3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.).

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) blir det foreslått en samlet bevilgning under rammeområde 5 Justis på 13 033 267 000 kroner for 2004. Dette innebærer en økning på 686 791 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Bevilgningen til rettsvesenet foreslås redusert med 25 245 000 kroner, fra 1 431 420 000 kroner i saldert budsjett for 2003 til 1 406 175 000 kroner for 2004. Til Kriminalomsorgen foreslås en økning på 150 670 000 kroner, fra 1 827 737 000 kroner i saldert budsjett for 2003 til 1 978 407 000 kroner for 2004. Til politi- og påtalemyndigheten foreslås en økning på 139 080 000 kroner, fra 7 150 700 000 kroner i saldert budsjett for 2003 til 7 289 780 000 kroner for 2004. Inntektene er beregnet til 1 807 451 000 kroner. Dette er en økning på 199 053 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

3.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

I 2002 ble det anmeldt 461 869 forbrytelser og forseelser i Norge. Økonomisk kriminalitet og annen vinningskriminalitet står for 54 pst. av all kriminalitet registrert her i landet. Trafikkriminalitet er nest største lovbruddsgruppe mens narkotikakriminalitet står som nummer tre. Den registrerte kriminaliteten har steget med 3,4 pst. fra 1998 til 2002.

Fra 1998 til 2002 har det vært en stigning i anmeldte narkotikaforbrytelser på hele 21,6 pst. Fra 2001 til 2002 har det vært en liten økning i antall anmeldte grove narkotikaforbrytelser og en større nedgang i anmeldte mindre alvorlige narkotikaforbrytelser. Ifølge Justisdepartementets egne tall er narkotikaforbrytelser hovedstraffen for 29 pst. av de innsatte. Hvor mange som er dømt for narkotikaforhold i tillegg til andre mer alvorlige forbrytelser, er ukjent.

Stigningen i anmeldte narkotikaforbrytelser gir utslag også for de etterfølgende leddene i straffesaks­kjeden. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fra 1991 til 2001 var en firedobling i antall straffereaksjoner for narkotikakriminalitet, fra i alt 3 382 straffereaksjoner i 1991 til 14 861 i 2001. Narkotikastraffene er til dels strenge og har bidratt til et økende antall dommer med ubetinget fengselsstraff, fra 5 926 dommer i 1991 til 7 559 i 2001. Det er særlig i de eldre aldersgruppene at bruken av ubetinget fengsel har økt. I de yngre aldersgruppene har bruken av betinget fengsel økt som straffereaksjon.

Nedgangen i vinningskriminaliteten for 2001 ble etterfulgt av en økning i 2002. For simpelt tyveri gjaldt økningen i særlig grad for sykkeltyverier som steg med 5 pst. fra 2001 til 2002. Ser man tallene over perioden 1998 til 2002 har boliginnbruddene gått ned med hele 27 pst. I 2002 ble det i alt anmeldt 241 169 simple og grove tyverier i Norge. Det ble i 2002 anmeldt 1 869 tilfeller av utpressing og ran. Dette er 340 flere tilfeller enn i 1998, men færre enn det var i 2000.

Det er særlig den registrerte voldskriminaliteten som vekker bekymring. Politianmeldelsene har steget med 26 pst. fra 1998 til 2002. Hovedtyngden av anmeldelsene gjelder legemsfornærmelser og trusler, men økningen gjelder også vold med mer alvorlig skade. I 2002 ble det anmeldt 53 drap, og drapstallene har variert fra 34 til 53 per år siden 1991. Antall personer som oppgir å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold er imidlertid konstant, slik det kommer fram i levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Flere anmeldelser ut fra samme antall ofre kan tyde på at stadig flere velger å politianmelde hendelsen og at færre tilfeller holdes skjult.

I 2002 økte anmeldelsene for bæring av kniv på offentlig sted, særlig grunnet en økning i antall visitasjonskontroller. Samtidig sank anmeldelsene for legemsbeskadigelse og trusler med kniv og skytevåpen. Politiets aktive linje for våpenbeslag har gitt resultater, og man ser at flere anmeldelser også kan være ledd i en ønsket og positiv utvikling.

Fra 1998 til 2002 har anmeldelsene for voldtekt steget fra 456 til 683. Det utvidede voldtektsbegrepet som trådte i kraft 11. august 2000 påvirker statistikken over seksualforbrytelser. Flere handlinger enn tidligere blir nå registrert som voldtekt. Det er uklart i hvilken grad stigningen også kan skyldes økt anmeldelsestilbøyelighet i befolkningen.

Kriminalstatistikken viser at antall siktede for forbrytelser har økt. Det er bekymringsfullt at dette også gjelder for barn og unge og at stadig flere har blitt siktet ved kriminell lavalder. Også forbrytelser begått av barn under 15 år blir registrert av politiet, og den uheldige utviklingen har ofte begynt før den tid. Det er en liten gruppe som står for en relativt stor andel av de registrerte forbrytelsene.

Antall unge under 21 år siktet for narkotikaforbrytelser økte med hele 145 pst. fra 1997 til 2001, eller fra 1 371 siktede i 1997 til 3 363 i 2001. Denne økningen skyldes ikke minst økt politiinnsats i ungdomsmiljøer mot bruk av narkotika.

3.3 Prioriterte mål og tiltak, St.prp. nr. 1 (2003-2004)

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 1.5 redegjøres det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren.

Justisdepartementet har definert syv hovedmål for sin virksomhet. Disse omfatter målsetting om redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og forebygging, sikre rettssikkerhet for individer og grupper, et godt og tilgjengelig regelverk, redusert sårbarhet i samfunnet og en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie. I punkt 1.6 til 1.11 i proposisjonen redegjøres det nærmere for innholdet i disse målsettingene.

I punkt 1.12 og 1.13 i proposisjonen gjøres det rede for de budsjettmessige hovedprioriteringer for 2004, og det gis en oversikt over departementets programkategorier.

3.4 Komiteens generelle merknader

Innledning

Komiteen ser det som en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. Et åpen samfunn, basert på demokratiske verdier, skal etter komiteens mening ha evne og mulighet til å reagere overfor dem som ikke følger samfunnets regler. Hurtig reaksjon på lovbrudd har etter komiteens syn både individual- og allmennpreventiv virkning. Komiteen er opptatt av at det må være en balanse i straffesakskjeden. Derfor mener komiteen at det er viktig at tiden som går fra straffbar handling, via tiltale tas ut, til dom foreligger, er kort. Komiteen har med bekymring sett at straffdømte ofte må vente lenge for å få sone. Komiteen støtter derfor Regjeringens prioritering av kriminalomsorgen i budsjettet for 2004.

For å skape og opprettholde et samfunn hvor innbyggerne føler trygghet, vil komiteen understreke viktigheten av fokus og innsats på forebyggende arbeid. Komiteen mener at forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjennom gode familierelasjoner, vennskap og et trygt oppvekstmiljø. Skal man lykkes med det forebyggende arbeid fra det offentlige, er det etter komiteens mening avgjørende med et tverretatlig godt forvaltningssamarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner på lokalt plan. Dette arbeidet må også prioriteres i de enkelte politidistrikt, og komiteen ser frem til at også det forebyggende arbeidet blir et av målekriteriene for godt politiarbeid. Komiteen vil vise til den store innsatsen for barn og unge som gjøres av frivillige, enten i organisert form eller av enkeltmennesker.

Komiteen understreker betydningen av en analyse av hvilke direkte og indirekte kostnader kriminaliteten påfører samfunnet. Forskning og dokumentasjon på kriminalitet og årsaken til dette, er derfor viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener generelt at gapet mellom det Stortinget gjennom lover og regler ønsker i forhold til kriminalitetsbekjempelse og straff, og de ressurser Stortinget bevilger for å følge opp sine mål og intensjoner, stadig blir større. Dette skaper et tillitsproblem ikke bare i forhold til befolkningen generelt, men også i forhold til dem som skal følge opp disse målsetningene; politi, domstoler og kriminalomsorg. Disse medlemmer ser meget alvorlig på dette problemet og mener at man i større grad må være seg sitt ansvar bevisst i forhold til å sette dem som skal utøve sin virksomhet i tråd med Stortingets intensjoner, reelt i stand til å følge dem opp. Disse medlemmer ser at det vil bli vanskelig innen de trange rammer som er satt for justissektoren, å følge opp de intensjoner Stortinget legger opp til gjennom sin lovgivning.

Rus og kriminalitet

Etter komiteens mening står Norge i dag overfor flere utfordringer innen justissektoren. Det er med bekymring at komiteen registrerer at kriminalitet relatert til alkohol og narkotika øker. Spesielt urovekkende er opplysninger om at stadig flere unge prøver narkotika. Komiteen tar avstand fra liberalisering og legalisering av narkotika. Komiteen vil slå fast at legalisering av narkotika er uaktuelt fordi man da mister et viktig strafferettslig virkemiddel for å hindre nyrekruttering av barn og unge. Legalisering er etter komiteens mening heller ikke et virkemiddel for å få ned rusmisbruk og kriminalitet knyttet til narkotika.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det å sikre et forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, pårørende og den unge er viktig for å hindre at ungdom finner tilhørighet i miljø med rus og kriminalitet. Komiteen viser til det tverrdepartementale arbeid som er satt i gang for å reagere ved barne- og ungdomskriminalitet. Komiteen mener at samarbeidstiltak er viktig for å få barn og ungdom ut av kriminell løpebane.

Komiteenviser til at gjengangerkriminelle ofte sliter med rusrelaterte problemer. For samfunnet og for den enkelte straffedømte er det viktig at man har straffereaksjoner som legger til rette for at den straffedømte både kan gjøre opp for seg, men samtidig også komme ut av rusmisbruket. Komiteen er kjent med at Justisdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på ordningen Drug Court som er brukt blant annet i Irland, USA og Canada, og ser frem til muligheten for en tilsvarende ordning i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Flertallet vil påpeke at det er et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er svært viktig, og forsk­ning viser at generelle tiltak rettet mot hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er kjent med at det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen, dvs. generelle tiltak som settes inn tidlig på samfunnsnivå. Flertallet viser også til at politiet er høringsinstans i lokale skjenkespørsmål, og mener at politiet i større grad bør benytte seg av muligheter til å uttale seg om eventuelle lokale kriminalitetsfølger ved skjenking.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å legalisere bruk av narkotika. Dette medlem påpeker at en legalisering vil fjerne et viktig strafferettslig virkemiddel som kan hindre nyrekruttering blant barn og unge. Dette medlem ønsker likevel å understreke at strafferettslige virkemidler alene ikke er nok for å løse dette problemet, og at strafferettslig forfølgelse kan virke svært stigmatiserende for unge. En slik stigmatisering kan føre til at man mister kontakt med familie, at de sosiale båndene til ikke-brukende miljøer svekkes og at man blir utstøtt i lokalmiljøet. Videre vil mulighet for utdanning og jobb bli redusert, og det er lett at den eneste utveien for sosialt fellesskap blir et brukermiljø der annen kriminalitet også er en del av hverdagen. På denne bakgrunn mener dette medlem at spørsmålet ikke er så enkelt som resten av komiteen synes å mene. Samtidig er det et faktum at det å avkriminalisere noe som regel har en kraftigere signaleffekt enn det å kriminalisere noe som i utgangspunktet er lite akseptabelt i befolkningen.

Barn og unge

Komiteen mener det er viktig med målrettet innsats blant barn og unge som har begynt med kriminalitet. Komiteen viser til ordningen med bekymringssamtaler og begrenset oppholdsforbud som trådte i kraft 1. april 2003. Komiteen er opptatt av at unge lovbrytere skal møte reaksjoner som i størst mulig grad virker slik at man avstår fra en fortsatt kriminell karriere. Komiteen støtter også bruk av samfunnsstraff og forsøk med ungdomskontrakter som alternativ straffereaksjon overfor unge lovbrytere.

Komiteen viser til at konfliktrådsordningen fra 1. januar 2004 er en statlig virksomhet, jf. Innst. O. nr. 104 (2002-2003). Etter komiteens mening vil det bidra til at flere saker overføres til konfliktrådene og til at flere unge gjerningspersoner hindres fra å utvikle en videre kriminell løpebane.

Komiteen vil understreke viktigheten av at voksne er til stede der unge samles, blant annet for å hindre kriminalitet. Komiteen ser derfor positivt på det lokale trygghetsskapende arbeid som Natteravnene utfører.

Komiteen er også opptatt av at barn og unges oppvekstmiljø trygges, slik at overgrep forebygges. Komiteen er bekymret over at enkelte voksne bruker Internett som en måte å kontakte barn på, også med tanke på senere kontakt og overgrep. Komiteen er også bekymret for den omfattende internasjonale distribusjon av dokumentasjon på overgrep mot barn som formidles via nettet. Komiteen er klar over at blant annet Redd Barna i samarbeid med politiet gjør en formidabel innsats for å opplyse barn om farene ved bruk av Internett, samt anmelde tilfeller der bilder av barn er distribuert.

Komiteen mener at vi gradvis vil oppleve en økning i antallet barn og unge med problemer dersom denne utviklinga får fortsette framover. Satsing på barn og unge er derimot en investering i framtida som vil lønne seg.

Komiteen mener at samfunnsstraff må videre­utvikles og bruken bør økes, særlig i forhold til unge lovbrytere. Innholdet i samfunnsstraffen bør etter komiteens mening være samfunnsnyttig samtidig som den er egnet til å forebygge ny kriminalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet av 15. november 2003 innebærer at kommunesektoren styrkes med 2,2 mrd. kroner. Etter flertallets oppfatning innebærer dette at kommunene får en bedre økonomisk situasjon neste år, som også vil virke positivt for barn og unge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener årsakene til kriminalitet fortjener et langt større fokus. Det kommer stadig signaler om at barn og unge i norske kommuner vil få dårligere oppvekstforhold framover som et resultat av kommunenes økonomiske situasjon.

Voldskriminalitet

Komiteen ser også med bekymring på den registrerte økende voldskriminaliteten. Samtidig er komiteen fornøyd med lovendringen om forbud mot bæring av kniv på offentlig sted som kan ha bidratt til nedgang i anmeldte forhold for knivbruk.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i juni 2002 om forbud mot å bære kniv på offentlig sted. Komiteen merker seg også at det ser ut til å være en nedgang i antallet legemsbeskadigelser som følge av bruk av kniv på offentlig sted.

Etter komiteens mening er grov vinningskriminalitet og i særdeleshet ran en krenkelse både av samfunnets og den enkeltes trygghet. Komiteen registrerer at rå voldsbruk og bruk av skytevåpen i forbindelse med ran skjer oftere, og forbryterne er blitt mer profesjonelle. Denne råhet er etter komiteens mening en trussel mot politiets arbeidssituasjon og samfunnet for øvrig. Komiteen er opptatt av at politiet i Norge ikke skal bære våpen i vanlig tjeneste, men mener at politiet i møte med profesjonelle kriminelle må være tilstrekkelig skolert og utstyrt.

Komiteen ser på familievold som et alvorlig samfunnsproblem. Vold og overgrep i familier er traumatiserende både for ofre og for vitner til overgrepene. Resultatene av volden er synlig overalt i samfunnet, og den kan bare bekjempes ved hjelp av felles innsats gjennom et tett og varig samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører.

For å forebygge senskader for voldsofrene og stoppe utviklingen av voldsutøvere må det utvikles et forutsigbart tilbud for behandling og omsorg. På denne bakgrunn er komiteen opptatt av at det kommer på plass en finansiering som sikrer krisesentrene penger til nødvendig drift. Komiteen vil også fremheve det viktige arbeidet som Alternativ til Vold og Brøset gjør for å stoppe voldskarrierer og også behandle ofre for vold. Komiteen viser for øvrig til merknader om Alternativ til Vold under kap. 430.

Komiteen ser fram til å motta Kvinnevoldsutvalgets rapport. Handlingsplanen "Vold mot kvinner" er inne i en sluttfase. Komiteen mener det er viktig å arbeide for å få voldtektsmottak i alle fylker, slik at en kan sikre fellende bevis og dermed kunne oppklare flere saker. Oppklaring av saker er viktig for at offer kan bearbeide sine traumer og også for å stoppe utviklingen av voldtektsmenn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at politiets offensive satsing på kontroller, særlig i Oslo, viser at forekomsten av å bære kniv på offentlig sted er redusert. Flertallet merker seg at politiet foretar kontroller utenfor utesteder, og vil påpeke at dette kan ha en viktig preventiv effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke bort fra at lovendringen om forbud mot å bære kniv på offentlig sted, kan ha bidratt til nedgangen i anmeldte forhold av knivbruk. Disse medlemmer er dog klar over at nedgangen kan skyldes andre forhold som at denne type kriminalitet skjer i forhold til mer lukkede og rivaliserende kriminelle grupper. Disse medlemmer ser også at det kan skyldes mindre kontrollvirksomhet fra politiet, som derigjennom avdekker en lavere andel av denne type lovbrudd.

Organisert kriminalitet

Komiteen viser til straffeskjerpelsen for deltakelse i organisert kriminalitet som ble vedtatt i juni 2003, og støtter en tydelig straffetrussel overfor den organiserte og profittbaserte kriminaliteten.

Komiteen anser det internasjonale kriminalitetsbildet som mer sammensatt og utfordrende enn noen gang tidligere. Rettsstaten Norge må etter komiteens mening være pådriver for at kriminelle ligaer ikke får flytte seg fritt til land som neglisjerer problemet. Komiteen ser derfor at internasjonalt samarbeid i og utenfor EU er viktig i kampen mot organisert kriminalitet, og er fornøyd med at norsk politi deltar i Europol, og andre relevante internasjonale organer. Komiteen er også opptatt av at Norge har strafferammer og utmåling av straff som ikke er vesentlig forskjellig fra våre naboland.

Norge må etter komiteens mening aldri bli et attraktivt land for organiserte kriminelle verken å etablere seg i eller drive kriminell virksomhet mot. Handel med kvinner, barn og menneskelige organer representerer en alvorlig form for organisert kriminalitet, og medfører etter komiteens mening grove brudd på menneskerettighetene. Komiteen er derfor bekymret over omfanget og økningen i den organiserte handel med mennesker, hvor Norge i økende grad blir brukt som mottakerland. Komiteen viser her til lovendringen i straffeloven § 224 som ble vedtatt i juni 2003. Denne bestemmelsen må brukes aktivt mot dem som utnytter og misbruker kvinner og barn i kynisk kriminell virksomhet. Komiteen viser også til den omfattende handlingsplan mot handel med kvinner og barn som Regjeringen har lagt frem og jobber etter. Komiteen er kjent med at den inneholder tiltak for å beskytte og hjelpe ofrene, forebygge menneskehandel og ta bakmennene, og ber Justisdepartementet på egnet måte holde Stortinget underrettet om hvordan utviklingen på området er. Komiteen er kjent med at problemstillingen har stor global oppmerksomhet, også fordi handel med mennesker svært ofte er knyttet til annen grov kriminell virksomhet.

Komiteen vil understreke behovet for en effektiv grensekontroll og at de grensenære kontroller intensiveres. Komiteen er kjent med at Politidirektoratet har anskaffet spesialutstyr og har, i samarbeid med de grensenære politidistrikt, lagt til rette for at utstyret brukes på tvers av politidistriktene på en effektiv og kostnadsbevisst måte.

Komiteen viser til at det ble foretatt en straffeskjerpelse for deltagelse i organisert kriminalitet. Komiteen vil også peke på viktigheten av å ha fokus på den organiserte kriminaliteten. Slik kriminalitet er ofte velorganisert og grenseoverskridende og omfatter som oftest de fleste kategorier av lovbrudd. Blant de verste former organisert kriminalitet er handel med mennesker og organer, som er en kynisk måte å utnytte andre menneskers nød og drømmer om et bedre liv på.

Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn som ble lagt frem i februar 2003. Planen inneholder 23 tiltak og 100 mill. kroner over tre år. Handel med mennesker er en alvorlig form for kriminalitet som innebærer grove krenkelser av menneskerettighetene. Gjennom denne handlingsplanen vil Regjeringen møte de etiske, sosiale og rettslige utfordringene menneskehandel fører med seg. Komiteen viser også til at handlingsplanen fremmer tiltak for å forebygge, avdekke og straffeforfølge forbrytelser knyttet til handel med kvinner og barn, samt å beskytte og yte bistand til dem som har vært ofre for slik kriminalitet. De folkerettslige forpliktelsene og menneskerettighetene er lagt til grunn i hele planen. Komiteen viser videre til det nye straffebudet mot menneskehandel i straffeloven § 224 med strafferamme på inntil 10 år for grove tilfeller.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Schengen-samarbeidet har gjort det vanskeligere for Norge å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Schengen-deltakelsen har ført til en sterk svekkelse av vår grensekontroll, og dette medlem understreker at det dermed er mye vanskeligere å hindre utenlandske kriminelle i å operere her i landet, i tillegg til at det er blitt vanskeligere å spore opp id-løse asylsøkeres nasjonalitet. Dette medlem viser til at også Politiets Fellesforbund var imot Schengen-avtalen, mens Fremskrittspartiet, partiet som hevder de har de mest ansvarlige justispolitikerne, var for. Dette medlem vil videre understreke at det trengs en skjerpet kontroll med hvitvasking av penger, og fortsatte kontroller i utelivs - og restaurantbransjen, samt byggebransjen. Disse bransjene utgjør et segment innen arbeidslivet hvor kontroller ofte har avdekket økonomisk kriminalitet, grov utnyttelse av arbeidere og bruk av illegal arbeidskraft.

Økonomisk kriminalitet

Komiteen viser til at korrupsjon og hvitvasking av penger er en form for økonomisk - ofte også organisert - kriminalitet som kan være mindre synlig for allmennheten enn for eksempel vold, men som etter komiteens mening i større omfang er desto mer samfunnsnedbrytende, og vil her vise til det nylig vedtatte straffebudet mot korrupsjon og komiteens merknader i Innst. O. nr. 105 (2002-2003).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at enorme summer hvert år unndras beskatning gjennom svart arbeid. Flertallet støtter den intensiverte kampen som skattemyndighetene fører mot unndratt innrapportering og beskatning. Flertallet mener at i tillegg til å unndra midler fra fellesskapet, så legger bruk av svart arbeid til rette for et illegalt arbeidsmarked og undergraver arbeidstakeres rettigheter.

Komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) om sosial dumping i arbeidsmarkedet, som er satt fram av Sosialistisk Venstrepartis representanter i kommunalkomiteen. Sosial dumping fører til utrygghet i arbeidslivet, og er et resultat av at useriøse aktører som legger liten vekt på å følge lover og regler får mulighet til å operere i arbeidsmarkedet. Problemstillingen med arbeidsgivere som opererer med lønn under tariff og lovstridige arbeidsforhold har vært debattert i fagbevegelsen en stund. Blant annet har LO og Fellesforbundet utarbeidet hver sin liste med femten tiltak som de mener må iverksettes straks, og dette medlem vil utpeke disse som et godt sted å starte. Dette medlem krever at det blir jobbet for en samordning mellom Arbeidstilsynet, Skattedirektoratet og politiet i dette arbeidet.

Rettighetslovgivning

Etter komiteens flertalls mening, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, båndlegger økt rettighetslovgivning myndigheter på alle nivå. Flertallet vil følge denne utviklingen nøye, spesielt når rettighetslovgivningen innebærer at folkevalgte organers makt reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt dersom man gjennom lovgivning og rettsliggjøring kan sikre individets rettigheter i forhold til det offentlige. Maktutredningen viser i så måte en positiv utvikling i forhold til at individet gis mer makt på bekostning av politikere (av flertallet betegnet som folkevalgte). Det er derfor viktig at enkeltmennesket sikres juridiske rettigheter i forhold til det offentlige, som man kan kreve oppfylt gjennom en uavhengig rettsinstans. Disse medlemmer er dermed i all hovedsak positive til alle tiltak som gir individet makt på bekostning av politikere, også gjennom rettighetslovgivning.

Internasjonale menneskerettigheter

Komiteen viser til at det er både fordeler og ulemper ved å gi kompetanse til for eksempel overnasjonale organer. Etter komiteens mening er erfaringene med Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg at norsk intern rett har blitt mer fokusert på grunnleggende menneskerettigheter, noe som også gjelder andre land tilknyttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Etter komiteens syn har EMDs utvikling av menneskerettigheter vært en ønsket utvikling.

Kriminalomsorg

Soningskø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker ikke å redusere soningskøen gjennom å konvertere ubetingede dommer til samfunnsstraff. Flertallet vil påpeke at dette forslaget forutsetter lovendring. Videre innebærer forslaget en endring av skillet mellom domstol og forvaltning. Flertallet støtter på denne bakgrunn ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i flere statsbudsjettbehandlinger påpekt behovet for flere soningsplasser. På denne bakgrunn har det vært fremmet flere forslag om mulige løsninger for å få ned soningskøen i Norge. I denne sammenheng kan nevnes kjøp av fengselsplasser i utlandet og midlertidige flytende fengsler. Disse medlemmer ser behovet for fleksibilitet i forbindelse med en nødvendig økning i fengselskapasiteten, og forventer at Regjeringen vil fremme de nødvendige forslag for å løse dette problemet på kort og lang sikt.

Disse medlemmer vil presisere at økt bruk av samfunnsstraff ikke må være et resultat av manglende soningsplasser, men kun brukes på unge førstegangsforbrytere der det kan sannsynliggjøres at det vil ha en positiv effekt i forhold til vedkommende. Disse medlemmer mener samfunnsstraff ikke må brukes for alvorligere lovbrudd eller hvor det vil stride mot den allmenne rettsoppfatning. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at samfunnsstraff ut­vikles på en slik måte at det også fremstår som straff.

Disse medlemmer mener det blir for passivt å vente med oppstartsbevilgning til budsjettet for 2005. Disse medlemmer ønsker derfor å sette av midler til oppstart til nytt fengsel i Halden (6 mill. kroner) og Bergen (3 mill. kroner) på 2004-budsjettet, samt fullføre forprosjekteringen av nytt fengsel i Indre Salten (1,5 mill. kroner).

Disse medlemmer er skuffet over at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få i gang prøveprosjektet med å sette fangetransport ut på anbud. Dette prosjektet burde vært i gang før behandlingen av dette budsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener elementfengsel ikke er veien å gå for å få bukt med soningskøen. Dette medlem tror at disse plassene lett kan bli en permanent løsning, noe som ikke er heldig. I tillegg er ikke dette medlem overbevist om at det tilføres tilstrekkelig med driftsmidler til at disse nye plassene kan drives uten å gå på bekostning av den permanente driften, og det er dessuten usikkert om modulene er kvalitetsmessig tilfredsstillende etter norske forhold. Dette medlem vil derfor heller benytte midlene til å starte bygging av varetektsplasser i Bergen, få fortgang på byggingen av nytt fengsel i Halden, samt starte planleggingen av åpne plasser for kvinner på Bredtveit.

Innholdet i soningen

Komiteen mener at innholdet i soningen er avgjørende i forhold til rehabilitering av innsatte og for å forebygge ny kriminalitet. Komiteen vil berømme de mange frivillige organisasjoner som bidrar til innhold og avvikling av soning og i forbindelse med løslatelse og frigang. Samfunnet får mye igjen for de tilskudd som disse organisasjoner mottar. Komiteen vil understreke at det er viktig at organisasjonene får betalt for de tjenester som utføres, slik at de oppmuntres til å videreføre og videreutvikle sine gode tilbud uten å bruke altfor mye ressurser på å samle inn og søke etter midler.

Komiteen vil fremheve at ved løslatelse er et godt ettervern for den enkelte gjennom arbeid, bolig og oppfølging avgjørende for å gjøre det enklere å vende tilbake til samfunnet, samt å unngå tilbakefall.

Komiteen mener det er svært viktig å fokusere på innholdet i soningen. Komiteen vil understreke at formålet med den nye straffegjennomføringsloven var en differensiert soning, og har forventninger i forhold til dette. Innsatte med rusmisbruk må få rehabilitering for sine problemer. Komiteen er derfor enig med Regjeringen i å satse ytterligere på soning under § 12. Komiteen vil også understreke at det i rehabiliteringsarbeidet er avgjørende med en tverrfaglig oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et større fokus på innholdet i soninga. Det er helt avgjørende for å forebygge tilbakefall etter løslatelse. Regjeringens fokus på strengere straffer og soningskø har overskygget behovet for en styrking av rehabiliteringen av de innsatte. Disse medlemmer understreker at formålet med den nye straffegjennomføringsloven var en differensiert soning. Dette krever mer ressurser og aktiv oppfølging. Innsatte med rusmisbruk og psykiatriske problemer må få rehabilitering for sine problemer. I dette arbeidet er det avgjørende med tverrfaglig oppfølging. På samme måte må straffedømte med lav funksjonsevne grunnet lettere psykiske utviklingshemninger og/eller personlighetsforstyrrelser få et tilfredsstillende habiliteringstilbud.

Domstolene

Komiteen viser til Domstoladministrasjonens nye og fristilte rolle. Komiteen har innledet en god dialog med Domstoladministrasjonen. Komiteen ser det som viktig at domstolene bevarer sin uavhengige rolle, men vil samtidig understreke at komiteen må se domstolene i sammenheng med kriminalomsorg og politi i budsjettspørsmål, for å sikre balansen i straffesakskjeden.

Komiteen er opptatt av at tilliten til domstolenes virke og de avsagte dommer skal være høy. Komiteen mener de sakkyndige spiller en stor rolle i mange rettssaker, ikke minst i saker som angår barn. Komiteen ber derfor om at spørsmålet om sakkyndiges arbeid blir fulgt opp i forbindelse med departementets arbeid med ny tvistemålslov.

Politi

Komiteen viser til at politireformen fase 2 ennå ikke er fullført. Etter komiteens syn er det ikke uventet at det blir debatt rundt en stor omorganisering. Komiteen har merket seg at politireformen skal evalueres i 2005 og mener at det ennå er for tidlig å trekke noen slutninger vedrørende resultatet av reformen. Komiteen forutsetter at gjennomføringen av politireformen innebærer en effektivisering av politiets arbeid, blant annet ved at politifolk blir frigjort fra administrativt arbeid til aktiv polititjeneste. Komiteen er imidlertid opptatt av at effektiviseringen ikke må innebære at avstanden mellom politi og publikum blir større. Nærhet mellom publikum og politi er også viktig i et forebyggende perspektiv. Komiteen mener at lokal tilstedeværelse er en forutsetning for å opprettholde tilliten mellom politi og publikum, og vil derfor sterkt understreke at tjenestestedene (lensmannskontor/politistasjon) skal bestå.

Komiteen er kjent med at lokale politiledere, lensmenn, stasjonssjefer og politimestere løser sine oppgaver på ulike måter. Komiteen er opptatt av at det utarbeides analyseverktøy for å sammenligne ressursbruken i de ulike politidistriktene, og at arbeidet med gode målkriterier for godt politiarbeid prioriteres.

Politidirektoratet bør etter komiteens syn være åpent for lokale initiativ som har som mål å effektivisere tjenesten og styrke kampen mot kriminaliteten. Det er viktig at denne typen lokale initiativ blir tatt på alvor, og at Politidirektoratet i samarbeid med den lokale politimester oppfordrer til nytenking.

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003) om tilbakemelding vedrørende politirollen og måloppnåelse. Komiteen registrerer at Regjeringen har besvart merknaden i årets budsjettfremlegg, og slutter seg til vurderingen om at en gjennomgang av politirollen bør komme samtidig med evalueringen av politireformen i 2005. Komiteen støtter også de ulike forslag til aktuelle tema en slik evaluering bør inneholde, som skisseres i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteen er kjent med at noen politidistrikter har særskilte utfordringer knyttet til økt folketall i turistsesongen, sommer som vinter. Komiteen forutsetter at dette blir tatt hensyn til i de årlige tildelinger til de aktuelle distrikter.

Komiteen mener det er viktig å fokusere på gode ledere i politi- og lensmannsetat. Gode etter- og videreutdanningstilbud, i tillegg til metoder for evaluering og oppfølging, er etter komiteens oppfatning nødvendig.

Komiteen registrerer at det er en lav andel av kvinner i ledende stillinger innen politi- og lensmannsetaten. Komiteen mener at politimestrene må være seg bevisst ved mer aktivt å ansette kvinnelige førstebetjenter, slik at disse senere kan rekrutteres til høyere lederstillinger.

Komiteen har denne høsten behandlet lovendringer som gir politijurister utvidet påtalekompetanse. Komiteen viser til Innst. O. nr. 18 (2003-2004) og ser frem til at lovendringene kan bli et bidrag til en mer effektiv straffesakskjede.

Komiteen viser til at politiet har fått en rekke nye etterforskningsmetoder de siste år, og komiteen mener det er avgjørende for oppklaring og kriminalitetsbekjempelse at politiet er teknologisk og metodisk oppdatert. Komiteen vil understreke at politiet bør bruke disse metoder i den grad de var tiltenkt. Eventuelle nye etterforskningsmetoder må etter komiteens mening alltid vurderes opp mot personvern- og rettssikkerhetsprinsipper.

Komiteen registrerer at antallet grunnløse asylsøkere som kommer til landet nå ser ut til å avta. Komiteen har merket seg at departementet har foreslått å etablere et nytt nasjonalt organ som på en mer kostnadseffektiv måte skal uttransportere dem som har fått negativt vedtak på søknad om asyl. Komiteen ser at en mer effektiv utsendelse av grunnløse søkere kan styrke tilliten til asylinstituttet generelt, og gjøre det mindre attraktivt med forsøk på misbruk. Komiteen ber departementet vurdere om andre enn politifolk kan stå for rutinemessige uttransporteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke at man ikke kan sammenligne regnskapstall med budsjettall. Regnskapstallene for 2002 inkluderer refusjonsinntekter, som det ikke budsjetteres med verken i budsjettet for 2003 eller 2004. Departementet har adgang til å overskride utgiftene tilsvarende nivået på refusjonene. På denne bakgrunn bli det etter flertallets mening helt misvisende å sammenligne politiregnskapene for 2002 med budsjettet for 2004.

Flertallet viser til at politireformen representerer store endringer i etaten av både organisasjonsmessig og bemanningsmessig art. Flertallet er kjent med at departementet mener det er nødvendig å evaluere resultatene av politireformen før man vurderer bemanningsbehovet i etaten. Det fremgår av budsjettproposisjonen at bemanningen i politiet vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om politirollen.

Ofre for vold og kriminalitet

Komiteen vil understreke at ofre for og vitner til vold og kriminalitet trenger et særlig vern, beskyttelse og oppfølging. Komiteen viser til kontoret for voldsoffererstatning i Vardø som ble åpnet høsten 2003, og komiteen mener at ved å samle kompetansen, vil man kunne få en mer ensartet praksis og kortere behandlingstid på søknadene. Komiteen viser også til tidligere stortingsvedtak om program for vitnebeskyttelse, jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og er svært fornøyd med at Regjeringen nå har iverksatt nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse.

Voldsutøvere

Komiteen mener det er ytterst viktig å få på plass et stabilt, mangfoldig og godt utbygd tilbud til personer med voldsproblemer. Det er behov for et mangfold av tilbud til menn som begår vold og overgrep. Menn som begår vold og overgrep har ulikt grunnlag og ulik bakgrunn for volden, og det er person og grad av alvor som må være grunnlag for riktig tiltak - samtaler, terapi eller annen behandling. Komiteen mener dette er viktig for å bryte voldsspiralen og slik forebygge at færrest mulig blir utsatt for vold. Komiteen ber derfor Regjeringen følge opp anmodningsvedtak nr. 95 (2002-2003) der Regjeringen er bedt om å sørge for at det utvikles et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring. Både ATV og Sinnemestringsprogrammet fra Brøset er viktige bidragsytere i dette arbeidet.

Siviltjeneste

Siviltjeneste skal etter komiteensmening også for fremtiden bare forbeholdes dem som av samvittighetsgrunner og personlig overbevisning ikke kan gjennomføre verneplikten. Det er etter komiteens syn uheldig dersom unge må vente lenge for å få utføre sivil verneplikt.

Nødnett

Komiteen vil fremheve behovet for et nytt felles samband for nødetatene. Politi, brannvesen og helsevesen har i dag begrensede muligheter for kommunikasjon etatene imellom og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dette utgjør etter komiteens mening en sikkerhetsrisiko som det bør bøtes på i nær fremtid.

Komiteen viser ellers til de hovedmål og delmål for justissektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1 (2003-2004), og slutter seg til disse.

DNA-analyser

Komiteen er opptatt av å ta i bruk ny teknologi i bruk i retts-DNA-analyser, for å sikre bevis som raskt kan identifisere riktig gjerningsperson. Komiteen ber departementet vurdere hvordan et økende behov for rettsgenetiske analyser i politiet kan imøtekommes. Komiteen ber også om at denne vurderingen tar hensyn til at det kan eksistere ulike tilbydere av denne tjenesten.

Private løsninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002), der flertallet ba departementet se på muligheten for å sette fangetransport ut på anbud. Flertallet er tilfreds med at Politidirektoratet (POD) nå vil igangsette et prøveprosjekt. Flertalletber om at departementet på egnet måte melder tilbake om erfaringene fra prøveprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at alle myndighetsoppgaver skal tilligge det offentlige. Maktutøvelse skal ikke privatiseres. Kontrollen er bedre om det er offentlig drevet og underlagt politisk og demokratisk kontroll. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at vi går imot privat eide og drevne fengsler. Disse medlemmer er også mot privatisering av polititjenester og fangetransport da dette kan medføre bruk av makt, noe disse medlemmer mener må være forbeholdt ansatte i politiet, jf. politilovens regler om maktbruk. Disse medlemmer mener det må stilles strenge krav til opplæring, erfaring og vandel for de personer som skal utføre denne tjenesten. Disse medlemmer mener likevel det ikke til enhver tid er nødvendig med politiutdannet personell til å utføre denne jobben, og viser til dagens ordning med arrestforvarere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at uttransportering av asylsøkere uten beskyttelsesbehov ikke må bli nok et felt for kommersielle interesser, og ønsker derfor ikke at private skal kunne legge inn anbud på dette i framtida. I stedet bør man søke løsninger tilsvarende arrestforvarerordningen, der ansatte i politiet får begrenset politimyndighet.

3.5 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag

Merknad fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår følgende endringer i sitt alternative budsjett:

Disse medlemmer påpeker at kriminalomsorgen er i krise. Det er med dagens soningskapasitet ikke mulig å gjennomføre de straffereaksjoner som er idømt av domstolene innen den frist som er ønskelig. Soningskøen var pr. 30. september 2003 på 2 633 personer. Soningskøen er særlig alvorlig fordi den ødelegger straffens virkning på den straffedømte. Ventetid for soning svekker dessuten tilliten til vårt rettsvesen. Soningskøen reflekterer også at kriminalomsorgen er "sulteforet" på økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig for soningssituasjonen og innholdet i straffene at kriminalomsorgen blir tilført økte midler nå. Disse medlemmer foreslår derfor økte midler til drift og utbygging av soningskapasiteten. En styrket kriminalomsorg er en forutsetning for en skjerpet kamp mot kriminalitet. Disse medlemmer foreslår 80 mill. kroner i økte bevilgninger til kriminalomsorgen for å bedre soningskapasiteten og sikre bedre rehabilitering under soning.

Disse medlemmer mener at det må opprettes 400 nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalt for å avskaffe soningskøen. Disse medlemmer mener derfor kriminalomsorgens sentrale forvaltning må styrkes med 55 mill. kroner under kap. 430 post 30-49 til oppstart av Halden fengsel, Bergen fengsel samt en prosjektering av Salten fengsel.

Disse medlemmer vil bevilge 2 mill. kroner til prosjektering av Indre Salten fengsel. I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 30 mill. kroner til oppstart av Halden fengsel samt 20 mill. kroner til Bergen fengsel og 3 mill. kroner til familieleiligheter ved Bredtvedt kvinnefengsel.

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak nr. 97, 5. desember 2002:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere innspillet fra Indre Salten om bygging av et fengsel i Fauske/Sørfold. Det avsettes 2 millioner kroner i planleggingsmidler til det videre arbeidet med prosjektet."

samt Justis- og politidepartementet uttalelse i brev 25. august 2003:

"Saken ble omtalt i RNB 2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Departementet vil legge frem sin innstilling for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."

Disse medlemmer kan ikke se at Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp i proposisjonen som varslet av uttalelse 25. august 2003.

Disse medlemmer anser det som nødvendig for kvaliteten i soningen for straffedømte mødre med barn at det opprettes besøksleiligheter i tilknytning til Bredtvedt kvinnefengsel. Anslagsvis halvparten av innsatte kvinner i norske fengsler har barn. Disse medlemmer er opptatt av å bedre samværsmulighetene for mor og barn under soning, ut ifra en erkjennelse av at barn av straffedømte skal ivaretas så godt som overhodet mulig. Disse medlemmer ønsker derfor at det bygges besøksleiligheter ved Bredtvedt kvinnefengsel for å bedre samværsmulighetene for mor og barn.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på rehabilitering av rusmisbrukere under soning. Tilbudet til rehabilitering for innsatte med rusproblemer varierer sterkt fra anstalt til anstalt. Rusmisbruket er ofte bakenforliggende årsak til den kriminelle aktiviteten de utøver. Under soning er det en mulighet til å ta fatt i disse problemene og slik snu en ond sirkel. Kriminelle med rusproblemer har et spesielt behov for oppfølging under soningen. Sannsynligheten for tilbakefall til kriminell virksomhet etter endt soning er mye større for denne gruppen enn for straffedømte uten rusproblemer.

I tillegg påpeker disse medlemmer at svært mange innsatte lider av psykiske problemer knyttet opp mot rusmisbruk. Disse medlemmer understreker derfor at det bør gis tilbud om kartlegging av helseproblemer under soning samt et tilbud om tilpasset behandling som et ledd i å forebygge gjentagelse av straffbare forhold samt å muliggjøre en bedre resosialisering etter endt soning. Disse medlemmer mener derfor at mulighetene for å idømme behandling bør utvides. Disse medlemmer ønsker også økt bruk av samfunnsstraff, ungdomskontakt og hjemmesoning for slik bedre å kunne tilpasse soningen til den enkelte straffedømtes situasjon.

Disse medlemmer mener Fretex Elevators § 12-prosjekt hvor straffedømte bor og jobber for bruktkjeden Fretex under behandling, er et foregangsprosjekt som må støttes og utvides. Fretex Elevatorprosjektets mål er å gi straffedømte med rusproblemer arbeid og selvrespekt, og er en viktig samarbeidspartner til Aetat i det å kurse, kvalifisere og trene opp arbeidstakere som er på attføring eller har behov for annen tilrettelegging. Rundt 750 personer har til daglig sitt arbeid i Fretex. Prosjektet finnes i de fleste fylker, og samarbeidet med offentlige etater, næringsliv, givere og kunder er godt. Programmet har i dag et belegg på 93,4 pst., og opererer med ventelister for soning. 30 pst. av de som går igjennom programmet, går rett ut i annen jobb etter endt soning. Disse medlemmer mener Elevatorprosjektet bør utvides.

Disse medlemmer uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen til Alternativ til vold. Eksempelvis behandler ATVs Ung-program årlig 60 ungdommer med alvorlige voldsproblemer etter kontrakt med Helse-Øst. Grunnet for lite midler i helseforetaket, sies nå kontrakten opp og ATV mister driftsmidlene til dette tilbudet. Om lag 400 personer er årlig igjennom ATVs behandlingstilbud totalt fordelt på ATVs behandlingssentre i Oslo, Drammen og Telemark. Dårlig økonomi stopper utviklingen av ATVs behandlingstilbud, og reduserer behandlingstilbudet. For å sikre ATVs arbeid med sikkerhet og beskyttelse av kvinner utsatt for vold, hjelpetilbud til barn i voldsfamilier, samt landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere, foreslår disse medlemmer derfor en finansieringsmodell der 50 pst. av ATVs virksomhet finansieres gjennom helseforetakene og resterende 50 pst. finansieres gjennom kriminalomsorgen.

Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak nr. 95, 5. desember 2002:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."

samt at Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."

Disse medlemmer påpeker at ATVs behandlingstilbud er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om økte bevilgninger til ATV. Disse medlemmer mener at region sør bør bli en satsings- og pilotregion for behandling av voldsutøvere, ved at Alternativ Til Vold (ATV) bygges ut i de fem fylkene denne regionen består i.

Disse medlemmermener kriminalomsorgen bør utvide programvirksomheten med familie og løslatelsesprogram for langtidsdømte innsatte, for å søke å redusere tilbakefall etter endt soning. Programmene bør tilbys i siste del av soningen i åpen soning. Det vises her til arbeidet Bastøy fengsel har igangsatt med bruk av besøksleiligheter, samt arbeidet som er utført med å innhente familie- og løslatelsesprogrammer. Dette er programmer som i dag er i bruk av fengselsmyndighetene i Skottland (Scottish prison service).

Disse medlemmeranser viktigheten av støtte og veiledning overfor pårørende av innsatte som svært viktig. Pårørende er i mange tilfeller en forsømt gruppe. Foreningen for fangers pårørende er i dag eneste hjelpeorgan for denne gruppen. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig med økte bevilgninger til FFP.

Disse medlemmer foreslår derfor at kriminalomsorgens drift økes med 25 mill. kroner, med følgende fordeling inn under post 70:

• – 700 000 kroner til drift av Fretex Elevator.

• – 3 000 000 kroner til drift av Alternativ til vold behandlingsprogram.

• – Resterende brukes til generell oppgradering av bemanning og bruk av og utvikling av programvirksomhet og opplæring av de innsatte.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i juni 2002 bad Regjeringen opprette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter på Kongsvinger fra høsten 2003: (St.prp. nr. 67 (2001-2002), Innst. S. nr. 260 (2001-2002)). Vedtak nr. 461:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter i Kongsvinger fra høsten 2003."

Etter disse medlemmers oppfatning synes dette ikke igangsatt i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2004 synes det heller ikke å ligge noen midler inne til dette formål.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for et desentralisert undervisningsopplegg for fengselsbetjenter på Kongsvinger før fremlegget senest i revidert statsbudsjett 2004."

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen i domstolene. Beholdningen av straffesaker som venter på behandling og dom i tingretten er 4 600. I år er antall sivile saker som venter på dom 7 455 mot 7 200 etter første halvår i fjor. I tillegg behandles stadig færre saker innenfor målene for saksavvikling. 40 pst. av de sivile sakene ble behandlet innenfor kravet om 6 måneders behandlingstid i 2002 mot 46 pst. i 2000. 36 pst. av meddomsrettssakene var gjennomsnittlig innenfor kravet om 3 måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i 1999.

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningene til drift av domstolene med 20 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer har merket seg at nedgangen i oppklaringsprosent er størst når det gjelder økonomisk kriminalitet. Mange milliarder kroner er gjenstand for økonomisk kriminalitet. Antall anmeldelser på området er et dårlig mål for omfanget av denne form for kriminalitet, da mørketallene er store. Av anmeldte lovbrudd utgjør skatte- og momsrelaterte lovbrudd en tredjedel av den økonomiske kriminaliteten. Det er med andre ord en form for kriminalitet som rammer oss alle. Disse medlemmer ser det som viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet og vil også understreke den positive virkningen av dette med mer penger til fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker derfor i sitt alternative statsbudsjett å styrke Økokrim i en satsing mot økonomisk kriminalitet med en bevilgning på 6,4 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Merknad fra Fremskrittspartiet

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig. Disse medlemmer er spesielt bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere, i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig, vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer; i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer, og narkotikamiljøer. Manglende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove og økende volden, er stadig flere tilfeller av voldtekt og seksualforbrytelser er problem. Det er viktig at sakene oppklares. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er her viktig at politiet får tilstrekkelig verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av de ulike DNA-registre og en utvidet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil her være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Disse medlemmermener man ikke må miste fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtrekk er at denne type kriminalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har i den siste tiden fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil disse medlemmer presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partiers manglende prioriteringer til politi- og lensmannsetatene. Disse medlemmer mener det nå av rettsikkerhetshensyn for folk flest må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressurser til å forfølge denne kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkningssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Dette er den kriminaliteten som rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet, har i dag blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarer i samfunnet, nemlig rettsstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks flests øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff, samt for sen straffereaksjon fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer og utfordringer, vil bli den største samfunnsmessige og kriminalpolitiske utfordringen i tiår fremover. Dette er en utvikling disse medlemmer ikke kan eller vil sitte stille og se på.

Politiet

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen budsjetterer med over 300 000 000 kroner mindre til politiet enn det som var regnskapstallene for 2002.

Disse medlemmer mener som tidligere nevnt at det er helt avgjørende at politiet blir satt ressursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Disse medlemmer viser til at det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko. Videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn å slippe unna, synes det klart av man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklaringsprosent i nærheten av 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt, er førstevilkår for å få bukt med de kriminelle.

Politireformen

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonen i politireformen. I stedet for et politi som har mer kontakt med publikum, har tilbakemeldingene vært at det er blir vanskeligere å få tak i politiet. Det er blitt dårligere tilgjengelighet, og folk føler en utbredt utrygghet som følge av dette. Dette skyldes i hovedsak to forhold. For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som ennå ikke er på plass. For det annet er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var ment som et virkemiddel for å få mer og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om regjeringspartiene tar ut den forventede gevinsten nå for å saldere budsjettbalansen. Dette kan disse medlemmer ikke akseptere.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke budsjettet til politi- og lensmannsetatene med totalt 345 mill. kroner.

Hundetjenesten

Disse medlemmer mener hundetjenesten må styrkes og videreutvikles. Hund er et av de viktigste verktøy for politiet både når det gjelder søk etter personer som stikker av og søk etter narkotika. Det er viktig at de som har og bruker tjenestehund sikres gode arbeidsbetingelser i forhold til hund og hundehold. Hundeførere er noe politiet trenger, det må derfor ikke bli en ekstra belastning å drive med hund i politiet, men heller ses på som en ressurs. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre like gode betingelser for dem som har politihund, som for andre som benytter hund som en del av egen tjeneste i fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater.

Ikkedødelige våpen

Disse medlemmer ønsker et fortsatt ubevæpnet politi i Norge. Men i et samfunn med et stadig hardere kriminelt miljø er det viktig å ivareta den enkelte tjenestemanns sikkerhet. Disse medlemmer er tilfreds med at man har kommet i gang med prøving og bruk av pepperspray. Likevel mener disse medlemmer det er viktig at man stadig er villig til å tenke nytt på dette området. I enkelte tilfeller hvor det er legitimt med væpning og hvor væpningsordre gis, er det dessverre ofte psykisk syke eller sterkt rusede personer som er involvert. I disse tilfeller er det uheldig om politiet havner i en situasjon, som på grunn av egen eller andres sikkerhet, medfører at skudd må løsnes for å nøytralisere personen. I slike tilfeller vil det kunne være behov for alternativer som har umiddelbar virkning og "stopping power". Disse medlemmer ønsker derfor en forsøksordning med ikkedødelige elektrosjokkvåpen. En del av disse våpnene kan brukes på en avstand på 5-10 meter og er derfor egnet til å erstatte skytevåpen i en situasjon hvor man må gripe inn mot en farlig person. Slike elektrosjokkvåpen har vært brukt med stor suksess av amerikansk politi, i England og i Israel i forhold til selvmordsbombere. I USA har man sett at skadefrekvensen for gjerningsmann og politi er over halvert. Et slikt virkemiddel for politiet vil derfor være viktig for å ivareta politiet og andres sikkerhet, samt bidra til at vi fortsatt kan ha et ubevæpnet politi i Norge. Disse medlemmer ønsker i første omgang å bruke 200 000 kroner på et forsøksprosjekt i Oslo.

Påtalemyndigheten

Disse medlemmer viser til at det er meget viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt å følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Tiltalte har krav på at saken blir raskt fulgt opp. Uansett om man er uskyldig eller skyldig, er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Dette er også viktig i et rettssikkerhetsaspekt. Selv om vi har en uskyldspresumpsjon i Norge, ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid. Et annet moment er at det vil være meget frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et stykke godt arbeid, å se at en god sak strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser for en god oppfølging. Dette virker demotiverende og demoraliserende for politiet.

Domstolene

Disse medlemmer mener at skal man klare å snu den negative utviklingen, må man i tillegg til en høyere oppklaringsprosent, drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuell pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man få til det, er det viktig også å styrke kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig. Disse medlemmer ser at domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører både offer og eventuell gjerningsmann unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov, som for eksempel døve/tunghørte, blinde og andre med funksjonshemming.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer registrerer videre problemet med den lange soningskøen. Disse medlemmer mener det her må tilføres ressurser slik at lovbryteren rakst får gjort opp for seg. Det er i tillegg viktig at man, spesielt for dem med lange dommer, får ressurser til å kunne gi soningen et innhold for dem som sitter inne. Disse medlemmer ønsker også å jobbe for at utenlandske lovbrytere skal sone i sitt hjemland, for å slippe å belaste norsk fengselskapasitet.

Disse medlemmer viser til at selv med en økt satsning på dette feltet, har ikke Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køene som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og komme seg videre i livet. Resultatet av dette er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet kan derfor bli at domfelte begår mer kriminalitet mens vedkommende står i soningskøen. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og/eller deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten at offeret og/eller deres nærstående ser at gjerningsmannen går fritt rundt i påvente av soning, ofte etter alvorlige forbrytelser. Ikke bare er det belastende for offer og nærstående, men det skaper også mistillit til hele rettssystemet. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra Regjeringens forslag om økte strafferabatter på 5 og 10 dager. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke tvert imot og kun provosere folk flest. Et annet negativt moment med forslaget er at det etter disse medlemmers vurdering vil virke sterkt provoserende og uforståelig for dem som blir offer for gjerningsmenn, og den rabatt og oppmerksomhet forslaget vil gi disse.

Fengsel

Disse medlemmer vil vurdere midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Disse medlemmer vil på nytt vurdere å leie inn flytende fengsel i en periode. Slike fengsler har vært i bruk i Sør-England og New York. I Sør-England har dette vært meget vellykket, og denne typen fengsel har også vært godt likt av fangene.

Disse medlemmer viser til at Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig, sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press på et underbemannet norsk fengselsvesen, med kapasitetsmangel. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller være langt lavere i opprinnelseslandet enn i Norge.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få ned soningskøen. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For slike korte dommer hvor blant annet behovet for konkret rehabilitering ofte ikke er til stede, vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere fastsatte sentrale retningslinjer. Videre ønsker disse medlemmer at man får fortgang i arbeidet med å bruke nedlagte forsvarsanlegg til fengsel. Det burde ikke ta lang tid før flere av disse kan være i drift for lavrisikofanger og fanger med kortere dommer. Disse medlemmer mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør kunne baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

KRUS

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er kraftig økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne bemanning til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste fem til ti år. Med en økt satsning på kriminalomsorgen og flere fengsler ser disse medlemmer det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter. Disse medlemmer vil derfor styrke KRUS.

Pårørende og offeromsorg

Disse medlemmer mener det i justispolitikken må tas langt mer hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd det på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Samarbeid psykiatri, barnevern, utdanning og strafferettspleien

Disse medlemmer mener man må tenke mer tverrsektorielt innen strafferettspleien. Det er da helt avgjørende at man får et samarbeid mellom disse sektorene. Disse medlemmer ønsker å se nærmere på hvilke tiltak som må gjøres for å få en bedre samkjøring og samarbeid på tvers av disse sektorene. Det kan ikke være slik at for eksempel en person som stadig begår kriminelle handlinger blir ansett for syk til å straffes, men for friskt til å bli lagt inn. Disse medlemmer mener at dersom kriminelle handlinger ligger til grunn, må justissektoren ta ansvar for en oppfølging av disse personene i samarbeid med andre sektorer og eventuelt private. Disse medlemmer ønsker derfor at Regjeringen legger frem en proposisjon om dette i 2004.

Politisk tilrettelagt kriminalitet

Disse medlemmer mener det er viktig å se på årsaken til en del kriminalitet. Disse medlemmer mener det er tragisk at de andre partier i stor grad med sin avgiftspolitikk gir grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Det er blåøyd å tro at disse smuglerligaene kun driver med alkohol. Ofte er de en del av et større kriminelt nettverk. Gjennom vår avgiftspolitikk gir vi dermed kriminelle muligheten til å tjene store penger, som igjen kan brukes på andre områder for kriminalitet som narkotika og eventuelt menneskesmugling. Dette er en politikerskapt kriminalitet. Man ser klare likhetstrekk med det som skjedde i forbudstiden i USA, hvor man i lang tid slet med godt organiserte kriminelle bander som svingte seg opp på smugling og produksjon av alkohol. Det er videre liten tvil om at strengere asyl- og integreringspolitikk vil kunne gi en gevinst i mindre kriminalitet. En undersøkelse foretatt av en person ved utlendingsseksjonen i Oslo viser at nesten 39 pst. av asylsøkerne som ble kontrollert av Oslo-politiet i andre kvartal i år, ble pågrepet for kriminelle forhold.

Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett foreta en sterk økning av ressursene innen justissektoren. Fordelingen vil i hovedsak bli som beskrevet under de enkelte kapitler og poster nedenfor.

Disse medlemmer støtter Regjeringen på alle kapitler og poster som ikke er nevnt under.

Disse medlemmer er generelt av den oppfatning at man bør bruke minst mulig på administrasjon og mer på tjenester og konkrete målrettede tiltak. Det bør forventes at departementet på samme måte som politiet og andre innen justissektoren må effektivisere. Det er videre slik at de tidsbegrensede råd og utvalg er ventet å avgi sin innstilling inneværende år.

Disse medlemmer ønsker en ny post hvor det skal tildeles midler til ideelle og frivillige organisasjoner som gjør en stor jobb i forhold til justissektoren. Gjennom denne posten ønsker disse medlemmer å gi midler til følgende organisasjoner: Livet etter soning, Alternativ til Vold (ATV), Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, og SON-Straffedes Organisasjon i Norge. Den jobben de legger ned sparer sannsynligvis staten for enorme summer på andre områder. Derfor er det rett og rimelig at man fra offentlig side betaler sin del. Disse medlemmer vil se på dette som en investering i en oppfølging i forhold til Livet etter soning, SON og ATV, samt starten på å oppbygning av en offer/pårørendeomsorg i Norge gjennom Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen for Voldsofre.

Disse medlemmer har registrert, og fått tilbakemeldinger på at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt av Stortinget. Dette er et signal Stortinget må ta på alvor. Det er utvilsomt tingrettene og lagmannsrettene som har det største presset som de to første instansene i rettssystemet, samt at de har en del andre funksjoner i forhold til rettspleien. Det er derfor helt nødvendig med en styrking av deres ressurser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også ønsker en kraftig opprustning av politiet. En følge av dette vil bli et høyere antall tiltaler og en større aktivitet for tingrettene og lagmannsrettene. På lengre sikt vil man dog med Fremskrittspartiets politikk på justisområdet kunne regne med en nedgang i antall straffesaker. Dette fordi et mer effektivt politi og rettsvesen vil virke preventivt og føre til mindre kriminalitet. Dette fordrer imidlertid som tidligere nevnt at man over en tid også er villig til å investere i et bedre rettsvesen. Disse medlemmer vil i tillegg peke på at det også er viktig at restansene ikke blir for store i forhold til sivile saker. En kø i rettsapparatet er dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser og fører ofte til store problemer for de impliserte partene, selv om utgiftene i stor grad bæres av partene. Disse medlemmer mener det er viktig at man ikke skal tape sin rett fordi man ikke har midler til å få prøvet sin sak for retten. Det er derfor gledelig at man etter hvert har fått på plass en del ting i forhold til fri rettshjelp som fjerning av egenandelene og økt inntektsgrense. Men som en konsekvens av dette bør en også ta høyde for en økt bruk av domstolsapparatet. Dette tilsier en styrking av tingrettene og lagmannsrettene.

Disse medlemmer mener det er viktig at Dom­stoladministrasjonen kan settes i stand til å fylle sin rolle og følge opp tiltak fra Stortinget. Disse medlemmer vil øke rammen på denne posten for å igangsette prosjekter med å bedre tilrettelegging av rettsapparatet i forhold til døve/tunghørte, blinde samt andre med funksjonshemninger og tilpasningsbehov. Domstoladministrasjonen bør etter disse medlemmersitt syn intensivere sitt arbeid med å effektivisere domstolene og deres arbeid gjennom bruk av IKT og videokonferanser. En utnyttelse av de mulighetene som ligger i ny teknologi vil kunne gi besparelser og mer igjen for pengene i domstolene. Spesielt vises det til tolketjenesten som eventuelt kan effektiviseres og sentraliseres for å få ned utgiftene til dette, samt unngå unødvendige forsinkelser ved domstolsbehandlingen.

Post 1

Disse medlemmer viser til at en høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et stort behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner og de som skal inn til soning. En voksende soningskø slik man har i dag, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg for så å starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent", og man får ikke noe motivasjon til eventuelt å skaffe seg jobb eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn for å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i mindre kriminalitet. I Regjeringens forslag til budsjett er det riktignok tatt høyde for et økt antall soningsplasser. Dette er imidlertid ikke nok. Situasjonen for de allerede eksisterende plasser blir ikke bedret. Man tar ikke høyde for en snarlig oppstart av fengselsdrift ved de nedlagte forsvarsanleggene slik disse medlemmer ønsker. En effektiv utnyttelse av plassene vil også fordre mer ressurser på driftssiden. Disse medlemmer ønsker ikke at man skal løse problemene innen kriminalomsorgen med fremskutt prøveløslatelse, men ved å tilføre mer driftsmidler samt foreta investeringer for raskt å ferdigstille nye fengsler. Disse medlemmer ønsker også en økt satsning i forhold til varetektskapasiteten. Disse medlemmer ønsker derfor at man igangsetter arbeid med å få knyttet nye varetektsceller til de enkelte tjenestesteder der dette er mulig.

Ny post

Disse medlemmer vil at man raskt igangsetter prosjektet med bygging av et nytt fullverdig fengsel i Indre Salten. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser i region nord. Dette er et prosjekt flere har jobbet med, som både landsdelsutvalget og fylkeskommunen. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS). Siden det også er ledig kapasitet innen bygg- og anleggsbransjen, vil det ut fra tanken om staten i en bestillerrolle også i så måte være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette prosjektet nå.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 1 500 000 kroner til ferdigprosjektering av nytt fengsel i Indre Salten.

Disse medlemmer merker seg at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes i KRUS med 3 166 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er en underlig måte å budsjettere på i en tid hvor man vet at det blir et stort behov for nyutdannede fengselsbetjenter. Disse medlemmer mener dette er å gå i feil retning og mot bedre vitende. I de nærmeste årene vet man at det blir nytt fengsel i Halden, man vil ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, igangsette flere plasser gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg vil disse medlemmer raskt ferdigstille et nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer stiller seg derfor på bakgrunn av dette uforstående og undrende til Regjeringens forslag til kutt. Disse medlemmer ønsker derfor å rette opp kuttet samt tilføre nye midler. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen (som Regjeringen også gjør), må man tenke på rekruttering til yrket. Her er det etter disse medlemmers syn en total mangel på sammenheng i Regjeringens budsjetteringer i forhold til behovet de nærmeste årene.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen budsjetterer med 303 009 000 kroner mindre til politi- og lensmannsetaten enn det som var regnskapstallene for 2002. Likevel sier Regjeringen i sitt forslag at dette skal være tilstrekkelig til å opprettholde dagens aktivitetsnivå, dersom man foretar ytterligere effektivisering innen sektoren. Disse medlemmer mener for det første at det vil bli vanskelig å holde dagens aktivitet med så stramme rammer. Men viktigere er det å peke på den passivitet Regjeringen her viser i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem, er en total mangel på visjoner og mål innen kriminalpolitikken. I politiet er det i dag utvilsomt en mangel på friske midler. Stillinger holdes vakante og i enkelte distrikter mangler det sårt tjenestemenn for å besette stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiet sine spørsmål til regjeringspartiene angående jobb til politistudentene. Om man ikke følger opp med midler til dette, ved å bevilge mer penger til politiet så man kan ansette flere i faste stillinger, mener disse medlemmer at man nærmer seg grensen for avtalebrudd.

Disse medlemmer stiller seg også meget undrende til måten Regjeringen budsjetterer på i forhold til politi- og lensmannsetaten om man ser på inneværende år. Disse medlemmer er meget kritiske til den måten Regjeringen inneværende år har budsjettert på. I statsbudsjettet ønsket Regjeringen å kutte med 46 mill. kroner, noe Fremskrittspartiet fikk nullet ut. Så kutter Regjeringen sammen med Arbeiderpartiet 14,6 mill. kroner i revidert, for så få måneder senere å legge frem et forslag om 83 mill. kroner ekstra til politiet. Dette gir inntrykk av dårlig oversikt over ressursbehovet til denne sektoren. Disse medlemmerser at dette kan ha bakgrunn i at man ved fremleggelsen av statsbudsjett ønsker å gi inntrykk av å ville bruke mindre penger på budsjettet totalt sett, enn det som blir reelt. Dette for å tilfredsstille fagøkonomenes ønske om stramme budsjetter. Dersom man bevisst underbudsjetterer finner disse medlemmer dette svært lite tilfredsstillende og uakseptabelt. Uansett bakgrunnen vil disse krumspring medføre en håpløs budsjetteringssituasjon for politi- og lensmannsetaten, og således en lite målrettet og effektiv utnyttelse av midlene. I motsetning til andre partier ønsker Fremskrittspartiet heller å ta de reelle kostnadene til politiet i betraktning, og derigjennom budsjettere realistisk og offensivt. På denne måten vil man da få mer igjen for pengene.

Disse medlemmer ønsker også en økt satsning mot asylkriminalitet og menneskesmugling. Disse medlemmer viser til at pr. i dag har Norge plassert enkeltpersoner på strategiske steder rundt omkring i verden for å komme med etterretningsopplysninger knyttet til organisert menneskesmugling. Meldingene går ut på at man helt ned på gatenivå i Mogadishu er bekjent med at Norge er et land det er lett å få opphold i. Som kjent har under 10 pst. av personene som søker asyl i Norge id-papirer. Mens KRIPOS sine egne kontroller har vist at 60 pst. har dette når de stoppes rett innenfor norske grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at KRIPOS igangsetter arbeidet med en egen grensepatrulje til å kontrollere grensestrøkene i østlandsområdet, E6 og E18 gjennom Østfold. Dette er en såkalt baklandspatrulje. Disse medlemmer mener at dette skal være personell som utelukkende arbeider med å avdekke organisert menneskesmugling. Erfaringer fra Bundesgränz Schütz i Bayern viser at det er et 1/10 forhold mellom asylsøkere og organisert menneskesmugling. Det betyr at i Norge med sine vel 17 000 asylsøknader, er 1 700 ofre for menneskesmugling. Dessuten er det viktig å ha med seg at i de rapportene KRIPOS får fra utlandet, fremkommer det at Norge i særdeleshet er beryktet som et land hvor det er lett å få opphold, og at grensekontrollen er minimal. Det betyr at landet er enda mer attraktivt for menneskesmuglere.

Disse medlemmer vil vise til at Danmark har opprettet en egen baklandspatrulje på 147 stillingshjemler for å patruljere grensen mellom Danmark og Tyskland. Dette er et grenseområde på ca. 5-6 mil. Dette i motsetning til grensekontrollen i Østfold hvor det er 3 personer til å patruljere over 15 mil med grenseområde. Det sier seg selv at det er et skrikende behov for en norsk baklandspatrulje som kan føre en langt hyppigere grensekontroll. En baklandspatrulje vil være en norsk politipatrulje som samarbeider med utenlandske myndigheter for å stoppe grunnløse asylsøkere så tidlig som mulig. Det vil ikke være mulig å stoppe og avvise asylsøkerne umiddelbart, men fordelene er at et langt større antall vil ha gyldige id-papirer på seg. Dette gjør som kjent uttransporten langt enklere. Dessuten vil man med en slik baklandspatrulje kunne fange flere menneskesmuglere. Hittil i år er det anmeldt 30 slike saker, hvilket er meget lavt tatt i betraktning det høye antall asylsøkere Norge mottar.

Disse medlemmer viser også til at en slik patrulje lett kan foreta søk opp mot EURODAC for å sjekke om asylsøkeren er registrert i andre land. Dersom vedkommende er det, vil søknaden kunne avvises umiddelbart med henvisning til Dublin 2. Det eneste Norge har å stille opp med i grensekontroll i dag er de mobile enhetene (2 biler). Dette er svært lite, og det lave antallet anmeldelser av menneskesmugling understøtter dette. Kostnadsmessig vil forslaget beløpe seg til rundt 30 mill. kroner. Dette innebærer ca.15 stillinger til KRIPOS og ca. det samme til Østfold.

Disse medlemmermener man også må bedre kontrollen ved familiegjenforeninger. Disse medlemmer viser til at også KRIPOS i likhet med flere andre instanser har sett store muligheter for misbruk av familiegjenforeningsinstituttet. Mangelen på rette id-papirer og et oppegående "folkeregister" i enkelte land gjør at personer kan jukses inn under påskudd av at de er nære familiemedlemmer. Ved flere anledninger har det imidlertid blitt avslørt at personer som har kommet til Norge som ektefelle til person med oppholdstillatelse, er personer som ikke er i slekt, men er tidligere avviste asylsøkere. Problemet oppstår også ved at personer som har fått opphold her i landet som familiegjenforent, søker asyl i andre land for å motta doble ytelser.

Disse medlemmer mener en effektiv måte å stoppe denne praksisen på, og tette hullene som gjør det mulig å drive slik svindel, er å innføre obligatorisk fingeravtrykksregistrering ved søknad om familiegjenforening. Fingeravtrykket kan dermed sjekkes opp mot EURODAC, og ulike identiteter knyttet til vedkommende person kan bli avslørt. Problemet er hovedsakelig knyttet opp mot enkelte sørafrikanske land. Men for at innføringen av slik tvungen fingeravtrykksregistrering ikke skal bli diskriminerende, bør det innføres for alle landgrupper. En slik fingeravtrykkskontroll bør i det alt vesentlige skje i det land familien søker gjenforening fra. En følge av dette er at man må investere i hensiktsmessig verktøy til å gjennomføre dette. Disse medlemmer ønsker derfor at det i første omgang investeres fem stykker "Live scan" til dette formålet.

Disse medlemmer mener man må øke satsingen og kvaliteten i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den spisskompetanse vi har på kriminalitet utnyttes best mulig. For å utnytte denne best er det viktig at man får en konstant og enhetlig oppfølging av sakene. Spesielt gjelder det organisert kriminalitet, herunder menneskesmugling. Disse medlemmer mener derfor at KRIPOS bør få påtalekompetanse, og en egen "task force", for å forfølge slike saker. Slik vil de kunne forfølge saken fra opptagelse til etterforskning og påtale. Dette vil gi KRIPOS en mer selvstendig og aktiv rolle. Man vil da slippe å måtte konkurrere med de lokale politidistriktene om å få prioritet til å påtale. Det er svært uheldig at det i dagens situasjon er det motsatte som er tilfellet. Det blir en umulig oppgave for politidistriktene hele tiden å måtte velge mellom hverdagskriminalitet og større, krevende saker hvor KRIPOS må involveres. Et annet viktig moment er at saker som bringes inn for rettsapparatet, vil bli kvalitativt langt bedre dersom man får en enhetlig og sammenhengende oppfølging av saken hele veien frem til en eventuell pådømmelse.

Post 1 og ny post

Disse medlemmer registrerer at politiet i Oslo møter helt spesielle utfordringer. Ikke bare er det landets hovedstad når det gjelder statssete, det er også narkotikahovedstad og hovedsete for store deler av den tunge organiserte kriminaliteten. I tillegg tilsier den store befolkningstettheten at man har en stor andel av det som kan kategoriseres som hverdagskriminalitet. Dette alene tilsier at politiet i Oslo trenger forholdsmessig større ressurser.

Disse medlemmer peker videre på at en annen utfordring for oslopolitiet er at man har ansvar for sikkerheten rundt ambassader, ved statsbesøk, og sikkerhet i forbindelse med større internasjonale konferanser. Videre har politiet i Oslo livvaktstjenesten og et stort ansvar for sikkerheten rundt landets utøvende myndighet. Denne type oppgaver er pålagt og prioritert. I dag ser vi at dette i stor grad har ført til nedprioriteringer av andre deler av politiets oppgaver, herunder forebyggende tiltak og kampen mot hverdagskriminalitet. Dette er ingen heldig situasjon. Hvor store ressurser denne type tjenester krever er ofte styrt av internasjonale eller lokale uforutsette hendelser. Disse medlemmer ønsker derfor at bevilgninger til denne type oppgaver skal gjøres til overslagsbevilgninger. På denne bakgrunn er det ført 200 mill. kroner på ny post til dette formålet som overslagsbevilgning, og redusert 170 mill. kroner på det ordinære driftsbudsjettet. Regnskapstallene for utgifter til livvaktstjeneste og ambassadevakthold var for øvrig 195 100 000 kroner i 2002, og pr. 30. september 2003 var tallene 211 041 554 kroner. I forhold til de signaler som fremkommer i "Sårbarhetsmeldingen" om klare og mest mulig enhetlige kommandolinjer, bør alt vakthold rundt regjeringsmedlemmer (herunder Regjeringskvartalet) samles under oslopolitiet. Dette kan gjøres uavhengig av hvem som konkret utfører tjenesten. Disse oppgaver bør også falle inn under den samme overslagbevilgningen.

Disse medlemmer registrerer med stor glede at man nå har et politihelikopter på plass i Oslo. Dette er noe disse medlemmer lenge har jobbet for. Det er viktig at denne tjenesten blir fult operativ som forutsatt og videreutviklet. Disse medlemmer stiller dog spørsmål ved om man har tilstrekkelige midler til å holde politihelikopteret i full tjeneste som forutsatt. Dette er en av grunnene til at disse medlemmer ønsker å styrke totalrammen for oslopolitiet. I sum vil disse medlemmer derfor tilføre 30 mill. kroner i frie midler til politiet i Oslo.

Disse medlemmer er i stor grad glad for at Regjeringen ønsker oppstart av to nye klasser ved Politihøgskolen. Disse medlemmer ønsker imidlertid å satse mer på politiet også i fremtiden. Dette fordrer en enda større satsing også på utdanning av polititjenestemenn. Politihøgskolen innehar en viktig funksjon i forhold til nye typer kriminalitet. Dersom økt kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må skolen etter disse medlemmers syn tilføres ytterligere midler. Politihøgskolen er også avhengig av et faglig nivå som sikrer og videreutvikler faget og den pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil også gjøre tilbudet bedre i forhold til dette. Man vil også i større grad kunne prioritere forskning innen faget dersom det tilføres mer midler.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal være et åpent og trygt samfunn. Det er imidlertid viktig at man ikke tar dette for gitt. I et moderne samfunn hvor man er meget avhengig av en del forutsetninger, er det viktig at disse ivaretas tilstrekkelig. Man kan bare vise til den siste tids hendelser i utlandet med strømbrudd og de følger dette gir, samt farene for naturkatastrofer og store katastrofer knyttet til samferdsel og mobilitet. Den nye krigføringen gjennom terror er også en utfordring for både det militære og sivile samfunn. Det er derfor viktig å fokusere på hvordan Norge og det norske samfunn best skal kunne fungere i forskjellige krisesituasjoner. Det er dermed viktig at det nye sikkerhetsdirektoratet raskt får etablert seg og kommet på offensiven i forhold til sine oppgaver. Dette vil kreve ytterligere bevilgninger.

Disse medlemmer mener det er viktig at redningstjenesten gis gode arbeidsvilkår, i et langstrakt land som Norge med lang kyst. Vi har de siste årene sett en rekke ulykker langs kysten. Aktiviteten langs kysten synes ikke å bli mindre, snarere tvert imot. Vi har også store grisgrendte innlandsområder som i stor grad likevel blir benyttet. Redningstjenesten har i Norge vært en viktig trygghetsskapende faktor, spesielt på kysten og andre utsatte strøk. Disse medlemmer mener det er viktig at denne videreutvikles og sikres. Det er således av stor betydning å sikre at reaksjonstiden overholder Stortingets vedtak og en god helikoptertjeneste.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med naturkatastrofer som snøskred, flom, ras og skogbrann er det av og til fare for at menneskeliv går tapt; både direkte som følge av selve naturkatastrofen eller ved at hjelpemannskaper rammes. I den anledning vil disse medlemmer be Regjeringen se på om det er mulig å benytte UAV (Unmanned Aerial Vehicles) til slike undersøkelser. UAV-er brukes i dag i andre land til militære og sivile formål. Disse medlemmer tror at det også i Norge i fremtiden vil være aktuelt å benytte UAV-er til ulike samfunnsoppgaver, og mener at det bør vurderes allerede nå, i slike sammenhenger som beskrevet. Etter disse medlemmers mening skal ikke en eventuell bruk av UAV være til erstatning for redningshelikoptertjenesten, men som et supplement til denne.

Betegnelsen på kap. 456 endres til "Samband for nødetatene".

Disse medlemmer mener at slik denne posten i dag står, er den i for liten grad teknologinøytral. Disse medlemmer ser imidlertid et stort behov for nytt samband for nødetatene. Derfor ønsker disse medlemmer å benytte denne posten og en del av de prosjekter som er gjennomført her til å starte en anbuds­prosess på et slikt samband. Anbudsgrunnlaget skal være teknologinøytralt.

Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Disse medlemmer ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nødetatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Det å i så stor grad låse seg til en teknologi som man i dag har gjort, er som å si at du skal ha en ny bil, samme hvilket merke, bare det er en Corvette, vel vitende om at det kun er Chevrolet som kan levere denne typen. Anbudet blir dermed ikke så åpent som det burde. Ved et totalt teknologinøytralt anbudsgrunnlag vil man kunne få flere tilbydere, og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta publikums rettssikkerhet i forhold til politiets muligheter for maktbruk. Dette er ofte en vanskelig grensegang. Det er viktig for både publikum og den enkelte tjenestemann som er under etterforskning at slike saker oppklares og behandles raskt. Det er videre fremmet en Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) om ny organisering. Dette vil også i en overgang måtte pådra seg økonomiske konsekvenser. En styrking av posten vil dermed bidra til at en slik omorganisering ikke går ut over etterforsk­ning og saksbehandling.

Disse medlemmer ser at pågangen av saker som kommer til den rettsmedisinske kommisjon er økende. Disse medlemmer ser på den rettsmedisinske kommisjon som et viktig middel i oppklaring av kriminalsaker. Deres jobb for eksempel i forhold til DNA-analyser, vil ofte være helt avgjørende i forhold til pådømmelse eller frifinnelse. Det er derfor viktig at kommisjonen settes i stand til å gjennomføre slike analyser raskt og grundig. Dette er også meget viktig for å ivareta rettssikkerheten. Det er trist om man risikerer at et fellende eller ikke minst et frifinnende bevis, ikke blir analysert eller dette trekker for langt ut i tid.

Disse medlemmer mener den jobben jusstudentene nedlegger i forhold til rettshjelp er meget viktig for samfunnet. De løser ofte rettstvister før de går til rettsapparatet eller får store følger for de impliserte. Dette sparer samfunnet for store ressurser på andre områder. Jusstudentene har et lavterskel rettshjelptilbud som fanger opp mange som faller utenfor den ordinære rettshjelpen eller i forhold til personer som ikke engang er klar over sin rett til fri rettshjelp. Disse medlemmer ønsker derfor å sette av 2,6 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer registrerer at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sitt rettshjelpskontor budsjettmessig nå skulle overføres slik at det ligger under justis. Dette er et rettshjelptilbud som er åpent for alle funksjonshemmede og ikke betinget av medlemskap. De funksjonshemmede er en ikke ensartet gruppe som ofte må forholde seg til et innfløkt og vanskelig regelverk. De er på mange måter eksperter på jus som angår denne gruppen og deres problemer. Denne kjennskapen gir en effektiv utnyttelse av ressursene. De mottar også henvendelser fra kommuner som ofte derigjennom sparer ressurser på dyre konflikter. Disse medlemmer vil derfor sette av 1,6 mill. kroner til dette kontoret.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta rettighetene for voldsofre. Personer som blir utsatt for vold, pådras ofte utgifter og befinner seg brått i en ny situasjon som følge av en kriminell handling. Det er derfor viktig at saksbehandlingstiden i forhold til voldsoffererstatning er så rask som mulig. Med den økende pågangen og en ny organisering mener disse medlemmer at det er viktig å tilføre dette kontoret ytterligere midler.

Disse medlemmer ser på konfliktrådene som et viktig supplement til den ordinære strafferettspleien. Denne ordningen vil gi unge førstegangsforbrytere en mulighet til å gjøre opp for seg uten at det får uforholdsmessig store følger videre i livet. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at det er viktig at selv om man bruker dette som alternativ til fengsel og andre straffesanksjoner, så skal sanksjonen føles som straff. Spesielt vil konfliktrådet ha mulighet til å ta tak i og komme med hensiktsmessige sanksjoner overfor lovbrytere som er under 15 år. I forhold til rent sivile saker vil konfliktrådene kunne spare rettsapparatet for utgifter ved at saken løses før man kommer i retten. Således vil dette være en god samfunnsinvestering.

Disse medlemmer ønsker å nulle ut økningen i passgebyret for barn på et kvart rettsgebyr. Disse medlemmer mener det er unødvendig å påføre barnefamilier hvor barn reiser med eget pass en ekstra utgift. I mange tilfeller overfor førstegenerasjons innvandrere som er norske statsborgere, vil det kunne være viktig at de har et eget norsk pass i forhold til tvangsgifteproblematikken. Dette vil lettere kunne føre til at man eventuelt sporer dette og ivaretar deres sikkerhet. På denne bakgrunn bør derfor heller ikke denne utgiften økes.

Merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at god kriminalpolitikk først og fremst kjennetegnes av effektiv forebygging. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske - og riktige - reaksjoner. Regjeringens forslag til ramme for justisbudsjettet vil ikke kunne oppfylle dette. Domstolene har nå store restanser og sliter med å få unna saker, mens kriminalomsorgen sliter med en soningskø på over 2 600 personer. Mange fengsler har dessuten et svært høyt belegg, og flere og flere fengsler tar nå i bruk dublering som et virkemiddel for å få unna soningskøen, etter påtrykk fra stortingsflertallet. Dette gjøres uten en tilstrekkelig kompensasjon verken på drifts- eller investeringssida. Etter dette medlems mening er en slik strategi svært uheldig fordi mulighetene for å rehabilitere fangene svekkes. I tillegg opplever de ansatte et enda sterkere press, samt at det kan stilles spørsmålstegn ved om sikkerheten ivaretas i tilstrekkelig grad. Dette er helt uakseptabelt, og dette medlem foreslår å øke rammen for justisbudsjettet med 230 mill. kroner. 30 mill. kroner bevilges til ting­rettene og lagmannsrettene, 20 mill. kroner samt 5 mill. kroner som omdisponeres innenfor rammen går til frivillige organisasjoner, rettshjelpstiltak og Alternativ Til Vold, mens 180 mill. kroner tildeles kriminalomsorgen. I tillegg til disse midlene omdisponerer dette medlem 44 mill. kroner som flertallet ønsker bevilget til investeringer i modulfengsler, samt de driftsmidler som ellers ville ha vært brukt for å drifte disse plassene. Disse drøyt 225 mill. kroner vil dette medlem disponere på følgende måte:

• – Styrking av driftsmidlene til kriminalomsorgen i anstalt og Friomsorgen

• – Framskynding av bygging av varetektsplasser i Bergen

• – Bygging av åpne soningsplasser for kvinner, i tilknytning til Bredtveit

• – Opprusting av eksisterende bygg og utvidelser av faste plasser i tilknytning til slike

• – Igangsette ombygginger fra lukkede flermannsceller til enmannsceller

• – Igangsette installering av WC der man i dag tar i bruk dobøtter

Sist, men ikke minst, mener dette medlem at tida er inne for å gå bort fra gruppetenkingen i kriminalpolitikken, og heller bli mer individfokusert. Det er behov for å styrke mulighetene for å ta i bruk §§ 12, 13 og 16 i straffegjennomføringsloven. Det er dessuten behov for å hente ut av fengslene fanger som har lettere psykiske utviklingshemninger og psykisk syke fanger. Videre har dette medlem i flere sammenhenger luftet tanken om å gjennomgå soningskøen for å se på muligheten for å konvertere ubetinga dommer til for eksempel samfunnsstraff. Det bør dessuten vurderes om vi ikke bør ta i bruk hjemmesoning, slik man gjør i Sverige. Dette medlem registrerer at det er liten interesse for dette, og at man heller velger å benytte mange fengsler som reine soningsmaskiner.

Dette medlem mener det er ytterst viktig å styrke ettervernet. I denne sammenheng vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som både innebærer et kraftig løft for kommunenes økonomi, for skole og utdanning, boligtilbudet, tilgangen til attførings- og tiltaksplasser og for frivillige organisasjoner.

Dette medlem vil videre påpeke at Regjeringen med åpne øyne lar være å styrke skoletilbudet i fengslene til tross for at antallet soningsplasser skal bygges ut. Det mangler nå 26 mill. kroner for å kunne opprettholde skoletilbudet på dagens nivå. Dette er for dette medlem helt uakseptabelt, fordi skoletilbudet er en ekstremt viktig del av rehabiliteringen av fanger. Skolen er også et verdifullt pusterom for innsatte som ofte har hatt svært dårlige erfaringer med skolen tidligere, men som får et annet syn på læring under soningen. Dette er verdifullt for oss alle, og det er svært beklagelig at Regjeringen ikke synes å ha større ambisjoner for norsk kriminalpolitikk.

Dette medlem er svært opptatt av at ofre for kriminalitet blir ivaretatt på best mulig måte og at det arbeides målretta på alle nivåer og på tvers av faggrenser for å hindre ny kriminalitet. Det er et sørgelig faktum at kriminalitet og offerproblematikk har en tendens til å gå i arv. Å reagere mot kriminalitet og ivareta ofre er derfor også god forebygging. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som ville sikret incest- og krisesentrene, styrket psykiatrien og skolehelsetjenesten og mange frivillige organisasjoner. På justissektoren styrker dette medlem frivillige og private organisasjoner og stiftelser med 25 mill. kroner. Dette gjelder Alternativ Til Vold (12 mill. kroner), Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (1,5 mill. kroner), Dixi ressurssenter for voldtatte (1 mill. kroner), Livet Etter Soning (1,5 mill. kroner), Foreningen For Fangers Pårørende (1,5 mill. kroner), SON (200 000), Stiftelsen Nabo (1 mill. kroner), studentrettshjelpstiltakene (3,2 mill. kroner), FFOs Rettighetssenter (1,6 mill. kroner), Landsforeningen for voldsofre (1 mill. kroner) samt Stine Sofies stiftelse (kr 500 000).

3.6 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens budsjettforslag og til budsjettavtalene som den 15. og 27. november 2003 ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Avtalene innebærer at domstolene tilføres 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, kriminalomsorgen tilføres totalt 10 mill. kroner ekstra og kap. 430 post 70 styrkes med 1 mill. kroner for å tilgodese Fretex Elevator og Barm-senteret. Det foreslåtte tilskuddet til Barm-senteret skal komme i tillegg til det de mottar fra kirkens sosialtjeneste og bidra til at ideen om et Barm-senter kan spres til andre kommuner.

Flertallet vil påpeke at man har lagt betydelig vekt på å sikre god flyt i straffesakskjeden. Domstolene styrkes for at saksrestansene ytterligere kan bygges ned. Kriminalomsorgen tilføres ressurser for at soningskapasiteten kan økes med ytterligere 15 plasser i 2004 og for at den innholdsmessige kvaliteten i kriminalomsorgen kan heves.

Tabellene nedenfor er Høyre og Kristelig Folkepartis forslag til omprioriteringer innenfor vedtatt ramme. Arbeiderpartiet vil gi sin subsidiære støtte til dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for omprioritering og en betydelig satsing på kriminalomsorg. Innenfor vedtatt rammebudsjett mener disse medlemmer ved hjelp av økte inntekter (rettsgebyr) at man skal øke innsatsen som vist i tabellen under:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår følgende omprioriteringer innenfor vedtatt budsjettramme:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende omprioriteringer innenfor vedtatt budsjettramme: