13.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dette er en revisjon av budsjettet for 2003. Disse medlemmer mener justeringene Regjeringen har foreslått er vel tilpasset den økonomiske situasjonen, og vil legge et godt grunnlag for en lavere rente og svakere kronekurs. Disse medlemmer øker innsatsen for å trygge arbeidsplasser og legge grunnlag for ny verdiskaping, gjennom følgende tiltak (kroner):

Disse medlemmer viser til at flertallet har forslått å øke Grunnbeløpet utover Regjeringens forslag til trygdeoppgjør for 2003. Disse medlemmer foreslår derfor en egen inndekningspakke for å dekke denne merkostnaden på 572 mill. kroner.

Denne inndekningspakken består av:

13.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette er en revisjon av budsjettopplegget for 2003. Disse medlemmers hovedprioriteringer fremgår derfor av merknadene i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling hvor en unngår unødig sterke konjunkturutslag, at den økonomiske politikken må kunne opprettholdes over tid og bidra til verdiskapning og en effektiv utnyttelse av ressursene i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser til at de ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling av produksjon og sysselsetting og legge grunnlaget for at partene i arbeidslivet, gjennom moderate og rettferdige lønnsoppgjør, kan bidra til å bedre forholdene for konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken og sikre en stabil økonomisk utvikling.

Disse medlemmer viser til at den alvorligste utfordringen vi nå står overfor er den raskt økende arbeidsledigheten. Denne utviklingen svekker vårt grunnlag for verdiskaping og velferd, og må møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskaping enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Særlig alvorlig er den raske nedbyggingen av industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet.

De viktigste prioriteringene i disse medlemmers budsjettforslag er:

Tiltakspakke mot økende ledighet og nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv på om lag 1,2 mrd. kroner.

Svekkelsen av konkurransesituasjonen for industri og annen konkurranseutsatt virksomhet må møtes med offensiv politikk for arbeid og verdiskaping. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative budsjett en tiltakspakke på over 1,2 mrd. kroner for å øke sysselsettingen og bevare eksisterende arbeidsplasser. Tiltakspakken består dels av generelle virkemidler rettet inn mot vekst og nyskapning og dels av tiltak overfor prioriterte bransjer.

Hovedpunktene i industri- og næringspakken er følgende tiltak:

375 mill. kroner til etablering av nye arbeidsplasser

• – økt bevilgning til forsknings- og utviklingskontrakter med 35 mill. kroner, slik at SND ikke må avvise gode prosjekter som kan føre kompetanseoppbygging og økt lønnsomhet i bedriftene i framtiden,

• – økt satsning på regional utvikling med 165 mill. kroner, for blant annet å kunne gi støtte til mer enn fire inkubatorstipender til nyetablerere i hvert fylke,

• – 60 mill. kroner til SNDs landsdekkende innovasjonsordning til blant annet kommersialisering av forskningsresultater, herunder støtte til nyetablerere og til et nytt prosjekt for næringsrettet design,

• – utvidelse av SIVAs utlånsramme med 300 mill. kroner, slik at SIVA kan gi nye lån også til høsten,

• – gå imot Regjeringens forslag til kutt i den næringsrettede forskningen med 53,5 mill. kroner,

• – 1 mrd. kroner til Forskningsfondet.

I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til Enova med 40 mill. kroner, til Norsk Designråd med 3 mill. kroner og gå imot forslaget til nedskjæring i kompetanseutviklingsprogrammet på 20 mill. kroner.

474 mill. kroner til målrettede tiltak for prioriterte bransjer

Offshore leverandørindustrien og skips­verftene

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å arbeide aktivt for å opprettholde og videreutvikle norsk industri knyttet til olje- og gassvirksomheten. Dette innebærer:

• – etablering av et nytt statlig investeringsselskap for gassinfrastruktur. Sammen med andre investorer skal selskapet investere langsiktig i infrastruktur for transport av gass, og selskapet tilføres inntil 3 milliarder kroner i egenkapital.

• – Statens vegvesen får fullmakt til å gi løfte om støtte til drift av inntil fire nye ferger i året, slik at fergeselskapene kan bestille nye ferger. Dette vil gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler kontrakter, og vil sikre at fergeflåten ikke blir stadig eldre.

I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til opprusting av bevaringsverdige eldre jern- og stålfartøyer med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil også øke bevilgningen til forskning innenfor olje- og gass, særlig på utvinning fra små felt og haleproduksjon med 20 mill. kroner.

Fiskerinæringen

Det er store muligheter for økt verdiskaping i marin sektor gjennom blant annet vekst i oppdrettsnæringen, videreforedling i fiskeindustrien og nye næringer blant annet basert på utnyttelse av biprodukter. Fiskerinæringen er imidlertid inne i en vanskelig periode og trenger støtte for å komme over kneika.

Disse medlemmer foreslår følgende:

• – støtte til SNDs program for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen og økning i bevilgningen til marint innovasjonsprogram, for blant annet å videreføre satsingen på oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk (til sammen 40 mill. kroner),

• – økt utlånsramme for SNDs risikolån til fiskeindu­strien og en garantiramme for fiskerinæringen på 200 mill. kroner. For begge ordningene er det nødvendig å øke tapsfondene med til sammen 65 mill. kroner,

• – gi Fiskerinæringens kompetansesenter et tilskudd på 5 mill. kroner,

• – gå mot Regjeringens kutt på 1 mill. kroner til fiskeri-havbruk og transportrettet FoU.

Maritime næringer

Følge opp Stortingets vedtak om å innføre en nettolønnsordning for offshorefartøyene i NOR (120 mill. kroner).

Reiseliv

Øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål med 10 mill. kroner.

Bygg og anlegg

For å møte den økende ledigheten i bygg- og anleggsbransjen foreslår disse medlemmer å:

• – øke utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner,

• – framskynde arbeidet med en del høyskole- og universitetsbygg som er klare til byggestart, men som mangler bevilgning (Høyskolen i Østfold, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Nesna, Norges Musikkhøgskole, Høyskolen i Bodø og studentsenteret i Bergen) (totalt 70,2 mill. kroner),

• – sette i verk nødvendig utvidelse av fengselskapasiteten for å redusere soningskøen (32,9 mill. kroner),

• – gå imot Regjeringens kutt på 2,5 mill. kroner til fiskerihavneanlegg,

• – gå imot Regjeringens kutt på 20 mill. kroner til investeringer i jernbanelinjer,

• – sette i verk nødvendige tiltak for å sikre rasutsatte veistrekninger. De prosjektene som har størst sysselsettingseffekt må prioriteres (50 mill. kroner).

Nesten 400 millioner kroner til en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Disse medlemmer mener det er en uakseptabel sløsing med ressurser, og svært dårlig samfunnsøkonomi å la nærmere 90 000 voksne, arbeidsføre mennesker gå ledige. En sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk er derfor nødvendig:

• – Bevilge 228 mill. kroner til 3 000 nye tiltaksplasser for å øke de ansattes kompetanse og dermed øke muligheten for å få jobb. 2 000 av plassene skal være innenfor bedriftsintern opplæring. Bevilge 15 mill. kroner til administrasjon av arbeidsmarkedstiltak i Aetat,

• – gjeninnføre 2002-reglene for dagpenger fra 1. august 2003 (130 mill. kroner),

• – gi bedrifter i utsatte bransjer mulighet til å permittere ansatte lenger enn 26 uker,

• – styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner for å avdekke flere brudd på arbeidsmiljøloven og hindre sosial dumping.

Opprettholde vedtatte sosiale ordninger

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde eksisterende og gode sosiale ordninger, og å sørge for at de ordninger Stortinget har vedtatt blir gjennomført. Det innebærer:

• – økte inntektsgrenser for bostøtte til barnefamilier, slik Stortinget vedtok i vår (120 mill. kroner),

• – at støtten til skolefritidsordningen trappes opp mot det nivået den tidligere hadde (50 mill. kroner)

Disse medlemmer går imot Regjeringens kutt på 10 mill. kroner til boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, samt kutt på 25 mill. kroner til syketransport. Videre vil disse medlemmer bevilge 16,8 mill. kroner til Rørås rehabiliteringssenter.

Holde løftet til pensjonistene

Disse medlemmer mener at Trygdeoppgjøret i 2003 må gjennomføres i samsvar med de nye retningslinjene. Det innebærer at folketrygdpensjonistene får en inntekstutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, slik de er lovet. Disse medlemmer viser til at forventet lønnsvekst for lønnstakere i 2003 anslås til 4,5 pst. i revidert nasjonalbudsjett, noe som gir 4,4 pst. når en justerer for ettervirkningen av lærerpakken. Disse medlemmer mener derfor at en lønnsvekst på 4,4, pst. i 2003 må legges til grunn ved justering av folketrygdens grunnbeløp, og foreslår at det bevilges 572 mill. kroner slik at denne forutsetningen kan oppfylles.

Andre forslag

Disse medlemmer foreslår følgende bevilgninger ut over det som er nevnt over:

• – Tilskudd på 5,8 mill. kroner til nominasjon.

• – Kompensasjon til Rødøy kommune på 10 mill. kroner.

• – 16 mill. kroner til Statens kartverk.

• – 20 mill. kroner til tilskudd til kalking.

• – Reversere kutt på 3,8 mill. kroner til filmtiltak.

• – Reversere kutt på 6,4 mill. kroner til pressestøtten.

• – Gå imot Regjeringens kutt på 0,5 mill. kroner til elektroniske navigasjonshjelpemidler.

• – Gå imot Regjeringens utsettelse av utslippsavgift på avfall og gå inn for en utsettelse av differensiert deponiavgift (netto bevilgning 5 mill. kroner).

Endringer på inntektssiden og reduksjon i bevilgninger

Økt satsing for å få ned ledigheten, stoppe usosiale kutt og oppfylle løftene til pensjonistene innenfor budsjettrammen dekkes inn dels ved å øke noen skatter og avgifter og dels ved å foreslå kutt i Regjeringens prioriteringer. Skatte- og avgiftsforslagene er i stor grad en videreføring av forslag som disse medlemmer fremmet i behandlingen av budsjettet for 2003. Disse medlemmer foreslår følgende endringer i forhold til Regjeringens budsjett:

• – Reversere økningen i innslagspunktene i arveavgiften som fulgte av regjeringspartienes avtale med Fremskrittspartiet høsten 2002.

• – Øke avgiften på brennevinsbasert rusbrus og sterk­vin.

• – Øke rettsgebyret fra 700 til 740 kroner. Det forutsettes at økning i rettsgebyret ikke rammer de som trenger fri rettshjelp.

• – Fjerne skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

• – Fjerne skattefradraget for arbeidsgiverbetalt sykebehandling og forsikring fordi ordningen bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte.

• – Heve verdsettingen fra 65 pst. til 80 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte aksjer og til 80 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 pst. av kursverdien.

• – Endre reglene i delingsmodellen slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skal skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skal skattlegges som alminnelig inntekt).

• – Stramme inn dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Dette er en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høyt lønnede til gode. Fordelen av opsjoner skal ved innløsning eller salg beskattes på samme måte som lønn.

• – Begrense økningen i støtten til private skoler med 233,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag for 2003. Dette er om lag halvparten av kuttet disse medlemmer foreslo i fjor høst. Disse medlemmer mener det er galt med en så sterk økning i overføringene til private skoler som det Regjeringen foreslår, samtidig som den offentlige skolen, pga. dårlig økonomi i mange kommuner, blir svekket. Støtten til private høyskoler kuttes med 23 mill. kroner.

• – Halvere satsen i kontantstøtten fra 1. juli 2003, samt redusere spesielle driftsutgifter knyttet til kontantstøtten med 1,5 mill. kroner.

• – Gevinst ved funksjonskontrakter i Statens vegvesen.

• – Redusere tilskuddet til private kirkebygg med 9,7 mill. kroner.

• – Redusere 5 mill. kroner på bevilgning til tingretten og lagmannsretten .

• – Redusere tilskudd for styrking av politiet med 14,6 mill. kroner.

• – Redusere 5,5 mill. kroner på tilskudd til deteksjonsutstyr.

• – Redusere bevilgningen til Alternativ til abort i Norge med 5 mill. kroner.

• – Redusere tilskudd til opprydningstiltak under SFT med 5 mill. kroner.

• – Forskyve prosjekter i Forsvaret med til sammen 200 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning som følge av at driften i staten effektiviseres (15 mill. kroner).

• – Reduserte dagpengeutbetalinger ved 3 000 nye tiltakplasser gir en innsparing på 56,5 mill. kroner.

• – Innsparing knyttet til apotekene (60 mill. kroner).

• – Reduksjon i bevilgningen til sykebehandling i utlandet med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de ulike kapitler i innstillingen.

13.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som fremkommer under de ulike kapitler i denne innstilling samt i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og Innst. O. nr. 122 (2002-2003).

13.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og understreker at revidert nasjonalbudsjett kun er en revisjon av det ordinære budsjettet. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst. S. nr. 260 (2002-2003), Innst. O. nr. 122 (2002-2003) samt i denne innstillingen, for en detaljert gjennomgang av disse medlemmers forslag og standpunkt i forhold til saker som er tatt opp i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer understreker at kampen mot arbeidsledigheten er hovedsaken i dette budsjettet, og viser i den sammenheng til merknader til kapittel 2 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen, kapittel 10 Sysselsettingspolitikken og kapittel 11 Inntektspolitikken, for en utførlig beskrivelse av disse medlemmers politikk for å bekjempe arbeidsledigheten.

13.5 Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og Innst. O. nr. 122 (2002-2003). Dette medlem vil presisere at man bare har fremmet endringer i revidert budsjett som er nødvendige ut fra de endringer i forutsetninger som har skjedd siden fastsettelsen av opphavelig statsbudsjett for 2003, høsten 2002. Dette medlem vil videre vise til sitt helhetlige forslag til statsbudsjett for 2003 som ble presentert i innstillingene i forbindelse med fastsettelsen av statsbudsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 og Budsjett-innst. S. I (2002-2003), med tilleggsinnstillinger, og Innst. O. nr. 19 og 27 (2002-2003), med tilleggsinnstillinger. Dette medlem legger Kystpartiets stortingsprogram for 2001-2005 til grunn for sitt forslag til revidert budsjett for 2003.

Dette medlem vil fremheve følgende:

Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Kystpartiet vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårt kulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale arv. Kystpartiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.

Kystpartiet har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi forholdene til rette for en bærekraftig utvikling.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartietbygge landet på differensierte samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.

Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

For å hindre den sterke sentraliseringen går Kystpartiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. På denne måten kan staten investere i distriktene for å oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduseres. Kystpartiet er imot den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning av distriktene. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være på vakt mot tilpasningen som skjer til Den europeiske unionen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er Kystpartiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for landet.

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll. Lokalt eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge. Gjennom hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår. Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.

Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene. Arbeid er en viktig trivselsskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre sosialomsorg.

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Kystpartiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift.

Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investeringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 pst. i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og éninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige tjenester.

I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utvik­lingsmuligheter.

Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for reduserte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Kystpartiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud. Kystpartiet ønsker også å demme opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning av pensjonspoeng.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik at uføretrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når forholdene tilsier dette.

For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer. Kystpartiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger. I vårt kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Kystpartiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom media og Internett, og som elevene stiller spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger blant barn og unge. Det er et alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere og at norske elever og studenter har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre land.

Gjennom gode etterutdanningsordninger må det legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde. Kystpartiet mener at sabbatsår der lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeide, og økt krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av økt sykefravær og større frafall fra yrket.

Kystpartiet går inn for at kommunale musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de kommer i tenårene.

Kystpartiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd.

Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen "eget" fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas moms.

De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne må disse få vedlikeholdstilskudd fra staten. Idretten har en verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Det er et offentlig ansvar å bygge og holde vedlike flere innen- og utendørs idrettsanlegg.

Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god underholdning for alle aldersgrupper.

Kystpartiet går inn for at det innføres momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner med en omsetning på under to millioner kroner. Det er viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn.

For få år siden hadde en norsk radiokanal, en fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK. Kystpartiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer hjem til folk. Men det er også betenkeligheter. Blant annet kan den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på NRKs program synker og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.

Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV samt at bredbåndnettet må gjøres tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd. Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdsels­-prosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter.

Kystpartiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen.

Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tragiske ulykker sørger skader og død for stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke bransjens økonomi. Kystpartiet vil arbeide for en reduksjon av disse avgiftene. Kystpartiet går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.

Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, veier, havner, sjøtransport osv. må fungere på en slik måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en effektiv måte i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst.

Hurtigrutens posisjon som "Riksveg nr. 1" er urokkelig. Kystpartiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter. Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det er Kystpartiets målsetting at transport i hovedsak skjer med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass. Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk.

Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser. Denne militære enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten.

Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedriftsbe­skatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger. Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdrettsnær­ingen, og betalingen må tilfalle kommunene.

Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.