Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 8. oktober 2003 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004). Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 325 442 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger vekt på å føre en miljøvernpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlig krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet innebærer prinsippet om at forurenser skal betale, og at naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Denne avtalen innebærer en ramme for rammeområde 13 Miljø på 2 325,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 7,3 pst. i forhold til rammen for 2003. Disse medlemmer viser til at denne nominelle budsjettnedgangen fra 2003 i all hovedsak skyldes at det på grunn av redusert fremdrift i prosjektet ikke blir ført opp tilskudd til modernisering av nikkelverket på Kola. Dette innebærer at den reelle budsjettrammen for 2003 blir videreført i 2004 på om lag samme nivå. Det innebærer at Regjeringens høye aktivitetsnivå innenfor miljøvernarbeidet kan videreføres også i 2004.

Disse medlemmer viser til at Miljøverndepartementet gjennom rasjonerings- og effektivitetstiltak og omprioriteringer av ressursbruk fra drifts- og utredningsoppgaver har frigjort midler til reelle miljøtiltak. Dette gjør det mulig i budsjettet for 2004 å videreføre Regjeringens offensive miljøpolitikk gjennom å fortsette satsingen på å gjennomføre nasjonalparkplanen, gjennomføre nytt skogvern, økt oppkjøp av friluftsområder, styrket oppsyn og forvaltning i nasjonalparkene, trappe opp oppryddingsarbeidet av forurensede sedimenter og økt satsing på å redde villaksen og fjellreven i norsk natur.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger stor vekt på å sikre de nasjonalparkene vi har og at Regjeringen vil opprette en rekke nye nasjonalparker og landskapsvernområder i 2004. Dette vil sikre viktige områder for vern av biologisk mangfold og gi bedre muligheter for rekreasjon i uberørt natur. Disse medlemmer viser til at det er foreslått å bevilge 32,4 mill. kroner, en økning på 6 mill. kroner fra 2003, til oppkjøp av nye friluftsområder, blant annet for å sikre strandperler for allmennheten. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil intensivere arbeidet med skogvernet etter at den forrige planen for barskogvern nå er fullført. I tillegg til at det er foreslått 101,9 mill. kroner for å dekke kostnadene knyttet til allerede vernet skog, er det foreslått å bevilge 18 mill. kroner til nytt vern i 2004, i tillegg til en tilsagns­fullmakt på 40 mill. kroner til nytt vern. Dette gir rom for oppkjøp og vern av områder, og midler til å gjennomføre verneprosesser. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil prioritere frivillig vern og aktiv bruk av Statsskogs eiendommer.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens innsats for å bevare den norske villaksstammen. På to år er bevilgningene til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris mer enn fordoblet, og innsatsen vil bli styrket ytterligere i 2004. Disse medlemmer viser videre til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder nå er kommet på plass, og vil bli ferdigstilt i 2004/2005. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil styrke arbeidet med å redde fjellreven fra utrydding.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Sem-erklæringen har lovet å forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder, og gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensing. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav der det ble trukket opp en ny og helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydning i forurensede sedimanter i fjorder og havner. Disse medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med at innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder intensiveres noe i budsjettforslaget ved at bestillingsfullmakten til opprydningstiltak økes med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Disse medlemmer har derfor merket seg med tilfredshet at satsingen på kulturminneområdet fortsetter for å hindre tap av nasjonalt viktige kulturminner, herunder kulturminner som eies av private, stavkirker og andre kulturminner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen særlig vil prioritere nasjonalt viktige kulturminner, som stavkirkene og andre bygninger fra middelalderen, og arbeidet med å sikre de norske verdensarvområdene og følge opp de nye nominasjonene på listen. Disse medlemmer har merket seg at særlige satsinger i 2004 er verdensarvområdene Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet for 2004, og de endringer i forhold til dette som fremkommer av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og støtter forslaget med disse endringene.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av å opprettholde bevilgningene til Miljøverndepartementet på et høyt nivå, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til Miljøverndepartementet med 42 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet. Dette er, sammen med klimautfordringene, de største og viktigste miljøutfordringene. Flere arter er trua og innsatsen må styrkes på dette området. En stor del av de truede artene i Norge lever i barskog. Økt skogvern er derfor viktig for å bevare det biologiske mangfoldet. For at verneprosesser ikke stopper opp, foreslår derfor Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å legge til rette for et raskere vern.

Sur nedbør er fremdeles en trussel mot fiskestammene i mange vassdrag. Det er derfor behov for en betydelig kalking av vassdrag, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der bevilgningen til kalking opprettholdes på samme nivå som for inneværende år.

Disse medlemmer vil understreke friluftslivets betydning i Norge. I tillegg til allemannsretten, som et viktig overordnet prinsipp i utøvelsen av friluftsliv, er det arbeidet de frivillige organisasjoner driver innenfor området, av stor betydning. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke tilskuddet til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner. Det vises også til at støtten til Norges Velforbund foreslås opprettholdt i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er behov for å øke satsingen på freda og verna bygninger. Disse medlemmer vil også peke på fartøyvernets betydning for å ta vare på norsk kystkultur. Det er også store utfordringer knyttet til å ta vare på industrielle kulturminner. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til vern og sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004), som hadde foreslått et kutt på dette området. En økning på dette feltet gjør at disse medlemmer også får en styrking i forhold til bevilgningene i inneværende år. Økte bevilgninger til dette vil også bidra til flere arbeidsplasser i byggenæringen.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. I de tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne naturområder, bør det hovedsakelig skje gjennom frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende, må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves, slik som nå er i ferd med å skje med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa, og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer beklager at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen la veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og fortsatt hviler på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004)

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la den få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti tar konsekvensen av dette i sitt budsjettalternativ gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensning på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.

På Miljøverndepartementets område har disse medlemmer for 2004 prioritert disse tiltakene for et bedre miljø:

• 1. Nasjonal og Lokal Agenda 21 - planlegging og tiltak for omstilling til bærekraft. Nasjonal Agenda 21 introduseres som overordnet planverktøy for et bærekraftig samfunn. Arbeidet med natur- og miljøkartlegging, bærekraftsindikatorer og bedre faktagrunnlag for konsekvensutredninger styrkes derfor.

• 2. Framtidens energikilder er fornybare, og det er behov for en omlegging til en helhetlig og miljøvennlig energi- og transportpolitikk for å få kontroll over forurensning og skape arbeidsplasser. Miljøtiltak og transport- og energiomlegging må gå hånd i hånd, og deltagelse på dette området fra SFT og Grønn Stat er sentralt og prioriteres.

• 3. Kamp mot PCB-forurensning og farlige kjemikalier i hverdagen. Disse medlemmer styrker innsatsen for opprydning i gammel forurensning og kamp mot den løpske kjemikaliebruken for å hindre ny forurensning, og gi et grønnere og sunnere miljø for natur og mennesker. Føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter styrkes og innsatsen for å fjerne miljøgifter fra naturen økes.

Disse medlemmer er fornøyd med at nasjonalbudsjettet, jf. St.meld. nr. 1 (2003-2004), for første gang inneholder en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. 13 år etter Rio er Norges Nasjonal Agenda 21 på plass. Disse medlemmer mener at handlingsplanen må konkretisere og tallfeste mål på alle de områdene som det mislyktes å komme til enighet om i Johannesburg, og da spesielt på de områdene hvor Norge var mest ambisiøs. Disse medlemmer setter derfor av konkrete midler til tiltak og følger opp med handling.

Disse medlemmer mener at utfordringen nå er å bruke handlingsplanen til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. Skal Nasjonal Agenda 21 bli vellykket og utvikle seg til et overordnet styringsverktøy, må arbeidet med miljøindikatorer og forskning og overvåking av natur, styrkes.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2004 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og en økt innsats over Miljøverndepartementets budsjett vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. Disse medlemmer vil derfor opprette et lokalt miljøinvesteringsprogram for LA21.

Disse medlemmer minner om at miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kanalisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhengige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. Disse medlemmer styrker derfor dette området.

Disse medlemmer minner om at farlige miljøgifter utgjør en trussel mot mennesker og natur. Fremdeles gjenstår mye opprydningsarbeid etter tidligere tiders miljøsynder. Samtidig kommer stadig nye kjemikalier på markedet. Disse medlemmer viser til analyser fra Arbeidstilsynet som viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig.

Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen for føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøres at de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset.

Disse medlemmer vil opprette en nasjonal kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet, og samtidig øke ressursene til SFT, Produktregisteret, Forbrukerrådet, Helsetilsynet og Mattilsynet for å arbeide mer proaktivt for å redusere omfanget av farlige kjemikaler i omløp.

Disse medlemmer minner videre om at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen.

Det er fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen.

Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer.

Disse medlemmer er kjent med at Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50-100 mill. kroner. Dette er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke er i stand til å bære uten statlig bidrag. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke arbeidet med opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak, øke informasjonen om PCB i omløp og etablere insentivordninger for å fjerne PCB fra bygninger. Disse medlemmer setter av 75 mill. kroner til industriutvikling på miljøteknologi.

Disse medlemmer prioriterer også satsing på bærekraftig bruk og vern av allmenningen. Bevilgningene til naturvernarbeid i forhold til rovdyr og biologisk mangfold økes. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduksjon av konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske mål. Det handler om tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparker, samt utvikling av flere naturinformasjonssentra. Disse medlemmer vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i naturen. Disse medlemmer følger opp økt vern, flere nasjonalparker og større press mot allmenningen med en styrking av naturoppsynet.

Disse medlemmer viser til at det offentlige i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester spiller en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør derfor i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer mener at skal norske forbrukere i større grad etterspørre økologiske matvarer og andre miljømerkede produkter, trenger de informasjon om at alternativene finnes. Mange forbrukere klager i dag over at tilgangen på miljøvennlige varer i butikken er for dårlig. Nøytral forbrukerinformasjon om hva som finnes av tilbud er en forutsetning for at forbrukere skal gis muligheten til å handle etisk og miljøvennlig. Disse medlemmer vil derfor styrke miljøinformasjonsvirksomheten gjennom forvaltningen.

Siden regjeringsskiftet har mellom 60 og 70 nye personer blitt ledige hver eneste dag. I oktober var det nesten 110 000 ledige. Regjeringen er passive tilskuere til at dette skjer. Disse medlemmer savner Regjeringens forslag til å kompensere bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringens utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer fra tre til 30 dager går i feil retning.

Derfor gjør vi det sjøl. Disse medlemmers budsjett reduserer ledigheten med anslagsvis 20 000 personer i 2004. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Finansinnstillingen hvor det blant annet framgår en satsing på miljøområdet som kommer i tillegg til Sosialistisk Venstreparti prioriteringer på ramme 13. Dette er:

• – 300 årsverk gjennom 300 mill. kroner i rentefrie lån til utskifting av PCB-holdige armaturer og kondensatorer, kostnad 6 mill. kroner.

• – 300 årsverk primært innen verftsindustrien gjennom økt støtte på 200 mill. kroner til fartøyvern og annet kulturminnevern.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene som kutter et allerede redusert budsjett for Miljøverndepartementets område. Disse medlemmer finner det ikke ansvarlig å opprettholde rammen som forliket har lagt for Miljøverndepartementets område. For å synliggjøre Sosialistisk Venstrepartis helhetlige satsing på miljøvern og omlegging til en bærekraftig utvikling, legger disse medlemmer inn sitt primære budsjettforslag med kommentarer, i sine generelle merknader. I dette opplegget er ramme 13 styrket med 550 mill. kroner.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på å føre en miljøpolitikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette medlem mener det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst mulig grad. Engasjementet til de mange medlemmene i frivillige organisasjoner er en viktig del av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre innsats.

Dette medlem mener det er svært uheldig at tilskuddsmidlene til flere ideelle organisasjoner er foreslått redusert eller fjernet. Også midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppgaver som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått redusert. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det blir foreslått å opprettholde støtten til Norges Velforbund og å sikre at Grønn hverdag fortsatt skal få organisasjonsstøtte. Det blir også foreslått å øke tilskuddet til friluftstiltak, og tilskuddet til kalking og lokale fiskeformål blir opprettholdt på dagens nivå.

Dette medlem mener det er svært uheldig at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til forebyggende tiltak mot rovviltskader ytterligere, etter at denne posten har vært kutta flere år på rad. Med økende rovviltstammer og stort skadeomfang, er det ikke forsvarlig å redusere den forebyggende innsatsen. Dette medlem vil øke bevilgningen til forebyggende tiltak mot rovviltskade og til fellingslag som kan ta ut skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Dette medlem viser til at Regjeringen har annonsert en satsing for å ta vare på de ville laksebestandene. Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil imidlertid bare holde til restaurering av noen få vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Dette medlem øker bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Det var bare 5 mill. kroner til disposisjon for kulturminnetiltak i 2003. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er svært lite sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner fra nyttår. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senterpartiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid, og kulturminnefondet kan bli en viktig aktør i kulturminnevernet, slik det var forutsatt.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenligna med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 310,735 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 31,3 pst. i forhold til 2003. Departementet viser til at endringen i hovedsak skyldes at det ikke blir ført opp tilskudd til modernisering av nikkelverket på Kola, som var en egen post (78) i fjorårets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reduksjonen i de foreslåtte bevilgningene for kap. 1400 sammenlignet med saldert budsjett for 2003 i hovedsak skyldes at det ikke blir ført opp tilskudd til modernisering av nikkelverket på Kola. Dette har sammenheng med at det blir regnet med at fremdriften blir forsinket i 1-1,5 år på grunn av problemer med håndteringen av de store mengdene med svovelsyre som vil bli produsert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringens forslag til budsjett for dette kapitlet er kraftig redusert sammenlignet med budsjettet for inneværende år, og at denne reduksjonen til dels skyldes omorganiseringer og avsluttet arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti anser det imidlertid som viktig at omrokkeringer og flytting av bevilgninger til andre kapitler eller departement ikke må medføre redusert miljøorientert virksomhet, verken blant statlige aktører eller i det sivile samfunn. Disse medlemmer viser i denne sammenheng spesielt til bevilgninger til faglige utredninger, tiltak og samarbeid, samt miljøtiltak til Nordvest-Russland.

Komiteen har merket seg aktivitetene Miljøverndepartementet har satt i gang for å fremme miljøvennlig byutvikling og byforvaltning, bl.a. samarbeidet mellom staten og Oslo kommune om å bedre miljøet i Groruddalen, jf. Innst. S. nr. 47 (2003-2004) og debatt i Stortinget 25. november 2003 om Alnaelvas framtid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Regjeringen foreslår å bevilge prosjektmidler til miljøorganisasjonen Bellona, og støtter dette.

Flertallet viser til at det i Regjeringens nasjonalbudsjett, jf. St.meld. nr. 1 (2003-2004), er fremlagt en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, og til partienes merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Dette er i henhold til våre forpliktelser etter Rio-konferansen i 1992, samt miljøtoppmøtet "Rio-10 år etter" i Johannesburg, og er positivt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at det bevilges tilstrekkelige midler til at dette viktige arbeidet kan følges opp, ikke bare av statlige myndigheter, men også av det sivile samfunn. I denne sammenhengen er derfor disse medlemmer bekymret for de foreslåtte endringene i bevilgningene til frivillige miljøorganisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i energi- og miljøkomiteen, og foreslår å bevilge 311,235 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, noe som er 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Denne endringen fremkommer som en økning på post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, på 2,0 mill. kroner, en reduksjon til utredninger i Miljøverndepartementet over post 21 Spesielle driftsutgifter på 0,5 mill. kroner, og en reduksjon på post 75 Miljøvennlig byutvikling på 1,0 mill. kroner.

Flertallet viser til at tilskuddet til Grønn Hverdag er flyttet fra post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner til post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. Flertallet viser til at Grønn Hverdag gjennom praktiske råd og løsningsforslag skal påvirke blant annet forbrukerne til mer miljøvennlig adferd. Flertallet viser videre til at Grønn Hverdag driver med lokal mobilisering for miljøvennlige løsninger. Grønn hverdag har ansatt flere fylkessekretærer og driver et nært samarbeid med flere kommuner og lokalt næringsliv. Flertallet foreslår å styrke post 73 med 2,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag for at Grønn Hverdag skal kunne videreføre dette arbeidet på om lag samme nivå i 2004. Denne posten vil med dette utgjøre 28,713 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener primært at Grønn hverdag fremdeles også bør få støtte på post 70, men viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenige i flyttingen av bevilgninger til organisasjonen Grønn Hverdag fra grunnstøtte til prosjektstøtte. Etter disse medlemmers mening er organisasjonen og dens virksomhet bedre tjent med grunnstøtte enn å måtte konkurrere om midler gjennom prosjektstøtte.

Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen foreslår å fjerne bevilgningene til Norges Velforbund med bakgrunn i argumentet om at organisasjonen ikke har miljøvern som sitt kjerneområde. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på at et viktig demokratigrep som ble gjort i forbindelse med forrige revidering av Plan- og bygningsloven, var at velforeningene ble gitt partsstatus i forbindelse med saker som angikk nærområdet. Etter disse medlemmers mening innebærer dette at Norges Velforbund og dets velforeninger skal delta i planleggingsarbeid, og som sådan være finansiert gjennom departementets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er foreslått å bevilge totalt 26,077 mill. kroner i grunnstøtte til frivillige organisasjoner i Miljøverndepartementets budsjett i 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at støtte blir gitt til organisasjoner som har sitt kjerneområde direkte knyttet til miljøvern eller fagspesifikke områder. Disse medlemmer viser til at med unntak for Grønn Hverdag, som er flyttet fra grunnstøtte til prosjektstøtte, og Norges Velforbud, som er tatt ut fra at den ikke kan sies å falle under definisjonen av en miljøorganisasjon, så er bevilgningene til de øvrige miljøorganisasjoner prisjustert, slik at de skal kunne opprettholde samme aktivitetsnivå i 2004 som i 2003.

Disse medlemmer har merket seg at Miljøverndepartementet, i tråd med statsbudsjettet for 2003, har evaluert tilskuddsordningen til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. Disse medlemmer har merket seg at evalueringen påpeker at det er nødvendig med endringer som kan rasjonalisere arbeidet i virksomheten og øke miljønytten i virksomheten. Disse medlemmer viser til at departementet mener at gjennom økt samarbeid, samlokalisering og evt. sammenslåing vil virksomhetene fremstå som mindre fragmenterte, og de totale ressursene og fagkompetansen vil kunne utnyttes mer effektivt. Disse medlemmer støtter departementets arbeid med å gjennomføre endringer som kan skarpstille bevilgningene slik at vi får mest mulig miljøgevinst for de bevilgete beløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde bevilgningen til Norges Velforbund på 2 mill. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at organisasjonen Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk har søkt om støtte over post 70 i flere år, men har fått avslag. Organisasjonen bidrar med viktig informasjon i rovviltdebatten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige miljøvernorganisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse medlemmer synes er uheldig.

Disse medlemmer synes det er uheldig at støtteordninger i stor grad baserer seg på skjønn, noe Norges Velforbund er et godt eksempel på, og som ble fjernet fra budsjettet uten varsel eller reell begrunnelse. Disse medlemmer registrerer at departementet ikke bryr seg om at medlemstallene til de frivillige miljøvernorganisasjonene har blitt kraftig redusert de siste ti årene, men tildeler og øker økonomisk støtte uavhengig av medlemstall. Dersom frivillige organisasjoner skal motta offentlig støtte, bør det være på like kriterier.

Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak før neste budsjettbehandling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk for økonomisk støtte basert på like kriterier til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett."

Disse medlemmer mener at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer til og bevisst bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak, eller aksjoner som rammer bedrifter, skal miste all offentlig økonomisk støtte, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer til eller bevisst bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister all økonomisk statsstøtte."

Disse medlemmer vil videre påpeke at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner til å søke støtte til konkrete prosjekter over andre kapitler og poster.

Frivillige miljøvernorganisasjoner hevder at de innehar mye kompetanse og kunnskap, dersom det er tilfellet, bør det være store muligheter til inntjening fra offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser til at det avsettes kr 900 000 til miljøstiftelsen Bellona i påvente av en konkret søknad. Etter disse medlemmers syn er det uheldig å avsette midler i påvente av en søknad, og at eventuelle midler burde bli tildelt når søknaden er mottatt og behandlet på objektive kriterier.

Etter disse medlemmers syn bør det foretas en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør også arbeides for å få satt ned medlemskontingenten for kommende år.

Disse medlemmer viser til at formålet med Miljøvennlig byutvikling er å utvikle og stimulere til nye løsninger og ny teknologi som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Etter disse medlemmers syn er det ikke behov for dette tiltaket fordi behovet bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer, eks. samferdselsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det finnes en rekke veiprosjekter som skaper store lokale forurensningsproblemer, ikke minst støyforurensning. Disse medlemmer mener staten må bidra til at disse problemene bygges inne i miljøkulverter som i byområder kan brukes som parkområder eller tomteareal for boligbygging eller næringsareal. Disse medlemmer er kjent med at for eksempel Stavanger kommune enstemmig ønsker å bygge miljøkulverter i forurensningutsatte områder, dersom det gis bidrag fra staten til finansiering. I Sandnes finnes det planer på miljøkulverter på veier som ikke er utbygd ennå. Der ville sannsynligvis protestene mot veiutbyggingen sterkt reduseres om det ble gitt bidrag til miljøkulverter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett å komme med forslag til hvordan staten kan bidra til at miljøkulverter i veiprosjekter kan realiseres."

Disse medlemmer viser til at GRIP er en sentral organisasjon som mottar tilskudd på kap.1400 post 73, som representerer statens hovedinnsats på bærekraftig produksjon og forbruk (BPF). I handlingsplanen fra toppmøtet i Johannesburg i fjor, stiller BPF i annen posisjon etter fattigdomsbekjempelse, og de utviklede land gis spesielt ansvar for å følge opp, bl.a. med 10-årsprogrammer for BPF. Disse medlemmer øker derfor denne posten med 26 mill. kroner i sitt alternative budsjett, og påpeker at reduksjonen som Regjeringen og Arbeiderpartiet er forlikte om på posten, ikke er forenlig med signalene som Norge ga i Johannesburg og med vedtakene toppmøtet fattet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet øker grunnstøtten til frivillige miljøvernorganisasjoner med 10 mill. kroner. Dette medlem kan ikke akseptere at Norges Velforbund mister det statlige tilskuddet. Norges Velforbund representerer om lag 2 500 velforeninger, bygde- og grendelag og sameieforeninger som driver et stort samfunnsnyttig nærmiljøarbeid. Lokallaga organiserer ca. 850 000 personer som yter en omfattende dugnadsinnsats og som utgjør et viktig nærmiljødemokrati. Dette medlem ønsker å opprettholde støtten til Norges Velforbund.

Dette medlem viser til at organisasjonene som står bak Grønn hverdag (Miljøheimevernet) ikke er tilfreds med at støttemidlene til Grønn hverdag et flytta til post 73. Dette medlem mener at Grønn hverdag skal opprettholde sin bevilgning over post 70.

Dette medlem vil bevilge 0,1 mill. kroner til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk over post 70.

Det vil etter Senterpartiets opplegg bli 3 mill. kroner mer til bruk på de gjenværende tiltakene under post 73, og dette medlem vil særlig peke på at den virksomheten som drives av Stiftelsen Idébanken og Miljøfyrtårprogrammet, har stor verdi for det lokale miljøarbeidet.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,425 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 3,6 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 326,443 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 1,1 pst. i forhold til 2003.

Komiteen støtter den økte satsingen på overvåking av fjellrevbestanden som Regjeringen legger opp til. Komiteen viser til at fjellreven er en av våre mest truede dyrearter, og er bekymret for dens fremtid i Norge. Komiteen er derfor enig i at bevaring av fjellreven må være et høyt prioritert miljømål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på den videreføringen av arbeidet med artsdatabank og kartlegging og overvåking av biomangfold som det legges opp til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen. På bakgrunn av omprioriteringer på budsjettet som følge av disse budsjettavtalene, noe som blant annet innebærer økt satsing på bekjempelse av sur nedbør, kulturminner, kompetanseformidling og forebyggende tiltak mot rovviltskader, foreslår dette flertallet å bevilge 318,943 mill. kroner, noe som er 7,500 mill. kroner lavere enn foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004) som følge av Regjeringens forslag.

Av dette er det en reduksjon på 1,0 mill. kroner på post 21 Miljøovervåking og miljødata som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i energi- og miljøkomiteen. Videre er det en reduksjon på 6,5 mill. kroner på post 51 Forskningsprogrammer m.m., hvorav 3,0 mill. kroner følger av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og 3,5 mill. kroner som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i energi- og miljøkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å øke kunnskap gjennom forskning. Midler som brukes til forskning bør kanaliseres til forskningsområder hvor de sannsynligvis gir best resultat. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i behandlingen av klimameldingen allerede har gjort opp sin bastante mening om årsakene til klimaendringer og derfor bør det være mulig å redusere forskning på dette området.

Disse medlemmer viser til at luftforurensning og annen forurensning, for eksempel utslipp til sjø, ikke kjenner noen landegrense, og at en vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Etter disse medlemmers syn må Norge i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse slik at forurenser skal betale.

Disse medlemmer mener det bør arbeides for å opprette en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstolen i Haag, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstolen i Haag."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er beklagelig at Regjeringens forslag svekker arbeidet med å bedre faktagrunnlaget for miljøpolitikken. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av Nasjonal Agenda 21 i Nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer understreker at for å gjøre NA21 operativ og faktabasert må miljøvernforskningen og overvåkingen styrkes. Disse medlemmer øker derfor post 21 miljøovervåkning og miljødata med 5 mill. kroner og styrker forskningsinnsatsen på postene 50, 51, 53 og 70 med 29 mill. kroner totalt.

Disse medlemmer har merket seg at post 60 Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold er foreslått fjernet. I lys av Regjeringens vektlegging av behovet for kartlegging og overvåking som identifiserer og verdisetter det biologiske mangfoldet, finner disse medlemmer denne reduksjonen symptomatisk og svært uheldig. Disse medlemmer mener at 1,5 mill. kroner av post 60 bør øremerkes SABIMA for å følge opp flertallsmerknaden i Stortingsmeldinga om biologisk mangfold. Disse medlemmer opprettholder denne posten og foreslår 6 mill. kroner mer til dette arbeidet i 2004, jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning

Det budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er det samme som i saldert budsjett for 2003.

Komiteen viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og slutter seg til dette.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 67,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på ca. 6 mill. kroner i forhold til 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) som innebærer en økning på ca. 6 mill. kroner i forhold til 2003, og slutter seg til dette. Årsaken til denne økningen ligger i oppspart kapital i fondene.

Post 1 Driftsutgifter foreslås økt med 3,000 mill. kroner i forhold til 2003, og flertallet støtter at denne økningen i hovedsak rettes mot Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold. Flertallet merker seg også en økning i post 61 Tilskudd til kommunale vilttiltak på 0,500 mill. kroner i forhold til 2003, og understreker betydningen av at det særlig skal legges vekt på å styrke interkommunale fellesprosjekter som omfatter kommuneovergripende viltbestander.

Flertallet merker seg videre at det på post 71 Tilskudd til viltformål, er foreslått en økning i bevilgningen med 2,500 mill kroner til styrking av vilttiltak i sentrale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for økt satsing på vilt- og fisketiltak er stort, og at det derfor er behov for økte midler. Disse medlemmer øker satsinga med 5 mill. kroner.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 67,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 9,7 pst. i forhold til 2003.

Komiteen viser til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) som er en økning på ca. 6,000 mill. kroner i forhold til 2003, og slutter seg til dette.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 92,845 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 5,9 pst. i forhold til 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) foreslås i tillegg en reduksjon på post 31 på 300 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen prioriterer vern høyt, og at den har oppretta mange nye - og utvida flere eksisterende - verneområder.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det helt nødvendig at ressursene til naturoppsyn øker, og ser positivt på at blant annet verneområdene Forollhogna og Dovrefjell-Sunndalsfjella får styrka oppsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at etableringen og utvidelsen av nasjonalparker er et resultat av mange års politisk arbeid og er en oppfølging av St.meld. nr. 62 (1991-1992) og Stortingets behandling av denne.

Komiteen viser til at det ved behandlingen av lov om statlige naturoppsyn, jf. Innst. O. nr. 64 (1995-1996), blei understreka viktigheten av samarbeidet mellom de ulike oppsynsordningene. Der det er eksi­sterende oppsynsordninger som fungerer godt, finner komiteen derfor ingen grunn til å etablere parallelle oppsynsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknaden i fjorårets budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at de som skal drive informasjon og tilsyn i nasjonalparkene bør ha forankring i lokalsamfunnene, og oppgavene kan gjerne løses ved å kjøpe tjenester fra lokalt fjelloppsyn."

Det alt vesentligste areal som er verna i Sør- og Midt-Norge, er statsallmenning, og her vil det normalt være etablert fjelloppsyn. Flertallet mener at nye oppsynsbehov må søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene, Statskog og Fjelltjenesten der det er naturlig.

Komiteen viser til at SNO i tiden siden opprettelsen i 1997 har utvikla en omfattende virksomhet. Komiteen viser til at Miljøverndepartementet er i gang med å spesifisere et oppdrag om å evaluere SNO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av SNOs organisering og arbeidsmåter. Det meldes tilbake til Stortinget seinest i budsjettframlegget høsten 2004."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens naturoppsyn (SNO) siden opprettelsen i 1997, gradvis har spilt en stadig viktigere rolle for å ha oppsyn i de vernede områdene. SNO er etablert i de fleste store nasjonalparkene i Sør-Norge, og er i ferd med å etablere flere stillinger i kystsonen. SNO skal med sin økte innsats styrke lakseoppsynet, bedre kontroll med ulovlig jakt på sårbare og trua arter og følge opp kontrollen med ulovlig kjøring i utmark.

Når større arealer vernes og ambisjonsnivået øker på flere andre områder, vil det være behov for større statlig oppsynsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at hovedtyngden av SNOs arbeid skjer lokalt. Flere verneområder øker behovet for midler til forvaltning og oppsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at SNO først og fremst har et koordinerings- og kvalitetssikringsansvar for forvaltningsoppgavene, og ikke bør etablere seg med egne oppsynsfolk der det allerede finnes et velfungerende oppsynsapparat. I Lierne og Snåsa der forslag om nye verneområder er under behandling, mener f.eks. fjellstyrene at de har både den nødvendige kompetansen og tilliten i befolkningen som skal til for å ta hånd om hele nasjonalparkområdet. Også i forbindelse med forslag om å utvide Rondane nasjonalpark med tilstøtende landskapsvernområder, har det kommet innspill fra berørte fjellstyrer. De mener at et utvida oppsynsbehov i nye Rondane nasjonalpark bør løses ved kjøp av tjenester fra lokalt fjelloppsyn som har høyt kvalifisert og profesjonelt personell.

Disse medlemmer viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til (jf. s. 44 i St.prp. nr. 1 (2003-2004)) at økninger i antallet snøscootere det siste året indikerer at omfanget av motorferdsel i utmark har økt. På den bakgrunn vil disse medlemmer peke på behovet for at SNO styrker kontrollen med motorisert ferdsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge forholdene til rette for motorisert friluftsliv i kontrollerte former. Siden det er fullt lovlig å kjøpe snøscooter, bør også myndighetene i langt større grad sørge for å legge forholdene til rette for bruk av snøscooter. Etter disse medlemmers syn bør det bli lettere for kommunene å opprette egne merkede løyper for snøscooterkjøring. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 114 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er mange ulike grupperinger og styrer som har ansvar knytta til tilsyn/oppsyn med naturen vår. Det er bra. Men det er behov for å vurdere om det er mulig å koordinere innsatsen bedre, eventuelt også vurdere en omorganisering. Hvilken myndighet tilsyna skal ha er også et naturlig tema, SNO og for eksempel fjellstyrene vil jo ha en annen funksjon enn Økokrim i spørsmål om miljøkriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er på tide, ikke bare å ha en evaluering av organisering og arbeidsmåter knytta til tilsynsvirksomheten, men også at det er behov for å se på om tilsynsvirksomheten skal omorganiseres og gis en annen rolle i forhold til myndighetsutøvelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 å legge fram en egen melding om virksomhet knytta til naturtilsyn og oppsyn, hvor eksisterende virksomhet evalueres og eventuell omorganisering og endret myndighetsutøvelse vurderes."

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å styrke SNOs budsjett om det skal være mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb på dette området. Disse medlemmer styrker derfor SNO med totalt 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet styrker SNOs Driftsutgifter. Midlene skal brukes til en fortsatt utbygging av statlig naturoppsyn i verneområder gjennom tjenestekjøp og til fellingslag som kan ta ut rovvilt og som gjør stor skade eller har etablert seg utenfor forvaltningsområdene.

Dette medlem viser til at det er staten som oppretter nye verneområder. Da er det også statens oppgave å finansiere forvaltning og tilsyn. I Regjeringens arbeidsmål 1.2 går det fram at det skal opprettes 36 nye og utvides 14 eksisterende verneområder innen 2010. Bare i 2003 er det oppretta en rekke nye verneområder. Dette medlem mener derfor at innsatsen med statlig tilsyn må styrkes. Dette medlem vil bruke 1,5 mill. kroner til styrking av oppsynstjenestene i nasjonalparker.

Dette medlem vil sette av 1,5 mill. kroner som støtte til fellingslag.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,114 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 3,6 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 511,573 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) foreslås i tillegg en reduksjon på post 74 på 150 000 kroner.

Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning har en sentral rolle for å ta vare på det biologiske mangfoldet og for å legge til rette for bærekraftig bruk av naturområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen, hvor det er foreslått å redusere post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner for å skape rom for de prioriterte satsingene på bekjempelse av sur nedbør, kulturminner, kompetanseformidling og forebyggende tiltak mot rovviltskader. Denne posten vil med dette utgjøre 73,168 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behovet for økt skogvern. I denne forbindelse viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets merknader i innstilling til St.meld. nr. 25 (2002-2003), Innst. S. nr. 46 (2003-2004) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås at tilsagnsfullmakten over kap. 1426 post 35 økes med 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med opprettelse av nye nasjonalparker og verneområder har skutt fart. I iveren over å "verne" landområder føler mang en lokalbefolkning at lokaldemokratiet tilsidesettes av sentrale myndigheter og byråkrater. En rekke grunneiere over det ganske land får sine eiendommer båndlagt uten reell mulighet og rett til erstatning for tap, en klar urettferdighet Stortinget viste uvilje mot å rette på ved behandlingen av Dokument nr. 8:42 (2001-2002). Denne situa­sjonen er uholdbar, og det kan ikke være i demokratiets interesse at flertallet i det godes hensikt kan tilsidesette privat eiendomsrett og la et mindretall betale regningen.

Disse medlemmer har merket seg en lang rekke konflikter av forskjellig omfang og problemstillinger, som ved forskjellige anledninger har vært tatt opp med Regjeringen i Stortingets spørretime og Dokument 15-spørsmål.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av Grunnlovens prinsipper om privat eiendomsrett, den tydelig urettferdige behandlingen av lokalsamfunn og grunneiere, og et høyt konfliktnivå ved vern av områder at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbindelse med opprettelse av nasjonalparker, verneområder og lignende."

"Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført vern."

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:7 (2003-2004) om vern og gruvedrift på Svalbard og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for gjennomgang av målsettingene og virkemiddelbruken for vedtatt og planlagt vern på Svalbard for å sikre næringslivets fremtid."

Disse medlemmer ønsker videre å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når i helt spesielle tilfeller privat eiendom båndlegges, skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom. Etter disse medlemmer syn bør staten ikke gjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom før de økonomiske erstatningsreglene er gjennomført som disse medlemmer foreslo i Innst. S. nr. 209 (2001-2002). Dersom staten skal verne privat grunn, bør det være frivillig og i samarbeid med grunneiere.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 46 (2003-2004) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Friluftsliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KristeligFolkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), der post 74 Tilskudd til friluftsliv økes med 2,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) i stor grad ble etablert for å styrke organisasjonene på lokalt og regionalt nivå, spesielt med tanke på at mer avgjørelsesmyndighet nå legges til kommunene. FNF har nå opprettet koordinatorer i alle fylker, stort sett i 20-50 pst.-stillinger. Det er viktig at dette arbeidet ikke svekkes.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at 2005 er utpekt som Friluftslivets år, og det er nødvendig at dette forberedes på en god måte, slik at Friluftslivets år kan bidra til en folkelig mobilisering og synliggjøre friluftslivets samfunnsmessige betydning.

Dette flertallet viser til Innst. S. nr. 282 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen (jf. St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og unge) der det heter:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittpartiet, vil bemerke at et aktivt friluftsliv er spesielt viktig for barn og unges helse og trivsel, og for å skape forståelse for natur og miljøvern."

Dette flertallet viser videre til Innst. S. nr. 230 (2002-2003) fra sosialkomiteen (jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge) der det blant annet heter:

"Flertallet (Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) legger videre vekt på at natur, friluftsliv, kultur og helse bør ses i sammenheng (...)."

Dette flertallet vil peke på betydningen av et tett samarbeid mellom ulike sektorer for å styrke friluftslivet. Dette flertallet mener friluftslivets år 2005 bør følges opp gjennom en nasjonal dugnad mellom miljøvern-, helse-, familie- og kulturmyndighetene i et samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke allemannsretten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områder som har særskilt nasjonal eller regional verdi, samt å bidra til sikring av lokalt viktige friluftsområder i byer og tettsteer.

Disse medlemmer viser til Sem-erklæringen side 21, hvor det står å lese:

"Samarbeidsregjeringen vil kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen."

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en plan for å styrke allemannsretten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områder som har særskilt nasjonal, regional eller lokal verdi, samt å bidra til vern og sikring av viktige friluftsområder i og rundt byer og tettsteder."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å bevilge 5 mill. kroner mer til friluftslivstiltak over kap. 1427 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at av den økte bevilgningen av spillemidlene i 2003 på 600 000 kroner til FRIFO og FL var 565 000 kroner satt av til en ny anleggsordning og bare 35 000 kroner til aktivitetsfremmede tiltak. Disse medlemmer minner om hva flertallet uttalte i forbindelse med Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespill mv. (jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002)):

"Flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opparbeiding av løypetraseer, rehabilitering av disse osv.)."

og

"Flertallet viser til prøveordningen med tilskudd til friluftstiltak for barn og unge gjennom Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund, som gjøres permanent og styrkes."

Disse medlemmer kan ikke se at en økning på 35 000 kroner til aktivitetsfremmende tiltak er i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker satsinga på friluftstiltak, samt friluftsråda med til sammen 8 mill. kroner. Spesielt viktig er det at den satsinga som organisasjonene har hatt på Forum for natur- og friluftsliv (FNF) ikke svekkes, men tvert imot styrkes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet øker tilskudd til friluftstiltak med 2 mill. kroner. Et kutt på denne posten strider mot målsettinga om å stimulere barn og unge til økt fysisk aktivitet. Det er også viktig å kunne gjennomføre forberedelsene til Friluftslivets år i 2005.

Nasjonalparksentrene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) der det heter (side 130):

"I tillegg er posten for tilskudd til nasjonalparksentra auka med 4 mill. kr. Dette vil gjere det mogeleg å forsere etableringa av dei 5 nasjonalparksentra som enno ikkje er bygde (Reisa, Saltdal, Lierne, Røros/Elgå og Rosendal). Nasjonalparksenter er viktige i arbeidet med å gi informasjon og veileiing til den som besøkjer nasjonalparkane, og må sjåast i samanheng med Regjeringa sin politikk for bruk av verneområde i lokal næringsutvikling.""

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har bidratt med ekstraordinære midler til driften av Lyngheisenteret i 2003.

Disse medlemmer viser til at den nylig fremlagte evalueringsrapporten av eksisterende driftsmodell for Lyngheisentret nå er til behandling hos de berørte partene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at bevilgningene til nasjonalparksentrene stort sett har stått på et lavt nivå over flere år, og at de ikke har gitt rom for etablering av de gjenstående planlagte nasjonalparksentrene.

Disse medlemmer viser til at det er et nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte nasjonalparksentrene blir realisert, samt bidra til drift, og vil be Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett legge frem en opptrappingsplan for utbygging av nasjonalparksentre.

Disse medlemmer vil understreke at Storjord Nasjonalparksenter i Saltdal nå må få etableringsstøtte, slik at de kan starte utbygging.

Disse medlemmer mener likeså det nasjonale og internasjonale kompetansesenteret for kystlandskap, Lyngheisenteret (som har UNESCO-status), må få nødvendig driftsstøtte, over dette eller Riksantikvarens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at Halti i Nord-Troms nettopp har åpnet første byggetrinn, og nå trenger klarsignal om statlig bevilgning til byggetrinn 2.

Disse medlemmer øker tilskuddene til nasjonalparksentre og nasjonalparker, og viser videre til økte tilskudd til SNO, jf. kap. 1426.

Kalking, villaks, gyro

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener kalking av sure vassdrag er et viktig virkemiddel for å opprettholde fiskestammene i vassdragene. Flertallet har merket seg at Regjeringen på bakgrunn av en gjenomgang foretatt av Direktoratet for naturforvaltning har foreslått å redusere bevilgningen til kalking med 15 mill. kroner. På bakgrunn av fortsatt stort behov for kalking, foreslår flertallet å øke bevilgningen til kalking over post 70 med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at direktoratet for naturforvaltning er i gang med et arbeid med revisjon av handlingsplan for kalking. Den foreligger ikke i en endelig form ennå.

Dette flertallet viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener et kutt på 12 mill. kroner på budsjettet for 2004, i tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, bryter med de prioriteringer som tidligere har vært foretatt av et flertall på Stortinget. Senest under behandlingen av revidert stadsbudsjett da Regjeringen ville kutte bevilgningen med 20 mill. kroner var det et flertall som gikk imot kutt og uttalte følgende, (jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, stiller seg meget undrende til at Regjeringen kutter bevilgningene til kalking med 20 millioner kroner. Flertallet gjør oppmerksom på at reduserte bevilgninger medfører opphør av kalking i en rekke vassdrag, med påfølgende fiskedød og andre negative konsekvenser for det øvrige liv i vassdraget. Opphør av kalking i forsuringsrammede vassdrag vil raskt resultere i dårligere vannkvalitet og påfølgende fiskedød. Ved slik ikke planlagt nedtrapping vil tidligere innsats som er lagt ned i disse vassdragene i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats være bortkastet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er dessverre ikke overrasket over at Regjeringen også denne gangen kuttet kraftig i kalkingsbevilgningene, men synes det er trist at Arbeiderpartiet siden revidert statsbudsjett har skiftet synspunkt og nå sørger for at det blir et flertall for å kutte 12 mill. kroner til kalking.

Disse medlemmer mener at et kutt på 12 mill. kroner kan på ingen måte kompenseres gjennom tiltak for å effektivisere kalkingsvirksomheten. Det vil innebære at prosjekter må legges ned og at års innsats er forgjeves og at de midler som har blitt brukt til kalking og oppbygging av fiskebestander i stor grad vil være å anse som bortkastet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der bevilgningen til kalking blir foreslått opprettholdt på dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteen viser til de siste erfaringer fra et prøveprosjekt for å bekjempe laksedreperen Gyrodactylus salaris med tilsetting av aluminium og syre i Batnfjordelva i Møre og Romsdal sommeren 2003. Prosjektet var vellykket og har vist at en ved tilsetting av aluminium og syre kan fjerne parasitten fra deler av vassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at uten en markert opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter flertallet at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Flertallet viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske villaksstammer.

Flertallet viser til at forekomsten av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag fører til store samfunnsøkonomiske tap (i størrelsesorden 200-250 mill. kroner pr. år.) Dette tapet skyldes i første rekke det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i de tilliggende fjordområdene, samt bortfall av til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø. Det er verdt å merke seg at det samfunnsøkonomiske tapet i all hovedsak rammer lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene. I tillegg kommer storsamfunnets kostnader med bevaringstiltak for laks og bekjempingstiltak mot parasitten, som frem til i dag har kommet opp i om lag 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårs periode. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser i å bekjempe gyroen. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres på ti år er det viktig å komme i gang med flere ting samtidig. Dette gjelder spesielt byggingen av fiskesperrer og videreutvikling av aluminiumsmetoden. Samtidig er det viktig å behandle smittede elver slik at risikoen for at parasitten sprer seg til nye vassdrag ikke øker.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at kalknig er et svært økonomisk gunstig tiltak, og øker post 70 med 15 mill. kroner, og øker midlene til bekjempelse av lakseparasitten og til opprettholdelse av kalkinginnsatsen med i alt 20 mill. kroner.

Rovvilt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet i budsjettforliket har redusert post 72 Vederlag mot rovviltskader med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004), da det er lagt til grunn mindre utbetalinger enn tidligere antatt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Styringsgruppa for "Skandinavisk Rovviltsenter" våren 2003 leverte forprosjektet til sin oppdragsgiver Trysil kommune.

Dette flertallet har merket seg at ved siden av den opplevelsesmessige siden ved Skandinavisk Rovviltsenter er det fra oppdragsgiver ønskelig at senteret tillegges oppgaver innen informasjon og holdningsskapende arbeid knyttet til natur, rovdyras plass, forholdet mellom norsk og svensk forvaltning av rovdyr og de konflikter som kan oppstå mellom rovdyr, beite og lokalsamfunn.

Dette flertallet har også merket seg at i arbeidet med å få finansiert dette sentret går en videre med å bl.a. få avklart muligheten for å realisere deler av prosjektet som et Inter-reg-prosjekt og få avklart hvilke eventuelle statlige oppgaver sentret skal ha.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at dersom det planlagte Skandinaviske Rovviltsenter i Trysil blir etablert, mener flertallet at det kan være aktuelt å utvikle en egen informasjonsenhet om rovvilt i tilknytning til dette sentret. Dette kan også sees i sammenheng med en eventuell utvidelse av den svenske nasjonalparken rundt Fulufjellet over på norsk side. Hele dette naturområdet er et viktig yngleområde for skandinavisk bjørn.

Flertallet ber om at prosjektet blir vurdert i denne sammenheng.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til flere omstillingstiltak og prosjekter for å forebygge rovviltskade. Dette flertallet mener det er viktig at forebygging av rovviltskader, fryktdempende tiltak og omstillingstiltak fortsatt prioriteres, og foreslår å øke bevilgningen til dette formålet over post 73 med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag slik at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå.

Dette flertallet mener at forebyggende tiltak i forhold til rovvilt er viktig. Dette flertallet viser til at Regjeringen i løpet av 2003 vil legge frem en stortingsmelding om rovviltpolitikk, og at dette spørsmålet hører naturlig hjemme ved behandlingen av denne meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk.

Disse medlemmer viser blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, og viser også til de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det er viktig å få tatt ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv.

Disse medlemmer viser til den varslete rovdyrmeldingen og vil i den forbindelse komme tilbake med forslag og tiltak for å begrense konflikten mellom husdyrhold og rovdyr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at dagens rovviltforvaltning ikke bidrar til å sikre levedyktige rovviltstammer, eller bidrar til at disse kan kombineres med utmarksbeitenæringene på en konfliktdempende måte. Ressursene i rovdyrforvaltningen brukes hovedsakelig til erstatninger for rovdyrskader. Derimot er det nesten ikke ressurser til faglige vurderinger av hva slags bestander og leveområder som må til for å ta vare på rovdyrene. Erfaringer fra andre land har vist at det går an å redusere tap av husdyr på beite, dersom forholdene legges til rette for det. Det må bli mer lønnsomt å hindre tap enn å få erstatning for drepte dyr, og det må bli attraktivt å forvalte rovdyrstammene.

Disse medlemmer mener at det bør prøves en erstatningsmodell i rovdyrutsatte områder der eierne av beitedyr får tilskudd i forhold til rovdyrtallet i området og langt mindre eller ikke noen utbetaling pr. dyr som blir drept av rovdyr. En slik modell ville dempe motstanden mot en økt rovdyrbestand. Dette ville gi økte tilskudd og stimulere til ulike skadeforebyggende tiltak, fordi hvert dyr som klarer seg vil utgjøre en nettogevinst for dyreeieren. Disse medlemmer viser til at man i Sverige har en slik modell for støtte til reineiere. I en slik modell er det den dokumenterte rovdyrbestanden i et område, og ikke tapstallene, som avgjør støttenivået.

Disse medlemmer foreslår å øke post 73 for å igangsette denne prøveordningen og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i 2004 igangsette en prøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte rovdyrutsatte områder, der eierne av beitedyr får tilskudd i forhold til rovdyrtallet i området, og ikke noen utbetaling pr. dyr som blir drept av rovdyr."

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har fått flertall for at det gjennomføres forsøk med forebyggende og forskningsbasert arbeid som finnes i for eksempel Abruzzo, Italia. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 113 (2000-2001), hvor et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land."

Disse medlemmer kan ikke se at dette har blitt fulgt opp tilfredsstillende. I Abruzzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Disse medlemmer ønsker at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at f.eks. Nordreisa kommune har søkt departementet om midler til et prosjekt der man ansetter en ekstra person hos fylkesmannen i Troms, men som jobber desentralisert i Nordreisa. Formålet med prosjektet er å få en mer felles forståelse mellom fylkesmannens miljøvernavdeling og lokalsamfunnene. Fylkesmannen i Troms støtter prosjektet.

Disse medlemmer viser til at Nordreisa-prosjektet er avhengig av støtte, og disse medlemmer foreslår at dette prosjektet skal støttes for å gi ny kunnskap om rovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing av interesse for blant annet ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land."

"Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisa-prosjektet for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prøveprosjektet i Nordreisa ikke er evaluert etter siste beitesesong.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Direktoratet for naturforvaltnings stigende oppgaver i forbindelse med bevaringen av biologisk mangfold, og øker derfor bevilgningene under dette kapitlet med 91 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak er foreslått redusert for tredje år på rad. Dette medlem vil peke på at det er store konflikter mellom rovvilt og beitebruk og øker post 73 med 10 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11,665 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 2,9 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 221,580 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) foreslås i tillegg en reduksjon på post 72 på 1,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at Regjeringa særleg vil prioritera nasjonalt viktige kulturminne, som stavkyrkjene og andre bygningar frå mellomalderen, og arbeidet med å sikra dei norske verdsarvområda og følgja opp dei nye nominasjonane på lista.

Komiteen viser til at Regjeringa legg vekt på at tilskotsmidlane i hovudsak skal gå til konkrete tiltak. Særskilte satsingar i 2004 er verdsarvområda Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen.

Komiteen vil spesielt peke på viktigheten av å ta vare på kulturminner av nasjonal verdi og styrking av arbeidet med konservering av nasjonale kulturminner, samt oppgradering av brannsikringsanlegg i stavkirkene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at satsinga på kulturminneområda held fram for å hindre tap av viktige historiske kulturminne.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at den auka satsinga inneber at det vil bli løyvd om lag 5,5 mill. kroner meir til Bergstaden Røros og om lag 2 mill. kroner meir til Bryggen i Bergen samanlikna med ifjor.

Dette fleirtalet har merka seg at midler til fartøyvern på underpost 72.4 Kystkultur og fartøyvern i framlegget er flytta til post 74 Fartøyvern, som Stortinget oppretta i samband med behandlinga av budsjettet for 2003. Midlane til kystkultur auka i 2003, og for 2004 er det ein ytterlegare auke på 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å sikre verdifulle kulturminner, og foreslår å øke bevilgningen over kap. 1429 med til sammen 3,5 mill. kroner, fordelt med 2,5 mill. kroner over post 72 og 1 mill. kroner over post 73.

Komiteen understreker videre viktigheten av å fullføre allerede igangsatte restaureringsprosjekter, som f.eks. arbeidene ved Stavanger Domkirke.

Komiteen viser til at det er valgt ut ti utvalgte teknisk industrielle kulturminner: Næs Jernverk, Folldal Gruver, Salhus Tricotagefabrik, Fetsund lenser, Spillum Dampsag & Høvleri, Klevfoss Cellulose & papirfabrikk, Kistefoss Træsliperi, Sjøllingstad Uldvare­fabrik, Tyssedal Kraftverk og Industristad og Neptun Sildoljefabrik. Disse representerer viktige historiske epoker i Norge og er valgt ut for spesiell oppfølging. Behovet for restaurering av disse anleggene er stort. Komiteen viser videre til at prioriteringen av Tyssedal kraftanlegg vil bli opprettholdt med sikte på fullføring av istandsetting av kraftstasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det store behovet det er for å styrke kulturminnevernet og til Arbeiderpartiets alternative budsjett om å øke bevilgningen til dette formålet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Komiteen viser til at Stiftelsen Hamen har i inneværende år søkt Riksantikvaren om tilskudd til kjøp og såkalt "møllposealternativ" til fartøyet m/s Hamen. "Møllposealternativet" innebærer sikringsarbeid, f.eks. ved innpakking i presenning for å hindre ytterligere forfall, men uten å gjøre aktivt istandsettingsarbeid. Søknaden ble avslått, og Stiftelsen Hamen og Norsk forening for fartøyvern har påklaget vedtaket. Komiteen viser til at klagen er under behandling hos Riksantikvaren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader om kulturminnevern i innstilling til St.meld. nr. 25 (2002-2003), Innst. S. nr. 46 (2003-2004) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at skipskontrollen har avdekket tæringsskader på Jekta Pauline. Jekta Pauline har høyeste verneklasse hos riksantikvaren. Disse medlemmer viser til at det er gjort et kostnadsoverslag som viser at det er behov for ca. 2,2 mill. kroner for å få jekta ut på fjorden igjen og i passasjertrafikk.

Disse medlemmer viser til at Steinkjer kommune har bevilget 100 000 kroner og at Nord-Trøndelag fylkeskommune har bevilget 150 000 kroner for å få jekta på land for å skaffe en oversikt av skadeomfang og kostnadsoverslag. Disse medlemmer viser til at jekta etter at den kom på land, maks kan stå tørt i 4 måneder, før den igjen bør sjøsettes. Dette innebærer selvfølgelig et vist tidspress for å skaffe finansiering til restaureringen. Disse medlemmer viser til at ved tidligere prosjekter vedrørende Jekta Pauline, har Riksantikvaren finansiert en overveiende del av kostnadene.

Disse medlemmer ber om at fartøyet Pauline blir sikra i løpet av 2004.

Disse medlemmer viser til fjorårets budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), der et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslo å opprette en ny post 74 Fartøyvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner skal staten bære de merkostnadene fredningen innebærer, enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning til eier. Utgiftene til granskning av automatisk fredede kulturminner skal bæres av staten. Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om kulturminner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 ikke viser til restaureringsprosjektet ved borgruinen Steinvikholm i Nord-Trøndelag. I 2003 bevilget Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, 2 mill. kroner til disse arbeidene.

Komiteen viser til at miljøvernministeren i en pressemelding i forbindelse med dette, datert 3. oktober 2002, sa:

"Jeg ønsker at ruinene på Steinvikholm kan bli restaurert så fort som mulig, slik at publikum igjen kan få gleden av opplevelsene i ruinene og historiene disse forteller."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Fortidsminneforeningen, som eier borgruinen og forestår arbeidene, har behov for anslagsvis 2 mill. kroner hvert år de neste fire årene for å kunne fullføre den pågående restaureringen. Disse medlemmer ber om at restaureringsarbeidene på Steinvikholm følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i 2004, slik at miljøvernministerens målsetting om å få borgen restaurert "så fort som mulig" kan nåes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at miljøvernministeren - i samsvar med forslaget til statsbudsjett - i pressemelding av 17. oktober 2003 sier at:

"Regjeringen står ved løftene som ble gitt i statsbudsjettet for 2003 om å gi til sammen 8 millioner kroner til byggingen av besøkssenteret ved Borgund stavkirke."

I samme pressemelding presiseres det at Miljøverndepartementet i 2003 tildelte 1 mill. kroner til prosjektet, mens det i forslaget til statsbudsjett for 2004 har øremerket ytterligere to millioner til prosjektet. Kultur- og kirkedepartementet har til nå ikke gitt signaler om utbetaling av midler til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at Regjeringen aktivt støtter opp om byggingen av besøkssenteret ved Borgund stavkirke, som er et av landets viktigste kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg imidlertid at Fortidsminneforeningen, som eier Borgund stavkirke og skal bygge besøkssenteret, med de to millionene som er foreslått bevilget i 2004 ikke er i stand til å åpne besøkssenteret til sommersesongen 2005, slik planen hele tiden har vært. Prosjektet trenger i 2004 5,5 mill. kroner av de statlige bevilgningene for å kunne bygge besøkssenteret etter den fastsatte tidsplan.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp saken i forbindelse med revidert budsjett for 2004, slik at tempoplanen for byggingen av besøkssenteret ved Borgund stavkirke kan holdes, og besøkssenteret åpnes til sesongen 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor man peker på at Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning.

Disse medlemmer er kjent med at m/s "Hamen" nå står i akutt fare for å bli hugget opp. Allerede i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1996-1997) ba komiteen departementet vurdere ivaretakelsen av dette fartøyet. Disse medlemmer registrerer at så har ikke skjedd. Disse medlemmer ber derfor departementet sikre fartøyet i løpet av 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet som gjøres ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og vil understreke betydningen av å opprettholde et sterkt faglig miljø innen konservering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeid som gjøres, og den kompetanse som finnes ved NIKU, og beklager at de siste års budsjetter har svekket instituttet. Dette er uholdbart, og uakseptabelt, men altså en konsekvens av en sultefôringspolitikk. Disse medlemmer ber Regjeringen om å komme til NIKUs videre framtid i forslag til revidert budsjett 2004.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag for 2004, hvor strakstiltak for å få folk i arbeid, også legger opp til en ekstra bevilgning på 200 mill. kroner til fartøyvern, brannsikring av kulturminner og generelt økt innsats for kulturminnevern.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en tiltakspakke for verftsindustrien over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Senterpartiet vil satse 200 mill. kroner i et løft for å sikre kompetansearbeidsplasser langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund, Fellesforbundet og Norsk forening for fartøyvern har gått sammen om å kombinere tiltak mot ordretørke innen verksteds- og skipsbyggerindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det både nasjonalt og internasjonalt, er en økende interesse for norske kulturlandskap. Samtidig er kunnskapen om kulturlandskap og kulturlandskapsskjøtsel relativt liten i Norge. Det er et stort behov for konkret, praktisk informasjon om kulturlandskapsskjøtsel, særlig når det gjelder gamle kulturmarker.

Disse medlemmer viser til det initiativet som er tatt for å opprette et kulturlandskapssenter i Hjartdal i Telemark. Kommunene Hjartdal og Seljord har kommet langt i arbeidet med forvaltning av nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Området Hjartdal kyrkjebygd og nabobygda Svartdal er som eneste norske kandidat nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Landskapet har beholdt småskalapreget og har et unikt innhold av urterike slåtteenger, beitehager med styva trær og en rekke andre gamle kulturmarker med stort biologisk mangfold. Disse medlemmer mener derfor at Hjartdal-Svartdalområdet er svært godt egna for etablering av et kulturlandskapssenter.

Disse medlemmer har merka seg at det er satt opp et driftsbudsjett for de tre første åra på 1,9 mill. kroner, og at i en samfinansiering med fylkeskommunen, fylkesmannen og de berørte kommunene, er det beregna en årlig statlig finansiering på 1 mill. kroner. Det er planlagt å lokalisere senteret i eksisterende bygninger.

Disse medlemmer ønsker å gå inn med statlig finansiering fra 2004.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,194 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 4,1 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 13,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004. Beløpet tilsvarer den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk kulturminnefond, som er budsjettert under kap. 4432 post 80 Avkastning.

Komiteen har merka seg at Norsk kulturminnefond neste år får 13 mill. kroner til disposisjon for kulturminnetiltak. Dette er ei auke på 6,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003, grunna auka avkastning. Målet med fondet er å leggje til rette for auka samspel mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av freda bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Dette kan fremje nærings­verksemd, verdiskaping og aktivitet i lokalsamfunnet. Midlane frå fondet skal vera eit supplement til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 46 (2003-2004) (Rikets miljøtilstand) om en opptrappingsplan for kulturminnevernet. En styrking av kulturminnefondet må være en del av en slik opptrappingsplan.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de forhåpninger etableringen av Norsk kulturminnefond skapte ved etableringen. Mange trodde nå på et oppsving innen det forsømte kulturminnevernet, med en sterk offentlig innsats.

Disse medlemmer må imidlertid konstatere at det ikke er vilje til å fylle på fondet, slik at avkastningen og derved innsatsen kan økes. Disse medlemmer øker derfor fondet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Det var bare 5 mill. kroner til disposisjon for kulturminnetiltak i 2003. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er svært lite sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner fra nyttår. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senterpartiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid, og kulturminnefondet kan bli en viktig aktør i kulturminnevernet, slik det var forutsatt.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 13,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, jf. kap. 1432.

Post 80 Avkasting frå Norsk kulturminnefond vil i 2004 vera 13 mill. kroner. Dette skal nyttast til tilskot til kulturminnetiltak og forvaltning av fondsmidlane.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 615,834 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 0,9 pst. i forhold til 2003.

Komiteen ser positivt på den forenklingen av regelverk og forskrifter som pågår, og gjort på riktig måte vil det styrke arbeidet med forurensningsproblemene. Ikke minst vil en miljøfokusert gjennomgang av produktforskriftene kunne bidra til at forurensning ikke oppstår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det arbeidet som pågår i forbindelse med implementering av EUs rammedirektiv for vann.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) der det het:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at EUs rammedirektiv for enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltning på store utfordringer. Flertallet vil med dette presisere behovet for en prosess med sikte på å sikre en enhetlig og kvalitativt god forvaltning av vannressursene i Norge i tråd med de rammer som direktivet setter. Med bakgrunn i at tiden for store vassdragsutbygginger nå er over, blir utfordringen å sikre en forvaltning av våre unike vannressurser med vekt på vann som næringsmiddel og som ressurs i forhold til biologisk mangfold."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner det nødvendig å påpeke at dette er krevende, og at ressurser må sikres slik at SFT har den nødvendige kompetanse. Disse medlemmer mener det er svært viktig at verdens miljøvernminister blir hovedansvarlig for implementeringen av direktivet.

Disse medlemmer viser til den kommende innføringen av EUs rammedirektiv for vann, og den helhetlige forvaltning av ferskvann og kystnære sjø- og fjordområder dette vil medføre. Det er ingen tvil om at kommuneovergripende og mangefasetterte forvaltningsgrep vil bli et stort og viktig løft, som vil kunne gi merkbare forbedringer i mange norske vannøkosystemer. I denne forbindelse ser disse medlemmer det som svært viktig at også ansvaret for dette arbeidet plasseres i en helhetstenkende ramme, og ber derfor Regjeringen om å forankre rammedirektivet i Miljøverndepartementet. Som en følge av dette må SFT være faginstans for Kommunal- og arbeidsdepartementets prioritering av tiltak for helhetlig vannforvaltning i kommunene. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett satt av midler slik at SFT kan ivareta denne rollen.

Oppryddingstiltak

Komiteen viser til at forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Morsa-vassdraget (også kalt Hobøl/Vannsjø-vassdraget) og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har vært svært vellykket, med betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Komiteen registrerer at rammetilskuddet til helhetlig vannforvaltning til kommunene er lagt til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Komiteen ser positivt på at innsatsen i opprydningen i PCB- og tungmetallforurensingen styrkes. Komiteen viser til behovet for økt innsats på dette området i tråd med strategiplaner for oppryddingsarbeidet, som bl.a. kommentert i St.meld. nr. 12 (2001-2002) og Innst. S. nr. 161 (2002-2003). Komiteen mener det er fornuftig å ha et nasjonalt råd for sedimentsaker, så lenge fokus holdes på å få fart på opprydningen.

Komiteen er kjent med at det har vært problemer knyttet til innsamlingen av isolerglassruter som inneholder PCB, men regner med at bransjen selv nå sørger for at ordningen fungerer. Komiteen ber om at utviklingen i denne saken følges nøye, slik at innsamlingen ikke stopper opp.

Komiteen vil understreke prinsippet om at forurenser betaler. Det er likevel nødvendig med en styrket satsing på oppryddingstiltak, som har som mål å rydde opp i forurensninger som medfører helseskader, alvorlig forurensing eller andre alvorlige miljøulemper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fortsatt er 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Fortsatt henger det mye gift i takene over for eksempel barna i norske skoler. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Målet er i liten grad kjent i offentligheten, og det hersker stor usikkerhet rundt hvorvidt det vil bli gitt utsettelser og hvorvidt det vil sanksjoneres mot bruk av lysrørkondensatorer med PCB etter 2004.

I denne sammenheng vil disse medlemmer spesielt påpeke at når man har erkjent at "informasjon framstår etter hvert som en tredje hovedtype virkemiddel i miljøvernpolitikken", bør det rapporteres for hvor godt de berørte av mål som utskifting av lysrørkondensatorer med PCB er kjent med målet, og hvordan de skal bidra til det på beste og mest kostnadseffektive måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med revidert statsbudsjett, komme tilbake med en tiltakspakke som innen forbudet trer i kraft i 2005 aktivt medvirker til måloppnåelse og utløsning av enøk-potensialet ved utskifting av lysrørarmaturer med PCB-kondensatorer."

Vedfyring

Komiteen viser til at en av fire norske boliger har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde, og 80 pst. av norske husstander benytter, eller har mulighet til å benytte ved til oppvarming. Vedfyring er derfor en viktig energikilde i Norge. Videre viser undersøkelser at potensiale for vedfyring er langt større i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vedovner er CO2-nøytrale ettersom de bruker ved (bioenergi) som energikide. Nye vedovner, såkalt rentbrennende ovner, bruker ny miljøteknologi som reduserer utlippene fra vedfyring med 90 pst., sammenlignet med eldre tradisjonelle vedovner. Denne teknologien er utviklet i Norge på SINTEF. Rentbrennende vedovner gir også en bedre energiutnyttelse. Virkningsgraden til nye vedovner ligger derfor på mellom 70 og 80 pst. En ny ovn bruker derfor 30 til 40 pst. mindre ved for å varme opp et rom, enn en eldre ovn.

Flertallet er kjent med beregninger som viser at dersom all ved hadde vært fyrt i nye moderne ovner, kunne partikkelutslippet i Norge blitt redusert fra 43 000 tonn til 7 000 tonn. Dette ville vært en betydelig miljøgevinst, ikke minst i tettbebygde strøk.

På denne bakgrunn ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at det iverksettes et pilotprosjekt for utskifting av gamle vedovner gjennom et panteordningssystem, og er kjent med at det foreligger planer for dette bl.a. i Østfold.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et pilotprosjekt med panteordning for utskifting av gamle forurensende vedovner, evt. komme tilbake med konkret forslag i revidert budsjett for 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den prekære situasjonen i kraftmarkedet i vinter, som har sin bakgrunn i at flertallet i Stortinget aktivt har hindret utbygging av kraftproduksjon, samtidig som det har vært en jevn økning på forbrukssiden.

Disse medlemmer viser også til at det politiske flertallet i lang tid bevisst har forsøkt å styre energibruken i husholdningene. Først gjennom høyt fokus på el-oppvarming, så forsøk på å redusere el-oppvarming. Først ved mindre bruk av ved, nå gjennom økt bruk av ved (eller biobrensel).

Disse medlemmer minner også om at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 263 (2000-2001) lenge har ønsket å fase ut oljefyring, men at de i dag bør prise seg lykkelig over at hele det norske folk ikke har fulgt oppfordringen, slik at man fortsatt hadde en viss fleksibilitet på energibruk til oppvarming. Statistikk tilgjenglig på EBLs internettsider tilsier at bruken av oljeprodukter mer enn doblet seg i fjor vinter. Nordmenn er blitt flinke til å spare strøm, men bruker ikke mindre energi av den grunn.

Disse medlemmer registrerer at komiteen peker på det store potensialet i vedfyring. Dette er selvsagt positivt. Med denne positive holdningen, klarer ikke disse medlemmer la være å undre seg over at stortingsflertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i forrige sesjon ikke ville inkludere såkalt rentbrennende vedovner i støtteordningen for tiltak rettet mot å redusere el-forbruket (jf. Innst. S. nr. 133 (2002-2003)), noe som virkelig ville vært et bidrag til å øke bruken av vedfyring.

Disse medlemmer viser til at under komiteens høringer i denne sak, kom det frem bl.a. fra Enova at en burde tildele midlene til mest mulig kostnadseffektive løsninger, noe komiteens flertall ikke sluttet seg til. Rentbrennende vedovner ble dokumentert å være minst like effektive og miljøvennlige som pelletskaminer, samtidig som vedovnene ikke på langt nær krever så store investeringer. Man kan m.a.o. få tredoblet effekten dersom støtteordningen også omfatter slike løsninger. Stortingsflertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) stemte imot følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge kostnadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling av midlene til elektrisitetssparing i privathusholdninger."

Disse medlemmer viser til at man på biobrenselområdet dermed endte opp med kun å gi støtte til pelletsovner, noe som totalt sett kun ga et marginalt bidrag til biobrensel-saken.

Miljøteknologi, Fundia

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de fleste bedrifter er kommet langt i å redusere sine utslipp, men det er likevel behov for utprøving av nye stoffer, bl.a. byggematerialer, og ny teknologi for å redusere utslippene fra industri og annen virksomhet. Utprøving av ny og mer miljøvennlig produksjonsteknologi og utvikling av denne teknologien kan skje i samarbeid med SFT. Et konkret eksempel på dette er bedriften Fundia Armeringsstål AS i Rana, som bl.a. sliter med kvikksølvutslipp fordi det som omsmeltes inneholder kvikksølv og andre tungmetaller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norge som et rikt og høyteknologisk land må ha som målsetting å være ledende innenfor utvikling av nye teknologier som fremmer miljøet og støtter bruk av midler for å bygge et kvikksølvrenseanlegg. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere støtte til renseanlegg ved Fundia Armeringsstål AS, noe som vil føre til at bedriften blir ledende innen miljøteknologi på dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det her bør være mulig at myndighetene bidrar i et spleiselag for å få en investering i renseteknologi. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med forslag til et slikt spleiselag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteen viser til svar fra Miljøverndepartementet på spørsmål fra komiteen angående Fundia-saken hvor Kommunal- og regionaldepartementet uttaler følgende:

"Oppslag i pressen kan tolkes i retning av at Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget 30 mill. kroner til bygging av renseanlegg ved Fundia Armeringsstål i Mo i Rana. Midlene skulle være en del av kompensasjonsmidlene for endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften. Kommunal- og regionaldepartementet har gjennom en presseorientering slått fast at oppslagene må bygge på en misforståelse.

I forbindelse med endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften iverksettes ulike kompenserende tiltak. Et av de tiltakene Regjeringen foreslår er at det innføres en ny ordning med næringsrettede utviklingstiltak. Disse midlene skal benyttes til tiltak som kan gi varige positive effekter for næringslivet og regionene som rammes av omleggingen.

Næringslivet i Nordland fylke vil bli omfattet av endringen i arbeidsgiveravgiften. Det vil derfor bli betydelige midler til næringsrettede utviklingsmidler til dette fylket. Næringslivet, partene i arbeidslivet, kommunene og fylkeskommunen skal nå sette seg ned og jobbe fram tiltak som vil gagne næringsutviklingen i fylket. Det omtalte prosjektet i Mo i Rana kan selvfølgelig ende opp med støtte, men det betinger at de aktuelle aktørene er enige om dette.

Alle prosjekter må selvsagt være i tråd med EØS-regelverket for offentlig støtte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Arbeiderpartiets medlemmer i energi- og miljøkomiteen. På bakgrunn av omprioriteringer på budsjettet som følge av disse budsjettavtalene, noe som blant annet innebærer økt satsing på bekjempelse av sur nedbør, kulturminner, kompetanseformidling og forebyggende tiltak mot rovviltskader, foreslår flertallet å bevilge 603,834 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, noe som er 12,000 mill. kroner lavere enn beløpet som foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Av denne reduksjonen følger 2,0 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Videre er det en reduksjon på 10,0 mill. kroner på post 39 Oppryddingstiltak, hvorav 5,0 mill. kroner i redusert bevilgning og en økt bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og i tillegg en redusert bevilgning på 5,0 mill. kroner som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i energi- og miljøkomiteen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra Miljøverndepartementet datert 14. november 2003 vedrørende kles­avfall der det bl.a. heter:

"På oppdrag fra Miljøverndepartementet arbeider Statens forurensingstilsyn (SFT) for tiden med en helhetlig strategi for behandling av alt nedbrytbart avfall, herunder tekstilavfall. SFT er i denne forbindelse bedt om å vurdere ytterligere tiltak som kan bidra til å redusere mengden nedbrytbart avfall som går til deponier, herunder vurdere et forbud mot deponering av slikt avfall."

Dette flertallet peker i denne sammenheng på mulighetene til å utnytte tekstilavfall som ressurs på en rekke områder, blant annet til å produsere isolasjonsmateriale, interiørmatter og energiproduksjon, noe som også kan bidra til etablering av nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som målsetting å sikre en raskere utskifting av den norske bilparken som vil medføre nye og sikrere biler som også forurenser mindre. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å heve vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har som målsetting de neste årene å få vrakpanten til 6 000 kroner pr. vrak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med formål om å øke utskiftningstakten av den norske bilparken."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjør oppmerksom på at det i dag finnes ca. 100 000 forskjellige kjemikalier i bruk som ikke har vært gjenstand for konsekvensutredning, og det er en presserende og betydelig utfordring å gjennomføre dette.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å være offensiv i diskusjonen rundt EU-kommisjonens nylig fremlagte forslag til en tøffere kjemikaliepolitikk i EU-området, det såkalte REACH-systemet. I det opprinnelige forslaget fra EUs miljøkommissær Margot Wallström skulle 30 000 kjemiske stoffer pålegges krav eller strenge reguleringer, mens resultatet som kommisjonen har lagt fram er at kun 10 000 stoffer skal få slike krav. Listen er blitt kuttet etter innsigelser fra industrikommissær Erkki Liikanen slik at standardene ikke kommer til å gjelde importerte varer. Videre er en rekke sterkt problematiske stoffer, som finnes i dagligdagse produkter, nå ikke omfattet av kravet om at de skal erstattes med mindre skadelige stoffer. Det gjelder for eksempel formaldehyd, mistenkt for at være kreftfremkallende, som brukes til få tekstiler til å krølle mindre, og hormonforstyrrende ftalater, som brukes som en mykgjører i barneleker. Ftalater har blitt forbudt til bruk i barneleker i Norge, men disse medlemmer er bekymret for at forbudet ikke vil kunne opprettholdes hvis kommisjonens direktivforslag vedtas.

Disse medlemmer mener at ikke bare norske miljømyndigheter, men også norske næringsmyndigheter bør kjempe for at direktivet blir så strengt som mulig, fordi de fleste av de 30 000 kjemikaliene miljøkommissæren ville pålegge krav eller strenge reguleringer er stoffer som stort sett ikke brukes i Norge. Sterkere begrensninger på flere kjemikalier vil derfor først og fremst ramme konkurrentene til norsk industri, og bidra til å fremme miljøkvalitet og miljøstandarder som internasjonale konkurransefaktorer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en grunnleggende endring i kjemikaliepolitikken, hvor det bør etableres som prinsipp at produsenter og markedsførere av kjemikalier må kunne bevise at deres produkter og bruken av deres produkter ikke er skadelig for helse og miljø. Dette vil være i tråd med føre-var-prinsippet. Dette illustrerer at det ikke er godt nok å forby enkeltstoff når man dokumenterer negative helseeffekter, og at bevisbyrden må snus.

Disse medlemmer viser til at analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket og snu bevisbyrden slik at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien ansvaret for å bevise at det ikke er det."

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 58,146 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 3,6 pst. i forhold til 2003.

Kap. 1444 Produktregisteret

Det foreslås bevilget 14,203 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 3,0 pst. i forhold til 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004), og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har behandlet ratifisering av Århus-konvensjonen. Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til informasjon om produkter egenskaper og innhold, herunder også helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Disse medlemmer er enige i at "informasjon framstår etter hvert som en tredje hovedtype virkemiddel i miljøvernpolitikken".

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 60 (2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, sier i denne innstillingen blant annet:

"Flertallet understreker at tilgangen til miljøinformasjon skal være kostnadsfri. Flertallet viser til at det påligger det offentlige og virksomheter en kunnskapsplikt om miljøforhold som definert i § 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil med utgangspunkt i Innst. S. nr. 21 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier, og nylig vedtatt lov om retten til miljøinformasjon, sette spørsmålstegn ved om det er avsatt tilstrekkelig med midler for å skaffe den nødvendige oversikten over kjemikaliebruken som inngår i faste bearbeidede produkter som Produktregisteret bidrar til, samt bidra til at dette er informasjon som allmennheten får tilgang til, jf. lovens foreslåtte formålsparagraf.

Disse medlemmer registrerer at det i 2004 vil bli arbeidet med å effektivisere og fornye Produktregisteret. Disse medlemmer minner om at Regjeringen i St.meld. nr. 25 (2002-2003) skriver at: "Strengere miljøkrav fra myndigheter og forbrukere vil kunne bidra til at produksjonen vris i miljøvennlig retning." Kjemikaliepolitikken er antageligvis det enkeltområdet hvor dette vil ha størst effekt på liv og helse. Det er samtidig klart at uten god informasjon til produsenter og forbrukere vil det være vanskelig å vri kjemikaliepolitikken i en miljøvennlig retning.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at innsatsen for å oppfylle kunnskapsplikten om miljøforhold hos det offentlige og virksomheter må styrkes, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for hvordan miljøinformasjonslovens intensjoner og rettigheter skal understøttes, bl.a. gjennom å styrke, effektivisere og fornye Produktregisteret."

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 331,323 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 5,1 pst. i forhold til 2003.

Komiteen viser til at hovedoppgaven for Statens kartverk er å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur og legge til rette for enkel og effektiv tilgang til kart og karttjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det må være et mål at kartverket må ligge i forkant av den fornying som skjer i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i kartverkets organisasjon og omfattende arbeid med tilrettelegging av digitale data som er tilpasset den stadig raskere teknologiske utviklingen.

Komiteen viser til at både offentlige institusjoner og næringslivet tilkjennegir et økende behov for lett tilgjengelig og standardisert digital informasjon, og det er generelt ventet en sterk økning av samfunnets krav til stedfestet informasjon i årene som kommer. En godt utbygd infrastruktur for geodata vil bidra til effektivisering av offentlig forvaltning og privat sektor, en sikrere ferdsel samt økt verdiskapning i samfunnet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) der et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen 2003. Inntil en slik melding er fremmet for Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift."

Komiteen viser til at Regjeringen har fulgt opp dette og fremmet St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskapning.

Komiteen viser til partienes merknader og forslag i Innst. S. nr. 275 (2002-2003).

Komiteen viser til at det er valgt fortsatt å prioritere sjøkartlegging høyest i de nærmeste årene, og ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport. Komiteen er enig i denne prioriteringen og målet om å sikre at norskekysten har en tilfredsstillende dekning av autoriserte sjøkart for alle viktige navigasjonsleder i løpet av 2006.

Komiteen viser til at etter at satsingen på elektroniske sjøkart er fullført, vil fokus bli rettet mot arbeidet med moderne eiendomsregistrering og etablering av en felles kartdatabase på land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens kartverk er en av Norges mest lønnsomme forvaltningsbedrifter og samtidig ligger på topp internasjonalt når det gjelder produktivitet blant offentlige bedrifter på fagområdet oppmåling, kart og GIS/GIT. Den samfunnsmessige nytteverdien av en rask etablering av en geografisk infrastruktur for Norge er stor. Det vil derfor ikke være regningssvarende å vente med en slik innsats til 2007 når sjøkartsatsingen er fullført. Disse medlemmer mener at den kraftige budsjettreduksjonen det blir lagt opp til og en nedbemanning på 100-150 årsverk er det motsatte av en styrking av arbeidet med å etablere og vedlikeholde en geografisk infrastruktur for Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen i Stortinget i juni 2003, der det ble vedtatt at de konkurranserettede oppgavene i Kartverkets markedsdivisjon som kan utføres av private aktører, vil kunne bli solgt i løpet av våren 2004. De andre oppgavene i markedsdivisjonen skal overføres til selskapet Norsk Eiendomsinformasjon AS. Det vil bli inngått egen avtale mellom Kartverket og Norsk Eiendomsinformasjon om retter og plikter knyttet til dataformidlingen, under dette også royalty til Statens kartverk som dataeier.

Reduksjonen av tallet på fylkeskartkontor fra 18 til 12, slik det fremgikk av stortingsmeldingen og behandlingen i Stortinget, skal gjennomføres i 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av kartmeldingen var en del av et mindretall som gikk mot privatiseringen av kartverkets markedsdivisjon og mot nedlegging av fylkeskartkontor. Disse medlemmer er bekymret for den situasjonen kartverket befinner seg i etter at Regjeringen de siste tre årene har foreslått gjentatte kutt på kartverket som til sammen utgjør ca. 55 mill. kroner. I 2002 ble noe av det opprinnelig foreslåtte kuttet rettet opp i revidert nasjonalbudsjett av et flertall bestående av alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, men i 2003 var det kun et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet som foreslo en økning i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til brev fra Miljøverndepartementet til komiteen av 26. november 2003, der statsråden skriver:

"Reduksjonen i forhold til Regjeringens budsjettforslag innebærer ytterligere krav til skarpstilling og effektivisering i Kartverket, samt at etablering av full dekning av digitale landkartdata vil måtte utsettes noe. Den forserte sjøkartleggingen vil bli skjermet; ikke minst pga. sikkerheten til sjøs og etablering av sikre farleder."

Flertallet viser til at dersom det blir endring i forhold til dette, vil en be Regjeringen komme tilbake til dette i revidert budsjett.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og foreslår en reduksjon på post 21 Betaling for statsoppdraget på 10,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004), slik at bevilgningene på dette kapitlet blir 321,323 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at behandlingen av kartmeldingen og de siste års reduksjoner i bevilgningene til kartverket, innebærer at ansatte vil sies opp. Da flertallet har krav på ventelønn, vil det imidlertid fortsatt påløpe store utgifter til dette i årene som kommer. I tillegg kommer lønn i oppsigelsestiden, husleiekontrakter mv. Dersom det ikke bevilges omstillingsmidler til kartverket for 2004, vil slike utgifter måtte tas innenfor kartverkets budsjett, noe som kan bety ytterligere nedbygging og ytterligere utsettelse av landkartleggingen. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vurderer å fremme forslag om ekstra midler for å dekke omstillingskostnadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet er bekymret for den situasjonen kartverket befinner seg i siden det er kuttet i bevilgningene til kartverket de 3 siste årene med ca. 56 mill. kroner. Det synes disse medlemmer er merkelig, siden budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene medfører et kutt på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer synes det er uheldig at det foretas ytterligere kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004), spesielt med tanke på at det er kort tid siden Stortinget behandlet og sluttet seg til en stor omstilling av kartverket. Disse medlemmer mener et slikt kutt kan skape frustrasjon og usikkerhet blant de ansatte, siden det innebærer ytterligere krav til skarpstilling og effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti konsekvent har gått mot den svekkelse og privatiseringspolitikk som et flertall har presset gjennom i Statens kartverk. Gjennom sine budsjetter har Sosialistisk Venstreparti lagt opp til å styrke Statens kartverk. Disse medlemmer tar til etterretning at den vedtatte nedbemanningen og omstillingen i Statens kartverk vil gi ekstrautgifter til ventelønn, flytting/pendling, omskolering, administrasjon og husleie for ledige lokaler inntil kontraktene kan heves.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det innenfor Regjeringens foreslåtte rammer ikke er mulig å opprettholde kvalitet og produksjon samtidig med at det gjennomføres en så god omstillingsprosess som mulig. Denne situasjonen har blitt ytterligere forverret ved at Arbeiderpartiet i forliket med Regjeringen har sikret flertall for et kutt på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker derfor posten til betaling for tjenester i Statens kartverk med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at det de siste to åra har skjedd en dramatisk reduksjon i bevilgningene til kjøp av tjenester fra Statens kartverk. Budsjettforslaget i 2002 og 2003 var i liten grad faglig begrunna, men blir kjørt fram som politisk prinsipp. Disse medlemmer er uenig i at bevilgningene til Kartverket skal reduseres, og påpeker at dette vil gi store skadevirkninger. Landkartlegginga vil bli sterkt forsinka, og svært mange kommuner vil ha store problemer med å overta ansvaret for de kartdataene som Kartverket sitter med i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fylkeskartkontorene er en viktig ressurs for kommuner som ofte har små og sårbare kartfaglige miljøer. Fylkeskartkontorene koordinerer geovekstsamarbeidet i fylkene og er Kartverkets forlengede arm ut i kommune-Norge. Kommunene får hjelp og bistand til å etablere og å holde à jour geodata-infrastrukturen. Færre fylkeskartkontorer vil bety dårligere kontakt og mindre hjelp til kommunene.

Disse medlemmer er redd den første reduksjonen fra 18 til 12 fylkeskartkontorer bare er begynnelsen på en videre reduksjon, og at vi til slutt kan sitte igjen med regionkontorer i bare 4-5 av storbyene.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en økning på 21,3 pst. I forhold til 2003.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

Det foreslås bevilget 0,200 mill. kroner på post 70 Rentestøtte under dette kapitlet for 2004. Post 90 Statens miljøfond, lån, behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 7,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2004, som er en reduksjon på 22,2 pst. i forhold til 2003.