Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Kategorien omfattar utgiftene til drift av Kommunal- og
regionaldepartementet, til lokalval og val til Stortinget, og utgiftene
til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda
og Tariffnemnda. Det blir føreslått ei løyving
på om lag 217 mill. kroner i 2004. Dette er ein nedgang
på 9 pst. frå saldert budsjett 2003. Nedgangen
kjem i hovudsak av at det ikkje er val i 2004.
Forslag 2004: kr 199 800 000. Saldert budsjett
2003: kr 197 357 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en
rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at departementet skal være unntatt de
innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer anser
en rasjonaliseringsgevinst på 10 pst. som moderat og innen
rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1
med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble
løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette
har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet
bare kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet
i asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre
klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 50
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der dette kapitlet er redusert med
10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreteke eit generelt kutt
på departementet. Denne medlemen reduserer
såleis dette kapitlet med 10 mill. kroner.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å redusere tilstrøyminga av asylsøkjarar
til Noreg. I dei siste åra har det kome svært
mange asylsøkjarar hit til landet. Regjeringa meiner at
det no er viktig å konsentrere arbeidet meir om integrering
og utvikling av eit livskraftig fleirkulturelt samfunn.
Kommunal- og regionaldepartementet vil føre
ein aktiv integreringspolitikk. Målet er at alle skal ha
høve til å delta i det norske samfunnet på like
vilkår. Eit internasjonalt samfunn prega av store skilnader
i levekår og stor migrasjon, mellom anna på grunn
av krigar og konfliktar, har ført til innvandring, og dette
har gitt oss eit samfunn med fleire språk, religionar og
levesett. Dette mangfaldet gjer Noreg rikare, samtidig som det stiller
oss overfor nye utfordringar. Arbeidet for å fremme toleranse
og kampen mot rasisme må stå sentralt. Ein vellykka
integreringspolitikk føreset at alle tek på seg
plikter og tek i bruk dei rettane dei har i samfunnet.
For å kunne nå måla
for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken er det nødvendig
med ei effektiv utlendingsforvaltning som behandlar saker raskt
og korrekt, sikrar rettstryggleiken og gir søkjarar og
publikum god service.
Behovet for løyvingar på feltet
er i stor grad avhengig av kor mange personar det er som søkjer
asyl i Noreg, kor mange asylsøkjarar som får positivt
svar på søknadene sine og dermed skal busetjast,
og talet på busette i dei fire føregåande åra.
Som følgje av at det har kome mange asylsøkjarar
til landet, har løyvinga under programkategorien auka i
dei siste åra. Som eit ledd i arbeidet med å redusere
talet på openbert ugrunna asylsøknader og redusere
utgiftene til statlege asylmottak vil det mellom anna bli etablert
ein prosedyre for behandling av desse søknadene innan 48 timar.
Løyvinga på programkategorien
blir føreslått auka frå 4 626,2 mill.
kroner i saldert budsjett 2003 til 5 864,2 mill. kroner i 2004.
Integreringstilskotet, som blir utbetalt til kommunane i samband
med busetjing av flyktningar og løyvinga til drift av statlege
asylmottak, utgjer til saman 4 094,4 mill. kroner av dette. I tillegg
er det føreslått løyvt 1 001,5 mill.
kroner til norskopplæring for vaksne innvandrarar som følgje
av at løyvinga frå og med 2004 er flytt frå Utdannings-
og forskingsdepartementet. Utdannings- og forskingsdepartementet
vil framleis ha det faglege og pedagogiske ansvaret for opplæringa.
For 2004 gjer Regjeringa framlegg om at tilskot
til norskopplæring ikkje blir gitt for personar med arbeidsløyve
på grunnlag av eit arbeidstilbod og deira familie når
løyva er gitt etter 1. januar 2003. Framlegget inneber
at tilskot heller ikkje blir gitt til norskopplæring for
nordiske borgarar og personar med EØS-/EFTA-løyve.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens
sentrale forutsetninger for budsjettet. Et nøkkeltall i
så måte er Regjeringens anslag om at antallet
asylsøkere i 2004 kan bli om lag 10 000, mot 16 000 i 2003.
Denne reduksjonen av anslaget begrunner Regjeringen med en rekke
tiltak som kan redusere tilstrømmingen av asylsøkerer
til Norge.
Flertallet støtter Regjeringens
tiltak for å få ned antallet ubegrunnede asylsøknader.
Dette er nødvendig for å bevare asylinstituttet,
samt for å sikre en god behandling og rask bosetting for
de som får innvilget sin søknad.
Flertallet viser til at målet
for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken er regulert
innvandring, beskyttelse av flyktninger, likestilling, deltakelse
og integrering i samfunnet.
Flertallet vil påpeke
at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse
av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet
og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.
Flertallet mener at integrering
og verdimangfold ikke betyr aksept for intoleranse og diskriminering.
Det norske samfunn bygger på grunnleggende menneskerettigheter
som ingen har rett til å bryte. Overgrep som tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse er krenkende og undertrykkende. Flertallet aksepterer
ikke at kultur eller religion brukes som begrunnelse for manglende frihet
og manglende likestilling.
Flertallet viser til at aldri
før har så mange bodd på norske asylmottak
som nå. Ifølge tall fra UDI huset mottakene 18
050 personer den 1. november 2003. Om lag 2 000 av har fått
avslag på søknaden sin. Flertallet mener
dette viser behovet for tiltak som gir raskere uttransportering
av de som har fått avslag på søknaden om
opphold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at i september 2003 satt
2 500 flyktninger, som hadde fått positiv avgjørelse
på sine saker, i asylmottakene og ventet på bosetting. Dette flertallet mener
dette er uakseptabelt mange og ber om at Regjeringen iverksetter
tiltak som gjør at flyktninger blir bosatt langt raskere
enn i dag.
Komiteen er kjent
med tall fra SSB som viser at arbeidsledigheten stiger mer for innvandrerbefolkningen
enn resten av befolkningen. Totalt økte den registrerte
arbeidsledigheten blant innvandrere fra 7,7 pst. i mai 2002 til
9,7 pst. i mai 2003. I hele befolkningen steg den fra 2,9 til 3,7
pst., alt regnet som del av arbeidsstyrken. Innvandrere fra Afrika
har høyest registrert arbeidsledighet, med 17,8 pst. Dette
er over fire ganger så høy arbeidsledighet som
i hele befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia
og Sør- og Mellom-Amerika er henholdsvis på 13,0
og 11,2 pst., og blant østeuropeere er den 10,5 pst.
Komiteen mener at de to mest
sentrale elementer i integreringspolitikken skal være arbeid
og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og
problemer med å få jobb er de største
problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag.
Komiteen mener det er nødvendig å gi tilstrekkelig
og obligatorisk norskopplæring av god kvalitet og bedre
godkjenningsordninger for studiekompetanse fra utlandet.
Komiteen viser til at introduksjonsloven
blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser
til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en
kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at
Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjonsreformen.
Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år.
Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener
det gir kommunene svært liten mulighet for å tilrettelegge
alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde. Flertallet er
derfor bekymret for at dette vil føre til at introduksjonsordningen
ikke vil fungere i tråd med de intensjoner som ble lagt
til grunn da ordningen ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative
budsjett der det foreslåes å øke rammene
til Husbanken med 2,5 mrd. kroner, samt å øke
inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte
med 30 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette
er et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kan bosette dem
som har fått oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
også til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det
foreslåes å øke antall tiltaksplasser
med 12 000 sammenlignet med Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at dette også vil kunne gi langt flere med innvandrerbakgrunn
mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet, og det
vil således være et vesentlig bidrag i integreringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om 5 200 flere tiltaksplasser og et budsjettopplegg
for 20 000 flere arbeidsplasser.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett som legg opp til å få 17
000 fleire i arbeid. I tillegg kjem løyvingar til ulike
arbeidsmarknadsopplegg med i alt 310 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve at alle mennesker er født frie og like i verdighet
og at de derfor skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge,
kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatninger.
Disse medlemmer mener bedømmelse
av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør,
snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.
En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke
til hudfarge, religion og opprinnelse. Fordi alle mennesker er født
forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn
som bygger på likeverd må respektere menneskers
ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har som motto uttrykket: "Min frihet slutter
der din begynner". Dette betyr at vi ønsker å tillate
mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke
går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er
samtidig innskrenkende.
Dette innebærer at disse medlemmer ikke aksepterer
at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette
medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da
velger vi å stå opp for det enkelte menneske og
mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen
mister sin frihet. Det må alltid være hensynet
til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være
avgjørende for den politikk som føres.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsledigheten for alle innvandrergrupper er sterkt økende.
Arbeidsledigheten er økt fra 9,2 til 10,6 pst.det siste året.
Dette bekrefter disse medlemmers påstander
om at integreringspolitikken, sammen med en ønsket liberal innvandring
har vært totalt feilslått.
Disse medlemmer viser til at
Norge i mange år har hatt en ikke tallrik, men innflytelsesrik
gruppe som har snakket varmt om innvandring og lovprist det kulturelle
mangfold og det fargerike fellesskap. Utviklingen i 1990-årene
har vist at drømmen om det fargerike fellesskap var basert
på en myte, og derfor snakkes det lite om det fargerike
fellesskap i dag. Det har etter hvert gått opp for mange
i de fleste partier at nøkkelen til en noenlunde harmonisk
sameksistens mellom folkegrupper med til dels meget ulik kulturell
bakgrunn er at minoriteten forsøker å tilpasse
seg majoriteten. Disse medlemmer mener at nøkkelen
til en forhåpentlig fredelig fremtidig sameksistens er
integrasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
i mange tilfeller vil grad av integrasjon også henge sammen
med grad av fortsatt tilknytning til hjemlandets (opprinnelseslandets)
kultur og verdioppfatning, men ikke nødvendigvis. Man kan
ta vare på sitt hjemlands kultur og bli integrert, men
i mange tilfelle vil en sterk tilknytning til hjemlandets kultur
og verdioppfatning være et hinder for integrasjon.
Slik disse medlemmer ser det,
er poenget at det ikke er nok å bo i Norge for å kunne
fungere i samfunnet. Arbeid er også et signal om integrasjon,
men skal man bli fullt ut integrert, forutsettes det også at
man aksepterer det norske samfunnets kultur og blir en del av denne,
uten at dette nødvendigvis betyr at egen kultur og identitet
må lide.
Disse medlemmer vil påpeke
at integrasjonen har en sosial side og en økonomisk side.
Utlendinger som kommer til Norge for å bosette seg burde
ha en egeninteresse av å klare seg best mulig i sitt nye
land gjennom å skaffe seg et arbeid og forsørge
seg selv og eventuell familie.
Disse medlemmer mener at det
er mange grunner til at integrasjon er viktig. Innvandreren vil
føle at han eller hun behersker forholdene i et nytt land,
noe som er en forutsetning for trivsel. For det norske samfunn vil
innvandreren kunne bli en aktiv ressurs og ikke en utgiftspost i
offentlige budsjetter. Videre vil muligheten for motsetning mellom
folkegrupper bli vesentlig redusert når alle slutter opp
om de samme verdier. Egentlig er hudfarge og etnisk opprinnelse irrelevant
når alle stort sett er enige om grunnleggende verdier i
et samfunn.
En ikke-integrert innvandrer uten språk,
sosiale ferdigheter eller arbeid kan ikke anses som en ressurs for det
norske samfunnet, men kan selvfølgelig bli det gjennom
et samspill mellom innvandreren og det norske samfunn. Disse
medlemmer mener at integreringsprosessen er nøkkelen
til å endre en passiv ressurs til en aktiv ressurs.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige
tap ved manglende integrering i Norge."
Disse medlemmer viser til at
det er stor villighet i alle tenkelige sammenhenger å fremheve
innvandrerne som en ressurs for Norge, men å studere og
konkretisere årsaker til at disse ressursene ikke blir
tatt ut, forekommer i liten grad. Grunnen til dette er åpenbar
- man ønsker ikke å stigmatisere enkelte grupper
ved å skrive noe negativt om dem.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i mange år konkret har foreslått
følgende tiltak for å bedre integrasjonen av ikke
vestlige innvandrere:
– Bedre
og mer omfattende norskopplæring
– Større vekt på opplæring
om norske samfunnsforhold
– Inspirere til skolegang og videre
utdannelse
– Knytte økonomisk bistand
til deltagelse på opplæringstiltak
– Bistå innvandrere med å finne
arbeid
Disse medlemmer er derfor særdeles
fornøyd med at Stortinget har vedtatt et obligatorisk introduksjonsprogram
for ankomne flyktninger, med virkning fra 2004.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget
i samband med handsaminga av Utjamningsmeldinga ga grønt
lys for ei supplerande stønadsordning for personar med
for kort butid i Noreg til fullt ut å få del i
rettane i folketrygda. Fleirtalet viser til at fleire
kommunar som følgje av fleire innvandrarar i pensjonsalder
har auka utgifter til sosialhjelp. Fleirtalet viser
vidare til at fleire kommunar vegrar seg for å busetje
flyktningar fordi ei slik stønadsordning ikkje er på plass. Fleirtalet har
merka seg at Regjeringa fleire gonger har stadfesta at det vert
arbeidd med ei ordning. Fleirtalet meiner det hastar
med å få ei ordning på plass og fleirtalet ser
fram til at ei sak om dette blir lagt fram for Stortinget.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
der desse partia fremjar forslag om ei slik sak innan 1. april 2004.
Komiteen viser til
Dokument nr. 8:12 (2003-2004) som omhandler tiltak mot sosial dumping
og Dokument nr. 8:14 (2003-2004) som omhandler innføring
av overgangsordninger i utlendingsloven. Begge forslagene er nå til
behandling i kommunalkomiteen. I tillegg behandler utenrikskomiteen
nå St.prp. nr. 3 (2003-2004) om EU-utvidelsen med 10 nye
land fra 1. mai 2004.
Komiteen viser dessuten til at
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om arbeidsmarkedet.
Komiteen vil avvente behandlingene
av disse sakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke behovet for å få en avklaring
på hvordan myndighetene skal håndtere kirkeasyl,
spesielt med hensyn til barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den 5. juli 1993 sendte Justisdepartementet ut et skriv hvor
politiet ble pålagt ikke å hente ut asylanter
med makt. Dermed var ordningen med kirkeasyl et faktum i Norge.
Kirkeasyl hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og setter
vårt lov- og rettssystem til side.
Disse medlemmer vil minne om
at norsk lov også gjelder inne i kirkebygningene.
Disse medlemmer viser til at
kirkeasyl var en ordning som tilhørte den katolske kirke
og forsvant i Norge med reformasjonen. I enkelte land besto asylpraksisen
også etter reformasjonen, men ble sporadisk brukt og under
forhold som ikke er sammenlignbare med dagens norske forhold.
Disse medlemmer viser til at
kirkeasyl ikke var noen etablert ordning i Norge før det
ble skapt av albanerne i 1993. I løpet av våren
1993 strømmet albanerne inn i kirker og bedehus. I løpet
av dette året befant det seg i overkant av 600 kirkeasylanter
i Norge. Istedenfor å ta dette problemet ved roten, sendte
Justisdepartementet ut en instruks datert 5. juli 1993 til landets
politimestere hvor disse ble pålagt ikke å hente
ut asylanter fra kirkene. Disse medlemmer mener at utfallet
av dette var at myndighetene ikke ville håndheve norsk
(utlendings-) lov i kirkebygninger.
Etter 1993 har tallet på kirkeasylanter
variert, noe som bl.a. skyldes at de sittende justisministrene ved gjentatte
anledninger har latt kirkeasylantene få gjenoppta sine
saker, noe som har ført til at nesten samtlige har fått
opphold til slutt på tross av sitt opprinnelige avslag. Disse
medlemmer mener dette har vært meget uheldig og
vil advare mot denne type praksis.
Disse medlemmer peker på at
det i dag sitter svært få i kirkeasyl, selv om
ordningen i dag ikke omhandler et stort antall, kan dette raskt
endres ettersom uroligheter i verdensbildet kan gi betydelig økning i
presset mot Norge, og myndighetene gir amnesti til dagens kirkeasylanter.
Disse medlemmer mener kirkeasyl
er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trekke
tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet
ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut."
Komiteen viser til
at også myndighetene har ansvar for å sikre ungdom
og kvinner retten til selv å ta sine valg uavhengig av
tradisjonelle maktstrukturer, inkludert det å tørre å stå imot
familiens pålegg om for eksempel valg av ektefelle. Det
er viktig at nærmiljø, hjelpeapparat og frivillige
organisasjoner yter hjelp og støtte for å sikre
dette.
Problemene må møtes ved å by
på hjelp i akutte situasjoner og ved en omfattende serie
av tiltak, både juridiske, økonomiske og av holdningsskapende
art. For de fleste vil et brudd med familien være totalt,
med påfølgende tap av nettverk og rammer rundt
livet, og ofte med sterke trusler hengende over seg. Komiteen vil understreke
viktigheten av at ungdom i en så kritisk fase ikke blir
overlatt til seg selv eller til kollektiver bare med ungdom i samme
situasjon. De trenger voksne som bryr seg og er til stede for dem. Komiteen vil
understreke at det er et sterkt behov for fosterhjem for ungdom
som bryter ut av familien.
Komiteen mener at det i tillegg
trengs boliger med god sikkerhet. Det er en absolutt nødvendighet
for å sikre liv og helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vedtok følgende ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen så raskt som
mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak,
herunder:
- fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet
- nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring
av disse."
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens
handlingsplan mot tvangsekteskap som inneholder en rekke tiltak
for å forebygge slike problemer. Dette flertallet vil fremheve
at Husbanken har opprettet boliger for dette formålet i
flere storbyer. Dette flertallet er også positive
til at organisasjoner som arbeider med disse problemstillingene
har fått driftsstøtte eller prosjektstøtte
(for eksempel SAFE, Mira-senteret og Røde Kors). Dette
flertallet viser til at det er opprettet krisetelefoner.
Dette flertallet støtter økt
kompetanse i hjelpeapparatet gjennom opplæring i problemstillingene knyttet
til tvangsekteskap, og også opprettelse av regionale kompetanseteam
innen barnevernet. Dette flertallet viser til tiltak
for å forebygge tvangsekteskap gjennom å videreutvikle
informasjonstilbudet ved helsestasjoner for ungdom og i skolehelsetjenesten.
Det er videre utarbeidet et eget temahefte for foreldre med minoritetsbakgrunn
hvor tvangsekteskap er omtalt. Det gis også informasjon
til asylsøkere i mottak om dette, og mottaksansatte skal
til enhver tid ha kunnskap om problematikken.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at Norges innsats både bilateralt og gjennom
internasjonalt samarbeid også må rettes mot årsakene
til migrasjon som skyldes fattigdom, nød og forfølgelse.
Fattigdom, korrupsjon og maktmisbruk må bekjempes. Det
må satses langt mer på konfliktforebyggende tiltak,
forsoning og metoder for beskyttelse av menneskerettighetene. Norge
må i alle relevante internasjonale fora og organisasjoner
arbeide for at handels-, finansierings- og utvik-lingsregimer
må ha som hovedmål å oppfylle tusenårsmålene
i FNs tusenårserklæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten
av at internasjonalt samarbeid må ta utgangspunkt i beste
praksis og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser. Politikkutforming
må skje i tett samarbeid med UNHCR.
Flertallet viser til at medlemskapet
i Schengen har bidratt sterkt til å gjøre det
lettere å drive med grenseoverskridende kriminalitet fordi
det ikke lenger skal føres kontroll på grensene.
På tross av svært strenge regler i forhold til
Schengens yttergrenser, må en anta at svært mange
befinner seg som ulovlige innvandrere innenfor grensene og mange
med beskyttelsesbehov utenfor. Dette fordrer at det tas en grundig
analyse av situasjonen og virkemidlene. Det er mye som tyder på at
dagens regler og praksis rammer de med reelt beskyttelsesbehov,
men byr på små hindringer for kriminelle.
Flertallet vil påpeke
at konsekvensen av felles visumpolitikk i praksis gjør
det vanskelig for flyktninger å komme lovlig til Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at norsk tolkning av flyktningbegrepet
må være like vid som den UNHCR legger til grunn
i sin håndbok.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 19 (2002-2003) om innføring av gebyrer på visumbehandling
m.m.
Komiteen tar til etterretning
at Regjeringen vil opprette en egen enhet, Asytrans, som skal stå for å koordinere
og gjennomføre uttransportering av asylsøkere
med avslag på asylsøknaden og kriminelle utlendinger.
Komiteen har merket seg målsettingen
med prosjektet som er å
– redusere
kostnadene knyttet til uttransportering av asylsøkere,
– ytterligere å redusere
kostnadene knyttet til ankomstregistrering av asylsøkere,
– sikre betryggende prosesser
rundt styring, prioriteringer og analyse,
– sammen med Kommunal- og regionaldepartementet
og UDI forebygge tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere.
Komiteen har merket seg at det
i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, fra over 100 land.
Dette er det høyeste antall noensinne, og er en økning
med 18 pst. siden 2001. Hele 49 pst. av søkerne kommer
fra Europa. Komiteen har videre merket seg at politiet legger
til grunn et totalt uttransporteringsvolum på 10 500 personer
medregnet asylsøkere med avslag på søknad. Komiteen vedkjenner
seg at politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne
effektuere utsendelse av asylsøkere.
Komiteen viser til at en effektivt
må sørge for at asylsøkere med avslag
på søknadene reiser hjem, om nødvendig
med bistand fra politiet. Dette vil også bidra til å verne
om de som har et reelt beskyttelsesbehov og således verne
om asylinstituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at overføringskvoten
på flyktninger er redusert til 750. Flertallet støtter
dette da begrunnelsen er det høye antallet på asylsøkere
som har kommet til Norge de siste årene og de vanskelighetene
det er med å bosette flyktninger i kommunene. Flertallet vil
bemerke at en til tross for et etterslep likevel gjenbosatte 1 150
flyktninger i 2003. Flertallet er positive til det
nære samarbeidet Regjeringen har med UNHCR om bruken av
kvoteplassene. Flertallet viser dessuten til at Regjeringen
har sagt at en tar særlig hensyn til kvinner og saker som
berører barn.
Flertallet mener at en i økende
grad må sette fokus på varige løsninger
for flyktninger i regionen der de kommer fra. Dette er i tråd
med utspill fra høykommissæren som tar til orde
for å gå nye veier med å finne varige
løsninger på flyktningsituasjoner. Løsninger
i regionen er ofte mer kostnadseffektive og vil føre til mindre
menneskesmugling, menneskehandel og undergraving og misbruk av asylinstituttet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
Norge fortsatt må samarbeide nært med UNHCR om
bruken av kvoteplassene. Ved uttak skal det som tidligere år,
tas utgangspunkt i den enkelte flyktnings bakgrunn, behov for å bli
bosatt i et nytt land og muligheten for å kunne delta og
klare seg selv i det norske samfunnet. Dette flertallet vil
understreke viktigheten av å legge opp til en tett dialog
med UNHCR om hvem Norge prioriterer for gjenbosetting.
Komiteen er enig i
at utsatte kvinner er blant dem som bør tas ut, og at det
tas særlig hensyn i saker som inkluderer barn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen har foreslått å redusere antallet
kvoteflyktninger til 750 for neste år. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under
kap. 521 post 60 foreslås bevilget 80 mill. kroner mer
enn Regjeringens forslag for å kunne ta imot 1 500 overføringsflyktninger. Disse
medlemmer støtter derfor ikke Regjeringen forslag
om å redusere antall kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser
til at kvoten ikke er benyttet foregående år. Disse
medlemmer viser til at det er behov for å få flere
velstående vestlige land til å påta seg
ansvar for flere flyktninger. Disse medlemmer viser
til at av verdens flyktninger flyker mange til land med egne store
fattigdomsproblemer. Disse medlemmer vil peke på at overføringsflyktninger
er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har
flyktet fra sitt hjemland og de kan ikke vende hjem igjen. De kan
heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet
der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger
settes til 1 500.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enige med Regjeringen i at det ikke
vil være aktuelt å opprette et Shariaråd
fra myndighetenes side. Flertallet vil understreke
at alle borgere i landet er underlagt samme sivilrettslige regelverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet er sterkt skeptiske til de signaler
som har kommet fra Regjeringen om at det kan være aktuelt å opprette
et Shariaråd i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at alle statsborgere i Norge skal underlegges de samme
krav og rettigheter, dette innebærer at ingen skal føyes
av rettsregler som ikke skal ha sin anvendelse på andre.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn utfordre Regjeringen til å ta et klart oppgjør
med ideen om et Shariaråd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra
enhver form for opprettelse av Shariaråd eller lignende
i Norge."
Komiteen viser til
fellesforslaget om religiøs skilsmisse.
Komiteen avventer høringsuttalelsene
og utredningene og vil komme tilbake til aktuelle tiltak når Stortinget
behandler saken.
Komiteen mener det
bør forskes mer på flere aspekter ved innvandring
til Norge og fremmer derfor et forslag om at det legges frem en
sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen og virkemidler
for integrering og sosial utjevning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen
i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er mangel på tilstrekkelig forskning
på innvandringen til Norge. Dette gjelder blant annet hvordan
nettoinnvandringen påvirker utfordringer relatert til samfunnsbygging
og fremtidig velferd. Det samme gjelder befolkningsfremskrivninger.
Ikke vestlige innvandrere er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken.
Hvordan vil dette se ut med dagens integrering og innvandringstall om
eksempelvis 50 år? Disse medlemmer mener dette
er et forskningsfelt som det må stå et politisk
initiativ bak, all den tid slik forskning har vært belemret med
et stempel som har vært ufordelaktig for forskere å ha
på seg. Disse medlemmer mener derfor at
det er viktig at et politisk flertall motvirker disse tendensene
ved å aktivt be om forskning på dette området.
Forslag 2004: kr 1 681 333 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 490 270 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forslag
IV fra Regjeringen om fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger. Flertallet støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
UDI (kap. 520 post 22) er foreslått redusert med 27 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at bevilgningsbehovet
på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold
til antall personer i mottak. Dette antallet er igjen avhengig av
hvor mange som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker,
andel innvilgelser og avslag, hvor mange som reiser fra mottaket
på egen hånd, samt bosettingtakt og effektuering
av avslag. Selv om det er iverksatt mange tiltak, vil nødvendigvis
kostnadsanslag på dette området være
usikre. Flertallet har merket seg at budsjettet er
basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på i
overkant av 11 000 personer. Flertallet er enig med
Regjeringen i at bevilgningsbehovet på kap. 520 post 21
vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.
Flertallet har merket seg at
gjennomsnittlig kapasitetsutnytting i mottakene pr. 1. august 2003
var 98,7 pst. Dette overskrider langt målet om 90 pst.
utnyttelse.
Komiteen viser til
at Regjeringens mål for 2004 er å senke antall
asylsøkere fra 17 500 i 2002 til om lag 10 000. Komiteen er
kjent med at anslaget for 2003 innebærer at ca. 16 000
asylsøkere forventes å ankomme Norge. Stortinget
har vedtatt en rekke tiltak som gjør det raskere å behandle
og sende ut ubegrunnede søkere. Komiteen mener
10 000 asylsøkere for 2004 er et optimistisk tall og et
noe usikkert mål i forhold til å få ned
tallet på asylsøknader som ikke har behov for
beskyttelse. Komiteen forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en ny situasjonsrapport i Revidert
nasjonalbudsjett.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er uroa over ei utvikling der etableringar
av asylmottak og busetjing av flyktningar skaper auka konfliktnivå mellom
storsamfunnet og lokalsamfunna. Ei god integrering avheng av gode
tilhøve på dei stadene flyktningar og asylsøkjarar
vert plasserte.
Fleirtalet viser til Innst. S.
nr. 133 (2001-2002) der eit fleirtal i Stortinget ba om at det vart
etablert betre prosessar mellom styresmaktene og vertskommunane
ved etablering av asylmottak.
Fleirtalet registrerer at det
stadig vert etablert asylmottak der kommunane verken kjenner seg
involverte i førebuingsprosessane eller meiner dei har tilstrekkelege
ressursar å stille opp med for å ta hand om dei
som kjem.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje
fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre
tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at tallet på asylsøkere
som kommer til Norge varierer mye over tid. Behovet for mottaksplasser
vil derfor også variere i tråd med dette. Disse
medlemmer viser til at budsjettet er lagt opp til et gjennomsnittlig
belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer.
Disse medlemmer vil vise til
den store utfordringen utlendingsforvaltningen står overfor
i en situasjon der det kommer mange asylsøkere til landet. Disse
medlemmer vil fremheve de mange tiltak som Regjeringen og
Utlendingsdirektoratet har iverksatt for å effektivisere
asylsøkerbehandlingen og redusere antallet ubegrunnede
asylsøkere.
Disse medlemmer påpeker
at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig antall
mottaksplasser for de asylsøkerne som har fått innvilget
videre opphold i Norge.
Disse medlemmer er kjent med
at UDI har ulike erfaringer i forhold til etablering av mottaksplasser
for asylsøkere. Disse medlemmer ser det
problematiske med etablering av mottak når kommunene motsetter
seg dette. En ser likevel at det vil være nødvendig å etablere
mottak som ikke er ønsket av kommunen. Disse medlemmer mener
dessuten det er viktig med et fleksibelt mottakssystem, men vil
fremheve nødvendigheten av god dialog og kommunikasjon
med kommunesektoren både ved opprettelse av mottak og i bosettingssakene.
Komiteen er kjent
med at det i mange mottak bor mennesker med store psykiske lidelser.
Dette er et vanskelig problem å håndtere både
for de ansatte og for de andre asylsøkerne. Komiteen mener
at trygghet og sikkerhet i forhold til de andre beboerne og omgivelsene
rundt mottaket må sikres bedre.
Komiteen er kjent med at det
har vært sterk lokal motstand mot etablering av forsterket
asylmottak. Komiteen er videre kjent med at Kommunal-
og regionaldepartementet som en konsekvens av dette arbeider videre
med Helsedepartementet for å legge til rette for asylsøkere
med psykososiale problemer, og at det pågående
arbeidet vil resultere i forslag til tiltak for denne gruppen i
2004. Komiteen viser også til det samarbeidet
som Barne- og familiedepartementet har inngått med Magne
Raundalen i forhold til tiltak overfor barn i mottak som lider av
krigstraumer og psykososiale problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at behovene innen
psykiatrien er store og at det er behov for slike tjenester ved
alle mottak og der flyktninger bosettes. Tilgjengelighet på slike tjenester
må økes og tillegges stor vekt i mottaksplassering
og bosetting. Usikkerheten knyttet til opprettelse og nedleggelse
av flyktningmottak gjør at kommunene har liten mulighet
for langsiktig planlegging av tilstrekkelig gode helsetjenester
til beboerne på mottak. I tillegg kommer kommunens kostnader
som i mange tilfeller ikke kompenseres tilstrekkelig.
Mangelen på fagfolk innen dette feltet
gjør at det er behov for at Regjeringen og KS i samarbeid
lager en rekrutteringsplan og at denne er forpliktende og følges opp
i årsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene skal sørge
for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig
oppholder seg i kommunen og sørge for nødvendig
allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapi og jordmorhjelp. Disse
medlemmer viser også til St.meld. nr. 5 (2003-2004)
og har merket seg at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg som
skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre
samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmeravventer utvalgets
innstilling.
Disse medlemmervil
bemerke at kommunene mottar integreringstilskudd når flyktninger
bosettes. Kommuner som har asylmottak får et vertskapstilskudd
som skal dekke utgifter til bl.a. helse og skole.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen har bygget opp kompetanse om kultursensitiv kunnskap
på Ullevål sykehus når det gjelder sykdom
hos innvandrere. (NAKMI).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at det må skje en større
differensiering av mottakene, slik at det opprettes noen spesielle
mottak som kan ta hånd om mennesker med store psykiske lidelser,
og som har den kompetansen som kreves for å ivareta den
sikkerheten som kreves. Flertallet mener Regjeringen
snarest mulig må iverksette tiltak for å få dette
på plass.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak
blir en del av mottakskjeden."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
hevde at kvalitet i mottakene må gå foran krav
til geografisk spredning. Disse medlemmer vil vise
til at det er svært varierende kvalitet i mottakene og
at enkelte eiere har svært store fortjenester. Disse
medlemmer ber Regjeringen kvalitetssikre kravene til mottakene,
hva slags forutsetninger de bør ha og hva kan de tilby.
Disse medlemmer mener det må settes
grenser for fortjenestemargin.
Disse medlemmer mener prinsippet
om anbudsutsetting av drift av asylmottak med konkurranse på pris
ikke sikrer kvalitet i mottaket, samtidig som det gir en rekke asylmottak
som er plassert på steder der grunnlaget for integrering
er mangelfull.
Disse medlemmer vil vise til
at SINTEF-rapporten fra 1999 avslørte at mange som bor
i mottak opplever ren fattigdom.
Kommunal- og regionaldepartementet skriver i
svar til komiteen av januar 2001 at:
"I visse tilfeller fører dette til at beboere
ikke har råd til nødvendige helsetjenester og
medisiner."
Disse medlemmer kan ikke se at
det på noen måte er tatt tak i og rettet opp i
dette forholdet.
Disse medlemmerviser
til at alle barn i mottak i alderen fire til fem år skal
ha halvdagsplass i barnehage. Disse medlemmer ber
om at ordningen utvides til også å gjelde yngre
barn og til heldagstilbud. Det er helt avgjørende for barna å lære
seg norsk språk og kultur i tidlig alder. Det er også helt avgjørende
at de voksne kan være trygge for at barna har det bra og
får nødvendig opplæring samtidig som de
sjøl kan dra full nytte av introduksjonsprogram eller annen
type arbeid eller opplæring.
Disse medlemmer understreker
at kvinner er spesielt utsatt i mottak der mange bor tett sammen
og det er mye frustrasjon. Regjeringen må sikre kvinner mot
uønsket oppmerksomhet fra menn i alle mottak. Alle som
bor i mottakene må få entydig informasjon om hvilke
rettigheter kvinner har til selvbestemmelse, og det må også etableres
rutiner for kontakt med lokale krisesenter og myndigheter hvis slike
situasjoner oppstår.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at vedtaket om ikkje lenger å gje
norskopplæring til asylsøkjarar i mottak gir svært
uheldige konsekvensar. Bebuarane i mottaka blir passive og dei sosiale
problema aukar som følgje av dette. Desse medlemene vil òg
påpeike kor viktig det er at norskopplæringa kjem
i gang så snart som mogleg, slik at dei asylsøkjarane som
får opphald, kjem i gong med integrasjonsprosessen på eit
tidlegast mogleg tidspunkt.
Desse medlemene fremjar følgjende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
norskopplæring for voksne asylsøkere med kjent
identitet med unntak av dem med antatt grunnløse søknader."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 101 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for
asylsøkere i mottak, til kompetansemottak med psykiatrisk
kompetanse og til styrking av tiltak for enslige mindreårige
asylsøkere. Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget
2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling
av tolketjenesten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
62 mill. kroner til gjeninnføring av ordninga med norskopplæring
for asylsøkjarar i mottak. Ei slik løyving vil
gje rom for om lag 170 timar norskopplæring for kvar asylsøkjar
over 18 år i ordinære mottak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at aldri har så mange
bodd på asylmottak som nå. Pr. 1. november 2003
bodde 18 050 asylsøkere på mottak, 2 500 venter
på bosetting i kommunene og 2 000 venter på uttransportering. Disse medlemmer viser
til at UDI peker på uventet økning i ankomst av
flyktninger, store problemer med å få personer
med avsluttet sak ut av mottakene. UDI mener nå at det
må opprettes 1 000 nye plasser.
Disse medlemmer er ikke overrasket
over den situasjonsbeskrivelse som fremkommer i Aftenposten den
1. desember 2003. Situasjonen er selvfølgelig en naturlig
konsekvens av den liberale asyl- og innvandringspolitikken som er
ført fra 1997, med regjeringen Bondevik I, med en ytterligere
liberalisering/videreføring av dagens regjering.
Disse medlemmer viser til at
det ikke har manglet på advarsler mot den situasjon
vi nå er vitne til, og beklager den arroganse denne regjeringen
har utvist, i mangel på konkrete tiltak. Disse medlemmer mener
Regjeringen bevisst har sluppet situasjonen helt ut av kontroll,
og krever nå umiddelbar handling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et hurtigarbeidende utvalg for å ta restansene på asylfeltet.
Utvalget kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompetanse."
Komiteen har merket
seg at UDI har vært gjennom store omstillingsprosesser
både i 2002 og 2003. Komiteen vil understreke
viktigheten av at dette arbeidet videreføres i 2004.
Komiteen vil understreke at ferdigstilling
og iverksetting av Datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF)
ikke bør føre til en opphopning av restanser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
igjen skjer en økning i behandlingstiden i oppholdsavdelingen
i UDI. Flertallet er kjent med at dette til en viss
grad kan skyldes at etaten nå innfører et nytt
datasystem, men mener det er uheldig at saksbehandlingstidene igjen øker.
Flertallet vil understreke at
kravet til effektivitet aldri må gå foran den
enkeltes rettssikkerhet som UDI skal ivareta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at en økning av saksbehandlingstiden
fra 6 måneder før påske i år
til ca. 1 år pr. dags dato, er en meget kraftig økning. Dette
flertallet viser til at UDI nå har 11 100 ubehandlede
saker, fordelt på 5 300 søknader om familiegjenforening
og 5 800 saker om statsborgerskap. Dette flertallet mener
at det må settes i gang strakstiltak for å bringe
situasjonen på et forsvarlig nivå.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at 10 måneders saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker
er uakseptabelt høyt og mener Regjeringen må komme tilbake
til Stortinget med tiltak for å få den redusert.
Dette flertallet viser til at
også søknader om visum har økt drastisk,
og å komme igjennom på telefon til UDI, å orientere
seg om hvor søknaden er i systemet og om når det
kan forventes å få svar, tar svært lang
tid. Dette flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at servicen overfor
brukergruppen ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmerhar merket seg at det tar lang tid å nå frem
ved henvendelser. Likeledes at saksbehandlingen tar
lang tid. Disse medlemmer er kjent med at departementet
i samarbeid med UDI arbeider for å bedre både
informasjon og rutiner. Disse medlemmerer positive til Regjeringens initiativ
til en oppfølging av oppholdsavdelingen med sikte på større effektivitet
og bedring av informasjonen til brukergruppen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
7 mill. kroner for å styrke bemanningen og redusere behandlingstiden
for søknadene.
Komiteen støtter
at det innføres et nytt nasjonalt registreringssystem i
forbindelse med innføring av obligatorisk norskopplæring
for voksne innvandrere fra 1. januar 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har stått alene om en strengere
praksis og lovgivning i forhold til asyl, innvandrings og flyktningpolitikken. Disse medlemmer mener
en strengere praktisering og lovgivning ville medført mange
positive aspekter. For det første vil man unngå import
av mennesker som vil kunne ligge samfunnet til byrde og i verste
fall vil være sosialklienter resten av livet. For det andre
vil man anspore de herboende til å ta utdannelse og arbeid
og derved fungere bedre i det norske samfunn. For det tredje vil
dette være et viktig virkemiddel mot tvangsekteskap. For
det fjerde vil det være et virkemiddel mot bigami eller
flerkoneri, som praktiseres i enkelte innvandrermiljøer
i Norge, og for det femte kan det begrense antallet pro forma ekteskap.
Disse medlemmer ønsker
selvfølgelig at Norge må overholde de internasjonale
avtaler landet har gitt sin tilslutning til, men vil samtidlig påpeke
at Norge faktisk har nasjonal suverenitet over sitt territorium. Det
forekommer egentlig noe dristig å gi utlendinger en form
for rett til opphold som automatisk kan utløses, ikke minst
tatt i betraktning at antallet potensielle asylsøkere i
verden kan være på mange hundre millioner mennesker.
Disse medlemmer mener norsk praksis
går langt utover de internasjonale avtaler Norge har underskrevet.
Disse medlemmer er kjent med
at flere saker vedrørende norsk utlendingspolitikk vil
komme til Stortinget for behandling i 2004. Disse medlemmer vil
derfor allerede nå signalisere en aktiv rolle fra Fremskrittspartiet
i disse sakene.
Disse medlemmer vil vise til
alle de avsløringer som er kommet via presse/media
det siste året, hvor den risikoen Norge løper
ved, gjennom asylordningen, å ta imot mange utlendinger
som kan ha en tvilsom bakgrunn, er avslørt. Behovet for
vesentlige innstramninger bør etter disse medlemmers syn
ikke trenge ytterligere argumenter.
Disse medlemmer mener det egentlig
ikke burde være særlig kontroversielt å utvise
kriminelle utledninger da det gjøres i alle land. Uenigheten
i Norge dreier seg om hvor strenge vi skal være. Norsk praksis
er forholdsvis streng, men disse medlemmer ønsker å gjøre
praksisen enda strengere, da utlendingsloven § 29 annet
ledd har gitt rom for tolkninger og skjønn som har ført
til at personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger
likevel har fått bli i Norge.
Disse medlemmer vil derfor bli
overrasket dersom flertallet i Stortinget, i 2004, ikke stiller
seg bak forslag fra Fremskrittspartiet om skjerpede lover og praksis
overfor dem som ikke vil oppgi riktig identitet og kriminelle og
andre uønskede asylsøkere. Det enkleste og mest
effektive vil være å avslå behandling av
asylsøknadene fra disse, mener disse medlemmer.
Disse medlemmervil
ikke foregripe revidering av norsk utlendingslovgivning allerede
nå, men vil signalisere at Fremskrittspartiet vil videreføre
og forsterke krav om:
– I familiegjenforeningssaker
- krav om at herboende skal kunne forsørge dem det søkes
om oppholdstillatelse for, og også at herboende kan tilby
høvelige boforhold.
– Beholde asylretten, men begrense
muligheten for innvilgelse av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
– Ikke behandle asylsøknader
hvor det ikke er helt klart at søkeren har oppgitt riktig
identitet og nasjonalitet.
– Asylsøknad skal rettes
til norske utenriksstasjoner eller ved norsk grense.
– 24 års grense for familiegjenforening
ved ekteskap.
– Forby ekteskap mellom fetter
og kusine.
– Utlendinger som dømmes
til ubetinget fengselsstraff i tre måneder eller mer, skal
utvises.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at statsløse flyktninger
kan bli værende svært lenge i Norge, uten at det
er mulig å returnere. Det er behov for å få satt
tidsfrister for hvor lenge en slik midlertidighet skal vare. Disse
medlemmer ber Regjeringen fremme forslag om slike tidsfrister.
Disse medlemmer vil også påpeke
det uakseptable i at barn født under slike forhold heller
ikke får statsborgerskap i noe land. Norge må på selvstendig grunnlag
utrede og etablere en praksis på dette området som
sikrer at barn som er født i Norge av statsløse
foreldre får et statsborgerskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at vi
lever i en stadig mer internasjonalisert verden der mennesker på tvers
av landegrenser og kulturer treffes, slår seg sammen og flytter
på seg. Flertalletmener
dette er positivt.
Flertallets utgangspunkt er derfor
at mennesker som har krav på å få familiegjenforening,
skal få dette uten den byrden lang ventetid innebærer.
Dette gjelder spesielt i de tilfeller der barn er involvert, men
også for andre kan for rigid praktisering av regelverket
være i strid med allmenn rettsoppfattelse og rimelighetshensyn.
Flertallet mener det er svært
viktig at ikke endring av regelverk legger hindringer i veien for
at mennesker som fullt lovlig ønsker familiegjenforening skal
kunne få det.
Komiteen mener at
det er viktig at familiegjenforening ikke blir utnyttet gjennom
proforma ekteskap eller tvangsekteskap for å gi utlendinger
lovlig opphold i Norge. Det kan derfor være behov for å gjennomgå regelverket
med det formål å gi utlendingsmyndighetene sterkere
mulighet til å avdekke tvangsekteskap, proforma ekteskap
og ekteskap inngått med mindreårige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for familiegjenforening
vil bli gjennomgått av lovutvalget som reviderer og gjennomgår
utlendingsloven. Disse medlemmer vil bemerke at familiegjenforening
er ett av hovedområdene i denne. Disse medlemmer vil
derfor avvente NOU"en som blir lagt våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg, og videre til at Fremskrittspartiets
asyl- og flyktningpolitikk reduserer antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende
med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde
at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader
som ble fremmet til landet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant
annet Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) og
Ot.prp. nr. 19 (2002-2003), samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003), fremmet
forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og
flyktningpolitikk i dansk retning.
Disse medlemmer viser til at
slike innstramminger vil gi en innsparing på kapittelområdet
utover det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer kutter
derfor på kap. 520 med totalt 642 mill. kroner.
Komiteen viser til
at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere
og flyktninger er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til egne forslag og merknader i budsjettinnstillingene
i flere år om at denne bruken av u-hjelpsmidler i Norge
bør fases ut og opphøre, uavhengig av at det er
tillatt etter ODA-regelverket. Dette er midler som må brukes
ut fra utviklingspolitiske mål for våre samarbeidsland
og ikke som et pressmiddel for å øke gjenbosetting
eller tilbakevending.
Disse medlemmer foreslår
at denne praksis opphører og at slik bruk av ODA-godkjente
midler fases ut over en periode på maksimalt 3 år
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
bruken av ODA-godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere fases ut over en periode på inntil 3 år."
Forslag 2004: kr 4 069 903 000. Saldert budsjett 2003:
kr 3 020 914 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (kap. 521 post 60) er foreslått
redusert med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter målsettingen om at alle flyktninger skal
bosettes innen 6 måneder etter at de har fått
opphold i Norge, og at enslige mindreårige må bosettes
før det har gått 3 måneder.
Flertallet viser til den nye
bosettingsstrategien som ble innført fra 2001, der kommunene
har sagt seg mer villige til å ta imot mange flere flyktninger
enn tidligere, spesielt i sentrale strøk. En av årsakene
til at kommunene har vært mer positive er tanken om en rask,
god og stabil bosetting under en viss form for kontroll og samarbeid
mellom kommunene og staten.
Flertallet peker på at
det fortsatt er vanskelig for kommunene, særlig i Østlandsområdet, å skaffe
et tilstrekkelig antall boliger og ber Regjeringen om å legge
forholdene til rette for en rask og god bosetting.
Flertallet vil vise til at manglene
i boligmarkedet i Norge er årsak til at mange asylsøkere
og andre med dårlig økonomi får store
problemer både ved første gangs bosetting og ved
seinere flytting. Flertallet vil vise til at mange
kommuner melder at å finne bolig til rimelig pris er ett
av de største problemene i integreringsarbeidet. Flertallet merker
seg også at det trolig foregår diskriminering
av etniske minoriteter på boligmarkedet.
Flertallet viser til sine respektive
forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om boliger til ungdom
og vanskeligstilte.
Flertallet viser til at mangelen
på egnede boliger er en vesentlig årsak til at
kommuner vegrer seg mot å ta imot flyktninger. Flertallet viser
til at integreringstilskuddet er ment å dekke utgifter
også til bolig. Imidlertid har boligmarkedet, både
eie- og leiemarkedet, de siste årene blitt så presset
at det er vanskelig å finne egnede boliger. Dette gjelder
særlig i sentrale strøk. Flertallet viser
til at Regjeringen overfor kommunene har lovet boligfinansiering
gjennom Husbanken til å fremskaffe et tilstrekkelig antall
boliger til bosetting av flyktninger.
Flertallet viser til at de foreslåtte
bevilgninger til boligtilskudd ikke engang er tilstrekkelig til å dekke
de innkomne søknader om tilskudd til bostedsløse
og flyktninger, og viser til at innkomne søknader til Husbanken
om utleieboliger i 2003 ligger nesten 200 mill. kroner over det
tilskuddsrammene gir rom for.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det nå sitter ca.
2 500 personer i mottak som har fått oppholdstillatelse,
men venter på å få bosetting i en kommune.
Dette flertallet viser til at
dette er det høyeste antall asylsøkere som noensinne
har bodd i mottak her i landet. Dette flertallet mener
at løsningen på dette problemet ikke er stadig å opprette
flere nye mottak slik Regjeringen foreslår.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i budsjettforliket gikk disse partiene inn for å øke
Husbankens rammer med 1 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt opprinnelige budsjettforslag gikk
inn for å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd.
kroner til 16 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene
for barnefamilier for å få bostøtte med
30 000 kroner.
Disse medlemmer mener at en økning
på disse to områdene hadde vært et vesentlig
bidrag til at kommunene raskere kunne bosette de som har fått
oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der tilskudd
til boligbygging er økt med 600 mill. kroner og Husbankens
lånerammer med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
påpeke at en slik økning av boligtilskuddet og
Husbankens rammer vil kunne bidra til raskere bosetting.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet si satsing på bustadpolitikken i sitt
alternative statsbudsjett. Løyvingane til tilskot for bustadbygging
er auka med 330 mill. kroner og Husbanken sine lånerammer
vert auka med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Ein
god bustadpolitikk er eit naudsynt og viktig verkemiddel i busetjings-
og integreringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 60 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Komiteen er kjent
med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger
som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at
bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og
at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere
med oppholdstillatelse blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener
det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette
flyktninger. Likevel ønsker ikke komiteen å tvinge
kommunene til økt bosetting.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader
under punkt 4.2.3.1 om ei supplerande stønadsordning for
eldre innvandrarar.
Komiteen mener at
for å få kommunene til å bosette flere
flyktninger er det nødvendig med et systematisk motivasjons-
og informasjonsarbeid. Komiteen ber dessuten departementet
vurdere eventuelle nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske
rammer.
Komiteen forutsetter at dette
arbeidet gjøres i samarbeid med KS. Komiteen ber
Regjeringen samtidig foreta en evaluering av den bosettingsmodellen som
er i dag og som nå har virket en tid.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så snart
som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for
bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske
rammene og forelegge disse for Stortinget på egnet måte.
Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet."
Komiteen viser til at introduksjonsloven
blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser
til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en
kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet. Et helårs-
og heldagstilbud etter samme regler som arbeidslivet og en introduksjonsstøtte
vil kunne gi en god kvalifisering for de nyankomne. Fortsatt gjenstår
det mye arbeid i kommunene for å få dette på plass.
Komiteen vil understreke
at norskundervisningen må være individuelt tilrettelagt
og at det er viktig å kvalitetssikre introduksjonsprogrammene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til høringsuttalelsene i forbindelse med høring
om lov om introduksjonsprogrammer der UDI gikk inn for at introduksjonsprogrammmene
for å sikre integrering burde tilbys alle som kommer til
Norge uavhengig av bakgrunn, og dermed også som hovedregel
burde gjelde de som kommer hit ved familiegjenforening. Det vises
i den anledning til at 1/4 av alle inngåtte ekteskap
for nordmenn ble inngått med folk med ikke-norsk statsborgerskap. Flertallet viser
til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) om introduksjonsprogrammer der det
samme flertallet gikk inn for at introduksjonsprogrammet også skulle
vurderes å gjelde for folk som kommer til Norge på familiegjenforening,
og der det i debatten i Odelstinget ble vist til at Regjeringen
skulle legge frem forslag til rett og plikt til språkopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at introduksjonsordningen
er frivillig fram til 1. september 2004 og at den nye ordningen
skal finansieres innenfor ramma av integreringstilskuddet, kommunale
tiltak for innvandrere og tilskudd til norskopplæring for
voksne. Disse medlemmer er enige i at det på nåværende
tidspunkt ikke er mulig å anslå eventuelle merutgifter
for kommunene som følge av innføringen av introduksjonsloven. Disse
medlemmer viser til at en eventuell økning i kommunenes
utgifter vil bli kartlagt av Beregningsutvalget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok
at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av
introduksjonsreformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet
for 2004 og påfølgende år. Regjeringen
har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener derfor
at kommunene har svært liten mulighet til å tilrettelegge
alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde.
Flertallet viser til at til tross
for at 26 kommuner har mottatt prosjektmidler over 2 år,
har ingen av disse kommunene ennå vedtatt å igangsette
introduksjonsprogrammet etter den vedtatte loven, som er frivillig fram
til september neste år. Flertallet mener
dette gir grunn til bekymring.
Flertallet forutsetter at Aetat
er i stand til å følge opp introduksjonsprogrammet
innenfor gitte rammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettforslag går
inn for å bevilge 3,5 mrd. kroner mer til kommunene enn
det Regjeringen foreslo, samt øke antall tiltaksplasser
med 12 000 plasser til 24 000 plasser.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at integreringstilskottet må aukast dersom kommunane
skal ha moglegheit til busetjing og iverksetting av det nye introduksjonsprogrammet. Denne medlemen viser
til at berekningsutvalet for flyktningar legg til grunn at løyvingane
til integreringstilskott bør aukast 210 mill. kroner i
2004. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt
alternative budsjett der det vert løyvd 75 mill. kroner
meir til integreringstilskot slik at berekningsutvalet sine tal
kan leggjast til grunn frå og med 1. september 2003.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover
Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne
medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke
innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet.
Dette gjeld både på nasjonalt og lokal plan.
Komiteen viser til
at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2004 har foreslått
en innstramming i statstilskuddet til norskopplæring for
voksne innvandrere. Personer med tillatelse på grunnlag
av et arbeidstilbud (arbeidsinnvandrere) når tillatelsen
er gitt etter 1. januar 2003, samt deres familie, gis ikke statsstøtte
til norskopplæring. Det foreslås heller ikke å gi
statstilskudd for opplæring av nordiske borgere og personer
med EØS-/EFTA-tillatelser.
