9.1 Balanse i helseforetakene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til budsjettavtalen mellom partene, jf. punkt 3.1.2.2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjett, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kravet til balanse i helseforetakene forskyves fra 2004 til 2006."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra flertallet.

9.2 Miljøvennlig bruk av gass

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom partene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte. Innovasjonsselskapet i Grenland gis i oppdrag å etablere et nasjonalt gassteknologiprogram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til energiformål inkludert CO2-håndtering. Det vurderes også en eventuell utvidelse av selskapets virksomhet til å omfatte bruk av gass i industrielle prosesser og løsninger for hydrogen som energibærer. Selskapet etableres i løpet av 2004. Det må snarest etableres en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og partene ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til disse partiers respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004), som er disse partiers primære syn når det gjelder bruk av gass.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra flertallet.

9.3 Ny næringsdrift i Årdal og Høyanger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtale mellom partene, jf. punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til forslag nedenfor og slutter seg subsidiært til forslaget fra flertallet.

9.4 Modernisering av smelteverk i Høyanger og Årdal

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forhandle fram en avtale om myndighetsdeltakelse i modernisering av smelteverkene i Høyanger og Årdal."

9.5 Et utenlandsbudsjett

For å anskueliggjøre virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme i møte de partier som mener at økt bruk av løpende oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet.

En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrensning på offentlige utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjettet å ha tilnærmet nøyaktig samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak er ekstraordinære og vil bidra til å bedre tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helsevesen.

Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De som er mot vår bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et eget utenlandsbudsjett.

Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk kapitaloppbygging.

Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom overføringer fra petroleumsfondet.

For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

Avgrensninger kan være:

• – ikke varige og langsiktige utgifter

• – løpende driftsutgifter bør alltid være av en karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år

• – kjøp av utstyr skal ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram

• – skal ikke muliggjøre flytting av andre midler fra innenlandsk til utenlandsk bruk ved at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens ramme

Disse medlemmer forutsetter at det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett ivaretas.

Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2004 skal omfatte følgende områder:

EUs rammeprogram for forskning

Disse medlemmer viser til at dette er kostnader forbundet med den norske kontingenten for neste år ved å være med på EUs sjette rammeprogram for forskning. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norge deltar i dette europeiske samarbeidsprosjektet innenfor forskningssektoren. De kostnadene som er forbundet med dette rammeprogrammet vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge disse midlene over utenlandsbudsjettet.

Tilskudd til kjøp av studier i utlandet

Disse medlemmer viser til betydningen av at norske studenter får gode rammebetingelser for å reise utenlands og studere ved kvalitetsmessig gode utdanningsinstitusjoner. Internasjonaliseringen som pågår innenfor høyere utdanning, der også GATS er en pådriver, gjør at det er viktig for Norge å satse på å tiltrekke seg studenter og ikke minst sende norske studenter ut. Kostnadene som er forbundet med å studere i utlandet har ikke innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å avsette ekstra midler på utenlandsbudsjettet for å stimulere flere norske studenter til å studere i utlandet. Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at spesielt talentfulle elever får mulighet til å utdanne seg ved toppinstitusjonene innenfor høyere utdanning på verdensbasis, selv om kostnadene forbundet med å benytte seg av disse skolene er høye.

Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler

Disse medlemmer viser til det behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren når det gjelder nytt IKT-utstyr. Dette vil ikke ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Kjøp av annet utstyr og tjenester til universitet og høyskoler

Disse medlemmer viser til det behovet som er innenfor universitet og høyskolesektoren når det gjelder kjøp av utstyr og tjenester. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer

Disse medlemmer viser til at Norge deltar i en rekke internasjonale utdanningsprogram, og vil understreke betydning av at den norske utdanningen deltar sterkt i internasjonal sammenheng. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte bevilgningen tilskudd til internasjonale program til utenlandsbudsjettet.

Kjøp av utstyr til grunnskoler og videregående skoler

Disse medlemmer viser til det behovet som er i grunnskolen og den videregående skolen for oppdatert IKT-utstyr. Dette vil ikke ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn forslår disse medlemmer å bevilge midler til kjøp av utstyr, i første rekke IKT-utstyr, i grunnskolen og den videregående opplæringen.

Kjøp av forskningsutstyr

Disse medlemmer viser til det store behovet som er i forskningssektoren for kjøp av relevant utstyr. Dette vil ikke ha nevneverdig innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å overflytte midler til kjøp av forskningsutstyr til utenlandsbudsjettet

Finansiering av norske militærstyrker i utlandet

Disse medlemmer viser til at Forsvaret bidrar med styrker i ulike oppdrag i utlandet. Dette kan være innsats gjennom FN-oppdrag eller NATO-oppdrag. Denne innsatsen medfører en belastning på forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer mener denne aktiviteten bør belastes utenlandsbudsjettet. Ettersom dette er aktivitet som foregår utenlands og at det meste av materiellanskaffelser i forbindelse med denne aktiviteten skjer fra leverandører utenfor Norge, påvirker ikke dette innenlandsøkonomien. Det er også naturlig å finansiere denne aktiviteten utenfor rammen, slik at annen nødvendig aktivitet og anskaffelse i Forsvaret for øvrig ikke blir påvirket av den innsats Norge bidrar med i forbindelse med utenlandsoperasjoner.

Redningstjenesten, innkjøp av helikoptre og materiell

Disse medlemmer viser til at Redningstjenesten har behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde liv. Redningstjenesten bør disponere egne helikoptre i flere norske byer. Helikopter produseres ikke i Norge og må følgelig kjøpes i utlandet. Dermed påvirker ikke dette innenlandsøkonomien.

Politiet, innkjøp av våpen og utstyr

Politiet har behov for mer våpen og utstyr.

Styrke næringslivets eksportinnsats

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale markeder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ønsker å øke disse mulighetene gjennom:

• – markedsinformasjon

• – bistand til enkeltbedrifter med små og mellomstore bedrifter som prioritert målgruppe

• – bransje- og nettverkssamarbeid

• – profilering av norsk næringsliv

Markedsføre Norge som turistland

Det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen, og et betydelig rom for å ta imot flere turister i Norge. Det er mangel på kunder som er problemet, og det vil i ethvert henseende være fornuftig å bedre kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene, og dette vil være god distriktspolitikk. Staten bør iverksette en omfattende reklamekampanje for Norge som turistland i utlandet.

Kampanje for å styrke internasjonal forståelse for sel- og hvalfangst

Disse medlemmer viser til at behovet for sel- og hvalfangst for å redusere disse dyrs beskatning av fiskeriressurser er stort og voksende. For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte sel og hval for å holde bestanden på et forsvarlig nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner. Disse medlemmer foreslår å organisere en kampanje for økt forståelse for beskatning av sel og hval ved bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsselskaper i flere land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:

Nytt punkt 5 skal lyde:

Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet

b

I Stortingets vedtak av 16. oktober 2003 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett).

c

Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2004 i henhold til oppstillingen nedenfor.

9.6 Opprettelse av og utvidelse av fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

9.6.1 Fond for energi- og petroleumsforskning

Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet gode rammebetingelser, blant annet å legge til rette for høyteknologisk utvikling i bransjen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelige kan utvinnes. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker å sikre slik forutsigbarhet og stabilitet ved at det avsettes midler til et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

9.6.2 Forskningsfondet - fondskapital

Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

Gjennomsnittlig OECD-nivå for forskningsinnsats er 2,33 pst. av BNP (2001-tall), ifølge Finansdepartementet. Opptrappingsplanen for forskningsbevilgninger som ble lagt frem i forbindelse med RNB for 2001, tallfestet et behov for en økning i de offentlige FoU-midlene med til sammen 4 mrd. kroner i perioden 2002-2005. Anslaget forutsatte en 60/40 fordeling mellom private og offentlige kilder. Etter at opptrappingsplanen ble lagt frem, har forskningsbevilgningene over statsbudsjettet økt med 2,7 mrd. kroner. Det er gjort nye anslag som viser at vekstbehovet for å nå gjennomsnittlig OECD-nivå har økt. Anslagene viser et vekstbehov for offentlige kilder på om lag 4,4 mrd. kroner for årene 2004 og 2005. Dette innebærer at den offentlige innsatsen må økes med om lag 3,3 mrd. kroner i 2005 for å nå OECD-målet.

Disse medlemmer vil bemerke at det ikke fremstår som spesielt offensivt å operere med en målsetting om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå. Faktisk burde Norge ha langt større ambisjoner enn som så.

I denne omgang vil disse medlemmer gi et løft ved å sette av 3 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet. Dette vil ikke alene bringe norsk forskning i mål, men det er et viktig steg på veien.

9.6.3 Fond for materiellanskaffelser i Forsvaret

Disse medlemmer foreslår å etablere et fond til materiellinvestering på 3,4 mrd. kroner. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det er naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor rammen.

9.7 Ein strategi for desentralisering av statlege arbeidsplassar

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet fremjar forslag om at Regjeringa legg fram ein plan for vidare utflytting av 5 000 statlege arbeidsplassar frå Osloregionen over ein 5-årsperiode. Desse medlemene meiner lokalisering av statlege arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmønsteret, og at ei meir desentralisert fordeling av statleg sysselsetning vil medverke til å oppretthalde busetnad i heile Noreg.

Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:

"Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein plan for utflytting av 5 000 årsverk over ein 5-årsperiode frå Oslo-regionen."

Sentralisering på norsk

Desse medlemene viser til at flyttestraumen til Osloregionen på 1990-talet auka markert. I løpet av dette tiåret voks folketalet med 10 pst., til 1,3 mill. innbyggjarar. Innflytting frå utlandet forklarer ein god del av denne auken, men hovudårsaka er nettoinnflytting frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt har om lag 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen frå andre fylke kvart år.

I same periode går folketalet i periferikommunane i Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord-Noreg, med 5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet og i Midt-Noreg minska folketalet med høvesvis 3,1 og 3,2 pst, medan talet på busette personar i periferien på Vestlandet i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 pst.

Endringane i den norske busetnadsmønsteret kokar dermed ned til ei overordna flytting frå nord til sør, der innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt på veg har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar frå Nord-Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor kvar region i regelen gått frå utkantkommunar til større tettstader. På 1990-talet voks folketalet i småby- og tettstadkommunar med 3,6 pst.

Desse medlemene vil elles peike på at den tiltakande urbaniseringa på kostnad av periferien er ikkje eit utprega norsk fenomen. Tilsvarande prosessar går føre seg i Sverige, Finland, Polen og Romania. Samstundes er det ikkje snakk om nokon alleuropeisk trend: På 1990-talet gjekk folketalet i storbyane i til dømes Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits ned. I land som Tyskland, Spania og Italia har utviklinga i denne perioden gått i retning av mindre konsentrasjon av byane.

Arbeidsplassar og sentralisering

Desse medlemene viser til at flyttingar over kommunegrensene på 1990-talet har lege på om lag 40 pr. 1 000 innbyggjarar kvart år. I fylgje Statistisk sentralbyrå er det tre hovudårsaker som driv brorparten av flyttingane: Om lag 9 pst. er utdanningsmotiverte; ungdom reiser frå heimen for å ta høgare utdanning. For korte flyttingar er det bustadforhold dominerer. Folk flyttar til billigare og/eller betre bustader utan å skifte arbeid.

Flytting over lengre avstandar er derimot arbeidsmotiverte; styrt av arbeidstilbod og lønsforhold. Halvparten av dei flyttar meir enn 10 mil som gjer det grunna tilhøve på arbeidsmarknaden. Flyttingar mellom regionar er i regelen konjunkturavhengige: Auka tilbod av arbeidsplassar fungerer som magnetar på arbeidskraft, og omfanget av flyttingane aukar under høgkon­junkturar, som i perioden 1984-1986 og etter midten av 1990-talet. Desse medlemene vil vise til at økonomisk motivert flyttestraumar går ikkje "lovmessig" mot sentrum: Desentraliseringa i flyttemønsteret i tida 1977-1983 hang til dømes saman med auka støtte til primærnæringane og markert satsing på offentleg sektor i kommunane.

Spiraleffektar

Desse medlemene viser til at den tiltakande flyttestraumen frå periferi til sentrum på 1990-talet fører til sjølvforsterkande spiralar. Forfordeling av distrikta gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert relativt meir attraktiv. Dette fører til auka tilstrøyming, og dinest pressproblem som kjem til uttrykk ved høgare prisar på bustader og fast eigedom. Utviklinga i Osloregionen er eit skuleeksempel på dette. I neste omgang trekkjer dette til seg endå større investeringar i infrastruktur, og sentrums konkurranseføremoner overfor periferien tiltar.

Utanfor tettstadene går folketalet ned, og over tid kan dette underminere grunnlaget for næringsutvikling og utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste årsaka til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer skatteinntekter og dermed finansiering av lokale offentlege velferdsgode. Ein slik negativ spiral vil typisk medføre fallande løner og bustadprisar i perifere strok, og berre styrkje giret til å "evakuere" utkanten i tide.

Dette er strukturelle mekanismar som avgrensar og snevrar inn reelle valalternativ, spesielt i distrikta. Og: Di meir sentraliserande flyttestraumar kjem av slik strukturell tvang, di større er sjansane for at einskildpersonar "vel" å flytte i strid med sanne preferansar og fyrsteynske. Ulike tal tyder på at nett dette faktisk skjer: Medan 55,7 pst. av befolkninga seier at dei ynskjer å bu på småstader og i småbyar, er det berre 48 pst. som faktisk gjer det. I så fall speglar ein del av den høge mobiliteten i Noreg også både mistilpassing og tap av velferd.

Desse medlemene meiner at den tilsynelatande sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønsteret på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. I staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av periferien dels initiert, dels styrka av politiske vedtak og reformer. Stortingsfleirtalet fører ein politikk som medfører sentralisering av statlege arbeidsplassar. Dette er med på å underminere arbeidsmarknaden i periferien, som både forklarer og driv flyttestraumen mot sentrum.

Geografisk fordeling av statlege arbeidsplassar

Desse medlemene viser til at den statlege sysselsetjinga i 2002 til saman utgjer om lag 260 000 årsverk etter overtaking av sjukehussektoren (helseføretaka) frå fylkeskommune. På 1990-talet har talet på årsverk i staten samla sett auka med 7 pst. I Osloregionen var derimot veksten på 15 pst., medan den statlege sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med 8 pst. (Kjelde: Lie, Ivar: "Regionale endringar i statleg sektor. Sysselsetjingsendringar i staten 1980-2000 fordelt på regionar langs ein sentrum-periferi-dimensjon", Samarbeidsrapport 2003 NIBR/Norut).

Desse medlemene meiner at dette illustrerer korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på kostnad av periferikommunane. Dei sistnemnde utgjer meir enn halvparten av landets 435 kommunar, og hyser 21 pst. av folketalet. Nedgangen i distrikta vert spesielt problematisk all den tid statlege arbeidsplassar utgjer ein ofte undervurdert basissysselsetjing på line med kommunal forvaltning og tenesteproduksjon samt primærnæringane; fiske og landbruk.

Statleg kjerneverksemd

Desse medlemene viser til at kjerneverksemda til staten inkluderer statlege forvaltningsorgan eller forvaltningsbedrifter, dvs. departementa, direktorata, politietaten, skatteetaten, arbeidsmarknadsetaten. Sysselsetjinga i denne delen av staten pluss vegvesenet, universiteta og høgskulane voks med 12 pst. på 1990-talet; frå 66 200 til 74 800 årsverk.

Denne veksten er derimot skeivt fordelt mellom regionar av ulik sentralitetsgrad. Figur 9.1 syner ein nedgang i talet på årsverk i periferikommunane på 7 pst. Alle andre regionar har positiv vekst, og veksttakten aukar med sentralitetsgrad. Øvst på lista tronar Osloregionen (Oslo samt omland: Til Moss i sør, Romerike i nord, og Drammen, Kongsberg og Hønefoss i vest) med ein tilvekst på 19 pst. Til saman er no 48 pst. av årsverka i denne delen av statleg sektor no lokalisert i det sentrale Austlandsområdet.

Endringar i den geografiske fordelinga av årsverk i Statens vegvesen inngår i søylene. Isolert sett auka talet på årsverk her med 31 pst. (11 pst.) i Oslo (Akershus). I Nord-Noreg samla gjekk derimot talet på årsverk ned med 29 pst. På Vestlandet: Ned 14 pst. I Hedmark og Oppland ned med høvesvis 30 og 25 pst. i perioden 1991-2000.

Figuren viser er ein markert sentraliseringstendens der dei mest folkerike regionane i Noreg meir og meir vert overrepresenterte i høve statleg sysselsetjing. Desse medlemene vil peike på at lokalisering av denne typen arbeidsplassar skriv seg frå politisk vilje og politiske vedtak. Slik sett er den ein meir eller mindre medviten statleg lokaliseringspolitikk som på 1990-talet har munna ut i ei systematisk forfordeling av periferien.

Figur 9.1: Prosentvis endring i talet på årsverk perioden 1991-2000 i kjerneverksemda i uendra del av statleg sektor, nasjonale helseinstitusjonar, høgskular/universitet og Statens Vegvesen

Kjelde: NIBR 2003

Fristilling av statleg sektor

Desse medlemene viser til at ei rekkje statlege forvaltningsorgan og bedrifter vart fristilte på 1990-talet, dvs. omdanna til særlovsselskap (BA), statsføretak (SF), aksjeselskap (AS) og stiftingar. Dette galdt spesielt innanfor samferdslesektoren; post, tele, jarnbane. Desse strukturelle endringane har medført éin sams effekt: Konsentrasjon av arbeidsplassar til Osloregionen.

Postverket vart omdanna til Posten Noreg BA i 1996. I år 2000 var dette den største statsbedrifta i landet med 22 000 årsverk, og speler ei sentral distriktspolitisk i og med ein gjennomført desentralisert struktur. Etter fristillinga har sysselsetjinga blitt redusert med 1 000 årsverk, eller 4 pst. Talet på jobbar har gått ned i alle delar av landet - med eitt unnatak: Oslo. Der voks talet på tilsette med 14 pst. Reduksjonen var sterkast i bygder og bygdebyar: Minus 21 pst.

Noko tilsvarande har skjedd etter at Televerket i 1994 vart omdanna til Telenor AS, og dei tidlegare utskilde selskapa Teleplus AS og Telemobil AS gjekk inn i eller vart dotterselskap i konsernet. Umiddelbart etter frisleppet - i tida 1995-1997 - gjekk sysselsetjinga ned med 13 pst. i periferikommunane, men opp 14 pst. i Osloregionen.

Figur 9.2 gjev ei samla oversikt over endringane i årsverk på 1990-talet i den fristilte delen av statleg sektor. Totalt sett gjekk talet på årsverk ned med 7 pst. i denne perioden. Nedgangen var derimot sterkast i bygder og bygdebyar; -22 pst. Berre Osloregionen hadde positiv tilvekst: Ein auke frå 14 300 til 15 500 årsverk, eller 6 pst.

Figur 9.2: Prosentvis endring i talet på årsverk i perioden 1991-2000 i Postverket/Posten Noreg BA, Noregs Stansbaner/NSB BA og Luftfartsverket.

Desse medlemene meiner at to tendensar kan lesast ut av dette. Dels har fristilling av store statsbedrifter openbert ført til rasjonalisering. Samstundes har effekten av denne prosessen primært kome Osloregionen til gode, medan alle andre regionar har blitt forfordelt. Den største taparen i dette sentraliseringsspelet er på ny kommunane i periferien i alle delar av landet.

9.8 Oppretting av feil i skattelistene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at i skattelistene for personlige skatteyter som legges ut i oktober, er faktisk utbetalt aksjeutbytte med i begrepet inntekt, mens det i begrepet skatt er tatt med en beregnet skatt som om den aktuelle person har betalt 28 pst. skatt av det utbetalte aksjeutbytte. Skattelistene gir på dette viset et feil bilde av hva den enkelte betaler i skatt. Disse medlemmer vil vise til at Finansdepartementet har opplyst at det i 2002 ble utbetalt om lag 42 mrd. kroner i aksjeutbytte til personer. Skattelistene oppgir ut fra dette en skatt som er 11,7 mrd. kroner høgere enn den som faktisk betaler. Disse medlemmer viser til at finansministeren i svar på skriftlig spørsmål nr. 66 fra Morten Lund har erkjent at det faktisk forholder seg slik.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at et offentlig dokument som skattelistene fra Skatteetaten ikke inneholder feil eller misvisende opplysninger. I dag gir de inntrykk av at en stor gruppe mennesker som for de aller flestes vedkommende har meget høge inntekter, bidrar med langt mer til fellesskapet enn det de faktisk gjør.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i skattelistene for personlige skatteytere ikke tas med en beregnet skatt på aksjeutbytte ut over det den enkelte blir avkrevd."

9.9 Deler av Petroleumsfondet til internasjonal bistand og utviklingsstøtte

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede bruk av deler av Petroleumsfondets realavkastning til internasjonal bistand og utviklingsstøtte."

9.10 Årlig oversikt over arbeidskraftressurser

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonalbudsjettet gis en samlet oversikt over landet arbeidskraftreserver, og av tiltak som kan bidra til at alle kan bli deltakere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og ønsker."

9.11 Likestilling i arbeidslivet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å kartlegge og foreslå tiltak for å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet."

9.12 Budsjettrutiner som stimulering til fore­bygging

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet."