Regjeringens budsjettforslag

Stortingets vedtak om budsjettramme 15

Ved vedtak i Stortinget 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 180 249 700 000 kroner.

Generelt

Sosialdepartementets budsjettforslag for 2004 for budsjettramme 15 er på nær 182,4 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på nærmere 178,2 mrd. kroner utgjør 97,7 prosent av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 6,4 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2003 målt i løpende priser, eller nær 11,0 mrd. kroner. Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen per 1. mai 2003 nær 6,4 mrd. kroner, antatt pris- og lønnsvekst nær 1,35 mrd. kroner og bevilgninger til tiltak for ressurskrevende brukere og til legeerklæringer som tidligere er ført opp på henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Helsedepartementets budsjett, 0,95 mrd. kroner - til sammen om lag 8,7 mrd. kroner. Korrigert for disse faktorene blir realveksten nær 2,3 mrd. kroner eller vel 1,3 prosent fra saldert budsjett 2003 til forslag 2004.

Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, slutter seg til Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Disse medlemmer har merket seg at folketrygdens utgifter øker med 14,7 mrd. kroner i løpet av 2004, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser en bekymringsfull økning i antall nye uførepensjonister og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring er nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssystem som gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført en ordning med midlertidig uførestønad, som legger til rette for tilbakeføring til arbeid for dem som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene vurderes også som viktige tiltak for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2004 trapper opp innsatsen mot fattigdom. Det foreslås bevilget 948 mill. kroner til dette formålet, hvilket er en økning på 239 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2003. Disse medlemmer viser til at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres på målrettede tiltak for dem som trenger dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot rusproblemer både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med at boligsosialt arbeid blir prioritert, og at det er avsatt særlige midler til sysselsettingstiltak for personer som er under rehabilitering. På bakgrunn av den dårlige helsetilstanden blant personer med rusproblemer er det særlig positivt at Regjeringen satser på lavterskel helsetiltak som tilbys der brukerne oppholder seg. Det fremgår også av Helsedepartementets budsjettforslag at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle køene til slik behandling.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjonshemmede og har merket seg at St.meld. nr. 40 (2002-2003) inneholder 120 konkrete tiltak for å nå dette målet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå setter fokus på innholdet i pleie og omsorgstjenestene. Regjeringen følger opp rekrutteringsplanen for personell til denne sektoren med 130,9 mill. kroner for 2004. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen samarbeider med kommunene om kvalitetsarbeid for å sikre at den enkelte får nødvendig pleie og omsorg av god kvalitet. Den foreslåtte finansieringsordningen for ressurskrevende brukere vil også være et viktig tiltak for å sikre kommunene et økonomisk grunnlag for å gi gode tjenestetilbud til denne gruppen.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, understreker at det viktigste for å oppnå sosial utjamning og unngå unødig fattigdom er å sikre alle som har mulighet til det, deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken er derfor viktigst for å sikre sosial trygghet for alle. Å redusere arbeidsledigheten er den viktigste oppgaven i årets statsbudsjett. Utvikling av et inkluderende arbeidsliv er en forutsetning for god fordeling av velferd. Vi trenger et arbeidsliv som ikke bare fokuserer på effektivitet, men gir muligheter for alle til å bruke sine evner med den arbeidskapasitet en har, og dermed delta i og bidra til fellesskapet. Oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv i Revidert nasjonalbudsjett vil bli avgjørende for denne utviklingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at kampen for økonomisk og sosial rettferdighet, altså kampen mot fattigdom, må utkjempes på en rekke forskjellig arenaer. I Norge har inntektsforskjellene økt, særlig på grunn av økte kapitalinntekter til den rikeste delen av befolkningen. De som sliter mest i hverdagen, opplever en kombinasjon av svak økonomi, lite utdanning, dårlig helse og dårlige boforhold. Det går dessuten et skille mellom de som har lønnet arbeid, og de som ikke har det. Rettferdig fordeling må sikres gjennom skattepolitikken, boligpolitikken, nærings- og samferdselspolitikken, utdannings- og velferdspolitikken, men først og fremst gjennom et arbeidsliv med plass for alle.

Det offentlige skal sikre befolkningen tilgang på grunnleggende velferdsgoder. Derfor er gode barnehagetilbud til alle, en god skole som er gratis for alle, og en sosial boligpolitikk som kan sikre alle et sted å bo de kan kalle sitt hjem, satsingsområder i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Dette handler om å bygge et samfunn som ikke skaper stadig nye fattige, nye mennesker i økonomisk eller sosial nød. Disse medlemmer advarer mot en politikk der det satses på økt målretting av tiltak, skreddersøm, utvidet behovsprøving, tiltak til de som virkelig trenger det - til de verdige trengende.

Mange av dem som lever på trygd, må oppsøke sosialkontoret for å få ytelser ut over folketrygden. Dette er nødvendig for å kunne greie både de faste og de løpende kostnadene. Disse medlemmer mener at dette ikke er god ivaretakelse av den enkelte og i tillegg en uhensiktsmessig bruk av ressurser.

Disse medlemmer mener at alle som ikke er i ordinært arbeid eller utdanning, skal få kvalifiseringsmulighet for arbeid eller samfunnsnyttig deltakelse. Vi ser fram til utviklingen av et felles velferdskontor for samlokalisert og samordnet service fra dagens kommunale sosialkontorer, trygdekontorene og Aetat. Velferdskontorer, der brukerne møter én dør og én skranke, vil bidra til å sikre at velferdssystemet tjener innbyggerne og spesielt de som trenger det mest. Brukerorientering må resultere i at alle enkelt kan orientere seg om rettigheter og muligheter, at ingen blir "kasteballer i systemet", at stigmatisering av brukerne reduseres, og at ressursene kanaliseres mest mulig uavkortet til mottakerne. Sosialhjelpsmottakere, arbeids-ledige, uførepensjonister, enslige forsørgere og de som går på attføring eller rehabilitering. skal også være sikret at det lønner seg å delta i arbeids- og samfunnsliv. Det er fremdeles behov for økt fleksibilitet i regelverket for å stimulere til å kombinere arbeid og trygd.

Reduksjon av sykepenger og forhøyelse av engenandelstak skaper utrygghet om utvikling av velferdsordningene. Barn skal ikke lide, selv om foreldrene har problemer. Derfor ønsker disse medlemmer også samme barnetillegg for midlertidig og varig uføre. Folketrygdens ordninger skal sikre brukbare levekår ved vanskelige situasjoner gjennom livet, men mange opplever ikke trygghet og forutsigbarhet, når de blir avhengig av praktisk og økonomisk hjelp.

Rusomsorgen står overfor en stor endring med styrkede rettigheter for brukerne og nye muligheter for kvalitetsutvikling av behandlingstilbudet. Kommunenes forebyggings- og omsorgsansvar blir fortsatt like krevende. Oppfølging over tid fordrer både fleksibel ivaretaking av den enkelte og et variert tilbud. Medmenneskelighet fordrer videre utvikling av lavterskel helsetilbud og en rask start av forsøk med sprøyterom.

Disse medlemmer understreker at en bedret kommuneøkonomi er forutsetningen for å kunne yte forsvarlige tjenester til gamle, personer med nedsatt funksjonsevne, rusmiddelmisbrukere og fattige. Gode pleie- og omsorgstjenester utvikles ikke ved bare å måle antall årsverk og effektivitet. Økt press om konkurranseutsetting gir feil signaler i utviklingen av kvalitet i omsorgen. Bedret bemanning fordrer en kommuneøkonomi som gir rom for tilsetting og kvalifisering av flere medarbeidere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag:

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, anser også i år den sosiale profilen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for å være lite tilfredsstillende. Slik disse medlemmer ser det, legges det opp til en omprioritering mellom svake grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange minstepensjonister og personer med store helseutgifter som allerede har en vanskelig økonomisk situasjon å forholde seg til. Det er i dag altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse, og som er avhengig av ytelser fra det offentlige, slik disse medlemmer ser det. Dette er et paradoks i dagens Norge der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det, og der ytelser til svake grupper reduseres og omfordeles.

Utviklingen for norske pensjonister, både alders- og uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utviklingen for lønnsmottakere, og disse gruppene taper stadig kjøpekraft i forhold til andre. Disse medlemmer vil vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste partier ga løfter om, men som bare ble fulgt opp av Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer håper at endringene i retningslinjene for grunnbeløpets utvikling vil føre til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår.

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og forventer at saken blir fremmet for Stortinget raskere enn det legges opp til i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette er etter disse medlemmers mening en sak som det haster å få behandlet, da en omorganisering i tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år ville bidra til en bedring av situasjonen for store brukergrupper. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 620.

Forholdene i eldreomsorgen er fremdeles for dårlig, og disse medlemmer anser det for påkrevet å sørge for at bemanningen i omsorgen, særlig i sykehjemmene, bedres. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) og Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra Fremskrittspartiet, der behovet for å øke pleiefaktoren i sykehjem og å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet for å sikre et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, vektlegges.

Dagens sykehjemspasienter er som regel sterkt pleietrengende, har alvorlige lidelser og trenger betydelig omsorg og oppfølging fra omsorgsarbeidere og sykepleiere. Disse medlemmer viser til at Handlingsplanen for eldreomsorgen har ført til en "boliggjøring" av norsk eldreomsorg der mange kommuner velger sterk utbygging av omsorgsboliger som er økonomisk gunstig for kommunen i forhold til sykehjem, selv om behovet for sykehjem er til stede. Dette er en utvikling disse medlemmer har advart mot og som ikke kan være i tråd med intensjonene i Handlingsplanen. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 621 i denne innstillingen.

Også når det gjelder legedekningen i sykehjem, mener disse medlemmer tilbudet ikke strekker til. Det er ofte vanskelig for sykehjemspasienter å få tilsyn av lege ifølge den informasjon disse medlemmer mottar med jevne mellomrom både fra brukere, deres pårørende og fra pleiepersonell.

Disse medlemmer anser det som alvorlig at intensjonsavtalen i arbeidslivet som er knyttet opp til sykepengeutbetalinger, ikke ser ut til å fungere etter hensikten. Det har så vidt disse medlemmer har observert, ikke skjedd noen nedgang i sykefraværet, snarere tvert imot. Disse medlemmer legger i sine merknader inn en forutsetning om en nedgang på 3 prosent i 2004 og vil komme tilbake til innføring av andre tiltak dersom fraværet heller ikke viser tilbakegang ved slutten av 2004.

En økning av ventetiden for rett til sykepenger og en reduksjon av rettigheter til rehabiliteringspenger er, slik disse medlemmer ser det, ikke veien å gå for å få folk tilbake til arbeidet raskere. En bedre oppfølging og en omlegging til én, samlet offentlig etat vil etter disse medlemmers mening gi bedre resultater.

Disse medlemmerviser til sitt alternative sosialbudsjett for 2004:

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, har under rammeområde 15 ført opp netto rammesum 180 249,7 mill. kroner som er en økning i forhold til Regjeringas forslag på 803,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at de sosiale og økonomiske forskjellene økte år for år på hele 90-tallet, og denne utviklinga har fortsatt under Bondevik II-regjeringa.

Disse medlemmer viser til at Regjeringa i sin fattigdomsmelding fremma tiltak med en samla kostnad på 335 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2004 foreslår Regjeringa å bevilge ytterligere 240 mill. kroner "til å styrke innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Dette vil ikke på noen måte medvirke til å minske forskjellene mellom fattig og rik. For samtidig med sin såkalte fattigdomssatsing foreslår Regjeringa å kutte og stramme inn flere ganger mer i tiltak og ordninger som skal være til nytte for dem som trenger det mest. Parallelt med at de rikeste nyter godt av store skattelettelser som Regjeringa Bondevik II har innført, vil Regjeringas forslag til statsbudsjett gjøre at forskjellene i Norge vil bli enda større.

Disse medlemmer er grunnleggende uenig i en slik retning på politikken og vil derfor fremme flere forslag som vil gjøre hverdagen lettere for dem som sliter med dårlig økonomi og levekår.

Disse medlemmer er bekymra over et relativt høyt sykefravær i arbeidslivet – spesielt det økende langtidssykefraværet. Dette er en utfordring både til partene i arbeidslivet og statlige myndigheter. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har så langt ikke hatt så stor positiv effekt på denne utviklinga som forventa, men disse medlemmer vil understreke at det ikke betyr at innsatsen på dette området må reduseres. Tvert imot må det settes inn forsterka innsats for å skape et arbeidsliv som er slik at det ikke skaper sykdom og utstøting og som gir plass til flere. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et svært viktig virkemiddel for å snu denne trenden. Nå er trygdeetatens arbeidslivssentre etablert i alle fylker. Dette gir grunn til å tro at det i åra framover vil være økte muligheter for å lykkes bedre med å hindre utstøting fra arbeidslivet og sørge for at flere kommer raskere tilbake til arbeid etter en sykemeldingsperiode.

Det er imidlertid slik at disse sentrene ennå ikke er bemanna på en slik måte og til et slikt nivå at de kan gi den optimale effekt en er ute etter. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke trygdeetatens arbeidslivssentre i budsjettet for 2004. Denne oppbemanningen sammen med kompetanseheving og mer fokus på individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer vil videre be Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for bemanning og kompetanse i trygdeetatens arbeidslivssentre knytta til IA-avtalen.

Disse medlemmer vil gå imot alle forslag som svekker sykelønnsordninga. Derfor kan disse medlemmer ikke støtte forslaga i statsbudsjettet som krever en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Disse medlemmer vil foreslå at opptjeningstiden fortsatt skal være to uker, og at man fortsatt kan være ute av arbeid i tre måneder uten å miste rettigheter til sykepenger.

Til tross for en klar målsetting om at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet, er det likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse skal etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer var positive til en ordning der noen etter en tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske ytelser enn personer på ordinær uføretrygd, slik stortingsflertallet vedtok.

Spesielt vil disse medlemmer peke på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd. Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny fattigdom, spesielt blant barn. Disse medlemmer vil derfor på nytt foreslå at nivået på forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal være det samme som for ordinær uføretrygd.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet, og som fra før har en trang økonomi. Disse medlemmer vil derfor i samsvar med dette fremme forslag om at ordningen med etterbetaling etter någjeldende regler skal opprettholdes.

Regjeringa foreslår også innstramminger i reglene for rehabiliteringspenger ved at det ikke lenger skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger lenger enn to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene. Disse medlemmer viser til at ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av ulike årsaker ta lengre tid å nå dette målet. Dersom en har en målsetting om å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, vil det derfor være feil vei å gå å gjøre ordningen mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse medlemmer vil derfor foreslå at nåværende regler opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at mange funksjonshemmede har behov for ulike hjelpemidler for å bedre sin funksjonsevne og gjøre dagliglivet enklere. Det kan være telefon med spesialfunksjoner, ergometersykler, garasjeportåpnere etc. Slike hjelpemidler vil også i mange tilfelle redusere behovet for hjelp og bistand fra andre og dermed også redusere de utgiftene som er knytta til dette. Disse medlemmer kan ikke se at det faktum at også noen personer som ikke er funksjonshemma gjør seg nytte av slike hjelpemidler det her er snakk om, er noe argument for at de som er helt avhengig av slike hjelpemidler, ikke lenger skal kunne få stønad til slike hjelpemidler. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprettholde stønaden til hjelpemidler for funksjonshemmede som trenger slike.

Disse medlemmer vil:

• – Styrke arbeidslivssentrene i arbeidet for å oppfylle IA-avtalens målsetting.

• – Foreslå at forsørgertillegget i tidsbegrenset uføre­stønad skal være lik forsørgertillegget i ordinær uføretrygd.

• – Gå imot Regjeringas forslag om å stramme inn reglene for tilknytning til arbeidslivet for rett til sykepenger.

• – Foreslå at uførepensjon fortsatt skal etterbetales for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

• – Foreslå at det fortsatt skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger utover to år etter unntaksbestemmelsene.

• – Opprettholde stønad til enkelte hjelpemidler for funksjonshemma.

Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, mener arbeid er et grunnleggende gode som skaper økonomisk trygghet og motvirker fattigdom. Det er et faktum at under Bondevik 2-regjeringen har ledigheten vært stigende, og at innsatsen for arbeid for alle derfor må intensiveres. Dette medlem vil peke på at med Senterpartiets budsjett vil 17 000 årsverk kunne settes i arbeid med 6 000 innen skole/helse/omsorg, 5 000 innen bygg og anlegg og 6 000 i næringslivet for øvrig. Dette medlem vil peke på de økte forskjeller i landet vårt som er avdekket både under Bondevik 1- og 2–regjeringen. På tross av dette, kan dette medlem ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem vil understreke at en økonomisk utjamning og trygg økonomi uavhengig av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle som rammes av sykdom og uførhet. Regjeringen foreslår innstramminger i både sykepenge-, rehabiliterings- og attføringsordningen og også i støtteordninger for hjelp for funksjonshemmede. Innstramningen i regelverket vil etter dette medlems oppfatning ramme mange funksjonshemmede svært hardt, særlig når man ser dette i lys av den vanskelige situasjonen som funksjonshemmede møter på i arbeidslivet.

Regjeringen sier at den vil satse på å bekjempe fattigdom, men dette medlem mener flere forslag tvert imot virker fattigdomsfremmende. Som definisjon på fattigdom opprettholdes 50 prosent av medianinntekt over tre år, noe som medfører at mange faller utenfor. Dette medlem viser til at Senterpartiet i Fattigdomsmeldingen foreslo 60 prosent over tre år.

Dette medlem mener det er bruk for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for svaktstilte er en selvfølge, og den enkelte skal trygges ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte utgifter i statsbudsjettet. Dette medlem kan ikke akseptere og vil derfor reversere den innstramming som Regjeringen har foreslått av sykepenge- og rehabiliteringspengeordningen på henholdsvis 90 og 210 mill. kroner.

Dette medlem vil også sette fart i prosessen med å få flere i arbeid gjennom iverksetting av nødvendige behandlingstiltak. Dette medlem mener en slik effekt oppnås ved å øke kjøp av helsetjenester. Etter dette medlems oppfatning vil hurtig inngripen med behandling i seg selv kunne ha en helsefremmende effekt for den enkelte.

Det er slik dette medlem ser det, behov for et bredt tilbud som kan fange opp den enkeltes behov i en periode med tilbakeføring til arbeid. Dette medlem vil peke på at det er opprettet arbeidssentre i alle fylker, men at det ennå mangler både kapasitet og kompetanse for at de skal fungere optimalt.

Dette medlem mener at situasjonen for funksjonshemmede i hverdagen og ved deltagelse i arbeidslivet må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter for funksjonshemmede slik at flere kan nyttiggjøre seg denne ordningen.Dette medlem mener videre at når personer med nedsatt funksjonsevne har lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig, er det spesielt viktig med god tilrettelegging både på arbeidsplassen og i fritida, og med mulighet for opptrening av funksjonsevne. Dette medlem vil istedenfor å stramme inn, legge inn mer penger til tilrettelegging, assistenter og hjelpemidler som blant annet høreapparater for funksjonshemmede.

Dette medlem er videre bekymret for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene. Dette medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid, er svært stor, og at dette bidrar til å øke sykefraværet. Dette medlem har derfor stor tro på satsingen på et inkluderende arbeidsliv, støtter denne satsingen og mener at avtalen må videreføres ved utløpet av fireårsperioden. Dette medlem mener også det er nødvendig at det i omsorgssektoren settes inn mer personale slik at en belastende arbeidssituasjon for personalet bedres, og slik at de som har behov for omsorg og pleie, får det. Dette medlem viser til at i pleie- og omsorgssektoren har antall personale med fagutdanning hatt en svak økning, og at sammen med en forventet vekst i etterspørselen innebærer dette etter hvert en ytterligere underdekning. Dette medlem foreslår derfor en styrking av omsorgstjenesten i kommunene for rekruttering av fagpersonale. Dette medlem vil framheve at kommunene både økonomisk og ved kompetanse­heving må settes i stand til å finne gode løsninger.

Dette medlem viser videre til Innst. S. nr. 259 (2002-2003) der Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti foreslo å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der 100 prosent av utgifter over 600 000 kroner per bruker dekkes av staten. Med en kommunal egenandel på 700 000 kroner og 80 prosent dekking av utgifter over et bestemt utgiftsnivå per innbygger, blir det mange kommuner som ikke får tilskudd, og mange får altfor lite og dermed en svært høy egenandel.

Dette medlem peker på at Regjeringen legger til grunn 50 prosent av medianinntekt over tre år som definisjon på fattigdom. Svært mange personer i Norge faller da utenfor hovedindikatoren for fattigdom. Dette medlem minner om at Senterpartiet i Fattigdomsmeldingen foreslo at 60 prosent av medianinntekt over tre år skal legges til grunn for utregningen.

Dette medlem mener at bedriftenes mulighet til å tilrettelegge arbeidsplasser må styrkes, og er derfor fornøyd med at Regjeringen nå foreslår, etter et forslag fra Senterpartiet, å oppheve bedriftenes egenandel på H G.

Dette medlem peker på at Senterpartiet tidligere har foreslått at pensjonister får en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, og dette medlem er fornøyd med at det nå er flertall for dette. Dette medlem vil også bemerke at Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet fremmet forslag om full etterbetaling av underregulering av grunnbeløpet i folketrygden, slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene en gang for alle. Dette medlem mener dette er på høy tid.

Dette medlem mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå flere boliger og en bedring av boforholdene for rusmiddelmisbrukere, samtidig som nettverksbygging gjennom utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter er viktig for en helhetlig og sosial reha­-bilitering.

Dette medlempeker på verdien av at frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et betydelig arbeid både med individrettede tiltak og som talerør for svaktstilte. Som en samlet satsing sammen med en styrking av rehabiliteringsarbeidet for rusmiddelmisbrukere viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en styrking.

Dette medlem vil sette fokus på situasjonen til de mange som gjør en uvurderlig omsorgsinnsats for sine nærmeste. Dette medlem viser til en økning av utgifter til omsorgslønn i kommunene og vil derfor styrke ordningen med omsorgslønn.

Dette medlem vil videre understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper, for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet, og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. I tillegg til de tolv som er etablert i 2003, vil dette medlem gi mulighet for flere til å starte opp.

Som pådriver, tilrettelegger og premissleverandør ser dette medlem at frivillige organisasjoner er en helt nødvendig partner for det offentlige og som støtte for enkeltpersoner og pårørende. Derfor vil dette medlem øke bevilgninger til både de funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid.

Dette medlem vil

• a) Øke kjøp av helsetjenester for å få flere i arbeid

• b) Styrke arbeidslivssentrene

• c) Reversere sykepengeordningen og rehabiliteringspengeordningen

• d) Opprettholde stønad til hjelpemidler for funksjonshemmede

• e) Øke antall assistenter for funksjonshemmede

• f) Bevilge mer til omsorgslønn slik at flere omfattes av ordningen

• f) Øke tilskudd til omsorgstjenester for rekruttering av personale i kommunene

• g) Bedre boforhold for rusmisbrukere

• h) Øke tilskuddet til det frivillige rusforebyggende arbeid

• 1) Øke bevilgninger til de funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner

• j) Etablere flere frivillighetssentraler

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative sosialbudsjett for 2004:

Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 75,7 mill. kroner for 2004 mot 72,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 72,4 mill. kroner. Det er overført 1,2 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen viser til at Sosialdepartementet ble skilt ut fra det tidligere Helse- og sosialdepartementet 1. januar 2002. Det synes for komiteen som delingen av departementene fungerer bra med større oversikt og bedre intern samordning. Sosialdepartementet har i dag tre avdelinger, Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen. Tilleggsvirksomheter som er direkte underlagt departementet, er Rikstrygdeverket, SIRIUS, Vinmonopolet og Trygderetten.

Komiteen viser til at driftsbudsjettet er økt med cirka 3 mill. kroner som i vesentlig grad går til oppfølging av Pensjonskommisjonen og arbeidet med omlegging av velferdsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er mulig med en effektivisering av gjennomføringen av departementets oppgaver og reduserer kapitlet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 600 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 67,95 mill. kroner.

Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 111,8 mill. kroner for 2004 mot 195,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 185,1 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler til kap. 621 og kap. 2600 og til Justisdepartementets budsjett kap. 430.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått for 2004. Kompetanseutvikling på sosialområdet er viktig for å kunne fornye virkemidlene på dette området. I forbindelse med behandlingen av Rusreform II ble det understreket viktigheten av å få mer kompetanse om brukermedvirkning innenfor dette området, spesielt med tanke på muligheten til å lykkes med individuelle planer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har reorganisert det videre arbeidet med samordningen av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste (SATS). Flertalletviser til at komiteen i forbindelse med sin behandling av SATS-meldinga og tilbakesendelsen av denne la vekt på at brukerorganisasjonene og de ansattes organisasjoner skulle trekkes aktiv med i det videre arbeidet. Flertallet vil utrykke sin forbauselse over at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner er tatt med i den utredningsgruppa som departementet har nedsatt. Flertalletmener at det vil være vanskelig å ha en reell innflytelse i dette arbeidet når disse organisasjonene kun er henvist til å delta i en referansegruppe. På denne bakgrunn vil flertallet be om så snart som mulig på egnet måte å bli informert om hvordan departementet mener å ivareta medinnflytelseaspektet i det videre arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av at et stort antall brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner medvirker i utredningen av mulige modeller for velferdsforvaltningen. Disse medlemmer ser derfor på organiseringen av et mindre utvalg, men med en tilknyttet referansegruppe, som en hensiktsmessig måte å legge opp arbeidet på, og merker seg også at utvalgets mandat setter krav til en tett bruk av referansegruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og Innst. S. nr. 189 (2002-2003) der komiteens flertall foreslår å sende St.meld. nr. 14 (2002-2003) tilbake til Regjeringen med den begrunnelse at Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 bare i liten grad var imøtekommet. Disse medlemmerviser også til flertallets merknad der bekymringen for at tilbakesendingen ville føre til store forsinkelser i det nødvendige arbeidet med å forbedre velferdstjenestene, og at brukerne ville bli skadelidende. Disse medlemmer vil også peke på flertallets konklusjon der det heter:

"Disse medlemmer mener den fremlagte Stortingsmelding gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av en organisatorisk modell."

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gi uttrykk for en viss forundring over at Regjeringen på nytt har nedsatt et utvalg som skal bruke lang tid på utredning av saken, og først tar sikte på å legge saken frem for Stortinget til ny behandling "i god tid før stortingsvalget i 2005". Disse medlemmer finner dette lite formålstjenelig og vil fremme forslag om at saken legges frem for Stortinget senest våren 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten for Stortinget våren 2004."

Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helse­direktoratet

Det foreslås bevilget 3 111 mill. kroner for 2004 mot 1 735,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 1 726,9 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra kap. 620 og fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen understreker at alkoholmisbruk er en av våre største sosialmedisinske utfordringer, og mener det er viktig å motvirke nyrekruttering av unge rusmiddelmisbrukere. Komiteen er av denne grunn positiv til at det i 2004 settes i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene spesielt.

Komiteen peker på at situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne må følges nøye. Komiteen registrerer viktigheten av å samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, og støtter opprettelsen av et dokumentasjonssenter.

Komiteen understreker at det er viktig at barn med nedsatt funksjonsevne får styrket tilbud, og stiller seg bak Regjeringens forslag om en toårig satsing på bl.a. informasjonstiltak, seminarer og konferanser rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å legge til rette for et fleksibelt og helhetlig tjenestetilbud for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne.

Komiteen mener at det bør skapes miljø som kan bidra til utvikling av det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemning. Komiteen støtter etableringen av et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området psykisk utviklingshemming.

Komiteen er enig i at i kampen mot fattigdom må kompetansen i sosialtjenesten økes. Dette er i første rekke knyttet til kartlegging av hjelpebehov og samordning av tiltak, samt kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i boliger for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere.

Komiteen viser til at en kartlegging foretatt av Statens helsetilsyn i 1999 konkluderte med at legetjenestene i sykehjem bør økes med 25 prosent. Denne undersøkelsen ble gjennomført før fastlegereformen som har ført til noen flere legeårsverk i norske sykehjem. Situasjonen er likevel den at legedekningen er for lav. Dette betyr at mange sykehjemsbeboere ikke får et tilstrekkelig helsetilbud. Denne situasjonen har forverra seg ytterligere de siste åra med bakgrunn i en til dels betydelig reduksjon av liggetida ved norske sykehus.

Komiteen viser til at Regjeringa har lagt fram en stortingsmelding om innhold og kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, og vil komme tilbake til legedekningen ved sykehjem ved behandlinga av denne stortingsmeldinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil allerede nå signalisere at det må satses betydelig både når det gjelder rekrutteringstiltak og i forhold til bedring av kommuneøkonomien for å komme nærmere en løsning på disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtale i Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 og at det er foreslått avsatt 130,9 mill. kroner i 2004 til rekrutteringsplanen, hvorav 70 mill. kroner på Sosialdepartementets budsjett. Disse medlemmer har merket seg at dette omfatter en styrking på 20 mill. kroner til kommunene for å heve kompetansen i pleie- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 621 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 140,3 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at tilsynslegedekningen i offentlige sykehjem er svært lav, kun ett årsverk per 180 pasienter, mens i en somatisk medisinsk avdeling har man to pasienter per lege. Eldre syke som i dag skrives ut fra sykehusene til sykehjemmene, er ofte svært dårlige og trenger intensiv behandling og oppfølging over kortere og lengre tid. Dette flertallet mener at det må en betydelig kompetansehevning til for det vanlige omsorgspersonalet i våre sykehjem, og en må tilstrebe i mindre grad å bruke ukvalifisert hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den faglige kvaliteten i offentlige sykehjem ikke er i stand til å ivareta disse pasientene på en faglig god nok måte, og at legedekningen derfor bør økes betydelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene allerede i dag kan utnytte de mulighetene fastlegeavtalene gir når det gjelder å pålegge legene offentlig legearbeid (7,5 time/uke), slik at legetjenesten i pleie- og omsorgssektoren blir styrket.

Komiteen ser at det kan være vanskelig for de enkelte kommunene å etablere gode tilbud til synshemmede med tilleggsproblematikk. Komiteen ser positivt på tilbudet til denne gruppen ved Hønen gård og ber om at Sosialdepartementet finner fram til et samarbeid med Norges Blindeforbund for å sikre utvikling av faglig forsvarlig standard i tilbudet ved institusjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med Utjamningsmeldinga ga grønt lys for en supplerende stønadsordning for personer med for kort botid i Norge til fullt ut å få del i folketrygdens rettigheter. Disse medlemmer viser til at flere kommuner som følge av flere innvandrere i pensjonsalder får økte utgifter til sosialhjelp. Disse medlemmer viser videre til at flere kommuner vegrer seg for å bosette flyktninger fordi en slik stønadsordning ikke er på plass. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen flere ganger har bekreftet at det arbeides med en ordning. Disse medlemmer mener det haster med å få en ordning på plass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. april neste år legge fram forslag til en supplerende stønadsordning for personer med for kort botid i Norge til å ha fulle rettigheter i folketrygden."

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester

Komiteen vil understreke viktigheten av kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren. Det er avgjørende at ledelsen av og kvaliteten på tjenestetilbudet innen den kommunale helse- og sosialtjenesten styrkes.

Komiteen peker på at tilskuddet til kommunene til kompetansetiltak skal styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere samtidig som kompetansen i eldreomsorgen skal heves.

Komiteen er enig i at ledelsen av og kvaliteten på tjenestetilbudet innen den kommunale helse- og sosialtjenesten må styrkes. Disse utfordringene vil komiteen komme tilbake til ved Stortingets behandling av stortingsmeldinga om innhold og kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid sterkt bekymra over den totale arbeids- og rekrutteringssituasjonen i pleie- og omsorgssektoren. Det løper jevnlig inn rapporter om vanskelige og klanderverdige arbeidsforhold og et stigende og til dels urovekkende høyt sykefravær blant ansatte i denne sektoren. Dette er alarmerende signaler som ikke bare kommunale myndigheter, men også Stortinget må ta høyst alvorlig. Det er etter disse medlemmers mening nødvendig med en total gjennomgang av lønns- og arbeidsforholda for ansatte i kommunal pleie og omsorg, både for å sikre en framtidig stor nok rekruttering til å dekke behovet og for å sikre at de personene som er i disse yrkene i dag, får en arbeidssituasjon som gjør at de blir værende i yrkene. En slik gjennomgang må omfatte mange ulike sider av arbeidssituasjonen som for eksempel lønnsmessig likestilling av turnus og skiftarbeid, den utstrakte bruken av deltidsstillinger og en systematisk satsing på arbeidsmiljø. Det må også gjøres konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til helse- og sosialfagene i den videregående skolen og programmer for etter- og videreutdanning innafor alle yrker i pleie- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer vil understreke at en betydelig økning av antallet eldre - og ikke minst de eldste eldre - som vil komme i den norske befolkning om få år, nødvendiggjør et omfattende og langsiktig krafttak dersom vi skal sikre at gamle, syke og funksjonshemma får et pleie- og omsorgstilbud av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil komme tilbake til disse problemstillingene ved behandlinga av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 45 (2002-2003) peker på at bemanningsbehovet på sykehjem vil være på 5 000 årsverk frem til 2007 for å møte veksten i tallet på eldre over 80 år. Flertallet er enig i at hovedutfordringen vil være å øke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og redusere prosentandelen ufaglærte i pleie- og omsorgstjenestene. I rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell som ble lagt frem for ett år siden, er det blant annet et mål at prosentandelen av ansatte uten fagutdanning skal bli vesentlig redusert. Derfor er det viktig at fylkeskommunene skal stimuleres til å gi et tilbud om videregående opplæring i helse- og sosialfag for voksne. Dette vil innebære en økning på 1 500 kandidater i året. I tillegg har flertallet merket seg at Regjeringen vil prioritere å lage tilbud til minoritetsspråklige som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon som hjelpepleiere og sykepleiere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve at velferdstjenester er et lokalt ansvar, og mener derfor at kommunene må settes i stand til, både økonomisk og ved kompetanseheving, å finne gode løsninger. Dette gjelder ikke minst de eldre med behov for pleie og omsorg. Disse medlemmer viser til at i pleie- og omsorgssektoren har antall personale med fagutdanning hatt en svak økning. Sammen med en forventet vekst i etterspørselen innebærer dette etter hvert en ytterligere underdekning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår derfor en styrking av omsorgstjenesten i kommunene for rekruttering av fagpersonale på 40 mill. kroner.Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 60 er økt med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den lave bemanningsfaktoren som i mange norske sykehjem fører til uverdige forhold for pasientene og uholdbare arbeidsforhold for de tilsatte. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) der det fremgår at 3 000 hjelpepleierstillinger er ledige, og at det forventes en ytterligere økning av personer over 80 år, som kan forventes å ha et pleiebehov, i årene som kommer. Disse medlemmer viser også til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne peker på de uutnyttede ressurser som finnes blant landets omsorgsarbeidere. Rapporter fra Norsk Sykepleierforbund og Statens helsetilsyn understreker at forholdene i omsorgssektoren ikke er tilfredsstillende. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om å øke antallet stillinger i omsorgssektoren med 1 000 i 2004 og en ytterligere økning på 2 000 i 2005.

Disse medlemmer viser imidlertid til sitt alternative statsbudsjett der disse medlemmer ønsket å øke antall stillinger i 2004 med 2 000. Disse medlemmer foreslår at kap. 621 post 60 økes med 250 mill. kroner og bevilges med 312,8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en økning av antallet stillinger i omsorgssektoren med 1 000."

"Stortinget ber Regjeringen om å tillegge Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplanene ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjemsboere sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig av bosted."

Post 61 Tilskudd til vertskommunene mv.

Komiteen vil bemerke at gruppen psykisk utviklingshemmede også etter hvert blir eldre. Komiteen viser til at kommuner med mange utviklingshemmede får kompensasjon for dette, og at det ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) at deler av bevilgningen vil kunne benyttes til kompetansehevende tiltak for å kunne utvikle gode tjenester for denne gruppen. Komiteen viser også i denne sammenheng til den nye ordningen for ressurskrevende brukere under post 64.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at vertskommunene har økte utfordringer når psykisk utviklingshemmede får store alderdomsproblemer i forholdsvis ung alder. På denne bakgrunn ber flertalletom at tilskuddet fortløpende vurderes i forhold til økte utgifter for eldre psykisk utviklingshemmede.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Komiteen mener at dersom målene i Innst. S. nr. 184 (2002-2003) skal nås, må sosialkontorets arbeid overfor langtidsmottagere styrkes. Komiteen er positiv til satsingen på målrettet kompetanseutvikling og forsøksvirksomhet knyttet til utvikling og samordning av tiltak, og kartlegging av hjelpebehov.

Komiteen ser det som viktig at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter. Det understrekes videre fra komiteens side viktigheten av at bostedsløse settes i stand til å kunne mestre et boforhold. Dette kan gjøres ved å styrke den ordinære tjenesten i kommunene, sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Komiteen stiller seg bak økningen av den kommunerettende tilskuddsordningen slik at flere kommuner kan delta i Prosjekt bostedsløse. I tillegg er komiteen positiv til at Regjeringen understreker betydningen av frivillige organisasjoners rolle i arbeidet med å utvikle gode bolig- og oppfølgingstjenester for bostedsløse og andre grupper med behov for bistand til å mestre et boforhold.

Komiteen ser det som svært viktig å styrke fagkunnskapen innenfor hele rusfeltet. Stadig nye rusmidler tas i bruk, og blandingen av ulike rusmidler er økende. Dette krever forskning og mer kunnskap. Komiteen har merket seg at Sosialdepartementet i samarbeid med Helsedepartementet i løpet av 2004 skal vurdere fremtidig plassering av de oppgavene som er lagt til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål i lys av rusreformene.

Komiteen er enig i at hovedinnsatsen i det forebyggende arbeidet må rettes inn mot skole, arbeidsliv og fritid. Komiteen mener videre at dette må gjøres i tett samarbeid med familien, lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Komiteen mener at det er svært viktig at innsatsen for å forhindre nyrekruttering av nye rusmiddelmisbrukere forsterkes, og at effekten av denne innsatsen blir målt.

Komiteen vil understreke at en god og trygg bolig til en kostnad som folk kan klare å betale, er et helt grunnleggende element for en verdig tilværelse og den første forutsetningen som må være på plass for mennesker som trenger hjelp og støtte til å komme videre i sine liv.

Komiteen vil understreke at når Prosjekt bostedsløse skal avsluttes i 2004, må hovedfokus legges på de resultatene og den kunnskap som prosjektet har gitt. Denne kunnskapen er det viktig å få spredd rundt til norske kommuner.

Enda viktigere er det, slik komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det, at det utarbeides en handlingsplan på statlig hold som inneholder en konkret målsetting man ønsker å nå med hensyn til hvor mange boliger for bostedsløse som skal bygges innen en konkret tidsfrist, og en finansieringsplan som også forplikter staten gjennom økonomisk medvirkning slik at problemet med et stort antall bostedsløse blir løst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med avsluttinga av Prosjekt bostedsløse utarbeide en handlingsplan for bygging av boliger for bostedsløse som beskriver omfang, tidsfrister og statlig medvirkning i finansieringa."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger og mener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk også overfor vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse medlemmer vil advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken her i landet. Husbanken medvirker til at det bygges et stort antall nøkterne boliger. Husbankens lånerammer til oppfølging og utbedring av boliger er av avgjørende betydning for kommunenes muligheter til å kunne skaffe egnet bolig til de som ikke klarer det selv.

Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen følger opp vedtak VIII som ble fattet ved behandlingen av innstilling fra sosialkomiteen om tiltaksplan mot fattigdom, Innst. S. nr. 184 (2002-2003), der det heter:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Husbankens ordninger kan omfatte et boligprogram for rusmiddelmisbrukere, og om det kan utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner til delvis dekning av kostnadene ved boligsosial oppfølging i løpet av 2004."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative budsjetter der det ble foreslått å øke lånerammen med 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmermener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe dem som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt. Bostøtta skal medvirke til å nå hovedmålet om trygge boliger og god boligfordeling og sikre at husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig og nøktern eie- eller leiebolig. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjetter der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å øke Husbanken sin låneramme med 2 mrd. kroner. Behovet for økt barnehagebygging og prioritering av startlåneordningen fører til at mindre lånemidler blir stilt til disposisjon for boligbygging. Husbankens ordning med oppføringslån er særlig viktig for å oppnå mer boligbygging.

Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet foreslår å bevilge 330 mill. kroner til øvrige boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil også peke på behovet for å øke tilskudd til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi en med relativt små midler kan bidra til å legge forholdene til rette for eldre og førlig svekkede som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og der kap. 621post 63 er økt med 12 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at et godt apparat for rehabilitering av rusmiddelmisbrukere er avgjørende for at rusmisbrukeren skal forbli rusfri etter endt behandling. Flertallet mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en bedring av boforholdene for rusmiddelmisbrukere samtidig som nettverksbygging gjennom utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter er viktig for en helhetlig og sosial rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til flertallsvedtak i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der det heter:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk med sprøyterom for narkomane."

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ennå ikke har lagt til rette for at de kommuner som ønsker det, kan starte forsøk med sprøyterom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Sosialdepartementets budsjettforslag under kap. 620, der det fremgår at Regjeringen snarest mulig vil fremlegge nødvendige lovforslag som grunnlag for å iverksette forsøk med sprøyterom.

Post 64 Ressurskrevende brukere

Komiteen viser til at fra 2004 vil det bli etablert en toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere. Utover egenandelen på 700 000 kroner per bruker vil kommunene få kompensert for 80 prosent av de totale utgiftene på landsbasis.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at enkelte kommuner kommer særlig dårlig ut økonomisk med den vedtatte modell. Dette kan midlertidig kompenseres ved at fylkesmennene tar hensyn til det ved fordeling av skjønnsmidler. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen med ressurskrevende brukere fortløpende. Fylkesmennene bes om å ta hensyn til særlig tyngende utslag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler."

Flertallet viser til behandlingen av finansieringsmodellen for særlig ressurskrevende brukere i kommuneøkonomiproposisjonen der disse partier understreket at den modell Regjeringen foreslo, ikke var god nok. Flertallet er av den oppfatning at Regjeringen med den modellen som der ble foreslått, la for mye av ansvaret for oppfølging av personer med et stort pleiebehov til kommunene, uten at det ble fulgt opp med nok penger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet ønsket en annen finansieringsmodell med utgangspunkt i modell 1 med innslagspunkt 700 000 kroner og at kommunene skulle kompenseres for 80 prosent av kommunenes utgifter utover 700 000 kroner uavhengig av modell. Ordningen skulle finansieres som overslagbevilgning for å sikre kommunene en forutsigbar finansiering av ordningen. Disse medlemmer mener at den modellen som endelig ble vedtatt, der kommunene kompenseres for 80 prosent av de totale utgiftene på landsplan, ikke godt nok sikrer enkeltkommuners utgifter knyttet til disse tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått en ny toppfinaniseringsmodell for ressurskrevende brukere fra 2004. Denne ordningen vil sikre at kommunene får kompensert en større andel av sine utgifter, og vil dermed legge til rette for et godt tjenestetilbud til denne gruppen. Staten vil kompensere kommunenes utgifter utover 700 000 kroner, tilsvarende 80 prosent på landsbasis. Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet, vil få en høyere kompensasjon enn 80 prosent, mens kommuner som har en forholdsvis lavere utgift per innbygger, vil få en lavere dekningsgrad enn 80 prosent. Ordningen finansieres som en overslagsbevilgning, og det er foreslått 1,2 mrd. kroner til formålet i 2004. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen dermed er økt med 550 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2003. Den nye ordningen vil sikre bedre tjenester for brukerne og mer forutsigbarhet for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S nr. 259 (2002-2003) der Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti foreslo å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der 100 prosent av utgifter over 600 000 kroner per bruker dekkes av staten.

Disse medlemmer viser til at disse partier ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett våren 2003 primært ønska en lavere kommunal egenandel enn 700 000 kroner i forhold til ressurskrevende brukere. For å sikre at en trang kommuneøkonomi ikke fører til at ressurskrevende brukere ikke får det tilbud de har krav på, mener disse medlemmer at den kommunale egenandelen må trappes ned mot 600 000 kroner over en periode på 2 år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for den kommunale egenandelen knytta til ressurskrevende brukere som senker denne egenandelen til 600 000 kroner i løpet av 2 år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet hadde en alternativ modell enn det som ble vedtatt i kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 når det gjelder finansiering av ressurskrevende brukere. Disse medlemmer er imidlertid glad for at det er kommet en ny finansieringsmodell- selv om det er grunn til å tro at den egenfinansieringen som pålegges kommunene når det gjelder denne gruppen, i mange tilfeller vil bli for høy til at det blir etablert et godt nok tilbud for den enkelte bruker. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 der det foreslås følgende:

"Stortinget ber Regjeringen utrede, og foreslå en finansieringsmodell for brukere med særlige behov basert på en 100 pst. statlig finansiering. Finansieringen skjer ved at ressursene følger brukeren. Ordningen sal tre i kraft fra 1. januar 2004."

Disse medlemmer vil vise til at ved en slik modell så kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar det behovet brukeren og eventuelt den foresatte måtte ha. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets medlemmer i kommunalkomiteen subsidiært fremmet et forslag om et innslagspunkt for kommunenes egenandel som var under gjennomsnittlige driftskostnader for en sykehjemsplass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en finansieringsmodell for ressurskrevende brukere basert på en 100 prosent statlig finansiering. Finansieringen skal skje ved at ressursene følger brukeren. Ordningen skal tre i kraft senest 1. januar 2005."

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hva angår en ny finansieringsmodell der kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere reduseres til 600 000 kroner fordelt over to år.

Disse medlemmer er bekymret for at den vedtatte finansieringsmodellen ikke tar opp i seg hvordan en skal kunne klare å få til en ordning der unge funksjonshemmede i alders- eller sykehjem får tilbud om egen og tilrettelagt bolig. Det er ikke verdig at vi som nasjon ikke har klart å gi et bedre og mer verdig tilbud til denne gruppen mennesker. Disse medlemmer er kjent med det arbeidet som har blitt gjort på dette området fra både departementets og organisasjonenes side for å løse problemet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de innspill som er oversendt departementet fra blant annet FFO. I den forbindelse vil disse medlemmer gi honnør til det arbeidet som er gjort, og forventer at dette blir raskt fulgt opp på en tilfredsstillende måte fra departementets side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet aksepterer ikke at unge funksjonshemmede blir lagt inn i alders- eller sykehjem av økonomiske årsaker. Den kartlegging som er foretatt hva angår antallet personer som kommer inn under kategorien unge funksjonshemmede i alders- eller sykehjem, må sies å til dels være uklar. Dette skulle det imidlertid ikke være noe problem å få klarhet i. Disse medlemmer mener at all innsats i tiden fremover må rettes mot hvilke tiltak som skal iverksettes for få til en ønsket utflytting til tilrettelagt bolig.

Disse medlemmer mener at Regjeringen snarest bør forelegge Stortinget en sak der en foreslår tiltak som skal sørge for at en nå kommer i gang med en utflytting snarest. Det må være en målsetting at alle unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem som ønsker det, skal ha fått tilbud om egen tilrettelagt bolig så raskt som praktisk mulig. Disse medlemmer ønsker at eventuelle tiltak skal ta utgangspunkt i de innspill som er kommet fra blant annet FFO og Norges Handikapforbund.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for utflytting av unge funksjonshemmede som ønsker det, fra alders- og sykehjem innen sommeren 2004. Denne fremmes som egen sak for Stortinget og skal også innholde forslag til tiltak om hvordan utflytting skal skje, samt hvordan en kan forhindre at nye flyttes inn."

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2003 (Innst. S. nr. 259 (2002-2003)) gjorde følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2004 legge fram finansieringsordninger som sikrer at ingen unge uføre bor i alders- og sjukehjem mot sin vilje."

Disse medlemmer forutsetter på bakgrunn av dette at ingen unge uføre blir værende i alders- eller sykehjem mot sin vilje fordi kommunens økonomi hindrer utflytting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sosial- og helsedirektoratet og Sosialdepartementet. Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport med forslag til tiltak hvor formålet er å sette i gang konkrete prosesser slik at unge personer får annet botilbud enn sykehjem og en individuell plan for oppfølging og utflytting. Flertallet mener det er viktig med tiltak som fører til et individuelt tilrettelagt bolig- og tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, og at kommunene samarbeider med både brukere og pårørende for å finne de mest egnede tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er holdbart å vise til den vedtatte finansieringsmodellen for ressurskrevende brukere og en kommende handlingsplan når det gjelder denne gruppen. Med en egenandel for kommunene på mer enn 700 000 kroner for denne gruppen er det åpenbart at det er mest lønnsomt å benytte en sykehjemsplass til en lavere pris fremfor å investere i en tilrettelagt bolig med dertil behov for ekstra bemanning. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke er tilstrekkelig med dagens virkemidler for å få til en verdig løsning for de unge funksjonshemmede. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes følgende:

• – Gjeninnføring av et utflyttingstilskudd

• – Forbud mot bruk av alders- og sykehjemsplasser for denne gruppen

• – Strenge krav til individuelle planer som skal inneholde en tiltaksdel

• – Kontroll med at kommuner ikke legger inn nye tilfeller på institusjon.

Post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Komiteen har merket seg at det i 2003 var 230 nye brukere av assistenter for funksjonshemmede. Komiteen vil bemerke at dette er positivt. Komiteen mener at det er viktig med tilskuddsordninger som stimulerer til at nye brukere får tjenestetilbudet.

Komiteen mener at brukerstyrt personlig assistanse er et meget godt alternativ for hver enkelt bruker til å få en lettere og mer uavhengig hverdag. Komiteen ser på det som viktig at sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet både i og utenfor hjemmet, får muligheten til å benytte seg av brukerstyrt personlig assistanse.

Komiteen viser til at ordningen med brukerstyrt finansiering ble utvidet til også å gjelde psykisk utviklingshemmede. Komiteen viser imidlertid til at ordningen i liten utstrekning tas i bruk for denne gruppen. Komiteen ber departementet vurdere hva årsaken er til dette, og å sette i verk tiltak slik at ordningen også i praksis blir tilgjengelig for psykisk utviklingshemmede.

Komiteen viser også til det betydningsfulle arbeidet ULOBA gjør for å rekruttere og formidle personlige assistenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 66 er styrket med 10 mill kroner. Dette medlem mener at situasjonen for funksjonshemmedes hverdag og deltagelse i arbeidslivet må bedres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter for funksjonshemmede slik at flere kan nyttiggjøre seg denne ordningen.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Komiteen vil vise til at det ytes tilskudd til mange organisasjoner og private stiftelser som gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid for svakstilte grupper som supplement til det offentlige tilbudet. Komiteen vil peke på at det frivillige arbeidet som gjøres, i hovedsak omfatter institusjonsbehandling og ulike former for individrettet hjelp i nærmiljøene, som bolig og overnattingstilbud, møtesteder og nettverksbygging. Komiteen viser til at disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere og mange med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer. Komiteen er positiv til at Regjeringen fortsatt vil styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene og bevilger ytterligere 3 mill. kroner i 2004.

Komiteen er kjent med at de frivillige organisasjoner og lag allerede gjør en viktig og imponerende innsats for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for dem som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er etter komiteens oppfatning viktige som talerør for dem som lever i fattigdom, de er viktige leverandører av tjenester, og de utfører viktig likemannsarbeid og selvhjelpsarbeid. Komiteen er positiv til at Regjeringen vil legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle på disse områdene.

Komiteen mener at det er viktig at det offentlige også satser på rusfrie miljøer, og vil understreke behovet for og verdien av rusfrie miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at selv om slik effekt kan være vanskelig å dokumentere, er de av avgjørende betydning både ut fra læringserfaring og et kulturaspekt.

Flertallet ser rusfrie samlingssteder som en viktig delstrategi i det forebyggende arbeidet og forutsetter at det kulturbaserte forebyggingsaspektet fortsatt skal stimuleres gjennom tilskudd til rusfrie miljøtilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 621 post 70 økes med 6 mill. kroner og bevilges med 126,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et betydelig arbeid både med individrettede tiltak og som talerør for svaktstilte. Som en samlet satsing sammen med en styrking av rehabiliteringsarbeidet for rusmisbrukere foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett å styrkekap. 621 post 70 med 6 mill. kroner.

Komiteen viser til at organisasjonen MOT gjør et formidabelt arbeid når det gjelder å skape positive holdninger med forankring i nærmiljøet. Dette arbeidet retter seg i all hovedsak mot arenaer der barn og unge befinner seg. I et skriv til sosialkomiteen som ble overlevert i forbindelse med høringen til sosialbudsjettet, skriver organisasjonen blant annet følgende om sin filosofi:

"MOT - organisasjonens pedagogikk tar utgangspunkt i å forsterke det som er positivt, samt bruke det positive til å bygge en plattform slik at tydelighet og grensesetting tåles og har den ønskede effekt for å skape en positiv adferdsendring."

Komiteen mener at organisasjonen MOT med sitt kontaktnett, undervisningsopplegg og filosofi har veldig mye å bidra med på feltet forebygging, dette være seg forebygging både innen feltet rusmiddelmisbruk og psykiatri, men kanskje ikke minst i forbindelse med den kombinasjonen en ser av begge deler. Det er etter komiteens mening viktig at det prioriteres å arbeide med forebygging på en positiv måte og i en form som skjer på de unges premisser og på deres måte å kommunisere på. Organisasjonen har allerede klart å opparbeide seg et merkenavn blant annet via det samarbeid de har fått til gjennom avtaler med idretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at dersom en mener alvor med Regjerningens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, så er det viktig at aktører som organisasjonen MOT gis økonomiske virkemidler til å kunne delta i dette arbeidet. Skal vi kunne lykkes i arbeidet med å utsette debutalderen for å benytte rusmidler samt få redusert forbruket blant de ungdommer som allerede ruser seg, er det viktig at det arbeides med dette fra flere kanter. Det nytter ikke bare å gjøre bruk av skremselspropaganda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at organisasjonen MOT tildeles midler slik at den kan fortsette med sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i mange kommuner driver ideelle, frivillige organisasjoner både institusjoner og bolig- og overnattingstilbud for rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer på vegne av det offentlige. Det viser seg nå at lov om offentlige anskaffelser som krever at alle kommuner skal anbudsutsette denne type tjenester dersom de ønsker at andre skal drive dem, kan komme til å fortrenge de frivillige, ideelle organisasjonene til fordel for kommersielle aktører. Det ville være, slik disse medlemmer ser det, et stort tap, og det vil forringe tilbud og tjenester til noen av de svakest stilte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:11 (2003-2004) som Sosialistisk Venstreparti har fremma, og som har som formål å unnta helse- og sosialtjenester fra lov om offentlige anskaffelser.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteen ser på arbeidet til frivillighetssentralene som svært viktig og viser til at sentralene skal fungere som en møteplass og være et viktig bindeledd mellom folk som ønsker å gjøre en frivillig innsats. Lokale frivillige organisasjoner, menigheter og kommuner er viktige for at frivillighetssentralene skal ha et sterk lokalt engasjement og god lokal forankring.

Komiteen vil vise til at opprettelse og drift av frivillighetssentralene har vært en suksess siden starten i 1994. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen med frivillige har vist seg å være svært vellykket. Komiteen vil peke på at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser og synspunkt. Komiteen vil dessuten vise til at hver tilsatt i dette arbeidet utløser 2,5 årsverk i tillegg. Dette er frivillige ildsjeler som gjør store og små tjenester for enkeltmennesker og andre hele året uten noen form for godtgjørelse. Komiteen vil fastholde at ikke minst i forhold til forebygging og trivsel er dette arbeidet viktig også samfunnsmessig,

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser nok en gang til at det sies og skrives mye pent om frivillighetssentralene, men at lite gjøres for å styrke dette arbeidet fra statens side.

Etter dette medlems mening er frivillighetssentralene noe av det som best kan skape trivsel og bistand for dem som trenger det mest i lokalmiljøet. Gjennom et prisverdig samarbeid mellom frivillige enkeltpersoner og organisasjoner og det offentlige ved både kommune og stat er det etablert en ordning der dugnadsånd og engasjement fortsatt eksisterer og har utviklingsmuligheter. Det er derfor etter dette medlems mening viktig at staten bidrar på en mer aktiv måte for å styrke arbeidet med frivillighetssentralene. Etter det dette medlem erfarer, er mange ildsjeler, inkludert daglige ledere, i ferd med å gå trett, og noen har allerede gitt opp. Kommunene som ser verdien av arbeidet som blir utført, må yte en mye høyere andel enn forutsatt for å få virksomheten til å gå, bl.a. for å gi rimelige lønns- og pensjonsforhold til dem som er ansatt. Dette skjer samtidig som staten ikke har oppjustert sin andel slik at den er på linje med det man kunne forvente ved oppstarten av ordningen. Videre er dette medlem kjent med at det i år er 51 søknader til statstilskudd for etablering av nye sentraler. Av disse er bare 12 innvilget statstilskudd.

Dette medlem mener kap. 621 post 71 må økes slik at statstilskuddet til drift kan justeres opp på et mer realistisk nivå for dagens driftskostnader, og at også flere sentraler kan etableres. Dette medlem mener at innenfor en økning på 12 mill. kroner må departementet selv kunne foreta en formålstjenlig fordeling av disse midlene til henholdsvis økt driftstilskudd og flere etableringer.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 71 er økt med 12 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til døvblinde og døve

Komiteen er kjent med at det statlige kompetansesystemet for døvblinde består av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Komiteen viser til at det i 2003 vil bli arbeidet med å videreut­vikle kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet. Dette er komiteen positiv til. Komiteen er også positiv til at det vektlegges samarbeid med øvrige kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene foreslår at denne posten økes med 1 mill. kroner. Denne økningen skal gå til økt tilskudd til Conrad Svendsen Senter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 621 post 73 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 52,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at organisasjoner som arbeider med aktiv virksomhet og opplæring for multihandikappede, som døvblinde, har dårlig økonomi. Dette medlem vil understreke at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med annen sykdom, og at det derfor vil kreve store ressurser for tilrettelegging og for å drive organisasjonsarbeid i en slik organisasjon. Det offentlige bør etter dette medlems oppfatning ved å yte driftstilskudd sikre at disse organisasjoner kan fortsette det frivillige arbeidet. Dette gjelder også Conrad Svendsen Senter.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 73 er økt med 10 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.

Komiteen mener at likemannsarbeidet er viktig for å etablere kontakt mellom foreldre som nylig har fått barn med funksjonshemning, og foreldre som har erfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene foreslår å øke denne posten med 2 mill. kroner. Denne økningen skal gå til tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 621 post 74 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 124,15 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at eldre er en sårbar og utsatt gruppe når det gjelder vold og overgrep. Komiteen er kjent med at tiltaket "vern for eldre" har gjort et godt arbeid i Oslo, men har samtidig avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale hjelpeapparatet. Kompetansesenteret for vold gjør et godt arbeid bl.a. gjennom sine regionkonferanser. Komiteen vil vise til at frivillige hjelpeorganisasjoner som for eksempel Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Kirkens Bymisjon har bidratt til å dra i gang viktige hjelpeprosjekter for å forebygge og hindre vold mot eldre. Komiteen vil blant annet vise til slike prosjekter i Oslo og Drammen og vil understreke behovet for denne type tiltak også i andre byer.

Komiteen ber derfor om at slike prosjekter blir positivt vurdert slik at de kan etableres flere steder og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det arbeidet som gjøres av pensjonistenes organisasjoner, for å være svært viktig og vil støtte denne virksomheten ved å øke bevilgningen med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil også understreke at likemannsarbeidet har stor betydning for mange grupper og øker bevilgningen med 1 mill. kroner til fordeling blant likemannsarbeidet for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at dersom antall tilskuddsberettigede organisasjoner øker, vil tilskuddet til den enkelte organisasjon kunne bli redusert. Disse medlemmer øker posten med 3 mill. kroner som skal fordeles til nye organisasjoner for å unngå reduserte tillegg og uforutsigbare rammer for øvrige organisasjoner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 621 post 74 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 127,15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er en økning av antall organisasjoner som arbeider for å bedre funksjonshemmedes kår. Dette arbeidet ser dette medlem som et verdifullt bidrag og en hjelp til å sette søkelys på funksjonshemmedes hverdag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til funksjonshemmedes organisasjoner med 6 mill. kroner, slik at både de nye og allerede eksisterende organisasjoner kan drive sitt arbeid. Dette medlem vil også styrke bevilgningen til pensjonistenes organisasjoner med 2,5 mill. kroner til slik at det frivillige engasjement og arbeid understøttes, og at ildsjelene gis vilkår for målrettet arbeid for sine medlemmer. Etter dette medlems mening er likemannsarbeidet et svært viktig arbeid, der foreldrene til funksjonshemmede barn kan få råd og veiledning fra andre foreldre med erfaring fra sine funksjonshemmede barn. Om lag 90 organisasjoner mottar støtte til blant annet yrkesrettet attføring og arbeid og andre formål. Dette medlem vil styrke likemannsarbeidet med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 621 post 74 er økt med 10 mill. kroner.

Post 75 Kompetansesentra m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene foreslår å øke denne posten med 3 mill. kroner. Denne økningen skal gå til tilskudd til funksjonsassistenter til sterkt bevegelseshemmede som ønsker å være yrkesaktive. Med denne økningen legger flertallet til grunn at det ikke vil være noen kø til dette tiltaket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 621 post 75 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 54,3 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Komiteen merker seg at Sosialdepartementet vil vurdere nærmere situasjonen for eldre og døve og hvilke tiltak som vil være viktige for å gi denne gruppen et godt og forsvarlig tjenestetilbud, og at dette vil bli presentert i forbindelse med kommuneproposisjonen våren 2004.

Komiteen vil peke på at mange eldre døve er avhengig av et fullverdig tegnspråklig miljø for å kunne dekke sine behov og derfor ønsker seg til institusjoner for døve, men at det ofte er vanskelig å få plass fordi kommunene deres ikke vil dekke merkostnadene ved slike institusjoner.

Komiteenmener gjennomgangen som Regjeringen har varslet, er viktig, og vil be om at en i den forbindelse ser på ulike finansieringsformer som kan redusere de kommunale kostnadene knyttet til døve og døvblinde som får sine tjenester dekket etter lov om helsetjeneste i kommunen og lov om sosiale tjenester.

Kap. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning

Det foreslås bevilget 27,6 mill. kroner for 2004 mot 27,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 27,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) utfører, er svært viktig.

Komiteen er enig med Regjeringen i at SIRUS viderefører og videreutvikler arbeidet med å holde oversikt over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk.

Komiteen mener det er positivt at instituttet har hovedansvar for å videreutvikle nettverkssamarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, og viser til de årlige datainnsamlingene som gjøres for å følge utviklingen i ungdommens rusmiddelvaner. Komiteen mener at kommune- og skolehelsetjenesten må knyttes tett opp til dette arbeidet, og at det videre arbeidet må baseres på at en raskere enn i dag fanger opp barn og unge som er i faresonen.

I tillegg finner komiteen det svært positivt og viktig at SIRUS samarbeider med forskningsinstitusjoner også i inn- og utland på rusmiddelområdet.

Komiteen har merket seg at kost/nytte-prosjektet som ble avsluttet i 2003, viser klare forskjeller mellom de ulike tiltakstyper for behandling, og at behandlingsmetoden legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i snitt viste seg å gi størst endring i forbruket av narkotiske stoffer. Komiteen registrerer at behandlingsmetoden har ført til en reduksjon av heroinbruken på ca. 69 prosent, men at det samtidig meldes om en betydelig økning av dager med psykiske problemer (85 prosent). Komiteen er derfor fornøyd med at den tradisjonelle døgnbehandlingen kan vise til en nedgang i narkotikabruk som er nesten like stor som ved LAR, samtidig som tradisjonell behandling viser til bedre resultater når det gjelder psykisk helse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør foretas en kritisk gjennomgang av flere av de prosjekter instituttet har under arbeid, og kvaliteten på dette arbeidet med sikte på en bedre utnyttelse av ressursene, og reduserer posten med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 622 post 01 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 25,55 mill. kroner.

Kap. 660 Krigspensjon)

Det foreslås bevilget 914 mill. kroner for 2004 mot 931 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 962 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett når det gjelder krigspensjon, herunder tilskudd til militære og tilskudd til sivile.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Det foreslås bevilget 4 935,7 mill. kroner for 2004 mot 4 872,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 4 905,5 mill. kroner.Det er overført 206,5 mill. kroner fra 2002 til 2003. For 2004 foreslås det omdisponert midler til Helsedepartementets budsjett kap. 2711.

Komiteenviser til at formålet med folketrygden er å gi økonomisk trygghet, bidra til utjevning av inntekt og levekår og bidra til hjelp til selvhjelp. Komiteenunderstreker nødvendigheten av hensiktsmessig og fleksibel organisering for å ivareta disse ulike mål­settingene.

Komiteen har merket seg etatens vekst i saksmengde på 7,8 prosent og at dette først og fremst må ses i sammenheng med at trygdeetaten ivaretar nye funksjoner. Komiteenviser til at mange av de nye oppgavene er knyttet til arbeidet med individuelle planer og oppfølging av disse, og således forutsetter tverrfaglig og sosialfaglig kompetanse.

Komiteen har merket seg arbeidet med intensjonsavtalen og at antall IA-bedrifter kontinuerlig har vokst og per 5. september omfatter nå 44,7 prosent av alle arbeidstakere.

Komiteen har merket seg ECON-rapportens (2003-047) konklusjoner om at virksomhetene mener at det å være IA-virksomhet har gitt dem et hensiktsmessig verktøy for å jobbe med sykefravær. Komiteen har også merket seg ECONs konklusjon om at virksomhetene i liten grad har hatt fokus på de to andre målsettingene i avtalen; målsettingene om å få flere funksjonshemmede og eldre i arbeid. Komiteen vil understreke betydningen av disse målsettingene.

Komiteen viser til at IA-avtalen baserer seg på et trepartssamarbeid der staten er den ene part.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at staten må holde sin del av avtalen og legge til rette for at avtalen skal kunne gjennomføres. Flertalletmener det var uheldig at flere av de statlige virkemidlene og tilskuddsordningene stoppet opp i sommer på grunn av manglende bevilgninger, og at virksomheter ikke kom i gang med et tiltenkt IA-arbeid.

Flertalletviser til hva sosialkomiteen sa i en enstemmig merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002 -2003):

"Komiteen legger til grunn sosialministerens vurdering om at trygdetatens budsjettrammer vil være tilstrekkelig for nødvendig opptrapping og fremdrift i gjennomføring av intensjonsavtalen." (s 23)

Flertallet mener det er viktig at vi ikke igjen kommer i en slik situasjon der IA-arbeidet stopper opp midt i et budsjettår. Flertallet ber derfor om at det i Revidert nasjonalbudsjett legges fram en evaluering av om organisasjonsforutsetningene er til stede, og om bevilgningene er tilstrekkelige for at staten kan ivareta sin del av IA-avtalens forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bevilget 104 mill. kroner til tilretteleggingstilskudd på Sosialdepartementets område i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Videre ble det for 2. halvår bevilget 50 mill. kroner på AADs budsjett. I tillegg er det foreslått å bevilge ytterligere 49 mill. kroner til tilretteleggingstilskudd, jf. St.prp. nr. 23 (2003-2004). Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteen slutter seg til etatens prioritering av arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre ut­støting fra arbeidslivet. Komiteen har i den forbindelse merket seg etatens samarbeid med ulike opptreningsinstitusjoner for bl.a. å få utført tverrfaglig funksjonsvurderinger for personer med sammensatte lidelser. Komiteen har også merket seg behovet for metode- og utviklingsarbeid på dette området og at departementet har satt i gang et større forsknings- og utviklingsprosjekt ved Universitetet i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettavtalen mellom disse partiene innebærer en reduksjon på Rikstrygdeverkets midler til ulike prosjekter med 40 mill. kroner. Denne reduksjonen skal ikke gå ut over prosjekter knyttet til avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2600 post 01 reduseres med 35,5 mill. kroner og bevilges med 4 726,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjettforslag og understreker at kjøp av helsetjenester for å redusere sykefravær ved rask behandling allerede er dokumentert som en god helsepolitikk og en samfunnsøkonomisk lønnsom innsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser ordningen med kjøp av helsetjenester for sykemeldte for å være en suksess, som bidrar til at arbeidstakere kan komme raskt tilbake i arbeid og spare både arbeidsgiver og samfunnet for uttellinger. Disse medlemmer vil også understreke den positive effekt det har for pasientenes velferd og innsatsvilje at rask tilbakeføring til arbeidssituasjonen blir muliggjort. Disse medlemmer ønsker å bidra til en opptrapping av ordningen og øker posten med 32,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2600 post 01 økes med 32,5 mill. kroner og bevilges med 4 794,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen med trygdens kjøp av sykehustjenester som kun kommer sykmeldte arbeidstakere til gode, har uheldige sider. Slik disse medlemmer ser det, må det være prinsipielt riktig at det primært er sykdommens alvorlighetsgrad og ikke pasientens tilknytning til arbeidslivet som avgjør hvorvidt en pasient prioriteres til sykehusbehandling. Disse medlemmer forutsetter at ordningen ikke fortrenger pasienter som har stort behov for behandling, men som ikke har tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer er bekymra for økningen i sykefraværet, spesielt knytta til langtids sykefravær. I forbindelse med IA-avtalen er det nå oppretta arbeidslivssentra i alle fylkene. Disse medlemmer mener disse arbeidslivssentrene er et svært viktig element i bestrebelsene på å nå målsettingene i avtalen. Det er imidlertid slik at disse sentrene ennå ikke er bemanna på en slik måte og til et slikt nivå at de kan gi den optimale effekt en er ute etter. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke trygdeetatens arbeidslivssentre med 75 mill. kroner i budsjettet for 2004. Denne oppbemanningen sammen med kompetanseheving og mer fokus på individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer vil videre be Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett i 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for bemanning og kompetanse i trygdeetatens arbeidslivssentre knytta til IA-avtalen.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2600, post 01 økes med 75 mill. kroner og bevilges med 4 837,4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme tilbake med en opptrappingsplan for bemanning av trygdeetatens arbeidslivssentre."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at i 2002 i forbindelse med Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv ble ordningen med kjøp av helsetjenester utvidet. Høsten 2002 ble det også åpnet for kjøp av utredning, behandlings- og opptreningsopplegg for personer med sammensatte lidelser. Etter disse medlemmers mening er det slik at jo fortere utredning og tiltak settes i verk, desto mer sannsynlig er det at den hjelptrengende kan komme i rehabilitering eller arbeid. Hurtig inngripen med behandling vil i seg selv ha en helsefremmende effekt for den enkelte.

Derfor vil komiteens medlem fra Senterpartiet sette fart i arbeidet med behandlingstiltak ved å styrke kjøp av helsetjenester med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til IA-avtalen og at det er opprettet arbeidslivssentra i alle fylker, noe som bidrar positivt til å nå målsettingene i avtalen. Dette medlem vil imidlertid peke på at det er nødvendig å øke arbeidslivssentrenes kompetanse og kapasitet. Ved en slik nødvendig forsterkning av det tilbudet som nå finnes, vil denne satsingen på en mer tilpasset individuell rehabilitering etter dette medlems oppfatning kunne gi frukter i form av reduksjon i sykefravær. Derfor vil dette medlem styrke bevilgningen til arbeidslivssentrene med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2600 post 01 er økt med 50 mill. kroner.

Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS) og Stortingets tilbakesendelse av denne. Komiteen viser til komiteens ønske om å få en utredning om hvordan en felles etat for disse tre etatene kan realiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til komiteens merknader om at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner i tilstrekkelig grad var involvert i arbeidet med de forslagene som da ble lagt frem. Videre viser flertallet til at den forutsatte at disse organisasjonene ville bli involvert i det arbeidet departementet ville gjøre etter tilbakesendelsen. Det er derfor med overraskelse at flertallet konstaterer at verken brukerorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner er tatt med i den gruppen som skal stå for utredningen av en ny organisasjonsmodell, men bare er tatt med i en referansegruppe. Flertallet har videre merket seg at FFO har trukket seg fra dette arbeidet fordi den som medlem bare av en referansegruppe vil ha liten reell innflytelse på utredningsarbeidet. Flertallet deler FFOs synspunkter om at brukerperspektivet i liten utstrekning er ivaretatt gjennom den organisering departementet har valgt. Flertallet vil derfor be departementet på nytt vurdere hvordan det kan sikre de berørte organisasjonene den medvirkning Stortinget har forutsatt. Flertallet ber Regjeringen så snart som mulig på egnet måte redegjøre for hvordan dette er sikret.

Komiteen mener det samarbeid trygdeetaten har hatt med høgskolene i Agder, Tromsø, Nord-Trøndelag og Oslo for å utvikle et tverrfaglig velferdsstudium, er av stor betydning. Komiteen viser til at det i løpet av 2004 tas sikte på å tilby opplæringstiltak med deltakere fra alle velferdsetater, og mener slik felles velferdskompetanse vil være av stor betydning for å kunne gjennomføre intensjonene SATS. Komiteen er kjent med at etatenes deltakelse i høgskolenes videreutdanningsopplegg til nå har variert, og er enig med departementet i betydningen av at disse studiene har deltakelse fra alle velferdsetatene.

Komiteen har merket seg at enkelte har hatt problemer med å få akutt reparasjon av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentralen, noe som har skapt store problemer for dem som er avhengig av hjelpemidler. Komiteen ser positivt på at det innføres en hvilende hjemmevakt for å imøtekomme slike akutte hjelpebehov. Komiteen ber imidlertid om at departementet vurderer om dette er tilstrekkelig i forhold til det reelle behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at aktiv brukermedvirkning og motivasjonskurs har vært viktige virkemidler i oppfølging av enslige forsørgere. Disse medlemmer har merket seg at dette arbeidet er trappet ned i de fleste fylker, og at departementet fremhever dette som en følge av at det er færre brukere enn tidligere. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at trygdeetaten i fjorårets budsjett ble styrket med 5 mill. kroner for at etaten selv i større grad skulle drive motivasjons- og oppfølgingsarbeid overfor enslige forsørgere. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn den beskrevne nedgang påfallende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser videreføres i budsjettet. Flertallet viser til den betydning denne ordningen har for de som benytter seg av den, og den må betraktes som et viktig virkemiddel i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Flertallet vil peke på at ordningens midlertidighet skaper usikkerhet for de som benytter seg av denne ordningen, og kan vanskelig se behovet for ytterligere prøveordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at ordningen utvides til å gjelde hele landet og gjøres permanent.

Disse medlemmer viser til at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ikke kan brukes av personer med uføretrygd, og at dette hindrer personer i bedrifter med varig tilrettelagt arbeid (VTA) muligheten til å nyttiggjøre seg ordningen. Disse medlemmer antar at dette er utilsiktet, og ber departementet se nærmere på dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge fram forslag om at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser utvides til å gjelde hele landet og samtidig gjøres permanent."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener spørsmålet om å gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent må avventes til Nordlandsforsknings evaluering er nærmere vurdert.

Komiteens flertall, medlemmenefra Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av ordningens omfang og om den bør gjøres permanent i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsmerknad og vedtatt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) sålydende:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd."

Dette flertallet har forstått at bladet Velferd er blitt henvist til å søke pressestøtte. Dette flertallet ber om at andre muligheter vurderes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tidsskriftet Velferd i 2003 har mottatt 1,4 mill. kroner i tilskudd over Sosialdepartementets budsjett. Disse medlemmer er videre kjent med Sosialdepartementet har anbefalt tidsskriftet Velferd om å søke om midler til drift fra Kultur- og kirkedepartementet fra og med 2004. Disse medlemmer støtter denne anbefalingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Attføringssenteret i Rauland har søkt om status som nasjonalt kompe­-tansesenter, og at søknaden er under behandling i Helsedepartementet. I den forbindelse vil flertallet vise til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) hvor det heter:

Flertallet viser til at det ved Attføringssenteret i Rauland er etablert særskilt kompetanse på yrkesrettet rehabilitering. Flertallet ber om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering.

Et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter innenfor arbeidsrettet rehabilitering vil være tverrfaglig, og flertallet ber Regjeringen sørge for at behandlingen av søknaden skjer i samarbeid mellom Helsedepartementet og Sosialdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at det er Rikstrygdeverket som på vegne av staten har forpliktelser til aktiv medvirkning for å få redusert sykefraværet i norsk arbeidsliv. I denne forbindelse er disse medlemmer kjent med at Rikstrygdeverket har henvendt seg til de fem regionale helseforetakene for å be om tjenester fra opptreningsinstitusjoner/helsesportsentre som er spesielt utforma for å bidra til at sykmeldte og andre på sykdomsrelaterte ytelser kommer tilbake til arbeidslivet. Rikstrygdeverket anslår i sin henvendelse til de regionale helseforetakene at trygdens behov vil kunne dekkes gjennom et antall plasser tilsvarende 7-10 institusjoner på landsbasis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at et slikt antall plasser og institusjoner med denne type høyt utvikla kompetanse eksisterer i dag. Med bakgrunn i den kompetansen som Attføringssenteret i Rauland har, og de svært gode resultater de kan vise til, er det et prekært behov for at denne kompetansen videreutvikles og blir spredd til andre institusjoner og til primærhelsetjenesten og bedrifter og virksomheter rundt i landet. I denne sammenheng vil disse medlemmer spesielt peke på at trygdeetatens arbeidslivssentre som nå er etablert i alle fylker, vil ha stor nytte av den kompetansen som er utvikla ved Attføringssenteret i Rauland. Dersom flere kan få tilbud om denne type arbeidsretta rehabilitering og dermed komme raskere tilbake til yrkesaktivitet, vil dette bety betydelige innsparinger i ytelser til personer som mottar sykepenger eller andre sykdomsrelaterte ytelser. Det vil også være grunn til å anta at dersom langt flere arbeidstakere tidlig i et sykdomsforløp får tett oppfølging og tilbud om arbeidsretta rehabilitering, vil færre ende opp som uføretrygda.

Disse medlemmer mener derfor med bakgrunn i dette og med bakgrunn i det flertallet i budsjettinnstillinga for 2003 uttalte, at Attføringssenteret i Rauland får status som et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Gjennom en status som nasjonalt kompetansesenter og tilføring av ressurser som ligger i det, vil Attføringssenteret ikke minst kunne spille en stor og viktig rolle ved å tilføre arbeidslivssentrene nødvendig kompetanse i sitt arbeid.

Komiteenvilvise til det arbeidet som skjer ved Frisk Gårdene i Nord-Trøndelag; et tilbud som retter seg mot pasientgruppen sykemeldte med sammensatte lidelser. Tilbudet har vært kontinuerlig siden 1994. Behandlingstilbudet som i dag utøves på friskgårdene, er resultat av fortløpende dokumentasjon og forskning. Et større metodeutviklingsprosjekt finansiert via Helse og rehabilitering har bidratt til at tilbudet kan vise meget gode resultater når det gjelder tilbakeføring til arbeid og avklaring av arbeidsevne.

Komiteen vil understreke betydningen av at en tar i bruk og videreutvikler den kompetanse som allerede fins og er under utvikling i forbindelse med praktiske tiltak, og forutsetter at prosjektet ved Universitetet i Oslo kommer i tillegg til og ikke istedenfor den kompetanse og metodeutvikling som skjer ved de institusjonene som allerede har lang og suksessfull erfaring på dette området.

Komiteenviser til at prosjektarbeidet ved disse institusjonene som har skjedd i samarbeid med statlige og administrative organ, har pågått over lang tid, uten at regelverket og finansieringen er blitt tilpasset slike tverrfaglige behandlingsformer. Komiteenviser videre til at dette skaper store økonomiske problemer for disse institusjonene.Komiteener gjort kjent med at Frisk Gårdene i samarbeid med fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag har brukt ordningen med "kjøp av helsetjenester til sykmeldte med sammensatte lidelser" til å utvikle en ny modell for finansiering, kvalitetssikring og kompetanseoverføring. Ordningen har vært midlertidig og står nå i fare for opphør.

Komiteen er kjent med at trygdekontorer og brukere gir gode tilbakemeldinger på det tilbudet Frisk Gårdene gir. Komiteen ber derfor departementet foreta en evaluering av tilbudet og vurdere videre finansieringsform på bakgrunn av evalueringen.

Komiteen ber departementet gå i dialog med disse institusjonene (som en del av evalueringen) med sikte på å finne en løsning for driften frem til evalueringen er ferdig.

Kap. 2603 Trygderetten

Det foreslås bevilget 48,4 mill. kroner for 2004 mot 45,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 45,2 mill. kroner. Det er overført 2,2 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått. Komiteen er enig i at det er behov for å styrke arbeidet med kvalitetsfremmende arbeid og punktlighet i saksbehandlingen, og støtter økningen i bevilgningen. Komiteen er kjent med at Trygderetten har arbeidet med å bruke muntlig saksbehandling, og synes det er positivt med slike prøveprosjekter.

Komiteen merker seg at antall saker som er omgjort til gunst for den ankende part, har økt. Trygderetten peker selv på at dette særlig har skjedd innenfor uførepensjonsområdet. Trygderetten forklarer dette med ulik oppfatning i trygdeetaten og Trygderetten om praktiseringen av kravet om gjennomgått attføring før tilståelse av uførepensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen vurdere om reglene på dette området er presise nok i forhold til det som er intensjonen blant annet i intensjonsavtalen og målsetningene ved innføring av tidsbegrensa uførestønad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at det også ved praktisering av trygdelovgivningen er nødvendig å utvise skjønn og tilpasse tiltaksvalg ut fra den enkeltes situasjon for å oppnå best mulig resultater både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Trygderettens ønske, slik det fremkom i møte med sosialkomiteen i oktober d.å., om å få gjennomføre en prøveordning med muntlige forhandlinger i enkelte ukompliserte saker. Disse medlemmermener en slik forsøksordning vil kunne bidra til bedre og billigere løsninger for Trygderettens saksområde i fremtiden og foreslår å øke bevilgningen til Trygderetten med 200 000 kroner, øremerket til forsøksordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at kap. 2603 post 01 økes med 0,2 mill. kroner og bevilges med 46,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der kap. 2603 post 01 er økt med 0,2 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 29 729,7 mill. kroner for 2004 mot 29 305 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 28 302 mill. kroner.

Komiteen ser med bekymring på det økte sykefraværet. Komiteen mener at å redusere sykefraværet er viktig både for den enkelte, for samfunnet og for å frigjøre midler til andre velferdsgoder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, synes det er spesielt bekymringsfullt at sykefraværet øker selv om det er blitt jobbet målrettet både fra partene i arbeidslivet og Regjeringen for å få ned sykefraværet gjennom intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv. Intensjonsavtalen har så langt ikke gitt forventede resultater verken når det gjelder å få ned sykefraværet, få flere funksjonshemmede inn i yrkeslivet eller høyne den reelle pensjonsalderen.

Komiteen støtter Regjeringens syn med hensyn til å videreføre avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Imidlertid ber komiteen Regjeringen om å vurdere nye tiltak som både kan gjøre det mer attraktivt å bli IA-bedrift, og som stimulerer arbeidsgiver til å legge forholdene bedre til rette for arbeidstagerne for å redusere sykefraværet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen fortsetter å arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet. Flertalletkonstaterer at den siste utviklingen i sykefraværet viser en utflating totalt sett samt nedgang i enkelte sektorer. Flertalletvil spesielt vise til at utviklingen i IA-virksomhetene utmerker seg på en positiv måte. Flertalleter tilfreds med at departementet uttrykker at det er viktig å fortsette arbeidet med å rekruttere og følge opp IA-virksomheter, og vil understreke at tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet for å aktivt å kunne følge opp avtalen.

Flertallethar merket seg at endringer i arbeidsmiljøloven der arbeidsgivers plikt til forebyggende arbeid for å forhindre sykefravær og utstøting samt individuell tilrettelegging for den enkelte sykemeldte, er forsterket. Flertallet anser dette som en viktig forutsetning for å få ned sykefraværet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringen på visse punkter strammer inn reglene for sykepengeordningen. Dette flertalletmener dette ikke er i pakt med IA–avtalens forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag har foreslått å opprettholde reglene for dagens lovgivning, men at en ikke fikk gjennomslag for dette i budsjettforliket med regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om at det bør stilles krav om en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å falle inn under sykepengeordningen, for å målrette sykepengeordningen mer mot personer som har stabil tilknytning til arbeidslivet. Det foreslås å øke kravet om hvor lenge en person må ha vært i arbeid før han eller hun har rett til sykepenger, fra to til fire uker. Videre foreslås det at perioden hvor man har rett til sykepenger i inaktive perioder, reduseres fra tre måneder til én måned. Dette må ses på som justeringer av kriteriene og ikke som en svekkelse av sykepengeordningen. Disse medlemmer mener at departementets forslag således ikke bryter med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Årlige mindreutgifter ved disse to forslagene er anslått til 90 mill. kroner. Samtidig foreslås det at retten til sykepenger opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og ved sykemelding i etterlønnsperioder hvis vedkommende har rett til dagpenger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at en økonomisk utjamning og trygg økonomi uavhengig av sykdom og uførhet, er nødvendig for å komme i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av dette, må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle som rammes av sykdom og uførhet. Det foreslås at opptjeningstiden for rett til sykepenger utvides fra to til fire uker. Perioden hvor sykepengeretten er i behold i inaktive perioder reduseres fra tre måneder til en måned. Samtidig foreslås å utvide retten til sykepenger ved avbrudd av etterutdanning og under etterlønnsperioden. Forslaget vil også få konsekvenser for opptjeningstiden i forhold til omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og svangerskapspenger. Disse medlemmer mener at alle som er syke og under rehabilitering, skal ha en trygg økonomi, og er ikke enig med Regjeringen i at en ved å stramme inn og forsemre den enkeltes økonomi får flere tidligere i arbeid.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader der disse partier i sine alternative statsbudsjett går imot den svekkinga av sykelønnsordninga som i ligger i Regjeringas forslag om å øke opptjeningstiden for sykelønn fra 2 til 4 uker, og at perioden man kan være ute av arbeid uten å miste retten til sykepenger reduseres fra tre til én måned. Disse medlemmer styrker i denne forbindelse budsjettet med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer vil uttrykke sin bekymring over det økende sykefraværet i norsk arbeidsliv, ikke minst den sterke økningen i langtids sykefravær. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et svært viktig virkemiddel for å snu denne trenden. Nå er trygdeetatens arbeidslivssentre etablert i alle fylker. Dette gir grunn til å tro at det i åra framover vil være økte muligheter for å lykkes bedre med å hindre utstøting fra arbeidslivet og sørge for at flere kommer raskere tilbake til arbeid etter en sykemeldingsperiode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen med IA-bedriftene og de virkemidler som ble tatt i bruk for å oppnå en reduksjon i sykefraværet i løpet av 2002. Ifølge St.prp. nr. 1 (2003-2004) jobber 44,7 prosent av alle arbeidstakere i IA-bedrifter per 5. september 2003. Disse medlemmer merker seg at veksten i sykefraværet har fortsatt, og at den fra 2001 til 2002 var på hele 10,2 prosent. Gjennom 2002 flatet veksten noe ut mot slutten av året, noe som også kan ha sammenheng med forholdene i arbeidsmarkedet for øvrig. Disse medlemmer mener med bakgrunn i intensjonsavtalen med bedriftene og den stigende ledigheten at en fortsatt vekst i sykefraværet ikke kan aksepteres og at dersom man i 2004 ikke får til en nedgang, må det tas i bruk andre virkemidler. Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn en reduksjon av sykepengeutbetalingene med 3 prosent tilsvarende 780 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til forslaget om å øke opptjeningstiden for rett til sykepenger til 4 uker og at det ikke skal ytes sykepenger til arbeidstakere som har vært ute av arbeidslivet i mer enn 1 måned. Disse medlemmer kan ikke støtte forslagene og mener at svekkete rettigheter til sykepenger vil kunne ramme visse kategorier deltidsansatte, personer som jobber periodevis og arbeidstakere med avtaler om oppdrag ved spesielle behov. Arbeidstakere som mottar oppdrag gjennom utleiebyråer/vikarbyråer, vil også slik disse medlemmer ser det, kunne rammes av de foreslåtte endringer. Disse medlemmer peker på at det vil få konsekvenser for arbeidsgiveransvaret og sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom opptjeningstiden økes fra to til fire uker, og mener at disse problemstillingene ikke er godt nok belyst i proposisjonen. Disse medlemmer øker derfor post 70 med 90 mill. kroner til dette formålet.

Samlet innebærer dette at disse medlemmer foreslår at kap. 2650 post 70 reduseres med 690 mill. kroner og bevilges med 25 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 2600 der det fremmes forslag om å styrke både bemanning og kompetanse ved arbeidslivssentrene. Samla sett vil dette, etter disse medlemmers oppfatning, bidra til at økningen i sykefraværet blir lavere enn Regjeringas anslag, og dermed gi økonomiske innsparinger. Denne innsparingen beregnes til 305,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2650 post 70 reduseres med 215,5 mill. kroner og bevilges med 25 724,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der posten er styrket med 90 mill kroner. Som en konsekvens av Senterpartiets satsing på å få 17 000 flere personer i arbeid, vil det kunne reduseres noe på post avsatt til sykepenger, nærmere bestemt en reduksjon på 86 mill kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2650 er redusert med 86 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er påkrevet med en offensiv satsing for å få flere i arbeid. Med en satsing slik som i Senterpartiets forslag til alternativt budsjett mener dette medlem satsingen ville gi en gevinst på 17 000 årsverk fordelt med 6 000 innen skole/helse/omsorg, 5 000 innen bygg og anlegg og 6 000 i næringslivet for øvrig. Kostnaden på kort sikt vil være at det brukes 53,3 mrd. kroner av oljefondet i stedet for Regjeringens 50 mrd. kroner. Gevinsten er bl.a. at grunnlaget for økt norsk verdiskaping og bosetting reetableres, at viktige velferdstjenester berges, og at svake grupper ikke rammes økonomisk.

Dette medlem vil snu ledighetsveksten som truer med å ødelegge grunnlaget for gode velferdsordninger og bosetting i hele landet og vil bruke nesten 5 mrd. kroner mer enn Regjeringen til en målrettet nærings­livssatsing. 17 000 årsverk mer i arbeid vil kunne gi en innsparing hva gjelder sykepenger, nærmere bestemt på 86 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke viktigheten av trygg økonomi under sykdom, og vil derfor beholde den sykepengeordning vi har i dag, slik at post 70 styrkes med 90 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap 2650 samlet er økt med 4 mill. kroner.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Det foreslås bevilget 8 812 mill. kroner for 2004 mot 7 560 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 7 583 mill. kroner. For 2004 foreslås det omdisponert midler fra Helsedepartementets budsjett kap. 2711 og 2755.

Komiteen ser med bekymring på økningen i sykefraværet og ser det som en stor utfordring å få flere tilbake i arbeid. Komiteen har tro på at intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv sammen med økt fokus på rehabilitering på sikt vil være av stor betydning for å redusere sykefraværet.

Komiteen registrerer at det har vært en sterk vekst i antall nye rehabiliteringspengemottakere de senere årene, og at det skyldes at kravet til attføring før uførepensjonering er innskjerpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig med Regjeringen i at det er en stor utfordring å få flest mulig av disse tilbake i arbeid, og støtter derfor Regjeringen i at en lang periode på rehabiliteringspenger kan virke passiviserende og gi den enkelte bruker redusert mestringsevne.

Komiteen er positiv til at Regjeringen har igangsatt undersøkelser knyttet til rehabiliteringspenger for på den måten å få et godt grunnlag for det videre arbeidet med å få flere tilbake i arbeid eller over på aktive tiltak. I den forbindelse er komiteen enig i at et viktig tiltak for å redusere antall personer på rehabiliteringspenger og hindre tilgangen til varig uførepensjon er å sørge for en individuell oppfølging fra tidlig i sykepengefasen.

Komiteen støtter også Regjeringen i at det bør utarbeides en individuell plan, der det fremgår hva som er målet med den behandling/rehabilitering som skjer, og hvilke tiltak som må settes inn for å nå målene, i tillegg til at det lovfestes en plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig der bedriftsrettede tiltak ikke fører frem.

Komiteen viser til at det nå skilles mellom tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon; at tidsbegrenset uførestønad gis der den fremtidige arbeidsevnen er usikker og det ikke lenger foregår aktiv behandling som vil bedre arbeidsevnen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringen i at det innføres en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelse, slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende mer en to år. Dette fordi Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefravær og uførepensjonering. Dersom dette arbeidet lykkes, noe flertallet har tro på, og dersom det gir seg utslag i en reduksjon i sykefravær som varer i 52 uker, er det grunn til å anta at tilstrømmingen til rehabiliteringspenger vil bli redusert.

Flertallet har merket seg at departementet fremhever at en bør kunne forlenge ytelsene i spesielle tilfeller der rehabiliteringsopplegget må forventes å ta lengre tid. Flertalletvil understreke behovet for at slike regler praktiseres med et rimelig skjønn da det vil være situasjoner der det vil være urimelig å forvente at en skal kunne gjennomføre et rehabiliteringsopplegg i løpet av så kort tid.Flertalletvil utover det departementet nevner, vise til at situasjoner med tap av hørsel eller syn er situasjoner der rehabiliteringsperioden også må forventes å være vesentlig lengre.

Komiteen støtter Regjeringen når den foreslår at en for å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode nå innfører en plikt fra 1. januar 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden, og videre at det foretas en ny vurdering senest etter at en har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil be departementet følge utviklingen og på egnet måte melde tilbake til Stortinget om hvordan disse innstrammingsreglene fungerer.

Komiteen har merket seg at myndigheten til å fatte vedtak om en person har rett til yrkesrettet attføring, og hvilket tiltak som skal iverksettes, samles i Aetat med virkning fra 1. juli 2004. Dette for å forenkle saksbehandlingen og redusere ventetiden i overføringsperioden mellom trygdeetaten og Aetat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil understreke at forutsetningen for dette må være at Aetat får tilstrekkelige økonomiske ressurser og tilstrekkelig tverrfaglig kompetanseoppbygging. Disse medlemmervil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, dvs. før iverksettelsestidspunkt, be om en statusrapport med hensyn til hvordan dette er sikret.

Komiteen viser til at minsteytelsen i alle tre ordningene; rehabiliterings- og attføringspengeordningen og tidsbegrenset uførestønad er hevet fra 1,6 G til 1,8 G.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietkan ikke støtte innføringen av tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabili­-teringspenger etter unntaksbestemmelser.Disse medlemmer er bekymret for at en slik ordning vil kunne føre til at mange for tidlig overføres til yrkesrettet attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom.Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2003-2003) der det er slått fast at det allerede i dag er en økning i tilbakefallstilfellene i perioden 1999-2002.Disse medlemmerer også bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil imidlertid i et system med et enhetlig ansvar for brukeren, der både Aetat, trygdeetaten og sosialhjelpen er samlet og kan vurdere brukerens situasjon under ett, kunne vurdere et slikt tiltak som er foreslått av Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004).Disse medlemmer foreslår at kap. 2652 post 70 økes med 210 mill. kroner og bevilges med 8 722 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en innstramming av ordningen med rehabiliteringspenger sammen med den foreslåtte innstramming av sykepengeordningen vil skape flere fattige, mindre rom for individuell tilpasning og målretting av tilbud, samt forsterke en allerede vanskelig hverdagssituasjon for mange. Disse medlemmer kan ikke støtte den foreslåtte innstramming og vil reversere Regjeringens forslag til innstramming på 210 mill kroner.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader der partiene går imot Regjeringas forslag om innstramninger i reglene for rehabiliteringspenger ved at det ikke lenger skal være anledning til å motta rehabiliteringspenger lenger enn to år i sammenheng etter unntaksbestemmelsene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti styrker kap. 2600 Trygdeetaten med 75 mill. kroner utover Regjeringas forslag. Denne styrkingen skal i sin helhet rettes inn mot yrkesretta og bedriftsretta attføring og rehabilitering i hovedsak knytta til arbeidslivssentrene som nå er etablert i alle landets fylker. Disse skal ha hovedansvaret for å ivareta statens ansvar i forbindelse med IA-avtalen. Disse medlemmer har store forhåpninger til at effekten av IA-avtalen vil bli betydelig større når arbeidslivssentrene nå er på plass. Med den styrking av arbeidslivssentrene som Sosialistisk Venstreparti foreslår i statsbudsjettet, beregner disse medlemmer en ytterligere innsparing i utgiftene til sykepenger, spesielt vil dette gjelde langtids sykefravær. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, også redusere utgiftene til rehabiliteringspenger siden færre vil måtte gå over på denne ordningen etter langtids sykemelding. En økt innsats knytta til IA-avtalen vil også redusere varigheten av rehabiliteringsperioden for flere. Disse medlemmer beregner en innsparing på kap. 2652 på 100 mill. kroner som et resultat av dette.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at budsjettet styrkes i tråd med dette og foreslår at kap. 2652 post 70 økes med 110 mill. kroner og bevilges med 8 622 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2652 post 70 er økt med 210 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 40 690 mill. kroner for 2004 mot 37 610 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 38 852 mill. kroner.

Komiteenhar merket seg en relativ høy tilstrømming av nye uførepensjonister fram til 1999, men at den avtok de neste to år fram til 2001, og at man i det siste året igjen kan registrere en viss økning.

Komiteenviser til at praktiseringen av attføringskravet i uførepensjonsordningen fra 2000 er innskjerpet for søkere under 35 år og for søkere under 45 år med muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2000 og 2001 kan derfor ifølge departementet forklares ved at flere kanaliseres til arbeid via attføring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid vise til at for noen vil ikke attføring føre frem, og at de skjerpede krav til attføring for noen vil kunne bety en forsinket overgang til uførepensjon.

Komiteenviser til at et av hovedmålene for Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv er å rekruttere flere personer med redusert funksjonsevne til arbeidslivet.

Komiteenviser til at mye tyder på at virkemidlene i forhold til sykefravær virker etter intensjonen, men at virkemidlene en har til rådighet når det gjelder å rekruttere arbeidstakere med funksjonshemminger, ikke fungerer tilfredsstillende (ECON-rapport 047/2003). Komiteenvil understreke behovet for å arbeide videre med å finne fram til et virkemiddelapparat som også kan fungere for denne målsettingen.

Komiteenviser til at innføringen av en tidsbegrenset uførestønad har som mål å bidra til å forebygge varig uførhet og redusere antallet nye uføre gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak. Komiteenlegger vekt på at ved revurdering av stønadene er målet at flest mulig skal komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid.

Komiteens flertall. medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til en urovekkende økning i antall uførepensjonister de siste 10 år. I løpet av 2003 vil antallet mottakere av slik trygd overstige 300 000 personer. Flertallet understreker at det er nødvendig at flere får mulighet for aktiv deltakelse i arbeidslivet, og at færre blir permanente mottakere av trygd. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er et viktig ledd i dette arbeidet og forplikter både arbeidsgivere, arbeidstakere og offentlige myndigheter til å arbeide for å øke andelen yrkesaktive. Videre er arbeidet med samordning av velferdsetatene sentralt i denne sammenheng.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen fikk bred politisk støtte for å innføre en ordning med midlertidig uførestønad, som legger til rette for tilbakeføring til arbeidslivet for dem som har mulighet for dette. Den midlertidige uførestønaden skal tildeles i tilfeller der den fremtidige arbeidsevnen er uklar, og mottakeren i en periode er ute av stand til å følge et attførings- eller rehabiliteringsopplegg. Som følge av ordningens midlertidige karakter er det naturlig å sammenlikne uføre­stønaden med attføringsstønad og rehabiliteringspenger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener uførepensjon skiller seg fra disse ordningene ved å være av mer langvarig karakter, og mottakere av slik stønad må derfor anses å ha et høyere stønadsbehov enn personer som mottar ytelser over en begrenset periode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker at minsteytelsene for både uførestønad, attførings- og rehabiliteringspenger ble økt til 1,8 ganger grunnbeløpet ved behandling av Ot.prp. nr. 102 (2002-2003). Forsørgere som mottar slik stønad, kan også tildeles barnetillegg, som sammen med barnetrygd og øvrige ytelser skal sikre et forsvarlig livsopphold for familien. Slik flertallet ser det, er den viktigste forsikringen mot fattigdom god, individuell oppfølging med sikte på tilbakeføring til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre samtidig med innføring av ordning med midlertidig uføretrygd, vedtok at kompensasjonen og reglene ved midlertidig uføretrygd på vesentlige områder ble dårligere enn hva tilfellet er for den permanente uføretrygden.

Disse medlemmerer uenig med dette flertallet som mente at prinsippet om en midlertidig ordning ikke skulle være like godt som en permanent ordning, og at dette ville føre til at motivasjonen for å komme i arbeid ville være sterkere. Disse medlemmerer redd for at en tidsbegrensa uførestønadsordning som på dette grunnlag kan resultere i større fattigdom for den enkelte, vil kunne virke motsatt, og at en ikke får det overskudd som er nødvendig for å kunne gå ut i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting har uttrykt ønske om å bekjempe fattigdom, og mener på den bakgrunn at levekårene til dem som nå får innvilget midlertidig uføretrygd, følges systematisk, slik at en kan få en evaluering av hvordan den midlertidige uføretrygden virker i forhold til større tilbakevending til arbeidet, og i hvilken utstrekning ordningen bidrar eller ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer registrerer en betydelig tilgang av nye uførepensjonister de siste åra. Dette gir grunn til stor bekymring fordi mange personer utenfor arbeidslivet er en sløsing med samfunnets aller viktigste ressurs. Det er i tillegg en svært utilfredsstillende situasjon for alle dem som ønsker å være yrkesaktive, men som på grunn av manglende tilrettelegging eller et uakseptabelt effektivitetspress i arbeidslivet blir presset ut av arbeidslivet – enten til sykemelding eller til uføretrygd.

Disse medlemmer viser til at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som formål å skape et arbeidsliv som kan inkludere flere – også mange av dem som i dag er uføretrygdet eller er på vei til å bli uføretrygdet.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng sterkt understreke at det påhviler partene i avtalen et stort ansvar for å oppfylle denne målsettingen. Det gjelder både arbeidstakersida, arbeidsgiversida og staten. Disse medlemmer vil særlig understreke at arbeidsgiverne har et stort ansvar som de har påtatt seg når det gjelder å tilrettelegge arbeidsoppgaver og arbeidsplasser slik at arbeidslivet kan inkludere langt flere. Disse medlemmer mener det her ligger et stort uutnyttet potensial.

Disse medlemmer viser til at ordningen med tidsbegrenset uførestønad innføres fra 1. januar 2004. Disse medlemmer har gitt sin støtte til en ordning der uføres situasjon i forhold til funksjonsevne kan vurderes på nytt etter en tid, og gikk på denne bakgrunn inn for reformen som sådan. Disse medlemmer har imidlertid store innvendinger mot de økonomiske rammene som ligger til grunn for ordningen. Spesielt er disse medlemmer sterkt uenig i at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal være betydelig lavere enn for ordinær uføretrygd. Disse medlemmer viser til at disse partiene stemte imot denne delen av ordningen da denne var til behandling i Stortinget, fordi den vil skape store økonomiske problemer for personer med forsørgerbyrde, og fordi et så lavt forsørgertillegg vil kunne skape ny fattigdom blant barnefamilier i Norge.

Disse medlemmer var positive til en ordning med midlertidig uføretrygd, men ikke med et så lavt stønadsnivå som vedtatt. Ved innføring av nye trygdeordninger må det unngås at det skapes nye fattige. For familier som opplever lave inntekter over tid, vil det gå ut over barna. Barn som ikke kan være med på vanlige fritidsaktiviteter, vil føle seg tilsidesatt. Midlertidig uføretrygd vil ofte komme etter en periode med sykepenger, attføring eller rehabilitering og kan gis for inntil 4 år. Foreldre må ikke føle seg presset til å velge varig uføretrygd for å gi barna en brukbar oppvekst. Forsørgertillegget i den midlertidige uføretrygden og uføretrygden bør derfor være likt. Disse medlemmer viser til slikt forslag i disse partiers alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader der Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett går imot Regjeringas forslag om at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrensa uførestønad. I den forbindelse styrker disse medlemmer budsjettet med 95 mill. kroner.

Når det gjelder statens ansvar, viser disse medlemmer til sine merknader og forslag under kap. 2600 Trygdeetaten der det fremmes forslag om en betydelig styrking av arbeidslivssentrene både når det gjelder bemanning og kompetanse. Disse medlemmer mener disse tiltakene – i tillegg til å bidra til at færre blir sykmeldt – også vil bidra til at flere som i dag er uføretrygdet eller kan komme til å bli det i nær framtid, vil få plass i arbeidslivet. Dette vil medføre mindre utgifter til uføretrygd. Disse medlemmer beregner denne innsparingen til 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader og ønsker å fremme forslag som kan gi budsjettmessig dekning for å opprettholde forsørgertillegget på samme nivå som i ordinær uføretrygd. Det har imidlertid ikke vært mulig å få Finansdepartementet til å gi konkret svar på hvor mye dette vil koste. Disse medlemmers forslag om en økning på 14,2 mill. kroner er derfor kun et anslag.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2655 post 70 reduseres med 55 mill. kroner og bevilges med 15 275 mill. kroner og at kap. 2655 post 74 økes med 14,2 mill. kroner og bevilges med 867,2 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 7 735,7 mill. kroner for 2004 mot 7 294 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 7 275,4 mill. kroner.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen arbeider for et mer brukervennlig tjenesteapparat gjennom tiltak for å effektivisere saksbehandling, økt brukermedvirkning og bedre koordinering av hjelpetiltak. Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår å forbedre ordninger som tilrettelegging på arbeidsplassen og stønad til hjelpemidler for synshemmede.

Komiteen viser til at det er behov for å øke kvaliteten i saksbehandlingen ved tildeling og utmåling av grunnstønad, og merker seg at tiltak for å nå dette målet videreføres i 2004. Tilsvarende handlingsplan er gjennomført for hjelpestønadsområdet, og dette har ført til forbedringer.

Komiteen viser til at tildeling av hjelpemidler under arbeid og utdanning er et viktig virkemiddel for å bygge ned samfunnets barrierer for funksjonshemmede. Som et ledd i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er det økt oppmerksomhet om behovet for tilrettelegging av arbeid og utdanning. Regjeringen foreslår at bedrifters egenandel for tilrettelegging på arbeidsplassen skal bortfalle for alle bedrifter. Komiteen støtter dette og mener tiltaket er svært viktig for å stimulere arbeidsgivere til å ansette og beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen merker seg en forventet vekst i utgifter til tildeling av hjelpemidler for forbedring av funksjonsevnen som følge av at det utvikles stadig nye hjelpemidler. Slike hjelpemidler er avgjørende for den enkeltes mulighet for fungering i dagliglivet og dermed for muligheten til å bli boende i eget hjem. Komiteen er tilfreds med at det er iverksatt flere tiltak for å bedre dette tjenestetilbudet for brukerne, eksempelvis gjennom å innføre en hvilende nattevakt som kan bistå med akutt reparasjon av helt nødvendige hjelpemidler. Komiteen er også fornøyd med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av lydbokspillere for synshemmede, slik at disse kan gis tilgang til moderne informasjons- og kulturformidling i form av Daisy-systemet.

Komiteen anser det også positivt at det innføres en støtteordning for reservebriller og reservehøreapparater til barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens strategi når det gjelder å målrette hjelpemiddelområdet på en bedre måte ved å omprioritere slik at det blir rom for nye hjelpemidler som gir funksjonshemmede bedre hjelp til å få løst praktiske oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det må gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og vil ikke akseptere en utelukking av nettopp de hjelpemidler som foreslås tatt ut av stønadsordningen, dersom disse kan bidra til å løse et problem for brukeren.

Disse medlemmer vil peke på at bestemmelsene som regulerer post 74 Tilskudd til biler stadig er blitt endret både når det gjelder kriteriene for tildeling, tilskuddene og tidsrammen for bruk av bilen. Disse medlemmeropplever at mange har problemer med å forstå og akseptere de stadige endringene i regelverket og mange av de bestemmelser som gjør at det virker vanskelig tilgjengelig og rigid. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av alle de nevnte forhold og fremmer forslag om å be Regjeringen legge frem sak for Stortinget snarest mulig med en slik gjennomgang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en grundig gjennomgang av hele ordningen med tilskudd til biler hjemlet i lov om folketrygd."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at reglene for stønad til bil ble endret senest med virkning fra 1. april 2003. Etter den nye ordningen er brukerne inndelt i to grupper. Gruppe 1 omfatter vanlige biler, mens gruppe 2 omfatter kassebiler for brukere som er avhengig av heis for å komme inn i bilen. For gruppe 1-biler tilstås et tilskudd til bil, slik at den funksjonshemmede fritt kan kjøpe den bilen vedkommende ønsker. Denne ordningen gir brukeren større valgfrihet enn tidligere ordning. De økonomiske betingelsene for gruppe 2-biler er forbedret i forhold til tidligere ordning. Rikstrygdeverket skal i 2004 foreta en brukerundersøkelse av den nye ordningen. Flertallet mener derfor at det bør foretas en grundig gjennomgang av bilstønadsordningen når undersøkelsen foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag til innstramminger på post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble innført en lese- og sekretærhjelpsordning for å løse dagliglivets gjøremål, og at det i år gis inntil 20 timer til den enkelte gjennom denne ordningen. Flertalletber departementet vurdere om dette er tilstrekkelig i forhold til det formålet det er beregnet å dekke.

Flertallet viser til at det ikke gis stønad til digitale høreapparater ut over den fastsatte grensen på 5 400 kroner selv om medisinske hensyn skulle tilsi at brukeren er bedre tjent med et slikt apparat. Flertallet mener at dette er et unødig begrensningstiltak og vil foreslå at det skal innvilges støtte også til dyrere digitale høreapparater når dette er medisinsk begrunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ytes støtte til anskaffelse av digitale høreapparater med en kostnad som overstiger den fastsatte prisgrense når behovet for slikt høreapparat er medisinsk begrunnet."

Disse medlemmer mener at når personer med nedsatt funksjonsevne har lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig, er det spesielt viktig med god tilrettelegging både på arbeidsplassen og i fritida og med mulighet for opptrening av funksjonsevne. Det er derfor et paradoks når det foreslås å stramme inn på stønad til bedring av funksjonsevne i dagliglivet samtidig som det legges fram en melding om nedbygging av barrierer rundt de funksjonshemmede. Disse medlemmer vil istedenfor å stramme inn legge inn mer penger til tilrettelegging, assistanse og hjelpemidler for funksjonshemmede Disse medlemmer mener at funksjonshemmede allerede har store utfordringer for å oppnå deltagelse både i arbeid og fritid, og at det derfor tvert imot er behov for økte ressurser til tilrettelegging for hjelp og bedring av funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at kap. 2661 post 75 økes med 15,8 mill. kroner og bevilges med 2 566,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader der partiet ønsker å opprettholde støtte til ulike hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen og gjøre dagliglivet lettere for funksjonshemma mennesker. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprettholde denne stønaden og styrke budsjettet i samsvar med dette.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2661 post 75 økes med 15,8 mill. kroner og bevilges med 2 566,8 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at utgifter til høreapparater steg med 17 prosent fra 2001 til 2002, både fordi apparatene er dyrere og reparasjonskostnader øker. Dette medlem vil sikre at de hørselshemmede får dekket sine utgifter til høreapparat og dermed får mulighet for å delta både i arbeid og sosialt liv mest mulig på linje med normalt hørende. Den fastsatte øvre grense på 5 400 kroner for stønad til digitalt høreapparat er i dag til hinder for at den enkelte kan ta i bruk det mest hensiktsmessige apparat. Dette medlem mener dette er en unødig begrensning.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2661 samlet er økt med 15,8 mill. kroner.

Dette medlem vil sette fokus på situasjonen til de mange som gjør en uvurderlig omsorgsinnsats for sine nærmeste. Dette medlem viser til at det på landsplan ifølge KOSTRA-tall fra 2001 var 6 286 pårørende som mottok omsorgslønn. Dette medlem viser også til Kartleggingsundersøkelsen og Komunerapporten 2002 som viste en økning av utgifter til omsorgslønn i kommunene. Dette medlem vil derfor styrke post 71 med 30 mill. kroner til ordningen med omsorgslønn.

Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 79 330 mill. kroner for 2004 mot 74 655 mill. kroner i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 77 128 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon

Komiteen viser til at avkortingsreglene ble laget i en tid da ansvaret for familieforsørging i stor utstrekning var basert på én arbeidsinntekt, og at denne forsørgertenkning ble overført til pensjonssystemet. Komiteen viser til at denne forsørgermodellen ikke lenger stemmer med virkeligheten, der de fleste familier baserer seg på å bli forsørget av to inntekter.

Komiteenviser til at dette var noe av bakgrunnen for at en enstemmig komité ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 gikk inn for en minsking av samordningseffekten av grunnpensjonen mellom ektefeller og samboere. Komiteen gikk i den forbindelse inn for en opptrappingsplan for å øke grunnpensjonen til ektepar og samboere. Komiteener tilfreds med at dette nå følges opp av departementet, og at opptrappingen innebærer at grunnpensjonens til gifte/samboende pensjonister nå settes opp til 82,5 prosent av grunnbeløpet, og at planen innebærer en ytterligere opptrapping til 85 prosent i 2005.

Komiteenunderstreker ønskeligheten av at pensjonistene følger med i den alminnelige levestandardutvikling i landet, og at grunnbeløpets utvikling er en indikasjon på det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er således tilfreds med at grunnbeløpet for 2003 utviklet seg på linje med lønnsutviklingen, og understreker betydningen av at dette også skjer i de kommende pensjonistoppgjør.

Komiteenhar med tilfredshet merket seg at antall alderspensjonister mellom 68 og 69 år i arbeid har økt. Komiteenantar at større fleksibilitet med hensyn til å kombinere arbeid og pensjon og et større fribeløp før avkorting av pensjon er årsak til dette. Komiteen ser positivt på denne utviklingen og ber departementet vurdere hvordan en ytterligere kan stimulere til at også eldre mellom 62 og 67 står lenger i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 272 (2001-2002) om retningslinjer for trygdeoppgjøret der disse partier foreslo:

"Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektpolitiske opplegget elles."

Disse medlemmer viser videre til Innst. S. nr. 223 (2002-2003) der dette forslag ble vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil også minne om at disse partier fremmet forslag om full etterbetaling av underregulering av grunnbeløpet i folketrygden, slik at underreguleringen blir gjort opp med pensjonistene en gang for alle. Disse medlemmer mener dette er på høy tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til årets trygdeoppgjør der disse medlemmer fremmet forslag om en økning av grunnbeløpet i tråd med pensjonistorganisasjonenes krav og de retningslinjer som Stortinget har vedtatt for grunnbeløpets utvikling. Disse medlemmer er av den oppfatning at flertallets innstilling til regulering av grunnbeløpet heller ikke denne gangen var på linje med lønnsutviklingen.

Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 309 mill kroner for 2004 mot 2 287 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.Etter behandling av St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 2 362 mill. kroner.

Komiteen viser til at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Komiteen har merket seg at erfaring viser at personer som blir etterlatte i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode, ofte blir avhengig av pensjon. Men komiteen har likevel registrert at gjennomsnittlig grunnpensjon har gått ned, først og fremst på grunn av økende yrkesaktivitet blant gjenlevende ektefeller.

Komiteen vil vise til at det høsten 2001 ble vedtatt å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt for gjenlevende under 55 år. Komiteen har merket seg at det ble lagt opp til en overgangsperiode på ett år slik at det ikke ville ha noen effekt før i 2003. Komiteen avventer fremdeles resultater fra denne omleggingen. Komiteen mener det er riktig at det legges opp til at den enkelte blir selvforsørgende.

På bakgrunn av barnehagereformen som skal tre i kraft 1. mai 2004, der den maksimale foreldrebetalingen i barnehagene trolig blir sammenfallende med maksimalsatsene som gjelder for stønad til barnetilsyn, er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, enig med Regjeringen i at satsene ikke prisjusteres for 2004.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 4 295,5 mill kroner for 2004 mot 4 617,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 73 (2002-2003) er bevilgningen for 2003 4 579,5 mill. kroner.

Komiteenviser til at omleggingen av stønadsordningen i 1998 tok sikte på å bedre den økonomiske situasjonen til enslige forsørgere med svakest økonomi. Undersøkelser fra SSB viser at enslige forsørgere har hatt en positiv inntektsutvikling, og at det er enslige forsørgere med de yngste barna som har kommet best ut. Komiteenviser imidlertid til at fortsatt er enslige forsørgere overrepresentert i lavinntektsgruppen, selv om andelen de siste årene har gått noe ned. Komiteen mener derfor det er fortsatt behov for å følge med i utviklingen av levekårene for enslige forsørgere, og viser til at et samlet storting har uttrykt ansvar for å bekjempe fattigdom og særlig ansvar for å sikre barn trygge oppvekstvilkår.

Komiteenviser til at enkelte grupper kan få noe kort tid til å gjennomføre en utdanning med sikte på selvforsørging gjennom eget arbeid. Departementet viser til at særlig utsatte grupper er personer som er svært unge når de blir enslige forsørgere, enslige forsørgere med mange barn, eller enslige forsørgere etter samlivsbrudd og som på grunn av barnets alder ikke får anledning til stønad utover ett år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets forslag om å utvide mulighetene for å utvide stønadsperioden under utdanning for disse gruppene.

Komiteenvil imidlertid fortsatt bedepartementet følge utviklingen i levekårene for enslige forsørgere og vurdere behovet for ytterligere målrettede tiltak.

Post 70 Overgangsstønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som positivt at enslige forsørgere som ikke har tatt utdannelse tidligere, gis mulighet til å kvalifisere seg og på den måten legge et bedre grunnlag for å forsørge seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener imidlertid at også unge mennesker under 18 år har et ansvar for egen utvikling og situasjon, og at de på linje med andre utdanningssøkende kan skaffe seg utdannelse ved å ta opp studielån. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte en utvidelse av stønadsperioden med overgangsstønad fra 2 til 3 år for personer som er blitt enslige forsørgere før fylte 18 år. Disse medlemmer foreslår at kap. 2683 post 70 reduseres med 25 mill. kroner og bevilges med 2 174 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i budsjettavtalen er blitt enige om at satsene for støtten til barnetilsyn reduseres fra 66 prosent til 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Videre er det enighet om at stønaden for inntekter mellom 6 G og 8 G bortfaller. Loven vil bli endret i samsvar med dette ved behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003-2004).

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 2683 post 72 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 645 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stønad til barnetilsyn er en ordning som er etablert for å øke mulighetene for at enslige forsørgere kan delta i utdanning og yrkesliv. Ordningen vil også kompensere for deler av de merutgifter disse har sammenligna med familier med to forsørgere knytta til tilsyn med barn.

En reduksjon av satsene for barnetilsyn fra 66 til 64 prosent, samt at ordninga fjernes for inntekter mellom 6 G og 8 G, vil bidra til å forverre den økonomiske situasjonen for enslige forsørgere. Disse medlemmer vil også vise til at satsene for stønad til barnetilsyn heller ikke prisjusteres i budsjettforslaget for 2004, som en konsekvens av barnehagereformen der foreldrebetalinga i barnehager skal begrenses oppad til et nærmere bestemt beløp som ligger tett opptil de maksimalsatser som i dag gjelder for stønad til barnetilsyn.

Disse medlemmer vil derfor opprettholde stønadsordningen slik den er i dag, og støtter Regjeringas forslag i proposisjonen.

Post 73 Utdanningsstønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til post 70 og reduserer denne post 73 med 50 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å avvikle den spesielle utdan­-ningsstønaden til enslige forsørgere og mener at det ikke skal være spesielt gunstige finansieringsordninger med bakgrunn i status som enslig forsørger. Disse medlemmer innser imidlertid at man ikke kan avslutte allerede påbegynt utdannelse ved årets begynnelse, og foreslår derfor at støtten avvikles fra 1. juli 2004. Disse medlemmer foreslår at kap. 2683 post 73 reduseres med 50 mill. kroner og bevilges med 51 mill. kroner.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

Det foreslås bevilget 96 mill. kroner for 2004 mot 93 mill. kroner i saldert budsjett for 2003.

Komiteen viser til at gravferdsstønad kan gis når et medlem av folketrygden dør, og at formålet med stønaden er å kompensere for utgifter til gravferd. Komiteen viser videre til at stortingsflertallet ved behandlinga av statsbudsjettet for 2003 vedtok at gravferdsstønaden ikke lenger skal være en generell stønad, men omgjøres til en behovsprøvd stønad begrensa oppad til 15 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at utgiftene til gravferd er betydelige. Selv om de fleste dødsbo kan sies å ha tilstrekkelig med midler til å sørge for en verdig begravelse, vil likevel flertallet peke på at utgiftene til en begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belastning på mange familiers økonomi. I en situasjon der ett av familiemedlemmene er gått bort, vil store utgifter til en verdig begravelse dersom økonomien fra før er trang, oppleves som en ekstra stor belastning.

Flertallet kan heller ikke utelukke at det kan oppleves nedverdigende å få familiens økonomiske situasjon vurdert som "dårlig nok" til å fylle kravene til gravferdsstønad.

Flertallet vil derfor understreke at trygdeetaten må utvise en betydelig grad av imøtekommenhet og romslighet når søknader om gravferdsstønad behandles ved det enkelte trygdekontor.

Flertallet vil også anmode om at departementet følger nøye med i praktiseringen av ordningen med behovsprøvd gravferdsstønad for å unngå at den gir urimelige utslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at denne regjeringen for 2003 økte den behovsprøvde gravferdsstønaden fra 12 250 til 15 000 kroner, og for 2004 til 15 540 kroner slik at de som ikke har midler, får tilstrekkelig til en verdig begravelse.

Disse medlemmer har merket seg tall fra Sosialdepartementet som viser at det i 2002 var 3 190 som fikk behovsprøvd gravferdsstøtte. Til nå i 2003 er det 4 320 som har fått behovsprøvd gravferdsstøtte etter at den nye ordningen trådte i kraft 1. januar 2003. Dette viser en økning på nesten 30 prosent før året er omme. Disse medlemmer mener at dette viser at den nye ordningen er mer treffsikker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra 1. januar 2003, og at den behovsprøvde gravferdsstønaden ble øket til 15 000 kroner. Disse medlemmer anser det for uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som ville hatt rett til stønad, ikke søker og får dette. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en gjeninnføring av den generelle gravferdsstønaden på 4 000 kroner, men viser til sitt alternative sosialbudsjett for 2004 der disse medlemmer ønsker å øke den generelle gravferdsstøtten til 6 000 kroner. Disse medlemmer foreslår et behovsprøvd tillegg på 8 500 kroner. Disse medlemmer foreslår at kap. 2686 post 70 økes med 199 mill. kroner og bevilges med 295 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre den generelle gravferdsstønaden med 4 000 kroner samt et behovsprøvd tillegg på 8 500 kroner."

Kap 5701 Diverse inntekter

Det er budsjettert med inntekter på 2 942,4 mill. kroner for 2004 mot 3 164,9 i saldert budsjett for 2003. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2003 3 165,4 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at den foreslåtte endringen på denne posten er en konsekvens av at denne avgiften vil bli lagt på bilavgiften istedenfor som en avgift i forbindelse med betaling av bilforsikringen.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at kap. 5701 post 70 reduseres med 858,5 mill. kroner og utgår.

Oversikt over bevilgningsforslag

Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.