Komiteen har merket seg at statsråden
i brev til komiteen datert 6. november 2003 fastslår at
forslaget til avgrensning omfatter kun personer som har opphold etter
EØS-regelverket. En EØS-borger som har tillatelse
i familiegjenforening med norsk borger, vil fortsatt kunne få statstilskudd
for norskopplæring.
Komiteen viser til at Regjeringen
har avsluttet høring vedrørende rett og plikt
til språkopplæring for innvandrere til Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at norske borgere også i 2004 skal utløse
statstilskudd til norskopplæring og at departementet vil
fase ut tilskudd til denne gruppen etter 6 år. Flertallet har
videre merket seg at behovet for norskopplæring deretter
ivaretas av et obligatorisk norskprogram.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at flere av høringsinstansene stiller spørsmålstegn
ved hvilken faglig begrunnelse som ligger til grunn for å redusere timetallet
med norskopplæring for alle grupper innvandrere.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har merket seg at kommunene står fritt
til å tilby norskopplæring til andre grupper enn
det gis statsstøtte for. Utgiftene må da dekkes
enten gjennom egenbetaling fra den enkelte innvandrer eller fra
arbeidsgiveren til innvandreren.
Dette flertallet viser til brev
fra kommunal- og regionalministeren, datert 18. november 2003, der
hun bekrefter at innskrenkningen av norskopplæring ikke gjelder
norske statsborgere. Kommunene vil fortsatt få refundert
utgifter for norskundervisning innenfor dagens ordning for norske
statsborgere, foreløpig som en overgangsordning på 6 år
fra 1. januar 2004.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
tar ikke stilling til dette nå, men vil komme tilbake til
denne saken ved behandling av lovforslaget til våren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet reagerer sterkt på at Regjeringen,
uten å ha varslet det i høringen om rett og plikt
til språkopplæring for innvandrere i Norge, fremmer
forslag i statsbudsjettet om at rett til språkopplæring
ikke skal gjelde borgere i EØS-området. Dette kan
ha alvorlige konsekvenser for integreringen av EØS-borgere
som kommer til Norge med arbeids- og oppholdstillatelse samtidig
som overslag fra de største norskopplæringsinstitusjonene
anslår andelen EØS-borgere blant dem som følger
norskundervisning til en fjerdedel.
Disse medlemmer reagerer også på at
norske statsborgere som følger norskopplæring
skal miste slik rett, men er glad for at Regjeringen i det minste
vil ha en 6-årig overgangsordning for dette.
Disse medlemmer finner det uheldig
at Regjeringen på den ene side går ut og krever
av alle som har intensjoner om å bli boende her til lands
at de skal lære norsk, blant annet fordi det er avgjørende
for å kunne delta i demokratiske prosesser, mens Regjeringen
ikke vil stille opp for å gi norskopplæring til
EØS-borgere og norske statsborgere.
Disse medlemmer mener prinsipielt
sett at norske borgere bør ha rett til norskopplæring
og vil avvente Regjeringens lovforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for
EØS-borgere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 61 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Disse medlemmer mener også at
den enkelte innvandrer selv har et betydelig ansvar for å lære
seg norsk. Disse medlemmer kan heller ikke støtte den
store økningen i denne posten, uten å se de konkrete
endringer i forhold til krav til den enkelte innvandrer som Regjeringen
har bebudet.
Komiteen er kjent
med at det utarbeides en egen fagplan for norskopplæring
hvor IKT er et bærende element. Fagplanen er tenkt å få virkning
fra 1. januar 2005. Det er imidlertid viktig å legge til
rette for at aktører med IKT-baserte programmer også har mulighet
til å bidra med sin kompetanse i norskopplæringen
i 2004. Komiteen ber derfor departementet legge til
rette for en utvidelse av dagens forsøksordning.
Komiteen mener det må være
et prioritert mål å rette innsatsen mot barn og
unge. Stadig flere barn og unge kommer til Norge for å søke
asyl, og komiteen mener at den største satsingen
på asylfeltet må rettes mot enslige mindreårige
asylsøkere. For enslige mindreårige er rask bosetting
svært viktig, og komiteen vil understreke
betydningen av at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på å unngå lang
saksbehandlingstid og lang ventetid på bosetting i kommunene. Komiteen er
kjent med at Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og at det
er satt i verk både strakstiltak og etablert nye og bedre
rutiner for å fange opp de ulike problemstillingene som
de mindreårige asylsøkerne er omfattet av. Det
er spesielt behov for å etablere en ordning som kan erstatte,
komme i tillegg til eller vesentlig forsterke dagens vergeordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil hevde som
prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er
en bekymringssak og derfor et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer
enslige asylsøkere i forhold til norske barn, både
når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn
i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking
ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine
foreldre dersom det er mulig. Enslige mindreårige asylsøkere
må likestilles med norske barn uten foreldre eller foresatte
som kan ta hånd om dem. Enslige mindreårige asylsøkere
har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes
og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller
foresatte. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk
skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik
linje med norske barn under omsorg fra barnevernet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere
gis status som barnevernsinstitusjoner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at noen enslige mindreårige
asylsøkere bosettes som privat plassering hos slektninger
eller personer med samme etniske bakgrunn som dem selv, uten vedtak
etter lov om barnevern. Barnevernet har i liten grad fulgt opp
disse barna og familiene har ikke fått veiledning eller
tilsyn. Dette er en ordning som har vesentlig lavere økonomiske
kostnader for myndighetene. Ordningen er ikke tilfredsstillende,
og det er stor grunn til å stille seg kritisk til den slik
det fungerer i dag. Flertallet viser til at dette
har vært kjent lenge og er kritiske til at Regjeringen
ennå ikke har fått på plass alternative
modeller og flere fosterhjem etter samme kriterier som for norske
barn. Flertallet ber Regjeringen få fortgang
i utredningen om å benytte SOS Barnebyers modell for enslige
mindreårige asylsøkere.
Flertallet påpeker at
det er kritikkverdig at rutiner for barnefaglig vurdering ennå ikke
er på plass, selv om dette har vært påpekt
i flere år.
Flertallet vil også påpeke
at mangelen på verger er en flaskehals i behandlingen av
disse sakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil berømme Regjeringen for å satse
spesielt på gruppen enslige mindreårige asylsøkere
og viser til den tverrdepartementale gruppen som har vurdert bedre
oppfølging av de enslige mindreårige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det
bl.a. foreslås at bosetting hos fosterforeldre skal være
godkjent av barnevernet, og at kommunen får en bekymringsmelding
når den enslige mindreårige blir bosatt i kommunen. Flertallet er
positive til dette og ber Regjeringen følge opp forslaget.
Flertallet viser til at Regjeringen
har iverksatt en rekke forsøk som skal heve og videreutvikle
kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold
til enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet vil
særlig fremheve at det er avsatt 1,5 mill. kroner for å benytte
SOS Barnebyers kompetanse i 2003 i utviklingen av arbeidet med enslige
mindreårige. Videre vil flertallet vise
til at Redd Barna er med i et utviklingsprosjekt for å utarbeide
en modell for hvordan individuelle tilsyn av den enkelte enslige
mindreårige asylsøker i statlige mottak best kan
gjennomføres. Flertallet er også positive
til at UDI skal arrangere regionale opplæringsseminar for
ansatte i mottak og kommuner i forbindelse med innføring
av ny revidert handlingsplan for enslige mindreårige i
mottak.
Komiteen er positiv
til at Regjeringen gjør en innsats for å skaffe
flere frivillige verger og vurdere å innføre ordning
med avlønning av vergene eller tilskudd til organisasjoner
som forplikter seg til å stille med verger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det må etableres en ny
vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av
vergene.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av
vergene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at situasjonen for
vergene som deltar i asylintervjuer med enslige mindreårige
asylsøkere har bedret seg. Disse medlemmer har
merket seg at UDI betaler for vergene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det er Justisdepartementet som har ansvaret for vergeloven og
at den er under revisjon. Disse medlemmer vil bemerke
at denne spesielt vil omtale verger og enslige mindreårige
asylsøkere.
Disse medlemmer viser til at
departementet i 2003 har igangsatt tre prosjekter som omhandler
vergeordningen. Disse medlemmer er positive til at både
rekruttering og kompetanseheving, avlønning og innholdet
i vergerollen er elementer i de pågående forsøkene.
Erfaringene fra prosjektene vil etter disse medlemmersmening være viktige for det
videre arbeidet med å utvikle en god vergeordning.
Komiteen vil vise
til mye godt integreringsarbeid rundt om i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen mener
det må legges til rette for å øke stimuleringen
til lokalt integrasjonsarbeid. Komiteen viser til
Vardmodellen fra Haugesund som ett av flere eksempler på prosjekter
med overføringsverdi. Det er ikke minst verdifullt å få fram
gode eksempler som også kan benyttes andre steder i landet.
Komiteen mener det frivillige
arbeidet er avgjørende for integrering og for å fremme
innvandrernes interesser i storsamfunnet.
Komiteen er positiv til organisasjoner
som arbeider med innvandrerspørsmål. Komiteen vil
spesielt understreke viktigheten av organisasjoner som arbeider
med likestilling og kvinners rettigheter. Komiteen ber
om at slike organisasjoner prioriteres når det gjelder
prosjektstøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener bevilgningene til organisasjonene
og det frivillige arbeidet burde bli økt, spesielt fordi
flere av organisasjonene er for små eller ikke har tilstrekkelig
utbredelse til å komme inn under andre ordninger for nasjonale
organisasjoner.
Det må imidlertid være et
mål at forskjellige minoritetsorganisasjoner får
bevilgninger av det fagdepartement de sogner til. For å få dette
til bør imidlertid kravene som stilles, eksempelvis til
barne- og ungdomsorganisasjoner for minoritetsungdom, gjennomgås slik
at de kan få støtte som nasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å kutte
hele overføringen til innvandrerorganisasjoner. Fremskrittspartiet
har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell mellom
individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet
opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd
kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner
må søke om de samme midlene som andre organisasjoner
som ikke er forbeholdt visse grupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd
til innvandrerorganisasjoner og frivillig arbeid.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar
som arbeider med integrering. Denne medlemen vil
sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei
friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette
gjeld både på nasjonalt og lokalt plan.
Denne medlemen vil vise til svar
frå statsråden av 28. november 2003 der det går
fram at 9 landsdekkande organisasjonar har fått til saman
9,6 mill. kroner i støtte, men at det omsøkte
beløpet var 20 mill. kroner. Denne medlemen viser
vidare til at det er svært stor skilnad på kor
stor del av søknaden frå den einskilde organisasjonen
som vert imøtekomen. Denne medlemen meiner
at når KIA berre får dekka 2 pst. av budsjettet
sitt, er det eit døme på at totalpotten må aukast.
Komiteen mener at
repatriering må få større fokus i flyktningpolitikken.
Det er i dag økonomiske incitamenter til dette, men disse
synes lite attraktive da svært få benytter seg
av en slik mulighet. Komiteen viser også til
at flyktninger som har fått repatrieringsmidler (15 000
hittil) har kommet tilbake til Norge etter en tid i sitt opprinnelige
hjemland. Komiteen mener det er viktig at flyktninger
blir gjort oppmerksom på repatriering som en mulighet og
ber departementet vurdere hvordan en kan øke fokus på dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener det må være et mål
når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er
normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbygningen
av landet. I slike tilfeller bør Norge være med
på å legge økonomiske incitamenter til
grunn. En slik politikk vil også være i tråd
med europeiske trender.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at forholdene i Irak fortsatt ikke er under så god
kontroll at det er forsvarlig med tvangsretur. Tilbudet om tilbakevendingsstøtte
må gis inntil det er trygt å reise hjem. Dette
flertallet mener at Norge må forholde seg til det
FN uttaler om sikkerheten for de som skal vende tilbake til hjemlandet.
Dette flertallet vil dessuten
påpeke at det må motiveres til frivillig retur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
repatrieringsinitiativet overfor personer med opphold eller asyl
i Norge, og budsjetterer derfor med økte utgifter på post
72.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking
og utvikling av statsautorisasjonsordningen for tolker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter
i kap. 521 post 62 som følge av en mer restriktiv asyl-
og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring
til Norge.
Forslag 2004: kr 6 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 6 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at SMED etter 4 års drift har opparbeidet seg et
godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig for alle. Flertallet mener
også at rettshjelpsvirksomheten fungerer bra og at det
er helt nødvendig at slik rettshjelp er tilgjengelig, slik
at de som har behov for hjelp får det. Flertallet mener
at det forekommer diskriminering på flere områder
i det norske samfunnet og at det er et stort behov for å opprettholde
et slikt senter.
Flertallet mener det ikke er
mulig å anta at domstolene kan fylle denne rollen, i og
med at det ikke eksisterer et helhetlig lovverk mot diskriminering.
Det vil også være uhensiktsmessig og uklokt uansett å legge
opp til en praksis der flere saker enn nødvendig skulle
gå til domstolene. Det er derimot svært viktig
at samfunnet har andre mekanismer og ordninger som kan sette lys
på diskriminering, forebygge og bidra til løsning
av konflikter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er bekymret over
diskriminering av innvandrere, særlig på bolig-
og arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener at SMED
fyller en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging
på dette feltet og i forhold til å yte rettshjelp
til personer som opplever seg diskriminert.
Dette flertallet viser til ny
lov om etnisk diskriminering som Regjeringen vil legge frem i løpet
av 2004 og mener at den vil bidra til å gi et større
vern mot diskriminering.
Dette flertallet viser til utredningsarbeider
og høringsnotat i forbindelse med lovarbeidet vedrørende etablering
av et felles håndhevingsorgan for likestillings- og diskrimineringsspørsmål.
Dette organet er også ment å skulle ha en pådriverfunksjon
i slike saker. Dette flertallet vil avvente Regjeringens
forslag, og vil understreke at det er viktig å bevare og
bygge opp kompetanse på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var motstandere av å opprette Senter mot etnisk
diskriminering (SMED). Disse medlemmer mener senteret
utfører oppgaver som allerede oppfylles av domstolene.
Det er en grunnleggende feilslutning at grupper i samfunnet skal få en
egen beskyttelse hvilende på grunner som ikke favner hele
befolkningen. Disse medlemmer er i tillegg kritisk
til hvordan SMED på sikt har utviklet seg til å bli
en politisk pressgruppe med direkte finansiering over statsbudsjettet,
samtidig som det skal være en utvidet del av statsforvaltningen
idet senteret fungerer som en utvidelse av departementets virksomhetsområde. Disse
medlemmer er kritisk til denne rollen. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til SMED
kuttes, med sikte på full nedleggelse.
Forslag 2004: kr 4 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 3 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kontaktutvalget
(KIM) har vært igjennom en evaluering og at Regjeringen foreslår å videreføre
KIM i henhold til konklusjonene i evalueringen. Flertallet er
enig i det. Det flerkulturelle samfunnet i Norge øker. Flertallet mener
at utvalget er nødvendig for kontakt og dialog mellom ulike
parter slik at vi får til en bedre integrering både
på lang og kort sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten
er med på å undergrave det åpne samfunnet
som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme
premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere
negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor hele bevilgningen til KIM kuttes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at KIM
er en møteplass mellom representanter og myndighetene og
de politiske partiene og at det er feilaktig å påstå at
det er en særarena for innvandrere.
Forslag 2004: kr 101 800 000. Saldert budsjett
2003: kr 104 870 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
antallet behandlede saker i UNE har gått ned i første
halvår i 2003 i forbindelse med innføringen av
det sentrale saksbehandlingssystemet DUF. Flertallet forventer
at dette er av forbigående art og legger vekt på målsettingen
om at UNE skal behandle klager i asylsaker med oppsettende virkning
så raskt som mulig, og at UNE i 2004 skal ha fokus på rask
saksbehandlingstid.
Flertallet har merket seg at
endringer i søkermassen kan gi utslag i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under
kap. 524 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at
klagesaksbehandlingen av asylsaker skal behandles under politisk
myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge UNE. Disse
medlemmer er svært kritisk til den utvikling som
har skjedd på asylområdet hvor statsråden
kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative
organ. Disse medlemmer ser klart behovet for et klarere
politisk ansvar på asylområdet, og mener dette
vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
Disse medlemmer forutsetter at
ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering
i departementet, jf. kap. 500 post 1, og kutter hele bevilgningen
under kap. 524.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at utgangspunktet var at Utlendingsnemnda
ble opprettet for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere
og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til
utlendingsforvaltningen gjennom en mer smidig saksbehandling (se
bl.a. Ot.prp. nr. 38 (1995-1996), Innst. O. nr. 24 (1996-1997),
Innst. O. nr. 42 (1998-1999)), og at man dermed må kunne
legge til grunn at nemnda ville legge vekt nettopp på å oppfylle
disse intensjonene både i utarbeidelse av prosedyrer og
i sitt daglige virke. Disse medlemmer har få holdepunkter
for å se om intensjonene er oppfylt. Disse medlemmer viser til
at langt færre saker enn det som var anslått blir behandlet
i full nemnd og med personlig fremmøte og viser til at
resultatet av behandlingsprosedyren er svært ulik.
Disse medlemmer er klar over
at det kan være ulike grunner til de store ulikhetene. Disse
medlemmer vil allikevel uttrykke stor uro for at UNE ikke
gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.
Disse medlemmer viser til at
nemndleder er gitt anledning til å behandle kurante saker
på egen hånd. Dette er uttrykt i en "kan-regel".
Det er òg sagt at den skal brukes med forsiktighet. Disse
medlemmer viser til hvordan det totale antall omgjøringer
fordeler seg og mener det er behov for å påpeke
betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til UNE for
at flere saker skal gis full nemndsbehandling.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å vidareutvikle samarbeidet og dialogen med dei
ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrkje organisasjonar
og identitetsbygging og sikre rettane deira i samsvar med dei forpliktingane
Noreg har teke på seg.
Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse
og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting
til landet dei bur i. Den offisielle politikken overfor dei nasjonale
minoritetane har opp gjennom historia vore prega av krav om fornorsking
og einsidig tilpassing til storsamfunnet. Etter den andre verdskrigen
har det gradvis skjedd ei endring i den politikken styresmaktene
har ført overfor desse gruppene. Departementet vil vidareføre
dialogen med dei nasjonale minoritetane i samsvar med merknadene
frå Europarådet.
Det blir føreslått ei løyving
på 2,9 mill. kroner for 2004, mot 2,8 mill. kroner i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin tilslutning
til at Regjeringen bygger minoritetspolitikken på ikke-diskrimineringsprinsippet
og prinsippet om likebehandling. Flertallet vil understreke
at en slik politikk innebærer at staten forplikter seg
til å sikre at minoritetene blir likestilte med majoritetsbefolkningen,
både formelt og reelt. For å fremme reell likestilling
kan det være nødvendig å gjennomføre
særskilte tiltak for å styrke stillingen til en
eller flere minoritetsgrupper.
Flertallet er tilfreds med at
det i 2003 ble opprettet et kontaktforum mellom nasjonale minoriteter
og styresmaktene som et tiltak for å styrke dialogen mellom
offentlige styresmakter og organisasjonene til de nasjonale minoritetene.
Etter flertallets mening vil dette bidra til en mer
treffsikker og helhetlig politikk overfor disse gruppene.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003) der et flertall i komiteen ber Regjeringen
vurdere om gjeldende erstatningsordninger er dekkende for de behov
samfunnet har for å rette opp mulige overgrep eller forsømmelser
som er gjort, og dekkende for det behov personer med minoritetsbakgrunn,
som har vært utsatt for overgrep, har for å få prøvd
sin sak. Flertallet har merket seg at en gruppe ledet
av Kommunal- og regionaldepartementet i september 2003 leverte en
rapport om mulige erstatningsordninger for tvangssteriliserte romani.Flertallet finner det
riktig at denne rapporten blir sett i sammenheng med det arbeidet
som pågår for å få en samlet
vurdering av erstatningskrav fra ulike grupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også påpeke behovet
for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp
eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått
mot personer med minoritetsbakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon
og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen
ikke følger opp dette vedtaket.
Flertallet mener det er uheldig
om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør
med den uakseptable behandlingen av taterne, blir utsatt. Vedtakene
må følges opp med politiske forslag om ulike tiltak
og ordninger som i praksis vil fremme minoritetskultur og hindre
diskriminering, og hvor minoritetspolitikken vil komme over i et
nytt framtidsrettet spor.
En utsettelse av prosjektet vil kunne bryte
den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.
Flertallet viser til sine respektive
fraksjoners forslag om realisering etter planen under ramme Kultur,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen der det blir foreslått å bevilge
10 mill. kroner til Glomdalsmuseet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge
14 mill. kroner til Glomdalsmuseet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
der desse partia føreslår å løyve
20 mill. kroner til Romaniavdelinga ved Glomdalsmuseet.
Forslag 2004: kr 2 900 000. Saldert budsjett
2003: kr 2 805 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader
under punkt 4.3.2 og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet
som gis under kap. 526 post 70. Disse medlemmer mener
at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør
gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som
gir alle innbyggere uavhengig av blant annet etnisitet de samme
retter og muligheter.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å sikre ei vidare utvikling av samisk språk, kultur
og samfunnsliv i nært samarbeid med Sametinget og det sivile
samiske samfunnet.
Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret
for den statlege samepolitikken. Departementet vil vidareføre
satsinga på samisk språk og informasjon, særleg
når det gjeld å leggje til rette for bruk av samisk
språk i IT-samanheng.
Det blir føreslått ei løyving
på 145,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 4
pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I tillegg vil Sametinget
få tildelt 7 mill. kroner frå kap. 571 post 64
Skjønnstilskot til styrking av tospråklegheitsarbeid
i kommunar og fylkeskommunar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig samepolitikk,
men at hvert departement, i samsvar med prinsippet om sektoransvar,
har en plikt til å følge opp samepolitikken innenfor
sine sektorer.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
overordnede mål om å legge forholdene til rette
for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt eget språk,
sin egen kultur og sitt eget samfunnsliv.
Flertallet er opptatt av å styrke
den rollen Sametinget har som premissleverandør overfor
Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske
samfunnet. Flertallet er enig med Regjeringens målsetting
om å gi Sametinget større politisk innflytelse
i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet har
merket seg at dette blant annet kommer til uttrykk i Ot.prp. nr.
53 (2002-2003) Lov om rettsforvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark.
Flertallet mener det er viktig
at samisk språk blir nyttet i offentlige sammenhenger. Flertallet er
på denne bakgrunn tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2003 har åpnet samiskspråklige internettsider
på ODIN. Flertallet har merket seg at Europarådet
har påpekt at Norge har et særlig ansvar også for
de mindre, samiske dialektene, som lulesamisk og sørsamisk,
og er positiv til at Regjeringen vil følge opp dette gjennom
ulike tiltak.
Flertallet har merket seg behovet
for Saemien Sijte i Snåsa som det viktigste møtested
for sørsamisk kultur og administrasjon. I dag består
Saemien Sijte av museum samt lokaler for Sametinget og reindriftsforvaltningen. Flertallet er
kjent med at bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet
og for sørsamisk administrasjon må i dag karakteriseres
som vanskelig. Flertallet ber departementet vurdere
situasjonen til Saemien Sijte i Snåsa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer mener
at samene ikke kan rette krav om et eget forvaltningsorgan, og at
alle statsborgere uavhengig av opprinnelse skal gis de samme muligheter
og rettigheter. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjettfremlegg hvor kap. 540 kuttes med sikte på at
Sametinget nedlegges.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag om økt støtte til samiske kulturformål
og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der Senterpartiet foreslår å løyve
5 mill. kroner til Saemien Sijte.
Forslag 2004: kr 140 050 000. Saldert budsjett
2003: kr 134 450 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Sametinget (kap.
540 post 50) er redusert med 2 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
i proposisjonen foreslås en bevilgning til Sametinget på 140,05
mill. kroner for 2004, en økning på 4,2 pst. I
tillegg er det foreslått å tildele 7 mill. kroner
til Sametinget fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Dette
flertallet er positiv til at disse midlene skal fordeles
til tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner i
forvaltningsområdet for samisk språk, og at disse
midlene vil bli lagt inn i rammen til Sametinget fra 2005. Med denne økningen vil
Sametinget forvalte om lag 42 mill. kroner til språktiltak. Dette
flertallet er tilfreds med at en med denne økningen
ytterligere har imøtekommet de behov som ble avdekket i
rapporten "Utgifter knyttet til tospråklighet i kommuner
og fylkeskommuner" som ble lagt fram i mai 2002.
Dette flertallet sier seg tilfreds
med at samiske interesser blir ivaretatt gjennom forpliktende avtaler mellom
Sametinget og fylkeskommuner, og viser i den forbindelse til Sametingspresidentens
notat til kommunalkomiteen av 4. november 2003:
"… Sametinget har inngått forpliktende
samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Tilsvarende
er under forhandlinger med Hedmark, Sør-Trøndelag,
Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Med dette har
Sametinget tatt sin del av ansvaret som regional utviklingsaktør,
slik regjeringen har oppfordret til.
Sametingets mål
er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk
og samfunnsliv i et mer forpliktende samarbeid med regionale aktører.
Avtalenes formål er å legge forholdene til rette
for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår
samene og samiske områder i fylkene. Samarbeidsavtalene
skal gjennom felles innsats om tiltak sørge for nyskapning,
institusjonsutvikling, kompetanseheving, næringsutvikling
og språk- og kulturutvikling til beste for alle innbyggerne i
områdene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under punkt 4.4.2, og har i sitt alternative budsjettforslag
for ramme 6 ført opp et kutt på 90 mill. kroner
på kap. 540 post 50.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør
overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling
av det samiske samfunnet.
Denne medlemen registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet medfører ein
reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt
budsjettframlegg. Denne medlemener
sterkt usamd i eit slikt kutt.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke
tilskotet til Sametinget med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil
vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid
innanfor dei samiske områda må styrkjast. Med 10
mill. kroner meir vil det vere betre rom for vidareføring
av vedteken politikk, generelt informasjonsarbeid, tiltak for likestilling
samt større høve til regionalt utviklingsarbeid
i samarbeid med kommunar og fylkeskommunar.
Forslag 2004: kr 3 700 000. Saldert budsjett
2003: kr 3 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten
av at det stilles midler til disposisjon for departementet til ulike tilskuddsordninger
og informasjonstiltak med det formål å fremme
kunnskap om og ta vare på samisk språk, kultur
og samfunnsliv. Å videreutvikle et samarbeid med Sametinget
på disse områdene må etter flertallets mening
vektlegges. Flertallet har merket seg at tiltak rettet
mot barn og ungdom er prioriterte i 2003.
Flertallet har merket seg at
det blir overført kr 300 000 fra kap. 541 post 70 til Sametinget
for å styrke Sametinget sitt arbeid med Samisk parlamentarisk
råd. Flertallet er positiv til at dette
arbeidet styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler
som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom,
og viser til sitt budsjettforslag hvor kap. 54 post 72 kuttes i
sin helhet.
Forslag 2004: kr 1 950 000. Saldert budsjett
2003: kr 1 900 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter ble formelt åpnet den 1. september 2003
i Kautokeino. Flertallet vil understreke Kompetansesenterets
siktemål om å øke kunnskapen om og forståelsen
for rettene til urfolk, der en av de største utfordringene
vil være å bygge opp en institusjon med faglig
nettverk og tyngde i spørsmål som gjelder urfolk. Å utvikle
velfungerende informasjonsstrategier vil etter flertallets mening
være avgjørende for hvilken rolle og omdømme
senteret får i framtiden.
Flertallet støtter Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett
opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for
videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks
rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor
bevilgningen reduseres med sikte på full nedleggelse.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å følgje opp nye ordningar som blir
sette i verk i samband med omlegginga av arbeidsgivaravgifta.
Gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigaste føresetnaden for å få fram
lønnsame og konkurransedyktige verksemder som kan medverke
til auka verdiskaping. Mykje av både den tradisjonelle
og den nye eksportindustrien finn vi i byar og tettstader og mindre
sentrale strøk, utanfor storbyområda. For desse viktige
vekstnæringane i distrikta er det avgjerande å halde
kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Regjeringa legg derfor stor vekt på å dempe veksten
i kostnadsnivået i høve til andre land, mellom
anna gjennom det inntektspolitiske samarbeidet med partane i arbeidslivet
og ved å leggje fram stramme budsjett og redusere skattar
og avgifter. Sidan statsbudsjettet for 2002 blei lagt fram, har
Noregs Bank sett ned styringsrenta fleire gonger. Kronekursen er
også monaleg svekt i forhold til viktige valutaer. Endringa
i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil i stor grad påverke
rammevilkåra for mange verksemder. Regjeringa legg vekt
på å etablere gode og treffsikre alternativ til
differensiert arbeidsgivaravgift. Mange departement yter viktige
bidrag i regional- og distriktspolitikken. Ei av dei viktigaste
oppgåvene for Kommunal- og regionaldepartementet er å samordne
bidraga frå dei ulike departementa slik at dei i sum utgjer
ein heilskapleg og målretta politikk for regional utvikling
- den breie regionalpolitikken. I tillegg forvaltar Kommunal- og regionaldepartementet
særskilde verkemiddel - den smale regionalpolitikken. Desse
verkemidla er supplement til dei ordinære sektorbudsjetta
og skal brukast til tiltak som tek sikte på å utløyse
meir av det verdiskapingspotensialet som finst i regionane, og skape
meir attraktive regionale miljø.
Regjeringa føreslår ei løyving
på 1 489,05 mill. kroner innanfor programkategorien for
2004. Dette er ein auke på 75,55 mill. kroner, dvs. 5,3
pst., i forhold til saldert budsjett og ein auke på 130,55
mill. kroner, dvs. 10 pst., i forhold til revidert budsjett. Regjeringa
føreslår at det blir oppretta ein eigen post til
næringsretta utviklingstiltak som kompensasjon for auka
arbeidsgivaravgift, med ei løyving på 150 mill.
kroner. I tillegg føreslår Regjeringa at departementet
kan gi tilsegner om tilskot på ytterlegare 205 mill. kroner
til næringsretta utviklingstiltak og 200 mill. kroner til
transportstøtte, som ein del av kompensasjonen for auka arbeidsgivaravgift.
Desse tilsegnene vil først kome til utbetaling i 2005 eller
seinare år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at prioriteringene for
2004 er i samsvar med de strategier som ble trukket opp i kommunal-
og regionalministerens distrikts- og regionalpolitiske utredning
for Stortinget i 2002. Disse medlemmer er positive
til at det i 2004 særlig legges vekt på tiltak
som stimulerer innovasjon og nyskaping.
Disse medlemmer vil understreke
at hovedmålsettingen med regional- og distriktspolitikken
er å ta vare på og videreutvikle det mangfold
og de variasjoner vi gjennom generasjoner har utviklet her i landet. Det
være seg ulike levesett, kulturer, dialekter, språk
og kulturlandskap. Disse medlemmer mener at det må legges
til rette for verdiskapning i alle deler av landet som kan videreutvikle
dette mangfoldet, og at den enkelte har reell frihet til å bosette
seg der han eller hun ønsker. Disse medlemmer vil
understreke at råvareressursene og primærproduksjon
i distriktene danner grunnlaget for mye av verdiskapningen her i landet,
og at der er potensial for mer. Tro på egne krefter er
imidlertid viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse
medlemmer vil støtte opp under den optimisme og
tro på framtiden som finnes i store deler av Distrikts-Norge,
og stiller seg derfor positiv til at Regjeringen vil stimulere til
omstilling, innovasjon og nyetablering. Særlig er dette
viktig i områder som rammes av store og utforutsette nedleggelser
av arbeidsplasser. Disse medlemmer er også opptatt av
at ungdom og kvinner i større grad må få utnyttet sine
ressurser.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har varslet en helhetlig plan for innovasjonspolitikk
som konsentrer seg om disse områdene:
– Generelle
rammevilkår for næringslivet.
– Kunnskap og kompetanse.
– Forskning, utvikling og kommersialisering.
– Entreprenørskap (oppstarting
av nye virksomheter).
– Fysisk og elektronisk infrastruktur.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen vil legge opp til økt samarbeid mellom offentlige styresmakter
og private aktører i den videre utformingen av politikken
på området.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens målsetting om å styrke lokaldemokratiet
og øke den lokale handlefriheten der politiske avgjørelser
tas så nær de avgjørelsene vedkommer
som mulig. Grunnlaget for likeverdige levekår i hele landet
må sikres, da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det må demmes opp for en utvikling der Osloregionen vokser
mye raskere enn resten av landet, bl.a. gjennom å medvirke
til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler
av landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til stortingsmeldingen som ble lagt fram i høst om
tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.
Disse medlemmer viser til at
tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional-
og distriktspolitikken. Det vises videre til at Kommunal- og regionaldepartementet
har ansvaret for å samordne denne innsatsen, men at departementet
også forvalter egne regional- og distriktspolitiske virkemiddel
under programkategori 13.50 som skal medvirke til regional utvikling
ved å utløse mer av det verdiskapingspotensialet
som finnes i regionene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken
er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse
medlemmer mener derfor at Regjeringens ambisjon for distriktspolitikken
om vekst i alle landsdeler i neste tjueårsperiode er for
passiv. Disse medlemmer viser til at det de siste
tjue årene har vært vekst i alle landsdeler. I
Nord-Norge er folketallet redusert til dels betydelig i store deler
av landsdelen. Veksten i Tromsø by har imidlertid alene
vært så stor at landsdelen samlet sett har hatt
vekst i folketallet. Tilsvarende utviklingstrekk ser vi også i
andre regioner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å utvikle regioner som er mer robuste
for framtidige endringer. Disse medlemmer mener derfor
det må utvikles helhetlige arbeids-, bolig- og serviceregioner hvor
befolkningen kan finne et samlet tilbud som dekker deres ønsker
og behov.
Disse medlemmer mener at områder
som har nedgang i folketall og sysselsetting, og som har et utsatt
arbeidsmarked, har et særlig behov for ekstra distrikts-
og regionalpolitisk innsats. Innsatsen må tilpasses utfordringen
i næringsstrukturen og arbeidsmarkedet i de ulike områdene. Disse
medlemmer vil derfor peke på at distrikts- og regionalpolitikken
har som et selvstendig mål å bidra til å snu
negativ utvikling og skape ny positiv utvikling i områder
med særskilte problemer. Disse medlemmer vil
peke på at dette i spesielle situasjoner også krever
engasjement, kreativitet og handlekraft fra sentrale politiske miljøer.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke
på at Regjeringen må ta aktivt del i arbeidet
for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal
og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser.
Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter,
framtidige eier- og investormiljøer og gjøres
bruk av målrettede offentlige virkemidler.
Disse medlemmer vil peke på at
konkurranseutsatte virksomheter innenfor fiskeri, havbruk, verftsindustri
og deler av annen tradisjonell eksportindustri har hatt særlige
utfordringer de siste årene. Disse medlemmer mener
at Regjeringen må ha særskilt oppmerksomhet mot å bistå områder
som sliter med slike utfordringer. Disse medlemmer mener
herunder at håndteringen av krisen i mange kystsamfunn
som følge av problemene i fiskerinæringa er et
nasjonalt ansvar.
Disse medlemmer mener at det
må satses strategisk for å utvikle et konkurransedyktig
næringsliv i de enkelte regioner. Det må legges
vekt på å skape utvikling med basis i lokale og
regionale fortrinn og utvikle regionale verdiskapingsmiljøer.
En politikk for å utvikle nye ideer (nyskaping) og for å sette
dem ut i livet (innovasjon) er viktige deler av dette.
Disse medlemmer ser det samtidig
som en selvstendig og viktig del av distrikts- og regionalpolitikken å motvirke
negative lokaliseringsfaktorer som lange avstander og hardt klima,
og bidra til ny virksomhet på steder med lav eller ensidig
sysselsetting. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig med bruk av investeringstilskudd og andre stimuleringstiltak
for etableringer i distriktene uavhengig av om investeringen i seg
selv er nyskapende.
Disse medlemmer ser positivt
på at det statlige virkemiddelapparatet nå samordnes
i en ny virkemiddelenhet. Disse medlemmer vil samtidig
peke på at distriktsutvikling må være
et selvstendig hovedmål for den nye enheten slik det har
vært både i Distriktenes Utbyggingsfond og i etterfølgeren
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det ikke som noe mål i seg selv for enhver pris å opprettholde
bosettingen i perifere strøk av landet. Høy grad
av mobilitet i befolkningen er snarere en styrke for landet enn
et problem slik det ofte fremstilles.
Disse medlemmer mener den nasjonale
bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets
selvsagte rett til å velge fritt hvor man vil arbeide og
bosette seg i landet.
Disse medlemmer viser til det
faktum at Norge fører en svært offensiv distriktspolitikk.
Disse medlemmer har merket seg
at målsettingen for norsk distriktspolitikk er
blitt moderert de senere årene. Fra å skulle opprettholde
bosetting og folketall over hele landet, er den formulerte distriktspolitiske
målsettingen nå nedjustert til å lyde
at man skal opprettholde hovedtrekkende i bosettingsmønsteret.
Disse medlemmer viser til at
på tross av at Norge har ført en økonomisk
sett svært kostbar distriktspolitikk, har flyttestrømmen
fra distrikt til sentrale strøk og byer økt jevnt
og trutt. Man har aldri lyktes med å snu denne flyttestrømmen,
slik man har bestrebet seg på. Bosettings- og flyttemønsteret
er i endring både nasjonalt og regionalt. Dette påvirker
bosettingsmønsteret lokalt der vi ser at rundt halvparten
av landets kommuner opplever årlig nedgang i folketallet.
Etter disse medlemmers mening
er den rådende norske distriktspolitikken ineffektiv, mislykket,
lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Dette representerer
en ufornuftig bruk av både menneskelige og økonomiske
ressurser som ikke kan forsvares i det lange løp.
Disse medlemmer mener endringer
i bosettingsstrukturen representerer tunge trender det ikke kan demmes
opp for verken på kort eller lang sikt uansett virkemiddelbruk
og ambisiøse distriktspolitiske målsettinger.
Disse medlemmer mener en virksom
distriktspolitikk må bygges opp rundt lavere skatter og avgifter,
la mer av verdiskapningen bli igjen der den skapes, satse på infrastrukturtiltak
som bedre veinett, langt lavere avgifter på transport,
bedre generelle rammevilkår for norsk næringsliv,
fritt salg av gårder og småbruk samt at distriktskommuner
må kunne tilby bolig- og hyttetomter i attraktive strøk
nær vann og sjø uten å være
bundet av nasjonale retningslinjer.
En langt mer offensiv næringspolitikk
ville sammen med økt lokal selvråderett over arealdisponeringen være
en positiv distriktspolitikk. Den distriktspolitiske satsningen
må for fremtiden i langt mindre grad baseres på landbrukssubsidier
og massive statlige overføringer gjennom kommunesektorens
inntektssystem.
Disse medlemmer mener det er
distriktsfiendtlig at naturgitte avstandsulemper forsterkes av at Norge
har blant verdens høyeste avgifter på kjøretøy og
drivstoff.
Disse medlemmer står
for en distriktspolitikk som er basert på utkant-Norges
egne premisser. Distriktene må få slippe å "stå på krykker"
og få beholde mer selv av den verdiskapningen som skjer
ute i distrikts-Norge.
Disse medlemmer konkluderer med
at Norge ikke trenger en egen distriktspolitikk, men at generelt gode
nasjonale rammevilkår for næringsliv og bosetting
er de viktigste forutsetningene for bosetting og arbeidsplasser
i distriktene. Per dags dato er ikke disse rammevilkårene
tilstrekkelig til stede, på grunn av den politikken det
rådende politiske flertall i Norge fører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti menerfolk må få bo der de vil
og at det er et politisk ansvar å gjøre det mulig.
Distriktspolitiske hensyn må derfor vurderes i alle saker.
Mer markedsstyring fører til økt sentralisering
og gir folk mindre valgfrihet i valg av bosted. Jo færre
distriktshensyn som legges inn i generell økonomisk politikk,
i finanspolitikken, i sektorpolitikken, desto vanskeligere og dyrere
blir det å opprettholde og utvikle en god distriktspolitikk
gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.
God distriktspolitikk forutsetter at en vet
hvordan politikk på forskjellige områder slår
ut i distriktene. Disse medlemmer viser til at det
er nedsatt en distriktskommisjon. Imidlertid er det umiddelbart
behov for at de distriktspolitiske konsekvensene av omlegginger
av generell politikk må utredes før vedtak fattes.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringen har endret bosettingsmålet til at det kun
skal være en balansert befolkningsutvikling i alle landsdeler.
Men å få folk til å flytte til Oslo,
Bergen, Trondheim eller Stavanger, er ikke distriktspolitikk. Østerdalen,
Lierne og Karasjok er distrikt. De trenger og har nytte av gode byer
og regioner, men de kan ikke overleve av det, særlig ikke
når all politikk ellers gjør det vanskeligere å være
der. En god distriktspolitikk fører til mindre press i
byene, og lavere boligpriser.
Disse medlemmervil
påpeke at store deler av industrien og verdiskapningen
i Norge skjer i distriktene. Disse medlemmer vil
ha flere og kraftigere virkemidler til bedrifter som skal starte
opp, omstille eller utvikles og større volum på virkemidler
til disposisjon for lokale og regionale folkevalgte aktører.
Disse medlemmer viser til behovet
for økte bevilgninger på dette området
og til egne forslag om å øke denne posten med
60 mill. kroner til regionale fond og 270 mill. kroner til økt
kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse
medlemmer viser også til styrking av de bedriftsrettede midlene
over næringsbudsjettet.
Disse medlemmer vil understreke
at avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp av Regjeringen på en skikkelig måte.
Disse medlemmer støtter
at det gis større frihet i fylkeskommunene til å foreta
lokale og regionale prioriteringer.
Disse medlemmer viser til egne
forslag i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) om å iverksette
forsøk med større fylker, som får delegert
helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, det vil si i nærings-politikk,
distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk,
kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.
Disse medlemmer mener det haster
med å få prøvd dette. Disse medlemmer viser
til at de forsøkene som Regjeringen har satt i gang ikke
er omfattende nok og ikke omfatter forsøk med politisk folkevalgte
større regioner. Disse medlemmer vil fremme
dette forslaget på nytt slik at forsøk kan komme
i gang fra neste lokalvalg.
Disse medlemmer vil vise til
de kraftige kuttene i distriktspolitikken som Regjeringen la inn
i budsjett for 2002 og 2003. Urealistiske beregnede innsparinger som
Regjeringen forventer som følge av privatisering, vil ikke
kunne innfris. Det vil tvinge fram dyrere og dårligere
offentlige velferdstilbud og som rammer distriktsbefolkningen hardt
og bidrar til misnøye og fraflytting.
En god distriktspolitikk fordrer mer samarbeid,
både innad i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor.
Mer konkurranse fokuserer ikke på helhet, totaltilbud,
kostnad og virkning for befolkningen, men på driftsresultatet
i enkeltenheter.
Disse medlemmer viser til at
bioenergi er en stor ressurs for innlandet og en viktig miljøvennlig energikilde.
På dette området hvor god miljøpolitikk og
god distriktspolitikk går hånd i hånd,
har det vært svært viktig å få i
gang mange nok prosjekter for å få mer lønnsomhet
og å få på plass et avgiftsregime som gjør
at bioenergi og annen fornybar miljøvennlig teknologi kan
bli konkurransedyktig i energisektoren. Da vil mye ny miljøvennlig
energi være tilgjengelig og mange nye framtidsrettede arbeidsplasser
bli skapt i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det må etableres et mer miljø- og distriktsvennlig
regime for fiskerinæringen. Disse medlemmer ønsker å styrke
kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse
medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge
av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001,
og at det således ikke ble bevilget midler til dette i
2003. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge
vurdere systemet på nytt.
Disse medlemmer viser til at
utbygging av bredbåndtilgang og kapasitet er viktig i distriktene.
Her vil ikke markedet være kjøpekraftig nok til å sikre
nødvendig utbygging. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at allerede eksisterende bakkenett
gjøres tilgjengelig til en rimelig pris, og mener det må settes
i verk tiltak for å sikre dette.
Disse medlemmer vil også påpeke
at Høykom-satsingen er økt, men vil samtidig påpeke
at kravene som settes til prosjekter som kan få støtte,
må endres slik at også vanlig prosjekt som tar
sikte på å etablere tilgang til nettet der det
ellers ikke ville bli etablert, kan gis støtte.
Disse medlemmer vil ellers vise
til behandlingen av bredbåndmeldingen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at flyttestraumen til Osloregionen på 1990-talet auka
markert. I løpet av dette tiåret voks folketalet med
10 pst., til 1,3 millionar innbyggjarar. Innflytting frå utlandet
forklarer ein god del av denne auken, men hovudårsaka er
nettoinnflytting frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt
har om lag 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen
frå andre fylke kvart år.
I same periode går folketalet i periferikommunane
i Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord-Noreg, med
5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet og i Midt-Noreg
minska folketalet med høvesvis 3,1 og 3,2 pst, medan talet
på busette personar i periferien på Vestlandet
i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 pst.
Endringane i det norske busetnadsmønsteret
kokar dermed ned til ei overordna flytting frå nord til
sør, der innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt
på veg har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar
frå Nord-Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor
kvar region i regelen gått frå utkantkommunar
til større tettstader. På 1990-talet voks folketalet
i småby- og tettstadkommunar med 3,6 pst.
Den tiltakande flyttestraumen frå periferi
til sentrum på 1990-talet fører til sjølvforsterkande
spiralar. Ei omfordeling frå distrikta til sentrale strok
gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert relativt meir attraktiv.
Dette fører til auka tilstrøyming, og dinest pressproblem
som kjem til uttrykk ved høgare prisar på bustader
og fast eigedom. I neste omgang trekkjer dette til seg endå større
investeringar i infrastruktur, og sentrums konkurranseføremoner
overfor periferien tiltar.
Utanfor tettstadene går folketalet
ned, og over tid kan dette underminere grunnlaget for næringsutvikling
og utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste årsaka
til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer skatteinntekter
og dermed finansiering av lokale offentlege velferdsgode. Ein slik
negativ spiral vil typisk medføre fallande løner
og bustadprisar i perifere strok, og berre styrkje giret til å "evakuere"
utkanten i tide.
Denne medlemen meiner at den
tilsynelatande sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønsteret
på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. I
staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av periferien
dels initiert, dels styrka av politiske vedtak og reformer. Stortingsfleirtalet
fører ein politikk som medfører sentralisering
av statlege arbeidsplassar. Dette er med på å underminere
arbeidsmarknaden i periferien, som både forklarer og driv
flyttestraumen mot sentrum.
Til saman utgjer den statlege sysselsetjinga
i 2002 om lag 260 000 årsverk etter overtaking av sjukehussektoren
(helseføretaka) frå fylkeskommunen. På 1990-talet
har talet på årsverk i staten samla sett auka med
7 pst. I Osloregionen var derimot veksten på 15 pst., medan
den statlege sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med
8 pst. Denne medlemen meiner at dette illustrerer
korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større
grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på kostnad
av periferikommunane.
Denne medlemen viser til forslag
fremja i Budsjett-innst S. nr. 1 (2003-2004) om at Regjeringa legg fram
ein plan for vidare utflytting av 5000 statlege arbeidsplassar frå Osloregionen
over ein 5-års periode. Denne medlemen meiner
lokalisering av statlege arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmønsteret,
og at ei meir desentralisert fordeling av statleg sysselsetting
vil medverke til å oppretthalde busetnad i heile Noreg.
Denne medlemen meiner Regjeringa
har føreteke ein dramatisk snuoperasjon i distriktspolitikken.
Konsekvensane av denne politikken er at sentraliseringa, slik den
er omtala i denne merknaden, vil bli sterkare i framtida. Denne
medlemen meiner hovudmålsetjinga i distrikts- og
regionalpolitikken skal vere spreiing av makt, kapital og busetjing.
Gjennom å arbeide for gode lokalsamfunn ynskjer denne medlemen å leggje
til rette for ein slik politikk. Denne medlemen legg
vekt på at lokalsamfunna utgjer kjernen i Distrikts-Noreg.
Ein god distriktspolitikk vil difor vere ein politikk som utviklar
robuste og gode lokalsamfunn. Ein viktig føresetnad for
dette er kort avstand til basistenester og avgjerdstakarar.
Denne medlemen meiner det må vere
god balanse mellom småsamfunn og regionale sentra. Bygd
og by er avhengige av kvarandre i dette landet. Difor må vi
føre ein distrikts- og regionalpolitikk som inneheld verkemidlar
til å utvikle robuste samfunn gjennom utvikling av felles
arbeidsmarknads-, bu- og serviceregionar. Det er òg naudsynt
med ein spesiell innsats for å utvikle perifere småsamfunn
og motverke sterk folketalsnedgang og sentralisering.
Denne medlemen registrerer at
det i valkampen var eit breitt politisk engasjement mellom anna
for å behalde Norsk Hydro sine verksemder i Høyanger, Årdal
og på Karmøy. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i trontaledebatten fremja forslag om at Regjeringa
skulle ta initiativ overfor Hydro for å sjå på rammevilkåra
for å sikre modernisering og vidare drift ved desse tradisjonsrike
industristadane.
Denne medlemen viser vidare til
Senterpartiets heilskaplege strategi for ein meir offensiv distriktspolitikk.
I Senterpartiets alternative budsjett ligg det føre ei omfattande
satsing på næringsutvikling og ein milliard meir
i løyvingar til samferdsle. Denne medlemen viser
til merknader og forslag i budsjettinnstillingane frå dei
ulike fagkomiteane.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger av
all generell politikk."
Komiteen viser til
at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi
har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres
i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid
til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan
ESA, er nødvendig å gjøre endringer for
at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med
EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark
og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om
anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter
seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene
beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene
ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag om å videreføre
gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor
det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte
foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter
seg til at det skal innføres en transportstøtteordning
i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning,
og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.
Komiteen har merket seg at det
i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag
til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene
i dagens ordning.
Komiteen har merket seg at EØS-avtalens
forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet
når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen"
og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen
mellom avtalepartene".
Komiteen vil peke på at
det kan være mulig å videreføre gradert
avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet
som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse
med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder
vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners
virksomhet.
Komiteen mener at ordningen med
gradert avgift må videreføres så langt
mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig
sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av
bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger
aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener
derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag
til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes
og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne
gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en
bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Komiteen peker på at
en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet
for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn
at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget
med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift
og kompenserende tiltak.
Komiteen viser til at ved eventuell
godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet og
kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig
til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger
av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået
på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger
tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Komiteen mener at det skal gis
full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften
til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således
at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt
nivå.
Komiteen forutsetter at det i
statsbudsjettet for det enkelte år skal være en
samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger
av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan
dette er kompensert.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort
område som mulig. Komiteen viser til at
ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolknings-tetthet
og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk
av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen
vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik
at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre
bruk av transportstøtte.
Komiteen ber Regjeringen utforme
regelverket for bagatellmessig støtte på en slik
måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende
mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket
seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen kan bli behandlet
mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner
ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap
på samme måte som de andre varehandelskjedene.
Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt
ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner,
mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak
kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger
til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være
foretaksnøytralt.
Komiteen legger til grunn at
departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak
som har samlet medlemmer fra større geografiske områder
i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak
som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller
vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning
hvor også det heleide datterforetaket inngår i
en selskapsstruktur som skal søke å realisere
samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at
loven trer i kraft raskt.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet
i det området som får økt arbeidsgiveravgift,
som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er
enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til de respektive
partiers budsjettopplegg.
Komiteen vil understreke at de økte
avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt
ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.
Komiteen forutsetter at det i
forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd,
tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt
arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser
her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.
Komiteen vil peke på de
spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen
mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen
blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste
delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst.,
samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet
ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har
særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.
Komiteen mener det kan være
behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket
og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber
Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre
oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd
med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at
det blant medlemmene både er representanter foreslått
av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte
områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer
og fra sentrale myndigheter.
Komiteen mener at den graderte
arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som
er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom
bosetting i et område. Komiteen har merket
seg at EUs regelverk på dette området etter planen
skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning
for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge
opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen
i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift
framfor andre og mindre målrettede tiltak.
Komiteen vil peke på at
det når denne innstilling avgis, bare er vel én
måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal
iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger
ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener
at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene
må iverksettes på en slik måte at næringslivet
i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede
seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig
at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er
innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet
mellom Norge og ESA. Komiteen konstaterer at Regjeringen
har fått avslag fra ESA på sin anmodning om utsettelse.
Komiteen foreslår at
bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av
at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringen
legger opp til full kompensasjon ved å føre de økte avgiftsinntektene
tilbake til de berørte områder. Disse medlemmer er
også tilfreds med at Regjeringen viderefører differensieringen
innenfor ordningen med bagatellmessig støtte, at tiltakssonen
samt fiskeri og landbruk med tilhørende næringsmiddel-industri holdes
utenfor omleggingen og at det innføres en transportstøtteordning. Disse
medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen har fått
gjennomslag for en overgangsordning på tre år. Disse
medlemmer vil understreke at en gradvis innfasing av avgiften
fra 1. januar 2004 vil gi det berørte næringslivet
bedre mulighet til å omstille seg til den nye situasjonen
enn full sats fra første dag. Disse medlemmer vil
også peke på den muligheten som de næringsrettede
utviklingsmidlene gir for det berørte næringsliv,
og oppfordrer næringslivet til å finne frem til
tiltak innenfor regelverket som i så stor grad som mulig
kan opprettholde næringslivets konkurransekraft på varig
basis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at partier som representerer et flertall i Stortinget, i møtet
i Stortingets EØS-utvalg 21. mars 2003 ga tilslutning til
Regjeringens opplegg for håndtering av spørsmålet
om gradert arbeidsgiveravgift i forhold til ESA.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre
bruk av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- og overvåkningsorganene
i EØS-avtalen (ODA-protokoll 3) for et større
område enn Nord-Troms og Finnmark. På vegne av
Arbeiderpartiet uttalte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg at
Arbeiderpartiet mente "at det ikke er godtgjort at man ikke kan
bruke tilsvarende argumentasjon for resten av Norge, eller for deler
av resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpartiet ikke
hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i
at grensen går der". Disse medlemmer tar
til etterretning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen fra
Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i tråd
med det opplegget som ble presentert for EØS-utvalget.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte:
"Disse medlemmer vil peke på at mulighetene
for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette
ikke virker konkurransevridende, må utnyttes."
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett
viste til forslaget om å fjerne elavgiften for all næringsvirksomhet,
og uttalte:
"Disse medlemmer vil peke på at en slik
reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene
fra arbeidsgiveravgiften."
Disse medlemmer viser til at
dersom komitéflertallets forslag om å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet blir
vedtatt, vil det beløp som gjenstår til andre
kompensasjonstiltak, være mindre enn Regjeringens forslag.
Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige
endringer som følge av oppfølgingen av et slikt
vedtak, legger disse medlemmer til grunn det samme
beløp til tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett som i Regjeringens opplegg, med tillegg av et beløp
tilsvarende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom redusert
elavgift. Disse medlemmer foreslår derfor
at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes
med 145 mill. kroner.
Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger disse
medlemmer tilsvarende til grunn det opplegg for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere
bevilgningene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik
at virkningen av kompensasjonstiltakene i stor grad motvirkes av
kutt i andre regionale utviklingstiltak. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig, og viser til Arbeiderpartiets forslag
om styrking også av de ordinære distriktspolitiske
virkemidlene med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kompensasjon til de 14 kommunene som for få år
siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift
fra og med inneværende år, inngår i rammeoverføringen
til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i forbindelse med godkjennelsen av EØS-avtalen og
en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at
EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde
differensiert arbeidsgiveravgift. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens
vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte
arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte
i henhold til EØS-avtalen. Sosialistisk Venstreparti har
gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til
handling, men uten resultat.
Disse medlemmer mener at den
passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås
slik at de ikke har så mye imot å miste det mest
effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Regjeringen har vist
stor politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger
som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske
bindingene EØS-avtalen gir. Først nå,
tre måneder før ordningen skal opphøre,
er noen forslag kommet på bordet. Overgangsordningene
er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i det resterende
opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskiftet november/desember.
Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.
Disse medlemmer vil foreslå ordninger
som er så vidtrekkende som mulig og finner det uakseptabelt at
Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.
Disse medlemmer går
imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen
fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.
Disse medlemmerviser
til fellesmerknader og særmerknader i Innst. O. nr. 1 (2003-2004)
til opplegget som Stortinget har blitt enige om.
Disse medlemmer vil påpeke
at i åra framover må distriktspolitikken styrkes,
og den indirekte kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift
må, for å ha tilnærmet lik effekt for
næringslivet, økes langt mer enn bortfallet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at eit samla Storting i forslag og merknader går inn
for eit betre opplegg for å kompensere for bortfall av
differensiert arbeidsgivaravgift enn det Regjeringa la opp til. Denne
medlemen er svært nøgd med at ein gjennom
dette opplegget opnar for å avgrense dei negative verknadene
i størst mulig grad for verksemdene i dei distrikt som
merkar konsekvensane av omlegginga.
Denne medlemen vil vise til at
bortfallet av den differensierte arbeidsgivaravgifta isolert sett
er den mest dramatiske endringa i rammevilkåra for verksemder
i distrikta vi nokon gong har sett. Vårt viktigaste og mest
treffsikre distriktspolitiske verkemiddel fell bort, og næringslivet
vert påført den største avgiftsauken nokon
gong.
Denne medlemen viser til at EØS-avtalen
grip inn i stadig fleire nasjonale prioriteringar. Eit samrøystes
politisk miljø i Noreg ønskjer ordninga slik den er
i dag. Likevel må ein vike for ESA-domstolen. Mange av
dei vurderingane EØS-motstandarane gjorde i 1992 slår
dessverre til. Dette er dramatisk for norsk sjølvråderett
og moglegheitene til å ivareta nasjonalt viktige verdiar.
Denne medlemen meiner Regjeringa
har gjort ein alt for dårleg innsats for å bevare
ordninga. Denne medlemen viser vidare til denne Regjeringa
si aktive linje for å bygge ned dei distriktspolitiske
virkemidlane. Denne medlemen vil difor påpeike
at det er viktigare enn nokon gong å føre ein
aktiv distriktspolitikk. Denne medlemen er uroa for
at dei kompensasjonsordningane som er føreslegne for verksemder som
får auka arbeidsgjevaravgift, ikkje er tilstrekkeleg treffsikre
i forhold til dagens ordning. Denne medlemen meiner
difor det bør overkompenserast kronemessig for å gi
tilnærmingsvis den same effekten som låg arbeidsgivaravgift
har gitt. Denne medlemen viser i så måte
til Senterpartiet si satsing på auka tilskot til distrikts-
og regionalpolitiske formål og ein meir offensiv næringspolitikk.
Denne medlemen er vidare opptatt
av situasjonen for dei 14 kommunane som vart flytta til høgare arbeidsgivaravgiftssats
frå og med 1. januar 2000. Desse kommunane hadde ei kompensasjonsordning som
fall bort langt tidlegare enn dei var førespegla. For næringslivet
i desse kommunane har kompensasjonen berre eitt einaste år
vore på nivå med meirkostnadene. Verksemder i
desse kommunane hadde grunn til å vente at situasjonen
deira vart vurdert i samband med dei øvrige endringane
i framtidige ordningar utover 2003. Denne medlemen meiner
dei 14 kommunane også burde vore omfatta av det nye kompensasjonssystemet. Denne
medlemen viser til forslag om dette frå Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at lokale næringsfond har vært en forutsetning
for å drive næringsutviklingsarbeid
i mange små utkantkommuner. Slike samfunns hovedproblem
er manglende næringsetablering og utvikling. De befinner
seg i områder som har liten tilgang på lokal kapital
og kommunens mulighet til å bidra til slike etableringer
er derfor helt avgjørende.
Disse medlemmer har merket seg
at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange
gode prosjekter ikke ville blitt realisert hvis kommunen ikke hadde
hatt næringsfondene. Rapportene fra 2001 viser at det ble
etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom
ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer mener
at kommunale næringsfond ofte har gitt tilskudd direkte
til bedrifter og at slike tilskudd nå vil bli å anse
som bagatellmessig støtte. Slik støtte vil derfor
ikke kunne akkumuleres utover de beløp som er godkjent.
Kommunen kan imidlertid ha særlig stort behov for ressurser
til tilretteleggende tiltak alene eller sammen med fylkeskommunen
og næringslivet. Disse medlemmer har derfor foreslått
50 mill. kroner til denne posten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til eigen merknad under punkt 4.5.4.
Forslag 2004: kr 1 201 050 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 166 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disponeringen
av bevilgningene på denne posten fra inneværende år
er delegert til fylkeskommunene. Flertallet ser det
som viktig å mobilisere til en bred felles innsats for
regional utvikling. Flertallet vil derfor peke på at
det regionale utviklingsarbeidet må skje i et nært
samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regionale statlige myndigheter,
statlige virkemiddelorganer, Sametinget, forsknings- og utdanningsinstitusjonene,
næringslivet og partene i arbeidslivet. Flertallet vil
samtidig understreke at fylkeskommunene er tillagt lederskapet i
de regionale partnerskapene og må ta nødvendig
initiativ til å videreutvikle dem.
Flertallet vil peke på at
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke
må avgrenses til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene. Fylkeskommunen må ha fokus mot bredden i
det som påvirker utviklingen i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å fornye
og videreutvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør
- til beste for innbyggere og næringsliv i den enkelte
region.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som avgjørende viktig at den kompetansen som er
utviklet i det statlige virkemiddelapparatet gjennom SND må bevares
og utvikles. Flertallet ser det også som viktig
at denne kompetansen kan bidra til utvikling på tvers av
fylkesgrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det ville være
svært uheldig om det som SND har bygd opp av lokal, regional
og nasjonal kompetanse og helhetlige systemer skulle bli svekket
og brutt opp. Disse medlemmer mener derfor at selv
om fylkeskommunene er delegert myndighet til å bestemme
hvor mye av de samlede bevilgningene til hvert fylke som skal gå til
bedriftsrettede tiltak, så må forvaltningen av
alle bedriftsrettede tiltak skje gjennom SND.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag
i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post
60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 19 (2001-2002)
Om nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Disse
medlemmer vil vise til at et av hovedprinsippene for Regjeringens modernisering
av offentlig sektor, er delegering og desentralisering av ansvar
og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt
i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene
og fylkeskommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet
og selvstendighet. Regjeringen mener at desentralisering av oppgaver
og myndighet til kommunesektoren vil gi et reelt lokaldemokrati
og en effektiv og brukervennlig forvaltning. Etter disse medlemmers oppfatning
er det helt sentralt i denne reformen at fylkeskommunene står
fritt til å velge operatør for de direkte bedriftstrettede
tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at et
statlig pålegg om at man skal bruke SND i denne sammenheng
vil være en klar innstramning av fylkeskommunenes handlefrihet,
og vil kunne bidra til en dårligere utnyttelse av de regionalpolitiske
virkemidlene desentralisert til fylkeskommunene basert på de
prioriteringer det lokale partnerskapet gjør. Dessuten
vil disse medlemmer påpeke at selv om SND
er foretrukket partner blant fylkeskommunene i dag, betyr dette
ikke at det er behov for å lovfeste dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er mot at rent objektive kriterier legges til grunn for fordelingen
av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene. Flertallet mener
at fordelingen mellom fylkene må være fleksibel
i forhold til utviklingen i de enkelte regioner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at objektive kriterier må danne
basis for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene,
men at det i tillegg må utøves skjønn,
bl.a. med utgangspunkt i de omstillingsutfordringer lokalsamfunn
i enkelte fylker har og vil stå overfor i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at alle fylkeskommuner skal ha midler slik at de kan fylle
sin rolle og gjennomføre prosjekter sammen med næringslivet,
kommunene og staten. Disse medlemmer vil vise til Østfold fylkeskommune
som eksempel, der alle midlene er brukt opp når forplikteleser
i forhold til Interreg og de bedriftsrettede midlene er oppfylt. Disse
medlemmer mener det burde utvikles et system med et større grunntilskudd
til hvert fylke slik at de gis en reell mulighet til å ivareta
den rollen Stortinget og Regjeringen har pålagt dem. Disse
medlemmer ber Regjeringen ved fordelingen av midler som
disponeres fra departementet også vurdere situasjonen for
fylkeskommunene med svært små bevilgninger til
regional utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at departementet fortsatt må ha ansvaret for å avklare
om en kommune i nasjonal sammenheng skal anses å ha særskilt
omstillingsstatus, og at departementet eventuelt må tilføre
den aktuelle fylkeskommunen ekstraordinære midler for å følge
opp denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener, i tråd med ansvarsreformen,
at fylkeskommunen er den beste og nærmeste til å vurdere
og avgjøre omstillingsstatus i enkeltkommuner. Denne løsningen
er også mindre byråkratisk enn den gamle. Disse
medlemmer vil vise til at fylkeskommunen også er
ansvarlig for å følge opp omstillingskommunene
i sin anvendelse av midler. Denne myndighet er fra og med inneværende år delegert
og desentralisert fra Kommunal- og regionaldepartementet, inkludert
disposisjonen over midlene. Disse medlemmer mener
at dette er en ordning som bør videreføres, og
vil i den forbindelse understreke at bl.a. antall omstillingskommuner
skjønnsmessig må hensyntas ved den fylkesvise
fordelingen av de regionale utviklingsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behov for å følge opp områder som
trenger omstilling.
Når det gjelder selve budsjettsystemet
viser komiteen for øvrig til merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen der bevilgningen
til Regional utvikling og nyskaping (kap. 551 post 60) er foreslått
redusert med 15 mill. kroner.
For å finansiere en høyere
bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av
budsjettavtalen, foreslår flertallet en
reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen
innen tilskuddet til fylkeskommuner for regional utvikling, kap.
551 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om økning
i kommunesektorens frie inntekter, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet
der disse rammene ble ytterligere økt med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
understreke at disse økningene også kommer fylkeskommunene
til gode med 400 mill. kroner. Disse medlemmer har
stor tro på at dette vil øke fylkeskommunens mulighet
til å fylle rollen som regional utviklingsaktør
og medvirke til at den blir en interessant samarbeidspartner for
næringsliv, regional statsforvaltning og for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig å ta et krafttak for å styrke næringsvirksomheten
og for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 har foreslått å bevilge
4,8 mrd. kroner til tiltak for å sikre arbeid for alle. I
overkant av 2,1 mrd. kroner er foreslått til en mer aktiv
politikk for å skape og sikre arbeidsplasser med økt
satsing på nyskaping og innovasjon, langsiktig satsing
på å utvikle nøkkelnæringer,
samt tiltak for å bedre framkommeligheten for næringslivet.
I tillegg er foreslått 2,7 mrd. kroner til en mer aktiv
arbeidsmarkedspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
vesentlige deler av satsingen vil bidra til økt sysselsetting
og redusert ledighet i distriktene. Samtidig vil økt aktivitet
og nye arbeidsplasser bidra til å trygge grunnlaget for
bosettingen.
Som ledd i denne satsingen mener Arbeiderpartiet
at det er behov for en styrking av de særskilte distriktspolitiske
virkemidlene. Disse medlemmer viser derfor til at
Arbeiderpartiet i finansinnstillingen fremmet et forslag til statsbudsjett
for 2004 hvor bevilgningene under dette kapittel ble økt
med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg.
Disse medlemmer vil peke på at
en slik økning i seg selv - og i samspill med de andre
tiltakene som Arbeiderpartiet foreslo - ville gjort det mulig å skape flere
nye arbeidsplasser i distriktene. Dette ville vært et viktig
bidrag til å redusere den altfor høye arbeidsledigheten. Disse
medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag
til økt innsats i distriktspolitikken ikke fikk flertall
ved behandlingen i Stortinget.
Etter at Arbeiderpartiets forslag til budsjett
for 2004 har falt, har Arbeiderpartiet subsidiært støttet
regjeringspartienes endrede budsjettforslag. Arbeiderpartiet konstaterer
at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing
på distriktspolitiske tiltak som Arbeiderpartiet har lagt
opp til i sitt primære forslag. Disse medlemmer vil
ut fra dette subsidiært stemme for regjeringspartienes
endrede forslag til rammedisponering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens økonomiske
politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente,
en konkurransedyktig kronekurs og bedre vilkår for konkurranseutsatt
næringsliv.
Disse medlemmer vil understreke
at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste
forutsetningen for å få fram lønnsomme
og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt
verdiskaping, spesielt i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien
finnes i mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse
medlemmer vil understreke at for disse næringene
er det avgjørende at Regjeringen viderefører en
ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som kan bidra
til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige
skattelettelser for næringslivet. Både direkte,
gjennom bl.a. fjerning av investeringsavgift og utbytteskatt, og
indirekte, gjennom ordninger som SkatteFUNN og bedre avskrivnings-
og tollsatser. Disse medlemmer vil understreke at
dette har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt
nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler
for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer mener at det behovet som måtte finnes
for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer
enn i gjennom dagens fylkeskommune.
Disse medlemmer viser videre
til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk
i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet vært
langt bedre. Disse medlemmer viser òg til
sin aktive statlige næringspolitikk. Disse
medlemmer viser til sitt budsjett-fremlegg hvor bevilgningen
til feltet reduseres som en følge av dette. Disse
medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje
over flere år.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der det vert løyvd
midlar til ei omfattande satsing på næringsutvikling. Denne
medlemen viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
og til næringskomiteens sitt budsjett (Innst. S. nr. 8
(2003-2004).
Denne medlemen viser vidare til
at Senterpartiet løyver i alt 375 mill. kroner meir enn
Regjeringa til regionale utviklingsformål over dette kapitlet.
Denne medlemen viser vidare til
det breie forliket om kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift som
medfører at post 63 vert auka med 145 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at dei
resterande 230 mill. kroner skal løyvast som tilskot til
fylkeskommunane med føremål regional utvikling.
Denne medlemen er særs
oppteken av at verkemiddelbruken skal rettast inn nærast
mogleg dei det gjeld. Den gamle ordninga med kommunale næringsfond
gav etter denne medlemen sitt syn gode resultat. Av statsbudsjettet
går det fram at 6 pst. av dei løyvde midlane i
2003 er vidareførte til kommunale næringsfond.
Dette er positivt og bør forsterkast med auka løyvingar.
Komiteen mener at
det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften
til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således
at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt
nivå.
Komiteen forutsetter at det i
statsbudsjettet for det enkelte år skal være en
samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger
av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan
dette er kompensert.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet
i det området som får økt arbeidsgiveravgift,
som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er
enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til de respektive
partiers budsjettopplegg.
Komiteen vil understreke at de økte
avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt
ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
om det kan utformes tiltak som i større grad når
bransjer som i liten grad får nytte av de foreslåtte
kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har
også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt
av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med
få ansatte.
Komiteen peker bl.a. på betydningen
av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger
til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som
rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal-
og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid
at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner,
og utformes i samråd med det berørte næringslivet
og de berørte fylkeskommunene.
Komiteen mener at resterende
kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert
avgift så langt det er mulig, transportstøtte,
bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør
overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen
som regional utviklingsaktør. Komiteen legger
til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder
i det enkelte fylke som er påført økt
avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med
grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært
samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og
kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.
Komiteen legger til grunn at
flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller
deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig
Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune
gå sammen om et program for "Fjellregionen".
Komiteen legger til grunn at
disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære
midler som overføres fylkeskommunene til regionale utviklingstiltak.
Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet
under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår
tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes
nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet
for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene
ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter
at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom
fylkeskommunene avklares raskt.
Komiteen vil peke på de
spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen
mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen
blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste
delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst.,
samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet
ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har
særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.
Komiteen mener det kan være
behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket
og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber
Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre
oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd
med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at
det blant medlemmene både er representanter foreslått
av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte
områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer
og fra sentrale myndigheter.
Komiteen foreslår i
sine respektive opplegg for disponering av ramme 6 at bevilgningene
til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett, kap. 551 post 61 økes med 145 mill. kroner som
følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes
som del av kompensasjonsbeløpet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse
partiene.
Komiteen viser til
omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), og proposisjonens
forslag til romertall III Omdisponeringsfullmakter.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag VI Omdisponeringsfullmakter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse
partiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader og forslag i Innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Innst.
S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 19 i finansinnstillingen.
Forslag 2004: kr 288 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 297 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. For å finansiere en høyere
bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av
budsjettavtalen, foreslår flertallet en
reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen
innen nasjonalt samarbeid for regional utvikling, kap. 552 post
21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, mener at SIVA må få mulighet
til å ut-vikle nye inkubatorer, slik at nye bedrifter
kan få tilbud om rådgivning, kompetansenettverk
og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Flertallet har
merket seg at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der
hjørnesteinsbedrifter enten er i krise eller bedriften
kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv
og redusere sårbarheten i lokalsamfunnet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til industriinkubatorer
gjennom SIVA. Dette flertallet forutsetter at 2 av
disse millionene finansieres ved omdisponering innen nasjonale tiltak
for regional utvikling, kap. 552 post 72, og foreslår ut
fra dette at det bevilges 4 mill. kroner mer på denne posten
enn det som følger av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett foreslo å øke
bevilgningene til denne posten med 10 mill. kroner, øremerket
til SIVAs satsing på inkubatorer, særlig de såkalte
industriinkubatorene. Disse medlemmer konstaterer
at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 ikke fikk
flertall ved behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer vil subsidiært
støtte regjeringspartienes justerte budsjettforslag slik
det er utformet med økningen i forhold til budsjettforliket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling (kap. 552 post 72) er
foreslått redusert med 5 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til forliket mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti om 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i
næringssvake områder. Avtalens punkt om bevilgning på 5
mill. kroner til støtte til utkantbutikker gjennomføres
med en bevilgning på 2,5 mill. kroner på næringskomiteens
budsjett og ved at 2,5 mill. kroner av bevilgningen under post 72
avsettes til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004)
fra Kommunal- og regionaldepartementet der det gis en grundig redegjørelse
for målsettingen med å bevilge midler til regional
næringsutvikling og verdiskaping. Disse medlemmer viser
til at nyetablerere og entreprenører er hovedmålgruppen
for innsatsen, og at midlene primært skal nyttes innenfor
det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser
videre til at bevilgningen i all hovedsak skal gå til programsatsinger
og utviklingstiltak i regi av den nye virkemiddelenheten som blir opprettet
fra 1. januar 2004, SIVA, Norges forskningsråd og andre
nasjonale og internasjonale aktører.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 283 (2002-2003) hvor det er henvist til Finlands positive
erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere
en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norge. Komiteen ser
dette som positivt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Høgskolestiftelsen i Kongsvinger tidligere har fått
bevilgning fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fram
til 2004 har fått bevilgning fra omstillingspotten til
Gla i Glåmdal, til administrative oppgaver. Det er ca.
350 studenter ved stiftelsen. Resultatene er meget gode. Antall personer
med høgskoleutdanning i dette distriktet er svært
lavt, men øker nå. Fremdeles øker andelen
av befolkningen med høgskoleutdanning i resten av landet raskere,
og området henger derfor etter. Det arbeides nå med
langsiktige løsninger for finansiell sikring av driften
av stiftelsen. Det er derfor helt nødvendig å sikre
at tilbudet fortsetter inntil en sikker finansiering ligger på bordet. Disse
medlemmer mener derfor at Kommunaldepartementet må sikre
en driftsbevilgning til stiftelsen i 2004 over de nasjonale midlene
under kap. 552.
Forslag 2004 under post 90 Lån, overslagsbevilgning:
kr 205 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 100 000 000. Post 90 behandles
av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2003-2004).
Det foreslås å gjenbringe
kr 1 225 000 000 under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge
av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA
SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes
fra 2003 til 2004. Post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor
rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).
Komiteen viser til
at kap. 2426 post 90 og kap. 5326 post 96 behandles av finanskomiteen,
utenfor rammesystemet. Komiteen viser til at investeringsselskapet
Argentum AS ble opprettet i 2001 der selskapets innskuddskapital
ble tilført via SND og SIVA SF. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der Stortinget vedtok at eierskapet
i Argentum skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har
merket seg at overføringen av eierskapet i Argentum AS
fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes
fra 2003 til 2004. Dette følger av at SIVA SF er organisert
som et statsforetak og overføringene må skje i
samsvar med statsforetaklovens bestemmelser. Komiteen viser
ellers til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) og Innst. S. nr.
283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyskapende næringsliv.
I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa
i 2004 blir å hjelpe personar som vil falle utanfor den ordinære
bustadmarknaden utan støtte frå det offentlege.
Ein del grupper har mellombels utfordringar på bustadmarknaden,
medan andre har meir permanente utfordringar. Regjeringa ønskjer å målrette
dei bustadpolitiske verkemidla mot denne gruppa i tråd med
dei sentrale føringane i tiltaksplanen mot fattigdom.
Regjeringa ønskjer ei vidare satsing
på bustønaden som eit sentralt verkemiddel. Bustønaden
er eit svært målretta verkemiddel for å hjelpe
personar og familiar slik at dei kan behalde eller skaffe seg ein
tenleg bustad.
Etter Regjeringa sitt syn må også bustadtilskotsmidlane
rettast inn mot dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden.
Når det gjeld desse midlane, prioriterer derfor Regjeringa
tiltak for å gi dei bustadlause ein stad å bu,
busetjing av innvandrarar og flyktningar, og hjelp til funksjonshemma.
Regjeringa ønskjer å prioritere
ungdom i etableringsfasen innanfor Husbanken si låneramme.
Derfor blei startlånet etablert frå og med 2003.
Det har fram til no vore ein stor suksess, og Regjeringa vil byggje
vidare på denne låneordninga i 2004. Husbanken
si låneramme er godt tilpassa etterspørselen og
behova på bustadmarknaden. Husbanken skal prioritere bygging
av nøkterne husvære med god kvalitet, godt tilgjenge
og gode miljøstandardar ved behandling av søknader
om oppføringslån. Regjeringa ønskjer å styrkje
Husbanken si rolle som kompetansesenter for bustadpolitikk i enda større
grad enn i dag, særleg overfor kommunane.
For Regjeringa er det eit hovudmål å sikre
ein velfungerande bustadmarknad. Regjeringa har derfor føreslått
ei rad endringar og forenklingar i plan- og bygningslova. Dette
vil medverke til ein betre balanse mellom tilbod og etterspørsel
på bustadmarknaden. Regjeringa har også sett ned
eit eige bygningslovutval som skal kome med forslag til fleire forenklingar
i bygningslovgivinga.
Regjeringa ønskjer auka fokus på byggjekostnader.
I dei siste åra har byggjebransjen hatt ei mykje dårlegare produktivitetsutvikling
enn andre bransjar, noko som er med på å gjere
husværa dyre. Etter Regjeringa sitt syn er det store gevinstar å hente
på å betre prosessane og innføre ny teknologi
i byggjebransjen. Ulike aktørar i byggjebransjen er derfor
inviterte til eit samarbeid for å redusere byggjekostnadene,
noko som vil vere viktig for at ein skal kunne byggje gode husvære
til ein overkomeleg pris.
Inklusive lånetransaksjonar blir det
føreslått ei løyving på 19 827,7
mill. kroner i 2004 på programkategori 14.10 Bustader og
bumiljø. Dette er ein auke på 3,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil hevde at gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig
forutsetning for et godt liv for den enkelte.
Flertallet vil framheve at boligbygging
også skaper sysselsetting og varige verdier.
Flertalletviser
til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Husbankens
ordning med lån til oppføring av nye boliger og
til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel
som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse
i lånemarkedet. Flertalletmener
at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør
at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig
er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa. Flertalletviser til at etter flere år med
oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned
for andre året på rad. Flertallet mener
det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at
det derfor må bygges langt flere boliger pr. år
enn det blir gjort i dag. Flertallet viser til at
Regjeringen foreslår å redusere utlånsrammen
i Husbanken med 1 mrd. kroner.
Flertalletmener
at målet for den nye ordningen med Startlån ikke
er nådd. Flertalletmener
at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene
for rentefastsettelse på Startlånet fører
til at de mest vanskeligstilte på boligmarkedet får
et dårligere tilbud enn før.
Flertalletmener
at Startlånet må få den innretningen
som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med Startlån
ble foreslått i 2001.
Flertalletgår
derfor inn for at reglene for fordeling av tapsrisiko mellom kommune
og stat, ved Startlånsordningen, endres slik at kommunene
ikke får større risiko enn staten.
Flertalletmener
at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel
for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader
og lav inntekt.
Flertalletviser
til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig
ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen
som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene
til dette.
Flertalletviser
til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med
30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har
merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere
dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener
en slik endring er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha
rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner
i forhold til 2002-nivå.
Disse medlemmer viser til sine
respektive alternative budsjetter der det foreslås å øke
lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd.
kroner. Disse medlemmerer
av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen
i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg
om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner.
Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga
fører til at mindre lånemidlar blir stilt til
disposisjon for bustadbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de aller fleste bor
godt i Norge i dag. Likevel vil disse medlemmer påpeke
at noen faller utenfor og trenger bistand for å kunne anskaffe
en nøktern, men god bolig og/eller beholde den.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg for en mer målrettet boligpolitikk. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette
for et velfungerende boligmarked gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven
og gjennom fokus på byggekostnader. Videre mener disse
medlemmer at det er viktig å målrette
de boligpolitiske virkemidlene mot unge i etableringsfasen og andre
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser
til at det er foretatt en kraftig heving av bostøtten og
styrking av boligtilskuddet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært
viktig for at alle skal kunne bo godt. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og mener at Husbankens utlånsramme
er godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet. Disse
medlemmer ser med forventning fram mot den varslede boligmeldingen
for en gjennomgang av boligpolitikken for de neste ti årene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at bustadpolitikken er ein sentral del av den breie
velferdspolitikken. Dei bustadpolitiske verkemidlane må nyttast
aktivt for å nå måla om at alle som ynskjer
det skal få moglegheit til å eige eigen bustad.
Husbankens oppføringslån er eit særs
viktig element i ei slik tenking. Husbankens lånerammer
må difor vere tilstrekkelege for å møte
behovet for bustadbygging. Fleirtalet registrerer
at behovet for nye bustader framleis er stort, og at bustadprisane
igjen aukar kraftig.
Fleirtalet meiner det bør
setjast i verk omfattande program for bygging av ikkje-kommersielle
utleiebustader, låginnskottsbustader, studentbustader og
små eigarbustader, anten ved nybygg eller rehabilitering
av eksisterande bygningsmasse.
Fleirtalet registrerer òg
at Regjeringa gjennomfører ei omlegging av bustadpolitikken
i forkant av den varsla bustadmeldinga. Omdisponering av ulike tilskot og
ei knapp låneramme i Husbanken underbyggjer det. Midlane
vert retta meir inn imot personretta tiltak der ei smal gruppe vanskelegstilte
er prioritert, medan tilskotspostar av prosjektretta karakter får
reduserte løyvingar.
Fleirtalet er sterkt uroa over
utviklinga for tilskot til bustadkvalitet. Denne posten har over år
gradvis vorte redusert, og vert kutta i Regjeringa sitt budsjettframlegg
frå 60 til 21,4 mill. kroner. Mindre tilskot gjev òg
utslag i færre prosjekt. Medan det i 2001 vart gjeve tilskot
til tilgjenge til 981 bustader og i 2002 til 989, vart det i første
halvår av 2003 berre gitt tilskot til 8 bustader. For tilskot
til god byggeskikk er talet på bustader med slikt tilskot
745 i 2002, men berre 15 første halvår 2003. Same
utvikling gjeld òg tilskot til bustader for å fremje
helse, miljø og tryggleik.
Fleirtalet er ikkje samd med
Regjeringa i at bustadkvalitet kan og bør stimulerast berre
gjennom låneordningane. Det er heilt naudsynt å oppretthalde
tilskot til slike formål. Denne ordninga er viktig for å stimulere
miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den
er óg viktig fordi ein med relativt små midlar
kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre
og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge
som mogleg.
Fleirtalet meiner òg
det er uheldig at tilskotsordninga til radonforebyggjande arbeid
fell bort.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd
i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kapittel 581.
Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering,
utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet
og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.
Denne medlemen viser òg
til merknader og forslag frå Senterpartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2003-2004) om åleinebuande sin situasjon og et
eige skattefrådrag for åleinebuande.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at mange kommunar tek omsyn til
einpersonshushald i måten dei innrettar avgiftene på.
Avgifter etter forbruk vil både når det gjeld
renovasjon og vatn kome einpersonshushald til gode. Desse
medlemene meiner det er behov for å gjere kjent
dei gode døma frå kommunane slik at fleire kommunar
fylgjer opp. Desse medlemene ber departementet medverke
til det.
Desse medlemene viser til merknader
og forslag i Innst. S. nr. 43 (2003-2004) om økonomiske forhold
for åleinebuande.
Komiteen viser til
at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandlingen av
Innst. O. nr. 82 (2002-2003) vedtok at andeler i borettslag ikke
skulle føres i grunnboken, men i egne borettsregistre. Komiteen vil
derfor påpeke at det er en feil i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
når det nevnes at andelene skal registreres i grunnboken. Komiteen viser
til lov 6. juni 2003 nr. 39 om bustadbyggelag.
Forslag 2004: kr 307 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 299 300 000.
Forslag 2004 under post 90 Lån til
Husbanken, overslagsbevilgning: kr 12 954 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 12 671 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet,
det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk
ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk.
Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge-
og anleggsnæringa.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II de siste årene har foretatt en
rekke omlegginger av Husbanken. Endringene har ført til
at Husbanken er endret fra å være en bank for
folk flest, til å bli en bank kun for de som har det vanskeligst
på boligmarkedet. Dette har gått på bekostning
av mange potensielle lånetagere som ikke lenger får
lån og tilskudd gjennom Husbanken. Flertallet vil
advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal
sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken her i landet.
Husbanken har finansiert omtrent 50 pst. av all nybygging etter
krigen og den er svært viktig fordi:
– Husbanken
medvirker til at det bygges et stort antall nøkterne boliger
– Husbanken medvirker til nøktern
ressursbruk
– Husbanken er et viktig redskap
til å drive motkonjunkturpolitikk og sikre boligbygging
også i nedgangstider
– Husbanken er viktig for å finansiere
boligbygging i distriktene
– Husbanken opprettholder bred
kunnskap og kompetanse på boligområdet
– Husbanken gir, over tid, lavere
rente enn markedsrente, uten at staten går inn med subsidier
Flertallet viser til at etter
flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen
nå ned for andre året på rad. Flertallet mener
det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at
det derfor må bygges langt flere boliger pr. år
enn det blir gjort i dag.
Flertallet mener at en forutsigbar,
tilstrekkelig og rimelig kredittilgang er en forutsetning for å sikre
langsiktig planlegging og bygging av nok boliger her til lands.
Husbankens lånerammer til oppføring og utbedring
av boliger er av avgjørende betydning for å nå dette
målet.
Flertallet mener at Husbankens
ordning med oppføringslån er et godt virkemiddel
for å stimulere til økt boligbygging i nedgangstider,
og at Husbanken må ha tilstrekkelige midler til å ivareta
en slik ordning. Stabile betingelser er viktig for å sikre
kontinuitet i boligbyggingen. Boligbygging skaper sysselsetting
og varige verdier. Oppføringslånet kan brukes
til å skape grunnlag for ny sysselsetting i byggebransjen
i en tid med stor ledighet innen bygge- og anleggsnæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer
en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer støtter
Regjeringens syn om at unge i etableringsfasen og vanskeligstilte
skal ha førsteprioritet innenfor lånerammen. Disse
medlemmer mener at lånerammen er godt tilpasset
aktiviteten på boligmarkedet. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til ECONs rapport som påpekte at
oppføringslånet i liten grad bidrar til økt
boligbygging i sentrale strøk. Derimot påpeker
rapporten at Husbankens oppføringslån har stor
betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter
og tilgjengelighet i boliger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet
påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i
de fem største byene.
Flertallet vil hevde at denne
rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten,
og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk
eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset
til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med
et boligmarked i vekst i de store byene. Undersøkelsen
belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en
lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir
feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde
at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging
i sentrale strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens politikk
har bidradd til en betydelig nedgang i rentenivået og at
dette vil ha langt større betydning for boligbyggingen
enn Husbankens låneramme. For øvrig viser disse
medlemmer til Regjeringens varslede boligmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
For å finansiere en høyere
bevilgning til industri-inkubatorer enn det som følger
av denne budsjettavtalen foreslår komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti en foreløpig reduksjon
på 2 mill. kroner i Husbankens driftsutgifter, kap. 2412
post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
dette subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens ordning
med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring
av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer
høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse
i lånemarkedet. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å redusere utlånsrammen
i Husbanken med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker
ikke at Husbanken skal bremse boligbyggingen og foreslår
derfor å øke lånerammen med 2,5 mrd.
kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i
utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen
i byggebransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye ordningen med startlån
skulle gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe
seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten
to år. Flertallet mener at målet
for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener
at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene
for rentefastsettelse på startlånet gir de mest vanskeligstilte
et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser
til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån
gjennom de to låneordningene, kjøpslån
og etableringslån, ligger det nå an til at det
blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år
innen startlåneordningen. Dette er en betydelig reduksjon,
og flertallet er uenig med Regjeringen i at låneordningen har
vært en stor suksess, slik Regjeringen skriver i proposisjonen.
Flertallet mener at startlånet
må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg
la til grunn, da ordningen med startlån ble foreslått
i 2001. Ordning skulle være enklere og bedre for både
lånetakerne og kommunene. Lånetakerne skulle få mulighet
til å få lån i Husbanken og komme inn
på boligmarkedet til en rimelig pris. Husbanken skulle
tilby kommunene å stå for den tekniske låneforvaltningen,
gjeldsbrev, inkasso mv. Begrunnelsen var at mange små kommuner
i dag ikke har kapasitet og kunnskap nok på området,
og at dette er dyrt å bygge opp i disse kommunene. Dette ville
gitt bedre effektivitet og rimeligere saksbehandling, samt mindre
byråkrati. Kommunene skulle konsentrere seg om å foreta
selve innvilgningen av lånene, mens Husbanken skulle stå for
resten av arbeidet. Risikoen skulle deles mellom staten og kommunene. Regjeringen
gjennomfører en ordning som ikke er i tråd med
disse intensjonene. Et flertall i komiteen bemerket i Innst. S.
nr. 5 (2002-2003) at dette ville føre til at færre
kommuner benyttet seg av ordningen med startlån der kommunene
i realiteten sitter igjen med topprisikoen for tap på inntil
25 pst. Flertallet ser av nedgangen i utlånene
at dette var en korrekt vurdering.
Flertallet vil derfor gå inn
for at reglene for fordeling av tapsrisikoen mellom kommune og stat,
ved startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større
risiko enn staten.
Flertallet mener at de nye reglene
for utmåling av lån har svekket oppføringslånets
slagkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at startlånet har
vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere kommuner
tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød etableringslån. Videre
vil disse medlemmer vise til at startlånet
i større grad fungerer som toppfinansieringslån
og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøpslånet og
etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener
at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at
staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene
om startlånet.
Komiteen har merket
seg at Husbanken overtar forvaltningsansvaret for tilskudd til bygging
av studentboliger fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
den delen av Husbankens låneramme som er øremerket
til omsorgsboliger i sydlige land. Disse medlemmer er
svært glade for at Regjeringen har valgt å videreføre
Fremskrittspartiets forslag om dette. Disse medlemmer vil
i denne sammenhengen berømme Regjeringen for å ha
sett det helsefremmende med opphold og behandling i utlandet.
Disse medlemmer har imidlertid
registrert at det har vært knyttet noen utfordringer til
aktører som har meldt sin interesse for å benytte
seg av de midlene som er satt av til dette formålet. Særlig
har dette blitt rapportert vedrørende Husbankens praksis
i forhold til pant i utenlandsk eiendom. Disse medlemmer erkjenner
at det kan være innkjøringsproblemer med nye rutiner
som kan ha skylden, men ønsker allikevel at Regjeringen
tar initiativ for å sikre at tildelingsrutinene er klare
og ubyråkratiske. Samtidig er det viktig at informasjon
om den nye rammen videreformidles til interessenter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene
for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken
med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten
til potensielle interessenter om den øremerkede rammen
til formålet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
hvor det ble enighet om en låneramme på 14,5 mrd.
kroner til Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der utlånsrammen
til Husbanken foreslås øket med 2,5 mrd. kroner
som gjenspeiles i en økning i post 90 til Husbanken og
i 100 mill. kroner i økte renteinntekter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslege å auke
utlånsramma til Husbanken med 2 mrd. kroner utover Regjeringa
sitt budsjett. Denne medlemen meiner dette er eit
naudsynt grep for å auke bustadbygginga. Dette vil både
medverke til fleire bustader av nøktern standard i marknaden
og dessutan gi fleire ledige arbeid.
Forslag 2004: kr 2 109 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 932 800 000.
Komiteen mener at
bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel,
for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader
og lav inntekt. Bostøtta skal medvirke til å nå hovedmålet
om trygge boliger og god boligfordeling. Bostøtta skal
sikre at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og
andre husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig
og nøktern eie- eller leiebolig.
Komiteenmener
det er behov for en gjennomgang av hele bostøtteordningen,
og har bedt om at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vurderer
en rekke tiltak for å få til en bedret bostøtteordning,
jf. Innst. S. nr. 95 (2002-2003).
Komiteen er enig med Regjeringen
i at bostøttemottakere som får en inntektsøkning
på over 10 000 kroner i året skal melde fra om
dette. Komiteen er kjent med at med dagens ordning
legges inntektsgrunnlaget for to år tilbake til grunn for
søknadene. Komiteen ber om at Regjeringen
kommer med forslag om en ordning som gjør det mulig å legge
et nyere inntektsgrunnlag til grunn for søknadene.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår å øke boutgiftstaket i de største
byene med henholdsvis 10 000 kroner i Oslo og 5 000 kroner i Bergen,
Trondheim og Stavanger. Komiteen støtter
dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
har gjennomført den største økningen av
bostøtten noensinne, blant annet som en del av handlingsplan
mot fattigdom.
Komiteenviser til at Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet
på 40 m2 for barnefamilier og
flere i kommunalt disponerte boliger. Regjeringen mener det vil gjøre
det enklere å finne rimelige boliger til disse familiene
og at det også vil bety at familier som bor i mindre boliger
ikke vil falle utenfor bostøtteordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil gå imot å fjerne arealkravet på 40 m2 for permanente boliger for barnefamilier. Flertallet vil
akseptere å fjerne arealkravet på 40 m2 for midlertidige boliger for barnefamilier.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at bostøttens arealkrav for permanente boliger for
barnefamilier settes til 40 m2."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens
forslag om å fjerne arealkravet for barnefamilier og flere
som bor i kommunalt disponerte boliger fra 1. termin 2004, og understreker
at slike boliger må være funksjonelle. Dette vil gjøre
det mulig for flere som trenger det å kunne motta bostøtte.
Komiteen viser til
at Regjeringen har lagt fram tre modeller for å imøtekomme
Stortingets krav om å innføre en månedlig
bostøtte. Regjeringen foreslår modell 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er kjent med at det kan skape likvide problemer
for enkelte av bostøttemottakerne at man må forskuttere
boutgiftene lenge før bostøtten utbetales. Flertallet støtter
derfor forslaget om en omlegging av månedlige utbetalinger
av bostøtte etter modell 3.
Komiteen vil understreke
behovet for god informasjon til kommunene og mottagerne av bostøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til behandlingen av St.prp. nr.
41 (2002-2003) og Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget vedtok å øke
inntektsgrensene for rett til bostøtte for barnefamilier
med 30 000 kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår
Regjeringen å reversere vedtaket.
Flertallet viser til undersøkelser
som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens
bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken
opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.
Flertallet viser til at Stortingets
vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt
flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har
merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere
dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener
en slik endring er uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative
budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte
er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et mål med månedlige
utbetalinger fordi dette i utgangspunktet er det enkleste for den
enkelte bostøttemottaker. Disse medlemmer mener
imidlertid det må være et mål at tiden
fra søknaden leveres inn og behandles til pengene utbetales
må være kortest mulig slik at ikke likviditeten
til den enkelte bostøttemottaker blir svekket. Disse
medlemmer er derfor sterkt uenig i at Regjeringen foreslår
modell 3 ved innføring av månedlig bostøtte.
Både fordi den vil forlenge tiden mellom søknad
og utbetaling for nye bostøttesøkere, men også fordi
den i innføringsåret vil gi dagens bostøttemottakere
dårligere råd. Det er ingen tvil om at modell
1 vil være den gunstigste for bostøttemottakere. Imidlertid
har den en budsjettvirkning på 1/3 av samlede
bostøtteutbetalinger i innføringsåret.
Etter disse medlemmers oppfatning må den
derfor innføres i forbindelse med en større omlegging
av bostøtten der økte kostnader i innføringsåret
veies opp mot innsparinger knyttet opp mot at inntekt og husleie blir
innrapportert månedlig, noe som trolig vil gi innsparinger. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette
innføring av månedlig bostøtteutbetaling
til det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av bostøtten
i forbindelse med boligmeldingen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å øke
inntektsgrensen for barnefamilier med kr 30 000, gi barnefamilier
samme støtte til dekning av lys og varme som eldre får
og til å øke boutgiftstaket i storbyene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
kome tilbake til dette spørsmålet i samband med handsaminga
av den varsla meldinga om bustadpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet.
Forslag 2004: kr 833 600 000. Saldert budsjett
2003: kr 837 700 000.
Komiteen mener handlingsprogrammet
for Oslo indre øst kan vise til mange positive resultater
for å bedre livskvaliteten for beboerne i bydelen, med
en oppussing av gatelegeme og byrom. Samtidig har prosjekter knyttet
til barn og unge gitt gode erfaringer, blant annet prosjektet med
gratis barnehage som disse partier ønsker å videreføre.
Komiteen ber imidlertid Regjeringen
vurdere om en større andel av pengene som tildeles burde
kanaliseres gjennom Husbanken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til
Bolig og bomiljøtiltak (kap. 581 post 60) er foreslått
redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 12 mill. kroner i prosjektmidler til Indre Oslo øst
utover budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse
medlemmer viser i den anledning til at Byrådet
i Oslo har foreslått å kutte 10 millioner i den kommunale
egenandelen til prosjektet. Disse medlemmer mener
det er behov for pengene til prosjektet og viser til at et stort
mindretall i Oslo bystyre, bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er villige
til å bevilge de omtalte 10 mill. kronene i kommunal egenandel.
De siste 2 mill. kronene er prisjustering av tilskuddsmidlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener tilskudd til boligkvalitet er en
velfungerende ordning for å oppnå gode boliger
og gode bomiljø gjennom nybygging og rehabilitering gjennom byfornyelse.
Flertallet merker seg at Regjeringen
går inn for en ytterligere reduksjon av aktivitetsnivået
neste år samtidig som det ligger i kortene at byfornyelsen
skal få en lavere profil.
Flertallet viser til at 80 pst.
av dagens boligmasse vil komme til å være i bruk
i år 2015 når eldrebølgen slår
til for fullt. Flertallet mener derfor det er atskillig
bedre samfunnsøkonomi i å gi små tilskudd
til å oppgradere eksisterende boligmasse slik at flere
kan bo hjemme i egen bolig enn det er å satse store penger
på å bygge ny boligmasse når det nærmer
seg 2015 etter mønster av eldrereformen. Flertallet mener
også at samfunnet står overfor store utfordringer
i forbindelse med at store deler av etterkrigsboligmasser står
foran gjennomgripende rehabilitering i tillegg til at det ennå er
deler av førkrigsbebyggelsen som står i kø for å motta
tilskudd til byfornyelse. Store deler av denne bebyggelsen holder
ikke livsløpsstandard, noe som kunne vært bøtet
på dersom det hadde blitt avsatt tilskuddsmidler til heisbygging.
Tilskudd til bokvalitet har etter flertallets oppfatning
vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å utløse
store private investeringer, slik Regjeringen blant annet beskriver
det i forbindelse med tilskudd til tilstandsvurdering.
Små tilskudd til boligkvalitet har
også vist seg effektive ved at det blir lettere for boligbyggere å bygge
inn kvaliteter som fjernvarme eller jordvarme, livsløpsstandard,
tilgjengelighet for funksjonshemmede eller annet som gjerne nedprioriteres
for å holde investeringskostnadene nede for kjøper. Flertallet er
av den oppfatning av at det er lettere å styre kvalitetsutviklingen
på den samlede boligmassen ved hjelp av tilskuddsmidler
enn utelukkende ved hjelp av forskrifter og kontroll.
Flertallet mener tilskuddsordningen
for bokvalitet er viktig for å nå målet
om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig
er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes
låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse
flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
en bevilgning på 50 mill. kroner til boligtilskudd utover
Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er
feil å avvikle tilskuddsordningen med midler til radonforebyggende tiltak. Disse
medlemmer vil vise til at mange har søkt om slike
tilskudd på bakgrunn av den omfattende informasjonskampanjen
myndighetene har gjennomført i året som har gått.
Flere av disse føler seg holdt for narr når tilskuddskassen
nå er tom. Disse medlemmer mener derfor
at Husbanken må kunne betale ut tilskudd til radonforebyggende
tiltak innenfor rammene av kvalitetstilskuddet i året som
kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
synes det er uheldig at Regjeringen kommer med et kutt på 64
pst., eller nærmere 40 mill. kroner til økning
av boligkvaliteten og bedring av bomiljøene, kort tid før
Regjeringens varslede boligmelding kommer. Flertallet mener
at et slikt kutt medfører at man foregriper en prinsipiell debatt
av boligpolitikken som bør tas i forbindelse med boligmeldingen.
Flertallet mener tilskudd til
boligkvalitet er et viktig innslag i en framtidsrettet boligpolitikk,
ikke minst i forhold til eksisterende boliger og bomiljøer. Flertallet mener
at skal vi få til økt tilgjengelighet, mer energi-
og miljøvennlige boliger og en mer variert leilighetsstruktur,
er det nødvendig med statlige stimulanser for å få til
denne ønskede utviklingen.
Flertallet avventer Regjeringens
boligmelding.
Flertallet er bekymret over utviklingen
av tilskudd til boligkvalitet. Denne posten har over år gradvis
blitt redusert, og er kuttet ytterligere i Regjeringens budsjettforslag.
Flertalleter
ikke enig med Regjeringen i at boligkvalitet kan og bør
stimuleres kun gjennom låneordningene. Det er helt nødvendig å opprettholde
tilskuddet til slike formål. Denne ordningen er viktig
for å stimulere miljø- og kvalitetsmål
i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt
små midler kan bidra til å legge forholdene til
rette for eldre og uføre som ønsker å bo
hjemme så lenge som mulig.
Flertalletmener
også det er uheldig at tilskuddsordningen til radonforebyggende
arbeid faller bort.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
For øvrig viser dette flertallet til den
varslede boligmeldingen som vil gjennomgå bruken av Husbankens
virkemidler.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd
i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kap. 581. Av
desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering,
utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet
og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.
Komiteen er enig i
at bostedsløse, innvandrere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet
skal prioriteres innenfor boligtilskuddsordningen. Videre vil komiteen vise
til den varslede boligmeldingen for innretning av boligtilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Husbanken i 2003 har mottatt søknader i størrelsesorden 200
mill. kroner utover rammene for tildeling av boligtilskudd. Flertallet mener
dette harmonerer dårlig med den varslede satsingen på bostedsløse, bosetningen
av flyktninger og den i Sem-erklæringens omtalte satsing
på utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.
Flertallet mener dessuten at
det harmonerer dårlig med de innrapporterte behovene som
fremkommer gjennom kommunens arbeid med de boligsosiale handlingsplanene.
Flertallet mener det er behov
for en vesentlig investering for å oppnå et mål
om at halvparten av utleiemarkedet, minst 10 pst. av alle boliger,
skal være ikke-kommersielle utleieboliger. Flertallet mener det
er nødvendig med en konkret handlingsplan for å nå et
mål om å avskaffe bostedsløshet. Flertallet mener
derfor at det i forbindelse med fremleggelse av Regjeringens boligmelding
må fremlegges en handlingsplan for hvordan bostedsløshet
skal kunne avskaffes. Planen baseres på erfaringer fra
"Prosjekt bostedsløse" og innspill fra kommunenes boligsosiale handlingsplaner.
Flertallet mener det må bygges
flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom og vanskeligstilte enn
det Regjeringen legger opp til for neste år. Dette vil gjøre
det lettere for disse gruppene å komme inn på boligmarkedet
i en tid der boligprisene på leiemarkedet er svært
høye og stigende.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er nødvendig å vurdere
om kommuner og private som har mottatt tilskudd eller rentestøtte
fra staten for å bygge rimelige boliger, skal kunne ha
anledning til å kreve markedspris for slike leiligheter,
eller om dette strider mot intensjonen med tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den anledning til sine respektive merknader i forbindelse
med behandling av Innst. S. nr. 95 (2001-2002) om boligtiltak for
unge og vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et mål for fellesskapet å få mest
mulig ut av tilskuddene som tildeles. I forbindelse med at Husbanken
får anledning til å tildele lån med løpetid
på 50 år mener disse medlemmer at
tilskudd bør tildeles prosjekter på tilsvarende
vilkår, nemlig ved at de bindes til prosjektet i 50 år.
I dag bindes tilskuddene til prosjektene i 20 år, disse
medlemmer finner grunn til å peke på at
dette er en kort periode i et boligperspektiv.
Disse medlemmer mener at det
må kunne vurderes tilsvarende i forhold til individrettede
tilskudd som i dag nedskrives med likt årlig beløp
over 10 år. I de tilfeller der leilighet som det er knyttet
tilskudd til selges går ikke nedskrevet del av tilskuddet
tilbake til kommunen. Dette skjer helt ubyråkratisk ved
at tilskuddet ligger som en fordring knyttet til pantet på boligen.
I de tilfeller der tilskudd tilbakeføres til kommunen deles
dette ut til andre som har tilskuddsbehov. På den måten
kan tilskuddet brukes flere ganger og komme dem til gode som trenger
det. Etter disse medlemmers oppfatning må det
være mulig å bli vurdert for boligtilskudd for
annen gang når kommunen aksepterer flytting ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger
for den enkelte.
Det gis nå tilskudd til utleieboliger
som avviker Husbankens minstekrav til areal ut fra en tankegang
om at dette skal være leieboliger for unge i en begrenset
fase av livet. Etter disse medlemmers oppfatning
er det behov for å stille enda sterkere krav til at disse
leilighetene forblir leieleiligheter utover de 20 årene
som tilskuddet er bundet i prosjektet. Hvis ikke vil leilighetene
om 20 år lett bli å finne på det ordinære
boligmarkedet som 1-roms selveierleiligheter med understandard,
med stor fortjeneste og lite varig utnyttelse av tilskuddsmidlene
for fellesskapet.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at flest mulig bør eie sin egen
bolig. Dette øker verdiene for den enkelte og gir mer trygghet. Flertallet viser
til at Regjeringen foreslo en styrking av boligtilskuddet i statsbudsjettet
for 2004, blant annet som en del av Regjeringens handlingsplan mot
fattigdom, og som ble opprettholdt i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet. Flertallet er derfor av den oppfatning
at flest mulig må settes i stand til å eie sin egen
bolig, gjennom tilskudd, lån og bostøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd
til bygging av utleieboliger for unge, vanskeligstilte, bostedsløse
og flyktninger.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd
330 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til tilskot til
bustadformål.
Komiteen mener at
Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner, som
igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig samarbeidspartner
for å få til gode bomiljø rundt omkring
i kommunene. Organisasjonen har blant annet driftsansvar for 10
000-15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse
plassene.
Komiteen er kjent med at Norges
Velforbund tidligere har fått midler over energi- og miljøkomiteens budsjett.
Dette er ikke tilfelle for 2004.
Komiteen mener at Norges Velforbund
for 2004 kan søke om inntil 1 mill. kroner slik at organisasjoner kan
videreføres til neste år. Samtidig ber komiteen om
at Regjeringen for 2005 finner en hensiktsmessig måte å ivareta
denne store frivillige organisasjonen på. Kap. 581 post
71 reduseres tilsvarende.
Komiteen viser for øvrig
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004).
Forslag 2004: kr 222 000 000 under post 60 Rentekompensasjon.
Saldert budsjett 2003: kr 192 000 000.
Komiteen viser til
at det for 2002 blei innført ei ny ordning med rentekompensasjon
til kommunane og fylkeskommunane for å halde ved like og
rehabilitere skulebygg.
Komiteen peiker på at
ordninga skal stimulere kommunane og fylkeskommunane til å rehabilitere, ruste
opp og leggje til rette for eksisterande skuleanlegg. Midlar kan
også brukast til å føre opp nye skulebygg.
Formålet er å gi elevane gode læringsforhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om en låneramme til
skolebygg på 3 mrd. kroner og en rentekompensasjon på 240,5
mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet konstaterer
at Regjeringa for 2004 foreslår ei investeringsramme på 2
mrd. kroner og ein rentekompensasjon på 222 mill. kroner
til formålet. Desse medlemene konstaterer
at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg
og vil derfor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover
forslaget frå Regjeringa. Desse medlemene meiner
at låneramma til skulebygg i 2004 skal vere 3 mrd. kroner
og at rentekompensasjonen skal utgjere 240,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen
for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner for
2004. Disse medlemmer viser til det store behovet
som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene
i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep
gjennom mange år. Disse medlemmer har videre
merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig
høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen.
Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende
arbeidsforhold, er det nødvendig å få fortgang
på arbeidet med å sette skolebygningene i tilfredsstillende
stand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
fremsatt i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober
2003:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over
og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen
for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i
løpet av første halvår 2004."
Disse medlemmer viser til at
forslaget ble vedtatt, og avventer derfor videre behandling av saken
når redegjørelse foreligger.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004
der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med
4 mrd. kroner.
Disse medlemmer peker på at
den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for
opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig
lån og/eller forskriftsendring som gjør
det mulig for kommuner å få likviditetsmessig
effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning
med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges
37,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette er nok til å dekke
en økning på 2 mrd. kroner, totalt 4 mrd. kroner,
i tilsagnsramme til skoleoppussing.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet merker seg at Regjeringa legg seg på eit
for lågt nivå når det gjeld investeringsramme
for lån til skulebygg. Desse medlemene viser
til de respektive partier sine alternative budsjett der det vert
avsett 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til dette formålet.
Komiteen mener Husbanken
i oppussingsprosjektene må legge inn krav om full tilgjengelighet
for funksjonshemmede. For øvrig viser komiteen til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Forslag 2004: kr 4 700 000. Saldert budsjett
2003: kr 4 650 000.
Komiteen er enig i
utvidelsen av Husleietvistutvalget til nå å gjelde
også Akershus. Komiteen vil vise til at
Husleietvistutvalget har brukt vesentlige midler på en
markedsføringskampanje av utvalget på både
kinoene i begge fylkene og T-banen i Oslo. Komiteen vil
understreke viktigheten av folks kjennskap til utvalget. Komiteen er
også enig i departementets vurdering om å utsette
den endelige evalueringen av utvalget til 2005 til utvalget og dets arbeid
har blitt bedre kjent.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti sto
alene om å videreføre ordningen med husleieregulering
og husleienemnder i de største byene. Sammen med det lave
antallet ikke-kommersielle utleieboliger gjør dette leiemarkedet
i Norge til det mest liberaliserte i hele Europa. Det er ingen tvil om
at en del av husleieøkningen i de største byene
skyldes nettopp dette.
Disse medlemmer mener imidlertid
at ordningen med et Husleietvistutvalg har vært positivt
og vil derfor gjøre det mulig for de andre storbyene, som
Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Tromsø, å kunne
delta i ordningen. Disse medlemmer viser derfor til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er
avsatt 1 mill. kroner til dette formålet.
Forslag 2004: kr 3 397 400 000. Saldert budsjett 2003:
kr 3 210 300 000.
Komiteen viser til
at Handlingsplanen for eldreomsorgen vil bli avsluttet etter 2003,
og at det kun står utbetalinger knyttet til gitte tilsagn
tilbake.
Komiteen viser til at det totale
måltallet på 38 400 enheter dermed vil være
oppfylt. Komiteen viser også til at måltallet
for opptrappingsplanen for psykisk helse da er oppnådd,
når det blir gitt tilsagn til 913 omsorgsboliger under
opptrappingsplanen for psykisk helse i 2004.
Komiteen har for øvrig
ikke ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det ved nedtrapping av eldrereformen
gradvis bør overføres tilskuddsmidler til utbedring
av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard samt til
bygging av utleieboliger for ungdom, bostedsløse og andre
vanskeligstilte.
Forslag 2004: kr 37 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 34 700 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at etaten har en viktig
rolle i det å veilede i forhold til universell utforming
av bygg. Disse medlemmer viser til brev av 29. oktober
2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises
til at i første delutredning fra bygninglovutvalgets avgitt
21. oktober 2003, gir utvalget uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen
etter dagens regelverk ikke fungerer tilfredsstillende og at dette
svekker kvaliteten på byggene, her innbefattet tilgjengelighet.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for langt sterkere virkemidler for å bedre
tilgjengeligheten til bygninger og vil komme med forslag om dette
knyttet til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) om nedbygging
av funksjonshemmende barrierer i samfunnet.
Disse medlemmer vil også påpeke
behovet for å få redusert energiforbruket i bygningsmassen
og vil påpeke viktigheten av at dette tillegges stor vekt
i de varslede endringene i energikravene i teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om å få folk ut av strømfella,
om satsing på alternative miljøvennlige energikilder
og til forslag om grønne sertifikater. Det er svært
viktig at kraftige virkemidler må på plass raskt.
Dette er viktig fordi infrastruktur til vannbåren varme
og alternative energisparende løsninger blir unødvendig
dyr hvis dette ikke er på plass ved nybygging eller utbedring.
Dette er også helt nødvendig for å få opp
et fungerende marked for tilbydere av alternative miljøvennlige
energiløsninger.
Arbeidsmarkedet har blitt svekket og arbeidsledigheten
har steget betydelig de siste to årene. Den registrerte
arbeidsledigheten har det siste året økt innen de
fleste yrkesgrupper. Ved utgangen av august 2003 var det registrert
101 800 (4,3 pst.) helt ledige arbeidssøkere. Dette er
19 300 (23 pst.) flere enn året før. Selv i et
svakt arbeidsmarked finner imidlertid et stort flertall av de arbeidssøkende
ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Hjelp til jobbsøking
må derfor være hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken.
Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere
hurtigst mulig kommer i arbeid og at yrkeshemmede føres
tilbake til arbeidslivet. For å lykkes med dette er det
viktig å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking
tidlig i ledighetsfasen. En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken
vil være å informere og tilby rådgivning
om jobbsøking og mulighetene på arbeidsmarkedet,
samt tett oppfølging av de arbeidsledige som ikke kommer
i arbeid på egen hånd.
Midler tilsvarende om lag 300 plasser vil bli
overført Oslo kommune for å igangsette et forsøk
med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak som i dag forvaltes
av Aetat, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Det samlede
tiltaksnivået i 2004 vil bli på 34 450 plasser,
hvorav 12 000 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak
og 22 450 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
i regi av Aetat.
De ordinære arbeidsmarkedstiltakene
vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere
og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening
for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede
gir et godt grunnlag for å møte den økte
tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede
tiltak til disse. Arbeidet med økt prøving av
attføring og reaktivisering av uførepensjonister
vil bli videreført. Innsatsen for å motvirke fattigdom
og for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet vil
bli styrket.
Regjeringen arbeider målrettet for å skape
en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving og innføring
av nye finansieringsformer og bruk av private tjenesteleverandører
i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet.
Komiteen vil peike
på at arbeidsløysa har auka kraftig det siste året. Komiteen viser
til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) der det kjem fram at
det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige hausten 2003. Dette
er ei auke på 21 000 personar i høve til same
tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken utan jobb, mot 3,8
pst. for eitt år sidan. Talet på langtidsledige
har gått opp frå 20 til 23 pst. det siste året.
I løpet av dette året har den gjennomsnittlege
arbeidsløyseperioden auka frå 15,8 til 18,0 veker.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at arbeidsløysetala som Aetat la fram 30.
oktober 2003, heller ikkje gir grunn til optimisme. I følgje
desse tala er det nær 232 000 personar som søker
arbeid gjennom Aetat og som heilt eller delvis er sett utanfor arbeidsmarknaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at en hovedårsak
til økningen i arbeidsledigheten er svake internasjonale konjunkturer
kombinert med den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene
som følge av dyre lønnsoppgjør, høy
rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer viser til
at Regjeringens helhetlige økonomiske politikk nå synes å gi
resultater i forhold til disse utfordringene. Disse medlemmer viser videre
til at de siste tallene fra Aetat og Statistisk sentralbyrå gir
håp om at økningen i ledigheten kulminerer og
at høyere økonomisk vekst legger grunnlaget for
at arbeidsledigheten forventes å begynne å minke
utover i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
bekymringen over den dramatiske økningen av antall arbeidsledige
det siste året. Denne utviklingen har vært ytterligere
bekymringsfull gjennom at Regjeringen har vært alt for
passiv i kampen mot den stadig økende ledigheten. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002 -2003) hvor
Fremskrittspartiet allerede i god tid før sommeren foreslo
tiltak for å motvirke den tragiske utviklingen på arbeidsmarkedet.
Det er trist å registrere at regjeringen verken da, i Revidert
budsjett for 2003 eller nå i statsbudsjettet for 2004 evner å se
muligheten til å bruke finanspolitikken for å innrette økonomien
med mål om å skape flere samfunnsnyttige arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer i det nevnte forslaget i Dokument nr. 8:92 (2002-2003) bemerket
det behovet som kom til å komme for økte dagpengebevilgninger,
dersom det ikke ble gjort noe for å dempe den voksende
ledigheten. Disse medlemmer viser til at bevilgningene
til dagpenger nå er rekordhøye, og mener det er
bekymringsfullt at Regjeringen stadig velger bøtende fremfor
reparerende tiltak mot den høye ledigheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er utilstrekkelig og uriktig å overlate ansvaret for å stimulere økonomien,
til pengepolitikken. Det er ikke nok at økonomien er stram,
den må også være riktig. Pengepolitikken
virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten
i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge
ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået
i økonomien bør derfor i større grad
overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige
tider.
Etter omleggingen av pengepolitikken våren
2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus
på faren for høyere inflasjon enn målet
på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv
som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Norges Bank siden omleggingen har satt rentenivået høyt,
og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking
av den norske krona, særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten
til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting,
konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig
viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.
Disse medlemmer påpeker
at omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen
om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil
valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet
om stabil økonomisk utvikling er på langt nær
er nådd.
Disse medlemmer er derfor glade
for at Regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks
utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge
om på tre områder: Det skal legges økt
vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt
sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for
justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere)
enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks.
ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges
Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.
Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen nå ser
det samme som Sosialistisk Venstreparti har påpekt helt
siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at etter Grunnloven § 12
tilligger det Kongen å "fordele Forretningerne iblandt
Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter".
For tiden ligger ansvaret for pengepolitikken hos finansministeren.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at sjølv om Regjeringa vurderer at den økonomiske
veksten truleg vil ta seg opp i 2004, forventar Statistisk sentralbyrå,
Noregs Bank og Finansdepartementet at arbeidsløysa skal
stige ytterlegare i 2004. Fleirtalet viser til at
det er vanskelegare å få ned arbeidsløysa
når den har vore høg over lang tid. Derfor er
det viktig å unngå at arbeidsløysa stabiliserer
seg på eit høgt nivå.
I denne situasjonen meiner fleirtalet at
hovudutfordringa og den viktigaste oppgåva er å sørgje
for at alle som ønskjer det skal kunne jobbe.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for at arbeidsledigheten
skal stabilisere seg på et høyt nivå, og
er derfor glad for at Regjeringen prioriterer en innretning i Aetat
med tett oppfølging av arbeidssøkerne, og med
arbeidsmarkedstiltak som fokuserer på formidling til jobb. Disse
medlemmer vil videre vise til at en hovedbegrunnelse fra
Regjeringen for å fremme lovendringsforslag om midlertidige
ansettelser i høst, nettopp var å bidra til at
flere av de arbeidsledige som opplever barrierer mot å komme
inn på arbeidsmarkedet, kunne få bedre muligheter.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at Aetat gradvis overfører oppgåver
til private aktørar av arbeidsmarknadstenester. Fleirtalet viser
til prosjekta KAT og VALS, og etterlyser oversikt over kostnader
som er knytt til desse private prosjekta.
Fleirtalet er bekymra for det
høge talet på arbeidssøkande som er yrkeshemma.
Ved utgangen av oktober 2003 var det registrert 79 431 arbeidsledige yrkeshemma.
Dette er ei auke på 4 471 det siste året.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
skjerpet inn kravet om at attføring skal være
forsøkt før det kan gis uførepensjon,
og at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Dette
er en av hovedårsakene til at antallet registrerte yrkeshemmete øker. Disse
medlemmervil understreke at
veksten i antallet yrkeshemmete arbeidssøkere ikke bør
være udelt et forhold til bekymring. Disse medlemmer vil
understreke at et bedre mål er at gjennomstrømningen
av personer på attføring er god, og at en størst
mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om endringer i
attføringsregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke det særlige ansvar det offentlige har for å tilrettelegge
et arbeidsmarked for yrkeshemmede. Aetats oppgaver bør
i høyere grad rettes inn mot yrkeshemmede, all den tid
de arbeidsfriskes behov lett kan ivaretas av det private markedet innen
arbeidsformidling.
Disse medlemmer er svært
kritisk til at Regjeringen legger opp til et dramatisk kutt i investeringene
i skjermede tiltak, og undres hvilket grunnlag Regjeringen kan kutte
over 50 pst. av tidligere bevilgning uten å kommentere
kuttet i verken Gul bok eller fagproposisjonen. Dette er en høyst
uvanlig og meget bekymrende oppførsel fra Regjeringens
side. At departementet i tillegg og til alt overmål har
unnlatt å svare på skriftlige brev om saken gir
forholdet videre en svært alvorlig karakter.
Disse medlemmer viser videre
til sitt alternative budsjettfremlegg som reverserer Regjeringens
kutt overfor de yrkeshemmede.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det også har vore ei kraftig og bekymringsfull
vekst i ungdomsarbeidsløysa i løpet av det siste året.
Ifølgje Aetat har arbeidsløysa i aldersgruppa
20-24 år økt mest det siste året, samanlikna
med alle andre aldersgrupper. Fleirtalet viser til
at Arbeidarpartiet i Dokument nr. 8:82 (2002-2003), jf. Innst. S.
nr. 280 (2002-2003) foreslo å innføre ein garanti
slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år skulle
sikrast tilbod om jobb, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak. Regjeringspartia
og Framstegspartiet sørgja for å stemme ned forslaget
som ville vore eit viktig tiltak mot høg arbeidsløyse
blant ungdom.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det er en foruroligende økning
av unge mellom 16 og 24 år som verken har arbeid eller
er under opplæring, og at verken oppfølgingstjensten eller
Aetat greier å fange dem opp. Disse er henvist til sosialkontorene
for oppfølging og økonomisk bistand. Det meldes
at økningen i sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt,
mens gruppens andel av befolkningen går ned. Det er tvingende
nødvendig å få oversikt over dette. Dette
flertallet ber derfor Regjeringen følge opp dette
i Revidert nasjonalbudsjett med en kartlegging av denne aldersgruppen
med hensyn til arbeidsløshet og sosialhjelp, og fremme
forslag om tiltak og ressurser til kvalifiseringstiltak for denne gruppen.
Dette flertallet ber også Regjeringen
i forslag til kommuneøkonomi for 2005 kartlegge virkning
på kommuneøkonomien og fremme forslag som sørger for
at kommunene får dekket sine ekstrautgifter til denne oppgaven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti deler bekymringen over den høye arbeidsledigheten
blant ungdom under 25 år, noe som understreker ytterligere
at det er viktig å fjerne hindrene for personer som mangler
arbeidserfaring. Disse medlemmer vil videre påpeke
at en rekke forskere advarer mot å tilby ungdom arbeidsmarkedstiltak
for tidlig i et ledighetsforløp, fordi effekten av tiltak
da er dårlig. Aetats tall viser at en stor andel av unge
ledige får arbeid etter få uker med dagpenger.
Det å innføre en garanti om arbeidsmarkedstiltak
til en gruppe som primært bør stimuleres til ordinær
utdanning eller jobbsøkning vil derfor totalt sett være uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ledigheten blant aldersgruppen 20 - 24 er høyere
enn for andre aldersgrupper. Dette har med sikkerhet sin bakgrunn
i at unge personer mangler arbeidserfaring og ansiennitet, og dermed
blir de første som enten må forlate en stilling, eller
som ikke når opp i en søknadsprosess. Disse medlemmer mener
det er nedslående for den enkelte ungdom å være
ferdig med en god utdannelse for så å gå over
til ledighet. Disse medlemmer er derfor opptatt av
at de unge skal gis større mulighet til å etablere
seg på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil imidlertid
advare mot styringsoptimistiske teknokratiske ideer for å teknisk skjule
samfunnsødeleggende arbeidsledighet, som en såkalt
ungdomsgaranti er. Det er en komplett misforståelse at
unge nyutdannede må lovgis retten til ulike arbeidstiltak
ved arbeidsledighet. Dette er og blir en institusjonalisering av
et mantra om at yngre arbeidstakere ikke duger like mye som eldre.
Det yngre arbeidssøkende trenger er eventuelt bistand til arbeidssøking,
og tilgang til relevant arbeid. Arbeidsmarkedstiltak bør
heller intensiveres overfor grupper som har vanskeligheter med å gjeninntre
på arbeidsmarkedet, slik som er mer vanlig for eldre aldersgrupper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet.
Som ein følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn
og langt færre har nå krav på dagpengar. Fleirtalet meiner
det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som blir råka.
Fleirtalet viser elles til merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) (finansinnstillinga) frå sine respektive
fraksjonar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til Arbeidarpartiets alternative budsjett der det leggast opp til
ein aktiv og målretta næringspolitikk for nyskapning
og satsing på næringar der vi har gode føresetnader
for å skape nye arbeidsplassar. Arbeidarpartiets alternative
budsjett ville gitt 24 000 fleire menneskjer jobb eller opplæring
i 2004. Av desse ville halvparten deltatt på arbeidsmarknadstiltak,
mens halvparten ville fått ny jobb. 2 000 av arbeidsplassane ville
vere eit direkte resultat av ein målretta satsing på innovasjon
og nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren,
i helseføretaka og i utbygging av infrastruktur, ville
gitt 10 000 nye arbeidsplassar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at over 112 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene
er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85
000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister.
Dette er en økning i antall uførepensjonister
på 3,2 pst. fra september 2002. Det er derfor behov for
en langt mer offensiv politikk for å få folk i
arbeid og for å bygge opp kompetanse hos de arbeidsløse.
Dette krever ekstraordinære tiltak og disse medlemmer viser
til forslagene i finansinnstillingen om en offensiv for å skape
ca. 20 000 nye jobber. Utgiftene til tiltak og aktivitet vil gå opp,
utgiftene til passiv dagpengeutbetaling går ned. Å få ledige
hender i arbeid er derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg
for 2004. De tiltak som settes inn for å få ned arbeidsløsheten
på kort sikt, gir både kort og langsiktig gevinst
for velferd og miljø. Utfordringen er å føre
en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten
at det ødelegger for industrien og annet næringsliv
som konkurrerer med utlandet. En aktiv motkonjunkturpolitikk gir
færre ledige, men kan skape inflasjonspress. Ifølge
beregninger fra SSB ville man, om Regjeringens samlede skatteletter
heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen
med 0,5 prosentpoeng. I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens Norges
Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er
derfor riktig i dagens situasjon. Sosialistisk Venstrepartis svar
kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:
– Økte
offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert
delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt
pengebruk.
– Pengepolitikk som i større
grad tar hensyn til arbeidsledigheten.
– Inntektspolitisk samarbeid for å holde
lønnsveksten nede.
– Politikk for effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser også til
egne forslag om redusert arbeidsgiveravgift med 1,5 mrd. kroner
og økt avskrivningssats for maskiner og utstyr fra 20 til
25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor,
og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.
Disse medlemmer går
imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og yrkesrettet
attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003 og
viser til merknader og forslag om dette i andre innstillinger.
Disse medlemmene mener tilbudet
til arbeidsledige må bli mer skreddersydd og tilpasset
den enkeltes behov og muligheter. Dette tilsier behov for større fleksibilitet
i håndteringen av regelverket for lengden på og
innholdet i en attføringsprosess og ikke innstramming slik
Regjeringen foreslår. Forslagene framstår samlet
sett som ren innstramming overfor folk med behov for attføring. Disse
medlemmer viser til stort behov for tiltak mot sosial dumping
og viser til Dokument nr. 8:2 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
slå fast at Regjeringa sin politikk har gjeve stor vekst
i talet på arbeidslause her til lands. Samfunnstapa er
enorme. Dei to siste åra er arbeidsstyrken redusert med
35 000. Dette gjev eit årlege tap på 15-20 mrd. kroner.
Denne medlemen meiner vi må ha
auka fokus på dei arbeidskraftreservane som finst. Senterpartiet
har lenge hevda det same som Victor Norman uttala i trontaledebatten.
Fleire hundretusen ufriviljuge arbeidsledige utanom dei som er registrert,
skulle vore inkluderte i arbeidslivet.
Denne medlemen er overtydd om
at samfunnet vil tene mykje på at alle får delta
i verdiskapinga ut ifrå eigne føresetnader. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet har føreslege
at det i kvart nasjonalbudsjett vert gjeve ein oversikt over dei
samla reservane og tiltaka som vert sette inn for å få folk
i arbeid.
Denne medlemen meiner det er
naudsynt å setje inn eit breitt sett av tiltak for å få bukt
med dei største utfordringane innanfor arbeidsmarknaden.
Korleis kan vi stimulere næringslivet til å få nye
hender i arbeid. Korleis kan vi få fleire kvinner ut i
arbeid, og redusere løneskilnadane mellom kjønna.
Korleis skal vi leggje opp ein aktiv seniorpolitikk som forlenger
arbeidslinja. Korleis kan vi førebyggje helse- og miljøskadar
for å redusere dei store tapspostane i samfunnsrekneskapen, og
kva vi kan tene på å oppretthalde busetjing mellom anna
ved å flytte arbeidsoppgåver utfrå pressområda og
dit det er ledig kapasitet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets
alternative budsjett nøkternt rekna vil gje omlag 17 000 fleire årsverk,
fordelt med 6 000 innan helse, skule og omsorg, 5 000 innan bygg
og anlegg og 6 000 i næringslivet elles. Fleire i arbeid
er rekna til å gje 3 mrd. kroner i gevinst.
Denne medlemen viser til at av
Senterpartiet si satsing på auka aktivitet i arbeidsmarknaden
med totalt 4,7 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg, går berre
100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak. For Senterpartiet er
det viktigast å kople ledige hender til gode idear, ugjort
arbeid og tilgjengeleg kapital til der verdiane skapast.
Denne medlemen viser i så måte
til at Senterpartiet vil satse 1 mrd. kroner ekstra i samferdslesektoren. Ei
slik satsing står øverst på alle næringslivet
sine ynskjelister, planane føreligg og folk til å gjere
jobben har venta lenge.
Senterpartiet vil òg satse på ein
målretta næringslivspolitikk, med mest
hjelp til dei bransjane der vi er sterke frå før.
Senterpartiet løyver pengar til utviklingspakker for verftsindustri,
marin sektor, reiseliv og møbelindustrien. Senterpartiet
aukar SND sine løyvingar til over 2001-nivå.
Forslag 2004: kr 1 936 991 000. Saldert budsjett 2003:
kr 1 809 566 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene
på 2004-budsjettet. Flertallet finner det
uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig
informasjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den viktige rollen Aetat skal utøve, både
i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts-
og regionalpolitikken. Dette flertallet vil understreke
at det er et politisk ansvar å vedta målsettingene
for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at ressursene er i samsvar med
målsettingene. Dette flertallet viser til
den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten
arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten
skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt
og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning
i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september
2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte
og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn
dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje,
uten å bruke de virkemidler staten rår over.
Dette flertallet understreker
at i en slik situasjon har Aetat en svært sentral rolle å spille
og må være tilgjengelig, oppdatert og operativ
med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og
skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til
en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis
på timen.
Dette flertallet mener at Aetat
må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver
og være et optimalt apparat til å realisere et
mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden
minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet
for den som trenger det.
Dette flertallet vil påpeke
at økningen i antall årsverk ikke oppveier kutt
fra året før og på ingen måte kan
sies å være tilstrekkelig i forhold til økningen
i ledige og yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat er et viktig
virkemiddel for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken.
Det er viktig at etaten til enhver tid fungerer på best
mulig måte for å bidra til lav ledighet, god brukerservice
og effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer vil understreke
at Aetats organisasjon og kompetanse må gjenspeile de oppgaver
etaten står overfor. God samhandling med andre offentlige
etater og med eksterne tilbydere av arbeidsmarkedstjenester er viktig
for at det skal ytes en best mulig og helhetlig oppfølging
av brukerne. Regjeringen har i 2003 bevilget midler til 420 nye årsverk
i Aetat, noe som er den største tilførsel av årsverk
på 10 år. Disse medlemmer er videre
opptatt av at Aetat må videreutvikles som en moderne etat.
Aetat og jobbsentrene må utvikles og forbedres slik at
de arbeidssøkendes mulighet til egenaktivitet forbedres. Ressurser
vil dermed kunne frigjøres til ytterligere innsats overfor
grupper som trenger forsterket bistand fra Aetat. Disse medlemmer vil
be om at arbeidet med å utnytte tidligere investeringer
i nye økonomi- og saksbehandlingssystemer følges
opp, slik at mer av personellressursene kan overføres til
brukerrettet virksomhet. Sammen med resultat- og aktivitetsbasert
finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil dette ytterligere
kunne gi bedre oppfølging av jobbsøkere og yrkeshemmede
som trenger bistand.
Komiteen har merka
seg at det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle arbeidsmiljøet
og redusere sykefraværet i Aetat - med resultat fravær
ned fra 9,5 til 7,5 pst. fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker sammenhengen mellom problemer på arbeidsmarkedet
og helseproblemer hos den enkelte. Flertallet viser
til at det går altfor lang tid fra registrering til attføringstiltak
kommer i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er svært
viktig at attføringstiltak kommer i gang så tidlig
som mulig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til at Regjeringen har fremmet forslag i budsjettet som skal bidra
til at den samlede perioden med rehabilitering og yrkesrettet attføring
blir kortere for å sikre raskere tilbakeføring
til arbeidslivet.
Komiteen viser til
forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til
attføringstiltak som ble innført i 2002 og nå er
en landsdekkende ordning.
Komiteen viser videre til at
bruk av bonus for rask behandling av dagpengesøknader er
i gang i alle fylker, og at forsøk med bonus ved mer effektiv
tiltaksbruk er i gangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en
rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kritisk til at forsøk ikke utredes før de settes
i verk.
Regjeringen varsler at BI har fått
i oppdrag å evaluere ordningene. Flertallet bemerker
at legitimiteten til en evaluering er viktig og vil på den
bakgrunn be om at forskningsinstitusjoner med bredere og allmenn-nyttig
samfunnsperspektiv blir engasjert i evaluering av forsøkene.
Komiteen viser til
at det foregår lokale forsøk med samordning av
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og at dette omtales i Tillegg
nr. 3 til budsjettet. Komiteen viser til merknader
i finansinnstillingen og under de enkelte kapitler.
Komiteen påpeker at
oppfølging av personer med lese- og skrivevansker må kvalitetssikres
av personell som har kompetanse på feltet og det må gis
tiltak og attføringstilbud med faglig kvalitet i hele landet.
Komiteen vil påpeke
behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte
bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.
Videre ber komiteen Regjeringen
sørge for at kompetansen på disse områdene økes
i hele organisasjonen.
Komiteen viser til at personer
med lese- og skrivevansker er overrepresentert blant langtidsledige, og
vil understreke betydningen av at Aetats innsats for å utvikle
og målrette servicetilbudet til denne gruppen videreføres
og styrkes i 2004.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår at myndigheten til å fatte vedtak om
attføring flyttes til Aetat fra 1. juli 2004. I dag vurderer
Trygdeetaten om behov for yrkesrettet attføring er til
stede, mens Aetat er ansvarlig for å utforme selve attføringsopplegget.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår innført en lovfestet plikt til å vurdere
yrkesrettet attføring til så tidlig som mulig
etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved
utløpet av sykepengeperioden. En ny, tilsvarende vurdering
etter seks måneder med rehabilitering foreslås
også innført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til lovforslaget
som Regjeringen har fremmet i hhv. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og Ot.prp.
nr. 13 (2003-2004). Flertallet viser til brev fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 1. desember 2003 der
det slås fast at ansvarsendringen ikke innebærer
endring i inngangvilkårene for attføring som er
lovfestet i folketrygdlovens § 11-5. De medisinske vilkårene
vil ikke bli vurdert på annen måte enn i dag.
Flertallet viser til at intensjonen
med endringen er at flere vil være under attføring
og færre vil være mottakere av syke- og rehabiliteringspenger.
Det legges til grunn at Aetat kan videreføre
Trygdeetatens bruk av rådgivende leger og at konsulterende leger
brukes etter behov.
Flertallet understreker viktigheten
av at intensjonene med endringen blir oppfylt og at personalmessige
og økonomiske ressurser for å lykkes må være
på plass. Flertallet understreker derfor
at kartleggingen av ressursmessige endringer i Aetat og Trygdeetaten
som Regjeringen varsler blir foretatt raskt og at Regjeringen melder
endret behov tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet
nå blir beskrevet i årlige rapporter utgitt av
SSB gjennom en tilleggsundersøkelse til AKU, som er rapportert
i budsjettproposisjonen. Her fremkommer blant annet at det er blitt
20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet det siste året. Disse medlemmer vil
påpeke at disse tallene understreker betydningen av sterkere
innsats på ulike felter for å snu en slik negativ
tendens, blant annet gjennom styrket innsats innenfor IA-avtalen,
gjennom et større fokus på å reaktivisere
uføretrygdete, og gjennom å forbedre resultatene
av attføringsarbeidet. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig at rapporteringen fortsetter i de neste
budsjettene, men at den vanskelige utfordringen ikke er å beskrive
problemet, men å oppnå resultater av arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidet med intensjonsavtalen ikke har medført
positive resultater for sysselsetting av funksjonshemmede. 20 000
færre funksjonshemmede deltar i arbeidslivet denne høsten
enn ifjor. For de to årene intensjonsavtalen har vært
i funksjon er det 32 000 færre funksjonshemmede i arbeid. Flertallet mener
innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes,
bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene.
I et evalueringsnotat som nylig er offentliggjort om IA-avtalen
pekes det på at:
"Selv om det har vært en nedgang i yrkesaktivitet
i befolkningen generelt, er reduksjonen sterkere blant funksjonshemmede."
(Evalueringsnotat 27.10.03 fra IA avtalens partssammensatte
arbeidsgruppe)
Flertallet viser til at tilretteleggingstilskuddet
er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved
forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet
med virkning fra 22. mars 2002. Det ble klart tidlig at bevilgningen
ville være oppbrukt allerede ved utgangen av juni. Dette
viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk i gang nødvendig
aktivitet for tilrettelegging for å gjøre det
mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i jobb.
Rikstrygdeverket informerte i brev av 26. juni 2003 om at ordningen
med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker skulle
opphøre inntil videre. Departementet endret forskriftens
varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med
24. juni 2003.
Flertallet er sterkt uenig i
Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært
informert om behovet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 og forslag til tilleggsbevilgning til formålet
burde vært fremmet.
Antallet sykemeldte steg og arbeidsløsheten økte raskt
utover våren, også blant yrkeshemmede. Det er derfor
ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede skulle
reduseres for å finansiere en helt nødvendig og
prioritert oppgave under IA-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er uenig i de foregående merknader
om tilretteleggingstilskuddet, men vil først og fremst
vise til at dette er et virkemiddel som er knyttet til Sosialdepartementets
budsjett, og som behandles i en annen budsjettinnstilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at i det videre arbeidet med IA-avtalen
må det settes et særskilt søkelys på tiltak
og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Flertallet mener
at i denne sammenhengen er det i tillegg sentralt at Trygdeetatens
arbeidslivssentre får økt antall stillinger fra
dagens nivå på 420 til 600, slik det var forutsatt
da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått
i 2001.
Flertallet viser til forslag
og merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Flertallet viser til ulike lokale
og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning
av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor
og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står utenfor
arbeidslivet kan komme tilbake i jobb.
Flertallet viser til som eksempel
at prosjektet i Hedmark og Oppland følger en modell som
prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdetat og
kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene
i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med.
Modellen forutsetter at tilstrekkelig administrative ressurser blir
avsatt hos alle samarbeidende parter.
Flertallet ber Regjeringen sørge
for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene
og prosjektene som Aetat er med i.
Komiteen viser til
at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor.
Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til
tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser
til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig
sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede,
til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser
også til at på tross av at det finnes en rekrutteringsplan
for innvandrere øker ledigheten blant innvandrere kraftig.
Dette setter integreringsarbeidet i fare. Komiteen mener
derfor det er behov for handlingsplaner med klare måltall
for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til stillinger
i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage
handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede
og innvandrere til offentlige stillinger."
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be
Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
varsler nettopp en slik oppfølging i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids-
og administrasjonsdepartementet, side 114.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, avventer resultatet og vil komme tilbake
til ordningen når den er innført.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til at budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet
gjer framlegg om å styrke talet på tiltaksplassar
med 6 000 i 1. halvår 2004. Dette vil krevje utgifter til
om lag 110 årsverk i auka administrative ressursar i Aetat.
På denne bakgrunn har medlemene
i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i
sitt forslag til disponering av ramme 6 ført opp ein auke
på kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør
dette framlegget subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 4.7.2, og at partiets totale alternative
budsjettfremlegg ville redusert ressursbehovet i Aetat.
Disse medlemmer mener imidlertid
at Regjeringens kutt i investeringene i skjermede tiltak er et negativt
slag overfor de gruppene som har det vanskeligst på arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor Regjeringens
kutt nulles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes
med 25 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer vil påpeke
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen
innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Disse
medlemmer finner det uakseptabelt at Stortinget som bevilgende myndighet
ikke gis nødvendig informasjon.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har
i sitt alternative budsjett auka løyvinga til Aetat med
10 mill. kroner.
Forslag 2004: kr 4 649 461 000. Saldert budsjett 2003:
kr 4 086 190 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til avtale om statsbudsjettet for 2004 og gjer framlegg om å auke
kap. 1594 post 70 med 295 mill. kroner. Dette vil innebere at talet
på ordinære tiltaksplassar vil auke i snitt med
om lag 5 500 plassar i 1. halvår 2004. Dette er lågare
enn talet på 6 000 plassar som vart avtalt i budsjettavtalen
mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet. Grunnen er at den avtalte
løyvinga må fordelast på både
tiltaksplassar og bemanning i Aetat.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti gjer derfor i tillegg framlegg om
også å auke kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør
dette framlegget subsidiært.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, gjer følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa om å kome
tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004
med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden
og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg
om å opprette 12 000 nye tiltaksplassar. Dette ville ha
vore ei dobling av dagens nivå. Tiltaksplassar er viktig
for å etablere kontakt mellom arbeidsgjevarar og arbeidssøkjarar
når arbeidsmarknaden er vanskeleg.
Desse medlemene meiner at i tillegg
til nye ordinære tiltaksplassar, må det også mellom
anna innrettast nye tiltaksplassar mot yrkeshemma, bedriftsintern
opplæring, vikarplassar og lønstilskot. Likevel
er det viktig at Aetat sjølv må få avgjere
i kor stor grad ulike tiltak skal nyttast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningene til ordinære
tiltaksplasser reduseres. Disse medlemmer viser til
at dette gjøres med bakgrunn i at en annen økonomisk
politikk ville føre til færre arbeidsledige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt budsjettopplegg med en bevilgning til flere tiltak i Aetat
på 600 mill. kroner, noe som vil gi 5 200 tiltaksplasser. Disse
medlemmer mener det trengs langt flere plasser både
til yrkeshemmede og til ordinært arbeidsledige og viser
til merknader under andre kapitler i denne innstillingen og i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2002-2003).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp
til ein politikk som vil gje 17 000 fleire i arbeid. Her vert det óg
løyvd 100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak utover
Regjeringa sitt framlegg.
Denne medlemen viser til at av
desse løyvingane går 50 mill. kroner til ordinære
arbeidsmarknadstiltak. Ei slik løyving vil gje 450 tiltaksplassar
på heilårsbasis. Vidare vert det løyvd
25 mill. kroner til spesielle arbeidsmarknadstiltak. Dette vil gje
om lag 200 heilårsplassar. Ei løyving på 25
mill. kroner til oppretting av nye VTA-plassar vil gje 270 nye plassar.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet løyver 200 mill. kroner til ein tiltakspakke
for verftsindustrien. Dette for å sikra kompetansearbeidsplassar langs
kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TIL), Fellesforbundet
og Norsk foreining for fartøyvern har gått saman
og gjer framlegg om å kombinere tiltak mot ordretørke
innan verkstads- og skipsbyggingsindustrien med restaurering av
bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Eit slikt
opplegg vil ta vare på kompetansen ved verfta, mange av
dei er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er bekymret for den store økningen
i registrerte yrkeshemmede og at de funksjonshemmede ofte står
i fare for å bli utstøtt av arbeidslivet. I løpet
av det siste året har om lag 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere
gått ut av arbeidsmarkedet og det er en høyere
avgang enn i andre deler av befolkningen.
Flertallet viser til at manglende
statistikk og oversikt over utviklingen av sysselsettingen blant
funksjonshemmede og uføre er et problem. At det er blitt
20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet bare det siste året,
synliggjør behovet for å få mer eksakt
kunnskap om hvilke mekanismer som fungerer for å få funksjonshemmede
i arbeid, kunnskap om hvilke metoder og innsatser som fungerer godt
for hvem i attføringsarbeidet og i tilretteleggingsarbeidet
- og for at de forblir i varig arbeid. Flertallet mener
derfor det må utarbeides en helhetlig rapport om forholdene
for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet slik at utviklingen
kan beskrives og følges tettere og slik at innsatsene vurderes årlig. Flertallet viser
til at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp kommunalkomiteens
merknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2002, Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2001-2002):
"Komiteen vil påpeke viktigheten av at det
utarbeides årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår
og situasjonen på arbeidsmarkedet og ber Regjeringen følge
dette opp."
Flertallet mener at det er viktig å legge
til rette for at funksjonshemmede og yrkeshemmede kan være yrkesaktive
i den grad de har mulighet til det.
På denne bakgrunn vil flertallet fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter
som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet."
Komiteen viser til
at det er viktig med tiltak for utsette grupper yrkeshemma, både
for avklaring og kvalifisering for arbeid i eit ordinært
arbeidsliv. Komiteen vil peike på at slike
tiltak mellom anna er i system gjennom Arbeidsmarknadsbedrift (AMB)
for desse gruppene.
Komiteen vil streke under at
det er behov for tidleg avklaring av arbeidsevne, samstundes som
det er behov for særskilt tilrettelagt kvalifisering i
bedriftsmiljø med mål om formidling til ordinært
arbeidsliv.Komiteen vil
vidare streke under at det også må bli gitt tilbod
om varig arbeid til personar som fell mellom det ordinære
arbeidslivet og uføretrygding.
Komiteen fremjar dette forslag:
"Stortinget ber Regjeringa foreta
ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma.
Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma
sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.
Stortinget ber Regjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av samansetjing
av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005."
Komiteen meiner at talet på VTA-plassar
må aukast, og viser til at arbeids- og administrasjonsministeren
i pressemelding 8. oktober 2003 har gitt uttrykk for ei målsetjing
om å auke talet på plassane med 800 i løpet
av tre år. Komiteen ber departementet søke å realisere
ei sterkare opptrapping allereie i 2004 enn dei 200 plassane som
er meldt i budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener antall VTA må økes
og vil foreslå en opptrappingsplan for disse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 legge fram en plan for opptrapping av antall
VTA-plasser opp mot full behovsdekking i løpet av 2 år."
Komiteen viser til
at det er viktig at satsene for statstilskudd til VTA er tilstrekkelige
til å sikre driften og kvaliteten i tilbudet, og venter
at departementet forelegger Stortinget resultatet av den varslete
gjennomgangen av den økonomiske situasjonen til VTA-bedriftene
i neste års budsjettproposisjon. Komiteen ber
om at det igangsatte prøveprosjektet med differensierte
tilskudd prioriteres slik at de svakeste arbeidstakergruppene med
lav funksjonsevne kan følges av tilskudd som forebygger
utstøting. Komiteen ber om at en samordnet
utbetaling fra arbeidsgiver av trygdeytelser og bonus på linje
med ordinært yrkesliv snarlig blir gjennomført.
Komiteen viser til at departementet
har satt i gang en undersøkelse av langtidsvirkninger med
tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Det blir hevdet fra flere hold at
tilskudd til AB ikke gir god nok kostnadsdekning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om de økonomiske rammevilkårene for AB-tiltaket
er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet
for 2005."
Forslag 2004: kr 454 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 440 000 000.
Komiteen viser til
at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983
nr. 3 og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og
fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere
fra virksomheter som er skilt ut som statsforetak, blitt gitt tidsbegrenset
rett til ventelønn. Med virkning fra 1. juli 2002 blir
ventelønnskostnader som utløses etter omdanning
til aksjeselskap dekket av selskapene selv gjennom refusjonsplikt.
Ved utgangen av juli 2003 fikk nær 2 600 personer utbetalt
ventelønn. 789 personer hadde en midlertidig stans i utbetaling
av ventelønn, 500 på grunn av midlertidig arbeid
og 289 på grunn av sykmelding. Av en nytilgang på 400
personer første halvår i 2003 kom to tredjedeler
fra Posten. Komiteen har også merket seg
at 59 pst. av ventelønnsmottagerne er kvinner og at 84
pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser også til at det er
satt i gang forsøk i de fleste fylker med bonus for formidling av
ventelønnsmottagere (VALS-prosjektet).
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av at offentlig ansatte skal ha fordeler langt utover
hva ansatte i privat sektor får. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i fjorårets budsjettavtale
ble enig med Fremskrittspartiet om at sluttpakke skulle være
hovedregelen fremfor ventelønn ved oppsigelser i staten. Disse
medlemmer registrerer at det ikke er fremmet sak til Stortinget om
lovendringer, det er derfor å anta at Regjeringen mener
at enigheten i budsjettavtalen kan oppfylles innenfor gjeldende
regelverk. Disse medlemmer er avventende til dette.
Disse medlemmer viser til sitt
budsjettfremlegg som tar høyde for en omlegging av statlig
arbeidsgiverpolitikk i retning til hva som er gjeldende avtaler
i privatsektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag og merknader under behandlingen av Ot.prp. nr.
5 (2003-2004) om ventelønnsordningen ved omdanning av Statskonsult
til aksjeselskap.
Flertallet vil påpeke
at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet nylig reforhandlet omstillingsavtalen
med de ansattes organisasjoner vedrørende virkemidler ved
omstillinger i staten, og at det i avtalen står at omstillingsarbeidet
ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet.
Flertallet mener at staten må forsterke
innsatsen på dette området, slik at en unngår
at flere enn nødvendig blir arbeidsledige eller føler
seg tvunget til å velge AFP.
Innen arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet
vil innsatsen for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra
arbeidslivet fortsette. Fra 1. januar 2004 opprettes det nye Petroleumstilsynet
i Stavanger. Tilsynet skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet,
beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.
Forslag 2004: kr 275 782 000. Saldert budsjett
2003: kr 270 700 000.
Komiteen viser til
at Arbeidstilsynet har ei viktig oppgåve i å arbeide
for eit helsefremjande og inkluderande arbeidsliv. Arbeidsoppgåvene
har seinare blitt utvida til også å ha ansvar
for tilsyn med studentane sitt læringsmiljø ved
universitet og høgskular. I tillegg er det blitt vedteke
at etaten skal få ei ny rolle som koordinerande etat for
tilsyn med landbasert næringlivsretta verksemder.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under punkt 4.2.3.2 Arbeidsinnvandring.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil også peike på at det finnast ei rekkje døme
på at norske bedrifter nyttar seg av utanlandsk arbeidskraft
som har avlønning langt under norsk tariffløn.
Arbeidstilsynet vil få auka utfordringar frå 1.
mai 2004 i og med at EØS-området vil bli utvida
frå denne dato.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til Arbeidarpartiets alternative budsjett der ein gjer framlegg
om å styrkje Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser elles til budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføringen av internkontroll burde gi et moderat innsparingspotensial. Internkontrollen
må ansees å ha innvirkning på forhold under
Arbeidstilsynets kontrollområde. Derfor burde dette gi
utslag i et lavere kontrollbehov.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor kap. 1570 reduseres med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til stort behov for å styrke
Arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp
mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge
av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter,
krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) om tiltak mot sosial dumping.
Forslagsstillernes erkjennelse er at dagens system ikke godt nok
hindrer sosial dumping. Det må gjøres vanskeligere
for useriøse arbeidsgivere som spekulerer i å redusere
lønns- og arbeidsvilkår for å unngå konkurransevridning
bort fra de seriøse. Gjennom bedre tilsyn og mer effektive sanksjoner
må vi sikre at alle som arbeider i Norge, arbeider med
norske standarder for lønns- og arbeidsvilkår.
Dagens arbeidstilsyn, med alle sine erfaringer og sin kompetanse,
må kunne settes i stand til å ivareta dette. Det
er stort behov for gjennomgang av liberaliseringen av lovverket
for inn- og utleie av arbeidskraft, som kom i år 2000 og
som ennå ikke er evaluert, slik forutsetningen var.
Disse medlemmer tror ikke at
arbeidslivet kan regulere seg selv uten at prinsippet om "den sterkestes rett"
blir rådende. Derfor må vi sørge for
at virkningene av at arbeidsmarkedet blir friere fra 1. mai 2004,
ikke forverrer situasjonen vi allerede har med utnytting av arbeidskraft
fra land som er fattigere og med lavere arbeidsstandarder. Dagens
kontrollsystemer er ikke samordnende og gode nok til å forhindre
det som skjer av sosial dumping i dag og problemene vil øke
etter EØS-utvidelsen.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking av tilsynets
virksomhet og 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kostnader
knyttet til flyttingen som skal være overførbare
til senere års budsjetter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Arbeidstilsynet bør styrkast med ei auka løyving
på 6 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.
Forslag 2004: kr 134 556 000.
Komiteen viser til
at Petroleumstilsynet vil bli opprettet og underlagt Arbeids- og
administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2004. Dette følger
av at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å dele nåværende
Oljedirektoratet i et Oljedirektorat som skal ha ansvaret for ressursforvaltningen
av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, og
et Petroleumstilsyn som skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap
og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld.
nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Komiteen viser
til at Stortinget ga sin tilslutning til å utvide Petroleumstilsynets
myndighetsområde til å omfatte den landbaserte
delen av petroleumsvirksomheten. Komiteen viser i
den forbindelse til St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og
sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 169 (2001-2002) der
en samlet komité uttaler følgende:
"Komiteen er samd i at Oljedirektoratet bør
ta over ansvaret for koordinering av tilsynet med landanlegga. I
den samanheng er det viktig at tilsynet tar utgangspunkt i same
lovgjeving for heile området. Transportdelen, dvs. helikopter-
og båttransport, bør vere ein del av det totale
tilsynet. Komiteen meiner at Oljedirektoratet bør auke
sin komptanse innafor dette området."
Komiteen vil understreke at Petroleumstilsynets hovedmål
vil være å legge premisser for og følge
opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for
helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette
også bidra til å skape størst mulig verdier
for samfunnet. Komiteen vil bemerke at det er rettighetshaver
ved operatør som har plikt til å sørge
for sikkerhetsmessig forsvarlig drift, og at myndighetenes tilsyn kommer
i tillegg til aktørenes oppfølging av egen virksomhet. Komiteen er
av den oppfatning at tiltak på HMS-området oftest
er av langsiktig karakter, der den store utfordringen fremover vil
være å oppnå en positiv utvikling i risikonivået.
Komiteen er tilfreds med at Petroleumstilsynets ressurser
styrkes som følge av det utvidede ansvarsområdet.
Komiteen har merket seg at det
er bedre forståelse av ansvars- og rollefordeling mellom
de ulike aktører i virksomheten, blant annet som følge
av den SUT-ordning (samsvarsuttalelse) for flyttbare boreinnretninger, som
ble etablert i 2001. Komiteen har merket seg at denne
ordningen gjøres obligatorisk fra 1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er nødvendig med aktivt tilsyn og tilstedeværelse
på installasjoner og anlegg. Et tilsyns tilstedeværelse
virker tillitskapende og skaper en lavere terskel for aktører
i petroleumsnæringen for å ta kontakt med Petroleumstilsynet.
Spesielt er dette viktig i det nye tilsynets oppstartsfase.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner Petroleumstilsynet skal ha høve
til å styrke verksemda si på sokkelen. Desse
medlemene vil minne om at det også er viktig å sikre
eit aktivt og synleg tilsyn på landanlegga. Desse
medlemene vil be departementet i samband med Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 å melde tilbake til Stortinget kva erfaringar
ein gjer seg med delt tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å gjennomføre økt
tilsynsvirksomhet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet aukar
løyvinga med 4 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag
i sitt alternative budsjettopplegg.
Forslag 2004: kr 72 350 000. Saldert budsjett
2003: kr 71 725 000.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet
innenfor arbeidsmiljø-/arbeidshelseområdet.
Integrert i forskningsvirksomheten er utredning, service, utdanning
og formidling. Instituttets overordnede mål er å skape
og formidle kunnskap om arbeid og helse. Komiteen vil spesielt
peke på instituttets ønske om å styrke
innsatsen knyttet til forskning på vekselvirkningen mellom psykososiale/organisatorisk
betingede arbeidsmiljøforhold og kjemisk, biologisk og
fysisk eksponering.
Komiteen er enig i at for 2004
bør instituttet som resultatmål arbeide for å oppnå dette
gjennom å kartlegge og skape ny kunnskap om eksponering
for kjemikalier, gjennomføre prosjekt for å kartlegge eksponeringsnivåer
for hydraulikkoljer/væsker i arbeidslivet, skape
ny kunnskap om psykisk og fysisk belastning, muskelskjelettlidelser
og kronisk sykdom, samt skape ny kunnskap om samspill mellom arv
og miljø.
Komiteen er enig i at bevilgningen
kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4573.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot omdanningen av AFI til
akseselskap og vil derfor også nå stemme imot
salget av de statlige aksjene. Det vises til XI i forslag til vedtak
(IX i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet).