Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Ingrid I. Opedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har merket seg at det fra 1. januar 2002 ble innført en ny styringsmodell for Longyearbyen, da det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre trådte i funksjon. Longyearbyen lokalstyre avløste Svalbardrådet, men har et videre ansvarsområde enn Svalbardrådet hadde. Lokalstyret overtok fra samme tidspunkt eierskapet i Svalbard samfunnsdrift A/S.

Komiteen mener det er av stor betydning å sikre en tilfredsstillende energitilførsel til Longyearbyen. Det er positivt at fjorårets bevilgning på 5 000 000 kroner som en startbevilgning til investeringene i fjernvarmenett videreføres i 2003, og at det i tillegg bevilges 2 100 000 kroner til dette formålet. Det er viktig å legge om til større bruk av fornybar energi. Investeringene som gjøres i energisystemet i Longyearbyen, bør ta sikte på å støtte opp under et fremtidig fornybart energisystem. Komiteen vil finne det naturlig om man i det videre arbeidet med saken også vurderer alternative eierforhold for energiverket.

Komiteen er tilfreds med at miljøvernarbeidet på Svalbard prioriteres høyt av Miljøverndepartementet. Det tas sikte på å opprettholde nivået på rundt 80 000 000 kroner til miljøarbeid på Svalbard i Miljøverndepartementets budsjett i 2003.

Komiteen ser positivt på at forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard har økt i betydning de siste årene, og at Svalbard er blitt sentral både for nasjonal og internasjonal forskning i Arktis.

Komiteen merker seg at svalbardbudsjettet for 2003 har gått opp med 6,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002, til 150 925 000 kroner.