene skal gå til å dekke driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres til utadrettet virksomhet. Også av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere tilskuddsbevilgningen til voksenopplæringsinstitusjoner.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Post 21 NY Prosjektmidler nytt informatikkbygg, 2. byggetrinn, 5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at nybygg for studier i informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo allerede er vedtatt skal bli bygget. Disse medlemmer har merket seg at det ikke er bevilget penger i budsjettet for neste år til å komme i gang med prosjektet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette prosjektet blir realisert, da det skal inngå som en komponent i et stort miljø for industri og forskning i Gaustadbekkdalen. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 5 mill. kroner i prosjektmidler for å få i gang prosessen rundt bygging av nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo.

Post 50 Statstilskudd økes med 24,35 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til at Universitetet i Oslo ikke fikk kompensasjon for lønns- og prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen som Universitetet i Oslo ble lovet for 2002.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 21 NY Prosjektmidler nytt odontologibygg 5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til det store behovet som er ved institusjonen for å få på plass et nytt odontologibygg. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 5 mill. kroner til prosjektmidler for å starte prosessen rundt bygging av et nytt odontologibygg.

Post 50 Statstilskudd økes med 18 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til at Universitetet i Bergen ikke fikk kompensasjon for lønns- og prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet slik at det dekker halve pris- og lønnskom­pensasjonen som Universitetet i Bergen ble lovet for 2002.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Post 50 Statstilskudd økes med 8,5 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til at NTNU ikke fikk kompensasjon for lønns- og prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen som NTNU ble lovet for 2002.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 50 Statstilskudd økes med 8,5 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til at Universitetet i Tromsø ikke fikk kompensasjon for lønns- og prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet slik at det dekker halve pris- og lønnskom­pensasjonen som Universitetet i Tromsø ble lovet for 2002.

Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med 30 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen begrunner kutt i løyvingen til bygging av studentboliger med at finansieringen av kvalitetsreformen prioriteres. Disse medlemmer viser til at studentboligsituasjonen er svært vanskelig en del steder i landet, spesielt i de store byene. Utbyggingen av studentboliger er spesielt nødvendig i Bergen og Oslo. Disse medlemmers primære standpunkt er at studentboliger i sin helhet skal finansieres via Husbanken. Disse medlemmer velger på grunn av den prekære situasjonen som er i de største byene å finansiere studentboliger via UFD sitt budsjett. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til bygging av studentboliger. Disse medlemmer vil understreke at bygging av studentboliger i Bergen og Oslo skal prioriteres. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger. Dette vedtaket har Regjeringen ikke fulgt opp. Disse medlemmer ber igjen om at en slik plan legges frem. Disse medlemmer har merket seg Regjeringens forslag om å redusere rammen for tilsagnsfullmakt. Disse medlemmer foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 50 mill. kroner.

Kap. 274 Statlige høyskoler

Post 21 Særskilte driftsutgifter økes med 10 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at en rekke statlige høyskoler har behov for midler til bygningsmessige utbedringer og nybygg. I den forbindelse vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kroner som øremerkes til prosjektering av byggeprosjekter innenfor den statlige høyskolesektoren i henhold til Regjeringens prioritering fremvist i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer viser videre til sin merknad om vedlikehold av bygg i universitets- og høyskolesektoren under kap. 281.

Post 50 Statstilskudd, reduseres med 60 mill. kroner

Disse medlemmer vil understreke at satsingen i den høyere utdanningen i første rekke må skje via universitetene og de høyskolene som kan dokumentere god kvalitet. Disse medlemmer viser til dagens praksis der blant annet alle statlige høyskoler driver en eller annen aktivitet innenfor forskningssektoren. Etter disse medlemmers syn er det ikke ønskelig at forskning skal foregå ved alle institusjoner, men bør begrenses til de institusjonene som kan dokumentere høy kvalitet. Dette vil slik disse medlemmer ser det gi mest mulig kvalitetsmessig god forskning igjen for pengene. Disse medlemmer vil gjennom sin prioritering tilgodese universitetene i forhold til høyskolene, fordi dette er flaggskipene når det gjelder å formidle kunnskap av høy kvalitet. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til de statlige høyskolene med 60 mill. kroner.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 38,17 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at denne posten rommer en rekke ulike tiltak. Disse medlemmer har merket seg at det er forslått en sammenslåing av Norgesuniversitetet og SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring), uten at det tas høyde for besparelser. Disse medlemmer legger til grunn at en sammenslåing av disse organene skal medføre en kostnadsbesparelse. Videre ønsker disse medlemmer at bevilgningen til NOKUT skal overføres til en egen post i budsjettet. Disse medlemmer ønsker å redusere bevilgningen knyttet til senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen og stipendprogram for kunstnerlig utviklingsprogram. I tillegg legger disse medlemmer til grunn en generell innsparing i form av effektivisering. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres, reduseres med 10 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at investeringskostnadene som ligger på denne posten kan overføres til utenlandsbudsjettet da dette ikke vil ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. Disse medlemmer viderefører midler til vedlikehold. På bakgrunn av dette reduseres posten til større utstyrsinnkjør og vedlikehold.

Post 50 NY NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen økes med 32 mill. kroner

Disse medlemmer viser til den modellen som disse medlemmer ønsker at NOKUT skal innrettes etter, som et akkrediterings- og kvalitetssikringsorgan for hele utdanningssektoren. Disse medlemmer viser til at det NOKUT som i dag er operativt har oppgaver knyttet til akkreditering- og kvalitetssikring innenfor universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer ønsker å overføre det ansvaret som er lagt til Læringssenteret og Statens utdanningskontor når det gjelder akkreditering og kvalitetssikring av utdanningen innenfor grunnopplæringen, den videregående opplæringen og fagskoleutdanningen til NOKUT. Dette vil slik disse medlemmer ser det føre til at hele utdanningssektoren blir gjenstand for kvalitetssikring. Manglende opplegg for akkreditering og kvalitetssikring har lenge vært en svakhet ved det norske skolesystemet. Disse medlemmer vil understreke at den enkelte bruker og dens foresatte på grunnopplæringsnivå, skal gis muligheten til å føre tilsyn med skolene og melde eventuelle mangler inn for NOKUT. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at NOKUT legges inn på en egen post og at bevilgningen økes.

Post 51 NY Skoleombud 5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) om å innføre et skoleombud som ivaretar rettighetene til elever og foreldre innenfor opplæringen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at rettsikkerheten til skolens brukere blir ivaretatt på en betryggende måte. Disse medlemmer er opptatt av at et slikt skoleombud skal komme i gang, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner for at arbeidet med å få plass et skoleombud kan starte."

Post 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere reduseres med 2,1 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av denne ordningen viser at det er knyttet store utgifter til å administrere tilskuddsordningen for etterutdanning av kunstnere. Disse medlemmer viser til at dette ikke bør være en oppgave som det skal brukes statlige midler på. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne bevilgningen til stipendmidler for etterutdanning av kunstnere.

Post 73 Tilskudd til internasjonale program, overføres utenlandsbudsjettet og reduseres med 62,55 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at dette er midler som går til å dekke den norske kontingenten for å delta i ulike internasjonale program på utdanningsområdet, som for eksempel SOKRATES-programmet. Disse medlemmer viser til at de midlene som blir brukt under denne posten ikke har noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte denne bevilgningen til utenlandsbudsjettet.

Kap. 282 Privat høyskoleutdanning

Post 70 Tilskudd økes med 60 mill. kroner

Disse medlemmer ønsker en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner. For å komme et steg nærmere dette målet vil disse medlemmer øke bevilgningene til dette formålet der 30 mill. kroner skal gå inn i forskningskomponenten, 15 mill. kroner til basisbevilgning og 13 mill. kroner til undervisningskomponenten. Disse medlemmer viser til at bachelorprogrammene innenfor den private høyere utdanning i dag ikke mottar statlig støtte. Dette medfører slik disse medlemmer ser det at bare et begrenset antall studenter har en økonomisk mulighet til å starte på disse utdanningsløpene. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer bevilge 2 mill. kroner til å finansiere et prosjekt som skal utvikle et modellverktøy for finansiering av private høyskoler. Disse medlemmer vil videre vise til den flertallsmerknaden Fremskrittspartiet og regjeringspartiene stod sammen om under behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der det var enighet om en større grad av likebehandling mellom offentlige og private høyere utdanning. Dette kan ikke disse medlemmer registrere har blitt fulgt opp av Regjeringen.

Kap. 283 Meteorologisk institutt

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres utenlandsbudsjettet og reduseres med 9,946 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at midlene på denne posten skal brukes til utbygging og modernisering av utstyr, medregnet utbygging av værradarnettet. Disse medlemmer viser til at dette utstyret kan kjøpes i utlandet. På denne måten vil ikke disse kostnadene ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn fjernes denne bevilgningen og overføres utenlandsbudsjettet.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål, overføres utenlandsbudsjettet og reduseres med 142 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å bruke 108 mill.kr til utstyrsinnkjøp innenfor forskningssektoren. Disse medlemmer er av den oppfatning at forskningsutstyret i stor grad kjøpes i utlandet, uten å ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn flytter disse medlemmer bevilgningene til forskningsutstyr og overfører disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil bruke 34 mill. kroner til vitenskapelig utstyr ved forskningsinstituttene, der utstyr til nanoteknologi skal prioriteres. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke vil ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi, og foreslår å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Post 55 Administrasjon reduseres med 19,048 mill. kroner

Disse medlemmer viser til de omfattende kostnadene som er beregnet til å administrere Norges forskningsråd. Disse medlemmer har merket seg at det har blitt tatt i bruk en elektronisk, internettbasert FoU-administrasjon som skal settes i full drift fra 2004. Disse medlemmer legger til grunn at en ved å effektivisere saksbehandlingsrutinene, kan ta ut økonomiske gevinster i form av lavere ressurstilgang som skal dekke administreringen av Norges forskningsråd. Disse medlemmer legger også til grunn at midler avsatt til forskningssektoren i størst mulig grad må benyttes til utøvende forskning og minst mulig til administrering. På bakgrunn av dette og det samlede budsjettfremlegget foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til administrasjonen i Norges forskningsråd.

Post 56 NY Kjøp av kompetanse til vurdering av søknader 5 mill. kroner

Disse medlemmer foreslår å øremerke midler til kjøp av utenlandsk fagkompetanse til vurdering av søknader om forskningsmidler for å unngå problemer med habilitet, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 51 NY Opprettelse av fire nye senter for fremragende fo­rskning 40 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at opprettelse av senter for fremragende forskning har vært hensiktsmessig. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne satsingen må videreføres og forsterkes. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer at det opprettes 4 nye senter for fremragende forskning som skal være av høy internasjonal kvalitet. Utvelgelsen av disse sentrene skal derfor være utelukkende basert på kvalitet for foretas av Norges forskningsråd.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å øke fondskapitalen i budsjettet for neste år. Disse medlemmer viser til at beregninger fra NIFU viser at det er et vekstbehov for offentlige midler for å nå OECD gjennomsnittet innen år 2005 på 4,4 mrd. kroner for årene 2004 og 2005. Disse medlemmer viser videre til brev fra statsråden med svar på spørsmål datert 16. oktober 2003 der det slås fast at Forskningsfondets kapital må styrkes med drøyt 72,5 mrd. kroner fra 1. januar 2004 for å gi 3,3 mrd. kroner i økt avkastning i 2005, som er beløpet som skal til for at Norge når sitt mål om en OECD-gjennomsnittlig forskningsbevilgning. Disse medlemmer viser til at det synes å være vanskelig for Regjeringen å bevilge forskningsmidler via det ordinære budsjettet. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet for å komme nærmere OECD- målet som Stortinget har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen i Forskningsfondet skal komme i tillegg til ordinære forskningsbevilgninger, ikke i stedet for. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2004, og vil styrke fondet med ytterligere 3 mrd. kroner i 2005. Dette vil ikke alene bringe norsk forskning til målet, men det er slik disse medlemmer ser det et viktig steg på veien. I tillegg vil disse medlemmer vise til sin styrking av forskningsinnsatsen innenfor det ordinære budsjettet. Disse medlemmer henviser til sitt forslag om å be Regjeringen legge frem en ajourført plan til hvordan Norge skal nå sitt forskningsmål i løpet av 2005.

Kap. 287 Forskningsinstitutt og andre tiltak

Post 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt reduseres med 7,106 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at NUPI har som formål å medvirke til økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive forskning og spre informasjon om internasjonale forhold. Innenfor trange budsjettrammer er disse medlemmer av den oppfatning at en bør konsentrere forskningsinnsatsen omkring norske forhold spesielt knyttet til utvikling og nyetablering innenfor næringslivet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til NUPI.

Post 72 Til disposisjon for departementet reduseres med 2,395 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at denne bevilgningen skal gå til å dekke utgifter knyttet til et svensk-norsk bokprosjekt i forbindelse med jubileet for unionsoppløsningen og til å dekke husleie for Nordisk forskerutdanningsakademi (NORFA). Disse medlemmer vil på bakgrunn av det samlede budsjettopplegget fjerne denne bevilgningen og be departementet finansiere husleiekostnadene innenfor eksisterende rammer. Når det gjelder bokprosjektet, er disse medlemmer av den oppfatning at private aktører kan ivareta denne oppgaven, uten at staten trenger å påta seg betydelige utgifter ved det. Det vil slik disse medlemmer ser det være et marked for private til å kunne tjene penger på en bok som omhandler dette tema.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 73 EUs rammeprogram for forskning overføres til utenlandsbudsjettet og reduseres med 570 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at disse pengene skal gå til å dekke Norges kontingent for 2004 i EUs sjette rammeprogram. Denne bevilgningen vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn forslår disse medlemmer å overføre disse midlene til utenlandsbudsjettet.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 27 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at det har blitt arbeidet med å bedre de elektroniske tjenestene, blant annet gjennom etablering av nettsøknader. Slik disse medlemmer ser det bør dette legge til rette for en effektivisering av Statens lånekasse. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil legge opp til en moderniseringsstrategi for Lånekassen. Disse medlemmer er av den oppfatning at driften av Statens lånekasse kan konkurranseutsettes for å få en mer effektiv og billigere tjeneste. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til drift av Lånekassen.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med 82 mill. kroner

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å øke kostnadsnormen for lån og stipend. Dette innebærer i realiteten slik disse medlemmer ser det at kjøpekraften til elevene svekkes. Disse medlemmer er av den oppfatning at kostnadsnormen for lån og stipend i Lånekassen bør justeres årlig i forhold til den prosentvise økningen som grunnbeløpet i folketrygden blir gjenstand for. Dette vil gjøre at kjøpekraften til studentene opprettholdes. I først omgang ønsker disse medlemmer å øke kostnadsnormen for neste års budsjett med 2,2 pst. fra 1. mai 2004, som utgjør halve den halve prosentvise økningen i folketrygden. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 58 mill. kroner til en justering av kostnadsnormen.

