10.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken med arbeid for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag bygger videre på denne helhetlige politikken som nå begynner å vise positive tegn på bedring for næringslivet og arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettforslaget videreutvikler viktige velferdsområder som barnehager, sykehus og psykiatri. Det er også positivt at budsjettforslaget bidrar til fornyelse gjennom satsing på skole, forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til den fremforhandlede avtalen med Arbeiderpartiet, hvor Arbeiderpartiet støtter et justert forslag til budsjett. Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen sikrer flertall for en fortsatt ansvarlig økonomisk politikk slik at grunnlaget for vekst og økt sysselsetting ikke forringes. Disse medlemmer viser også til at avtalen støtter opp under Regjeringens hovedprioriteringer, herunder økt satsing på skole, helse og sysselsetting, samt at det er funnet rom for en liten skattelette også i 2004.

10.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den viktigste oppgaven nå er å få ledige i arbeid, skape flere nye arbeidsplasser, en bedre skole og skape trygghet for helsetilbudene. Dette er hovedprioriteringene i Arbeiderpartiets budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi nå er inne i en periode med lav vekst. Arbeidsledigheten har økt kraftig det siste året. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige høsten 2003, en økning på 21 000 personer siden samme tid i fjor. Selv om den økonomiske veksten trolig vil ta seg opp i 2004, forventer Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet at arbeidsledigheten skal stige ytterligere i 2004.

I denne situasjonen mener disse medlemmer at hovedutfordringen og den viktigste oppgaven er å sørge for at alle som ønsker det skal kunne jobbe. Det har vist seg at det er ekstra vanskelig å få ned arbeidsledigheten når den har vært høy i lang tid. Derfor er det viktig å unngå at ledigheten "biter seg fast" på et høyt nivå.

Arbeid for alle må sikres gjennom en aktiv og målrettet næringspolitikk, og disse medlemmer vil bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke for arbeid til alle. Disse medlemmers budsjettopplegg legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer som har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser. I overkant av 2,1 mrd. kroner går til en aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av blant annet dagpengeordningen. Opplegget vil gi 24 000 flere mennesker jobb eller opplæring. Av disse vil halvparten delta på arbeidsmarkedstiltak, mens halvparten får ny jobb.

Disse medlemmer mener at det ikke bør brukes mer oljepenger enn det Regjeringen legger opp til. Hensynet til rente og kronekurs tilsier at det ikke er fornuftig med en enda sterkere innfasing av petroleumsformuen. Særlig for konkurranseutsatte virksomheter er kronekursen av stor betydning. Det er nødvendig å opprettholde en konkurranseutsatt sektor av en viss størrelse, som kan bidra til å skaffe landet de valutainntektene vi trenger for å kunne importere varer og tjenester fra utlandet. Mange av tiltakene i disse medlemmers budsjettopplegg er innrettet mot konkur­-ranseutsatte bransjer.

4,8 mrd. kroner til tiltak for arbeid til alle

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å satse mer på forskning og utvikling i næringslivet, og på at innsatsen fører til økt innovasjon. Arbeiderpartiet foreslår en rekke tiltak på statsbudsjettet for å oppnå dette:

• – 250 mill. kroner til SNDs ordning med forsknings- og utviklingskontrakter, som er 150 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.

• – 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene under SIVA.

• – 80 mill. kroner mer til SNDs landsdekkende innovasjonsordning, herunder 20 mill. kroner til et program for kulturbasert næringsutvikling, som Stortinget ga oppstartsmidler til våren 2003 og 10 mill. kroner til et program for næringsrettet design administrert av SND. I tillegg kommer bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen for rettet mot fiskernæringen og møbelindustrien.

• – 2 mill. kroner til Norsk Designråd.

• – 100 mill. kroner mer til regional utvikling administrert av fylkeskommunene

  – 23 mill. kroner mer til næringsrettet forskning.

• – opprettholde bevilgningen til kompetanseutvik­lingsprogrammet fra 2003.

• – Øke utlånsrammen i SIVA med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

For å styrke fiskerinæringen, forslår disse medlemmer å bevilge:

• – 30 mill. kroner til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen, samt øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 20,7 mill. kroner.

• – 10 mill. kroner til Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO).

• – 50 mill. kroner til et tapsfond for fiskerinæringen til risikolån og driftskreditter over SNDs landsdekkende innovasjonsordning.

• – Bevilge 12 mill. kroner for å sikre fortsatt sikkerhetsopplæring av fiskere.

For å styrke verkstedindustrien foreslår disse medlemmer:

• – 10 mill. kroner til opprustning av skipsflåten gjennom en videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet.

• – Bygging av nye ferger ved verft i Norge. I vår fikk Arbeiderpartiet støtte fra et flertall i Stortinget for å gi fergeselskapene tilsagn om støtte til å bygge ytterligere 4 ferger i 2003. Arbeiderpartiet mener at Regjeringen må legge til rette for at disse fergene nå blir bygget ved verft i Norge.

• – 16 mill. kroner mer til prosjekter for å fremme innenlandsk bruk av naturgass, blant annet til kompetansesenteret for sluttbrukerteknologi på Hauglandet.

• – Øke bevilgningen med 270 mill. kroner for å sikre en nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR, i tråd med Stortingets vedtak. En videre innfasing av nettolønn er viktig, og vil bli et sentralt tema når Stortinget skal behandle den varslede meldingen om skipsfart våren 2004.

• – Bevilgningen 17 mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår til internasjonal markedsføring av Norge i utlandet.

• – Ta skiheiser, kabelbaner o.l. inn i merverdiavgiftssystemet på linje med persontransport, med en sats på 6 pst.

• – Bevilge 10 mill. kroner til Innovasjon møbel over SNDs landsdekkene innovasjonsordning.

• – Øke bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. kroner, slik at gebyrene kan holdes på et lavere nivå for å lette situasjonen for næringsmiddelindustrien..

Disse medlemmer viser til at det er om lag 6 000 ledige arbeidere innenfor bygg- og anleggsnæringen og vil foreslå en rekke tiltak som vil ha betydning for byggenæringen.

• – Øke utlånsrammen i Husbanken økes med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for økt boligbygging.

• – Øke lånerammen til skolebygg med 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag for å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene.

• – 14 mill. kroner til å etablere en romaniavdeling ved Glomdalsmuseet.

• – Bevilge 8 mill. kroner til bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finnmark.

• – 40 mill. kroner mer til rehabilitering av kirkebygg, finansiert med midler fra Opplysningsvesenets fond.

• – 30 mill. kroner mer til nye studentboliger.

• – 55 mill. kroner til nye fengselsbygg i Halden og i Indre Salten, og til utvidelse av fengslet i Bergen.

• – 20 mill. kroner mer til å sikre fredede og verneverdige bygninger

• – 4 mill. kroner å sluttføre en prosjekt- og finansieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad.

Disse medlemmer mener at det er viktig sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Under behandlingen av stortingsmeldingen om innenlandsk bruk av naturgass foreslo vi derfor å opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer mener at selskapet i første omgang bør tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

920 mill. kroner til bedre framkommelighet for næringslivet

Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett bruke 920 mill. kroner mer enn Regjeringen på gode samferdselsløsninger. Den økte bevilgningen skal gå til planlagte vei - og jernbaneprosjekter over hele landet. Dette vil ha stor effekt for næringslivstrafikken og god sysselsettingseffekt. Prosjektene er klare til å iverksettes, og vil derfor raskt bidra til å få ledige ut i jobb. Disse medlemmer foreslår følgende:

• – 84 mill. kroner til kollektivtiltak i storbyer.

• – 26 mill. kroner til gang- og sykkelveier.

• – 50 mill. kroner til fiskerihavner.

• – 250 mill. kroner til vedlikehold og rassikring på jernbanen.

• – 50 mill. kroner til investeringer i jernbanenettet.

• – 10 mill. kroner til å redusere kjørevegsavgiften.

• – 90 mill. kroner vedlikehold på riksvegnettet.

• – 140 mill. kroner til investeringer på stamvegnettet.

• – 155 mill. kroner til investeringer på øvrig riksvegnett.

• – 65 mill. kroner til rassikring på riksvegnettet.

2,7 mrd. kroner til aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Disse medlemmer mener at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å hindre at den høye arbeidsledigheten biter seg fast. Tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak til ledige vil også skape nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.

Disse medlemmer foreslår å opprette 12 000 nye tiltaksplasser, en dobling av antall tiltaksplasser. Tiltaksplassene skal fordele seg på følgende måte:

• – 5 000 ordinære tiltaksplasser.

• – 2 000 tiltaksplasser innenfor bedriftsintern opplæring.

• – 2 000 vikarplasser. Dette er en ordning der arbeidsgiver får støtte til å ansette en arbeidsledig som vikar for en ansatt som har studiepermisjon.

• – 3 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• – Bevilge 425 mill. kroner til dagpengeordningen for å gjeninnføre ferietillegget i, øke maksimal stønadsperiode fra 2 til 3 år, redusere kravet til ledighet fra 50 til 40 pst. og redusere antall ventedager fra 5 til 3.

• – Gå imot Regjeringens forslag til endringer i permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitterer ansatte må betale lønn i de 30 første dager før den permitterte får dagpenger, mot 3 dager nå.

• – Gå inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

• – Styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner til kampen mot bruk av utenlandsk arbeidskraft til langt under fastsatt tariff.

• – Nei til midlertidige ansettelser.

• – Gå imot Regjeringens forslag om å endre arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse. Forslaget bør vurderes av arbeidslivslovutvalget i sammenheng med de øvrige endringene i arbeidsmiljøloven. Ved høring og eventuelt framlegg i Stortinget skal forslaget følge behandlingen av øvrige forslag.

• – Ikke forverring av sykelønnsordningen.

• – Bevilge 56 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, noe som vil gi en innsparing på 155 mill. kroner dersom midlene brukes på ortopedisk kirurgi.

I tillegg til dette foreslår disse medlemmer:

• – at midlertidig uføre skal få samme barnetillegg som varig uføre,

• – å gå imot Regjeringens forslag om at avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd skal avkortes mot gavepensjon fra arbeidsgiver før dette kan vurderes i sammenheng med de andre forslagene fra Pensjonskommisjonen,

• – å bevilge 7 mill. kroner til Krokeide yrkesskole for attføring av yrkeshemmede.

Omlegging av ordningen med differensiert arbeids­giveravgift

Disse medlemmer mener ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. EFTA-domstolen har slått fast at denne ordningen innebærer statsstøtte og må tilpasses EØS-avtalens regler.

Disse medlemmer støtter unntak for Nord-Troms og Finnmark, unntak for landbruksvirksomhet og fiskerivirksomhet, samt kompenserende tiltak i form av bagatellmessig støtte og transportstøtte, men mener at det er mulig å videreføre gradert avgift for vesentlige deler av næringslivet og offentlig virksomhet, uten at dette vil være i strid med ESAs pålegg om forbud mot konkurransevridende statsstøtte. En slik videreføring er ønskelig, selv om det vil medføre administrativt merarbeid. Det vises for øvrig til merknader under kapittel 3.20 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

3,5 mrd. kroner til kommunene for å styrke skole og omsorg

Nøkkelen til en bedre skole og en god eldreomsorg ligger i å bedre økonomien for kommunene. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er alvorlig og foreslår å øke kommunenes frie inntekter med ytterligere 3,5 mrd. kroner. I denne økningen inngår 400 mill. kroner for å dekke kostnadene ved å tilby 3 ekstra undervisningstimer i småskolen, og 100 mill. kroner ekstra for å gjeninnføre utlånsordningen for skolebøker i videregående skole. 50 av disse millionene tas fra stipendordningen for skolebøker.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å innføre en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, og for private virksomheter som utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver. Hensikten er å åpne for større konkurranse mellom egenproduserte og private varer og tjenester. Dermed blir det enklere å konkurranseutsette kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har et for ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatiseringsløsninger som virkemiddel for effektivisering av kommunesektoren. Arbeiderpartiet mener at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsevesen og eldreomsorgen må stanses inntil konsekvensene for er skikkelig evaluert.

1,4 mrd. kroner til sykehus og lavere egenandeler

Disse medlemmer foreslår at det bevilges 1 mrd. kroner ekstra til sykehusene i 2004 for å unngå drastiske kutt og nedskjæringen og at kravet til økonomisk balanse utsettes i ett år, til 2005.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om nesten en fordobling av utgiftstaket i folketrygdens frikortordning for egenandeler, fra 1 350 kroner til 2 500 kroner. Disse medlemmer foreslår at egenandelene som kommer inn under taket foreslås økt med om lag 17 pst., noe som ikke vil ramme de med store utgifter til lege og medisiner.

Satsing på en rekke andre områder

Finansdepartementet anslår at omfanget av den svarte økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter både økonomisk virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk kriminalitet, og tilsier at det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll og på informasjon til bedrifter og arbeidsgivere.

Disse medlemmer har i sitt forslag til budsjett styrket kontrollen hos kemneren med 100 årsverk, og hos skatteetaten med 190 årsverk. Samlet bidrar dette til økt avdekking av skatteunndrageler på rundt 630 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer å styrke Økokrim med 10 stillinger til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

For å redusere soningskøene, styrke kriminalomsorgen og kapasiteten ved domstolene vil disse medlemmer øke bevilgningene på justissektoren med:

• – 55 mill. kroner til å opprette flere nye soningsplasser.

• – 25 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen.

• – 20 mill. kroner ekstra til domstolene.

For å motvirke enda høyere strømregninger, vil disse medlemmer:

• – gå imot Regjeringens forslag om å øke påslaget fra 0,3 til 0,8 øre pr. kWh for å øke bevilgningene til Energifondet,

• – øke tilskuddet til utjevning av nettariffen i områder med spesielt høye nettariffer med 20 mill. kroner. Dette vil medføre at 59 000 strømkunder få redusert sine regninger,

• – bevilge 130 mill. kroner ekstra til bostøtte slik at inntektsgrensen for å ha rett til bostøtte skulle heves med 30 000 i forhold til grensen i 2002 også i 2004.

På utenriksområdet vil disse medlemmer:

• – tilføre den globale vaksinealliansen Gavi 100 mill. kroner utover de 200 mill. kroner som Regjeringen foreslår,

• – styrke arbeidet med forebygging og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria i regi av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med 10 mill. kroner,

• – bevilge 20 mill. kroner ekstra til prosjektsamarbeid på regionalt nivå i Barentsregionen for å bedre helsesituasjonen i området, bl.a. i form av økt innsats mot smittsomme sykdommer.

I tillegg foreslår disse medlemmer følgende andre saker:

• – Statskonsult omdannes ikke til aksjeselskap. Det er viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltingen og kan utføre oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling, effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse kommer hele forvaltningen til gode.

• – NRK-lisensen prisjusteres med 60 kroner fra 1 850 til 1 910 kroner. Det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne i og sikre at de kan gjennomføre de oppdragene og satsingene NRK er pålagt å prisjustere.

• – Økt grense for tollfri privatimport fra 200 kroner til 1 000 kroner.

• – Gå imot økningen i Svalbardskatten fra 6 til 8 pst.

• – bevilge 10 mill. kroner til den nyopprettede Heyerdals-stiftelsen.

Endringer på inntektssiden og reduserte bevilgninger

Disse medlemmer finansierer de økte bevilgningene ved økte skatter og avgifter (5,1 mrd. kroner), andre inntekter (77 mill. kroner), kutt i utgifter (2,4 mrd. kroner), samt effektivisering og systemendringer (800 mill. kroner). I tillegg oppnås en innsparingseffekt siden økt sysselsetting betyr at færre mennesker får utbetalt dagpenger (994 mill. kroner).

Disse medlemmer foreslår følgende endringer i forhold til Regjeringens budsjett:

• – Utbytteskatten gjeninnføres inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 16 pst., og det gis et bunnfradrag på 5 000 kroner.

• – Verdsettingen heves til fra 65 pst. til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

• – Delingsmodellen strammes inn slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

• – Skattefradraget for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter fjernes.

• – Skattefradraget gaver til frivillige organisasjoner som foreslås utvidet til å omfatte også Den norske kirke fjernes.

• – Beskatningen av opsjoner strammes inn, slik at opsjoner beskattes på linje med kontant lønnsutbetaling.

• – Innslagspunktet for toppskatt trinn 1 videreføres på samme nominelle nivå for i 2003. Innslagspunktet for toppskatten trinn 2 settes til 730 000 kroner.

• – Fribeløpet i arveavgiften settes til 200 000 kroner i trinn 1 og 500 000 kroner i trinn 2.

• – Avgiften på alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer prisjusteres.

• – Dagens system for el-avgift for næringslivet videreføres fram til et nytt system iverksettes 1. juli. Det forutsettes at en slik begrenset utsettelse kan avklares med ESA.

• – Overføringene til privatskoler reduseres med i underkant av 400 mill. kroner.

• – Kontantstøtten fjernes fra 1. januar 2004.

• – Legene oppfordres til i sterkere grad å forskrive det billigste preparatet mot kolesterol og høy blodtrykk, dersom det ikke er spesielle pasienthensyn som tilsier noe annet, og dette vil innebære betydelige innsparinger for statens utgifter til legemidler.

Ut over dette foreslår disse medlemmer noen andre mindre kutt som inndekning.

10.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i denne innstilling, i Innst. O. nr. 20 (2003-2004), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og til Fremskrittspartiets merknader og forslag i budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteer for en nærmere presentasjon og gjennomgang av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2004.

10.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til sine merknader under de enkelte punkter i denne og øvrige budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2004:

Arbeid og rettferdighet

Sosialistisk Venstreparti vil skape 20 000 nye jobber.

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 er preget av den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er forstemmende at Regjeringa passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

For Sosialistisk Venstreparti er dette en situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettalternativet en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Det gjør vi gjennom klare prioriteringer i budsjettet - prioriteringer som kombinerer uløste oppgaver i samfunnet vårt, med ledige hender. I tillegg fremmer vi en sysselsettingspakke med en ramme på ca. 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til budsjettramme, for å snu pessimisme til optimisme.

Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett viser at det er mulig å prioritere annerledes. Vi mener at økte forskjeller, privatisering av velferdstjenester og sulteforing av kommunene, bringer oss i helt feil retning. Norge trenger ikke mer høyrepolitikk, men mindre.

Sosialistisk Venstreparti legger i dette alternative statsbudsjettet fram forslag som hadde gjort Norge til et bedre sted å leve. Barn og unge, arbeidsledige, miljøet, velferdsstaten og de som har minst, er de som vinner med Sosialistisk Venstrepartis forslag til prioriteringer. Det betyr at vi ikke har penger til alt - men til det viktigste.

Sosialistisk Venstreparti prioriterer:

• – Velferd - ikke veldedighet

• – Utvikling - ikke avvikling

• – Omfordeling - ikke utdeling

• – Rettferdighet - ikke tilfeldighet

Økonomisk politikk for lavere ledighet

Politikk er prioritering av knappe goder. Aldri er det mer synlig i en budsjettbehandling. Her må viktige formål veies mot hverandre innenfor rammene av en ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr at man må velge mellom skattelette og videreutvikling av velferdsstaten, mellom forsvar og bistand, mellom investeringer i oljeøkonomi og kunnskapsøkonomi, mellom forurensing og miljøvern. Valgene viser hvilke hensyn man prioriterer, og dette er det viktigste elementet i debatten om den økonomiske politikken.

Med over 110 000 arbeidsledige er Sosialistisk Venstrepartis valg i den økonomiske politikken lett. På kort og lang sikt er dette en sløsing med vår viktigste ressurs som ikke er akseptabel. Å få ledige hender i arbeid er derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg for 2004. I dette budsjettet lanserer vi tiltak som vil skape 20 000 nye årsverk.

I budsjettbehandlingene har Sosialistisk Venstreparti de siste årene understreket at omfordeling er det viktigste grepet for å løse problemer i et av verdens rikeste land. Det viktigste er ikke hvor mye penger som brukes, men hvordan de brukes. En omfordeling av pengene fra økt privat forbruk til økte offentlige investeringer vil gi stor sysselsettingseffekt.

Men med den sterke økningen i arbeidsledigheten vi har opplevd det siste året, er det grunn til å ta i bruk ekstraordinære midler for å ned ledigheten. Sosialistisk Venstreparti lanserer derfor en ekstraordinær ledighetspakke i dette budsjettet, hvor 2,3 mrd. kroner utover regjeringens foreslåtte ramme brukes til tiltak som vil gi rask sysselsettingseffekt, og som enkelt kan avsluttes dersom ledigheten reduseres. Reell økonomisk effekt av forslagene i pakken er drøyt 7 mrd. kroner.

Samtidig har vi høy bevissthet om at konkurranseutsatt næringsliv sliter med et kostnadsnivå som har økt mye de senere årene. Dette forklares delvis av kostnadsvekst i Norge, og delvis av en pengepolitikk som har vært for fokusert på inflasjonsstyring, med en tidvis svært sterk kronekurs som resultat. Sosialistisk Venstreparti registrerer derfor med glede den klare korreksen av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken som regjeringen signaliserer i Nasjonalbudsjettet for 2004.

Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. Sosialistisk Venstrepartis svar kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:

• – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt pengebruk.

• – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til arbeidsledigheten.

• – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns­veksten nede.

• – Politikk for effektiv ressursutnyttelse.

Offensiv finanspolitikk

Å overlate ansvaret for å stimulere økonomien til pengepolitikken er utilstrekkelig og uriktig. Pengepolitikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Det betyr at når Norges Bank setter opp renten for å bekjempe inflasjon, betyr det lavere inntekter og færre arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i større grad overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige tider.

Med en stor og voksende arbeidsledighet er det betydelige ledige ressurser i norsk økonomi. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å gjøre budsjettet mer ekspansivt. Dette handler primært om prioritering innefor rammene foreslått av Regjeringen. Å trekke inn kjøpekraft fra privat sektor for å gi rom for offentlige investeringer og satsinger, gir en klar sysselsettingsgevinst.

En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men kan skape inflasjonspress. I følge beregninger fra SSB ville man, om regjeringens samlede skatteletter heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen med 0,5 prosentpoeng.) Basert på beregningene i artikkelen "Makroøkonomiske virkninger av ulike måter å bruke realavkastningen av Petroleumsfondet på" av Per Richard Johansen og Inger Holm i Økonomiske analyser 4/2001, med lineær reskalering av tallene slik at de tilsvarer Regjeringens faktiske skattelettelser i 2002 og 2003. Denne beregningen er gjort av forsker Roger Bjørnstad, SSB. I dag er inflasjonen 0,9 pst, mens Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er derfor riktig i dagens situasjon.

Innenfor den samme budsjettrammen som regjeringen finner Sosialistisk Venstreparti rom til å finansiere alle satsingene i sitt ordinære budsjettopplegg. Økte inntekter til kommunene gjør dem i stand til å satse på skoler, barnehager, eldreomsorg og kollektivtrafikk. Satsing på skole og utdanning, forskning og nyskaping gir norsk næringliv konkurransekraft i framtida. Nulling av usosiale kutt og aktiv fordelingspolitikk gjennom skattesystemet betyr et bedre liv for mange nordmenn. Grønne avgifter og økte bevilgninger til mange miljøpolitisk viktige satsinger gir oss et mer bærekraftig samfunn. Økte bevilgninger til kultur, kriminalitetsforebygging, bistand, psykiatri er andre eksempler på Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer. På den andre siden kuttes bevilgninger til forsvar, oljeinvesteringer, kontantstøtte, veibygging og private skoler.

I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti en ekstraordinær ledighetspakke der 2,3 mrd. kroner utover Regjeringens foreslåtte ramme, men med reell økonomisk effekt på 7 mrd. kroner, brukes til tiltak som vil gi rask sysselsettingseffekt. Dette er rendyrket motkonjunkturpolitikk, og består utelukkende av tiltak av midlertidig karakter som skal gjennomføres neste år, og som vil bli avsluttet når arbeidsledigheten er redusert.

Skatte- og avgiftsopplegget

Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken

Følgende prinsipper ligger til grunn for Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser at at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner.

• 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved finansieringen av velferdsstaten.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirkningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor viser til reell effekt.

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd.kroner. Alminnelig skatt økes med 0,5 pst. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt med 335 mill. kroner. For alle med inntekt under 300 000 kroner betyr dette skattelettelser, mens det blir moderat økning opp til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer enn 550 000 kronerfår en markert skatteskjerpelse.

• – Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst. Beskatning av kapitalinntekt økes totalt med ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg tettes smutthull i kapitalbeskatningen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kroner.

• – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

• – Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

• – Sosialistisk Venstreparti fjerner flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands, skatterabatten på aksjer fjernes, og skatterabatten på eiendom reduseres.

• – Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av særordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner, økes beskatningen av næringslivet i forhold til regjeringens opplegg med 500 mill. kroner.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot økte egenandeler. Vi bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt.

• – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner.

• – Sosialistisk Venstreparti fjerner årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 kroner i sone 2 og 2300 kroner i sone 1.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige mål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, mens utgifter til helsevesenet dekkes gjennom ordinære bevilgninger.

• – Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Sosialistisk Venstreparti går i stedet inn for en økning i emballasjeavgiften, som vil ramme produkter som ikke er med i panteordningene, eller som har lav returandel. I tillegg til miljøgevinst rammer dette et mye bredere spekter av rusbrusproduktene.

I sum betyr dette at Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004:

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i 2004, mill. kroner

Norge - et skatteparadis?

I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel personbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, men det er liten grunn til å hevde at personbeskatningen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskatning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og Finland i totalt skattebelastning som andel av verdiskapningen.

Pengepolitikken rammer industrien

Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.

Norges Bank har siden omleggingen satt rentenivået høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking av den norske krona særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.

Omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd.

Vi er derfor glade for at regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge om på tre områder. Det skal legges økt vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks. ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.

Det er oppsiktsvekkende og gledelig at regjeringen nå ser det samme som Sosialistisk Venstreparti har påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.

Politikk for effektiv ressursutnyttelse

Fortsatt vekst i velstand og velferdsordninger er avhengig av at landets samlede ressurser blir utnyttet best mulig. Dette handler om å unngå sløsing, og å føre en politikk som stimulerer til produktivitetsvekst.

Produktivitet er et mål på hvor mye som produseres per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn av at man tar i bruk bedre måter å produsere på, gjennom ny kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår konkurranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert for produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i andre land. Figuren under viser hvordan norsk produktivitet har utviklet seg sammenliknet med noen av våre handelspartnere de siste 20 årene.

Figur: Produktivitetsvekst i en rekke OECD-land 1980-2002

Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour Costs, Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition.

Norge har i perioden hatt en høyere produktivitetsvekst enn de fleste av våre handelspartnere. I forhold til f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt ni pst. høyere produktivitetsvekst. Det betyr at Norge i perioden kunne tillate seg en lønnsvekst på ni pst. høyere enn Frankrike uten å tape konkurranseevne overfor dette landet.

Den uten sammenligning viktigste faktoren for fortsatt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeidskraften. Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og bare små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på få år bety mer enn den samlede oljeformuen. En god politikk for økt velstand må derfor være retta inn mot å øke produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en langsiktig oppgave, fordi avkastninger av investeringer i forskning, kompetanse og maskiner ikke gir økt produktivitet over natta.

Arbeidsledighet er i tillegg til å være et problem for dem som rammes, også den verste form for sløsing. Å være arbeidsledig betyr at man ikke bidrar til verdiskapningen, og verdien av arbeidskraften blir raskt redusert når man ikke mottar den stimulansen deltakelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledighet gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsledighet er derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv ressursutnyttelse på kort og lang sikt.

Mer langsiktig er satsingen på en grønn kunnskaps­økonomi. Utdanning og forskning er investeringer i verdiskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere som møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og samarbeidsevne er nødvendig for at norsk næringsliv skal klare konkurransen fra utlandet. Økt forskningsinnsats gir grunnlag for nyskaping som er nødvendige for økt verdiskapning.

Grønne skatter og skatter med en helsemessig eller sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå - stimulerer enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre valg som gir en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Inntektene dette gir skaper rom for å redusere andre skatter og avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien. Denne vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg.

Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet svært viktig for at lønnsoppgjøret skal gi et resultat som er bærekraftig på lang sikt. Provokasjoner overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom forslag om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et dårlig grunnlag for godt samarbeid.

I et lite land som Norge er det forholdsvis lett for en aktør å få en dominerende stilling i mange markeder. Det vil gi høyere priser og fortjeneste for den aktuelle bedriften, men fører til at samfunnet samlet sett taper - i noen tilfeller betydelige verdier. Et godt eksempel er ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. Dette er Norges største og 3. største bank, som samlet vil bli svært dominerende i det norske finansmarkedet. For eierne vil dette åpenbart være gunstig, men det er stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom høyere priser til kundene enn det vi vil få med to separate banker. Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter med potensiell markedsmakt er derfor også viktig for en effektiv ressursutnyttelse.

Sosialistisk Venstreparti skaper 20 000 arbeids­plasser

Siden regjeringsskiftet har mellom 60 og 70 nye personer blitt ledige hver eneste dag. I oktober var det nesten 110 000 ledige. Regjeringen er passive tilskuere til at dette skjer. Sosialistisk Venstreparti savner regjeringens forslag til å kompensere bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringens utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager går i feil retning.

Derfor gjør vi det sjøl. Sosialistisk Venstrepartis budsjett reduserer ledigheten med anslagsvis 20 000 personer i 2004.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gjennomføre en strakspakke som skaper 8 000 årsverk i 2004, samt 5 200 tiltaksplasser. Viktige ingredienser i strakspakken er

• • – 5 500 nye årsverk innen bygg og anlegg, gjennom økte lånerammer til skolebygg, øke låneramma til Husbanken, øke støtten til oppussing av offentlig bygg samt bygge flere studentboliger

  • – 1 300 flere årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner og fylkeskommuner. (IT i skolen, vedlikehold, etc.)

  • – Øke antall tiltaksplasser med 5 200

  • – 200 arbeidsplasser gjennom PCB-opprydding armaturer i offentlig bygg

  • – Styrking av Aetat, 50 årsverk

  • – 300 årsverk gjennom 200 mill. kroner ekstra til freda kulturminner, spesielt fartøyvern som kan gi oppdrag til verftsindustrien.

• – Skape drøyt 5 800 nye årsverk gjennom å styrke skoler, helsevesen, psykiatri

• – Skape 3 300 arbeidsplasser ved å sette i verk framtidsretta tiltak på i alt 4,3 mrd. kroner som øker moderniseringstakten og konkurranseevnen

• • – Innføring av raskere avskrivningsmuligheter for investeringer i nytt maskineri og utstyr, 1,5 mrd. kroner

  • – Øke forskningsinnsatsen med 1,2 mrd. kroner

  • – Støtte ulike innovasjons- og utviklingstiltak for næringslivet med 1,1 mrd. kroner

  • – Øke eller innføre andre næringsutviklingstiltak, 1,1 mrd. kroner

• – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager.

• – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget ikke skaper flere arbeidsplasser og er dermed ikke et relevant grep for å få ned ledigheten.

Ledighet er sløsing med ressurser

I oktober 2003 var det til sammen 108 119 ledige, hvorav 89 406 var helt ledige (18 713 er på tiltak). Dette tilsvarer en ledighet på 4,6 pst. I følge Regjeringens egne anslag vil ledigheten øke til 4,7 pst. av arbeidsstyrken neste år, og ledigheten vil holde seg høy ut 2007, uten at regjeringen foretar seg noe aktivt.

Ledighet er sløsing med landets viktigste ressurs. Det verste er at store deler av ledigheten kunne vært unngått. En mer oppegående sentralbank kunne ha senket renta tidligere, noe som ville svekket krona og dermed gjort norsk eksportindustri mer konkurransedyktig. Dessuten viser beregninger fra SSB at ca. 20 000 færre ville vært arbeidsledige dersom regjeringen hadde brukt pengene på annet enn skatteletter. Til sammen har regjeringen gitt 20 mrd. kroner i skattelette. Disse pengene kunne i stedet gått til fornuftige investeringer - som skole, helse, omsorg, kollektivtrafikk. Siden flere av dem som er uten arbeid ikke er registrert som ledige, ville ledigheten sunket mindre enn veksten i nye jobber. Faktisk viser beregningene fra SSB at ca. 50 000 flere ville vært i arbeid i dag med en slik politikk.

Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å ta tilbake deler av Regjeringens skatteletter - knapt 4 mrd. kroner - ved å gjeninnføre utbytteskatt, fjerne særbeskatningen for rederier samt øke toppskatten, for å bruke pengene til flere arbeidsplasser. Med forslaget om bedrede avskrivningsregler medfører Sosialistisk Venstrepartis opplegg til sammen en lettelse for næringslivet på rundt 500 mill. kroner. Om man tar med innføring av normal beskatning av rederne (tilsvarer 1,2 mrd. kroner) øker skatten for næringslivet med Sosialistisk Venstrepartis opplegg med 700 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti s offensive budsjett mot ledigheten medfører anslagsvis 18 000 nye årsverk for 2004. Av dette er ca. 8 000 ekstraordinære årsverk og 10 000 nye, faste årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 årsverk på grunn av kutt i forsvar, oljeinvesteringer og veiinvesteringer i sentrale strøk. Sammen med 5 200 flere tiltaksplasser gir dette rundt 20 000 årsverk for 2004. Dette gir grunnlag for en kraftig reduksjon i ledigheten.

I tillegg kommer Sosialistisk Venstrepartis radikale satsing på utviklingstiltak som kommer spesielt næringslivet til gode. Det dreier seg i første rekke om langsiktige effekter av økt satsing på forskning (1,2 mrd. kroner), langsiktige effekter av innovasjon og nyskaping (1,1 mrd. kroner), og langsiktige effekter av modernisering gjennom raskere avskrivningsmuligheter for investeringer i maskineri og utstyr (1,5 mrd. kroner). Denne satsingen kan skape 12 000 nye, varige arbeidsplasser på sikt, forsiktig anslått.

Tabell: Samla årsverksregnskap 2004 for Sosialistisk Venstrepartis innsats mot ledigheten, anslag

Note: Langsiktige sysselsettingseffekter og økt konkurranseevne gjennom en offensiv satsing på forskning, innovasjon og modernisering av norsk næringsliv kommer i tillegg. Dette dreier seg om anslagsvis 12 000 nye, varige arbeidsplasser, forsiktig anslått.

Note: Tallene er hentet fra tiltak under de ulike fagbudsjettene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange arbeidsplasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og når - og hvor - effekten vil komme. 1 mill. kroner kan f.eks. gi alt fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller tiltak det dreier seg om. Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag. Se nedenfor for detaljer omkring anslagene.

Note: I anslagene har vi ikke regnet med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene skaper), slik at den faktiske sysselsettingsøkningen vil være betraktelig høyere enn våre anslag. For eksempel vil Sosialistisk Venstrepartis forslag om økt støtte til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til Glamox’ produksjon av PCB-fri belysning.

Sosialistisk Venstrepartis strakstiltak mot ledighet

Sosialistisk Venstreparti vil bruke 2,3 mrd. kroner til strakstiltak i kampen mot ledighet. For 2004 betyr dette 8 000 flere personer i jobb, samt 5 200 flere personer på tiltak.

Ordet "ledighet" bør fjernes fra norske ordlister. Enten er voksne mennesker i arbeid eller så er de under opplæring, gjerne på en arbeidsplass. Som et første skritt i en slik utvikling vil Sosialistisk Venstreparti øke antall tiltaksplasser med 5 200, og styrke Aetat med 50 årsverk for å administrere dette.

Sosialistisk Venstreparti gir kommunesektoren 650 mill. kroner til gjennomføring av tidsbegrensede prosjekter på områder hvor det er ledig kapasitet lokalt. Det kan dreie seg om alt fra oppussing av bygg til innføring av åpen kildekode i kommunens og skolenes datasystemer. Dette kommer i tillegg til at Sosialistisk Venstreparti vil styrke kommunesektoren med 4,6 mrd. kroner i frie inntekter (se under) på mer permanent basis.

Iverksetting av viktige bygge- og oppussingsprosjekter er god motkonjunkturpolitikk og god bruk av samfunnets ressurser. Byggeprosjekter er billigere i lavkonjunktur, og dette sikrer at ressursene i byggebransjen blir bedre utnytta. Det haster med å få satt i gang dette arbeidet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bl.a. øke ramma for rentefrie lån til skolebygg og øke låneramma til Husbanken, for å sette i gang byggeprosjekter. Samtidig økes støtten til oppussing av statlige bygg. Vi vil også bygge flere studentboliger. Til sammen foreslår Sosialistisk Venstreparti prosjekter som gir rundt 8 000 nye årsverk innen bygg og anlegg.

Sosialistisk Venstreparti vil investere i miljø og mobilitet over hele landet. Vår målsetning er å øke andelen som velger å reise med jernbanen kraftig, samt å få mer godstransport over på jernbanen og sjøen. Det krever investeringer i maritim infrastruktur og jernbane. Mange veier i distrikts-Norge er rasutsatt, og økt satsing på rassikring, veivedlikehold og vei-investeringer i distriktene vil gjøre transporten tryggere og mer punktlig. Satsing på miljø og mobilitet skaper arbeidsplasser, og er gode investeringer for framtida.

Til sammen gir Sosialistisk Venstreparti s strakstiltak rundt 8 000 årsverk, samt 5 200 tiltaksplasser. Strakstiltakene består i:

• – 1 300 årsverk gjennom ekstrasatsing i kommuner og fylker. (IT-folk i skolen, vedlikehold, etc.), 650 mill. kroner.

• – 5 200 ekstra tiltaksplasser, 600 mill. kroner.

• – Styrke Aetat med 50 årsverk, 25 mill. kroner.

• – Forlenge unntaket for permitteringsreglene for enkelte bransjer. Med Regjeringens forslag vil det bli færre midlertidig permitterte og flere helt ledige.

• – 300 årsverk gjennom 300 mill. kroner i rentefrie lån til utskifting av PCB-holdige armaturer og kondensatorer, kostnad 6 mill. kroner.

• – 300 årsverk primært innen verftsindustrien gjennom økt støtte på 200 mill. kroner til fartøyvern og annet kulturminnevern

• – 2 500 årsverk innen bygg og anlegg, gjennom å øke låneramme til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.

• – 2 000 årsverk innen bygg og anlegg, basert på at ordningen med rentefrie lån til oppussing av skoler utvides med 2 000 mill, kostnad 38 mill. kroner.

• – 400 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 200 mill. kroner til oppussing av statlige bygg.

• – 340 årsverk innen bygg og anlegg gjennom 170 mill. kroner til bygging av studentboliger.

• – 100 årsverk til vedlikehold og investeringer i jernbanelinjen, 76 mill. kroner.

• – 100 årsverk gjennom 114 mill. kroner til veiutbygging og vedlikehold i distriktene.

• – 200 årsverk gjennom 100 mill. kroner til rassikring.

• – 150 årsverk gjennom støtte til 50 mill. kroner i støtte til konvertering av varmekjeler.

• – 40 årsverk til Kystverket, 60 mill. kroner.

Nye, faste årsverk

Sosialistisk Venstreparti vil gjøre de investeringene som er viktige for framtida, innenfor skole, omsorg, psykiatri og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 6,9 mrd. kroner på dette, og opprette rundt 5 800 nye, faste årsverk.

En viktig faktor er at sysselsettingen må komme over hele landet. Ledigheten i industrien og fiskerinæringen rammer særlig distriktene. At veksten i økonomien særlig vil komme i privat forbruk vil også ha negative konsekvenser for nyetableringer i distriktene. Vi ser i dag at samtidig som skipsverft blir nedlagt i distriktene, kommer nye arbeidsplasser i tjenesteytende næringer i hovedsak i sentrale strøk.

Dette er en ønsket næringspolitikk fra regjeringen. Det er en distriktsfiendtlig politikk som understøttes av sentraliseringsprosesser i offentlig sektor. Det begynte med Televerket, Posten og NSB. Nå følges det opp med forslagene på kartkontor, sykehus, skattefuten og en omlegging av kommuneøkonomien som svekker de minste kommunene.

Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, undervisning. En skole som har mulighet til å fange opp de som faller utenfor. Derfor øker Sosialistisk Venstreparti tilskuddene til kommunene med 4,6 mrd. kroner.

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for perioden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen startet opp. Det må derfor tas et større løft for psykiatrien enn det Regjeringen legger opp til. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor 500 mill. kroner ekstra til psykiatri.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke samferdsels- og miljøtiltak med til sammen 1,3 mrd. kroner. Et hovedelement i denne satsinga er jernbaneinvesteringer på strekningen Oslo - Ski, Lysaker stasjon, Ski stasjon, Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Jærbanen og Gjeving­åsen, til sammen 550 mill. kroner (pluss 76 mill. kroner i strakstiltak for jernbanen, se over).

Sosialistisk Venstreparti går inn for en økning i vegbygging og vegvedlikehold over fylkesfordelt riks­vegramme med 85 mill. kroner (pluss 114 mill. kroner i strakstiltak, se over). Sammen med en ekstrainnsats for farleder og fiskerihavner på 80 mill. kroner, er dette med på å sikre sysselsetting over hele landet, særlig i de mange kystkommunene som nå sliter med svært høg ledighet.

Et annet element er styrka oljevernberedskap. Opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, med tilhørende sterke økning i frakt av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, gjør dette spesielt viktig. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av den maritime infrastrukturen med 95 mill. kroner.

Til sammen gir dette over snaut 6 000 nye årsverk. Til fratrekk kommer 2 700 årsverk gjennom reduserte investeringer i olje, forsvar og veiutbygging i sentrale strøk.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke rammeoverføringene til kommunene med 4 600 mill. kroner. Dette kan gi 3 500 nye, faste årsverk innen skole, helse, omsorg.

• – Styrke psykiatrien med 500 mill. kroner. Dette kan gi 400 nye, faste årsverk.

• – Styrke universitetene og høyskolene med 500 mill. kroner. Dette kan gi 600 nye, faste årsverk.

• – Styrke jernbanesektoren med 550 mill. kroner til investeringer og vedlikehold av linjen. Dette kan gi 600 nye årsverk.

• – Styrke veier i distriktene gjennom vedlikehold og investeringer med 85 mill. kroner. Dette kan gi 100 nye, faste årsverk.

• – Styrke oljevernberedskapen og maritim infrastruktur med 95 mill. kroner, som kan gi 100 nye, faste årsverk. Styrke farleder og fiskerihavner med 80 mill, som gir 100 nye årsverk.

• – Styrke Miljøverndepartementets budsjetter med til sammen 550 mill. kroner, gjennom ulike miljøsatsinger som også gir arbeidsplasser, gjennom lokalt miljøvern og frivillige miljøorganisasjoner (38 mill. kroner), Agenda 21 (120 mill. kroner) 20 mill. kroner fra miljøverndepartementets rammer til Agenda 21, 100 mill. kroner fra Olje- og energidepartementets rammer til Nasjonal Agenda 21. ), styrking av SFT og økt kamp mot luftforurensing (partikler) i tettbygde strøk samt større oppryddingstiltak (93 mill. kroner), tilskudd til miljøteknologi (75 mill. kroner), kalking (20 mill. kroner), forebygging av rovviltskade (11 mill. kroner), spesielle driftsutgifter Miljøverndepartementet (30 mill. kroner) og forskning (20 mill. kroner).

• – Skape 800 nye, faste andre årsverk innen privat og off. sektor (kompensasjon for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgifta, styrking av UDI, KROM, regionale helseforetak, norsk oljemuseum, regionale husleietvistutvalg med mer).

• – Gå mot Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager. Med regjeringens forslag vil det bli færre midlertidig permitterte og flere helt ledige.

• – Gå mot Regjeringens forslag om å lempe på reglene for deltidsansettelse, basert på at forslaget ikke skaper flere arbeidsplasser og er således ikke et relevant grep for å få ned ledigheten.

• – Redusere investeringer i forsvar og olje, som kan gi 2 000 færre årsverk. Redusere veiutbygging i sentrale strøk med 655 mill. kroner, som kan gi 700 færre årsverk.

Utviklingstiltak

Sosialistisk Venstreparti vil bruke 4,3 mrd. kroner mer enn regjeringen på utviklingstiltak som på sikt øker produktivitet og konkurranseevne, og dermed skaper flere arbeidsplasser.

Det viktigste enkelgrepet er raskere avskrivningsmuligheter for maskineri og utstyr, som Sosialistisk Venstreparti som første parti foreslår endret fra fem til fire år. Dette forslaget betyr at det blir mer lønnsomt for norsk industri og næringsliv å investere i nytt og mer moderne utstyr, som dermed bidrar direkte til mer modernisering over hele landet. Studier viser at norsk næringsliv ofte fornyer seg gjennom kjøp av nytt ma­skineri og utstyr. Dermed er tiltaket spesielt målrettet i forhold til hvilke framtidsretta innovasjonsbehov norsk næringsliv har.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot ordningen med skattfradrag i næringslivet for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Sosialistisk Venstreparti sto bak det vedtatte forslaget i Stortinget om å øke norsk forsknings- og utvik­lingsnivå opp på OECD-nivå innen 2005. Regjeringen følger ikke dette opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår å bruke 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn Regjeringen legger opp til. 500 mill. kroner er forskningsmidler direkte til universitetene og høyskolene. 600 mill. kroner er til Norges forskningsråd, hvorav 100 mill. kroner er grunnforskning, 400 mill. kroner er anvendt forsk­ning samt 100 mill. kroner øremerka energiforskning. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som med fem pst. avkastning gir en økning på 100 mill. kroner i året.

I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller seks pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. ti pst., innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan inneholde krav om at alle kommunale og private nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi. I første omgang vil Sosialistisk Venstreparti bruke 110 mill. kroner mer på bioenergi enn det Regjeringen vil.

Sysselsettingseffektene av disse tiltakene er naturlig nok usikre, men vi anslår at dette på sikt kan gi rundt 12 000 nye, varige arbeidsplasser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre raskere avskrivningsmuligheter for maskineri og utstyr, 1,55 mrd. kroner.

• – Øke forskninga med 1,2 mrd. kroner, gjennom å

• • – styrke universitets- og høyskoleforskninga med 500 mill. kroner

  • – styrke forskningsrådet med 600 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner er energiforskning, 400 mill. kroner er brukerstyrt forskning, 100 mill. kroner er anvendt forskning.

  • – øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som gir 100 mill. kroner i økt årlig avkastning (gjennom forskningsrådet).

• – Beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

• – Styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 250 mill. kroner. (SND)

• – Styrke landsdekkende innovasjonsordning, 350 mill. kroner (SND)

• – Etablere et nytt, lokalt næringsfond for å kompensere for bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften, 150 mill. kroner.

• – Etablere et økologisk verdiskapingsprogram for landbruket, 100 mill. kroner.

• – Økte støtten til film og media, 286 mill. kroner.

• – Etablere marine verdiskapings- og innovasjonsprogram, til sammen 70 mill. kroner.

• – Øke bioenergisatsinga med 110 mill. kroner, og 50 mill. kroner til panteordning for konvertering av oljekjeler til bioenergikjeler.

• Støtte til implementering av miljøteknologi gjennom SFT, 75 mill. kroner.

Barn og unge først

Barnehageforliket – en historisk seier for barnefamiliene

Sosialistisk Venstreparti vant en stor politisk seier da barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepolitikken Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for siden 70-tallet. De store vinnerne er barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere. Det blir maks.pris, barnehageplass til alle som ønsker det, og forutsigbare og gode driftsforhold for barnehageeiere og -utbyggere.

Barnehager er bra for barn! Alle barn trenger trygge og gode oppvekstmiljøer. En barnehage med et tilrettelagt pedagogisk, sosialt, språklig og fysisk stimulerende miljø, sikrer høy kvalitet. Lav foreldrebetaling og full barnehagedekning er en forutsetning for at barnefamiliene skal kunne få en reell valgfrihet av omsorgsløsning for sitt barn. Nye undersøkelser viser at billige barnehager gjør det lettere for lavtlønte - særlig kvinner - å velge å være yrkesaktiv i stedet for hjemmeværende. Det bidrar til betydelige inntektsposter i det samfunnsøkonomiske regnskapet over barnehagereformen.

Avtalen har betydelige konsekvenser for årets budsjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 5,6 mrd. kroner siden 2001. Fra 2003 til 2004 øker bevilgningene med 2,7 mrd. kroner. Den samlede offentlige finansieringen av barnehagene skal utgjøre om lag 80 pst. fra 1. mai 2004. Pengene går i 2004 til:

• – Maksimalpris på 2 750 kroner pr. måned fra 1. mai 2004.

• – 12 000 nye barnehageplasser.

• – Investeringstilskuddet på henholdsvis 25 000 kroner (over 3 år) og 50 000 kroner (under 3 år) videreføres.

Sjøl om regjeringspartiene var med på barnehageforliket, må Sosialistisk Venstreparti være vaktbikkje for å sikre at avtalen følges opp. I årets budsjett er dette i hovedsak i orden, og det som mangler vil vi sørge for å følge opp.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sørge for at barnehageavtalen følges opp!

Skole for alle

Det mest framtidsretta vi kan gjøre er å satse på skole og utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de få. Vi vil skape en skole der alle elever får utvikle sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. En skole som gir elevene likeverdige muligheter for læring, i form av tilpasset, og ikke lik, undervisning.

I dag er det altfor mange elever som faller i fra. En femtedel går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter, guttene henger etter jentene i de fleste fag, minoritetselever mister kunnskap fordi de har for dårlig språkforståelse. Den norske skolen bidrar dermed til å forsterke forskjellene mellom elevene.

Sosialistisk Venstreparti vil ha en skole som gir alle samme muligheter

Trang kommuneøkonomi har gitt skolene for lite ressurser til å følge opp hver enkelt elev. I stedet for tilrettelagt undervisning med mindre grupper, prosjekt­arbeid og tettere oppfølging, får elevene gammeldags kateterundervisning. Ressursmangelen fører til at mange skoler mangler oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst og håndverk.

En god offentlig skole med tilpasset opplæring krever også mer frihet til skolene. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi dem som er nær elevene, større innflytelse. Det er foreldrene og lærerne som vet best hva slags oppfølging den enkelte eleven trenger. Mens noen trenger mer tid på å lære å lese, trenger andre mer tid i matematikk eller engelsk. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi elever, foresatte og ansatte på den enkelte skole ansvaret for mer av dette, innenfor rammen av nasjonale læreplaner med tydelige læringsmål.

For å sikre alle skoler et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag å drive opplæring ut i fra, har Sosialistisk Venstreparti foreslått å innføre en minste­standard for hvor mye ressurser skolene skal motta fra kommunen. Utviklingen viser at det har blitt flere elever, færre lærere og større klasser i grunnskolen, og at mangelen på ressurser har fått flere skoler til å iverksette sparetiltak i form av redusert antall delingstimer, oppsigelse av lærere og stenging av skolebibliotek. Enkelte kommuner har også sett seg nødt til å legge ned skoler. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke overføringene til kommunene betraktelig, for å sette dem i stand til å oppfylle en slik minstestandard for grunnskolen.

Om lag halvparten av norske skoler tilfredsstiller ikke kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Alle ønsker å heve kvaliteten på innholdet i skolen, men det er vanskelig å skape gode læringsmiljø, hvis skolemiljøet forfaller. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddsordningen der staten dekker kommunenes renter på lån til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg, med 2 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2004.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke kommunenes frie inntekter med 4,6 mrd. kroner, bl.a. for å sikre ressurser til tilpasset undervisning, læremateriell og utstyr i grunnskolen.

• – Øke investeringsrammen i tilskuddsordningen som kompenserer for kommunenes rentekostnader på lån til bygg, nybygg og rehabilitering av skoleanlegg til 3 mrd. kroner.

• – Bruke 1 000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og læremidler i grunnskolen. Sosialistisk Venstreparti vil ha større frihet for skolene til å drive spennende undervisning.

• – Øke satsingen på IKT i skolen med 50 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil utvikle elevenes digitale kompetanse, gi dem bedre digitale læremidler og bygge ut infrastrukturen.

• – Bruke 30 mill. kroner på mobbeprogram i grunnskolen. Mobbing skader trivselen og utviklingen av gode læringsmiljø. Sosialistisk Venstreparti vil opprette en tilskuddsordning slik at flere kommuner kan iverksette tiltak mot mobbing.

• – Bruke 195 mill. kroner på gratis læremidler i videregående skole. Sosialistisk Venstreparti vil fordele midlene gjennom et læremiddelstipend som skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i videregående opplæring. Stipendet skal være gradert slik at det fanger opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene.

• – Kutte tilskuddet til private skoler med 463 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti prioriterer den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går.

Fritidstilbud for alle barn

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv og spennende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stående utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikkskoler bør derfor utvides betydelig, og gjøres vesentlig billigere.

I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene at målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Likevel valgte Regjeringen i fjor å halvere støtten til SFO, ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august i år. Dette har ført til et redusert skolefritidstilbud mange steder. Prisene har gått opp og tilbudet ned i kommuner med dårlig råd. Dette går ut over familier med svak økonomi, og rammer mange av barna som trenger det mest - minoritetsspråklige elever og elever med særskilte behov eller funksjonshemminger.

Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for at SFO-tilbudet blir vesentlig billigere. I tillegg vil vi heve standarden på skolefritidsordningen, slik at alle kan tilbys en god skolefritidsordning. Det må stilles klare krav til bemanning, inneklima, utemiljø og innholdet i skolefritidsordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Tilbakeføre kuttet på 217 mill. kroner til skolefritidsordningen.

• – Innføre maks.pris på SFO på 1 000 kroner pr. måned i 2004.

• – Stille klare kvalitetskrav til skolefritidsordningen.

• – Øke tilskuddet til kulturskolene med 40 mill. kroner. Flere barn bør få muligheten til å delta, og Sosialistisk Venstreparti vil øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner pr. time.

• – Utvikle kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk.

Barnetrygden er viktig for barnefamiliene

Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den er særlig viktig for barnefamilier med lav inntekt.

Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. Siden 1992 har prisene steget med 30 pst., mens barnetrygden har økt med om lag 12 pst. Dette utgjør et tap for barnefamiliene på 1 200 kroner i året pr. barn.

På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave grunnlaget for ordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Prisjustere barnetrygden fra 2003 til 2004, 178 mill. kroner.

Barnevernet

Det finnes barn som får alle muligheter - og det finnes barn som ikke får noen. Det er uakseptabelt. Rapporter fra store deler av landet viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise.

Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig. Samtidig er det nødvendig med kompetanseheving og nye virkemidler for å møte framtidens utfordringer når det gjelder å hjelpe barn, unge og foreldre med problemer.

Det er også behov for økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a til MST/PMT, tiltak mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte barn og frivillige organisasjoner.

• – Øke forskningsinnsatsen med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper og familier m.m.

Øvrige tiltak for barn

Sosialistisk Venstreparti vil også:

• – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunn­beløp, for tiden kr 56 841.

• – Øke tilskuddet til FRIFOND.

• – Øke tilskuddet til forskning og utviklingsarbeid innen barne- og ungdomsområdet.

• – Gi tilskudd til Redd barna til videreutvikling av spesialkompetanse overfor barn og unges internettbruk.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Sosialistisk Venstreparti ønsker gjennom barnehagene å gi barna et godt pedagogiske, sosialt og trygd tilbud.

Evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Tall for 2002 viser at rundt 44 pst. av barn i kontantstøttealder passes av foreldrene selv, mens 10 pst. passes av dagmamma. Dersom tilsynsordning kunne velges fritt, uavhengig av pris og tilgjengelighet, foretrekker 50 pst. av foreldrene barnehageplass og ytterligere 25 pst. ønsker en kombinasjon av barnehageplass/kontantstøtte. Kun 13 pst. foretrekker å passe barnet selv.

Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og fungerer dermed som en bremsekloss i likestillingsarbeidet. Sosialistisk Venstreparti vil føre en familiepolitikk som legger til rette for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom likestilte foreldreroller skal kunne kombinere dette med en yrkeskarriere.

Pengene som frigjøres brukes til mange andre viktige tiltak for barn og unge, knytta til barnehage, skole og SFO.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Fjerne kontantstøtten fra 1. januar 2004.

Kamp mot fattigdom

Fellesskapets ressurser er ikke ubegrensede. Politikk er å velge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer knallhardt - rettferdig fordeling og like muligheter til alle må komme først.

Hos folk flest står likhetsidealet sterkt. Tre av fire nordmenn mener det bør være et politisk mål å redusere økonomiske forskjeller. Sosialistisk Venstreparti tar den oppgaven alvorlig. Vi vil med dette budsjettet gjøre hverdagen atskillig lettere for mange av dem som sliter med å få endene til å møtes i dagens Norge. Vi ønsker å ta et viktig skritt på veien mot å avskaffe fattigdommen i Norge.

Regjeringen la i fjor fram sin såkalte tiltaksplan mot fattigdom (Fattigdomsmeldinga). I forbindelse med behandlingen av fattigdomsmeldinga la Sosialistisk Venstreparti, alene eller sammen med andre opposisjonspartier, inn over 20 konkrete forslag: Om blant annet økt barnetrygd, sosial boligbygging, reduserte egenandeler og økt innsats for å få arbeidsledige i jobb. Tiltakene blir ikke satt ut i livet, fordi regjeringen Bondevik II ikke vil.

Regjeringen Bondevik II har foreslått en rekke usosiale kutt. Til sammen 6 320 mill. kroner. Samtidig har Regjeringen rundhåndet delt ut gaver til de rikeste. Til sammen 4 930 mill. kroner.

I fattigdomsmeldinga presenterte Regjeringen tiltak med en samlet kostnad på 335 mill. kroner (knyttet til statsbudsjettene for 2002 og 2003). I budsjettforslaget for 2004 foreslår Regjeringen 240 mill. kroner til "å styrke innsatsen for fattige og tunge rusmiddelmisbrukere". Til sammen utgjør dette 575 mill. kroner. Isolert sett er det positivt. Men Regjeringens samlede politikk skaper fattigdom: Parallelt med sin såkalte fattigdomssatsing foreslår regjeringen Bondevik II å kutte over ti ganger mer i tiltak/ordninger som skal hjelpe dem som trenger det mest (6 320 mill. kroner i usosiale kutt nevnt ovenfor).

Hva Regjeringen gjør:

Dette er Regjeringens mest usosiale forslag i budsjettene den har lagt fram for 2002, 2003 og 20041):

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sikre funksjonshemmede/syke/eldre mot økt skatt på sykdom/egenbetaling. Vi vil bevilge 900 mill. kroner til dette.

• – Sørge for at det ikke blir kutt i retten til sykepenger, uførepensjon eller rehabiliteringspenger. Vi vil bevilge 395 mill. kroner for å sikre dette.

• – Reversere fjorårets kutt i dagpenger til arbeidsledige. Til dette legger vi inn 200 mill. kroner.

• – Reversere kutt i attføringsstønad, 100 mill. kroner.

• – Satse kraftig på arbeidsmarkedstiltak. 600 mill. kroner gir 5 200 flere tiltaksplasser. 25 mill. kroner mer til Aetat for å administrere dette.

• – 2,5 mrd. kroner i økt låneramme til Husbanken.

• – Gi bostøttemottakere penger til dekning av lys og varme.

• – Tilskudd til å bygge 1 200 studentboliger neste år, ikke 520 slik Regjeringen foreslår.

• – Øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner. Dette gir tilskudd til bygging og kjøp av flere enn 3 000 billige utleieboliger og lavinnskuddsboliger til unge, flyktninger og vanskeligstilte til. 50 mill. kroner reserveres bostedsløse.

• – Øke boutgiftstaket i bostøtten i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

• – 100 mill. kroner for å sørge for at flere barnefamilier med dårlig råd får bostøtte.

Et omfordelende skattesystem

Skattesystemet må brukes til å skape en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Dette handler først og fremst om rettferdighet. De som har sterkest rygg bør ta den tyngste børa når det gjelder finansiering av fellesgodene.

Men det finnes også andre grunner til dette. Forsk­ning har vist at lavtlønte arbeider mer når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber mye nesten uansett. Tilknytning til arbeidslivet er et sentralt element i bekjempelsen av fattigdom, så skattelettelser for lavtlønte er viktig også i denne sammenhengen.

En ekstra krone når man tjener 150 000 føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000. Det er også grunn til å tro at den blir brukt på mer nødvendige ting. Nye vinterstøvler til barna til en enslig mor på overgangsstønad er viktigere enn luksushytter på Hafjell. For å få en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser er det helt nødvendig at fordelingen er rimelig rettferdig.

Omfordeling gjennom skattesystemet består av skatteskjerpelser for de rikeste på den ene siden, mens vi har skattelettelser og økte overføringer til de med lite penger på den andre.

De virkelig rike i Norge lever i stor grad på kapitalinntekter. Beskatning av kapital har etter skattereformen i 1992 vært bortimot fri for progressive elementer. Formuesskatt og arveavgift gir en viss progressivitet, men i disse skatteordningene er det såpass mange smutthull at de med store formuer klarer å unndra det meste. Og progressiviteten er ikke spesielt kraftig for den delen det betales skatt av heller. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor skatt på aksjeutbytte, reell verdsetting av aksjer i skattesammenheng, og redusert skatterabatt for boligeiere. For å unngå at folk med mindre formuer rammes for hardt, økes bunnfradraget i formuesskatten.

Skatt på aksjeutbytte prioriteres som virkemiddel i fordelingssammenheng. Begrunnelsen for dette er den ekstremt dårlige fordelingen denne typen inntekter har i befolkningen (se figur).

Dersom vi deler opp de som tjener over 1 mill. kroner ytterligere, framtrer rikmannsprofilen på slike inntekter enda tydeligere:

77 personer med bruttoinntekt over 20 mill. kroner mottar i gjennomsnitt over 8 mill. kroner i aksjeutbytte, mens alle med bruttoinntekt under 1 mill. kroner i snitt mottar 1 600 kroner i aksjeutbytte.

Som tidligere år justerer Sosialistisk Venstreparti innslagspunktet for toppskatten i tråd med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For trinn 1 settes innslagspunktet til 6 G, dvs. 341 166 kroner, altså 16 000 kroner høyere enn i år, men godt under Regjeringens forslag på 354 300 kroner. For trinn 2 settes innslagspunktet til 10 G, 568 610 kroner. Dette er en vesentlig skatteskjerpelse for personer med inntekt i intervallet fra 568 610 til 906 900 kroner.

De økte inntektene fra toppskatten bruker vi til å øke bunnfradragene. Øvre grense i bunnfradraget økes fra regjeringens forslag på 47 500 til 52 000 kroner. Fradragssatsen økes fra 24 til 26 pst. Endringene i bunnfradraget skattelette for alle. Det spesielle fradraget i arbeidsinntekt økes fra 31 800 til 38 000 kroner. Dette gir skattelette til dem med arbeidsinntekt mellom ca. 130 000 og 160 000.

Sosialistisk Venstrepartis inntektsskatteopplegg gir skattelette for alle som tjener under 300 000 kroner. De som tjener mellom 300 000 og 570 000 kroner får skatteskjerpelse stigende fra 0 til ca. 3 000 kroner. Tjener man mer enn dette, får man en relativt betydelig skatteskjerpelse. (Se fordelingstabell.)

Totalt er disse omfordelende skatteendringene om lag provenynøytrale.

Tabell: Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg i forhold til Regjeringen

Trygd til å leve av

Av ulike grunner trenger en del mennesker økonomisk støtte fra det offentlige for å klare seg. Offentlige støtteordninger skal gi ytelser på et nivå som gir mulighet for et verdig liv.

Sosialistisk Venstreparti vil kjempe hardt for at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Vi må imidlertid ikke glemme dem som av en eller annen grunn ikke kan delta - personer som står midlertidig eller permanent utenfor fellesskapet som yrkesdeltakelse gir. Disse menneskene skal ikke straffes økonomisk.

Undersøkelser som blant annet er gjennomført i regi av OECD, tyder på at det norske trygde- og skattesystemet relativt sjelden gir opphav til såkalte "fattigdomsfeller". Hvis vi ser bort fra sykelønnsordningen, vil langt de fleste yrkesaktive med fulltidsjobb oppleve et betydelig inntektsfall ved uttak av trygdeytelser. Trygdemottakere som gradvis øker sin yrkesaktivitet, vil gjennomgående ha noe igjen for det. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO 1999).

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar ordinær uførepensjon.

• – Kreve at det settes ned et utvalg som skal se på nivået på trygde- og sosialytelser med sikte på å styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger må være med å danne utgangspunkt for dette arbeidet.

• – Opprettholde dagens rett til offentlig støtte for uføre, syke og personer på rehabilitering. Det innebærer at vi legger inn til sammen 395 mill. kroner mer på disse postene enn det Regjeringen gjør i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen har foreslått kutt i retten til sykepenger, uførepensjon og rehabiliteringspenger.

Sosial boligbygging

Sosialistisk Venstreparti vil at alle skal ha mulighet til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen. I tillegg satser vi offensivt på utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det.

Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kommer til å ligge flere tusen boliger under målet om 25 000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at tildelinger til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger ligger langt under behovet. Det bevilges ikke tilstrekkelig boligtilskudd til boliger til de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens opplegg, vil det bare bli bygget 520 studentboliger i 2004.

Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002)

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet - et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie, og som antakelig er svært følsomt for endringer i etterspørselen.

Høye boutgifter er en vesentlig årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.

Sosialistisk Venstreparti krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte.

Et flertall på Stortinget fikk gjennomslag for en styrking av bostøtteordningen i Revidert nasjonalbudsjett i år. Regjeringen velger likevel å foreslå å slå en strek over vedtaket om økt støtte til husholdninger med dårlig råd etter bare en utbetaling - et regelrett ran av fattige barnefamilier.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner.

• – Gi alle bostøttemottaker penger til dekning av lys og varme.

• – Gi tilskudd til å bygge 1 200 studentboliger neste år, ikke 520 slik Regjeringen foreslår.

• – Bevilge 600 mill. kroner til bygging og kjøp av flere enn 3 000 flere billige utleieboliger og lavinnskuddsboliger til unge, flyktninger og vanskeligstilte til neste år. 50 mill. kroner reserveres bostedsløse.

• – Gi barnefamilier penger til dekning av lys og varme gjennom å øke boutgiftstaket i bostøtten i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, 100 mill. kroner.

• – Bevilge 50 mill. kroner til byfornyelse og tilskudd til boligkvalitet.

• – Styrke Indre Oslo Øst-prosjektet med 2 mill. kroner.

Nei til økt skatt på sykdom

Egenandeler skaper forskjeller. Sosialistisk Venstreparti aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi de ikke har råd.

Egenbetaling på helsetjenester og legemidler har økt betydelig de siste åra. Høye egenandeler er sosialt urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom. Sosialistisk Venstreparti har i mange år kjempet for å få innført et tak 2 på egenandeler, som skal skjerme funksjonshemmede og kronikere for store utgifter til behandling og medikamenter som ikke går inn under blåreseptordningen. Derfor er det gledelig at det i fjorårets statsbudsjett ble vedtatt en slik ordning, og Sosialistisk Venstreparti vil styrke denne.

Funksjonshemmede og kronisk syke har gjennomsnittlig godt over dobbelt så høye utgifter til helse og omsorg, i forhold til totalbefolkningen.

For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen vil Sosialistisk Venstreparti beholde utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak 1) uendret på 1 350 kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Beholde egenandelstaket for medisiner og helsetjenester (tak 1) uendret på 1 350 kroner. 800 mill. kroner.

• – Fortsatt ingen egenandel på enkle hjelpemidler til funksjonshemmede. 15,8 mill. kroner.

• – Opprettholde dagens egenandelssats for reise i forbindelse m/ behandling. 50 mill. kroner.

• – Opprettholde dagens egenandelssats for røntgenundersøkelser. 35 mill. kroner.

• – Samlet styrking egenandeler. 900 mill. kroner.

• – Kreve at arbeidet med skjerming av kronisk syke og funksjonshemmede fra egenbetaling på helse- og sosialtjenester videreføres gjennom utvidelse av tak 2-ordningen. Målet må være en bredere skjerming, blant annet bør tjenester i hjemmet innlemmes i ordningen.

• – Legge til rette for generelt reduserte egenandeler i helsevesenet.

• – Kreve normerte satser for omsorgslønn.

Fattige barn

Skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn.

Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Dette er sannsynligvis de viktigste tiltakene for å hindre fattigdom blant barn.

Forskning bekrefter Sosialistisk Venstrepartis syn:

Offentlige overføringer hjelper.

For Norges del kan det ifølge OECDs tall fra 1998 anslås at offentlige overføringer reduserer barnefattigdommen med 11 pst. (Backe-Hansen, NOVA 2001, henvisning til Fløten 2001).

Samfunnsmessig gevinst

Bekjempelse av fattigdom hos barn kan gi store langsiktige gevinster for samfunnet, skriver forskerne fra ECON senter for økonomiske analyse. (Dagsavisen 13. desember 2001).

Fattigdom blant barn i Norge må angripes langs to hovedlinjer:

• 1. Barns anledning til å delta på ulike arenaer (skole, idrett, kultur, etc.) må gjøres minst mulig avhengig av foreldres inntekt.

• 2. Fordelingen mellom voksne må jevnes ut, blant annet ved trygdesatser som sikrer en familieinntekt til å leve med og mer aktiv innsats for å sikre et arbeidsliv med plass til alle.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre maksimalpris på SFO på 1 000 kroner pr. mnd i 2004. Regjeringen kuttet 217 mill. kroner til SFO i fjor. Beløpet er inkludert i økningen i kommunenes frie inntekter.

• – Sikre at det vedtas regler for søskenmoderasjon og inntektsgradering for foreldrebetaling i barnehager.

• – Inflasjonsjustere barnetrygden for neste år. 178 mill. kroner.

• – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal kunne delta i idretts- eller kulturaktiviteter.

• – Øke tilskuddet til kulturskolene med 40 mill. kroner og tilskuddsatsen fra 74 til 100 kroner pr. time. Flere barn skal kunne delta på aktiviteter med overkommelig pris og god kvalitet.

• – 185 mill. kroner til lærebokstipend for alle elever i videregående skole.

• – 5 mill. kroner til ungdomstiltak i større byer.

• – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

• – Sikre en bedre inntektsfordeling, blant annet ved: mer aktiv politikk for økt sysselsetting, forbedringer i rettigheter og/eller nivå på ytelsene for arbeidsledige, uføre, syke og funksjonshemmede, økt bostøtte til lavinntektsfamilier, omfordeling gjennom skattesystemet, økt støtte til grunn- og etterutdanning til voksne, etc.

Likeverdige helsetjenester for alle

Et bedre helsetilbud til mennesker med psykiske lidelser

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for perioden 1999 til 2006. Likevel har økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen startet opp. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det må tas et større løft for psykiatrien enn det Regjeringen legger opp til.

Oppfølging av opptrappingsplanens krever bevilgninger på 1,2 mrd. kroner årlig. Det betyr 500 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Sosialistisk Venstreparti legger spesiell vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:

• 1. Større satsing på barn og unge.

• 2. Styrking av det lokale behandlingstilbudet.

• 3. Integrere rusmiddelfeltet i det psykiske helse­vernet.

Gjennom å:

• – Styrke psykiatrisatsingen i 2004 med ytterligere 500 mill. kroner, i forhold til det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg for opptrapping av innsatsen i psykiatrien.

• – Legge spesiell vekt på behandlingstilbudet for barn og unge.

• – Spesielt styrke lavterskeltilbudet innen psykisk helsevern i kommunene.

• – Legge spesiell vekt på å styrke innsatsen i forhold til personer med problemer i skjæringspunktet mellom psykiatri og rus, samt behandlingstilbud til innsatte i fengsler med psykiske helseproblemer.

Sykehusøkonomi

Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for de signaler som kommer inn fra en rekke helseforetak og sykehus om planlagte nedleggelser av fødetilbud og akuttfunksjoner, og sentralisering av viktige spesialistfunksjoner. Helseforetaksmodellen innebærer en sterkt redusert demokratisk innflytelse over beslutningene, slik at viktige helsepolitiske avgjørelser ikke lenger fattes av folkevalgte organer, men av styrer som ikke er underlagt folkevalgt kontroll. De overordnede planene for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten, må vedtas av Stortinget før noen endringer kan gjennomføres.

Sosialistisk Venstreparti har helt siden den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene ble innført tatt til orde for at rammene til sykehusene bør utvides på bekostning av ISF (innsatsstyrt finansiering). Dette har vi nå fått gjennomslag for, ved at det er foreslått en reduksjon av ISF fra 60 til 40 pst., med en tilsvarende økning av rammene.

Sosialistisk Venstreparti har også foreslått at reisekostnadene ved spesialistbehandling skal dekkes av helseforetakene, og er glad for den enigheten vi oppnådde med Regjeringen om dette i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003. Vi tror at dette vil bidra til å styrke de lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle tjenestene der folk bor. Alle midler som spares på lokal tilrettelegging skal disponeres av helseforetakene til pasientbehandling, og ikke tas ut av helseforetakene som en innsparing.

På samme måte bør helseforetakene også disponere de midlene som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private røntgeninstitutter og laboratorier. Gjennom en samordning av disse tjenestene kan ressursene brukes mer målrettet enn i dag, og unødvendige dobbeltkostnader kan unngås.

Regjeringens effektiviseringskrav overfor helseforetakene på 400 mill. kroner for 2004 er for tøff. Dette vil ramme pasientene. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for at dette effektiviseringskravet utgår, men at det i stedet, gjennom overføringen av ansvaret for røntgen- og laboratorietjenestene til helseforetakene påregnes en effektiviseringsgevinst på samlet 261 mill. kroner. Til sammen gir dette en utvidet ramme til helseforetakene med 800 mill. kroner, som inkluderer finansieringen av private røntgen- og laboratorietjenester.

En sterk offentlig sektor - frihet og trygghet for enkeltmennesket

Nok penger til å gjøre jobben

Sosialistisk Venstrepartis bevilgninger til kommunene gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil bidra til at grunnleggende rettigheter kan oppfylles på en bedre måte enn i dag: En skole som gir et godt tilbud til alle barn, eldre som får stå opp når de vil, legge seg når de ønsker og ha mulighet til å komme seg ut på fritiden, og spennende kultur- og fritidstilbud. Det gir innbyggerne mulighet til å være aktivt med i samfunnsbyggingen.

Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke kommunenes frie inntekter med 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. 80 pst. av kommunene vil gå med underskudd i år. Arbeidsledigheten øker. Det betyr større utgifter og mindre inntekter for kommunene. Sosialistisk Venstreparti tar denne situasjonen på alvor.

Utvikling, ikke avvikling

Sosialistisk Venstreparti vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres eller fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferdsgoder. Erfaringer fra virkeligheten viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsetting er varierer - for å si det forsiktig.

Sosialistisk Venstreparti vil videreutvikle kvaliteten på gode felles løsninger, ved å finne nok penger til å sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren er for eksempel helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket innsats på dette området. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 80 mill. kroner mer til formålet.

Kvalitet koster. God omsorg krever mennesker til å møte pasientene og brukerne. Mennesker som har tid og overskudd. God skole krever kompetente lærere, spennende aktiviteter, utradisjonell undervisning utenfor klasserommet og oppdatert læremateriell.

Sosialistisk Venstreparti vil:

– Øke kommunenes frie inntekter med 4,6 mrd. kroner.

• – Øke kommunenes totale inntekter med 6,5 mrd. kroner.

• – Bevilge 80 mill. kroner mer til tiltak for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell.

Myter om nivået på offentlige ytelser

Nordmenn betaler lite for den velferden de mottar. I sammenligninger av offentlige utgifter tas det sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til innbyggerne gjennom ulike former for stønader. Resultatet blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor egentlig koster oss.

Figuren nedenfor viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private kommer man fram til netto skatter, som andel av den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser hvor mye offentlig sektor koster oss. Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste land.

Dette er tall fra 1998. Siden da har offentlige utgifter som andel av BNP blitt redusert fra 25,5 til 24,7 pst.

Norge bruker i dag omtrent samme andel av BNP på helse- og sosialtjenester som andre vestlige industriland. På midten av 80-tallet lå vi under gjennomsnittet i OECD, men vi har nå tatt igjen de andre OECD-landene. Det er fremdeles en rekke land som bruker mer til helse- og sosialtjenester enn vi gjør, målt både i andel av BNP og i beløp per innbygger. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO 1999).

Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett

Skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.

I budsjettet for 2003 vil Sosialistisk Venstreparti prioritere disse tiltakene for et bedre miljø:

• 1. Nasjonal og Lokal Agenda 21 - planlegging og tiltak for omstilling til bærekraft: Nasjonal Agenda 21 introduseres som overordnet planverktøy for et bærekraftig samfunn.

• 2. Framtidens energikilder er fornybare: Omlegging til en helhetlig og miljøvennlig energipolitikk for å få kontroll over energiprisene og skape arbeidsplasser.

• 3. Miljø og mobilitet: Sats kollektivt! Offensiv satsing på kollektivtrafikken er en forutsetning for et godt miljø og en god mobilitet i et moderne samfunn.

• • – styrk den lokale kollektivtransporten

  • – bedre jernbane for folk og gods

  • – sykkel er mest miljøvennlig

  • – hydrogen er framtiden

• 4. Kamp mot PCB-forurensning og farlige kjemikalier i hverdagen. Opprydning i gammel forurensing og kamp mot den løpske kjemikaliebruken for å hindre ny forurensing, og gi et grønnere og sunnere miljø for natur og mennesker

• • – styrk føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter

  • – fjern miljøgifter fra naturen

Nasjonal og Lokal Agenda 21 - omstilling til bærekraft

Nasjonalbudsjettet inneholder for første gang en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. 13 år etter Rio er altså Norges Nasjonal Agenda 21 på plass. Det er bra, men da må handlingsplanen konkretisere og tallfeste mål på alle de områdene som det mislyktes å komme til enighet om i Johannesburg, og da spesielt på de områdene hvor Norge var mest ambisiøs. Mens Regjeringen skriver pent og snakker i store ord på internasjonale miljøkonferanser, setter Sosialistisk Venstreparti av konkrete midler til tiltak og følger opp med handling.

Utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy må arbeidet med miljøindikatorer og fo­rsking og overvåking av natur, styrkes.

Mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2004 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og Sosialistisk Venstreparti vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

Miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kanalisere engasjement og bekymringer og for å gi uavhengige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Etablere et lokalt miljøinvesteringsprogram for LA-21, 100 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til frivillige organisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda dugnaden, 33 mill. kroner.

• – Styrke kommuner og organisasjoners muligheter til Lokal og Nasjonal agendaarbeid, 100 mill. kroner.

• – Totalt 233 mill. kroner.

Framtidas energikilder er fornybare

I Sosialistisk Venstreparti s grønne budsjett reduseres utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. Slik legger Sosialistisk Venstreparti grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energikilder.

En omlegging av energipolitikken kreves for å gi miljøvennlig lys og varme til folk og elektrisitet til industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti fikk sist vinter flertall for å støtte alle husstander, som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre forsvant ordningen, som snø for sol, med våren. Sosialistisk Venstreparti vil ha en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Markedet må velge enøk og fornybare energiformer og strømmarkedet må reguleres hardere. Derfor må energiloven revideres og inkludere miljøformål. Sosialistisk Venstreparti vil ha grønne energisertifikater og en garantiordning for vannbåren varme på plass i løpet av 2004. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme og fornybar energi blir ikke-subsidierte selvstendige næringer, med tusenvis av arbeidsplasser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti beholde el-avgiften for all elektrisk oppvarming, som i Danmark, slik at en omlegging ikke ødelegger markedet for alternativ oppvarming.

Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Sosialistisk Venstreparti vil derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redusere presset på overføringskapasiteten.

Bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården.

Målene om 4 TWh fornybar varme og 3 TWh vindkraft innen 2010 skal nås.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energikilder (ENOVA), 279 mill. kroner.

• – Investeringstøtte til husstander for miljøvennlig oppvarming, 269 mill. kroner.

• – Styrke forskningsinnsatsen på fornybare energikilder og ENØK, 100 mill. kroner.

• – Utjevning av overføringstariffene, 40 mill. kroner.

• – Opprettholde og styrke produksjonsstøtten til vindkraft, 20 mill. kroner.

• – Satsing på bioenergi over landbruksdepartementets budsjett, 110 mill. kroner.

• – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. El-avgiften endres fra 1. april 2004 slik at den gjelder all elektrisk oppvarming

• – Ha grønne energisertifikater og en garantiordning for fjernvarmerør på plass i løpet av 2004.

• – Redusere Statens utbytte i Statnett og Statkraft fra 90 pst. til 50 pst., for å øke aktiviteten på utbedring av strømnettet, og oppgradering av kraftproduksjon.

Miljø og mobilitet: Sats kollektivt!

Økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.

Dagens transportmønster og transportutvikling er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst.

Veitrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Fra 1999 til 2002 har biltrafikken økt med nesten 7 pst. og tungtrafikken med 6 pst.

Lokal kollektivtransport

Behovet for satsing på kollektivtransporten er stor. På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med 3 pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en nedgang på 4,2 pst.

Dette er en dramatisk utvikling som vi må snu før det blir en vedvarende trend. Årsakene til denne utviklingen er manglende kollektivsatsing som har ført til prisøkninger og rutekutt i alle storbyene.

Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternativbudsjett valgt å avsette 300 mill. kroner til incentivordningen for kollektivtransporten i de store byene, noe som er tre ganger mer enn det Regjeringen foreslår. 300 mill. kroner vil føre til mer kollektivtransport og mindre biltrafikk i byene.

Sosialistisk Venstreparti vil sette av 30 millioner kroner til en støtteordning til ekspressbusser som ikke konkurrerer med tog. For en del ekspressbusser spesielt i distrikts-Norge vil denne ordningen være viktig for å opprettholde og forbedre tilbudet. Ekspressbussene har tidligere fått kompensasjon for dieselavgiften.

Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten i sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller ikke nok til at folk skal merke et bedre og billigere tilbud.

Regjeringens forslag til momsreform som innebærer at kollektivtransporten ilegges en momssats på 6 pst., vil komme mest positivt ut for de fylker som selv prioriterer kollektivtransporten høyt. Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å prioritere de fylkene som selv vil satse kollektivt. Samtidig ser vi at Sosialistisk Venstrepartis forslag fra tidligere om en 0-sats på moms for kollektivtransporten vil gjøre at alle fylker vil tjene på ordningen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor be Regjeringen innføre 0-sats for kollektivtransporten for 2005.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Fremme forslag om 0-sats på kollektivtransport fra 2005.

• – Øke tilskuddet til kollektivtransporten i de store byene med 200 mill. kroner.

• – Ny tilskuddsordning for ekspressbusser, 30 mill. kroner.

Bedre jernbane for folk og frakt

Sosialistisk Venstreparti vil øke jernbaneinvesteringene med 626 mill. kroner (Se tabell nedenfor.) Investeringer i jernbanen vil i følge finansdepartementet gi ca. en arbeidsplass pr. mill.investerte krone, pluss en indirekte sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen og økte oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere arbeid. Sosialistisk Venstreparti s økning i jernbanebudsjettet kan gi over 1 000 nye jobber.

Jernbanen er lite plasskrevende, effektiv og miljøvennlig. En dobbeltsporet jernbane kan kjøre opp til 20 tog i timen hver vei. Det innebærer at en dobbeltsporet jernbanestrekning kan frakte opptil 12 000 passasjerer i timen. Til sammenlikning kan en firefelts motorvei frakte 6-7 000 passasjerer.

Investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi. I transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan for 2006-15, summeres forslagene til jernbaneinvesteringer til å ha en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner. Til sammenlikning summeres veiinvesteringene i den samme planen seg til en negativ nytteverdi på 2,2 mrd. kroner.

Skal godstransporten bli mer miljøvennlig må mer gods fraktes med jernbane og sjøveien og mindre fraktes med trailer og fly. De som frakter gods på jernbanen må i dag betale kjøreveisavgift. Dette er et av hindrene for å få mer gods over fra vei til bane.

Sjøveien er en viktig transportåre i Norge, og frakt på sjøen har store miljøgevinster sammenliknet med trailertrafikk langs veien. Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke jernbaneinvesteringene med 626 mill. kroner.

• – Fjerne kjøreveisavgiften, 41,4 mill. kroner.

• – Økt satsing på maritim infrastruktur, 95 mill. kroner.

* Disse tiltakene inngår i Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke.

Sykkel

Av alle bilreiser er hele 46 pst. kortere enn 5 km, men bare 5 pst. av alle personreiser foretas med sykkel. Sammenliknet med vår nordiske naboer er dette lite. I Danmark er andelen 17 pst., og i Sverige 12 pst.

I alle byer og tettsteder med mer enn 5 000 innbyggere må det etableres sammenhengende vegnett for sykkeltrafikk.

Det skal lønne seg økonomisk å sykle til og i jobben. Dette kan oppmuntres til på flere måter:

• i) Samme regler for kjøregodtgjørelse for sykkel som for bil fra første meter.

• ii) Skattefradraget ved bruk av sykkel til og fra jobb må gis bedre vilkår enn i dag. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det utredes modeller for kjøregodtgjørelse og skattefradrag som gjør at det lønner seg å sykle til jobben.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke investeringene i sykkelveier, 70 mill. kroner.

• – Foreslå en utredning av kjøregodtgjørelse og skattefradrag som gjør det lønnsomt å sykle til jobben.

Hydrogen som energikilde

Hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene av klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren.

Hydrogen brukt i forbrenningsmotorer har et stort potensial fordi man med små endringer kan bruke allerede masseproduserte motorer. Hydrogendrevne biler med forbrenningsmotor vil ikke føre til utslipp av klimagasser, og vil ha svært lave utslipp av NOx.

Dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritakene inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Utvikle og prøve ut hydrogenkjøretøyer i Norge, 15 mill. kroner.

• – Gi hydrogenkjøretøyer samme avgiftsfritak som elbiler

Kamp mot PCB-forurensning og farlige kjemikalier i hverdagen

Farlige miljøgifter utgjør en trussel mot mennesker og natur. Fremdeles gjenstår mye opprydningsarbeid etter tidligere tiders miljøsynder. Samtidig kommer stadig nye kjemikalier på markedet.

Styrk føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter

Analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke innsatsen for føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøres at de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset.

Sosialistisk Venstreparti vil opprette en nasjonal kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet, og samtidig øke ressursene til SFT, Produktregisteret, Forbrukerrådet, Helsetilsynet og Mattilsynet for å arbeide mer proaktivt for å redusere omfanget av farlige kjemikaler i omløp.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprette en nasjonal kjemikaliegruppe, 30 mill. kroner.

Miljøgifter i naturen

Miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen.

Det er fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen.

Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer. Nedtrapping av støtten vil motvirke at det hoper seg opp mot slutten av året. 15 pst. av investeringskostnaden for utskifting frem til 31 juni 2004 og 10 pst. for utskifting frem til 31. desember 2004.

Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære uten statlig bidrag. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak, 85 mill. kroner.

• – PCB informasjon 2 mill. kroner.

• – Fjerne farlige PCB lysstoffarmaturer fra skoler, offentlige bygg og lignende, 300 mill. kroner i rentefrie lån (kostnad 6 mill. kroner)

• – ENOVA/SFT støtteordning for bedrifter som bytter PCB armaturer med giftfrie enøkarmaturer 200 mill. kroner.

• – Industriutvikling på miljøteknologi, 75 mill. kroner.

• – Totalt 368 mill. kroner.

Andre saker i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett

Økt beredskap langs norskekysten

Opprettelsen av oljeterminal i Murmansk med tilhørende oljefrakt gjennom Barentshavet og langs norskekysten stiller store krav til norsk beredskap. Allerede 1. halvår i 2003 passerte 119 oljetankere fra Russland og rundt norskekysten. Flere rapporter konkluderer med at denne trafikken vil øke voldsomt. De russiske oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl.

Kystvakten har vært nødt til å innstille deler av sin virksomhet på grunn av dårlig økonomi. Det er svært urovekkende når det er et klart økende behov for kontroll og beredskap i forbindelse med oljefrakt langs kysten vår. Det er galskap å bruke 30 mrd. kroner på forsvar i Norge uten å ha skikkelig beredskap i forhold til en av de mest sannsynlige truslene mot miljø og ressurser av stor betydning for landet. I tillegg til å foreslå økte bevilgninger til kystvernet, bør Forsvaret innenfor ordinære rammer prioritere høyt å bidra til miljøforsvaret av Norge på en mer aktiv måte enn i dag.

Bygging av ny trafikkovervåkningssentral i Vadsø er et sentralt tiltak for å få bedre kontroll med skipstrafikken langs kysten.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til kystvakten med 50 mill. kroner

• – Øke bevilgningene til redningstjenesten med 20 mill. kroner

• – Øke bevilgningene til oljevernberedskap og maritim infrastruktur med 40 mill. kroner.

• – Forsere arbeidet med bygging av trafikksentral i Vadsø med 10 mill. kroner.

• – Totalt 120 mill. kroner.

Atomsikkerhet i nordområdene

Norge må ha en langt mer offensiv og langsiktig holdning til arbeidet med atomsikkerhet i Russland. Det er avdekket at Utenriksdepartementet ikke har fulgt opp anbefalinger verken fra Riksrevisjonen eller Stortinget i arbeidet med handlingsplanen for atomsikkerhet. En rekke sider ved den russiske håndteringen av atomsikkerhet er svært lite tilfredsstillende ut fra langsiktige miljøperspektiver.

Undertegningen av MNEPR-avtalen (Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation) våren 2003 var et viktig skritt for en økt innsats for håndtering av radioaktivt avfall, sikkerhet omkring atomkraft og reaktorsikkerhet ved atomkraftverkene blant annet på Kolahalvøya. Dermed burde det ligge til dette for en opptrapping fra Norges side av støtten til dette.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til atomsikkerhet og sosiale tiltak i det nordvestlige Russland med 180 mill. kroner.

Trygg mat og dyrevelferd

Økologisk mat produseres uten store belastninger på naturmiljøet. Stadig flere forbrukere vektlegger hensynet til trygg mat og dyrs velferd. Flere av dagens produksjonsformer ivaretar ikke hensynet til dyrs velferd godt nok. Skal norsk landbruk være konkurransedyktig må økologi og dyrevelferd prioriteres høyere enn i dag. Nøytral forbrukerinformasjon om hva som finnes av tilbud er en forutsetning for at forbrukere skal gis muligheten til å handle etisk og miljøvennlig.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Økologisk verdiskapning, 100 mill. kroner.

• – Bedret dyrevelferd, 50 mill. kroner.

• – Styrke miljøinformasjon, 10 mill. kroner.

• – Totalt 160 mill. kroner.

• – Gjeninnføre kunstgjødselsavgiften, -50 mill. kroner.

Satsing på bærekraftig bruk og vern av allmenningen

Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til naturvernarbeidet i forhold til rovdyr og biologisk mangfold. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske mål. Det handler om tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparker, samt utvikling av flere naturinformasjonssentra. Vi vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i naturen.

Med økt vern, flere nasjonalparker og større press mot allmenningen må naturoppsynet styrkes.

Som en del av den ekstraordinære sysselsettingspakken foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til sikring av kulturminner gjennom Riksantikvaren med 200 mill. kroner, Dette kommer i tillegg til økning av kapitalen i kulturminnefondet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet, 81 mill. kroner.

• – Øke støtten til forebyggende tiltak mot rovviltskade, 11 mill. kroner.

• – Øke støtten til nasjonalparker og naturinformasjonssentra, 26 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til sikring og bevaring av kulturminner, 200 mill. kroner.

• – Økt fondskapital til kulturminnefondet, 50 mill. kroner.

Grønn stat - grønt næringsliv

Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Utvikling og iverksetting miljøvennlige innkjøpskriterier for sykehusene foreslås gjennomført.

Gjennom styrking av Statens miljøfond skal SND i større grad bli et offensivt virkemiddel for omstilling av det norske næringslivet. En forutsetning for offentlig støtte til næringslivet, må være at pengene bidrar til å oppfylle viktige samfunnsmessige mål.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Støtte til implementering av miljøteknologi på 75 mill. kroner.

• – Tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling, økes med 20 mill. kroner.

Grønn skattereform

Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. En gjennomført satsing på grønne skatter er en nødvendig del av en omlegging til et bærekraftig forbruk.

Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til en mer effektiv økonomi. Dette gir en vinn-vinn-situasjon der man reduserer samfunnsproblemer samtidig som man skaffer det offentlige inntekter. Denne typen avgifter bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

• – Innføre CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands.

• – Utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.

• – Innføre nytt el-avgiftssystem fra 1. april 2004.

• – Øke forbruksavgiften på e.l. og fyringsolje tilsvarende med 1 øre pr. kWh.

• – Øke emballasjeavgiftene - grunnavgiften på engangsemballasje økes med 20 øre, miljøavgiften på glassemballasje økes med 1 krone.

• – Sidestille hydrogenbiler med elbiler i forhold til avgifter.

• – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane.

• – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.

Andre prioriterte saker

Levende distrikter

Umiddelbar kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har for å opprettholde en desentralisert bosetting i hele landet. I forbindelsen med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har Sosialistisk Venstreparti blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde ordningen. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen.

Den passivitet regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Tre regjeringer (Bondevik I, Stoltenberg og Bondevik II) har nå brukt fire år uten å få på plass ordninger som kan sikre bedriftene i distrikts-Norge mot økonomisk tap og nedlegging. Forslagene er først kommet på bordet nå, tre måneder før ordningen skal opphøre. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Sosialistisk Venstreparti har likevel igjen utfordret Regjeringen til å finne ordninger som er så vidtrekkende som mulig, slik at skadevirkningene av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften blir så små som mulig. Det er uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.

Regjeringen har ennå ikke oversikt, eller klare forslag til, hvordan en fullt ut vil kompensere næringslivets merkostnader. Ingen av de foreslåtte ordningene er godkjent av ESA. ESAs avgjørelse vil sannsynligvis først foreligge i månedsskifter november-desember. Vi er derfor i en svært presset og akutt situasjon.

Sosialistisk Venstreparti har bedt om redegjørelse fra Regjeringen for hvilken strategi man har for å møte denne usikkerheten. Konkret har Sosialistisk Venstreparti bedt Regjeringen se nærmere på

• – Strukturfond: I EU er det store strukturfond som kan brukes til bredbånd, veger, forskning og ulike andre tiltak. Fondsmidlene må kommuner og fylker få bruke fritt, uten dagens begrensinger.

• – Tegn et nytt støttekart for distriktspolitikk. EU krever sammenhengende regioner for områder med liten befolkning og lange avstander. Fjell- og innlandskommunene oppfyller kravene, og bør derfor inkluderes. Da vil langt flere kommuner få transportstøtte.

• – Vurdere unntak for arbeidsplasser som ikke konkurrerer med utenlandske bedrifter.

• – Vurdere å bruke unntaksbestemmelsen for et større område enn tiltakssonen i Nord-Troms og Finmark. I tillegg har vi krevd at:

• – Distriktspolitiske tiltak skal videreføres på samme nivå som virkningen av dagens differensierte arbeidsgiveravgift.

• – De aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at de har samme omfang i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften.

• – Tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både offentlig og privat sektor er av samme omfang som i dag, og har direkte virkning for næringslivet.

• – Lettelsene i el-avgiften kan ikke inngå i kompensasjonen. 90 pst. av denne avgiftsleten vil tilfalle sentrale strøk.

Satsing på samferdsel i distriktene

Kommunikasjon har en spesiell betydning for å skape grunnlag for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i hele Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad basert på utnyttelse av lokale ressurser, som fisk, energi, utmark, skog- og jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme. En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet, er gode kommunikasjonstilbud en nødvendig rammebetingelse. Det betyr at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere.

Det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Fylkesvis fordelte riksveiinvesteringer bør derfor økes, særlig i de fylker som kommer dårligst ut i forholdt til oppfyllingsgraden i Nasjonal Transportplan.

En rekke ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er kapasiteten for liten, det er for få avganger, og mange ferjesamband slutter å gå for tidlig om kvelden og starter igjen for sent om morgenen.

Rasfaren er stor langs mange norske veier. Dette skaper stor utrygghet for de reisende, og særlig for de som må sende unger avgårde på en rasfarlig skolevei.

I en situasjon med stor arbeidsledighet i anleggsbransjen, vil den samfunnsmessige kostnaden ved en ekstra satsing på dette området være lav. Det er derfor fornuftig å øke bevilgningene til veibygging og rassikring for 2004.

Det foreslås å øke bevilgningene til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 95 mill. kroner. Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten. Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging av fiskerihavner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke fylkesfordelte riksveginvesteringer med 200 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til drift av riksveiferjer med 80 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til rassikring med 100 mill. kroner.

Økt innsats for fred og konfliktforebygging

Norge har mulighet til å yte mer i bistand enn vi gjør i dag, og behovene er enorme. Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at målet om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til bistand heller ikke nås i 2004. Vi foreslår at opptrappingen til dette målet gjøres i løpet av de to årene som er igjen av stortingsperioden. Bistandsbudsjettet økes med 290 mill. kroner, noe som bringer den ODA-godkjente bistanden opp i drøyt 0,95 pst. av BNI neste år. I tillegg økes utenriksbudsjettet med 220 mill. kroner. Det foreslås også å bygge opp et fond til næringsutvikling i sør.

Den norske støtten til FN-systemet styrkes. FNs utvik­lingsprogram, UNDP, slår fast at innsatsen på en rekke områder må trappes opp, for at FNs tusenårsmal skal kunne nås. For en del lands vedkommende går utviklingen den gale veien. Rundt en milliard mennesker lever for under en dollar om dagen. Over femti land er fattigere nå enn i 1990. I tjueen land har andelen av befolkningen som sulter økt. I trettifire land har den forventede levealderen falt.

UNDP gir store utfordringer til de rike landene: Bistanden må dobles. Det må åpnes for økt handel med landbruksvarer og tekstil, eksportsubsidier for landbruksvarer må fjernes, ved fall i råvareprisene må fattige land få kompensasjon - for å nevne noe.

Det er landene i Afrika sør for Sahara som ligger dårligst an i forhold til FNs tusenårsmål. Med dagens tempo vil ikke målet om fattigdomsreduksjon kunne nås før år 2147, og redusert barnedødelighet ikke før år 2165. Dette kan vi ikke slå oss til ro med.

Arbeidet med å redusere de fattige landenes gjeldsbyrde går langsomt. Norge må være en aktiv pådriver for at flere land enn i dag skal bli omfattet av gjeldsforhandlinger og gjeldslette. Ordninger for å slette såkalt "illegitim gjeld" må også finnes. Dette er gjeld tatt opp av diktatorer, som det er urimelig at befolkningen skal slite med etter at slike regimer er kastet. En må også sikre bedre enn i dag at avtaler om gjeldslette avspeiler fattige folks prioriteringer for hva frigjorte midler skal gå til.

FN må styrkes

FN må få økt kraft til å lede an i fattigdomsbekjempelsen, i samarbeid med regjeringene i de fattige landene og med støtte fra de rike landene.

FN må også rustes opp slik at verdensorganisasjonen kan spille en sterkere rolle enn i dag i forhold til tidlig varsling av konflikter, konfliktforebygging, konfliktdemping og konfliktløsning. En kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjøre midler til økt innsats på disse områdene, og gi mer sikkerhet for pengene. Norge kan gå foran på dette området ved å redusere forsvarsutgiftene og satse systematisk på andre virkemidler for å skape økt sikkerhet.

Norge har som småstat sterk interesse av å fremme en FN-ledet verdensorden basert på et sterkt internasjonalt normverk nedfelt i avtaler og konvensjoner. Norge må sette foten ned når verdens eneste gjenværende supermakt, USA, motarbeider globalt samarbeid og globale prosesser. Det var derfor svært gledelig at Norge endte med å gå imot krigen i Irak, men beklagelig at vi stilte opp for okkupasjonsmaktene før det forelå et klart FN-mandat.

Regjeringen har kuttet en rekke poster som gjelder overføringer til FN-systemet i sitt budsjettforslag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke Norges frivillige bidrag til FN-systemet med i alt 200 mill kroner.

Økt innsats for å sikre fred i konfliktherjede land

Midler til fredsbygging og utvikling i land som søker å arbeide seg ut av dyptgående voldelige konflikter er et svært viktig område som bør få en ytterligere vekst i 2004. Utfordringene er svært store i land som Afghanistan, Sudan, DR Kongo og landene rundt de store sjøene i Afrika. Varig fred er blant annet avhengig av at befolkningen raskt ser framskritt og håp om en bedre framtid.

Freden på Balkan er fremdeles skjør. Landene i det øvrige Europa har et moralsk ansvar for og en sterk egeninteresse i å fortsette arbeidet for en stabil fred og positiv velferdsutvikling i landene på Balkan.

Frivillige organisasjoner som driver med påvirkning og informasjon om fred og nedrustning bør få like mye støtte som frivillige organisasjoner som får støtte over forsvarsbudsjettet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgingen til overgangsbistand med 50 mill. kroner.

• – Gå inn for ytterligere innsats når det gjelder fred, forsoning og demokratitiltak på 10 mill. kroner.

• – Støtte til freds- og nedrustningsorganisasjoner økes med 20 mill. kroner.

Oljemilliard til utvikling

En opptrapping av den norske bistanden i kvantitet må ikke medføre at det stilles mindre krav til resultat og kvalitet i forvaltningen av bistanden. Det er hensiktsmessig at opptrapping i hovedsak skjer ved at det etableres fond der avkastningen anvendes.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – foreslå at 1 mrd. kroner avsettes til et fond for næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet infrastruktur i sør.

Midtøsten i alvorlig krise

Befolkningen i Israel og Palestina befinner seg i en stadig mer alvorlig krise, med en stadig forverring av deres sikkerhetssituasjon. I de palestinske områdene er den økonomiske og humanitære situasjonen også i stadig forverring. Midtøsten er også et område med et stort potensiale for spredning av konflikten. I den muslimske verden er palestinernes situasjon et viktig symbol for hva vesten står for, og en kilde til hat mot vestlige land. En internasjonal politikk for effektiv terrorbekjempelse må derfor ha løsning av konflikten mellom Israel og det palestinske folket høyt opp på dagsorden.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Trappe opp den norske bistanden til Midtøsten, gjennom en økning i regionbevilgningen på 50 mill. kroner.

Forsvar mot reelle trusler

Norge er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger. Sosialistisk Venstreparti mener det er mulig å klare seg med et betydelig billigere forsvar, forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som reelt sett er viktigst for vår sikkerhet. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse for hva våre største sikkerhetsutfordringer er, og hvilke virkemidler som er best egnet til å møte disse. Utenrikspolitikken og tiltakene på områder som politi og sivil beredskap, er også avgjørende for vår sikkerhet. Sosialistisk Venstreparti kutter betydelig i forsvarsbudsjettet, men mener dette må sees i sammenheng med forslagene om en betydelig økning av utenriksbudsjettet til ulike formål knyttet til konfliktforebygging, fred og nedrustning.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte forsvarsutgiftene med omkring 4,4 mrd. kroner.

En helhetlig sikkerhetspolitikk

I St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo Regjeringen fast at "det i langt større grad enn før er rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære", og videre at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel, og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." Konsekvensen av dette er å overføre ressurser fra militært forsvar til andre sektorer hvor en kan forebygge konflikter eller alvorlige hendelser som kan true vår sikkerhet.

Det er nødvendig å se vår sikkerhet i et internasjonalt perspektiv. Vi har en moralsk forpliktelse til å bidra til å forebygge og dempe konflikter i andre land, og til å lindre nød som følge av væpnede konflikter. Men vi har også sterke egeninteresser i å bidra internasjonalt til en fredeligere og mer rettferdig verden. Sosialistisk Venstreparti er derfor for en sterk internasjonal innsats, også militært. Det avgjørende er karakteren til de operasjonene Norge skal bidra i. Norge burde avstått fra å delta i de militære styrkene i Irak, før et klart FN-mandat var på plass. Dagens FN-mandat har ikke vært tilstrekkelig til å få en bred internasjonal deltakelse i sikkerhetsstyrkene. Norge bør prioritere FN-operasjoner, og stille seg mer kritisk til å delta i andre operasjoner. Sosialistisk Venstreparti krever et klart standpunkt mot Bush sin doktrine om forkjøpsangrep.

Alt for lenge har det vært stilt for svake krav til effektiv ressursbruk i Forsvaret. Eksemplene på kostnads­overskridelser og budsjettsprekker er mange. Samtidig har Stortinget bidratt til å skape uforutsigbare rammer for forsvaret, ved manglende samsvar mellom planvedtak og budsjettrammer. Det må stilles økte krav både til ressursforvaltning i Forsvaret og til langsiktighet og nøkternhet fra Stortingets side overfor Forsvaret.

Fortsatt omlegging av strukturen i Forsvaret

Helhetlige forslag til ny forsvarsstruktur vil fremmes i forbindelse med behandlingen av nytt langtidsdokument i 2004. Noen områder peker seg imidlertid ut som modne for en snarlig omlegging. Det er naturlig med et mindre omfattende landforsvar, og det foreslås derfor et betydelig kutt i Hæren for 2004. Den sterke opptrappingen av innsatsen for å klargjøre det norske forsvaret for deltakelse i offensive utenlandsoperasjoner, er også uheldig.

Vi trenger et forsvar som både dekker våre nasjonale sikkerhetsbehov, og som gjør oss i stand til å bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende operasjoner i FN-regi. I lys av at det kan synes som om terskelen for å ta i bruk militære virkemidler de seinere åra er blitt betydelig senket, er ensidig vekt på å tilpasse forsvaret til deltakelse internasjonalt ikke egnet til å øke vår sikkerhet. Innkjøp av nye kampfly til anslagsvis 40 mrd. kroner vil gi Norge lite sikkerhet for pengene, sammenliknet med en rekke andre forsvars- og sikkerhetspolitiske formål.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Foreta en omlegging av Hæren slik at det kan innspares 500 mill. kroner.

• – Avvikle planene om å bruke 40 mrd til nye kampfly, og spare 150 mill. kroner på 2004-budsjettet.

Nei til MTB-sløsing

Et eksempel på dårlig styring og manglende evne til forsvarspolitisk prioritering fra stortingsflertallets side, er vedtaket om å satse på nye Skjold-klasse missiltorpedobåter. Det er svært uheldig at Stortinget gjør vedtak om en slik gigantinvestering et halvt år før det skal komme et nytt langtidsdokument, mot forsvarssjefens anbefaling. Denne investeringen kan sjølsagt gi positive industripolitiske ringvirkninger, og sikre mange arbeidsplasser. Men produksjon av forsvars- og krigsmateriell er dårlig egnet som sysselsettingstiltak. Slike investeringer må ha en forsvarsfaglig begrunnelse.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gå imot bygging av Skjold MTB og spare 700 mill. kroner på dette i 2004.

Andre investeringskutt

Det er fremdeles ikke for seint å revurdere innkjøpet av nye fregatter. Selv om det kan medføre økonomiske konsekvenser å stanse fregattbyggingen vil det i sum innebære betydelige innsparinger, ikke minst i framtidige driftsbudsjetter. Det er anslått at den endelige prislappen for fregattene ligger an til å bli over 20 mrd. kroner. Neste år vil fregattkjøpet koste 1,7 mrd. kroner.

Byggingen av Regionfelt Østlandet vil være et dyrt, unødvendig og svært miljøfiendtlig prosjekt. Sosialistisk Venstreparti foreslår å stanse og skrinlegge dette i 2004, og foreslår også en rekke andre kutt i Forsvarets investeringsplaner. En god del av de foreslåtte investeringene vil trolig uansett måtte kuttes eller utsettes som følge av Stortingets vedtak om bygging av Skjold-klasse MTB, og som følge av den vedvarende ubalansen mellom budsjetterammene og vedtatt struktur for Forsvaret.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte 1,7 mrd. kroner i bevilgningene til nye fregatter i 2004.

• – Stanse utbyggingen av Regionfelt Østlandet og spare 300 mill. kroner.

Verdig innvandringspolitikk

Den utrygge situasjonen i verden sammen med en voldsom økonomisk ulikhet, gjør at antall mennesker på vandring og på flukt øker. Norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Samtidig som Norge må hjelpe alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte må vi jobbe hardere for å få sende hjem de som ikke skal bli værende. Sosialistisk Venstreparti er derfor dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger Norge skal ta imot i 2004 fra 1 250 til 750. Overføringsflyktninger (FN-flyktninger) er personer som sitter i FN-lerie og som er gitt flyktningstatus av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.

Livet på asylmottak er ingen enkelt situasjon. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringens kuttet i fjor i norskopplæring til voksne asylsøkere noe som er et et kraftig tilbakeskritt og gjør det vanskeligere for kommunene å ta imot flyktninger til bosetning. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn om læringen av norsk først skal starte etter et positivt vedtak er blitt gjort. Dette vil kun medføre at det vil ta lengre tid før innvandrerne blir intrigert inn i det norske samfunn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søknad.

EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. For at disse skal kunne ivareta sine rettigheter som arbeidstakere, delta i lokaldemokratiet og gjøre en god jobb trenger de å kunne Norsk. Derfor er det helt uforståelig at Regjeringen foreslår å fjerne retten til norskopplæring for EØS-borgere med opphold i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå inn for at EØS-borgere beholder retten til norskopplæring også i tiden fremover.

Flere asylsøkere og flyktninger har opplevd forferdelige hendelser og har derfor behov for bedre psykiatrisk oppfølging enn de får i dag. Mange opplever en uverdig situasjon som kasteballer mellom forskjellige deler av helsevesenet. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere at det opprettes Kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kompetanse.

Alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Ta imot 750 flere overføringsflytninger fra FN.

• – Gjeninnføre norskopplæring i asylmottakene for alle asylsøkere.

• – Opprettholde EØS-borgeres rett til norskopplæring.

• – At mottak som tar imot mindreårige asylsøkere skal regnes som barnevernstiltak.

• – Opprette Kompetansemottak for asylsøkere med sterke psykiske lidelser.

• – Behandle flere vanskelige klagesaker på asylsøknad for full Utlendingsnemd.

• – Styrke UDI for å få ned behandlingstiden på asyl og familiegjenforeningssaker.

Forebyggende kriminalpolitikk

Forebygging er jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner, at eventuelle ofre blir ivaretatt på best mulig måte, og at det arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging.

På justissektoren prioriterer Sosialistisk Venstreparti domstolene, kriminalomsorgen og rehabiliteringstiltak for ofre og gjerningspersoner. Domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. En soningskø på 2 800 personer er dramatisk. Sosialistisk Venstreparti vil bygge flere soningsplasser, men vi vil også ta i bruk alternativer til fengslene, som samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter og soning i institusjon. Det må ses på muligheten for å konvertere noen av de eldste dommene til samfunnsstraff, bøter eller liknende. Tilbudet til innsatte bør også styrkes, bl.a. skole, bibliotektilbud, kultur og helse. I tillegg brukes mye ressurser på forebyggings- og hjelpetiltak, og vi prioriterer ettervernstiltak som billige boliger, rusinstitusjoner, m.v. Totalt vil vår kriminalpolitikk gi resultater som på sikt vil spare samfunnet og enkeltmennesker for mye lidelse og store pengebeløp.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Satse 230 mill. kroner på å øke gjennomstrømmingen i straffesakskjeden.

• – Styrke Friomsorgen.

• – Styrke frivillige organisasjoner som Alternativ Til Vold, Livet Etter Soning, Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep, Foreningen For Fangers Pårørende (FFP), Dixie ressurssenter for voldtatte, og rettshjelpstiltak som JUSSBUSS, Jurk m.fl.

Forbrukerpolitikk - forbrukerhensyn mot markedsmakt

Reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Utviklingen må møtes med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å styrke den offentlige forbrukerinformasjonen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og Positiv Miljømerking.

Prosjekt Kvinneliv

Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar på alle vesentlige områder i livet. Det forutsetter at makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og at kvinner og menn har samme mulighet til å være økonomisk uavhengige. Det krever like vilkår for å skape virksomhet, til å få arbeid, til arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Det betyr også at menn og kvinner må dele ansvar for hjem og barn.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er like stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress på jobben og hjemme. Mange kvinner arbeider innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde- og pensjonsrettigheter. Likestillingsarbeidet lider under manglende bevilgninger, bl.a. til Likestillingssentret, Likestillingsombudet og mannssentret REFORM.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon m.m.

Det er også viktig å styrke lesbiske og homofiles rettigheter i samfunnet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprette Prosjekt kvinneliv.

• – Øke bevilgningene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og mannssenteret REFORM.

• – Øke bevilgningene til lesbiske og homofile.

Mediamangfold under press

De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har ikke samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene. De får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader gjennom portoutgifter. Disse avisene utgjør sammen med lokalavisene en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge.

Posten har varslet en portoøkning på 70 pst. over tre år, uten at dette kompenseres i forslaget til statsbudsjett. Portoøkningen vil ramme de riksdekkende, meningsbærende avisene og små lokalaviser hardt.

Ytringsfriheten og mangfoldet innenfor media bør også styrkes gjennom økt støtte til ymse faste publikasjoner som går til bl.a. innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke produksjonsstøtten til avisene for å dekke økte portokostnader.

• – Øke tilskuddet til ymse publikasjoner.

• – Øke tilskuddet til anvendt medieforskning.

Finansiering av krisesentrene og voldsforebyggende tiltak

Det har vært problemer med finansieringen av flere av landets krisesentre og incestsentre. Samtidig øker bruken av disse sentrene. Krise- og incestsentrene fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Ordningen med 50 pst. driftstilskudd fra staten uansett tilskudd fra kommuner eller organisasjoner er ikke tilfredsstillende. Ressursbruken er i dag mer et resultat av tilgjengelige ressurser enn av det reelle behovet brukerne har. Dette gir ikke et bra nok tilbud til brukerne.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave.

• – Øke bevilgningene til voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å forebygge og avhjelpe konsekvenser av vold i familien.

Kultur - for alle, overalt

Kulturopplevelser er en vesentlig del av samfunnslivet. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de store anledningene og ditto lommebøkene, men kunne verdsettes av alle uansett hvor du bor i landet. I dette budsjettet finner Sosialistisk Venstreparti plass til å øke kulturbevilgningene med 418 mill. kroner.

Det er ikke en politisk oppgave å avgjøre hva som er god kunst. Gjennom å øke bevilgningene vil vi bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten gjennom rimelige priser, geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging og fleksible åpningstider. Slik vil Sosialistisk Venstreparti gi hver enkelt mulighet til selv å avgjøre hva som gir han/hun en god opplevelse. Spesielt viktig er at barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Andre viktige satsinger er kulturvern, støtte til lokalt kulturarbeid, forbedring av kunstnernes levekår, musikk, film.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke støtten til samiske kulturformål, spesielt Âja samisk senter.

• – Arbeide for at bøker fortsatt skal ha ens pris over hele landet.

• – Styrke museumssektoren, bl.a. med oppstart av arbeidet med nytt Tatermuseum i 2004.

• – Styrke kulturminnevernet lokalt, regionalt og nasjonalt, bl.a. gjennom styrking kulturminnefondet og Riksantikvaren.

• – Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg og bredbånd i bibliotekene, utvik­lingstiltak til folkebibliotekene, og et forprosjekt knyttet til kulturbåt.

• – Barn og unges mulighet til kulturopplevelser forbedres gjennom utvikling av kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, ved å gi kunst- og kulturmiljøer mulighet til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten blant barn og unge, og prøveordning med kulturkort for ungdom i noen fylker.

• – Arbeide for at Stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi reell økning til den kulturelle skolesekken, frifond og lokale- og regionale kulturhus.

• – Forbedre kunstnernes levekår.

• – Styrke musikklivet gjennom økt støtte til frie grupper, innkjøpsordning for norskspråklig musikk, økt støtte til festivaler og Rikskonsertene.

• – Bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt støtte til Cinematekene, Norsk Filmklubb, Animasjonsfestivalen i Fredrikstad og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.

• – Sterk satsning på restaurering av norske filmer gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalogene i offentlig eie.

10.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett fremme tre strategier for økt verdiskapning og velferd i hele Norge:

• 1. Målrettet, desentralisert næringspolitikk

• 2. Lokal velferd, skole og omsorg

• 3. Rettferdig skatte- og fordelingsprofil

Norge, primo november 2003

Hovedproblem

Økende arbeidsledighet generelt, stigende langtidsledighet spesielt og synkende yrkesdeltagelse kjennertegner det norske arbeidsmarkedet de siste to årene. Denne negative utviklingen påfører Norge samfunns­økonomiske kostnader i form av redusert verdiskapning og mindre vekstkraft, samtidig som det offentliges økonomiske handlefrihet isolert sett minsker som følge lavere skatteinngang og økte utgifter til dag- og sykepenger samt uføretrygd. Svekkelsen av lokale arbeidsmarkeder i distriktene medfører i tillegg et økt sentraliseringspress.

Vår løsning

Kjernen i Senterpartiets alternative statsbudsjett er en serie med forslag som vil øke både etterspørselen etter og tilbudet av arbeidskraft i Norge. Et revitalisert arbeidsmarked utgjør hovedgrunnlaget for økt og langsiktig verdiskaping og tryggere arbeidsplasser. Dette vil i sin tur bedre grunnlaget for velferdstjenestene, skole og omsorg, og medføre lavere utgifter til ledighet, uførhet og sykdom. Økt satsing på kommuner og typiske distriktsnæringer vil i tillegg bidra til å sikre det desentraliserte bosetningsmønsteret i Norge, samtidig som økt verdiskapning over tid styrker grunnlaget for fremtidige pensjoner.

Marked nr. 1: Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet kan defineres som rammen for omsetning av arbeidskraft. Denne arbeidskraften kan kjølig beskrives som både en formuestørrelse og et oppkomme av kontantstrømmer. I Langtidsprogrammet for 2001-2005 blir nettopp landets arbeidskraft - humankapitalen - tallfestet lik 80 pst. av Norges nasjonalformue. Petroleumsformuen utgjør til sammenlikning kun 6 pst. Finans departementet anslår videre at gjennomsnittlig verdiskaping per sysselsatt i Fastland-Norge i fjor var om lag 535 000 kroner. Sagt med andre ord: Arbeidskraften utgjør det økonomiske fundamentet for norsk levestandard og velferd.

En annen innfallsvinkel er denne: Arbeidsmarkedet er en viktig sosial arena, og kan i tillegg til det strengt økonomiske beskrives som en menings- og identitetsprodusent. Arbeidet er det sosiale limet og kittet mellom mange mennesker, og bortfall av meningsfull sysselsetting kan raskt representere mikrotragedier i form av et tilsvarende tap eller reduksjon av sosial tilhørighet og selvrespekt. Dagens Medisin har jamvel rapportert en årsakssammenheng mellom økt arbeidsledighet og redusert folkehelse: Helt ledige, arbeidssøkende har over 40 pst. større forekomst av lungekreft, 20 pst. flere legebesøk og 60 pst. flere sykehusinnleggelser enn sysselsatte. Sannsynligheten for uførepensjonistsstatus øker dessuten med 300 pst. ved oppsigelse fra fast arbeid.

Endringer på og i arbeidsmarkedet er dessuten en viktig årsak til og forklaring på geografisk mobilitet. Statistisk Sentralbyrå har anslått at over halvparten av langdistanseflyttinger - mer enn 10 mil - er arbeidsmotivert: Folk flytter etter og til mer relevant arbeid og/eller bedre økonomiske betingelser. Og motsatt: Velfungerende, lokale arbeidsmarkeder er en nødvendig forutsetning for en desentralisert bosetningsstruktur.

Det norske arbeidsmarkedet viser nå sterke tegn på å være i ulage. Sesongjusterte tall fra Aetat viser at antallet helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere har steget fra 87 000 til 113 000 siden det siste bunnivået i 1998. I 2003 ventes arbeidsledigheten i gjennomsnitt å ligge på 4 pst., mens det forventede nivået neste år er på 4,6 pst., ifølge Aetat. Næringsmessig er ledigheten størst innenfor industrien; 6 pst. Dessuten: Andelen langtidsledige - personer som har stått utenfor arbeidsmarkedet i minst ett år - antas å øke fra 29 til 32 pst. Et svekket arbeidsmarked gir seg også utslag i form av redusert yrkesdeltakelse; mer enn 10 000 mennesker antas å ha gått ut av arbeidsstyrken i 2003. Samtidig er den forventede nedgangen i tallet på sysselsatte 20 000 (10 000) personer i 2003 (2004). Den negative situasjonen på arbeidsmarkedet gir seg også utslag i form av reduserte fremtidige sysselsettingsforventinger i næringslivet. Aetats siste bedriftsundersøkelse viser at forventningene om bedret sysselsetting nå er på et foreløpig bunnivå.

Problem nr. 1: Ingen automatikk i full sysselsetting

Renheklet markedsteori tilsier at selvregulerende mekanismer i arbeidsmarkedet vil kunne motvirke arbeidsledighet: Et overskudd på arbeidskraft trekker i retning av svekket forhandlingsmakt på arbeidstakersiden, reduserte lønninger og derigjennom økt etterspørsel etter arbeidskraft. I praksis er det også en viss samvariasjon mellom (positiv) endring i arbeidsledighet og (negativ) endring i nominell lønn. Problemet - og den politiske utfordringen - ligger i at arbeidsmarkedet over tid ikke er perfekt selvregulerende. Historisk er det tvert imot en tendens til at arbeidsledigheten til en viss grad "biter seg fast", dvs. at det nedre ledighetsnivået i tider med høykonjunktur blir stadige høyere. Et norsk eksempel: Under høykonjunkturen i 1987 var det 30 000 helt ledige. I løpet av den påfølgende lavkonjunkturen firedoblet ledigheten seg, for så å synke under neste oppgangstid (1993-1998), men da til et dobbelt så høyt nivå som i 1987. Ledigheten går med andre ord lettere opp enn ned, en observasjon som er i samsvar med erfaringer fra andre europeiske land.

I praksis er forholdene på arbeidsmarkedet - verken problemene eller løsningene - uavhengig av ulike former for politikk og institusjonelle rammer. Den oppsiktsvekkende raske avskallingen av industrisektoren kan for eksempel føres tilbake til pengepolitikken som ble ført i 2002 og vinteren 2003. Økte renter bidro direkte til reduserte lønnsomhetsmarginer og reduserte investeringer, samtidig som en vedvarende høy rentedifferanse overfor utlandet bidrog til økt kronekurs. Dette reduserte inntjeningen til konkurranseutsatt sektor, målt i norske kroner, slik at denne delen av næringslivet så å si ble "dobbelt" straffet av den kontraktive pengepolitikken. På samme tid har finanspolitikken vært relativt stram, og via spesielt laber kommuneøkonomi og rekordlav absorbering av nyutdannet arbeidskraft bidratt til ytterligere svekking av arbeidsmarkedet generelt og økning i ungdomsledigheten spesielt.

Logisk sett hadde en annen politikk kunne medvirket til et annet hendelsesforløp. En annen innretning på pengepolitikken - større vektlegging av stabil utvikling i produksjon og sysselsetting - ville ha måttet implisert færre, mindre og ikke så langvarige renteøkninger. En noe mer ekspansiv finanspolitikk - marginalt større oljekorrigerte, strukturelle underskudd på statsbudsjettet - hadde kunne lettet og sågar motvirket nedskjæringene i kommunene og økt sysselsettingen betraktelig. Nettopp dette har vært Senterpartiets politikk de siste årene: En presisering av Norges Banks pengepolitiske mandat, og konkrete forslag om å lempe på handlingsregelen for å muliggjøre og iverksette (langsiktige) samfunnsøkonomiske investeringsstrategier for økt sysselsetting og verdiskaping.

Plan A: 3 strategier for økt verdiskapning og velferd

Det politiske ansvaret for utviklingen på arbeidsmarkedet er grovt sett todelt. Inntektspolitikken er primært partene i arbeidslivet sitt domene. Et inflasjonsmål på 2,5 pst. og en antatt årlig produktivitetsvekst på 2 pst. tilsier at nominelle lønnspålegg i regelen ikke bør overstige 4,5 pst. for å være "bærekraftig" på (mellom-) lang sikt.

Politiske myndigheter kan på sin side bidra til et godt inntektspolitisk samarbeid, og legge til rette for stabile rammevilkår, påvirke etterspørselen etter arbeidskraft via penge- og finanspolitikk samt bruke arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk for å styrke tilbudssiden i arbeidsmarkedet: Stimulere til en frisk, velutdannet og derigjennom omstillingsdyktig arbeidsstyrke.

Senterpartiets alternative budsjett gjør nettopp dette. Våre forslag munner ut i en finanspolitikk som er noe mer ekspansiv enn Regjeringens fremlegg. Det oljekorrigerte, strukturelle budsjettunderskuddet øker med om lag 3,3 mrd. kroner; en midlertidig svekking av budsjettbalansen som er tilpasset dagens situasjon på arbeidsmarkedet. Senterpartiets ekspansive finanspolitikk gjør at det oljekorrigerte, strukturelle budsjettunderskuddet øker fra om lag 50 til ca. 53,3 mrd. kroner. Økte budsjettunderskudd trekker isolert sett i retning av økt inflasjon grunnet større etterspørsel, og dermed kontraktiv pengepolitikk i form av økt rente. I en situasjon med ledig produksjonskapasitet og høy arbeidsledighet, og dermed stor arbeidskraftsreserve, vil det derimot ta tid før økt samlet etterspørsel i økonomien slår ut i økt prispress. Prisstigningen er i dag dessuten på et lavt nivå, og vesentlig under Norges Banks målsetning på 2,5 pst. I tillegg medfører økt arbeidsledighet i regelen reduserte lønnskrav, og dermed mindre grunnlag for pengepolitisk respons i form av økt rente. Alt i alt er en marginalt mer ekspansiv finanspolitikk konsistent med fortsatt ekspansiv pengepolitikk, gitt dagens økonomiske situasjon.

En grovkornet oppsummering av Senterpartiets finanspolitiske grep er følgende:

• 1. En offensiv næringspolitisk pakke

• 2. En styrking av kommuneøkonomien

• 3. Et skatteopplegg for mer rettferdig fordeling

Effekten av disse tiltakene er tredelt. For det første vil en revitalisert og aktiv satsing på næringspolitikk og kommunesektoren bidra til økt sysselsetting og verdiskaping via økt etterspørsel etter arbeidskraft. Konservative estimater tilsier at denne innretningen på statsbudsjettet vil kunne medføre 17 000 flere arbeids-plasser; 6 000 i offentlig sektor (skole og omsorg), 1 000 innenfor veisektoren (nye anlegg og vedlikehold), 4 000 i bygg og anlegg samt 6 000 årsverk i privat sektor for øvrig. For det andre: Innrettingen av nærings- og kommunesektoren har en klar distriktsprofil. Fundamentet for bosetning i distrikts-Norge er arbeidsplasser innen primærnæringene, industri samt basissysselsetting innenfor offentlig sektor. Økte investeringer i distriktspreget næringsliv og økte overføringer til kommunene styrker de lokale arbeidsmarkedene i distrikts-Norge, og bidrar således til dempet sentraliseringspress. For det tredje innebærer Senterpartiets skatteopplegg en omfordeling av inntekt. Økt frikortgrense, økt prosentsats i minstefradraget, skattefradrag for enslige med inntekt under 180 000 kroner samt økt toppskatt medfører skatteskjerpelse for inntekter over 330 000 kroner, og ingen endring eller skattelette for lavere inntekter. Denne utjevningsstrategien har også en markert kjønnseffekt: 500 000 kvinner og 330 000 menn vil få lavere skatt med Senterpartiets opplegg, mens skattene vil øke for 170 000 kvinner og 590 000 menn.

Samlet sett innebærer Senterpartiets alternative statsbudsjett en brutto utgiftsøkning (utgiftsreduksjon) på 13,9 (5,2) mrd. kroner. Økningen (reduksjonen) i bruttoinntekter er på 7,4 (2) mrd. kroner, noe som impliserer en svekket budsjettbalansen på 3,3 mrd. kroner. Utenfor "rammen" økes fond og låneordninger med til sammen 4,8 mrd. kroner.

Strategi 1: Målrettet, desentralisert næringspolitikk

Næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for nærings­utvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Senterpartiet vi arbeide for en nasjonal nærings­livsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder. Senterpartiet mener at Regjeringen må legge fram en egen sak for Stortinget der den bes om å legge til rette for å etablere kompetanseprogram for utvalgte industrier slik at kompetanse kan vedlikeholdes og utvikles i perioder med manglende oppdrag. Slike programmer vil kreve et fleksibelt og nært samarbeid mellom bedrift, kommune og stat.

Tiltakspakke for verftsindustrien

I statsbudsjettet for 2004 vil Senterpartiet foreslå et målrettet program for verftsindustrien. Senterpartiet vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), Fellesforbundet og Norsk forening for fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Opplegget vil bidra til å ta vare på kompetansen ved verftene som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. En arbeidsplass på disse verftene gir en ringvirkning på fire arbeidsplasser i lokalsamfunnet, viser beregninger TBL har fått gjort. Settes det ikke målrettete tiltak inn nå overfor denne industrien, vil dette kunne få store negative ringvirkninger. Det er nok å peke på at SSB sine tall viser at 17 000 arbeidsplasser har forsvunnet sist år bare i industrien.

Tiltakspakke marin sektor

Marine næringer har et enormt potensial. Dette kan realiseres gjennom prioritering av relevant forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål. I statsbudsjettet for 2004 vil Senterpartiet foreslå en dobling av marint innovasjonsprogram fra 10 til 20 mill. kroner. I løpet av fem år bør satsingen økes til 100 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å øke tilskuddet til fiskeri, havbruk og transportrettet FOU med 5,9 mill. kroner. Dette vil bidra til økt verdiskapning og bedre utnyttelse av forsk­ningsresultater.

I tillegg vil Senterpartiet

• – behandle kongekrabben som uønsket art, og derfor åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark,

• – ha midlertidig stopp i tildelingen av oppdrettskonsesjoner,

• – at avgiften på konsesjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift.

Senterpartiet vil bygge Europas råeste infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår, transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

Senterpartiet vil

• – fremskynde mange veiprosjekter som står på venteliste, samt øke innsatsen for å ta igjen etterslepet på vedlikehold og rassikring. Derfor foreslår Senterpartiet en samferdselsmilliard. Ifølge Nasjonal transportplan vil dette bidra til å spare næringslivet for 900 mill. kroner,

• – opprette et eget breibandfond på 500 mill. kroner som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet,

• – at reiser med riksveiferje på sikt skal bli gratis. Alle innenlands ferjesamband må få riksveistatus,

• – utvikle toget som en sentral aktør innenfor godstransport, særlig på lengre strekninger.

Senterpartiets skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Senterpartiet vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Senterpartiet vil ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Senterpartiet vil

• – stå fast på Stortingets vedtak om nettolønn for sjøfolk på bøyelastere og offshorefartøyer,

• – bedre avskrivningssatser for landsbruksbygg med 2 pst.,

• – fjerne arveavgift på næringsformue,

• – øke fiskerfradraget til 100 000 kroner,

• – foreslå lavere grense (40 000 kroner) for justert MVA-plikt,

• – frita nyetablerere for etableringsavgifter i Brønnøysundregistrene,

• – gå mot Regjeringens forslag om økte avgifter/gebyrer som finansiering av det nye Mattilsynet.

Senterpartiet vil satse på kapital og kunnskap

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn i forhold til de fleste andre land.

Senterpartiet foreslår derfor å

• – øke muligheten for bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter gjennom at bevilgningene økes med 170 mill. kroner,

• – øke kommunale næringsfond med 100 mill. kroner,

• – øke regionale næringstiltak med 175 mill. kroner.

I tillegg vil Senterpartiet

• – at permitteringsreglene endres slik at den maksimale permitteringstiden økes fra 26 uker til 46 uker generelt, og med bransjevise unntak inntil 52 uker,

• – gå mot Regjeringens forslag om økt arbeidsgiverperiode ved permittering fra 3 til 30 dager,

• – at tilskuddene til reiselivstiltak og merkevarebygging skal økes med 100 mill. kroner.

Økt innsats mot svart økonomi

Senterpartiet vil øke bevilgningene til Skatteetaten med 25 mill. kroner. Ifølge brev fra etatens ansatte (NTL-Skatt ), datert 6. november 2003, har forskere beregnet "verdien av en skattekontrollør" til 4,6 mill. kroner pr. årsverk. Senterpartiet mener at 25 mill. kroner til flere kontrollører kan gi en gevinst på 150 mill. kroner i 2004. Samtidig må logikken i de store nedbemanninger som er skjedd i skatteetat og tolletat etterlyses når omfanget av den svarte økonomien av Finansdepartementet anslås til 4-6 pst. av BNP som et nedre nivå. Senterpartiet mener det er på tide å gjøre kampen mot svart økonomi og økonomisk kriminalitet til et viktig satsingsområde.

En samlet oversikt over elementene i Senterpartiets strategi for satsing på næringsliv og verdiskapning er gjengitt i Tabell 1. Senterpartiets forslag medfører isolert sett økte utgifter over statsbudsjettet i størrelsesorden 4,5 mrd. kroner. I tillegg kommer utvidete lånerammer til statlige banker, fond og låneordninger, som samlet sett er foreslått økt med 4,8 mrd. kroner.

Tabell 1. Senterpartiets næringsstrategi

Strategi 2: Lokal velferd, skole og omsorg

Senterpartiets kommunepakke

Senterpartiets samlede kommunepakke er på 4 937 000 kroner. Av dette kommer 4 mrd. kroner som en økning av kommunesektorens frie inntekter. Dette bidrar til å bringe kommunesektoren i bedre økonomisk balanse, og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne. Vi kan ikke akseptere at barn og unge, eldre og syke blir salderingsposter.

Senterpartiet budsjett gir grunnlag for at kommunesektoren kan ansette 6 000 flere lærere, helse- og omsorgsarbeidere. Det kan settes i gang nødvendige reparasjoner av skoler og andre bygg. Dermed forebygges forfall, arbeidsmiljø og inneklima forbedres, og mange lokale håndverkere får nye oppdrag.

Kommunene er ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har vært denne regjeringens salderingspost gjennom tre statsbudsjetter. Senterpartiet sier et klart NEI til et videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd.

En god skole og en mer verdig omsorg avhenger av at kommunene settes økonomisk i stand til å løse de oppgavene de er pålagt. Vi mener alle vi skal ha verdens beste skole, mens skolebygg forfaller og lærere sies opp. Vi rystes alle når det avdekkes omsorgssvikt på sykehjem og i hjemmetjenesten, selv om vi vil det beste for våre gamle og syke. Da må vi gjøre noe med problemet.

Regjeringen lovet tidenes løft for kommunene. Forslaget til statsbudsjett gir ikke den økningen som Regjeringen lovet i sommer. Og: Regjeringen følger ikke opp Stortingets klare forutsetning om at barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler, og skyver regningen over på kommunene. Dette er et kraftig anslag mot både stortingsflertallet og kommunene.

Senterpartiet foreslår i statsbudsjettet for 2004 en styrking av kommunesektorens frie inntekter med 4 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette gir kommunene det nødvendige handlingsrom for en bedre velferd. Vi skal ha høye ambisjoner både i forhold til kvalitet og effektivitet, det krever at kommunene gis mulighet. Senterpartiet vil utvide lånerammen for vedlikehold av skolebygg med 2 milliarder skoler. Det er meget dårlig økonomi å ikke ha råd til å vedlikeholde en kostbar bygningsmasse.

Senterpartiet vil gå mot den kraftige omfordeling av overføringene til kommunesektoren mellom distrikt og sentrale strøk som foreslås av Regjeringen. En opptrapping av skatteandelen av inntektene fra 48-49 pst. antas å medføre at distriktskommuner taper 500 mill. kroner. Et annet element er nedtrappingen av det ekstraordinære skjønnet for å beskytte Rattsø-taperne. Det tredje elementet er innføring av momskompensasjon for alle kommunale tjenester der omfordelingen er kraftig, men ikke utredet.

Regjeringen har foreslått en ny kostnadsnøkkel for rus og psykiatri som kun de aller største kommunene vil tjene på. Kommuner som Haugesund og Verdal ser ut til å tape 5-6 mill. kroner på omleggingen. Enkelte fylker kommer dårlig ut som følge av at ansvaret for barne- og familievern og rusomsorgen er overført til Staten. Senterpartiet vil at en ny fordeling av inntekter knyttet til disse tema må skje når et nytt inntektssystem for kommunene kommer.

Beskatning av kraftforetak og naturressurser.

Regjeringens forslag vil bety at kraftselskapenes eiendomsskatt til kommunene kan bli 100 mill. kroner lavere. Senterpartiet vil beholde dagens regler, og mener at kraftselskapenes egenkapital og økonomiske utsikter er så god at det ikke trengs skattelette for å stimulere til opprusting av kraftverk og utbygging der det tillates. Senterpartiet vil likeså beholde dagens regler for naturressursskatt, noe som innebærer at kommunene får 25 mill. kroner mer skatt på bekostning av staten. Tilskudd til å redusere overføringstariffer der disse er høge økes med 20 mill. kroner.

Kommunesektoren og arbeidsgiveravgiften

Det er ingen grunn til at kommunal virksomhet ikke kan beholde dagens system. Senterpartiet vil gå inn for det. Det er enstemmig enighet på Stortinget om at dagens ordning er ubyråkratisk, enkel og rettferdig. Løfter om "full kompensasjon" til kommunesektoren gjennom skjønnsmidler har tidligere vist seg å bli fort glemt.

Kommunene som støttespiller for næringslivet

Senterpartiet vil gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond (100 mill. kroner). Næringsstøtten som disponeres på fylkesplan av SND og fylkeskommunene økes med 125 mill. kroner, og omstillingstilskudd til forsvarskommuner økes med 20 mill. kroner. Ikke minst fordi selskapsskatten nå tilbakeføres til kommunene er det nødvendig at de gis virkemidler til å stimulere sitt næringsliv.

Andre øremerkede ordninger som styrkes

• – Helsetjenester i kommuner (200 mill. kroner)

• – Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede (10 mill. kroner)

• – Rehabilitering av rusmiddelmisbrukere (12 mill. kroner)

• – Rekruttering av helsepersonell (40 mill. kroner)

• – Integreringstilskudd for flyktninger (75 mill. kroner)

En offensiv distriktspolitikk

Senterpartiet foreslår å øke de distriktspolitiske virkemidlene med 375 mill. kroner. Dette vil gi rom for nødvendig næringsutvikling og nyskaping over hele landet, og bidra til å skape flere tusen bedrifter og opptil 6 000 arbeidsplasser. Senterpartiet er sterkt kritisk til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- og regionalpolitikken. Den nedbygging av aktive virkemidler denne regjeringa har stått for er et sterkt bidrag til økt sentralisering. Dette er en politikk Senterpartiet vil arbeide imot. Norge er i en spesiell situasjon med lavt folketall og store avstander. Mange av våre viktigste ressurser ligger i distriktene. Det er nødvendig å føre en politikk som realiserer verdiskapningspotensialet i hele Norge.

Senterpartiet foreslår en mer aktiv boligpolitikk

Senterpartiet mener Husbankens rammer må styrkes og den sosiale boligbyggingen i landet må gjenreises. Vi opplever en stadig vanskeligere situasjon i boligmarkedet der særlig ungdom, aleneboende og småbarnsfamilier med lav inntekt kommer uheldig ut. Senterpartiet foreslår derfor å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner. I tillegg økes boligtilskuddet med 330 mill. kroner, hvorav 270 mill. kroner går til boliger for vanskeligstilte.

Gjeninnfører norskopplæring til asylsøkere i mottak

Asylsøkere som sitter i mottak og venter på behandling av sine søknader må få mulighet til norskopplæring. Folk må få et hensiktsmessig aktivitetstilbud når de blir sittende å vente i månedsvis. Lærer de seg norsk, vil integreringen av de som får opphold gå mye raskere. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 62 mill. kroner til norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Strategi 3: Rettferdig skatte- og fordelingsprofil

Senterpartiet vil forebygge fattigdom og sosiale problemer ved å beholde og bygge ut de allmenne velferdsordningene (dagpenger, sykepenger, barnetrygd), og de ordninger som er innrettet mot grupper med særlige vanskeligheter (f.eks. frikort for helseutgifter, uføretrygd, attføringsbistand).

Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt for å redusere forskjellene mellom de med god og dårlig råd, samtidig som lavere skatt til de med lave inntektene vil bidra til at flere vil øke sin deltakelse i verdiskapingen. De økte inntektsforskjellene mellom kvinner og menn må motvirkes med mange tiltak, også ved å redusere skatteletten til høye inntekter som er gitt de siste år.

Det er ikke tilfeldig at Utjamningsmeldinga ble utarbeidet og lagt fram av en sosialminister fra Senterpartiet. Denne dokumenterte at forskjellene i samfunnet øker. De fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere. For å motvirke denne utviklingen skisserte Utjamningsmeldinga fem strategier:

• – Bruke skatt som et fordelingspolitisk virkemiddel.

• – Øke sysselsettingen.

• – Bedre de offentlige tjenestene.

• – Bedre boligpolitikken.

• – Lage et mer finmasket sikkerhetsnett.

Til tross for at Stortinget sluttet seg til disse strategiene, har Regjeringen og stortingsflertallet ikke fulgt opp med konkret handling og nødvendige virkemidler. Derfor fortsetter forskjellene i samfunnet å øke. Regjeringen viser gjennom flere av sine forslag i budsjettet at utjamning ikke er viktig for denne regjeringen. Økte egendeler, innstramming i regelverket for å få sykepenger, dagpenger og attføringspenger er noen eksempler. Manglende strategi, tiltak og kreativitet for å redusere arbeidsledigheten er et annet eksempel.

Skattepolitikken

• – Senterpartiet foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. Det ble i 2002 utbetalt 42 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte til personer. Vedtaket om skattefrihet fra høsten 2001 er det mest urettferdige skattevedtak som er fattet. I grove trekk går milliardgevinsten til velstående, godt voksne menn i de mest sentrale strøk. Bare 18 pst. av denne skatteletten gikk til kvinner.

• – Senterpartiet setter innslagspunktet til toppskatten lavere enn Regjeringen. For trinn I har vi hevet grensa jevnt med lønnsutviklingen fra 2001. For trinn II reduserte vi grensa kraftig i 2001. Senere er den lønnsjustert. - Ut fra kvinners andel av betalt toppskatt i 2001, må deres andel av redusert toppskatt antas å være ca. 14 pst.

• – Prosentsatsen i minstefradraget heves, og grensen for frikort heves til 40 000 kroner.

• – Senterpartiet innfører et særskilt fradrag i skatt for énpersonshusholdninger. Som et første skritt foreslås en skattereduksjon på 1 000 kroner for inntekt under 180 000 kroner.

• – Senterpartiet vil beholde boligskatt ut fra de satser som gjaldt før regjeringen Bondevik II. Før denne skatteart kan reduseres, trengs mer rettferdige takseringsregler.

Provenyeffektene av Senterpartiets skattereformer er opplistet i Tabell 2. Sammenlignet med Regjeringens forslag innebærer disse en samlet skatteskjerpelse på 3,7 mrd. kroner.

Tabell 2. Senterpartiets skatteforslag (Regjeringens forslag i parentes)

Senterpartiets skattepolitikk medfører en markert omfordeling av inntekt, også mellom kjønn. De samlede fordelingsvirkningene kan summarisk oppsummeres som følger:

• – Økt frikortgrense til 40 000 kroner: Om lag 100 000 flere vil få frikort; 40 000 menn og 60 000 kvinner.

• – Økt prosentsats i minstefradraget: Vårt forslag gir lavere skatt enn i intervallet 115 600 til 172 000 kroner. Besparelsen vil være 721 kroner for inntekt på 125´ (2 406 kroner for pensjonist), 1 470 kroner for inntekt 150´ (2 887 kroner for pensjonist), 1 540 kroner for inntekt 172´ (3 025 kroner for pensjonist). Antall personer som får denne skatteletten på totalt 1 070 mill kroner er ca. 580 000; 230 000 menn og 350 000 kvinner.

• – Økt toppskatt i intervallet 329 100 til 354 300 kroner: 150 000 flere må betale toppskatt etter vårt opplegg; 100 000 menn og 50 000 kvinner. Økt skatt vil være 3 375 kroner for inntekt på 354 000 kroner.

• – Økt toppskatt i intervallet 354 300 til 560 900 kroner: Disse får alle økt skatt med 3 375 kroner. Det vil gjelde 450 000 personer; 350 000 menn og 100 000 kvinner.

• – Økt toppskatt over 560 900 kroner: Skatten blir 6 pst. høyere for inntekter mellom 560´ og 906´ - i tillegg til 3 375 kroner. Dette vil kunne "ramme" 160 000 personer; 140 000 menn og 20 000 kvinner.

• – Skattefradrag for enslige med inntekt under 180 000 kroner: Om lag 300 000 personer vil få sin skatt redusert med 1 000 kroner. På dette inntektsnivået er 40 pst. menn og 60 pst. kvinner. De med inntekt mellom 40 000 kroner og 115 600 kroner er ikke regnet med blant skattelette-mottakere under de andre punktene. Man antar at antall enslige i dette intervallet er 150 000; 60 000 menn og 90 000 kvinner.

• – Totalt antall med skattelette anslås til 830000; 330 000 menn og 500 000 kvinner.

• – Totalt antall med økt skatt anslås til 760 000; 590 000 menn og 170 000 kvinner

Andre utjevningstiltak

Egenandeler ved sykdom og dårlig helse

Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å øke frikortgrensa til 2 500 kroner, og foreslår å opprettholde denne på 1 350 kroner (kostnad 880 mill. kroner). Vi vil avvente Regjeringen utredning om et lavere egenandelstak II, og et utvidet omfang av denne ordningen.

Sykepenger, rehabiliteringspenger og dagpenger

Senterpartiet er uenig i Regjeringens forslag om at det skal være mulig å få rehabiliteringspenger kun i ett år. Senterpartiet vil opprettholde dagens ordning (kostnad 210 mill. kroner). Senterpartiet vil heller ikke støtte Regjeringens forslag om å stramme inn grunnlaget for å få sykepenger fra 2 uker til 4 uker (kostnad 90 mill. kroner). Senterpartiet går også mot Regjeringens forslag om å redusere maksimal dagpengeperiode fra 78 til 56 uker for personer med arbeidsinntekt under 2 G.

Rehabilitering

Senterpartiet er svært opptatt av å få folk raskt tilbake i arbeid etter sykdom. Derfor økes tilskuddet til rehabiliteringsinstitusjoner med 100 mill. kroner. Senterpartiet går mot Regjeringens forslag om å innføre en tidsbegrensning for hvor lenge en kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser. Senterpartiet går også mot Regjeringens tak på 50 000 kroner for attføringsopplegg. Senterpartiet godtar heller ikke forslagene til innstramming for skolegang som attføringstiltak og ventetid på høvelig arbeid.

Prisjustering av barnetrygden

Senterpartiet vil prisjustere barnetrygden - noe som ikke er gjort på flere år (kostnad 175 mill. kroner).

Permitteringsreglene

Senterpartiet er uenig i at arbeidsgivers ansvar for å betale lønn ved permittering skal utvides fra 3 til 30 dager. Dette vil bidra til at folk blir sagt opp framfor at de gis permisjon. Senterpartiet går inn for at dagpenger skal gis i inntil 42 uker i løpet av 18 mnd. - dog inntil 52 uker ved skipsverft og andre bransjer som i dag har særlig grense.

Arbeidsmarkedstiltak

Det at folk ikke har arbeid er viktig årsak til fattigdom, sosiale problemer og dårlig helse. Senterpartiets mer målrettede næringspolitikk vil bidra til å få folk i arbeid. Etter våre nøkterne anslag 17 000 flere årsverk i 2004. I stedet for passivt å utbetale arbeidsledighetstrygd vil Senterpartiet kople ledige hender, gode ideer, ugjort arbeid og tilgjengelig kapital. I tillegg bevilger Senterpartiet 100 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak.

Midlertidig ansettelse

Senterpartiet anser Regjeringens forslag som et kraftig anslag mot de som stiller svakest på arbeidsmarkedet, og vil beholde den beskyttelse som er i dag. Eventuelle endringer i Arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern må bygge på grundige analyser. Senterpartiet står fast på hovedregelen om faste ansettelser.

Funksjonshemmede

Senterpartiet øker tilskudd til assistenter for funksjonshemmede med 10 mill. kroner og øker tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner med 10 mill. kroner.

Frakt på legemidler

Regjeringen fjernet i fjor frakttilskudd til medisiner. Dette har medført at folk i distriktene som er avhengig av hyppige medisinforsendelser, må betale svært mye i fraktkostnader. Senterpartiet foreslår å bevilge 30 mill. kroner for å gjeninnføre frakttilskuddsordningen.

Bedre forebygging og raskere behandling

Senterpartiet vil øke bevilgningene til helseformål med 2 547 000 000 kroner - herav 885 mill. kroner for å senke frikortgrensa og 1 100 mill. kroner til regionale helseforetak. Senterpartiet vil arbeide for at budsjettsystemet gjør det mulig å satse mer på forebygging.

Regionale helseforetak

Senterpartiet mener det på tide å få fastlagt et realistisk økonomisk grunnlag for helseforetakenes drift. Dette må skje før foretakene tvinges til å gjennomføre nedskjæringer og sentralisering av tilbud som ikke er akseptable ut fra de overordnede mål for disse tjenestene. Dagens praksis med statsgarantert driftskreditt framfor bevilgninger gir et dårlig grunnlag for god drift, og har som hovedhensikt å omgå handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Senterpartiet har foreslått at foretakenes underskudd fra 2002 og 2003 blir dekket som egen sak innafor en ramme på 3 mrd. kroner, og har anslått behovet for økte driftsmidler for 2004 til 1 100 mill. kroner. Senterpartiet vil fremme forslag om at viktige endringer i behandlingstilbud skal behandles av Stortinget.

Kjøp av operasjoner og bedre rehabilitering

Senterpartiet vil øke bevilgningene til Trygdekontorenes kjøp av operasjoner for sykemeldte med 50 mill kroner. I 2003 var denne bevilgningen oppbrukt på sensommeren i de fleste fylker. På bakgrunn av at departementet fortsatt anslår at over 7 000 årsverk går tapt i unødig venting i helsekø, synes venting på en evaluering av ordningen være en dårlig unnskyldning for Regjeringens passivitet.

Senterpartiet vil øke støtten til rehabiliteringsinstitusjonene med 100 mill. kroner. Dette er nødvendig for å hindre nedlegging og for å sikre et godt nok tilbud.

Økt satsing på psykiatri og lokale helsetjenester

Bevilgningene til psykisk helsevern i kommuner og fylker økes med 100 mill. kroner. Bl.a. til rekruttering og etterutdanning av helsepersonell i kommunene økes bevilgningene med 240 mill. kroner.

Forebygging kan spare enorme kostnader og tap

Hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned i året pga. sykdom, noe som utgjør 220 000 årsverk. Hver 10. nordmann i yrkesaktiv alder er uføretrygdet, og blant unge under 35 år er det en tredobling av antall uføre bare fra 1992. Det er på tide å tenke annerledes slik at økende vekst i sykepenger og andre reparasjonskostnader ikke skal ødelegge samfunnets økonomiske handlingsfrihet.

En investering i forebygging vil koste en del nå, men spare samfunnet for langt større kostnader på sikt. Senterpartiets mener at Stortingets budsjetteringspraksis, og særlig praktiseringen av handlingsregelen, er til hinder for at forebyggingstankegangen blir til praksis. Senterpartiet vil foreslå å endre dette.

Kreft- og hjerte-/karsykdommer står for 70 pst. av alle dødsfall. Vi vet at vi kan forebygge mange av disse tilfellene ved økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold. Senterpartiet vil bevilge 100 mill. kroner slik at elever i grunnskolen kan tilbys frukt og grønt.

Innenfor Senterpartiets samferdselsmilliard vil det bli plass for en økt satsing på gang- og sykkelveier, noe som ut fra miljø- og helsehensyn er beregnet å gi særlig store samfunnsøkonomisk gevinster.

Regjeringens sterke reduksjon av avgiftene på alkohol har ikke ført til mindre grensehandel, men til økt forbruk. Senterpartiet vil av helsehensyn beholde alkoholavgifter på 2001-nivå. Senterpartiet vil innføre en sukkeravgift på leskedrikk for å stimulere til drikke uten sukker. Inntektene på 364 mill. kroner brukes til bedre forebyggende helsearbeid.

I tillegg vil Senterpartiet

• – gjenta forslaget om økt fysisk aktivitet i grunnskolen med en time i uka,

• – foreslå at skattefrihet for gaver skal gjelde idrettslag,

• – øke innsatsen for å unngå at ungdom blir røykere. Vi er fornøyd med at Regjeringen støtter Senterpartiets forslag om sterk økning av avgift på røyketobakk. Senterpartiet vil bevilge 10 mill. kroner til antirøykekampanje i regi av frivillige organisasjoner, en strategi som i Sverige har gitt stor effekt.

Øvrige forslag i Senterpartiets alternative stats­budsjett

A) Differensiert arbeidsgiveravgift

Spørsmål om videre forhandlinger med EØS-land

Regjeringen må anmode ESA om at avgiftsøkning iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Regjeringen må derfor arbeide for å utsette innføringen av økte avgifter.

Regjeringen må foreta en ny vurdering og innlede samtaler med Island og Liechtenstein for å se på om området for fritak kan utvides til å gjelde større deler enn Finnmark og Nord-Troms.

Kompensasjonsordninger

B) Energi- og miljøpolitikk

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Senterpartiet foreslår å øke posten med 20 mill. kroner til totalt 40 mill. kroner. Dette er en kostnadseffektiv ordning for å kutte strømkostnadene for dem med aller høyest nettleie.

150 mill. kroner ekstra til bioenergi

Regjeringen foreslår å øke påslaget på nettariffen, men redusere de statlige midlene, slik at det blir ca. 600 mill. kroner å bruke til alternativ energi gjennom Energifondet neste år. Senterpartiet foreslår å opprettholde nivået på den statlige bevilgningen. Dette innebærer at Energifondet får 750 mill. kroner til disposisjon.

Økningen på 150 mill. kroner skal brukes til en nasjonal satsing på bioenergi der Enova står for den endelige utformingen. Følgende tiltak må vurderes:

• – Støtte til fellestiltak der skogbrukere går sammen om å produsere og selge varme fra bioenergi.

• – Tilskudd til installering av vannbåren varme i næringsbygg og offentlige bygg, slik at disse kan gjøre seg nytte av bioenergi.

• – Utvide støtten til varmeanlegg slik at også mindre nærvarmeanlegg blir omfattet.

• – Opprettholde en tilskuddsordning til husholdningene for installering av vannbåren varme og til pelletskaminer, og innføre en panteordning for gamle vedovner.

Innenfor husholdninger og tjenesteyting er det et potensial for å bytte ut 13 TWh strøm og 13 TWh olje brukt til oppvarming med bioenergi. Dagens bruk av bioenergi innenfor disse sektorene er ca. 6,7 TWh. Klarer vi å øke bruken av bioenergi med 5 TWh, vil det sysselsette anslagsvis 1750 årsverk, for en stor del i distriktene.

Tilskudd til kompetanseutvikling, mikro- og mini­kraftverk

Senterpartiet foreslår en ny post på 5 mill. kroner der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

I tillegg vil Senterpartiet

• – innføre en dansk modell for el-avgift i næringslivet så raskt som mulig for å skape forutsigbare rammevilkår for alternativ energi,

• – at kommunene må få myndighet til å bestemme energibruken i nye byggeområder i plansaker. Det bør pålegges å installere vannbåren varme i alle nye bygg over 1000 kvm.

C) Familiepolitikk

Senterpartiet fremmer forslag om egen modell for kontantstøtte. Modellen innebærer at kontantstøtte forutsetter at mottaker faktisk er hjemmeværende, og/eller har en bruttoinntekt under 100 000 kroner. Et konservativt estimat tilsier at løyvingen til kontantstøtte således kan reduseres med 1 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

I tillegg vil Senterpartiet

• – Øke adopsjonsstøtten med 8 mill. kroner.

• – Styrke engangsstøtten ved fødsel med 16 mill. kroner.

D) Nynorsk kulturpolitikk

Senterpartiet tar til orde for ei offensiv satsing på nynorsk. I sitt alternative budsjett for 2004 fremjar Senterpartiet forslag om ei nynorskpakke på 35 mill. kroner. Av dette skal 25 mill. kroner gå til å opprette eit fond til styrking av nynorsk skriftkultur - Vinjefondet for journalistisk formidling på nynorsk - oppkalla etter forfattaren og avismannen A. O. Vinje.

Vinjefondet

Ei systematisk satsing på nynorsk skriftkultur, slik Kulturmeldinga tar til orde for, krev større tiltak enn dei som kan realiserast gjennom årlege løyvingar. Eit typisk trekk for nynorsk skriftkultur er at der er mange handlekraftige miljø og mange institusjonar, men at det alltid manglar pengar til å realisere dei beste ideane. Kulturpolitisk vil det difor vere verdifullt å etablere eit fond som blir forvalta og brukt uavhengig av dei kortsiktige prioriteringane som ligg til grunn for dei årlege statsbudsjetta.

Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest att på dei områda der språkbruken er mest synleg. Eit fond for nynorsk journalistisk formidling bør difor prioritere styrking av nynorsk innanfor aviser, radio, TV, internett og reklame. Aktuelle bruksmåter kan til dømes vere frikjøp av journalistar og andre mediearbeidarar i inntil tre månader til etterutdanning ved høgskular, eller ved NRK sitt nye kompetansesenter for nynorsk mediespråk. Tildeling av prosjektmidlar for nye, større prosjekt der fleire institusjonar står bak, er òg ein mogeleg bruksmåte. På den måten vil fondet stimulere til samarbeid. Med det nynorske bladet Dølen la A.O. Vinje grunnlaget for moderne norsk avisjournalistikk. Senterpartiet finn det derfor naturleg å kalla opp fondet etter forfattaren og avismannen Vinje.

Resten av nynorskpakka

I tillegg ynskjer Senterpartiet å styrkje fleire av dei viktigaste nynorskinstitusjonane med til saman 10 mill. kroner. Partiets alternative budsjett inneheld mellom anna forslag til løyvingar til oppstart av arbeidet med Nynorsk leksikon/Elektronisk kvalitetsinnhald på nynorsk. Dessutan går Senterpartiet inn for auka løyvingar til Det Norske Teatret, Noregs Mållag, Dag og Tid, Nynorsk pressekontor, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Noregs Ungdomslag.

NRK spelar også ei viktig språk- og kulturpolitisk rolle når det gjeld nynorskens status og utbreiing i Noreg. Senterpartiet går inn for å auke lisensen med om lag 60 kroner, noko som vil gje 100 mill. kroner i auka lisensinntekter ut over Regjeringas forslag.

E) Forsvarspolitikk

Den røde tråden i Senterpartiets forsvarspolitikk er et sterkt, nasjonalt forsvar. I tråd med dette fremmer Senterpartiet forslag om å opprettholde bevilgningene til Hæren og Hjemmevernet på årets nivå. Dette medfører utgifter på om lag 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

I tillegg vil Senterpartiet

• – styrke Kystvakten med 10 mill. kroner,

• – gi 20 mill. kroner i omstillingsbistand til kommuner der Forsvaret reduserer aktivitetsnivået sitt,

• – kutte løyvingene til Regionfelt Østlandet og kansellere investeringene i nye fregatter.

F) Kirke- og utdanningspolitikk

Senterpartiet går imot Regjeringen forslag om å endre studiefinansieringen slik at stipendandel skal kunne gjøres om til lån ved manglende studieprogresjon. Gjeldende ordning innebærer at 15 pst. av stipendet blir omgjort til lån i slike tilfeller. Reversering av Regjeringens forslag har en kostnadsramme på 133 mill. kroner på usikkert grunnlag.

Senterpartiets satsing på utdanning har en markert distriktsprofil, og består av disse hovedelementene:

• – Folkehøyskoler: 22 mill. kroner.

• – Tilskudd til fjernundervisning: 5 mill. kroner.

• – Økt bevilgning til studieforbundene: 40 mill. kroner.

• – Bevaring av United World College i Sunnfjord: 8,5 mill. kroner.

• – Støtte til videre utbygging av studentboliger: 30 mill. kroner.

I tillegg går Senterpartiet inn for å løyve 25 mill. kroner til kirkelig virksomhet i kommunene.

10.6 Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet legger Kystpartiets stortingsprogram for 2001-2005 til grunn for sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Dette medlem viser til følgende i partiprogrammet:

Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Kystpartiet vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårt kulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale arv. Kystpartiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi forholdene til rette for en bærekraftig utvikling.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartiet bygge landet på differensierte samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.

Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

For å hindre den sterke sentraliseringen går Kystpartiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. På denne måten kan staten investere i distriktene for å oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduseres. Kystpartiet er imot den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning av distriktene. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være på vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske unionen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er Kystpartiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for landet.

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utviklingen er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll. Lokalt eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge. Gjennom hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår. Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.

Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene. Arbeid er en viktig trivselsskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre sosialomsorg.

Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med tiltak for å få flere av dem som i dag går på attføring/trygd ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i arbeid.

Virkemidler:

• – Kystpartiet vil arbeide for at flere yrkesvalghemmede får målrettet utdannelse med sikte på å kunne integreres i næringslivet.

• – Pensjonister må selv sette grensene for lønnet arbeidsaktivitet uten å bli straffet gjennom pensjonsreduksjon.

• – Når det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge, kan arbeidsinnvandring tillates. Men import av arbeidskraft skal være begrenset og kontrollert. Kystpartiet vil ikke være med på å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland som har behov for denne arbeidskraften selv.

• – Det må etableres arbeidsmuligheter for ungdom som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen og over til videregående skole og yrkesutdannelse.

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Kystpartiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift.

Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investeringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 pst. i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige tjenester.

I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utviklingsmuligheter.

Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for reduserte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Kystpartiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud. Kystpartiet ønsker også å demme opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning av pensjonspoeng.

Kystpartiet vil arbeide for at

• – avgifter for småbåter fjernes

• – båtplasser ikke skal momsbelegges

• – småbåtregisteret flyttes fra offentlig til privat ansvarsområde

• – det blir forenklet registreringsplikt

• – det ikke skal betales skatt av fordelen ved å bo i egen bolig

• – bolig- og eiendomsskatten skal fjernes

• – ordningen med skattefri banksparing gjeninnføres

• – beløpsgrensen for skattefri verdioverføring mellom generasjoner oppjusteres vesentlig

• – dagens forbrukeravgift på strøm fjernes

Kystpartiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene på helse- og sosialbudsjettet reduseres.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når forholdene tilsier dette.

For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer. Kystpartiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.

Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbehandlingstid.

Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Kystpartiet vil også arbeide for at finansieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken, gir fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status. Tomteprisene varierer meget sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for husbanklån. Høye tomtepriser må ikke ekskludere husbyggere for lån i Husbanken.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger. I vårt kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Kystpartiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom media og Internett, og som elevene stiller spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger blant barn og unge. Det er et alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere og at norske elever og studenter har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre land.

Gjennom gode etterutdanningsordninger må det legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde. Kystpartiet mener at sabbatsår der lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeid, og økt krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av økt sykefravær og større frafall fra yrket.

Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er viktige faktorer for både oss og våre etterkommere. Et rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for en videre utvikling av livskraftige samfunn. Kystkulturen har som mange andre aktiviteter langs kysten vært stemoderlig behandlet gjennom mange tiår. Denne viktige del av kulturen skal i årene framover få et kraftig løft. For det enkelte menneske er et rikt og mangfoldig kulturliv berikende og styrker den lokale identiteten til vår kyststat og maritime nasjon.

Kystpartiet går inn for at kommunale musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de kommer i tenårene.

Kystpartiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd.

Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen "eget" fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas moms.

Tiltak:

• – Midler til fartøyvern skal økes fra dagens ca. 20 mill. kroner pr. år til minst 50 mill. kroner pr. år innen år 2003.

De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne, må disse få vedlikeholdstilskudd fra staten. Idretten har en verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Det er et offentlig ansvar å bygge og vedlikeholde flere innen- og utendørs idrettsanlegg.

Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god underholdning for alle aldersgrupper.

Kystpartiet går inn for at det innføres momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner med en omsetning på under 2 mill. kroner. Det er viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn.

For få år siden hadde en norsk radiokanal, en fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK. Kystpartiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer hjem til folk. Men det er også betenkeligheter, bl.a. kan den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på NRKs program synker og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.

Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV samt at Bredbåndnettet må gjøres tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd. Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter.

Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre investeringer i områder som i dag har svakt næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med. Kystpartiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen.

Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tragiske ulykker sørger skader og død for stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke bransjens økonomi. Kystpartiet vil arbeide for en reduksjon av disse avgiftene. Kystpartiet går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.

Tiltak:

• – Stamveier skal opprustes.

• – Alle riksveiferger må bli gratis.

• – Omdisponering av fergetilskudd til finansiering av fastlandsforbindelser.

• – Avgifter reduseres på bil og motorsykkel.

• – Momsfritak på sikkerhetsutstyr for bil.

• – Stad-skipstunnelen påbegynnes og gjennomføres.

Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, veier, havner, sjøtransport osv. må fungere på en slik måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en effektiv måte i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst.

Hurtigrutens posisjon som "Riksveg nr. 1" er urokkelig. Kystpartiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter. Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det er Kystpartiets målsetting at transport i hovedsak skjer med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass. Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk.

Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser. Denne militære enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten.

Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedrifts­beskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger. Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdretts­næringen, og betalingen må tilfalle kommunene.

Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og å ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.

Dette medlem viser til sine merknader ellers i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 20 (2003-2004).