Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Statsbudsjettets 90-poster

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2004 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

For 2004 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et utviklingsfond på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

199

Utviklingsfond

Ny 90

Fondskapital bevilges med

1 000 000 000"

Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er samme beløp som for 2003.

Det er på post 91 foreslått bevilget 115 mill. kroner for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,6 mill. kroner.

Investeringsselskapet Argentum AS ble opprettet i 2001 og har vært eid med 50 pst. hver av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og SIVA SF. Det ble bevilget til sammen 2,45 mrd. kroner i innskuddskapital til selskapet over statsbudsjettet for 2001, tilført via SND og SIVA SF med 1,225 mrd. kroner hver. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 260 for 2002-2003 vedtok Stortinget at eierskapet i Argentum AS skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. For å formalisere overføringen vedtok Stortinget en bevilgning over kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 95 Aksjekapital Argentum AS, med 2,45 mrd. kroner. Videre ble det under inntektskapitlene til SND og SIVA SF opprettet nye poster på statsbudsjettets inntektsside knyttet til innskuddskapitalen, begge på 1,225 mrd. kroner, for å redusere SNDs og SIVA SFs eierandeler til 0.

SNDs eierandel ble allerede i sommer overført til departementet, men det har vist seg mer komplisert å gjøre det samme for SIVA SFs andel. SIVA SF er organisert som et statsforetak, og overføringen av selskapets eierandel i Argentum AS må skje i samsvar med statsforetakslovens bestemmelser. Det knytter seg både selskapsrettslige, regnskapsmessige og skattemessige problemstillinger til overføringen, og disse spørsmålene har det vært nødvendig å vurdere, bl.a. i lys av alternative framgangsmåter for overdragelsen. Departementet og SIVA SF har benyttet juridiske rådgivere til å vurdere spørsmålene. Det har også vært nødvendig å gjennomføre en ekstern verdivurdering av aksjene. Overføringen av eierandelen i Argentum AS vil skje i form av en nedsettelse av innskuddskapitalen i SIVA SF. Etter at nedsettelsen er vedtatt på foretaksmøte, vil det bli sendt melding til Foretaksregisteret som bl.a. vil forestå en kunngjøringsprosess som samlet vil ta ca. tre måneder før kapitalnedsettelsen kan registreres og bli rettskraftig. På denne bakgrunn vil SIVA SFs eierandel i Argentum AS først kunne overføres til departementet på nyåret 2004.

Som følge av dette vil Nærings- og handelsdepartementet legge fram forslag i en proposisjon om endringer på statsbudsjettet for 2003 om at den del av de vedtatte bevilgningene knyttet til overføringen av SIVA SFs andel av eierskapet i Argentum AS, reverseres. Midlene foreslås i stedet bevilget på budsjettet for 2004. På dette grunnlaget fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om en bevilgning under kap. 950, ny post 96 med 1,225 mrd. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,225 mrd. kroner.

Det foreslås å opprette et nytt aksjeselskap, Mariculture AS, som blir 100 pst. eid av Havforskningsinstituttet. Selskapet vil ta over den kommersielle produksjonen av oppdrettsfisk som i dag foregår i tilknytning til forskningsvirksomheten. Dette er ønskelig for å skape et tydeligere skille mellom forskningen og den kommersielle produksjonen av fisk, slik at det ikke oppstår mistanke om kryssubsidiering. Behov for fleksibilitet knyttet til inntekter og utgifter i fiskeproduksjonen og slaktetidspunkt taler også for at denne delen av virksomheten skilles ut i et aksjeselskap.

Det fremmes forslag om å bevilge 5,817 mill. kroner på posten i 2004 for å dekke innskudd av aksjekapital, jf. forslag til romertallsvedtak. Av dette øremerkes 3,617 mill. kroner til kjøp av nødvendig anleggsutstyr mv. fra Havforskningsinstituttets som skal legges inn i selskapet (tingsinnskudd).

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 5,817 mill. kroner.

Det foreslås under post 91 bevilget 260 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet.

Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003), skal renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente i henhold til inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet og selskapet og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. På bakgrunn av dette foreslås en overslagsbevilgning på 30 mill. kroner under post 92 Opptrekksrenter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 91 og post 92.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 50 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1432

Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Ny 90

Fondskapital, bevilges med

50 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke kapitalen i Norsk Kulturminnefond med 200 mill. kroner under kap. 1432 post 50.

Det er behov for investering i egenkapital til etableringen av Statskonsult AS i form av et kapitalinnskudd på 109,5 mill. kroner.

Omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap pr. 1. januar 2004 vil gi økonomiske besparelser for staten fra 2005 med beregnet full virkning fra 2007.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 109,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag går imot å omdanne Statskonsult til aksjeselskap, og mener at Statskonsult bør bestå som et eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2003) og til vedtak om bevilgning til Statskonsult i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjons­komiteen, og vil derfor støtte Regjeringens forslag til bevilgning av egenkapital til Statskonsult.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1520

Statskonsult (jf. kap. 4520)

96

Innskudd egenkapital Statskonsult AS, bevilges med

89 500 000"

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) der desse medlemene gikk imot at Statskonsult skal gjerast om til aksjeselskap. Staten bør ha eit eige uavhengig fagorgan for effektivisering, organisering, leiing, IT, m.m. Det er ikkje føre­målstenleg at staten skal drive eit konsulentfirma. Desse medlemene vil peike på at det er viktig å oppretthalde Statskonsult som eit reiskap for iverksetjing, med ei kritisk og uavhengig rolle.

Desse medlemene viser òg til merknader under handsaminga av Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) i kommunalkomiteen. Desse medlemene viser til at det kan stillast spørsmål ved om eigenkapitalen i selskapet er tilstrekkeleg, og at det gir ein usikker situasjon for det nye selskapet i ein svært tøff konkurransesituasjon. Desse medlemene vil difor hevde at det må opnast for at staten kan dekke ventelønskostnadane, ut frå ei vurdering av den økonomiske situasjonen i selskapet, og fremjar forslag om det under handsaminga i kommunalkomiteen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier går mot omdanning av Statskonsult til AS, og vil stemme mot Regjeringens forslag om egenkapital.

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for antall nye lån er redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån i 2004 i lys av usikkerheten knyttet til den fremtidige boligomsetning og til hvor konkurransedyktig boliglånsordningen vil være. Det foreslås bevilgning på 2,8 mrd. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kroner)

Post

Betegnelse

Forslag 2004

97

Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

256 900

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

42 736 000

Sum kap. 1651

42 992 900

Den utenlandske statsgjelden per 31. desember 2002, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler, var 3 945 mill. kroner. For oversikt over utestående lån per 31. desember 2002, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (2002-2003). Størstedelen av utenlandsgjelden forfalt i første halvår 2003, og kun ett lån med tilhørende rentebytteavtaler gjenstår. Dette lånet forfaller i 2004 og beløpet i norske kroner er anslått til 257 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. I 2004 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 42 736 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten er redusert med 0,3 mill. kroner. Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,017 mrd. kroner.

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten. Det foreslås en bevilgning på 12,750 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, bevilges med

12 790 200 000"

Posten viser Husbanken sitt brutto finansieringsbehov i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån for 2002 kom på 12,9 mrd. kroner. Dette er ein auke på 1,6 mrd. kroner frå 2001, og auken kjem på grunn av ei auka låneramme i dei siste åra og ein auke i omfanget av kundar som nyttar lånetilsegn gitt av Husbanken.

I første halvår 2003 blei det utbetalt 5,3 mrd. kroner.

Regjeringa gjer framlegg om ei låneramme på 13,5 mrd. kroner i 2004. 0,5 mrd. kroner av låneramma er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Utbetalingar av nye lån for 2004 er budsjettert til 12 954 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

13 504 000 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag foreslo å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2003). Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fra kommunalkomiteen, der det er budsjettert med renteinntekter som svarer til de lånerammene som Arbeiderpartiet ble enig med regjeringspartiene om i budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

12 954 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

15 454 000 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

14 054 000 000"

Midlene er tidligere bevilget over kap. 2420 post 91 (til risikolåneordningen) og post 93 (lavrisikolåneordningen) under SND.

I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet vil finansiere sin utlånsvirksomhet ved innlån fra statskassen. Selskapet vil - som for SND - kunne foreta innlån i statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid.

Bevilgningen, som skal dekke selskapets innlånsbehov for ordningene i 2004 og refinansiering knyttet til tidligere års innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2003. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,35 mrd. kroner for 2004. Av dette er ca. 25,5 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen og 5,1 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2004 eller endring av budsjettet høsten 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30,350 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2421

Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, bevilges med

31 150 000 000"

Det vises til Stortingets behandling 18. juni 2003 av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I den anledning ble bl.a. følgende anmodningsvedtak vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene, som er truet med avfolking. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterligere bevilgninger til tapsfond. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme forslag om ytterligere 400 mill. NOK til såkornfond og 100 mill. NOK til tapsfond."

På dette grunnlag foreslås det opprettet et landsdekkende såkornfond med målsetting å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Det nye fondet foreslås basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private eiere. De endelige rammebetingelsene for fondet vil avhenge av anbefalingene i en evaluering av dagens såkornordning som skal være avsluttet innen 1. desember 2003.

Det foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner til ansvarlig lån for nytt landsdekkende såkornfond.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 400 mill. kroner.

Det foreslås under post 95 en særskilt engangsbevilgning til innskuddskapital i det nye selskapet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet i 2003 til 205 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 205 mill. kroner som brutto innlån.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 205 mill. kroner under kap. 2426 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener at SIVA ved en økt utlånsramme kan innvilge lån til flere store nye næringsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor utvide SIVAs låneramme med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 27 fra Arbeiderpartiet der det framgår at dersom lånerammen utvides, krever det en vedtektsendring hos SIVA, og at utlånsposten må økes med 300 mill. kroner. De øvrige budsjettmessige endringer kommer først i 2005, bortsett fra avstemmingen av kapittel 1650 post 89 eller kapittel 5605 post 86, som tas i nysalderingen av budsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2426

SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

90

Lån, overslagsbevilgning, bevilges med

505 000 000"

Stortinget ber Regjeringen utvide SIVAs låneramme i statskassen med 300 mill. kroner, fra 970 mill. kroner til 1 270 mill. kroner med virkning fra 1. januar 2004."

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning (før 1. januar 1999) foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmaktene for ordningene videreført i 2004 med samme beløp som i 2003, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1. Som følge av forslag om å inndra egenkapital i ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar 1999), jf. ny post 70 nedenfor, foreslås trekkfullmakten for denne ordningen satt til 75 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 2.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen (Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland) og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2004 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak XI under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2002-2003) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 150 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2004 til kommunar i statsbudsjettet for 2003. Departementet reknar med at det i 2003 vil bli utbetalt om lag 28 mill. kroner i forskot på rammetilskot. Utbetalte forskot vil bli tilbakebetalte i 2004. 20 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at det blir gjort eit trekk i landsramma, medan 8 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommunar som fekk ekstra rammetilskot i 2003, får eit trekk i rammetilskotet i 2004.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 28 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 55 mill. kroner på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke avdragsinnbetalinger fra helseforetakene vedr. investeringslån tatt opp i 2002 og 2003 og omgjort til langsiktige lån fra 1. januar. 2004.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner.

Som for 2003 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2004 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2004 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2004 budsjetteres det med 205 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående fordringer.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 205 mill. kroner under kap. 3961 post 92.

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 4,935 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget på 5,410 mrd. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget på 693 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningsforslaget på 1 627 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 8 868 mill. kroner for 2004. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 774 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 65 og 29 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 873 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 868 000 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under punkt 6.1.8.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5212

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 878 000 000"

I forbindelse med opprettelsen av SND ble det i 1993 bevilget en innskuddskapital på 10 mill. kroner. Denne innskuddskapitalen foreslås overført til nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 95.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Basert på fortløpende lån og utbetalinger er avdragene utregnet til 14 mill. kroner for 2004.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån til SND og nye til det nye selskapet fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det anslås at avdrag på innlån tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre ca. 5,115 mrd. kroner i 2004, mens tilbakebetaling av innlån knyttet til lavrisikolåneordningen anslås til 25,12 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på til sammen 30,235 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2004 eller ved endring av budsjettet høsten 2004.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 950 post 96 over. Det foreslås å gjenbevilge 1,225 mrd. kroner under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Bevilgningen er foreslått på nytt postnummer i forhold til 2003-bevilgningen, i henhold til nye retningslinjer for nummerering av 90-poster.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 1,225 mrd. kroner for 2004.

Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 19,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 19,2 mill. kroner under kap. 5341 post 91.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransak­sjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 57,7 mrd. kroner i 2004.

Regjeringens 11 tilleggsproposisjoner gir samlet sett ingen endring av finansieringsbehovet i forhold til Regjeringens forslag i Gul bok.

Komiteen viser til at et flertall i denne innstillingen har foreslått endringer i forhold til Regjeringens forslag under kap. 2412 post 90 og kap. 5312 post 90. Komiteen tar til etterretning at kap. 5999 post 90 etter dette føres opp med bevilgning på 58 284 000 000 kroner.

Forrige kapittelNeste kapittel