Videre ønsker disse medlemmer å stimulere flere studenter til å øke sin studieprogresjon utover det som er normert tid. Dette vil bety at studentene kommer raskere i jobb og at det blir rimeligere for utdanningsinstitusjonene å gi disse et tilbud. Samfunnsøkonomisk finner disse medlemmer det derfor fornuftig å sette av midler som kan åpne for at de som er raskere ferdig med utdanningen enn det som er normert, får 50 pst. stipendandel istedenfor 40 pst. som er dagens sats. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 24 mill. kroner for å gi studenter med studieprogresjon utover normert tid 50 pst. stipendandel.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med 30 mill. kroner

Disse medlemmer ønsker at fradraget fra lærlingelønn for lån og stipend reduseres fra 60 pst. til 30 pst. fra høsten 2004. Disse medlemmer ønsker en sterkere grad av likestilling mellom elever i ordinær videregående skole og lærlinger. En del lærlinger må flytte hjemmefra når de skal ta opplæring i bedrift. Lærlingelønnen er i mange tilfeller ikke høy nok til at lærlingene greier å fullføre utdanningen innenfor egne økonomiske rammer. Spesielt i strøk av landet hvor levekostandene er høy har disse medlemmer merket seg at mange lærlinger har det svært trangt økonomisk. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å redusere fradraget for lærlinger fra 60 pst. til 30 pst.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, økes med 125 mill. kroner

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det finnes et godt utbygd støttesystem for de som ønsker å ta en utdanning. Det er slik disse medlemmer ser det viktig at elever og studenter gis anledning til å reise bort fra hjemstedet for å studere, både innenlands og utenlands. Dette forutsetter etter disse medlemmers mening et økonomisk grunnlag for at valget skal være reelt for alle elever uavhengig av økonomisk bakgrunn. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke potten som skal gå til reisestipend med 50 mill. kroner og gebyrstipendet uten låneandel med 50 mill. kroner for studenter i utlandet.

Videre ønsker disse medlemmer å bidra til å redusere kostnadene studentene har ved å velge norsk privat høyere utdanning. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette å øremerke midler som skal gå til gebyrstipend for studenter ved private utdanningsinstitusjoner i Norge.

Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, økes med 10 mill. kr­oner

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at studenter ved BI og andre private utdanningsinstitusjoner skal kunne ta opp lån i Statens Lånekasse med samme rettigheter som studenter som velger en offentlige høyere utdanning. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er viktig for å gi alle mulighet for en privat høyere utdanning, uansett økonomisk bakgrunn.

Post 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet økes med 500 000 kroner

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som ANSA, utenlandsstudentenes egen organisasjon, gjør i forhold til å informere og tilrettelegge for studium i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å få flere norske studenter til å reise ut for å studere, i en verden med stadig sterkere grad av globalisering. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til ANSA for å styrke organisasjonens arbeid.

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 2,268 mill. kroner

Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen blant annet går til å dekke driftsutgiftene for bispedømmerådene og biskopene, utgiftene til Kirkemøtet og Bispemøtet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er rom for besparelser innenfor denne bevilgningen, og viser videre til sitt prinsipielle standpunkt om at kirke og stat bør skille lag. På bakgrunn av dette og av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen.

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål reduseres med 3,51 mill. kr­oner

Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen går til Den norske Sjømannsmisjonen, Døvekirkene, Kristent Arbeid Blant Blinde, Stiftelsen Kirkeforskning, diakoni, undervisning og kirkemusikk, kirkens ressurssenter mot vold og overgrep og samisk bibeloversettelse. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere denne bevilgningen.

Post 75 Dåpsopplæring, kan overføres, reduseres med 23,5 mill. kroner

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 7 (2002-2003) om reform om dåpsopplæringen. Disse medlemmer ønsket i den forbindelse at det skal foretas en brukerundersøkelse som kartlegger hvor mange foreldre, barn og unge som er interessert i å motta tilbud om dåpsopplæring, og i hvilket omfang denne opplæringen skal gis. Disse medlemmer er kritisk til at det brukes mye penger til dåpsopplæring uten at en vet om de som skal motta tilbudet er interessert i å benytte seg av det. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til dåpsopplæringen. De 5 mill. kroner som disse medlemmer foreslår å benytte til dette formålet skal gå til å gjennomføre en brukerundersøkelse som kartlegger interesse for å opprette dette tilbudet og i hvilket omfang det skal gis.

Kap. 341 Presteskapet

Post 1 Driftsutgifter reduseres med 6,056 mill. kroner

Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunene bør vurdere å slå sammen menigheter og samordne bruk av kirkebygg. Disse medlemmer mener at en slik sammenslåing av gudstjenester kan bidra til å redusere kostnadene også til prestestillinger. Disse medlemmer viser for øvrig til det samlede budsjettopplegget og foreslår å redusere bevilgningen som skal dekke lønn og andre driftsutgifter for de mer enn 1 300 statlige prestestillingene som finansieres over denne posten.

Disse medlemmer vil for øvrig henvise til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett som foreligger i finansinnstillingen, og som legger opp til en vesentlig styrking av utdannings- og forsk­ningssektoren.

2.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at en skikkelig satsing på forskning og utdanning er avgjørende dersom Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning bekjemper klasseforskjeller, bidrar til større rettferdighet, samtidig som det er den beste garantien for å bevare velferdsstaten. Kun en godt utdannet befolkning vil kunne skape et levedyktig næringsliv og fremtidige arbeidsplasser den dagen oljen tar slutt. Disse medlemmer foreslår derfor en solid satsing på utdanning og forskning, og viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2003-2004)) og Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne. Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke netto utgiftsramme på rammeområde 17 til kr 36 333 892, en økning på kr 1 977 400 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at en skole for alle, er til beste for alle. Disse medlemmer vil derfor skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de få. En skole der alle elever får utvikle sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne forutsetninger, og der elevene gis likeverdige muligheter for læring, i form av tilpasset - og ikke lik - undervisning.

Disse medlemmer er bekymret over at det i dag er altfor mange elever som faller fra. En femtedel går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter, guttene henger etter jentene i de fleste fag, minoritetselever mister kunnskap fordi de har for dårlig språkforståelse, og elever som følges opp av foreldre med høy utdanning og inntekt lærer mer og bedre enn elever uten samme oppfølging. Disse medlemmer mener man ikke kan akseptere at skolen bidrar til systematiske ulikheter i læringsutbyttet til elevene, og vil kjempe imot en utvikling som fører til større forskjeller og sosial skjevhet.

Disse medlemmer mener at Norge har muligheten til å skape verdens beste skole. Likevel preges skolehverdagen av at skolen ikke har vært prioritert høyt nok. Trang kommuneøkonomi har gitt skolene for lite tid og ressurser til å følge opp hver enkelt elev. I stedet for å organisere læringsarbeidet variert - med mindre grupper, prosjektarbeid og tettere oppfølging - må den tilrettelagte undervisningen ofte vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Ressursmangelen resulterer i kateterundervisning i store klasser med kun en lærer, og fører også til at mange skoler mangler oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst og håndverk.

Disse medlemmer vil understreke at en god offentlig skole med tilpasset opplæring bare er mulig dersom skolene får økte ressurser og mer frihet. Disse medlemmer vil derfor styrke det lokale handlingsrommet, slik at de som er nær elevene får større innflytelse. Det er foreldrene og lærerne som vet best hva slags oppfølging den enkelte eleven trenger. Mens noen trenger mer tid på å lære å lese, trenger andre mer tid i matematikk eller engelsk. Disse medlemmer vil derfor at elever, foresatte og ansatte på den enkelte skole skal få bestemme mer av dette, innenfor rammen av nasjonale læreplaner med tydelige læringsmål.

For å sikre alle skoler et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag å drive opplæring ut ifra, har disse medlemmer foreslått å innføre en minste­standard for hvor mye ressurser skolene skal motta fra kommunen. Utviklingen viser at det har blitt flere elever, færre lærere og større klasser i grunnskolen, og at mangelen på ressurser har fått flere skoler til å iverksette sparetiltak i form av redusert antall delingstimer, oppsigelse av lærere og stengning av skolebibliotek. Enkelte kommuner har også sett seg nødt til å legge ned skoler. Dette taler for at det er på tide å fastsette en nedre økonomisk ramme for skolene, en ramme som skal sikre tilstrekkelige ressurser til å ivareta et godt læringsmiljø. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke overføringene til kommunene betraktelig, blant annet for å sikre skolene tilstrekkelige ressurser til undervisning, læremateriell og utstyr i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Alle ønsker å heve kvaliteten på innholdet i skolen, men det er vanskelig å skape gode læringsmiljø hvis skolemiljøet forfaller. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett der ordningen ble økt med 4 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer ønsker større frihet for skolene til å drive spennende undervisning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bruke 1 000 kroner per elev til alternative læringsformer og læremidler, samt å øke satsingen på IKT i skolen med 50 mill. kroner. Dette skal bidra til å utvikle elevenes digitale kompetanse, gi dem bedre digitale læremidler, samt å bygge ut infrastrukturen. Disse medlemmer vil også bruke 30 mill. kroner på mobbeprogram i grunnskolen. Mobbing skader trivselen og utviklingen av gode læringsmiljø, og Sosialistisk Venstreparti vil opprette en tilskuddsordning slik at flere kommuner kan iverksette tiltak mot mobbing.

Disse medlemmer vil understreke at lik rett til utdanning betyr at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene folk tar. Disse medlemmer er kjent med at altfor mange faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet for elever i videregående skole og at det i for liten grad dekker deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer vil bidra til at flere elever kan få støtte til læremiddelutgiftene sine, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 195 mill. kroner ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående opplæring.

Disse medlemmer understreker at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Disse medlemmer mener at det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer, så lenge det finnes fullgode offentlige løsninger. Disse medlemmer velger derfor å prioritere den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går, og foreslår å kutte tilskuddet til private skoler med 186,2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at for å trives på skolen er det viktig å trives utenfor skolen. Disse medlemmer er opptatt av at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv og spennende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stående utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikkskoler bør derfor etter disse medlemmers oppfatning utvides betydelig og få en sentral plass i norske skoleelevers hverdag.

I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene at målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Likevel valgte Regjeringen i fjor å halvere støtten til SFO ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Dette har ført til et svært varierende og redusert skolefritidstilbud for mange rundt om i landet. Prisene har gått opp og tilbudet ned i kommuner med dårlig råd. Dette går ut over familier med svak økonomi og rammer mange av de barna som kanskje trenger det mest, slik som minoritetsspråklige elever og elever med særskilte behov eller funksjonshemminger. Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at disse barna skal bli holdt utenfor viktige sosiale arenaer på denne måten.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett gikk inn for å legge tilbake kuttet fra Regjeringen på 217 mill. kroner og innføre makspris på SFO på 1 000 kroner per måned i 2004. Disse medlemmer mener at foreldrebetalingen må reduseres betraktelig og vil arbeide for at skolefritidstilbudet på sikt kan bli gratis. Disse medlemmer vil også heve standarden på skole-fritidsordningen, slik at alle kan tilbys et godt og likeverdig SFO-tilbud. Det må stilles klare krav til bemanning, inneklima, utemiljø og innholdet i skolefritidsordningen. Tilbudet må få flere og mer kvalifiserte ansatte, bedre lokaliteter, større og mer spennende uteområder og et mer innholdsrikt læringsmiljø.

Disse medlemmer vil også øke tilskuddet til musikk- og kulturskolene, slik at flere barn kan få muligheten til å delta i kreative og kulturelle aktiviteter. Stortingets målsetting om at 30 pst. av elevene i grunnskolene skal tilbys plass i kulturskolene er langt fra nådd, etterspørselen er stor og ventelistene lange. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett gikk inn for å øke tilskuddet med 40 mill. kroner. Dette går til å øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner per time til å øke tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene. Tilbudet må gi rom for flere barn og flere kunstuttrykk.

Disse medlemmer viser til at formålet med Kvalitetsreformen er å sørge for at alle som velger høyere utdanning får støtte og veiledning i studiene, gjennom tettere oppfølging, mer individuell tilbakemelding og jevnere evalueringer gjennom studietiden. Til gjengjeld må studentene bruke mer tid på studiene og flere vil bli heltidsstudenter. Skal reformen lykkes, er det derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at studentene sikres økonomisk trygghet til å satse på studiene. Stipend- og låneordningene i Statens lånekasse må sørge for at alle som ønsker å studere, gis mulighet til det. Og boligtilbudet må være utbredt og billig nok, slik at studenter ikke tvinges til å måtte jobbe for å bo i studietiden. Disse medlemmer mener at studiefinansieringen og studentboliger er viktige velferdsordninger, og vil styrke disse virkemidlene for å sikre den allmenne retten til lik utdanning.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett brukte 250 mill. kroner mer på å bedre studiefinansieringen, blant annet ved å prisjustere studiestøtten slik at studenter ikke får mindre penger og blir hengende etter lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse medlemmer går også kraftig imot Regjeringens forslag om å gjøre alt stipend om til lån for studenter som ikke består eksamen. Det er usosialt å la svake studenter finansiere studiene for de flinke, og en så uforutsigbar finansieringsordning kan skremme mange fra å starte på en høyere utdanning.

Disse medlemmer foreslo videre å bruke 200 mill. kroner mer til bygging av studentboliger i 2004. Disse medlemmer reagerer sterkt på Regjeringens forslag om å kutte 30 mill. kroner i tilskuddet til studentboliger, og at budsjettforliket innebærer et ytterligere kutt på 15 mill. kroner, fordi det allerede bygges for få boliger i dag. Dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt om i landet. Skal vi nå Stortingets målsetting om bygging av 1 000 boenheter per år i perioden 2000-2005 og en dekningsgrad på 20 pst., så må bygging av studentboliger prioriteres langt sterkere.

Disse medlemmer går også inn for å fjerne aldersgrensen på reisestipend. Disse medlemmer vil minne om at det ikke er noen aldersgrense for å være student, og Kvalitetsreformen vil ventelig føre til langt flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper. Disse medlemmer mener det da er urettferdig at reisestipendet kun skal komme en aldersgruppe av studentene til gode.

Disse medlemmer vil understreke at i et kunnskapssamfunn er målsettingen om livslang læring like viktig som den allmenne utdanningsretten. Man er aldri ferdig utlært, og et omskiftelig arbeidsmarked i en omverden som raskt endres krever stadig ny kompetanse og evne til fleksibilitet. For de fleste betyr dette at utdanning utover grunnopplæringen er nødvendig, og mange voksne vil ha behov for videre- og etterutdanning. For å sikre at Kompetansereformen, som er den offentlige satsingen på dette området, gjennomføres, mener disse medlemmer det er avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Disse medlemmer går derfor sterkt imot Regjeringens forslag til kutt på flere av institusjonene innenfor voksenopplæringen, så som studieforbundene, fjernundervisningen og kompetanseutviklingsprogrammet. Dette er opplæringsarenaer som gir mange mulighet til å ta kompetansegivende utdanning.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bruke 100 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag, for å opprettholde støtten til studieforbundene, fjernundervisningen og Kompetanseutviklingsprogrammet. Disse medlemmer mener at samarbeidet med de frivillige organisasjonene og partene i arbeidslivet er en forutsetning for at flere kan få økt og dokumentert sin kompetanse. Voksenopplæring er viktig for mobiliteten både i utdanningssystemet og arbeidslivet.

Sosialistisk Venstreparti foreslo også i sitt alternative budsjett å bruke 50 mill. kroner til å sikre at retten til grunnskoleopplæring for voksne blir oppfylt. Pengene skal gis som støtte til kommunene, og brukes til utdanning rettet mot voksne med rettigheter.

Disse medlemmer vil understreke at en sterk forskningsinnsats er selve drivkraften i en kunnskapsnasjon, og at økt satsing på forskning er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer, blant annet når det gjelder verdiskaping og vår evne til å løse miljøproblemene. Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt at Norge innen 2005 skal ha en forsk­ningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet i OECD. For å nå dette målet mener disse medlemmer at de årlige bevilgningene over statsbudsjettet må økes utover det Regjeringen har lagt opp til i sine budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 1,2 mrd. kroner ekstra for å styrke forskningsinnsatsen. Disse midlene skal brukes til å øke forskningsbevilgningene direkte til institusjonene og til mer brukerstyrt forskning og grunnforskning gjennom Forskningsrådet. Sosialistisk Venstreparti foreslo også å styrke fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

2.7 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg Regjeringens framlegg til statsbudsjett og de ytterligere reduksjoner på rammeområde 17 som forliket med Arbeiderpartiet medførte. Dette medlem finner ikke å kunne legge fram et ansvarlig budsjettforslag på rammeområde 17, innenfor den vedtatte rammen. Dette medlem vil derfor vise til det helhetlige budsjettforslaget Senterpartiet har fremmet i finanskomiteen. I sitt alternative budsjettforslag styrket Senterpartiet følgende kapitler på rammeområde 17 i forhold til Regjeringens opplegg:

Kap. 223 post 70 United World College 8 551 000

Kap. 223 post 71 Opplæringsråd 15 000 000

Kap. 240 post 70 Kompensasjon; MVA kommuner 14 700 000

Kap. 249 post 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere 13 000 000

Kap. 249 post 73 Krokeide yrkesskole 6 742 000

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler 22 000 000

Kap. 254 post 70 Studieforbundene 40 000 000

Kap. 254 post 71 Tilskudd til fjernundervisning 5 000 000

Kap. 254 post 72 Tilskudd til institusjonen Midt i Norden 1 000 000

Kap. 263 post 50 Arktisk Universitet 4 000 000

Kap. 270 post 75 Studentboliger 30 000 000

Kap. 282 post 70 Høgskulen på Jæren 700 000

Kap. 287 post 71 Forskningsinstitutter og andre 5 000 000

Kap. 340 post 72 Tilskudd til fellesrådene 25 000 000

Kap. 1023 post 71 Fiskeri, havbruks FoU 5 900 000

Kap. 2410 post 50 Studielånsordningen 133 000 000

Dette medlem vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen kun kan løses ved å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner i stand til å oppfylle forventningene til en god skole.

Dette medlem vil peke på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Dette medlem vil understreke at dette er en ønsket utvikling fra Regjeringen sin side og frykter at det over tid bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative opplegg for statsbudsjett for 2004 innebar en styrking av kommunenes inntekter med nesten 5 mrd. kroner. Av dette utgjorde økningen av de frie inntektene om lag 4 mrd. kroner. Rammen for område 17 ble i Senterpartiets alternative budsjett satt til kr 34 686 585 000, en styrking på kr 330 093 000 i forhold til det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag.

Dette medlem ønsker en likeverdig nasjonal fellesskapsskole med lokale variasjoner. Dette medlem ønsker å slå ring om retten elevene har til å gå i en god offentlig skole i nærmiljøet. Skolen skal være en felles arena, der barn og unge fra ulike miljø og med ulik sosial og religiøs bakgrunn møtes. Dette medlem har som mål at skolen skal være i kontinuerlig utvikling, og skal gi elevene individuelt tilpasset opplæring. Dette medlem understreker viktigheten av at skolen, sammen med foreldre og elever, drar nytte av de fortrinn lokalsamfunnet gir, og former skolen lokalt. Dette medlem vil støtte opp om en intensivering i den viktige kampen mot mobbing. Skolen skal være et sted hvor man dyrker verdier som toleranse og mangfold. På et slikt sted har mobbing ingen plass.

Dette medlem vil vise til behovet for å ruste opp skolebyggene rundt om i landet. Mange skoler har dårlig inneklima, er nedslitte og har gammelt utstyr. Dette medlem vil vise til låneordningen for skolebygg og forslaget til økning i rammen som Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett

Dette medlem vil peke på opplæringsrådene sin viktige rolle i fagopplæringsarbeidet. Dette medlem understreker at fremtiden til opplæringsrådet skal vurderes i en samlet vurdering av grunnopplæringa, og at det ikke er rett å fjerne rådene nå. Dette medlem vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der bevilgningen til opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet ble opprettholdt.

Dette medlem vil understreke at det er et viktig prinsipp at den videregående skolen skal være gratis. Dette medlem vil på sikt at det bygges opp et læremiddelstipend til alle elever differensiert etter kostnaden på de ulike studieretningene. Dette medlem vil peke på det viktige internasjonale arbeidet mange skoler driver. Utvikling finner sted i skjæringspunktet mellom kjent og ukjent. Økt utveksling av elever øker forståelsen av andre menneskers levemåte, fremmer toleranse og nyskaping og gir elevene en rikere ungdomstid. Dette medlem vil understreke at skoleeier må settes økonomisk i stand til å drive utvekslingsarbeid.

Dette medlem vil vise til det viktige tilbudet folkehøyskolene representerer for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får elevene en sjanse til å prøve seg på nye fag, fordype seg i noen emner, og til å planlegge framtidig utdanning. Dette medlem vil også peke på den personlige utviklingen elevene får gjennom et år på folkehøyskole. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett opprettholdt bevilgningen til folkehøyskolene.

Dette medlem vil vise til den viktige rollen Norge har som vertsnasjon for det eneste internasjonale verdenscollege i Norden, United World College i Fjaler. Skolen bygger på viktige verdier, og gir mange en sjanse til utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn. Dette medlem vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett, og til at partiet i dette budsjettet la opp til videre drift ved skolen.

Dette medlem vil understreke behovet for flere studentboliger, og viser til at Senterpartiet i sitt budsjett bevilget 30 mill. kroner mer til bygging av studentboliger enn i Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til den studiefinansieringen Regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. I forslaget legger Regjeringen opp til at hele stipendet skal omfattes av konverteringsordningen. Dette medlem peker på at en slik ordning vil føre til et urimelig høyt press på studentene, samt gå utover det frivillige arbeidet som studentene deltar i rundt om på studiestedene. Dette medlem ønsker å beholde den eksisterende ordningen for studiefinansiering og viser til at Senterpartiet foreslo en økning på 133 mill. kroner i partiets alternative budsjett.

Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet studieforbundene står for når det gjelder å tilby desentralisert utdanning gjennom studieringer og andre kompetansegivende tilbud innenfor et stort spekter av emner og organisasjoner. Dette medlem vil vise til det arbeidet studieforbundene driver når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur og mangfold.

Dette medlem viser til at støtten til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år, og reagerer kraftig på at Regjeringen bidrar til en ytterligere reduksjon i sitt forslag til statsbudsjett. Reduksjonen i Regjeringens forslag til budsjett er et anslag mot den innsatsen som frivillige organisasjoner har bidratt med når det gjelder folkeopplysning gjennom mange år. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrket bevilgingen til voksenopplæring med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringen sitt budsjettforslag.

Dette medlem viser videre til Regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til fjernundervisningsinstitusjonene fra 2004. Studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her er fleksibelt i forhold til geografi, arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der partiet prioriterte å videreføre tilskuddet til dette formålet på dagens nivå.

Dette medlem vil peke på den svært utsatte arbeidsplassen våre fiskere har, og viktigheten av at de får tilbud om sikkerhetsopplæring. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett la opp til å videreføre ordningen med sikkerhetsopplæring for fiskere og økte bevilgningene med 13 mill. kroner ut over Regjerings forslag.

Dette medlem vil vise til den store betydning fiskeri og havbruksnæringen vil få for Norge i årene fremover. En fremtidig vekst innenfor denne næringen fordrer an aktiv forskningspolitikk på dette området. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett plusset på 5,9 mill. kroner på området fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU ut over Regjeringen sitt forslag. Dette medlem har merket seg at i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er bevilgningene til dette formål redusert med ytterligere 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg.

Dette medlem vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene. Senterpartiet foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 25 mill. kroner for 2004.