2. SAMMENDRAG
Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 2004 bevilges 2 515 727 000 kroner til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 2 347 400 000 kroner i saldert budsjett for 2003.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten foreslås en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til saldert budsjett i 2003, mens det under programkategori 02.10 Utenriksformål legges opp til en økning på 21,6 pst.
Økningen i bevilgningsforslaget har årsak i flere forhold.
Ved Kronprinsregentens resolusjon 4. juli 2003 ble det besluttet å undertegne en avtale med EU om to nye finansieringsordninger i forbindelse med EØS-avtalen. Den finansielle ramme for de nye ordningene er henholdsvis om lag 4,7 mrd. kroner over en femårsperiode for Finansieringsordningen i det utvidede EØS og 941 mill. kroner over en femårsperiode for Den norske finansieringsordningen under EØS. Støtten skal i sin helhet ytes i form av bistand. Det redegjøres nærmere for ordningene i proposisjonen. Dessuten foreslås en økning i bevilgningen for 2004 over den eksisterende låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen.
Det legges ellers opp til en økning i tilskuddet til enkelte internasjonale organisasjoner som mottar støtte under Programområde 02, som Nordisk Ministerråd og EFTA/EFTA-organer.
Forslaget om bevilgningsøkning har ellers sammenheng med pris, valuta - og lønnsjusteringer.
Den foreslåtte reduksjon i bevilgningen til utenriksadministrasjonen har bl.a. sammenheng med reduserte driftsutgifter knyttet til at antallet fagstasjoner ble noe redusert i 2003, samt pris, valuta- og lønnsjusteringer.
Det understrekes i proposisjonen at arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, særlig gjennom å styrke samarbeidet i FN, vil stå sentralt også i 2004. Regjeringen støtter aktivt arbeidet med reform av FN-systemet.
Regjeringen understreker at Norges forsvar og sikkerhet også i fremtiden vil være forankret i NATO. Det vises til at de allierte er i ferd med å tilpasse NATO til å møte de utfordringene som internasjonal terrorisme og spredningen av masseødeleggelsesvåpen representerer. Fra norsk side legges det vekt på at EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk skal være et supplement til samarbeidet i NATO, og at Alliansen forblir det sentrale sikkerhetspolitiske instrument i det euroatlantiske området.
Forholdet til Europa og EU har høy prioritet. For Norge vil videreutvikling av Den europeiske union og forholdet mellom EU og USA være av sentral betydning. Det legges vekt på å føre en aktiv og målrettet europapolitikk for å fremme norske interesser i Europa og bidra til felles løsninger på felles europeiske utfordringer. Med enighet med EU om å utvide EØS til å omfatte også nye medlemsland i EU fra 1. mai 2004 er norsk næringsliv sikret like konkurransevilkår i et utvidet indre marked. Samlet sett vil EU- og EØS-utvidelsen likevel gjøre det mer krevende å ivareta norske interesser. Det legges derfor vekt på å føre en aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler og ordninger utnyttes til fulle.
Videreføring av samarbeidet med Russland, utvidelse av det regionale samarbeidet i nordområdene, styrking av det multilaterale handelssystemet samt intensivering av arbeidet innen presse-, kultur- og informasjonsspørsmål vil være viktige satsingsområder også i 2004.
Under programområdet 03 Internasjonal bistand foreslås for 2004 bevilget 15 025 600 000 kroner til ODA-godkjent bistand. Dette innebærer en økning på 633 000 000 kroner fra 2003. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,94 pst. av BNI-anslaget for 2004, en opptrapping fra 0,93 pst. i 2003. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI.
Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg foreslått bevilget 267 908 000 kroner, mot 360 500 000 kroner i saldert budsjett i 2003.
I budsjettproposisjonen understrekes at FNs globale utviklingsmål og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kampen mot fattigdom i sentrum. Regjeringen ser det som en overordnet utfordring å bidra til en klarere sammenheng og bedre samsvar mellom de internasjonale utviklingsmålene og rammeverket for utvikling. Det legges for øvrig vekt på at norsk innsats må støtte opp om utviklingslandenes egne strategier for fattigdomsbekjempelse.
Når det gjelder satsingsområdene for norsk bistand, fremgår det av proposisjonen at bistand til utdanning vil bli trappet opp, og skal utgjøre 15 pst. av bistandsbudsjettet i 2005. HIV/AIDS-satsingen styrkes og arbeidet innenfor helse opprettholdes på samme høye nivå. Strategien for næringsutvikling i sør følges opp, og det legges opp til økt innsats innenfor landbruk. Det bebudes en handlingsplan for landbruksutvikling, som vil bli omtalt for Stortinget på egnet måte. Også innsatsen knyttet til godt styresett, bærekraftig utvikling og miljø, likestilling og kvinners rettigheter, fredsbygging og humanitær bistand vil stå sentralt i 2004.
Regjeringen presenterer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) et opplegg for modernisering av hele bistandsforvaltningen. Det vises bl.a. til de omfattende endringer som har funnet sted i internasjonal utviklingspolitikk over noe tid, og som skaper behov for omlegginger i bistandsadministrasjonen for å sikre effektivitet og kvalitet. Regjeringen legger derfor opp til følgende organisatoriske endringer:
Større delegering og desentralisering til utestasjonene, samling av land- og regionkompetanse i Utenriksdepartementet, samling av politikkutforming, strategi- og informasjonsarbeid i Utenriksdepartementet, samling av kunnskapsforvaltning i NORAD, etablering av enhet for evaluering og kvalitetssikring i NORAD, samling av forvaltningen av søknadsbaserte ordninger for bl.a. frivillige organisasjoner i NORAD og samling av det administrative ansvaret for alle utenriksstasjoner i Utenriksdepartementet. Dette innebærer at NORAD opprettholdes som uavhengig direktorat, men med endret mandat.
De foreslåtte endringer i ansvarsfordelingen medfører at ca. 70 årsverk overføres fra NORAD til Utenriksdepartementet. Samtidig foreslås en overføring av ca. 10 årsverk fra Utenriksdepartementet til NORAD, samt en frigjøring av om lag 10 årsverk i Utenriksdepartementet i forbindelse med forslaget om samling av kunnskapsforvaltning og søknadsbaserte ordninger, samt etablering av en enhet for evaluering og kvalitetssikring i NORAD. Videre tas det sikte på å styrke bemanningen ved de ambassader som arbeider med bistandsspørsmål med ca. 30-35 årsverk.
Det tas sikte på at gjennomføring av omorganiseringen starter opp i januar 2004. De budsjettmessige konsekvenser av reformen vil bli dekket innenfor rammen av utviklingsbudsjettet.
Fra Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskudd på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2004 er det foreslått 169 453 000 kroner i utgifter og 50 240 000 kroner i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir 119 213 000 kroner, mot 112 227 000 kroner i saldert budsjett for 2003, noe som innebærer en økning på 6,2 pst. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av saldert budsjett for 2003, justert for prisomregning. Det er i tillegg foreslått å øke bevilgningen i forbindelse med en ny helikopteravtale for Sysselmannen, samt husleiekostnader som følge av oppgradering av Svalbard kirke og tankanleggene på Bjørnøya og Hopen.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (2003-2004).
Fra Miljøverndepartementet inngår kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter i rammeområde 4.