For hvert kapittel gis det innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år (saldert budsjett) og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen for 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktige.

Komiteen ser at Høyesterett har utfordringer spesielt i forhold til straffeutmålinger. Komiteen ser et behov for at Høyesterett får seg forelagt et tilstrekkelig antall prinsipielle straffeutmålingssaker slik at man her kan få avklaringer som vil bidra til bedre rettsenhet. Komiteen understreker den viktige rollen Høyesterett har til å bestemme straffenivået innenfor de ofte vide strafferammer. Komiteen anser at det er nødvendig at påtalemyndigheten benytter seg av muligheten til å få prøvet straffenivået for vår øverste domstol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at landets øverste domstol er seg bevisst de signaler Stortinget har gitt i forhold til å øke straffenivået, og i tilstrekkelig grad tar hensyn til folks rettsoppfattning i forhold til straffeutmåling. Dette er viktig for å opprettholde folks tillit til domstolene.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen har merket seg at Justisdepartementets budsjett videreføres på om lag samme nivå som i fjor. Justisdepartementet har ansvaret for administrasjonen, og oppfølgingen av etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Det er om lag 20 virksomheter og Domstoladministrasjonen som rapporterer direkte til departementet. I justissektoren er det 17 914 årsverk.

Komiteen har merket seg følgende hovedmål og delmål for Justisdepartementets virksomhet i 2004:

Komiteen slutter seg til disse målsettingene.

Komiteen vil understreke at henvisninger til avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen er mangedoblet etter at menneskerettskonvensjonen ble inntatt i menneskerettsloven i 1999. Avgjørelsene fra Strasbourg er således blitt en svært sentral rettskilde i Norge. Avgjørelsene foreligger gratis tilgjengelig i engelsk versjon på domstolens web-sider i Strasbourg. Komiteen er kjent med at det er et stort behov for informasjon om avgjørelsene på norsk.

Komiteen er informert om at flere aktører ønsker å gjøre norske sammendrag av avgjørelsene tilgjengelig på Internett. For å få dette til må det skrives sammendrag av avgjørelsene på norsk. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen gjøres tilgjengelig på Internett."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at politibudsjettet de siste år har hatt en betydelig reell vekst og at samlet sett har polititjenestemenn hatt en positiv lønnsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det i justispolitikken må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at man har fokus på, og begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten, ved i større grad å fokusere på offeret. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på kroppen, men som samtidig har hatt styrke til å gå videre.

Disse medlemmer ønsker at man setter i gang tiltak for å bedre og ivareta nærstående og ofre til dem som har blitt utsatt for kriminalitet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet med å utvikle en offer- og pårørende-omsorg. Regjeringen legger frem egen sak om dette i 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil oppfordre Regjeringen ved justisministeren til å føre en aktiv lønnspolitikk på justisområdet gjennom sitt arbeidsgiveransvar. Ikke minst er det viktig at ubekvem arbeidstid for polititjenestemenn honoreres på en måte som kan bidra til å sikre målsetningen i politireform 2000; om mer tilgjengelig og synlig politi.

Disse medlemmer er generelt av den oppfatning at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak. Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at flere tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år. Disse medlemmer vil derfor redusere kapittel 400 post 1 med 5 mill. kroner

Disse medlemmer ønsker en ny post som skal tildele midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en utmerket jobb innen justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner: Livet etter soning, Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Foreningen for voldsofre, og SON- Straffedes Organisasjon i Norge. Det arbeidet som disse organisasjonene legger ned, sparer sannsynligvis staten for enorme summer på andre områder. Derfor er det rett og rimelig at man fra offentlig side betaler sin del. Disse medlemmer vil se på dette som en investering i forhold til Livet etter soning, SON og ATV, samt starten på en oppbygning av et offer/pårørende-omsorg i Norge gjennom Stine Sofies Stiftelse og Foreningen for voldsofre. Disse medlemmer vil sette av 2 mill. kroner på denne posten.

Disse medlemmer ønsker bedre samarbeid mellom psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleien. Disse medlemmer mener man må tenke mer tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt avgjørende at man får et langt bedre samarbeid mellom sektorene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som må gjøres for å få en bedre samkjøring og samarbeid på tvers av sektorene. Det kan ikke være slik at for eksempel en person som stadig begår kriminelle handlinger blir ansett å være for syk til å straffes, men for frisk til å bli lagt inn. Disse medlemmer mener at dersom kriminelle handlinger ligger til grunn, så må justissektoren ta et helhetlig ansvar for en oppfølging av disse personene i samarbeid med andre sektorer og eventuelt private. På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2004."

Komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti kutter 5 mill. kroner på dette kapittelet, som en følge av at Sosialistisk Venstreparti var imot tinglysingsreformen. Midlene bruker dette medlem til å styrke frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere kriminaliteten i samfunnet.

Kap. 3400 Justisdepartementet

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsretten

Komiteen vil følge prosessen med overføring av tinglysingen fra tingrettene til Statens kartverk. Overføringen vil ha oppstart i 2004, men prosessen knyttet til overføringen vil gå over flere år. En vil få noen erfaringer allerede fra overflyttingstidspunktet selv om overføringen først vil merkes med full effekt i 2005.

Komiteenvil vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) om forsøksprosjektene ved Trondheim tingrett. Komiteen viser til at det er viktig at en forsøker å ta i bruk tekniske løsninger som kan gi en bedre og mer effektiv saksbehandling og gjennomføring i domstolene. Spesielt kan dette spare store transport- og vaktutgifter samtidig som det kan medføre en større tilgjengelighet og fleksibilitet i forhold til de berørte parter.

Komiteen vil understreke at arbeidet med å gjøre domstolene mer publikumsvennlige og tilgjengelige bør fortsette under ledelse av Domstolsadministrasjonen etter de planene som foreligger.

Komiteen ønsker å understreke at det er viktig at justisbudsjettet sikrer balansen i straffesakskjeden. Når politiet blir mer effektivt, får rettsvesenet og kriminalomsorgen mer å gjøre. Det er helt avgjørende for forebygging av tilbakefall til kriminell virksomhet etter endt soning at det går kort tid fra kriminell handling til reaksjon.

Komiteen viser til at beholdningen av straffesaker i tingrettene og antall straffesaker som meddomsrett i lagmannsretten, har gått ned fra 2001 til 2002. Komiteen vil imidlertid fremheve at det er viktig med ulike typer tiltak som gjør at saksbehandlingstiden i domstolene kan reduseres.

En rekke straffesaker må utsettes på grunn av at siktede eller vitner ikke er lovlig stevnet. Komiteen ser at dette bidrar til økte restanser. Komiteen er kjent med at en arbeidsgruppe, under ledelse av Oslo ting­rett, arbeider med forslag til tiltak for å sikre at straffesakene hurtigere kan gjennomføres. Dette arbeidet bør også kunne gi viktige innspill til resten av landets tingretter og lagmannsretter. Komiteen ber departementet snarest vurdere å følge opp utvalgets anbefalinger.

Komiteen er videre kjent med at man i departementet arbeider med en ny tvistemålslov, hvor hensikten er at det skal bli enklere, raskere og billigere å få sin rett i sivile saker.

Komiteen vil understreke at dersom domstolsreformen skal kunne gjennomføres som planlagt, må domstolene sikres ressurser slik at lokalene kan utvides som forutsatt i proposisjonen. Dette innebærer at nye lokaler for Finnmark, Eidsvoll og Moss tingrett skal ferdigstilles i 2004 og at tingretten i Arendal vil være ferdig utbygd samme år. Lokaler til Nordre Vestfold tingrett i Horten, Fjordane tingrett i Førde og Glåmdal tingrett på Kongsvinger planlegges ferdigstilt i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,vil understreke at domstolene har mye igjen for å oppnå likestilling mellom kjønnene på alle nivåer. Flertallet legger til grunn at dette skal være et viktig hensyn ved nyansettelser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ser med bekymring på det faktum at saksbehandlingstiden øker i både lagmannsretten og tingretten. Dette betyr at en fjerner seg enda lenger fra å innfri de måltall som er satt opp i forhold til akseptabel saksbehandlingstid.

Dette flertallet merker seg at selv om en har prioritert straffesakene der måltallet for saksbehandlingstid ligger på 3 måneder, er det fortsatt gjennomsnittlig 4 måneders saksbehandlingstid i tingrettene. Dette flertallet ser frem til å se effekten av domstolsreformen, og forventer at dette også vil få en god effekt på saksbehandlingstiden ved tingrettene.

Dette flertallet er bekymret for situasjonen i domstolene. Beholdningen av straffesaker som venter på behandling og dom i tingretten er etter 1. halvår 2003 4 600. Situasjonen vedrørende sivile saker er enda verre. Etter 1. halvår 2003 venter 7 455 saker på dom mot 7 200 etter 1. halvår i 2002. I tillegg behandles stadig færre saker innenfor målene for saksavvikling. I 2002 ble 40 pst. av de sivile sakene behandlet innenfor kravet om 6 måneders behandlingstid mot 46 pst. i 2000. Når det gjelder meddomsrettssakene var 36 pst. av disse gjennomsnittlig innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i 1999.

Dette flertallet har merket seg at til tross for at domstolene har prioritert straffesaker, har domstolene behandlet flere sivile saker i 2002 enn i 2001. Dette har likevel ikke vært tilstrekkelig for å ta unna økningen i innkomne saker. Den negative utviklingen i saksavviklingen skyldes underbemanning. Dette flertallet mener at domstolene trenger økte bevilgninger for å kunne ta unna restansene og behandle sakene innenfor målene for saksavvikling.

Dette flertallet er kjent med at hørselshemmede sliter med lydforholdene i norske domstoler. Ifølge Folkehelsa har over 600 000 mennesker i Norge nedsatt hørsel. Å ha nedsatt hørsel er et problem i kommunikasjonssammenheng. De færreste av landets rettslokaler er tilrettelagt for hørselshemmede. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem. Manglende tilrettelegging for hørselshemmede er også uforenlig med muntlighetsprinsippet som ligger til grunn for vårt rettssystem.

Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Domstoladministrasjonen om å komme tilbake til Stortinget med en gjennomføringsplan for de tiltak som må iverksettes for at alle rettslokaler skal være tilrettelagt for hørselshemmede."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det må være opp til Domstolsadministrasjonen selv å prioritere mellom ulike utfordringer, herunder etterutdanning av dommere, opprustning og prioritering av nye lokaler og tiltak for hørselshemmede.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen siden tiltredelsen har hatt en bevisst strategi om å utnevne langt flere kvinnelige dommere for å skape en bedre balanse mellom kjønnene og dermed bidra til å skape enda bedre domstoler. Disse medlemmer er kjent med at det i 2001-2002 ble utnevnt 44 pst. kvinnelige dommere og at det hittil i år er utnevnt 56 pst.

Når det gjelder lagmannsrettene, merker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet seg spesielt behandlingstiden ved Borgarting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett. Saksbehandlingstiden ved disse domstolene er klart uheldig for alle involverte parter.

Disse medlemmer mener det ikke er holdbart bare å se på at saksbehandlingstiden ved domstolene øker uten å foreta seg noe konkret. Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket gir en liten økning på 10 mill. kroner til domstolene, men dette er langt fra tilstrekkelig for å snu den negative utviklingen vi ser i saksbehandlingstiden. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått en økning på 30 mill. kroner for å håndtere den innmeldte økningen i saksmengden samt redusere den altfor høye saksbehandlingstiden. Disse medlemmer har innenfor altfor trange rammer funnet rom for en ytterligere bevilgning til denne posten på 5 mill. kroner.

Disse medlemmert mener det er viktig å tilrettelegge rettslokaler for døve og tunghørte samt andre med funksjonshemminger. Disse medlemmer vil derfor sette av 2 mill. kroner til dette. Disse medlemmer er videre opptatt av at domstolene skal være teknisk oppdatert. Disse medlemmer ser blant annet på videokonferanser som en av flere måter å effektivisere og bedre domstolens arbeid på. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke kapittelet med 1 mill. kroner til slike tiltak. Totalt styrkes dermed kapittelet med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre bemerke at flere tingretter som er berørt av strukturendringene, har behov for økt areal og økt standard. Disse medlemmer vil eksempelvis vise til Glåmdal tingrett i Kongsvinger hvor lokaliseringen er lite egnet og fasilitetene dårlige. Disse medlemmer ser det som ønskelig at Regjeringen i samarbeid med lokale myndigheter og private aktører kan legge til rette for nybygg for Glåmdal tingrett i Kongsvinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til domstolene med 30 millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag, på bakgrunn av den utviklingen som er skissert foran. Dette medlem mener at en god kriminalpolitikk særlig kjennetegnes av at det reageres raskt når det blir begått lovbrudd. Da kan vi ikke akseptere store restanser og lang saksbehandlingstid. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer en økning av den totale ramma til justisbudsjettet på 230 mill. kroner. Dersom vi skal forholde oss til flertallets rammeforslag, velger dette medlem å styrke bevilgningen til domstolene med ytterligere 10 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som styrker domstolene med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at dommernes kunnskap er på topp, og vil trekke fram seksuelle overgrep som et eksempel på et felt hvor blant andre Redd Barna har ment at dommerne mang­ler kunnskap. Samtidig vil dette medlem stille spørsmålstegn ved om vanlige domstoler i det hele tatt kan fungere i mange av disse sakene, og har merket seg forslag som har kommet fram i debatten, som at det bør opprettes en "familiedomstol".

Dette medlem mener det må satses mer på alternative former for oppgjør etter at kriminelle handlinger er begått. Spesielt interessant er det å følge erfaringene fra "restorative justice", der staten trer tilbake og gir en større plass til offeret. Denne typen tiltak kan bidra til styrking av ofrene, gi oppreisning, økt forståelse og til og med forsoning. Samtidig er det viktig at denne typen konfliktløsning alltid baseres på en konkret vurdering av hvorvidt metoden egner seg, og den må være frivillig. Også lokalsamfunn kan trekkes inn i denne konfliktløsningsmetoden. Et annet eksempel på alternativ konfliktløsning er prosjektet i Bergen der møte mellom offer og gjerningsperson gjøres til et frivillig supplement til fengselsstraffen.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen merker seg at rettsgebyret senest ble endret med virkning fra 1. juli 2003, og at rettsgebyret ikke foreslås økt i dette budsjettet. Den eneste endring er at gebyret for utleggsbegjæring økes fra 1 R til 1,5 R.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bare en mindre del av de samlede rettsgebyrinntekter er knyttet til sivile rettssaker (i 2002 107 mill. kroner av 868 mill. kroner). Hoveddelen knytter seg til tinglysing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet økningen av rettsgebyret som ble foretatt 1. juli 2003. Disse medlemmer merker seg at gebyrene gjennom de senere år har økt i en så stor utstrekning at domstolene nå nærmest fremstår som selvfinansierende. Når en ser at gebyrer ikke betales for straffesaker, gir dette en uhensiktsmessig økonomisk belastning for de andre brukerne av rettsvesenet. Dette viser klart at den oppfatning mange har av at domstolsbehandling av tvister for det vesentlige er forbeholdt personer med god økonomi eller bedrifter, har mye for seg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker primært ikke å øke rettsgebyret ytterligere i denne omgang, og det vises i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som innebærer en økning av den totale ramma til justisbudsjettet på 230 millioner kroner. Dersom vi likevel skal forholde oss til flertallets rammeforslag, velger dette medlem å øke rettsgebyret med 40 kroner, noe som vil gi ytterligere 78,9 millioner kroner i inntekt til Justisdepartementet. Midlene vil benyttes på kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, til flere fengselsplasser og et bedre soningsinnhold.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Komiteen ser at Domstoladministrasjonen nå går over fra oppstartingsprosessen til en mer stabil og avklart fase. Selv om det fortsatt vil være avklaringsprosesser som ikke er ferdige, merker komiteen seg at budsjettet reduseres for 2004 som følge av at behovet for ekstraordinære investeringer ikke lenger er til stede.

Komiteen merker seg at Domstoladministrasjonen har gått i gang med arbeidet med å kartlegge behovene og ressursutnyttelsen i domstolene. Prosjektet "Domstoler i endring" viser at Domstoladministrasjonen har tatt tak i utfordringer som finnes.

Komiteen er godt fornøyd med Domstoladministrasjonens raske respons på budsjettmerknadene fra 2003. Innholdet i rapportene er svært grundig gjennomarbeidet og konkret fremstilt. Disse dokumentene vil være et viktig grunnlag for videreutvikling av rettsvesenet i tiden fremover.

Komiteen viser til at Domstoladministrasjonen har en særskilt posisjon i forhold til Stortinget og departementet. I den sammenheng vil komiteen påpeke at styringssignaler kun skal gis i form av retningslinjer fastsatt av Stortinget eller ved kongelig resolusjon. Det mest praktiske i forbindelse med dimensjonering og saksbehandlingstider har vært å legge behandlingen av retningslinjene til budsjettbehandlingen. Som et utgangspunkt kan dette være det mest hensiktsmessige også i fremtiden. Likevel vil komiteen påpeke at den gjennomgang og endring av retningslinjene som bebudes i proposisjonen vil være mer omfattende og helhetlig enn hva som ellers vil være tilfellet. Dette medfører at en bør se de totale retningslinjer som da vil bli gjennomarbeidet som noe mer enn bare budsjettmessige forhold.

Komiteen mener at gjennomgangen av de samlede retningslinjene for Domstoladministrasjonen bør legges frem for Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer en budsjettøkning for domstolene på 10 mill. kroner. Domstoladministrasjonen kan disponere økte ressurser og økte stillinger til de ting­retter og lagmannsretter som har størst restanser. Flertallet vil i denne forbindelse påpeke at økningen i ankesum fra 20 000 kroner til 50 000 kroner, jf. Innst. O. nr. 6 (2003-2004), trolig vil medføre at lagmannsrettene får redusert sitt sakstilfang.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen er kjent med at utgiftene på dette kapittel i stor grad er regelstyrte og påvirkes av art og omfang på sakene som behandles i domstolene. Komiteen registrerer videre at man i det alt vesentlige foretar en fremskrivning av midlene på dette kapittel.

Komiteen viser til brev fra Justisdepartementet 30. oktober 2003. Brevet er vedlagt denne innstilling. Utgifter til vitner, offentlig oppnevnte forsvarere, sakkyndige, tolker mv. vil etter den nye ordningen med gjenopptakelseskommisjon, bli anvist til utbetaling av kommisjonen under kap. 414 og 466. Ved en inkurie er dette ikke nevnt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Generelt

Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen og til de respektive partiers merknader til meldingen i Innst. S. nr. 6 (1998-1999).

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens budsjett med 8,2 pst. i 2004. Komiteen vil påpeke at kriminalomsorgen har to hovedoppgaver: kriminalomsorgen skal for det første gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndigheten eller ilegges av domstolene. For det andre skal man legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en kriminell adferd. I den forbindelse er det sentralt å videreutvikle program og aktiviteter som forutsetter aktiv medvirkning fra den domfeltes side. Det er også viktig å bruke den betydelige kunnskap som finnes om hvordan straff kan gjennomføres for å forebygge fremtidig kriminalitet.

Komiteen mener at samarbeidet mellom ulike instanser innenfor hjelpeapparatet bør bli tettere og mer forpliktende, slik at domfelte får et individuelt tilpasset utdannings-, arbeids-, sosial- og helsetilbud. Det er etter komiteens oppfatning gledelig at man i kriminalomsorgen arbeider for et forbedret forvaltningssamarbeid på området. Arbeidet for å bedre de innsattes situasjon under soningen må fortsette. Det må også legges bedre til rette for god oppfølging etter løslatelse, bl.a. gjennom forvaltningssamarbeid.

Komiteen vil fremheve den verdifulle innsats som de pårørende og frivillige organisasjoner representerer i de innsattes hverdag. Like verdifull er den innsats som rettes mot fangers pårørende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtale av 27. november 2003 som innebærer at kriminalomsorgens driftsbudsjett styrkes med hele 11 mill. kroner.

Flertallet vil at 7 mill. kroner av de økte ressursene skal brukes for å heve kvaliteten i soningen, og ber særlig om at vold- og sinnemestringsprogram prioriteres. Derav ønsker flertallet at 1 mill. kroner brukes for å sikre behandlingstilbudet til Alternativ til Vold utover dagens støtte.

Videre vil flertallet at 3 mill. kroner skal brukes for å sikre at eksisterende fengselsmodul ved Tromsø fengsel kan driftes ut 2004. Sist nevnte innebærer at kapasiteten i kriminalomsorgen økes med 15 plasser i 2004 ut over Regjeringens forslag.

Flertallet viser til budsjettavtalen som innebærer at kap. 430 post 70 styrkes med 1 mill. kroner. Flertallet vil at disse ressursene skal fordeles med 600 000 kroner til Fretex Elevator og med 400 000 kroner til Barm-senteret. Videre innebærer nevnte avtale at det kuttes 1 mill. kroner fra investeringsmidler i kriminalomsorgen, kap. 430 post 45.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget til ramme for kriminalomsorgen ikke er et uttrykk for en ansvarlig kriminalpolitikk. Det trengs langt mer penger til drift, og det bygges for få faste plasser neste år. Dessuten tas det i bruk modulfengsler og ytterligere dublering, noe som etter dette medlems syn vil forsterke problemene i kriminalomsorgen. Videre er det lagt inn altfor lite penger til å kunne drive skolen i fengslene, og fengsels­bibliotekene sultefores nok et budsjettår. Etter dette medlems mening vil mulighetene for å rehabilitere fangene svekkes ytterligere neste år fordi de ansatte vil måtte strekke seg enda lenger og får enda mindre tid til hver enkelt innsatt. Dessuten mener dette medlem at det kan stilles spørsmålstegn ved om sikkerheten ivaretas i tilstrekkelig grad når man velger å satse såpass tungt på dublering og høy kapasitetsutnyttelse, uten å bevilge noe særlig mer til drift.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor kriminalomsorgen får 180 mill. kroner ekstra. I tillegg til disse midlene omdisponerer dette medlem de 44 mill. kroner som flertallet ønsker bevilget til investeringer i modulfengsler, pluss et ukjent antall kroner som departementet bevilger til drift av disse. Disse drøyt 225 mill. kroner vil dette medlem disponere på følgende måte:

• – styrking av driftsmidlene til kriminalomsorgen i anstalt og Friomsorgen

• – framskynding av bygging av varetektsplasser i Bergen og bygging av fengslet i Halden

• – planlegging av åpne soningsplasser for kvinner i tilknytning til Bredtveit

• – opprusting av eksisterende bygg og utvidelser av faste plasser i tilknytning til slike

• – igangsette ombygginger fra lukkede flermannsceller til enmannsceller

• – igangsette installering av WC der man i dag tar i bruk dobøtter

Sist, men ikke minst, mener dette medlem at tida er inne for å gå bort fra gruppetenkningen i kriminalpolitikken, og heller bli mer individfokuserte. Det er behov for å styrke mulighetene for å ta i bruk §§ 12, 3 og 16 i straffegjennomføringsloven. Det er dessuten behov for å hente ut av fengslene fanger som har lettere psykiske utviklingshemninger og psykisk syke fanger. Videre har dette medlem i flere sammenhenger luftet tanken om å gjennomgå soningskøen for å se på muligheten for å konvertere ubetinga dommer til for eksempel samfunnsstraff. Det bør dessuten vurderes om ikke vi bør ta i bruk hjemmesoning, slik man gjør i Sverige. Dette medlem registrerer at det er liten interesse for dette, og at man heller velger å benytte mange fengsler som reine soningsmaskiner. Dette er en utvikling som har forsterket seg de seinere årene.

Dette medlem mener det er ytterst viktig å styrke ettervernet. I denne sammenheng vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som både innebærer et kraftig løft for kommunenes økonomi, for skole og utdanning, for boligtilbudet, tilgangen til attførings - og tiltaksplasser og for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil framheve det faktum at Regjeringen med åpne øyne lar være å styrke skoletilbudet i fengslene til tross for at antallet soningsplasser skal bygges ut. Det mangler nå 26 mill. kroner for å kunne opprettholde skoletilbudet på dagens nivå. Dette er for Sosialistisk Venstreparti helt uakseptabelt, fordi skoletilbudet er en ekstremt viktig del av rehabiliteringen av fanger. Skolen er også et verdifullt pusterom for innsatte som ofte har hatt svært dårlige erfaringer med skolen tidligere, men som får et annet syn på læring under soningen. Dette er verdifullt for oss alle, og det er svært beklagelig at Regjeringen ikke synes å ha større ambisjoner for norsk kriminalpolitikk.

Dersom dette medlem likevel skal forholde seg til rammeforslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, vil dette medlem øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 78,9 mill. kroner, i tillegg til at 44 mill. kroner omdisponeres fra investeringer i modulfengsler til investeringer i ordinære celleplasser.

Dette medlem er svært opptatt av at ofre for kriminalitet blir ivaretatt på best mulig måte og at det arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Offerperspektivet må få en helt annen plass i det norske hjelpe- og rettsapparatet. Det er et sørgelig faktum at kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som ville sikret incest- og krisesentrene, styrket psykiatrien og skolehelsetjenesten og mange frivillige organisasjoner. På justissektoren styrker Sosialistisk Venstreparti frivillige og private organisasjoner og stiftelser med 25 mill. kroner. Denne styrkingen foretas uavhengig av om dette medlem skal forholde seg til regjeringspartienes og Arbeiderpartiets ramme eller ikke. Midlene disponeres slik: Alternativ Til Vold (12 mill. kroner), Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (1,5 mill. kroner), Dixi ressurssenter for voldtatte (1 mill. kroner), Livet Etter Soning (1 mill. kroner), Stine Sofies Stiftelse (0,5 mill. kroner), Foreningen For Fangers Pårørende (1,5 mill. kroner), Landsforeningen for voldsofre (1,5 mill. kroner), SON (200 000), Stiftelsen Nabo (1 mill. kroner), studentrettshjelpstiltakene (3,2 mill. kroner), samt FFOs Rettighetssenter (1,6 mill. kroner). Disse frivillige og private organisasjonene og stiftelsene gjør en formidabel innsats i samfunnet, og burde hatt langt bedre betingelser enn hva de har i dag. Dette medlem vil arbeide for at Alternativ Til Vold (ATV) blir et tilbud til alle som har voldsproblemer, uavhengig av hvor de bor i landet, og for at Region Sør må bli pilotregion for en slik satsing. Denne regionen har allerede to avdelinger av ATV (i Drammen og Telemark), i tillegg til at to av fylkene har søkt om midler til å opprette behandlingstilbud for voldsutøvere (Vestfold og Vest-Agder). Samtidig er det nødvendig å styrke ATV Norge, for at de kan være en motor i en slik utvikling.

Soningskapasitet

Komiteen har merket seg at soningskøen ved utgangen av tredje kvartal 2003 utgjorde 2 633 personer, og at dette innebærer en nedgang i køen på 180 dommer sammenlignet med annet kvartal i 2003. Komiteen er bekymret over soningskøens omfang. Tilliten til rettssystemet reduseres når det tar lang tid fra en ugjerning er begått og til straff iverksettes. Straffens preventive virkning reduseres tilsvarende. Komiteen vil dessuten påpeke at soningskøen med stor grad av sannsynlighet har en negativ effekt på deler av gjengangerkriminaliteten.

Komiteen er på bakgrunn av ovennevnte fornøyd med at Regjeringen i budsjettet for 2004 foreslår at det iverksettes nye tiltak for å øke kapasiteten for straffegjennomføring.

Komiteenviser til at totalt vil effekten av de foreslåtte tiltak tilsvare 208 fengselsplasser neste år. I perioden 2001 til 2004 er soningskapasiteten utvidet med til sammen 396 plasser.

Komiteen vil også fremheve viktigheten av å ha celler tilgjengelige når det av ulike grunner er behov for å flytte innsatte til avdelinger med et høyere sikkerhetsnivå og for å unngå brudd på den såkalte 24-timers regelen. Denne innebærer at politiet senest 24 timer etter kjennelse skal overføre siktede til institusjon under kriminalomsorgen.

Komiteen vil sterkt understreke behovet for ytterligere permanente kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen. Stortinget har fattet vedtak om å bygge nytt fengsel i Halden. Komiteen vil sterkt understreke at bygging av dette fengselet har første prioritet, og vil derfor at dette tiltaket blir prioritert i budsjettet for 2005.

Komiteen viser til at det også i vår nordlige landsdel er et stort behov for utvidet sonings- og varetekts­kapasitet. Komiteen vil at departementet legger forholdene til rette for at det kan bygges fengsel i Indre Salten blant annet i dialog med lokale initiativtakere, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003). Samtidig ber komiteen departementet også vurdere utbyggingsmuligheter ved eksisterende fengselsinstitusjoner i kriminalomsorgens region Nord.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil gå videre med vurderingen av Hvalsmoen leir som et mulig fengsel.

Komiteen viser til at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) foretar årlige analyser om behovet for antall fengselsplasser for 6 år fremover. Disse analysene er et viktig underlagsmateriale for de beregninger og planer som departementet foretar i vurderingen av om hvilke institusjoner som skal etableres eller utvides og hvor dette skal skje. Komiteen ber departementet om en nærmere utdyping av denne planen i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kapasitetsutnyttelsen i kriminalomsorgen er stor, og ser at dette er nødvendig soningskøens størrelse tatt i betraktning. Flertallet ber likevel Regjeringen påse at kapasitetsutnyttelsen ikke blir så stor at det går ut over sikkerheten til de ansatte i kriminalomsorgen. Det er videre viktig å påse at dublering ikke kommer i konflikt med sikkerheten for de innsatte.

Flertallet ber Regjeringen videre vurdere om det nåværende modulbygget (med 15 varetektsplasser) ved Tromsø fengsel kan opprettholdes inntil soningskapasiteten i region Nord er økt gjennom nye permanente plasser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bruken av samfunnsstraff har økt betydelig i 2003 og ser positivt på dette.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser også nødvendigheten av at det åpnes for moderat bruk av fremskutt løslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 42.

Dette flertallet mener at behovet for flere permanente soningsplasser er stort. Dette flertallet synes det er positivt at departementet foreslår opprettet 60 nye soningsplasser i 2004 ved etablering av fire såkalte modulfengsler innenfor eksisterende fengselsanlegg i Bergen, Skien, Trondheim og Vardåsen. Forutsatt at det er byggteknisk mulig, ber dette flertallet om at minst 15 av disse plassene (tilsvarende en modul) realiseres gjennom bygging av permanente soningsplasser ved Bergen fengsel i 2004.

Forutsatt at det er byggeteknisk mulig ønsker dette flertallet at ytterligere 15 av de foreslåtte 60 nye soningsplassene (tilsvarende en modul), realiseres gjennom bygging av permanente soningsplasser i Bergen i 2004. Dette flertallet viser for øvrig til budsjettproposisjonen hva angår øvrige utbyggingsplaner i Bergen.

Dette flertallet vil særlig fremheve behovet for varetektsplasser i region Vest. Departementet bes plassere resterende modulfengsler der det anses mest hensiktsmessig.

Dette flertallet forutsetter at nevnte utvidelse ved Bergen fengsel kan skje innenfor de eksisterende budsjettrammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å satse mer på alternativer til fengsler slik at rusmiddelavhengige fanger og fanger med personlighetsforstyrrelser og lav funksjonsevne kan få et mer tilrettelagt tilbud. Stifinner"n, Brøset og Ribo Attføringssenter er eksempler på alternativer som må benyttes mer. Etter disse medlemmers mening bør det dessuten utvikles et "Mini-Stifinner"n" for innsatte med kortere dommer, og det burde være i flere fengslers interesse å utvikle liknende tilbud som det Oslo fengsel og Tyrili har gjort med sitt Stifinner"n-tiltak. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt det kan opprettes et "Mini-Stifinner"n" for rusavhengige fanger med for korte dommer til at de kan plasseres på det ordinære Stifinner"n-tilbudet i Oslo fengsel."

"Stortinget ber Regjeringen kartlegge antallet innsatte med lettere psykiske utviklingshemninger og lav funksjonsevne grunnet en kombinasjon av personlighetsforstyrrelser og lav IQ, og hvorvidt tiltak som Ribo Attføringssenter og Brøset kan benyttes oftere for disse straffedømte."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sin merknad vedrørende behovet for et slikt virkemiddel for å oppnå en helhetlig og forutsigbar prioritering i forhold til å skape flere varige soningsplasser.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra Regjeringens forslag om økte strafferabatter på henholdsvis 5 og 10 dager. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke mot sin hensikt og kun provosere folk flest. Et annet negativt moment med forslaget er at det etter disse medlemmers vurdering, vil virke sterkt provoserende og uforståelig for dem som blir offer for gjerningsmenn, og den rabatt og oppmerksomhet forslaget vil gi disse. Dette forslaget viser at Regjeringen i stor grad har resignert i forhold til soningsproblematikken.

Disse medlemmer er skuffet over Regjeringens og Arbeiderpartiets manglende satsing på kriminalomsorgen. Disse medlemmer var overrasket over at man ikke ved forhandlinger evnet å finne rom for en økt satsing for å få flere soningsplasseer. Disse medlemmer har til tross for at budsjettrammene for justisområdet generelt er for trange, funnet midler til økt satsning på soningskapasitet. Disse medlemmer vil under dette kapittelet sette av midler på tre nye poster. For det første settes det av 1,5 mill. kroner på ny post til sluttføring av forprosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer ønsker videre å sette inn en post for oppstartsbevilgning til nytt fengsel i Halden hvor det settes av 6 mill. kroner, og en post for oppstart av fengsel i Bergen hvor det settes av 3 mill. kroner. Videre ønsker disse medlemmer at man får fortgang i arbeidet med å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Det burde ikke ta lang tid før flere av disse kan være i drift for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer. Disse medlemmer mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

Disse medlemmer registrerer at mange av dem som står i soningskø har svært korte dommer. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man raskt får gjort opp for seg. For slike korte dommer hvor blant annet behovet for konkret rehabilitering ofte ikke er til stede, vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og forestå drift av fengsler etter nærmere fastsatte sentrale retningslinjer. Slik fengselsdrift vil eksempelvis være hensiktsmessig i forhold til dommer som er 60 dager og kortere. Dette vil kunne frigjøre fengselsplasser og heve kvaliteten på soningen og rehabiliteringen for dem som har lengre dommer. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine generelle merknader under kapittel 3.5. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningsmannens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengselsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholdene ikke er ekstraordinære."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for privat overtagelse av tidligere Rødbergodden fort, under forutsetning av at det inngås avtale med ny eier om bruk av anlegget til fengselsdrift fra 1. januar 2005."

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette ordningen fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis fem og ti dager kommende år."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en helhetlig plan som tar for seg behovet for framtidige utbygginger, opprustninger og eventuelt nedleggelser av eksisterende fengselsbygg, samt behovet for bemanning innen kriminalomsorgen, herunder Friomsorgen. Det er nødvendig å få en oversikt over hvor det trengs soningsplasser i framtida og hva slags type plasser dette skal være.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for hvor, hva slags og hvor mange nye soningsplasser det vil bli behov for i et tiårsperspektiv, samt behovet for framtidig bemanning og for utbedringer og eventuelt nedleggelser av eksisterende fengselsbygg. Kvinnelige innsattes behov må ivaretas på lik linje med menns behov i en slik plan."

Dette medlem mener at spørsmålet om fengsel i Salten og ombygging av forsvarsanlegget Hvalsmoen til fengsel, må sees i sammenheng med en slik plan.

Dette medlem mener det må tas en diskusjon om kvinner bør sone i egne anstalter i framtida. I perioden 1. januar 2000-30. september 2003 har 1 576 kvinner sonet i mannsfengsler. I Sverige har de gått bort fra en slik praksis etter en grundig debatt og vurdering av hvordan man best kan arbeide for å rehabilitere kvinnelige innsatte. En slik debatt bør etter dette medlems mening også finne sted i Norge, og det er etter dette medlemsmening uheldig at det bygges soningsplasser for kvinner i Halden fengsel uten at vi har tatt en større debatt om dette.

Dette medlem mener det må stilles noen betingelser for bygging av nytt fengsel i Indre Salten. For det første må det følge med tilstrekkelig med opplæringsmidler fra Utdanningsdepartementet, slik at innsatte får mulighet til å gå på skole. Tilgang til bibliotek må sees i sammenheng med dette. For det andre må Ribo Attføringssenter i Saltdal få en basisbevilgning over Justisdepartementets budsjett, og en avtale om å få ta imot straffedømte med lav funksjonsevne, som for eksempel lettere psykisk utviklingshemmede og mennesker med personlighetsforstyrrelser. Disse straffedømte trenger en helt spesiell oppfølging for å kunne fungere i samfunnet igjen. Ribo Attføringssenter må derfor bygges opp som et alternativ for disse menneskene, av hensyn til samfunnet rundt og av hensyn til enkeltmenneskene selv. For det tredje må bygging av fengslet sees i sammenheng med en større plan, slik at ikke bygging av et fengsel her for eksempel går på bekostning av utbedringer andre steder i regionen.

Dette medlem går imot forslaget om å bygge modulfengsler, der soningsplasser opprettes på midlertidig basis. Dette medlem tror at disse plassene lett kan bli en permanent løsning, noe som ikke er heldig. I tillegg er dette medlem ikke overbevist om at det tilføres tilstrekkelig med driftsmidler til at de nye plassene kan drives uten å gå på bekostning av den permanente driften, og det er dessuten usikkert om modulene er kvalitetsmessig tilfredsstillende etter norske forhold.

Dette medlem går imot Regjeringens ønske om å ta i bruk såkalt "fremskutt løslatelse". Dette medlem mener at dette er en strategi som bidrar til å skape mistillit til det vedtatte strafferettssystemet, og at et slikt "skippertakstiltak" er med på å undergrave prinsippet om likhet for loven. Videre anser dette medlem forslaget som et panikktiltak fra en regjering som ikke evner å prioritere kriminalomsorgen, og som heller ikke er villig til å tenke nytt. Dette medlem viser her til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gå igjennom soningskøen for å vurdere hvorvidt noen av de ubetingede dommene kan omgjøres til samfunnsstraff ved hjelp av en hurtigdomstol, samt muligheten for å ta i bruk hjemmesoning, tilsvarende svensk ordning.

Dette medlem mener dagens høye belegg mange steder går på bekostning både av sikkerheten og av innholdet i soningen, og er derfor negativ til at kapasitetsutnyttelsen økes ytterligere enda et budsjettår.

Dette medlem konstaterer nok en gang at dublering i økende grad benyttes som et virkemiddel for å få ned soningskøen. Dette gjøres uten en tilstrekkelig kompensasjon verken på drifts- eller investeringssida, og uten en grundig vurdering av konsekvensene for ansatte og innsatte. Etter dette medlems mening er en slik strategi svært uheldig fordi mulighetene for å rehabilitere fangene svekkes. I tillegg opplever de ansatte et enda sterkere press, samt at det kan stilles spørsmålstegn ved om sikkerheten ivaretas i tilstrekkelig grad. Statens Helsetilsyn har i brev 30. november 2001 anbefalt at praksisen med dublering opphører, og dette medlem mener det er merkelig og kritikkverdig at departementet gang på gang velger å overse dette. Dette medlem er svært opptatt av at soningsperioden skal være en tid der det legges til rette for positiv endring, noe som også bør være et hovedmål for Regjeringen. Dublering kan, slik dette medlem ser det, motvirke dette. Det bør uansett være et minstekrav at eventuell dublering skal basere seg hundre prosent på frivillighet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at dublering følges opp av friske midler, samt at dette tiltaket baseres hundre prosent på frivillighet."

Dette medlem viser til merknadene i Innst. S. nr. 69 (2001-2002) og i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), hvor dette medlem mente det var på tide å få på plass et forbud mot full isolasjon av innsatte. Dette medlem stiller nok en gang spørsmålet om bruk av full isolasjon av varetektsinnsatte i det hele tatt er nødvendig, da delvis isolasjon med brev- og besøkskontroll kan tas i bruk i stedet. Tar man i betraktning de skader full isolasjon kan innebære for innsatte, bør et slikt forbud vurderes fortløpende. Dette medlem vil framheve at selv etter kortvarig full isolasjon får enkelte alvorlige psykiske plager, herunder svært aggressiv adferd, noe som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for omgivelsene. Dette medlem vil også framheve at Norge er ett av svært få land som praktiserer full isolasjon. Dette medlem er usikker på om de landene som ikke praktiserer full isolasjon, har større problemer enn norsk politi med å oppklare forbrytelser. Dette medlem vil videre framheve at isolasjon ikke skal kunne brukes for å hindre siktede i å tilpasse sin egen forklaring til de øvrige bevis i saken, da dette etter Høyesteretts praksis ikke faller inn under begrepet "bevisforspillelse", jf. Rettstidende 1996, side 1089 (Rt. 1996 s. 1089). Fare for gjensidig samordning mellom flere siktede må stå i samme stilling. Dette medlem er videre av den oppfatning at det konkret må påvises hvilke bevisforspillelsesmuligheter som skal forhindres ved bruk av isolasjon. En unnlatelse av en slik nærmere påvisning vil lett være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om totalforbud mot bruk av full isolasjon av varetektsinnsatte."

Kriminalomsorgens innhold

Forvaltningssamarbeid

Komiteenviser til at det fremgår av budsjettproposisjonen at et godt forvaltningssamarbeid er nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring og lette den domfeltes overgang til frihet. Komiteen slutter seg fullt ut til dette. Det er etter komiteens mening bra at kriminalomsorgen har inngått en sentral samarbeidsavtale med Aetat, opplæringssektoren og helsemyndighetene. Tilbudet til de innsatte bør være bredt slik at den enkelte får et tilbud som kan fremme rehabilitering på individuelt plan. Derfor mener komiteen det er positivt at man også søker et samarbeid med kulturetaten. Musikk og drama er velegnede fritidsaktiviteter i mange fengsler, og gir de innsatte et miljø å oppsøke etter løslatelsen.

For komiteen er det imidlertid viktig å påpeke at et samarbeid mellom offentlige og private aktører også er viktig for at målet om rehabilitering skal nås. Komiteen vil i denne forbindelse fremheve den viktige innsats som frivillige organisasjoner og enkeltpersoner gjør overfor domfelte, både under og etter soning.

Det er etter komiteens mening særlig viktig å styrke rusomsorgen for domfelte, og det er positivt at Justisdepartementet og Sosialdepartementet samarbeider for å oppnå dette. Komiteen mener det kan være interessant å prøve ut en ordning med behandlingsdom for rusmisbrukere, jf. Drug-court-programmet. Komiteen mener derfor det er viktig å forbedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Det foreslås å styrke dette tilbudet i 2004, og komiteen gir sin støtte til det.

Komiteen vil påpeke behovet for en helhetlig politikk overfor voldsofre. Etter komiteens mening må den offentlige støtten til voldsoffertiltak bli mer forutsigbar. For å løse det alvorlige voldsproblemet, må også fokus rettes mot voldsutøveren. Skal voldsofre slippe å leve med vold, må man arbeide for at de som utøver vold slutter med det. Komiteen er glad for at Regjeringen foreslår å styrke innsatsen i forhold til sinnemestring i budsjettet for 2004.

Tilbud og tiltak overfor voldsutøveren er få, geografisk spredt og ofte avhengig av lokale ildsjeler. Etter komiteens mening må det være en viktig oppgave for Regjeringen å bidra til samarbeid mellom sentrale og lokale aktører for å videreutvikle tilbudet til voldelige personer.

Medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) s. 85 om driftsutgifter til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Disse medlemmer ser at differansen mellom saldert budsjett 2003 og forslag til budsjett for 2004 kan se ut som et kutt på ca. 3 mill. kroner. Disse medlemmer er likevel kjent med at nedgangen ikke har noe med reduksjon i selve undervisningstilbudet å gjøre. Grunnen til nedgangen er at man har flyttet ca. 1 mill. kroner til post 440 til politi og 1 mill. kroner til post 430 under kriminalomsorgen. Differansen gjelder endring vedrørende uniformer som nå utgjør et mindre beløp.

Straffegjennomføringen

Komiteen er svært opptatt av at straffegjennomføringen har et godt faglig innhold, slik at de straffedømte etter løslatelse har de best mulige forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv. De ansattes miljøskapende arbeid, deres tilstedeværelse og tilsyn har stor betydning for en god straffegjennomføring, og komiteen vil fremheve det verdifulle arbeidet som gjøres av ansatte i kriminalomsorgen.

Komiteen har merket seg at i 2002 hadde 87 pst. av de innsatte kontaktbetjent. At kontaktbetjentordningen fungerer tilfredsstillende er viktig. Komiteen mener det er nødvendig å undersøke om de domfelte er fornøyd med ordningen slik som forespeilet i proposisjonen.

Komiteen har også merket seg at det er et relativt lavt antall av den totale fangebefolkningen som tilbys program under soning. Komiteen forstår at årsaken til dette er at mange domfelte soner så korte dommer at programtilbud ikke er hensiktsmessig og/eller praktisk gjennomførbart. På denne bakgrunn har komiteen forståelse for at så vidt få tilbys program. Komiteen vil imidlertid påpeke viktigheten av et godt forvaltningssamarbeid slik at også de som er idømt kortere frihetsberøvelse, får nødvendig oppfølging fra hjelpeapparatet etter løslatelse.

Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005), hvor Regjeringen er spesielt opptatt av at ansvaret for rusmiddelmisbrukere skal være tydelig og at behandlingskjeden skal henge sammen. Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til soning i behandlingsinstitusjon (§ 12-soning) neste år, og komiteen støtter dette. Det er etter komiteens mening gledelig at overføringer etter straffegjennomføringsloven § 12 har økt med ca. 10 pst. fra 2002 til 2003.

Komiteen vil særlig fremheve likeverdsprinsippet som en rettesnor i kriminalomsorgen. Kvinner og menn har rett til et likeverdig rehabiliteringstilbud. De innsattes ulike livssyn skal tas hensyn til i den grad dette er praktisk mulig. Komiteen forutsetter at diskriminering ikke forekommer i norske fengsler. Komiteen mener det er viktig å arbeide for å rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til arbeidet innen kriminalomsorgen, fordi fangebefolkningen er flerkulturell. Det må videre være et mål at ulikheter i programtilbudet og ulik kvalitet på dette tilbudet, utjevnes mellom de enkelte regionene i kriminalomsorgen. Komiteen ber departementet påse at de innsatte får en likeverdig behandling i kriminalomsorgen.

Komiteen ser positivt på det forberedende arbeid som flere frivillige organisasjoner har presentert gjennom f.eks. fellestiltaket Nytt Liv. Dette er et program som hjelper innsatte til å velge et liv uten rusmisbruk og uten kriminalitet, og som i andre land har ført til radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.

Komiteenhar merket seg at forskning viser at ADHD/ADD-problematikk er langt mer utbredt blant innsatte i norske fengsel enn utenfor. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) hvor behovet for en gjennomgang av hva slags kunnskap som finnes hos de ulike faggruppene som arbeider i fengslene når det gjelder denne type problematikk, og av hvilket tilbud og oppfølging innsatte med slike symptomer tilbys, påpekes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er imot at en ordning med hjemmesoning innføres i Norge. Flertallet er meget skeptiske til ordningen, og begrunner dette med følgende hensyn: (1) De ansatte i kriminalomsorgen er en viktig faktor for å motvirke ny kriminalitet. Denne påvirkningen vil være liten ved elektronisk overvåkning hvor den tekniske kontrollen er det sentrale. (2) Elektronisk overvåkning vil kunne virke sosialt urettferdig fordi hjemmeforholdene er ulike. (3) Det er etisk betenkelig å involvere lovbryterens familie i straffegjennomføringen ved nærmest å gjøre hjemmet til et "fengsel".

Personalpolitikk

Komiteen vil understreke at en svært sentral ressurs i arbeidet med de straffedømte, er den enkelte medarbeider innen kriminalomsorgen. Det er bekymringsfullt at det totalt slutter ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. Komiteen har imidlertid merket seg at man i kriminalomsorgen bestreber seg på å drive en god og inkluderende personalpolitikk og at man har iverksatt undersøkelser for å finne årsakene til at så vidt mange slutter. Det er videre positivt at man vektlegger hensynet til likestilling og en livsfaseorientert personalpolitikk sterkt.

Saksbehandling

Komiteen har merket seg at departementet blant annet vurderer å overføre soningsinnkallinger fra politiet til kriminalomsorgen. Under forutsetning av at dette vil gi en effektivitetsgevinst, mener komiteen at en slik omorganisering virker hensiktsmessig.

Fengselsundervisning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ber departementet sikre at alle innsatte med lovfestet rett til undervisning får slikt tilbud. Videre ber flertallet departementet arbeide for at "rettighetselever" og andre med ønske om undervisning i størst mulig grad får dette, for eksempel ved overføring til institusjoner som har ledig undervisningskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en stor andel av de innsatte i norske fengsler mangler nødvendige ferdigheter i forhold til lesing og skriving. Det er også andre fagområder hvor behovet for opplæring er påtagelig. I den forbindelse ser disse medlemmer det som svært viktig å styrke opplæringen som gis til innsatte i fengslene. Dette behovet vil bli enda mer tydelig når en får en økning i fengselskapasiteten. Disse medlemmer er usikre på om den mest hensiktsmessige løsningen for å styrke undervisningen er å overføre de innsatte som har rettigheter til opplæring mellom fengsler som har ledig undervisningskapasitet. Dette vil være et problem fordi en ikke tar høyde for innsatte uten rettigheter, samt at fengsels­kapasiteten er så presset at en ikke kan garantere den nødvendige stabilitet som er ønskelig i undervisningen.

Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen har merket seg at KRUS skal ta opp 150 nye aspiranter i 2004, og at det er tatt opp et ekstraordinært kull på 30 aspiranter fra september 2003. Videre vil det iverksettes tiltak for å sikre et tilstrekkelig antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitetsutvidelsene neste år.

Komiteen har videre merket seg at erfaringene fra lokal opplæring i Region sørvest har vært positive.

Komiteen ser fram til at arbeidsgruppa som utreder en mulig høyskolebasert utdanning i kriminalomsorgen blir ferdig med sitt arbeid høsten 2004. Komiteen er fornøyd med at en eventuell etablering av et universitetsfengsel i Bergen sees i sammenheng med dette arbeidet. Komiteen er videre fornøyd med at KRUS i større grad vil oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer framover.

Komiteen vil understreke viktigheten av den forsk­ningen KRUS driver, og mener det er bra at KRUS skal evaluere rustiltak og bruk av overføring til institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12.

Komiteen vil understreke viktigheten av en bred rekruttering til fengselsbetjentutdanningen. Det er etter komiteens oppfatning et særlig behov for flere fengselsbetjenter med minoritetsbakgrunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at det personellet som rekrutteres forberedes godt på hva det vil si å arbeide som fengselsbetjent, at uegnedeaspiranter lukes ut, og at det arbeides aktivt og målrettet for å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn.

Flertallet forutsetter at departementet løpende vurderer behovet for å bringe evalueringsrapporter videre til Stortinget i egnet form. Flertallet vil framheve viktigheten av at anbefalinger som følger slike evalueringsrapporter, for eksempel når det gjelder samfunnsstraffen og forvaringsordningen, blir fulgt opp og vurdert av departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til at man vel vitende om at man i fremtiden vil trenge flere utdannede fengselsbetjenter, likevel kutter i bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer har innenfor rammen funnet midler for å styrke KRUS med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ber videre Regjeringen som et ledd i å øke utdanningskapasiteten hos kriminalomsorgen, vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge. Et slikt tilbud bør lokaliseres til Bodø og sees i sammenheng med Politihøgskolens avdeling der og de fagtilbud som Høgskolen i Bodø gir. Disse medlemmer antar at det her vil være mulig å utnytte felles ressurser slik at kostnadene ved en nyetablering vil være forsvarlige, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette en fengselsbetjentutdanning i Nord-Norge, lokalisert til Bodø. I vurderingen bør Regjeringen undersøke om et samarbeid mellom Politihøgskolen i Bodø og Høgskolen i Bodø vil gi positive faglige og økonomiske utslag ved en slik etablering."

Disse medlemmer viser til at Stortinget i juni 2002 bad Regjeringen opprette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter på Kongsvinger fra høsten 2003: (St.prp. nr. 67 (2001-2002), Innst. S. nr. 260 (2001-2002)). Vedtak nr. 461:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter i Kongsvinger fra høsten 2003."

Etter disse medlemmers oppfatning synes dette ikke igangsatt i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2004 synes det heller ikke å ligge noen midler inne til dette formål.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter på Kongsvinger senest i Revidert statsbudsjett 2004."

Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteen vil påpeke at politiets oppgave er å sikre folk trygghet samt bekjempe og forebygge kriminalitet. Det er derfor avgjørende at vi har et politi som er nær befolkningen og som er tilgjengelig for mennesker som trenger bistand fra politiet.

Komiteen vil fremheve at politiet er i avslutningsfasen av en reform som skal sikre mer operativt og tilgjengelig politi. I løpet av fase I oppgis det i proposisjonen at 1 260 stillinger er omdisponert i politiet, 414 av disse er direkte gevinster av reformen. Komiteen merker seg imidlertid at innføringen av den 5. ferieuke tilsvarer vel 200 årsverk slik at nettogevinsten ligger på noe over 200 stillinger.

Komiteen har merket seg at oppklaringsprosenten sank fra 37,9 pst. i 2001 til 36 pst. i 2002. Det oppgis i budsjettproposisjonen at dette kan ha mange ulike årsaker. Andelen saker som oppklares er viktig for publikums tillit til politiet. Komiteen vil fremheve at rask oppklaring og iretteføring av straffesaker fremdeles er en av politiets hovedutfordringer i årene framover. Videre er samarbeidet med påtalemyndigheten om medansvaret for økt effektivitet innenfor det tosporede system en kontinuerlig og krevende utfordring.

Komiteen ser med stor interesse på utviklingsarbeidet for å finne mål for det totale politiarbeid og utarbeidelsen av hensiktsmessig rapporteringsnivå med gode resultatindikatorer. Det er avgjørende for oppfølgingen av politiarbeidet at det finnes gode målekriterier, og dette arbeidet haster. Oppdagelsesrisiko og saksbehandlingstid gir ingen tilbakemelding om hvordan publikum opplever politiet. Komiteen vil påpeke at menneskers trygghet er en sentral målestokk for politiet. Det er derfor viktig å få en større bredde i målekriteriene, som publikumstilgjengelighet/utrykningstid, medarbeidertilfredshet, resultat av det forebyggende arbeidet og samarbeidet med andre etater/institusjoner. Komiteen ser fram til evalueringen av pilotprosjektet som planlegges i to politidistrikt.

Komiteen vil understreke at en av hovedutfordringene i 2004 blir sluttføringen av politireformens fase II med frigivning og omdisponering av årsverk til en mer operativ og publikumsrettet tjeneste, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en forbedring av det totale tjenestetilbudet overfor publikum. Komiteen legger videre til grunn reformens formål om at publikum skal oppleve større trygghet, økt nærhet og større effektivitet i etaten. En mer effektiv ressursbruk generelt, økt vekt på det forebyggende kriminalitetsbekjempende arbeidet, og en straffesaksbehandling som kan gi forbedrede resultater, er viktige hjelpemidler i dette arbeidet.

Komiteen viser til at det var regjeringen Stoltenberg som i St.meld. nr. 22 (2000-2001) ønsket å redusere antall driftsenheter i politidistriktene for å minske kontrollspennet til politimesteren. Komiteen ser at slik omorganisering kan være nødvendig stedvis i flere politidistrikt, og at det dertil kan frigjøre administrative ressurser til operativ innsats. Det er stor forskjell på hvor mange ansatte det er på de enkelte lensmannskontorer. Noen få kontorer har en lensmann som eneste polititjenestemann. Lensmannens administrative ansvar (økonomi, ansvar for virksomhetsplan mv.) og arbeidsgiveroppgaver, som i dag ligger til stillingen i enkelte nåværende lensmannsdistrikt, bør kunne samles hos enkelte lensmenn der det er faglig hensiktsmessig.

Komiteen vil imidlertid understreke målet om et publikumsnært og utadrettet politi. Politireformen fase 2 må ikke medføre at tjenestesteder (lensmannskontor/politistasjoner) nedlegges. Det er etter komiteens mening en klar målsetting at politiet ikke svekker sin nåværende tilstedeværelse i kommunene. Ikke minst er det viktig der det er mulig at de ansatte på lensmannskontoret kjenner de lokale ungdomsmiljøene. Slik kunnskap er ofte en forutsetning for å kunne forebygge kriminalitet og for å kunne gripe inn raskt og på riktig måte der ungdom er på vei inn i ruspregede og kriminelle miljøer. Det er ikke minst av stor betydning at tjenestemenn tilknyttet nærmiljøet driver forebyggende arbeid knyttet opp mot skoler, idrettsforeninger og ungdomsklubber. Lokalkunnskap og nærhet til befolkningen bidrar til økt trygghet for alle. På den måten sikres den norske desentraliserte politimodellen.

Komiteen går inn for at betegnelsen lensmann opprettholdes også på de tjenestesteder som ikke lenger blir en egen driftsenhet. Dette innebærer at lensmannsfunksjonen, slik publikum og kommunene kjenner den, bevares. Opprettholdelse av lensmannsbeteg-nelsen kan også bidra til å sikre rekrutteringen til de mindre lensmannskontorene. Komiteen vil presisere at betegnelsen lensmann for en av tjenestemennene på et lensmannskontor som ikke er driftsenhet, ikke medfører at det innføres et nytt ledernivå i politidistriktet. Leder-, arbeidersgiver- og personalansvaret skal tilligge den som er leder av vedkommende driftsenhet.

Komiteen understreker at de sivilrettslige og straffeprosessuelle funksjoner som ligger til lensmennene som sådan, ikke skal endres som en følge av politireformen fase 2. Selv om en endring i arbeidsoppgaver som nevnt kan få lønnsmessige implikasjoner ved nyansettelse av lensmenn som ikke lenger er tillagt driftslederansvar, forutsetter komiteen at endringen ikke vil ha negativ lønnsmessig betydning for allerede ansatte lensmenn.

Komiteen vil understreke at et av målene med politireformen var å styrke den operative tjenesten ute i distriktene mot at den administrative tjenesten ble samlet hos politimesteren i politidistriktet. Økningen i miljørettet kriminalitet, kulturkriminalitet og annen type kriminalitet tilsier også økt oppmerksomhet mot det som skjer utenfor de større tettstedene.

Komiteenmener at det å trekke på lokalsamfunnets ressurser og engasjement virker kriminalitetsforebyggende. Å gjøre nabolag mer sammensveiset og aktivt å søke å gjøre lokalsamfunn tryggere, er eksempler på hva Stiftelsen Nabohjelp befatter seg med. Komiteen mener at denne stiftelsen gjør et viktig arbeid, og at politiet må informeres om stiftelsens arbeid.

Komiteen vil påpeke det gode arbeidet Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) gjør i forhold til rus og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. Komiteen mener det er viktig å få god dokumentasjon av det arbeidet som gjøres av "Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak" (SLT). Videre mener komiteen det er viktig at man ser på muligheten for å dele arbeidet opp i regioner etter hvert som flere kommuner kommer med. Komiteen merker seg at SLTs tiltak har kommet svært langt og med gode resultater i mange kommuner. Komiteen ønsker at kommuner som har lyktes i dette arbeidet, bør få mulighet til å være gode pådrivere og koordinatorer for å heve kompetansen i kommuner som er i en oppstartsfase.

Komiteen ser fram til å få stortingsmeldingen om politirollen til behandling i 2005. Det er viktig etter at politiet har gjennomført en så omfattende reform, å se den fremtidige politirollen i sammenheng med resultatene av politireformen fase I og II, bemanningen i etaten og rekruttering. Komiteener også fornøyd med signalene om at det skal utarbeides en bemanningsplan med utgangspunkt i evalueringa av politireformen. Komiteen forutsetter at departementet allerede neste år kommer tilbake til Stortinget med forslag om organisering av særorganene. Det er viktig at arbeidet mot organisert kriminalitet på sentralt nivå blir avklart så fort som mulig.

Komiteen ser det videre som hensiktsmessig at det blir gjennomført en uavhengig gjennomgang av politiets ressursbruk. Komiteen ser dette som et viktig virkemiddel for å oppnå en etat som med riktig ressursbruk kan bli mer tjenesteytende, publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt.

Komiteen tar til etterretning at departementet etter høringsrunden om særorganenes oppgaver og organisatoriske plassering ser seg nødt til å foreta en bredere vurdering av området enn det som lå i mandatet for prosjektgruppen som kom med sin innstilling sommeren 2003. Komiteen støtter departementets avklaringer i budsjettproposisjonen og ser frem til å få en sak om særorganenes oppgaver og organisatoriske plassering til behandling.

Komiteen er opptatt av å ta i bruk ny teknologi i rettsgenetiske analyser, for å sikre bevis som raskt kan identifisere riktig gjerningsperson. I dag tar det altfor lang tid før resultatene foreligger. Komiteen mener at den nasjonale kompetansen og tilgjengeligheten for rettsgenetiske analyser bør styrkes for å imøtekomme det voksende behovet for slike tjenester fra politiet og domstolene, og for å øke rettssikkerheten.

Komiteen har notert seg at ca. 11 pst. av ledere med personalansvar i politi- og lensmannsetaten var kvinner i 2002. Det gjenstår derfor mye arbeid for å oppnå likestilling mellom kjønnene i denne etaten. Det opplyses i proposisjonen at Politidirektoratets strategiske plan for likestilling skal implementeres og følges opp med lokale handlingsplaner for likestilling. Komiteen ønsker å understreke betydningen av at likestilling oppnås og vil utfordre etaten til å vektlegge likestillingsspørsmål i organisasjonen i størst mulig grad. Komiteen støtter i hovedsak målene som er angitt for prosessen.

Komiteen viser til at det er nedsatt et sentralt likestillingsutvalg. Komiteen mener dette utvalget må foreta en kartlegging av hvorfor så mange kvinner slutter i politi - og lensmannsetaten og hvorfor kvinner i liten grad rekrutteres til lederposisjoner. På denne måten kan man sette inn effektive tiltak for å snu denne utviklinga.

Komiteen tar til etterretning at Regjeringen vil opprette en egen enhet, Asytrans, som skal stå for å koordinere og gjennomføre uttransportering av asylsøkere og kriminelle utlendinger. Komiteen har merket seg målsettingen med prosjektet som er å

• – redusere kostnadene knyttet til uttransportering av asylsøkere,

• – ytterligere å redusere kostnadene knyttet til ankomstregistrering av asylsøkere,

• – sikre betryggende prosesser rundt styring, prioriteringer og analyse,

• – sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og UDI forebygge tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere.

Komiteen har merket seg at det i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, fra over 100 land. Dette er det høyeste antall noensinne, og er en økning med 18 pst. siden 2001. Hele 49 pst. av søkerne kommer fra Europa. Komiteen har videre merket seg at politiet legger til grunn et totalt uttransporteringsvolum på 10 500 personer. Komiteen vedkjenner seg at politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne effektuere utsendelse av asylsøkere.

Komiteen viser til at en effektivt må sørge for at asylsøkere med avslag på søknadene reiser hjem, om nødvendig med bistand fra politiet. Dette vil også bidra til å verne om dem som har et reelt beskyttelsesbehov og således verne om asylinstituttet. Komiteen er kjent med at en rekke av disse sakene er såkalte Dublin-saker, hvor asylsøkeren skal tilbakeføres til det første land hvor vedkommende søkte asyl.

Komiteen mener at den økte satsingen på politiet i de seinere år har gjort det nødvendig i større grad å prioritere de andre delene av straffesakskjeden. Det er viktig at straffesakskjeden er i balanse. Dagens situasjon med økende restanser og saksbehandlingstid i domstolene, og en soningskø som over lang tid har ligget over 2500 dommer, er uheldig.

Komiteen ber om at forsøkene med lydbåndopptak av politiavhør evalueres med sikte på en permanent ordning.

Komiteen har merket seg at nedgangen i oppklaringsprosent er størst når det gjelder økonomisk kriminalitet. Flere saker har i den senere tid vist at det pågår stor økonomisk kriminalitet også i Norge. Mange milliarder kroner er gjenstand for økonomisk kriminalitet. Komiteen vil understreke at antall anmeldelser på området er et dårlig mål for omfanget av denne form for kriminalitet da mørketallene er store.

Komiteen viser til at økningen av den organiserte kriminalitet - ikke minst gjennom forgreninger til andre europeiske land - tilsier at Regjeringen allerede neste år kommer med et forslag til Stortinget om en endelig organisering av særorganene. Komiteen ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Komiteen har merket seg at et større antall av store og meget utfordrende økonomiske straffesaker og et stigende antall hvitvaskingsmeldinger, innrapporteres til Økokrim. Den nye loven mot hvitvasking medfører også at nye institusjoner blir meldepliktige. Komiteen ber derfor departementet sørge for at ØKOKRIM får tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Komiteen viser til at Politidirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere politihundetjenesten. Komiteen ser det som naturlig at direktoratet etter dette arbeidet gjennomgår og vurderer de kompensasjonsordninger som gjelder denne tjenesten, herunder opp mot sammenlignbare hundetjenester i staten.

Komiteen er fornøyd med at alle politidistrikter nå har en egen familievoldskoordinator. Komiteen er kjent med at kunnskapen og bevisstheten om vold i nære relasjoner har fått økt fokus, som igjen gjør at kvinner utsatt for vold blir møtt med større kunnskap og forståelse i politiet. Dette har ført til at stadig flere tilfeller av familievold anmeldes. Komiteen er opptatt av at Ordningen med familievoldskoordinatorer videreutvikles gjennom kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom distriktene for å gi ofre for familievold et godt tilbud, uavhengig av hvor de måtte være bosatt i landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtale av 27. november 2003 som innebærer at ressursene til IKT, straffesakskjeden, jf. kap. 440 post 1, reduseres med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Politidirektoratet utarbeide en plan for i nær framtid å utstyre politibilene med moderne kommunikasjonsutstyr. Det må i en slik plan innhentes erfaringer fra våre naboland."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for at Økokrim settes i stand til å møte de nye og økte utfordringene innen dette feltet.

Disse medlemmer mener man bør være bevisst i forhold til skjevheten det er når det gjelder kvinner i lederstilinger innen politiet. Disse medlemmer vil likevel understreke at det avgjørende skal være en persons faglige kvalifikasjoner uavhengig av kjønn.

Disse medlemmer mener at et funksjonelt og ressursmessig sterkt politi er avgjørende mht. folks oppfatning av trygghet. Politiet nærmer seg slutten av en omstillingsprosess som skulle gjøre det mulig bl.a. å få mer synlig politi. Disse medlemmer kan så langt ikke se at det har skjedd, og er bekymret for at folk i dag ikke opplever å ha den nødvendige trygghet. Det kan ifølge disse medlemmer virke som om resultatet så langt ikke har vært positivt, og det fremkommer dessverre ofte kritikk mot politiet som går ut på at de ikke rykker ut når folk ber om hjelp. I en del av disse episodene begrunnes mangelen på utrykning med at det ikke finnes tilgjengelige ressurser til å foreta utrykningen. En slik begrunnelse vil disse medlemmer ta sterkt avstand fra.

Disse medlemmer mener politiet er sterkt underprioritert i forhold til de oppgaver som skal løses og de utfordringer politiet står overfor. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke denne posten med 16,3 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til partiets primære standpunkt under kapittel 3.5.

Videre vil disse medlemmer påpeke behovet for bevisst prioritering i en tid da politiets ressurser holdes på et lavt nivå. For å kunne bedre situasjonen finner disse medlemmer det nødvendig å redusere bevillingen til Norsk Rettsmuseum med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at når man ser på sammenhengen i straffesakskjeden, må man fokusere på å få alt like bra i stedet for at alt skal være like dårlig. Man kan ikke drive justispolitikk etter skippertaksmetoden. Man har behov for en styrkning av alle ledd innen straffesakskjeden.

Disse medlemmer peker på at om man skal ha et effektivt og moderne politi, må de ha utstyr som står i sammenheng med den tid man lever i. Flere steder sliter politiet med utrangert og dårlig materiell. Dette går utover både arbeidsmiljø og effektivitet. Disse medlemmer ønsker at politiet må moderniseres materielt. Disse medlemmer ønsker blant annet at alle tjenestebiler bør utstyres med bærbare IKT-løsninger. Dette vil i stor grad effektivisere politiets arbeid. Man bør blant annet kunne være online i forhold til de viktigste av politiets registre som for eksempel autosys og personregister. Dette vil i stor grad også kunne føre til at rapporteringsrutiner og loggføringer blir bedre.

Disse medlemmer er også bekymret for politiets bilpark. Flere av politiets kjøretøy vil for eksempel kunne slite i forhold til teknisk kontroll, noe som er uholdbart. Det er fra disse medlemmer et ønske at man kontinuerlig har en oppdatering av politiets bilpark, slik at man har en kontinuerlig utbytting i løpet av en femårsperiode. Disse medlemmer finner det videre underlig at staten skal betale avgift til staten. Dette medfører bare at politiet får økte utgifter og Finansdepartementet får pengene. Det vil etter disse medlemmers syn være mer hensiktsmessig at man reduserer politiets kostnader ved innkjøp av kjøretøy, og derigjennom gir politiet større økonomisk handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet.

Disse medlemmer mener hundetjenesten må styrkes og videreutvikles. Politihund er et viktig verktøy for politiet. Hund er et av de viktigste verktøy for politiet både når det gjelder søk etter personer og søk etter narkotika. Det er viktig at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. Det må derfor ikke bli en merbelastning å drive med hund i politiet, men heller ses på som ekstra ressurs. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for de som har politihund som andre som benytter hund som en del av tjeneste hos fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater.

Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tjenestemannens sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at man har kommet i gang med prøving og bruk av pepperspray. Likevel mener disse medlemmer det er viktig at man stadig er villig til å tenke nytt på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis, er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer som er involvert. I disse tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og "stopping power". Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikke-dødelige elektrosjokk- våpen. En del av disse våpnene kan brukes på en avstand på 5-10 meter og er derfor egnet til å erstatte skytevåpen i en situasjon hvor man må gripe inn mot en farlig person. I USA har man sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiet og andres sikkerhet, samt bidra til at vi fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i Norge. Disse medlemmer ønsker i første omgang å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader i forhold til sitt primære standpunkt under kapittel 3.5, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 2005."

"Stortinget ber Regjeringen sikre likebehandling for dem som har bruker tjenestehund innen offentlige etater."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler i politiet."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener politiet gjør en formidabel innsats på de fleste områder. Ofte må politiet trå til der det øvrige hjelpeapparatet svikter, og menneskekunnskap er derfor en vel så viktig egenskap for politifolk som kunnskap om når og hvordan man skal ta i bruk de maktmidlene man har til rådighet. Dette medlem mener likevel at politiet har et stort forbedringspotensial, og vil særlig framheve metoden problemorientert politiarbeid, som politiet er i ferd med å innføre. Dette medlem er opptatt av at politiet skal ha sitt hovedfokus på forebygging. Forebygging av kriminalitet kan bare lykkes gjennom samarbeid med andre etater, med politikere og med frivillige organisasjoner. Videre er dette medlem opptatt av at ofre for kriminalitet i langt større grad må få informasjon om hvorfor politiet gjør som de gjør og hva som er framdriften i deres sak. Oppfølging av ofre og pårørende bør bli en langt viktigere oppgave for norsk politi og påtalemyndighet framover, og dette medlem anser en slik strategi for å være en fornuftig investering som vil lønne seg på alle måter.

Dette medlem mener det er svært merkelig at ikke politiets tekniske løsninger er bedre, spesielt i politibilene. Departementet må snarest lage en plan for å få moderne løsninger på plass.

Dette medlem vil påpeke at ordningen med familievoldskoordinator ikke fungerer like godt overalt. Dette medlem mener det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt årsaken er at ikke alle politimestre har sett nytten av en skikkelig satsing på dette. Dette medlem er opptatt av at politidistriktene lærer av hverandres erfaringer i større grad enn i dag.

Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer bygging av flere varetekts - og soningsplasser, satsing på rehabilitering og ettervern, og ikke minst en markant styrking av kommuneøkonomien, flere arbeidsplasser, færre fattige, en kraftig styrking av skolen, barnevernet og psykiatrien. Dette vil gi politiet en merkbar arbeidsbesparelse. Dette medlem vil videre påpeke at Sosialistisk Venstrepartis politikk i større grad innebærer at politifaglige vurderinger skal ligge til grunn for eksempel avgjørelser knyttet til ambassadevakthold og anti-terror-innsats.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 100 (2002-2003) og de endringer i hvitvaskingsloven som trer i kraft fra 1. januar 2004. Endringene innebærer at en rekke nye grupper får rapporteringsplikt til Økokrim ved mistanke om forhold knyttet til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Dette medlem viser til at endringene forventes å føre til en økning i antall meldinger som skal behandles og etterforskes av Økokrims hvitvaskingsenhet. Dette medlem understreker viktigheten av at Økokrim får tilstrekkelige ressurser til å håndtere denne økte saksmengden på forsvarlig vis, og dette medlem viser til at justisministeren i svar på Dokument nr. 15 spm. 101 (2003-2004) påpeker:

"Det ligger til Politidirektoratet innenfor tildelte rammer, å foreta den ressursmessige prioritering til politietaten. Dette gjelder også i forhold til Økokrim."

Dette medlem viser til at det den siste tid fra flere hold har vært uttrykt bekymring for hvitvaskingsenhetens ressursmessige situasjon. Videre understreker dette medlem at Regjeringen har ansvar for at endringene i hvitvaskingsloven kan iverksettes på best mulig vis. Dette medlem forutsetter derfor at departementet også tar ansvar for at Økokrim har tilstrekkelige ressurser til å håndtere økningen i antall hvitvaskingsmeldinger.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ikke merknader til dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det uheldig at man stadig øker folks utgifter og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett nullet ut økningen på passgebyr i forhold til barn på en halv G.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen er oppmerksom på at Oslo politidistrikt har spesielle utfordringer med å håndtere sammensatte storbyproblemer samt typiske hovedstadsoppgaver. Oslo politidistrikt har hvert år store utgifter på grunn av sikkerhetsansvar for utenlandske ambassader og delegasjoner. Komiteen har på ny i høst behandlet tilleggsbevilgninger i 2003 til politiet som følge av økte utgifter til sikkerhetstiltak i St.prp. nr. 83 (2002-2003).

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 51 (2000-2001) gjennom Innst. S. nr. 155 (2001-2002). Politihelikoptertjenesten ble anslått til ca. 12 mill. kroner. Komiteen vil påpeke at det var en forutsetning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste de ordinære driftsbudsjetter i politiet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det må være opp til Regjeringen og politiet å iverksette de konkrete tiltak som er nødvendig for å sikre ambassader mv. mot terrorangrep. Disse vurderingene må gjøres på bakgrunn av de til enhver tid gjeldende trusselvurderinger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtale av 27. november 2003 som innebærer at Oslo Politidistrikts budsjett kuttes med 4 mill. kroner. Dette flertallet er opptatt av at Oslo Politidistrikt ikke svekker sin operative virksomhet, og mener at en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag først og fremst bør hentes inn ved effektivisering av administrasjonen ved Politihuset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke bare er det landets hovedstad når det gjelder statssete, det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler av den tunge organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres som hverdagskriminalitet. Dette alene tilsier at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser. Disse medlemmer vil styrke politiet i Oslo med 7 mill. kroner totalt.

Disse medlemmer peker videre på at en annen utfordring for Oslo-politiet er at man har ansvar for sikkerheten rundt ambassader, ved statsbesøk, og sikkerhet i forbindelse med større internasjonale konferanser. Videre har politiet i Oslo livvaktstjenesten og et stort ansvar for sikkerheten rundt landets utøvende myndighet. Denne type oppgaver er en pålagt og prioritert oppgave. I dag ser vi at dette i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hver­dagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon. Hvor store ressurser denne type tjenester krever, er ofte styrt av internasjonale eller lokale uforutsette hendelser. Disse medlemmer ønsker derfor at bevilgninger til denne type oppgaver skal gjøres til overslagsbevilgninger. Regnskapstallene for utgifter til livvaktstjeneste og ambassadevakthold var for øvrig i 2002 195 100 000 kroner og pr. 30. september 2003 var tallene 211 041 554 kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å sette av 190 millioner kroner på en egen post for slike typer nasjonale sikkerhetsoppgaver som en overslagsbevilgning. I forhold til de signaler som fremkommer i "sårbarhetsmeldingen" om klare og mest mulig enhetlige kommandolinjer, bør alt vakthold rundt regjeringsmedlemmer (herunder regjeringskvartalet) også samles administrativt under Oslo-politiet. Dette kan gjøres uavhengig av hvem som konkret utfører tjenesten. Disse oppgaver bør også falle inn under den samme overslagbevilgningen.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer styrke det totale budsjettet for Oslo-politiet med 7 mill. kroner og opprette en egen post; Ambassadevakthold, livvakttjeneste, sikkerhet regjering og sikkerhetstiltak ved statsbesøk merket overslagsbevilgning, hvor det settes av 190 mill. kroner. Post 1 reduseres med 183 mill. kroner.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader i forhold til deres primære forslag.

Disse medlemmer registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Dette er noe disse medlemmer lenge har jobbet for. Det er viktig at denne tjenesten blir fullt ut operativ som forutsatt og videreutviklet. Disse medlemmer stiller dog spørsmål ved om man har tilstrekkelige midler til å holde politihelikoptret i full tjeneste som forutsatt. Disse medlemmer vil her også vise til sine primære merknader under kapittel 3.5.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i forbindelse med behandlinga av St.prp. nr. 83 (2002-2003), om å skille ut Oslo-politiets nasjonale oppgaver i en egen post, slik at ikke denne typen politioppgaver går på bekostning av bekjempelse av hverdagskriminaliteten, og dermed tryggheten for Oslos borgere. Dette medlem mener det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt det ligger politifaglige vurderinger til grunn for avgjørelsen om å ha væpna vakthold utenfor den amerikanske og den israelske ambassaden 24 timer i døgnet. Ingen av våre nordiske naboer har valgt en slik løsning, og det kan umulig være en særlig smart måte å bevokte disse ambassadene på. De innkjøpte kasunene bør etter dette medlems mening tas i bruk i stedet, slik kan Oslo-politiet spare penger, mer effektivt ivareta ambassadenes behov for trygghet og forhindre demotiverte medarbeidere - på én gang. Videre må politifaglige vurderinger ligge til grunn for Oslo-politiets anti-terror-innsats.

Kap. 3441 Oslo politidistrikt

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen er tilfreds med at Politihøgskolens budsjett er styrket for å kunne ta opp to nye klasser høsten 2004 da det forventes en større avgang av ansatte i etatene i årene som kommer.

Komiteenmerker seg at den treårige grunnutdanningen skal gi et bredt og godt grunnlag for generalisten i politiet, og at etter- og videreutdanning skal gi spesialkompetanse innenfor flere fagområder. Politi- og lensmannsetaten er tildelt kompliserte og mangfoldige oppgaver, og det er store forventninger og krav som stilles til de tjenestene som ytes. Komiteen merker seg videre at grunnutdanningen må gi den enkelte polititjenestemann og -kvinne et bevisst forhold til egne holdninger og til egne valg i det daglige arbeidet, og at studentaktive læringsformer i større grad kan bidra til det.

Komiteen mener at økt kompetanse og spesialisering er viktig med tanke på de store omstillingene etaten har vært gjennom i forbindelse med Politireform 2000 og står foran de neste årene, og komiteen ser at et masterstudium ytterligere vil bidra til dette. Komiteen vil fremheve nødvendigheten av systematisk samhandling om kompetanseutvikling mellom de ulike nivåer i etaten hvor høgskolen bidrar til at dette gjøres regionalt.

Komiteen vil peke på den viktige rollen Politihøgskolen har som aktør innenfor forskning og formidling og ser positivt på at et eget forskningsutvalg skal nedsettes. Komiteen merker seg at forskningsmiljøet må styrkes i oppstarten av masterstudiet og at forsk­ningen skal kunne brukes for å sette politiets oppgaver inn i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Komiteen vil videre peke på at flere av omstillings- og utviklingsprosessene høyskolen er inne i vil bidra til å nå målsettingen om kvaliteten i utdanningen og forskningen.

Komiteen ser det som viktig at utstyr og bilpark til praktisk operativ trening må være av tilfredsstillende kvalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar Regjeringens beslutning om å nedlegge Politihøyskolens kursanlegg på Bruvoll i Nord-Odal høsten 2004 og fast etablering og utbygging av Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern til etterretning. Flertallet vil imidlertid understreke betydningen av at deler av virksomheten i Nord-Odal overføres til Politihøyskolens anlegg på Sæter gård i Kongsvinger, slik at dette anlegget bedre utnyttes og styrkes. Dette muliggjør at flertallet av de ansatte på Bruvoll kan tilbys arbeid på Sæter gård. Flertallet er ellers kjent med at Justisdepartementet har garantert de ansatte på Bruvoll videre arbeid i justisetaten i Kongsvinger, bl.a. Sæter gård, Vardåsen fengsel eller Kongsvinger politistasjon, og at departementet vil bistå Nord-Odal i å finne ny virksomhet til anlegget på Bruvoll.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for fortsatt drift ved Politihøgskolens virksomheter ved Bruvoll i Nord-Odal."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke behov for en nedleggelse av driften ved Bruvoll i Nord-Odal, all den tid en ikke får en samling av Politihøyskolens virksomheter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg utvidelsen av Politihøyskolen med to klasser og ser dette som et viktig tiltak for å sikre god bemanning i etaten. Dette medlem er orientert om Politihøyskolens store utfordringer med utvikling av nye kurs, omlegging av grunnutdanningen til mer temabasert/tverrfaglig utdanning og oppretting av masterstudiet, men ser dette som viktige tiltak for å sikre god kompetanse i etaten.

Dette medlem støtter en videreutvikling av utdannings-, kurs- og øvingssenteret for justissektoren i Stavern. Dette medlem har med forundring merket seg at Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern er flyttet fra kap. 440 i budsjettet til kap. 442. Vi mener denne organisatoriske plasseringen av senteret er uheldig og går imot at Politihøgskolen tillegges driftsansvaret for Justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern, da vi ser at dette kan virke hemmende på den videreutvikling vi mener bør foregå i Stavern.

Dette medlem er også bekymret for at den organisatoriske plasseringen kan føre til et dårlig samarbeid mellom de ulike brukerne av kurs- og øvingssenteret. Uttrykningspolitiets hovedadministrasjon og Vestfolds sivilforsvarskrets skal flytte til Stavern. I 2004 skal det foregå både grunnkurs og repetisjonskurs for politireserven. Omfanget av virksomheten og at det er brukere av senteret fra hele justissektoren, gjør at Justissektorens kurs- og øvingssenter bør sortere under Justisdepartementet.

Dette medlem mener videre at det må lages en plan for videreutvikling av Justissektorens kompetansesenter i Stavern.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen overføre driftsansvaret for Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern til Justisdepartementet. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonal budsjett 2004 med en plan for videreutvikling av Justissektorens kompetansesenter i Stavern."

Dette medlem går imot å legge ned Politihøgskolens senter på Bruvoll i Nord-Odal. Senteret i Stavern avhenger ikke av nedleggelse i Nord-Odal. Dette medlem vil påpeke at politihøgskolen selv også ønsker å opprettholde aktiviteten på Bruvoll. Faglige evalueringsrapporter, lave driftskostnader, nylig foretatte investeringer, leieavtale fram til 2022, nærheten til Gardermoen, stedets egnethet og brukernes tilfredshet tilsier at senteret i Nord-Odal er vel egnet til de spesialistkurs som tilbys i forbindelse med kjøreopplæring.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteen merker seg at 12 777 personer har søkt om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre innen fristens utløp 31. desember 2002. Dette er mer enn tre ganger så mange som var forventet. Komiteen noterer seg at arbeidet med å ferdigbehandle søknadene vil avsluttes medio 2006.

Komiteen støtter forslaget til overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti skulle gjerne sett at fristen for å søke om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre var forlenget og viser til disse medlemmers merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003).

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen følger utviklingen ved statsadvokatembetene nøye. Det stilles stadig høyere krav til embetene i form av frister i straffesakskjeden, samordningsoppgaver, særreaksjonsreformen m.m. Komiteen har merket seg at antall rettsdager utført av statsadvokater har økt fra 2001 til 2002 til tross for at antall aktorater gikk ned. Dette skyldes at aktoratene har blitt mer langvarige.

Komiteen har nylig hatt til behandling Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) om utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse og henviser for øvrig til denne proposisjonen og resultatet av denne, jf. Innst. O. nr. 18 (2003-2004).Komiteen håper på en rask gjennomføring av vedtaket i innstillingen og forventer at dette vil medføre en avlastning for statsadvokatembetene.

Komiteen har merket seg statsadvokatembetenes lange vei fram til likestilling mellom kjønnene og utfordrer departementet til å gjøre aktive grep for å oppnå likestilling i etaten.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen er enig i at for å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser. I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Komiteen merker seg at departementet forventer at saksbehandlingstiden skal gå vesentlig ned som følge av at den militære påtalemakt selv kan ta ut tiltale. Komiteen forventer tilbakemelding i neste års budsjett om utviklingen i saksbehandlingstiden. Komiteen er tilfreds med at det settes klare tidsfrister og mål for saksbehandlingstid for uttalelser i anmeldelsessaker.

Komiteen mener det er viktig å sikre den militære påtalemyndighet nødvendig kunnskap og kompetanse til å håndtere saker som medfører folkerettslige implikasjoner, særlig pga. økt norsk deltakelse i utenlandske operasjoner. Komiteen merker seg at den militære påtalemakten tilpasser aktiviteten til endringene i Forsvaret. Komiteen imøteser med forventning arbeidet med å kartlegge eventuelle endringsbehov og den særskilte oppmerksomhet rådgivning, kontroll og iretteføring av saker gis.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til at Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde grenseavtalen med Russland i samarbeid med Garnisonen i Sør-Varanger, og å forebygge eller avgrense mulige brudd på grenseavtalen. Garnisonen i Sør-Varanger utfører og støtter Grensekommissæren i hans oppgaver, og det er dermed i praksis militært personell som har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres gjennom Grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser til at Grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i forhold hvor politiet er involvert, og støtter forslaget til bevilgning.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteenmerker seg at Justisdepartementet i forhold til tjenestested for sivile vernepliktige i større grad vil prioritere de frivillige organisasjonene, i tillegg til voldsforebyggende arbeid. Komiteen er fornøyd med dette.

Komiteen har videre merket seg den foreslåtte reduksjonen i tjenestetid fra 14 til 13 måneder, for å øke gjennomstrømmingen av mannskaper.Komiteen viser til at antall søknader om fritak for militærtjeneste er høyere enn det antall mannskap som hvert år kan gjennomføre sivil verneplikt innenfor gjeldende økonomiske rammer. Det er etter komiteens mening viktig å forhindre at vernepliktige må vente i lang tid før de blir innkalt til avtjening av verneplikten. Det er riktig å prioritere årets kull, men det bør samtidig ikke være slik at eldre mannskaper må leve lenge i uvisshet, med de konsekvensene dette kan ha for framtidsplanlegging, tilgang til fast arbeid etc.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at militærtjenesten totalt sett ofte beløper seg til lengre tid enn den ordinære førstegangstjenesten, og at tillegget i siviltjenesten er ment å skulle utligne dette. Flertallet viser til at tillegget i tjenestetid for de sivile vernepliktige i forhold til de militære vernepliktige, er begrunnet med at man ikke skal svekke rekrutteringen til militærtjenesten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et skritt i riktig retning å redusere vernepliktstida fra 14 til 13 måneder. Men dette medlem mener vernepliktstida bør kuttes med ytterligere en måned, slik at militær og sivil verneplikt likestilles. Det fins ingen gode grunner for å opprettholde dagens diskriminerende praksis, all den tid erfaring har vist at antallet søkere ikke har økt i takt med endringer som har vært foretatt for i større grad å likestille de to vernepliktsformene. En positiv bieffekt av dette vil være at gjennomstrømmingen av mannskaper vil øke med 135-140 mannskapsårsverk per år. Køene vil med andre ord bli mindre ved et slikt tiltak. Dette medlemfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å likestille den militære og den sivile verneplikten, slik at vernepliktstida for sivile vernepliktige blir 12 måneder."

Dette medlem benytter de midlene som spares på å redusere tjenestetida til å kompensere for deler av kuttet som er foretatt av medlemmene fra regjeringsfraksjonen og medlemmene fra Arbeiderpartiet.

Kap. 3450 Sivile vernepliktige

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 455 Redningstjenesten

Etter komiteens mening er det positivt at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende idé om at alle ressurser i vårt land; statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. Komiteen er kjent med at den norske redningstjenesten deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid, og vurderer dette som positivt. Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet redningstjenesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker.

Komiteen mener at det fagområdet redningstjenesten omfatter ofte er avgjørende for liv og helse. Det er derfor svært viktig at det opprettholdes et fokus på denne tjenesten og de kvaliteter den forventes å inneha. Komiteen mener at det vil kunne gi framtidige forbedringer, redningsfaglige, menneskelige og økonomiske gevinster dersom de forskjellige aktørene i redningsoperasjoner samarbeider tettere om opplæringen.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader om redningstjenesten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Innstillingen omhandler St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn. Videre viser komiteen til merknadene i Innst. S. nr. 156 (2001-2002) om redningshelikoptertjenesten i fremtiden. Komiteen har merket seg at departementet arbeider for å følge opp tiltakene som Stortinget ga sin tilslutning til under behandlingen av denne innstillingen, og ser frem til en nærmere orientering om fremtidige anskaffelser av redningshelikoptre høsten 2003. Komiteen forutsetter også at det nå arbeides for å få på plass etableringen av en helikopterbase i Florø. Komiteen har merket seg at det er satt i gang arbeid for å gjøre en vurdering av anskaffelsesprosessen knyttet til nye helikoptre i Justisdepartementet, og forutsetter at dette arbeidet ferdigstilles og omtales for Stortinget i god tid før opsjonsavtalen knyttet til NH90 utløper.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å automatisere kystradiostasjonene ved Farsund, Ørlandet og Bergen. Videre har komiteen merket seg at man vurderer å pålegge fritidsbåter av en viss størrelse å ha VHF-radio. Etter komiteens mening vil det trolig være hensiktsmessig med et slikt påbud. Dette på bakgrunn av at fritidsbåttrafikken har økt og fordi sikkerheten økes dersom man har en VHF-radio tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at den norske redningstjenesten er blant de beste i verden. Det gir igjen utfordringer med hensyn til internasjonalt samarbeid, hvor andre nasjoner ønsker innspill og deltagelse fra det norske redningsfaglige miljøet. Disse medlemmer ønsker å styrke den internasjonale samhandlingen og øvrig utadrettede virksomhet. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke denne posten med 1,2 mill. kroner til dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å opprettholde bemanningen ved kystradiostasjonen på Ørlandet, og bevilger derfor 3,4 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem mener begrunnelsen for å automatisere denne kyst­radiostasjonen ikke virker særlig tillitvekkende. Tvert imot mener dette medlem at det er svært mange gode grunner til ikke å automatisere akkurat denne kystradiostasjonen: Oljeaktiviteten på Haltenbanken/Heidrunfeltet ekspanderer, og Ørlandet kystradiostasjon dekker et stort område med et antall kanaler som langt overgår de fleste andre stasjonene. Videre har denne kystradiostasjonen per dato aldri vært styrt av verken Rogaland eller Bodø. Lokalkunnskap og nærhet til brukerne er etter dette medlems mening vektige argumenter, spesielt i en sammenheng som dette, der det fort står mellom liv og død. På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Ørlandet kystradiostasjon ikke automatiseres."

Kap. 3455 Redningstjenesten

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene (NYTT NAVN)

Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn og til de respektive partiers merknader om nytt digitalt nødsamband i Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesen og helsevesenet begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dette utgjør etter flertallets mening en sikkerhetsrisiko som det må bøtes på i nær fremtid. Komiteen vil videre vise til at dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssikkert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr som nå har blitt lovlig. Det bekymrer komiteen at det kriminalitetsbekjempende arbeidet vanskeliggjøres og at personvernet trues gjennom dette.

Komiteen vil igjen minne om mulige synergier som ligger i samhandling både under planlegging og gjennomføring av nytt nødnett i forhold til det nye sikkerhetsnettet på jernbanen (GSM-R) der bygging er igangsatt. Den kostnadsmessige fordelen av dette reduseres vesentlig om realiseringen av nytt nødnett utsettes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at utbygging og innfasing av et eget system for hele landet er kostnadsberegnet til om lag 3,6 mrd. kroner regnet i 2003-priser. Dette utgjør en meget stor investeringskostnad som kan være vanskelig å finansiere innenfor de ordinære budsjetter. Flertallet har merket seg at departementet vurderer realisering av nytt nødnett ved tjenestekjøp. Dette synes som en hensiktsmessig finansieringsmodell, og flertallet ber departementet grundig vurdere en slik løsning.

Flertallet ser at det kan gi både økt lønnsomhet og økt samfunnstrygghet dersom man starter utbygging av nødnett i de mest folkerike områdene av landet. Flertallet ber likevel departementet vurdere hvorvidt det bør legges opp til en landsdekkende utbygging av hensyn til totalkostnad. Etter flertallets oppfatning bør det etableres ett nett innenfor ett operasjonsområde med en type brukerutstyr. Det nye nødnettet bør også legges til rette for andre brukere enn nødetatene. Dette vil etter flertallets mening skape de beste forutsetninger for effektiviseringsgevinst blant brukerne.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtale av 27. november 2003 som innebærer at det kuttes 3 mill. kroner fra nødnett, kap. 456 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slik denne posten i dag står, er den i for liten grad teknologinøytral. Disse medlemmer ser imidlertid et stort behov for nytt samband for nødetatene. Derfor ønsker disse medlemmer å benytte denne posten og en del av de prosjekter som er gjennomført her til å starte en anbudsprosess på et slikt samband. Anbudet skal være teknologinøytralt.

Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes til å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag, og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Disse medlemmer ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nødetatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Det å i så stor grad låse seg til én teknologi, som man i dag har gjort, er som å si at du skal ha en ny bil, samme hvilket merke, bare det er en Corvette, vel vitende om at det kun er Chevrolet som kan levere denne typen. Anbudet blir dermed ikke så åpent som det burde. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud. På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere kap. 456 med 25 mill. kroner, samt at posten omgjøres til post for anbud for nytt nødsamband.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forskjellige departementer er i ferd med å bygge ut ulike høyhastighetslinjer (digitalt bakkenett, UMTS, Tetra, GSM-R, og bredbånd via kabel eller fiber), uten at dette arbeidet koordineres i særlig grad, uten at utbyggingen er vurdert i lys av muligheten for andre teknologiske løsninger (satellitt- eller andre radionett) og uten at synergier og felles løsninger er tatt i betraktning. Vi står i fare for å bygge mange, dyre nett som likevel ikke dekker det langsiktige behovet. Felles kjøreregler (digitale protokoller) for alle nett gjør imidlertid at vi kan se Norges digitale infrastruktur under ett. Viktige premisser bør derfor være at nettene henger sammen og at kommunikasjonen kan gå begge veier.

Dette medlem mener det kan spares mye penger på en slik samordning. Dersom dette medlem skal forholde seg til rammeforslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, velger dette medlem å kutte 23,4 mill. kroner i dette kapittelet. Midlene omdisponeres til frivillige organisasjoner og til opprettholdelse av Ørlandet kystradiostasjon.

Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

Komiteen ser det som avgjørende at politiet som i kraft av sine oppgaver har en rekke maktmidler, følges av et kontrollapparat som er effektivt, uavhengig og som har tillit i befolkningen.

Komiteen har nylig hatt Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) om nyorganisering av et eget etterforskningsorgan for politiet, til behandling. Komiteen tar til etterretning Rønnebergutvalgets vurdering av SEFO-organene. Komiteen har særlig merket seg at 30 pst. av anmeldelsene som ble inngitt til SEFO i realiteten var klager over kritikkverdige, men ikke straffbare forhold. Komiteen ser det som avgjørende at saker som dreier seg om kritikkverdig atferd hos politiet blir gjenstand for klagebehandling. Dette er avgjørende for publikums tillit til politiet. Komiteen tar videre til etterretning at antallet anmeldelser til SEFO er redusert fra 2001 til 2002, men at det er en tendens til at antallet store, ressurskrevende saker øker. Komiteen henviser for øvrig til komiteens samla innstilling til nyorganiseringen, og komiteen håper på en rask gjennomføring av vedtaket i innstillingen, jf. Innst. O. nr. 15 (2003-2004).

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen har merket seg at salærsatsen har økt de siste årene som følge av indeksregulering og den opptrappingsplanen som Justisdepartementet og Den Norske Advokatforening ble enige om i 1999. Komiteen tar til etterretning at planen nå er gjennomført.

Komiteen har merket seg oppfølgingen av NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker med ny forskrift for den Rettsmedisinske kommisjon som trådte i kraft fra 14. mars 2003. Den nye organiseringen av kommisjonen med deling i tre avdelinger fra 1. april 2003 anses som en viktig forbedring tatt i betraktning den økende saksmengde og kompleksitet av saker som kommer til kommisjonen.

Komiteen ser fram til innføringen av den nye opplæringsmodellen for sakkyndige som skal starte opp i 2004. Denne opplæringen er sentral for å styrke kommunikasjonen mellom rettens aktører og de sakkyndige.

Komiteen viser til brev fra Justisdepartementet 30. oktober 2003. Brevet er vedlagt denne innstilling. Utgifter til vitner, offentlig oppnevnte forsvarere, sakkyndige, tolker mv. vil etter den nye ordningen med gjenopptakelseskommisjon, bli anvist til utbetaling av kommisjonen under kap. 414 og kap. 466. Ved en inkurie er dette ikke nevnt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen registrerer at regelproduksjonen har økt de siste årene, og merker seg at arbeidet med å legge om registrene fra papirbasert til elektronisk form vil ta ytterligere tid. Komiteenvil understreke viktigheten av en oppdatert og tilgjengelig lovdatabase. Lovdata er et stadig viktigere verktøy for dem som arbeider med jus. Lovdata vil i stadig større grad bli en primærkilde for dem som har behov for innsyn i regelverket. Det er derfor viktig å sikre tilgjengelighet til dette regelverket, samt at basen er mest mulig brukervennlig og oppdatert.

Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 11 (2000-2001). Det er etter komiteens mening positivt at Regjeringen har utnevnt leder for Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker og for øvrig oppnevnt kommisjonsmedlemmer. Komiteen mener etableringen av en slik kommisjon ytterligere vil sikre borgernes rettssikkerhet og ser frem til at Stortinget får en tilbakemelding om hvordan arbeidet i kommisjonen utvikler seg.

Komiteen viser videre til omtale under kap. 414 og kap. 466 samt vedlagte brev fra Justisdepartementet av 30. oktober 2003.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen har merket seg at Justisdepartementet har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2002, og at inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp nå er hevet til 230 000 kroner, samtidig som egenandelene er fjernet. Samtidig er det grunn til å minne oss selv om at det eksisterer et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Spesielt foruroligende er det at det udekkede behovet øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar. Behovet er størst blant dem med lavere inntekt.

Videre mener komiteen det er viktig at Rettshjelpkontoret Indre Finnmark får nødvendige rammebetingelser slik at særskilte behov i området kan dekkes. Komiteen har merket seg at Justisdepartementet har gitt nye retningslinjer for driften av dette kontoret, og at det virker som om Sametinget er fornøyd med utfallet av denne saken.

Komiteen er positiv til prøveprosjektet som ble igangsatt medio 2002, hvor rettshjelp knyttes til offentlige servicekontorer.Komiteen ser videre fram til oppfølgingen av Advokatkonkurranseutvalgets innstilling, som ble avgitt høsten 2002.

Komiteen vil fremheve betydningen av student­rettshjelpstiltakene, og mener det er viktig å støtte opp om disse. Komiteen er kjent med at studentrettshjelpstiltakene har vært i kontakt med Statens lånekasse for utdanning vedrørende forholdene for de ansatte. Studentrettshjelpstiltakene har fått gjennomslag for sine konkrete forslag om endringer. Komiteen er fornøyd med at saken med dette kan sies å være løst, og at de ansatte ved rettshjelpstiltakene ikke påføres unødig belastning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil minne om at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har fått styrket sin bevilgning med 1 mill. kroner i årets budsjett. Bevilgningen er gitt via Sosialdepartementets budsjett. Man ønsket med dette å gi FFO muligheten til å videreføre sitt rettshjelpstilbud. Flertallet er kjent med at FFOs rettshjelpstilbud har vært til stor hjelp for mange mennesker med funksjonsnedsettelser. Flertallet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 40 (2002-2003) foreslår en ny direktefinansieringsmodell for bevilgninger til funksjonshemmedes organisasjoner. Flertallet vil påpeke at dette ikke innebærer noen form for reduksjon i overføringen fra staten til de funksjonshemmedes organisasjoner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er et mål å heve inntektsgrensen ytterligere, og vil dessuten understreke flertallsvedtaket i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), hvor barnefordelingssaker nevnes spesielt. Dette flertallet har merket seg at departementet følger opp dette vedtaket, og imøteser den bebudede proposisjonen i 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bevilgningen til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons rettighetssenter skal bevilges over Justisdepartementets budsjett, og ikke over Sosialdepartementets. Tiltaket er et rettshjelpstiltak, og det er prinsipielt riktig at dette finansieres over samme kapittel som de andre rettshjelpstiltakene. Disse medlemmer mener dessuten at 1 mill. kroner til drift er for lite, det må bevilges 1,6 mill. kroner for at tiltaket skal kunne drives på dagens nivå. Disse medlemmer vil dessuten påpeke at Regjeringen allerede har fremmet et forslag for Stortinget om å frata FFO det statlige tilskuddet, jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette nevnes ikke i budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet, noe disse medlemmer mener er uheldig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke rører denne budsjettposten i sitt alternative budsjett. Dersom dette medlem skal prioritere innenfor den rammen som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har lagt opp til, kutter dette medlemytterligere 10 mill. kroner på dette kapittelet, med den samme begrunnelsen som de ovennevnte partiene gir for sitt kutteforslag.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen har ingen merknader til dette kapitlet.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteentiltrer forslaget til overslagsbevilgninger hva angår statens erstatningsansvar.

Komiteen understreker at formålet med lov om voldsoffererstatning av 1. juli 2001 var å styrke voldsofres stilling. Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003), men tar til etterretning at det ikke er mulig på det nåværende tidspunkt å få tilfredsstillende statistikk på virkningene av loven. Komiteen merker seg at antall innvilgelser ikke har gått ned etter at voldsoffererstatningsloven ble satt i kraft. Komiteen vil komme tilbake til dette ved evalueringen av loven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak nr. 189 av 16. desember 2002 hvor Stortinget ba departementet utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført lidelser og tap som følge av at de er krigsbarn. Flertallet har merket seg at slikt forslag ikke er fremmet i inneværende år. Flertallet ber om at saken forelegges Stortinget så raskt det lar seg gjøre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak nr. 189 av 16. desember 2002 der Stortinget ba Regjeringen utrede alternative forslag til erstatningsordninger som en kompensasjon til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn. Stortinget ba om at forslaget skulle legges frem til behandling så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003. Disse medlemmer er derfor skuffet over at dette ikke er fremlagt i 2003 og innarbeidet i budsjettforslaget. Det bes om at saken fremmes for Stortinget så raskt som mulig i første halvår av 2004.

Kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning (NY)

Komiteen registrerer at kontoret for voldsoffererstatning ble opprettet i Vardø 1. september 2003. Behandlingen av voldsoffererstatningssaker ble overført fra fylkesmannsembetene til et eget kontor i Vardø direkte underlagt Justisdepartementet. Fra 1. april 2004 vil 14 stillinger være knyttet til virksomheten.

Komiteen er tilfreds med at voldsoffererstatningssaker nå blir underlagt et selvstendig forvaltningsregime. En samlet nasjonal kompetanse vil kunne gi voldsofrene, uavhengig av bosted, en ensartet praktisering av lovverket og kortere saksbehandlingstid på søknadene.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen ser på ordningen med konfliktråd som en viktig del av rettspleien, og mener at omlegging til en statlig virksomhet som iverksettes 1. januar 2004 vil styrke ordningen. Komiteen mener videre at den nye organisasjonen vil gjøre det enklere å utvikle konfliktrådsordningen i tråd med samfunnsutviklingen og være en viktig institusjon i landets lokalsamfunn. Komiteen er tilfreds med oppstart av prosjektet "Megling i lokalsamfunnet" hvor lensmannen og konfliktrådet i samarbeid etablerer lensmannskontoret som "markedsplass" i lokalsamfunnet.

Komiteen merker seg at det fortsatt vil være et målrettet arbeid for å øke antall straffesaker som skal overføres til konfliktrådene, og at det vil være et aktivt arbeid for å få økt antallet betingede dommer med megling som særvilkår. Komiteen merker seg videre at departementet vil fokusere på informasjon til publikum om at konfliktrådene tilbyr meglingen i sivile saker, noe som også vil kunne avlaste domstolene.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil vurdere en obligatorisk ordning i visse type saker, spesielt med tanke på å unngå at unge lovbrytere ender til soning i fengselsinstitusjon. Komiteen er opptatt av den positive funksjonen konfliktrådene fyller og ser fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle handling, i mange tilfeller får avgjort sine saker uten at domstolene bringes inn.

Komiteen understreker at det er viktig med gode samarbeidsrelasjoner mellom de nye statlige konfliktrådene og saksleverandørene i politidistriktene, kriminalomsorgen og lokalsamfunnet. Komiteenunderstreker videre at det er viktig med rask saksbehandling og videreutvikling av meglingsmetodene for å kunne tilby et differensiert tilbud med høy kvalitet. Komiteen mener det er av stor betydning at alle ledd i påtalemyndigheten bidrar til hyppig bruk av konflikt­råd, særlig med tanke på saker hvor gjerningspersonen er under 15 år og rene sivile saker. I tillegg er det viktig at bruken av konfliktråd samsvarer i større grad mellom de ulike politidistriktene enn det som er tilfellet i dag.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at budsjettpost 475 Bobehandling har fått en ikke ubetydelig økning i budsjettet for 2004. Flertallet er kjent med at budsjettet på dette punkt bygger på vurderinger og anslag fra Brønnøysundsregistrene. Flertallet er kjent med at budsjettet på dette punkt bygger på faglige vurderinger og anslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at utgiftene på denne posten dekker statens regelstyrte utgifter i forbindelse med behandling av saker hvor formålet er tvangsoppløsning av aksjeselskap og saker i henhold til konkursloven § 73. Disse medlemmer registrerer at man har foretatt en vesentlig økning av denne posten på bakgrunn av kravet om å forhøye aksjekapitalen til 0,1 mill. kroner innen 31. desember 2003. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen forventer at mange vil få problemer med å innfri kravet. Disse medlemmer mener at en så vesentlig økning av posten på 80,8 pst. er noe i overkant av det man vil kunne forvente i 2004. Disse medlemmer vil derfor omdisponere midler fra denne posten og reduserer dermed posten med 17 mill. kroner.