3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Rei­kvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) og Stortingets behandling 2. desember 2002.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2003

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse partier har inngått budsjettavtale om statsbudsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag i finansdebatten og ved avstemmingen i Stortinget i den forbindelse, med de endringer som fremkommer av avtalen. For rammeområde 17 innebærer avtalen en utgiftsøkning på 156,3 mill. kroner.

I tillegg er flertallet blitt enig om enkelte andre endringer i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til merknader under de respektive kapitler og til forslag med tilslutning fra representanten Simonsen, jf. oversikten over endringsforslag under punkt 7.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer felles forslag i innstillingen og viser til oversikten over endringsforslag under punkt 7.

3.3 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at økt satsing på utdanning og kompetanse er avgjørende for å gi livskvalitet, øke verdiskapningen, bevare velferden og sikre en forsvarlig ressursforvaltning. Gjennom utdanning skal samfunnet tilføres verdier, holdninger og kunnskaper for å løse fremtidens utfordringer. Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir også trygghet og evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et samfunn der forandringene skjer raskere enn tidligere. Kunnskap er en forutsetning for å kunne danne seg egne meninger og forstå verden omkring seg.

Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen i budsjettforslaget for 2003 følger opp Sem-erklæringens mål om øket satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet og øket fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet. Et ledd i denne satsingen er Regjeringens forslag om å bevilge ca. 380 mill. kroner til kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring). Ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler vil bli utvidet, kombinert med en bred satsing for å styrke opplæringen i viktige basisfag som norsk og matematikk. Disse medlemmer slutter seg til disse prioriteringene, og støtter også arbeidet for å gi den enkelte skole større frihet innenfor rammen av nasjonale fagplaner og mål for opplæringen, slik at man i større grad kan tilpasse ressursbruken til den enkelte skoles behov.

En ny OECD-rapport, "Education at a Glance", viser at Norge er blant de land som bruker mest penger på skole. Årsaken er høy lærertetthet, og det er positivt siden lærerne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Forskning viser imidlertid at man ikke kan se klare resultater av mer ressurser til skolen, når man først har passert et visst ressursnivå.

Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av det holdningsskapende arbeid i skolen, både når det gjelder verdiformidling generelt og kampen mot mobbing spesielt. Disse medlemmer viser også til at Stortinget nylig har vedtatt nye lovregler om skolemiljøet, bl.a. med sikte på å bedre elevenes psykososiale miljø.

Disse medlemmer støtter også forslaget om å bevilge 8 mill. kroner til forebyggende tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring, og er tilfreds med at det vil bli åpnet for praktiske opplæringsløp som legger til rette for at mindre motiverte elever kan komme raskere ut i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sesjonen 2001-2002 har nedlagt et stort arbeid for å forberede gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Viktige ledd i dette arbeide er ny lov om universiteter og høyskoler, klargjøring av uavklarte spørsmål vedrørende gradsstrukturen for en rekke studier og nytt opplegg for lærerutdanning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens budsjettforslag gjør det mulig å gjennomføre hovedelementene i Kvalitetsreformen fra høsten 2003.

En bedre studiefinansiering er en viktig del av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at stipendandelen er økt og Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn en årsvirkning på 900 mill. kroner. I videregående opplæring foreslo Regjeringen en omlegging av ordningen fra låneopptak til stipend for elever fra familier med lav inntekt. Gjennom en budsjettavtale i Stortinget sikres lik rett til utdanning ved at en viderefører reisestipendet til studenter og opprettholder nivået på borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen - med ca. 640 mill. kroner i 2003. I tillegg blir kapitalen i Forskningsfondet øket med 3 mrd. kroner - til 30 mrd. kroner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om utvidelse av ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at forslaget til kirkebudsjett innebærer en økning på 127 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Regjeringen viderefører 30 nye prestestillinger (opprettet fra 1. juli 2002) og 10 diakonstillinger (tidligere finansiert med tilskudd fra Opplysningsvesenets fond). Disse medlemmer støtter forslaget om opprettholde ordningen med direkte tilskudd til de kirkelige fellesrådene, og er tilfreds med forslaget om å styrke av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, og til de budsjettendringer og øvrige forslag som følger av denne avtalen, kfr. merknader under de relevante kapitler. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at budsjettsamarbeidet har gjort et godt budsjett for skole og utdanning enda bedre.

3.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at den offentlige skolens framtid er avhengig av felles løft og prioritering, en sterk offentlig skole er en forutsetning for utvikling av velferdsstaten. Disse medlemmer er svært bekymret for situasjonen for det offentlige utdanningstilbudet, og mener at Regjeringens budsjettforslag er en nedprioritering av skole og utdanning. Disse medlemmer mener det er uansvarlig av Regjeringen å spare inn penger på den offentlige skoles bekostning, gjennom kutt i flere viktige tiltak som skolefritidsordningen, IKT-tiltak og avvikling av fjernundervisning. Disse medlemmer mener at det ikke er noen tvil om at dersom kvaliteten i norsk skole blir dårligere, vil et privat marked vokse fram. Resultatet i dag er en prioritering av skatt men ikke skole.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet innebærer at de fleste usosiale kutt blir opprettholdt. Disse medlemmer ønsker å rette opp en rekke av Regjeringens forslag til kutt og avviklinger. Dette gjelder blant annet kutt i skolefritidsordningen, i helsetilbudet for studenter, i musikk og kulturtilbudet for elever og i fjernundervisningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett for 2003.

Disse medlemmer har merket seg regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at denne avtalen forsterker statsbudsjettets usosiale profil, der de som har mest får mer, og de som har lite får mindre. Disse medlemmer viser til at avtalen prioriterer avgiftslettelser på motorsykler og brennevin, og opprettholder blant annet kuttet på SFO, avviklingen av norskopplæring for asylsøkere og hovedfagsavskrivingen.

Dissemedlemmer vil understreke at opplæringen i skolen skal motvirke ulikheter og gi et likeverdig grunnlag for alle, samtidig som opplæringen skal skape vekst og muligheter for den enkelte. Disse medlemmer viser til at det helper lite at en rekke offentlige utdanningstilbud er lovfestet, når Regjeringen velger å kutte drastisk i statsstøtten. Grunnskolen skal være gratis for alle, derfor vil Arbeiderpartiet sikre at blant annet at alle barn får gratis leirskole, og at SFO-tilbudet fortsatt opprettholdes gjennom statsstøtten.

Disse medlemmer viser til at voksenopplæringen også er en lovfestet rett. Disse medlemmer mener at lik rett til utdanning også gjelder de voksne, og at prinsippet om livslang læring må vernes. Disse medlemmer vil opprettholde støtten og ordningen med fjernundervisning.

Disse medlemmer viser til kvalitetsreformen og fokus på studiefinansiering som forutsetning for lik rett til utdanning. Disse medlemmer vil understreke at en god studiefinansiering er en av forutsetningene for kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at utdanningsstipendet, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg, ble økt fra 30 pst. til 40 pst. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens budsjettforslag i stor grad velger å kutte i ordninger som letter studentenes økonomi.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke gir universitetene kompensasjon for faktisk endring i lønns- og prisøkning. Disse medlemmer mener at dette vil hindre universitetene å følge opp Kvalitetsreformen, og foreslår å gi universitetene kompensasjon for dette.

Disse medlemmer viser til at målsettingen om likestilling i norsk forskning ikke er nådd. Disse medlemmer viser også til vedtak fra fjorårets statsbudsjett, med øremerking av professorat for kvinner. Disse medlemmer mener at arbeidet med likestilling i norsk forskning krever helhjertet innsats både fra utdanningsinstitusjoner, forskerforbund, interesseorganisasjoner og ikke minst fra Regjeringens side. Disse medlemmer mener at dette er et viktig satsingsområde, og har merket seg at regjeringen ikke har foreslått å videreføre øremerking.

Disse medlemmer har merket seg at stat og kirke-utvalget har levert sin innstilling. Disse medlemmer viser til at kirka fortsatt betyr mye for mange mennesker ikke bare for de som deltar mest aktivt, men også for det brede lag av befolkningen. Disse medlemmer mener at stortingsmeldingen om dåpsopplæring (St.meld. nr. 7 (2002-2003)), både når det gjelder finansiering og innhold, bør behandles av Stortinget før eventuelle bevilgninger foreslås.

3.5 Fremskrittspartiet og representanten Simonsen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Regjeringens budsjettfremlegg som etter disse medlemmers oppfatning inneholder en del svakheter. Disse medlemmer har gjennom forhandlinger fått rettet opp noen av svakhetene som budsjettet representerer på rammeområde 17. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har lykkes i forhandlingene med regjeringspartiene med å øke bevilgningene til toppidrettsgymnaset, Kongshaug Musikkgymnas, Oslo Merkantile Høyskole, Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning og NAROM. Videre har disse medlemmer lykkes i å gjeninnføre reisestipendet for studentene og øke utlånsrammen for oppussing av skoler med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at ressursene til leirskoleopplæring nå blir øremerket, og at partene er enig i at likebehandling mellom offentlige og private skoler er ønskelig.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det ble funnet rom for en ytterligere styrking av private utdanningsinstitusjoner, større satsing på forskning, og en mer målrettet ressursbruk på en rekke områder innenfor UTD sitt område. I tillegg vil disse medlemmer understreke viktigheten av å legge økonomisk til rette for at kvalitetsreformen i høyere utdanning kan gjennomføres etter intensjonene. Dette tok disse medlemmer høyde for i sitt alternative budsjett der pris- og lønnskompensasjonen er finansiert. Disse medlemmer vil understreke at det er et betydelig innsparingspotensiale innenfor rammeområde 17 når det gjelder utdanning og kirkens løyvinger. Disse medlemmer viser videre til at de midlene som er avsatt til forskning bør utnyttes mer hensiktsmessig, med kvalitetskriterier som grunnlag for tildeling av ressurser. Når det gjelder bevilgninger til kjøp av utstyr eller tjenester som kan kjøpes i utlandet, vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiet utenlandsbudsjett. Bevilgningene på dette budsjettet har ikke innvirkning på norsk økonomi på samme måte som penger brukt i innenlandsøkonomien. Med tanke på at det er behov for en storstilet investering på flere områder innenfor rammeområde 17, er disse medlemmer av den oppfatning at utenlandsbudsjettet kunne medført sårt tiltrengte investeringer i skole- og forskningssektoren. Problemet er slik disse medlemmer ser det at det politiske flertall ikke prioriterer investeringer, og dette medfører større og større etterslep for hvert år som går. Disse medlemmer er villig til å prioritere nødvendige investeringer og ser alvorlig på at andre partier ikke støtter dette. Disse medlemmer viser til at det alternative budsjettforslaget hadde en innsparing på ca. 121,5 mill. kroner på ramme 17 sammenlignet med Regjeringens fremlegg.

Utdanning

Grunnskolen

Disse medlemmer er av den oppfatning at kunnskap og utdanning er grunnstenen for fremtidens samfunn, og selve nøkkelen til at Norge skal lykkes i globaliseringens tidsalder. Disse medlemmer setter elevens behov i sentrum og ønsker en sterk foreldredeltakelse og innflytelse i skolen. Prinsippene om valgfrihet og kvalitet, likebehandling av offentlige og private skoler, samt nulltoleranse som utgangspunkt for skolereglement i skolen og bekjempelse av mobbing er for disse medlemmer essensielt. En god utdanning er en forutsetning for at forskningen som utføres i privat og offentlig regi er av høy internasjonal kvalitet. Etter disse medlemmers oppfatning vil kunnskapskapital være den viktigste ressursen for landet i fremtiden. Dersom Norge skal greie å hevde seg internasjonalt når det gjelder læringsresultater og kvalitet på utdanningen, må en reversere den utviklingen som hele det norske utdanningssystemet er inne i. Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for en systemendring i norsk skole der det vises villighet til å gjøre omfattende endringer, istedenfor å lappe på det bestående skolesystemet som flertallet av politikerne etter disse medlemmers oppfatning gjør i dag.

Disse medlemmer er sterkt bekymret over svake læringsresultater i norsk skole, et læringsmiljø preget av mye uro, økende grad av mobbing og skolebygg som ikke en forsvarlig arbeidsmiljømessig standard. Disse medlemmer er videre bekymret over ressurssituasjonen innenfor grunnskolen og videregående skole. Kommunenes økonomiske problemer fører til et sterkt varierende læringstilbud fra kommune til kommune, og fra skole til skole. I mange tilfeller når ikke de pengene som er lagt inn i rammetilskuddet til kommuner/fylkeskommuner frem til skolen og elevene. Dette er med på å understreke behovet for å legge om skolesystemet, og la pengene følge eleven. Skolen har etter disse medlemmers oppfatning behov for å få styre seg selv både organisatorisk og økonomisk. Skolen i Norge er sammenlignet med andre land utsatt for en sterk statlig og sentral styring med lite rom for lokale tilpasninger. Dette medfører slik disse medlemmer ser det til at vi har et svært rigid og lite fleksibelt skolesystem. For å få endringer i systemet som gir fleksibilitet og valgfrihet til den enkelte borger vil disse medlemmer understreke behovet for omfattende lovendringer som løser opp i den sterke statlige styringen av skolesektoren.

Disse medlemmer viser til at innslaget av private skoler i Norge er sterkt begrenset. Bakgrunnen for dette er et regelverk som gir små åpninger når det gjelder å få starte privatskole. Resultatet er slik disse medlemmer ser det at elevenes og foreldrenes valgfrihet er sterkt begrenset. Den offentlige skolen er svært ensartet og statlig styrt når det gjelder hvilken pedagogisk innfallsport som skal brukes i undervisningen, og dette er betenkelig fordi undersøkelser tyder på at en rekke elever ikke har tilstrekkelig utbytte av den undervisningen som gis. Disse medlemmer ønsker at skolens brukere selv skal kunne velge skole, og da er forutsetningen slik disse medlemmer ser det at de har flere pedagogiske alternativer å velge mellom. Per i dag er det Steiner- og Montessori-skolene, samt skoler med et sterkt religiøst fundament som er alternativene. Disse medlemmer vil understreke at en får en organisatorisk likebehandling av offentlige og private skoler ved å innarbeide privatskoleloven i opplæringsloven. Når både private og offentlige skoler får like rettigheter og plikter får brukerne en reell valgfrihet som disse medlemmer ønsker. Det må imidlertid slik disse medlemmer ser det være noen kriterier som legges til grunn for at det skal være anledning til å starte opp skoledrift. Dette må være nasjonale kriterier som utarbeides, og som må oppfylles for det skal gis anledning til å starte opp en skole. Kriteriene skal selvsagt slik disse medlemmer ser det ta utgangspunkt i kvalitetskrav slik at useriøse aktører som ikke kan dokumentere kvalitet ikke får anledning til å starte opp skole og gi norske skolebarn mangelfull undervisning. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge frem forslag til ny privatskolelov, men dette tilfredsstiller ikke disse medlemmers ønske om en felles lovgivning.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem forslag om en felles lovgivning for offentlige og private skoler slik at det åpnes for fri etablering av skoler basert på nasjonal godkjenningskriterier.

Valgfrihet er et uttrykk for menneskets selvstendige mulighet til å styre sitt eget liv og ta egne valg. Valgfrihet står svært sentralt i Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer viser til at likebehandling mellom offentlige og private skoler er avgjørende for at elever og foreldre skal ha reell valgfrihet når det gjelder hvilken skole de ønsker å benytte seg av. Likeverdige betingelser mellom offentlige og private skoler, både når det gjelder økonomi og organisering, vil etter disse medlemmers oppfatning føre til at brukerne får flere pedagogiske tilbud å velge mellom. Videre vil dette etter disse medlemmers syn opprettholde gratisprinsippet for alle elever enten de velger offentlige eller private skoler. Ved at pengene følger eleven til den skolen vedkommende ønsker å benytte seg av, stykkprisfinansiering, vil skolene komme i en konkurransesituasjon som videre etter disse medlemmers syn vil føre til kvalitetsheving i hele skolesektoren. Systemet som råder i dag fører til at foreldrenes økonomi avgjør hvorvidt en elev kan benytte seg av private skoler, og dette er et system som disse medlemmer finner svært urettferdig, og dessuten i strid med menneskerettighetene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil fremme en sak der stykkprissystemet brukes aktivt som finansieringsmodell. Regjeringen legger imidlertid opp til at stykkprisen utbetales av kommunen og ikke staten, og dette er etter disse medlemmers syn ikke tilfredsstillende.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der stykkpris innføres som finansieringsmodell, og pengene utbetales av staten til den enkelte skole.

Dagens offentlig eide skoler er slik disse medlemmer ser det overstyrt av de politiske organer både sentralt og lokalt. Etter disse medlemmers syn er det ønskelig og nødvendig å gi brukerne mer innflytelse over hvordan den enkelte skole driftes. Den enkelte skole må få mer innflytelse og gis anledning til å styre seg selv i større grad. For å få til dette slik disse medlemmer ønsker det, er det nødvendig at dagens offentlig eide skoler fristilles ved at det etableres selvstendige og ansvarlige driftsstyrer ved den enkelte skole. Her må foreldrene og elevene, altså brukerne, være i flertall i styret slik disse medlemmer ser det. Ved å ha et selvstendig og ansvarlig driftsstyre ved den enkelte skole kan de aktørene som er involvert i skolens hverdag og som kjenner til styrker og svakheter ved skolen, ha anledning til å utvikle skolen i den retning som er ønskelig og nødvendig. Gjennom et slikt system vil en i tillegg etter disse medlemmers oppfatning, få et mer fleksibelt skolesystem med åpning for større lokale tilpasningsmuligheter.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der dagens offentlig eide skoler fristilles, og med forslag til hvordan selvstendige og ansvarlige driftsstyrer med elever og foreldrerepresentanter i styret kan etableres og organiseres.

For å lykkes må det være stor grad av fokus på kvalitet og i tillegg må elevens resultater måles basert på kvalitetskriterier. Det må slik disse medlemmer ser det stilles klare krav til kvaliteten ved den undervisningen som gis elevene ved de forskjellige skolene. Dette bør etter disse medlemmers syn delvis gjøres ved en utstrakt bruk av prøver og eksamen. I tillegg er det nødvendig å ha et uavhengig evalueringsorgan som basert på objektive og klart definerte kriterier vurderer læringsresultater ved den enkelte skolen.

Det er en allmenn oppfatning at barn og ungdom skal ha mulighet til utdanning og opplæring etter sine evner og anlegg. Da trengs det etter disse medlemmers syn en instans som kan påse at opplæringstilbudet som gis ved den enkelte skole ivaretar dette prinsippet. Ved at det opprettes et skoletilsyn kan en slik disse medlemmer ser det holde kontroll med at de institusjonene som tilbyr grunnskoleopplæring er seriøse aktører, og videre fjerne de useriøse aktørene. Disse medlemmer vil understreke at Statens utdanningskontor som har oppgaven med å kontrollere skolene i dag, ikke har gjort dette på en tilfredsstillende måte. Det er derfor slik disse medlemmer ser det nødvendig å overføre denne myndigheten til et uavhengig tilsyn.

I tillegg til det statlige tilsynet er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å opprette et godkjenningsorgan, som skal ha mandat til å avgjøre hvorvidt søknader om å opprette nye skoler skal innvilges. Slik disse medlemmer ser det må dette organet ikke være knyttet opp til det statlige tilsynet, og det må i tillegg være uavhengig. Godkjenningsorganet skal etter disse medlemmers syn arbeide i forhold til klart definerte kriterier basert på kvalitet. Behovet for et godkjenningsorgan er nært knyttet opp til disse medlemmers ønske om en juridisk likebehandling av offentlige og private skoler. Slik disse medlemmer ser det vil dette forhåpentligvis føre til en oppblomstring av private utdanningstilbud. Ved å få på plass to ulike organer, uavhengig av hverandre, vil en etter disse medlemmers oppfatning ha fokus på kvalitet i hele skolesystemet.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak om hvordan et godkjenningsorgan for nye skoler og et skoletilsyn som sikrer kvalitet kan organiseres.

En rekke skolebygg rundt om i landet er i en elendig forfatning. Manglende vedlikehold gjennom en årrekke har medført at tusener av elever har et arbeidsmiljø på skolen som er under enhver kritikk. Etter disse medlemmers oppfatning har mange kommuner unnlatt å prioritere vedlikehold av skolebygninger i tilstrekkelig grad. Med den økonomiske situasjonen som mange kommuner er i, stiller disse medlemmer seg tvilende til at de er i stand til å ivareta oppgaven med å ruste opp skolebygningene. Disse medlemmer er opptatt av at en får plassert ansvaret hos én instans, istedenfor at flere instanser kan skylde på hverandre når oppgaven med å renovere skolebyggene ikke følges opp. Av denne grunn ønsker disse medlemmer at staten skal påta seg ansvaret for å sette i stand skolebyggene. Ansvaret skal være av midlertidig omfang. Staten har slik disse medlemmer ser det et større økonomisk handlerom til å få utført arbeidet enn enkelte kommuner. For disse medlemmer er det hensynet til elevene som kommer først, og ønsket om at hver enkelt skoleelev skal ha en fysisk ramme rundt undervisningen som er akseptabel.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen fremme forslag om midlertidig statlig overtakelse av skolebygg, og en fremdriftsplan som skisserer hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og organiseres.

For å ivareta elevenes rettigheter til et godt skolemiljø mener disse medlemmer at arbeidsmiljøloven er et egnet instrument med de tilpasninger som er nødvendig. Disse medlemmer har merket seg at flertallet i Stortinget var av en annen oppfatning. Videre anser disse medlemmer at Arbeidstilsynet er det tilsynsorganet som kan ivareta elevens rettssikkerhet på en best mulig måte når det gjelder arbeidsmiljø. For at elevene skal oppnå ønskede og forventede gode læringsresultater er det etter disse medlemmers syn viktig at læringsmiljøet er godt. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke behovet for å innføre nulltoleranse i skolen. Mobbing har blitt et stort og omfattende problem som må tas mer alvorlig enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer mener at disiplin og ro i klasserommet er en forutsetning for å forebygge mobbing og fremme et godt læringsmiljø. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på lærerens rolle som voksenperson og lederskikkelse i skolen, og vil videre understreke at hver enkelt lærer må ta ansvar for å ivareta den enkelte elevs rettigheter. I tillegg vil disse medlemmer peke på at skolereglementene som utarbeides i norske kommuner og ved norske skoler må ha nulltoleranse som utgangspunkt.

For disse medlemmer er det avgjørende at den faglige utdanningen i skolen er av høy internasjonal kvalitet. Et rikt land som Norge har slik disse medlemmer ser det de forutsetningene som er nødvendig for å få til dette. I tillegg til en styrking av den faglige undervisningen er det etter disse medlemmers syn behov for å i sterkere grad samarbeide med hjemmet for å bidra til å utvikle elevenes ansvarsfølelse, dannelse og selvtillit. Både når det gjelder skolens faglige og sosiale kunnskapsformidling spiller læreren etter disse medlemmers oppfatning en nøkkelrolle. Hvorvidt den enkelte lærer har tilstrekkelig kompetanse for å kunne formidle faglig og sosial kunnskap, er i dag opp til den enkeltes lærers bakgrunn og personlighet slik disse medlemmer ser det. Slik blir elevens undervisning gjenstand for tilfeldigheter og i altfor stor grad avhengig av hvor heldig en er med læreren en får.

For å ivareta den faglige og sosiale delen av opplæringen på en bedre måte er det behov for å utvide lærerutdanningen, samt gjøre denne innholds- og kvalitetsmessig mye bedre enn det tilbudet som gis i dag. Etter disse medlemmers oppfatning er læreren den viktigste faktoren for å gi elevene en god utdanning. Disse medlemmer vil peke på at lærerutdanningen er mangelfull da den ikke tar for seg lærerens rolle som leder og heller ikke formidler i tilstrekkelig grad hvordan læreren skal takle vanskelige elever og hendelser i skolehverdagen. Disse medlemmer mener at lærerutdanningen må inkorporeres i det nye gradssystemet, og at kravene til læreren økes etter hvert som elevene blir eldre. Disse medlemmer viser til dagens praksis der lærere med allmennlærerutdanning og samme utgangspunkt kan undervise både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, noe disse medlemmer finner uhensiktsmessig. Behandlingen av St.meld. nr. 16 (2001-2002) bar etter disse medlemmers syn preg av at det ikke ble gjort noen skikkelige grep og definering i forhold til kvalitet, men en lapping på det bestående. Etter disse medlemmers oppfatning er det nødvendig å foreta en ny og helhetlig gjennomgang av lærerutdanningen, der fokuset er på kvalitet og læreren som lederskikkelse i klasserommet er det bærende element. I første omgang er det slik disse medlemmer ser det viktig å utvide lærerutdanningen med ett år for å styrke lærernes faglige og sosiale kompetanse.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der lærerutdanningen innarbeides i den nye gradsstrukturen.

Disse medlemmer har merket seg gjennom ulike rapporter at utvidelsen av grunnskolens lengde fra 9 til 10 år som ble innført fra 1997, ikke har gitt bedre læringsresultater, snarere tvert imot. Dette tilsier slik disse medlemmer ser det for det første at kvaliteten på utdannelsen er for dårlig, og for det andre at grunnskolens lengde bør reduseres til 9 år igjen. Disse medlemmer vil peke på at en kan spare i overkant av 3 mrd. kroner på å redusere grunnskolens lengde. Disse medlemmer er videre for at skolestart skal være 6 år som i dag. Imidlertid ønsker disse medlemmer å se om det kan lages ordninger som gir foreldrene større innflytelse på når deres barn skal begynne på skolen, uten at dette går utover de svakeste individene. Ved at en sparer inn betydelige pengebeløp på å fjerne et klassetrinn kan disse midlene brukes til å styrke undervisningen på de 9 årene som grunnskolen utgjør.

Disse medlemmer vil understreke at det første året på skolen skal ha et helt annet omfang og innhold enn i dagens system. Lese-, skrive- og regneopplæring skal slik disse medlemmer ser det påbegynnes umiddelbart etter skolestart, og tilpasses den enkelte elevs utviklingsnivå. Ingen elever skal i disse medlemmers modell holdes igjen i læringsprosessen hvis de har kommet lenger i sin utvikling enn sine medelever. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å ta vare på de svake elevene i skolen, men vil peke på nødvendigheten av at fokuset også blir rettet mot de som mestrer skolens opplæring.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen fremme forslag om at grunnskolen reduseres fra 10 til 9 år. Læreplanene må i denne sammenheng gjennomgås og forandres i forhold til dette med sikte på å styrke den faglige opplæringen i de ulike fagene.

Videregående skole

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiets politikk når det gjelder den videregående opplæringen er bygget på de samme prinsippene som partiets politikk på grunnskolens område. Dette betyr for disse medlemmer at valgfrihet, stykkpris og krav til en høy internasjonal kvalitet i opplæringen er viktig også i den videregående skolen.

Disse medlemmer har merket seg at undersøkelser viser synkende kvalitet i den videregående allmennfaglige studieretningen etter at Reform 94 ble innført. Grunnen til dette er slik disse medlemmer ser det innføringen av den lovfestede retten til videregående opplæring. Disse medlemmer vil understreke at det er sterkt ønskelig at kvaliteten i den videregående skolen holder et høyt internasjonalt nivå. For å få til dette er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig med en systemendring i den videregående skolesektoren, der de samme prinsippene som for grunnskolen legges til grunn.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av den yrkesrettede opplæringen, som etter disse medlemmers oppfatning ikke er tilstrekkelig tilrettelagt i forhold til elevens og næringslivets behov. Disse medlemmer ser det som viktig at samarbeidet mellom de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglig utdanning og næringslivet blir styrket. Det er hensiktsmessig og ønskelig at utdanningen i yrkesfag blir mer yrkesrettet og mindre teoretisk basert. Disse medlemmer har registrert at undersøkelser viser at mange elever er misfornøyd med utdanning da teorien er for omfattende i det første året. I tillegg vil disse medlemmer presisere nødvendigheten og viktigheten av at det til enhver tid er tilstrekkelig med lærlingeplasser tilgjengelig for elevene for at utdanningen skal bli kvalitetsmessig best mulig. Disse medlemmer har merket seg at behovet for yrkesfaglig utdannet arbeidskraft er stort allerede i dag, og vil øke i årene som kommer. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer påpeke at det er viktig å gjøre ungdom oppmerksom på muligheten som åpner seg ved å ta en yrkesfaglig utdanning.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra den oppfatning som enkelte partier har prøvd å feste i vårt samfunn, om at en akademisk utdannelse er av større betydning enn en yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer likestiller allmennfaglig og yrkesfaglig studieretninger og viser til nødvendigheten av at begge utdanninsretningene må være av høy internasjonal kvalitet.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der det åpnes opp for fri etablering av private skoler innenfor godkjente kvalitetskrav, stykkprisfinansiering, etablering av selvstendige driftsstyrer ved den enkelte skole og valgfrihet i den videregående skolen.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil peke på at høyere utdannelse, i langt sterkere grad enn tidligere, vil fremstå som en nødvendighet i forhold til arbeidslivet i fremtidens samfunn som vil være basert på kunnskap og teknologi. Denne samfunnsutviklingen, som vi allerede er inne i, vil stille langt høyere krav til kvalitet på alle trinn. Dette betyr at høyere utdannelse er avhengig av at både grunnskolen og den videregående opplæringen gir en kvalitetsmessig god opplæring. Det må videre kunne dokumenteres på en etterprøvbar måte, basert på objektive kriterier. En slik objektiv og etterprøvbar kavlitetssikring finnes ikke innen grunnutdannelsene i dag. Alle internasjonale undersøkelser, utført både av OECD og FN dokumenterer dette forholdet.

Kvalitetsreformen innen høyere utdanning er for disse medlemmer et viktig instrument for å få høynet kvaliteten på undervisningen ved universiteter og høyskoler, men det er åpenbart at denne reformen alene ikke vil høyne det generelle kvalitetsnivået i vesentlig grad. Det norske utdanningssystemet er sterkt preget av en desentralisering som disse medlemmer ser klare betenkeligheter ved. Disse medlemmer har merket seg at undersøkelser tyder på at kvaliteten på undervisningen som gis også ved høyere norske utdanningsinstitusjoner er varierende.

Ved små institusjoner kan det slik disse medlemmer ser det være vanskelig å bygge opp sterke og gode fagmiljøer, basert på flertallets overordnede ønske om at all høyere utdanning skal være forskningsbasert. Denne overordnede filosofi kan slik disse medlemmer ser det være med å skape kvalitetsmessige problemer fordi kapasiteten på antallet forskere av høyt internasjonalt nivå innen alle utdanningsfelt, ikke samsvarer med behovet på den enkelte institusjon. Det samsvarer heller ikke med ønske om å opprettholde og bygge ut den institusjons- og oppgavefordelingsstruktur som vi har i dag. I den anledning vil disse medlemmer peke på at en klarere arbeidsdeling mellom høyskoler og universiteter må gjennomføres som et ledd i kravet om internasjonal deltakelse basert på kvalitet. Det betyr at f.eks. doktorgradsstudier etter disse medlemmers syn bør forbeholdes institusjoner som allerede i dag kan dokumentere sine ferdigheter innen fagområdet. Dette betyr at universitetene i langt sterkere grad må stille høyere krav ved inntak til studier, og at en ser vitenskapelige høyskoler i sammenheng med det spesialiserte tilbud som gis ved det enkelte fakultet. Dette betyr etter disse medlemmers oppfatning at institusjonene må ta et vesentlig ansvar for at studentenes kompetanse ved opptak er tilfredsstillende. I en slik modell kan også studenten ansvarliggjøres i forhold til egen innsats. Krav til objektivitet og etterprøvbarhet i forhold til kvalitet er av overordnet betydning både innen næringslivet og ikke minst innen utdanning på alle nivå. Disse medlemmer føler seg ikke tilfredse med flertallets vedtak og den innretning som NOKU har fått. Disse medlemmer viser til at ikke alle studieretninger er tilpasset den nye gradsstrukturen. For en del utdanninger er dette hensiktsmessig, men spesielt når det gjelder lærerutdanningen er disse medlemmer svært kritisk til at denne ikke er innlemmet i den vedtatte strukturen med en tilfredsstillende fagkrets som ivaretar vårt moderne samfunns behov.

Disse medlemmer vil understreke at forskningen som gjennomføres ved høyere utdanningsinstitusjoner alltid vil være svært viktig. Det er avgjørende for kvaliteten innen utdanning at forskningens holder en faglig høy internasjonal kvalitet. Derfor finner disse medlemmer det påkrevet å understreke at bevilgninger til utstyr, hensiktsmessige lokaliteter og forskning må være slik at alle forhold blir ivaretatt. Midlene må kanaliseres dit hvor kvaliteten er dokumentert og av høy internasjonal kvalitet.

Forskning

Disse medlemmer viser til at forskning er en vesentlig forutsetning for at Norge skal kunne videreføre sin økonomisk velstand etter at oljen tar slutt. Investering i forskning er en investering i både nåtid og fremtid slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer viser til at grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning for samfunnet, og den anvendte forskning som ved riktig utnyttelse vil gi varige arbeidsplasser i næringslivet. Disse medlemmer vil understreke at det er et offentlig anliggende å sørge for at norsk grunnforskning får gode rammevilkår. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har lagt opp til en økning i bevilgningene til forskningsformål. Imidlertid viser undersøkelser at de norske bevilgningene er lavere enn de land vi sammenligner oss med. Dette betyr at Norge sakker akterut i forhold til de uttalte mål om at Norge skal komme opp på OECD-nivå, målt ved den andelen av BNP som går til forskning, innen 2005. Dette ser disse medlemmer svært alvorlig på, men er ikke forbauset i det blant annet NHO påpekte dette forhold. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag økt bevilgningene til forskning betydelig, og vil spesielt vise til økte bevilgninger til forskningsfondet og til kjøp av helt nødvendig utstyr.

Disse medlemmer ser det som viktig at det blir et langt tettere og bedre samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene for å sikre spesielt næringslivets spesifikke behov og behovet for en økt innsats innen anvendt forskning. Det er svært viktig at den næringsrettede forskningen som blir utført i størst mulig grad nyttes i produksjonssammenheng for en gjensidig utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer ha merket seg at Regjeringens fremlegg innebærer bedre og sterkere skatteincentiver for bedriftene. Imidlertid vil disse medlemmer understreke behovet for ytterligere å styrke denne ordningen slik at næringslivet finner det hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig å satse økonomisk på forskning. I tillegg må det slik disse medlemmer ser det også settes inn andre virkemidler som i tilstrekkelig grad dekker næringslivets behov for risikokapital. Disse medlemmer er åpen for at det kan gis offentlig støtte til anvendt forskning, spesielt med tanke på at Norge har et unikt økonomisk handlerom. Ved at det satses betydelig på forskning mener disse medlemmer at en legger til rette for å få skape et fremtidig inntektsgrunnlag for landet.

Disse medlemmer vil understreke at bevilgninger til forskning må være basert på kvalitetsmessige kriterier. Tildelinger fra departementer og Norsk forsk­ningsråd bør etter disse medlemmers oppfatning være fordelt til de som kan dokumentere høy internasjonal kvalitet. På denne måten vil en slik disse medlemmer ser det få et maksimalt utbytte av midlene som brukes både til grunnforskning, anvendt forsk­ning og FoU. Videre vil disse medlemmer vise til at forskningens fremtidige forutsetninger blant annet har en nær sammenheng til kvaliteten i skolesystemet fra grunnskole til høyere utdanning. Disse medlemmer vil understreke at forskningen har behov for rekruttering av personer med god kompetanse. Norsk forskning må etter disse medlemmers oppfatning være av høy internasjonal kvalitet dersom vi skal kunne hevde oss i den stadig sterkere globaliserte verden. Kunnskap frembragt av og gjennom forskning av høy kvalitet er i dag et meget interessant objekt i en internasjonal økonomi. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning forsterkes ytterligere i fremtiden.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der forskningsfondet er styrket med ytterligere 3 mrd. kroner, noe som vil frigjøre mer penger til forsk­ning.

Kirke

Disse medlemmer viser til at kirken er vår fremste representant når det gjelder å ta vare på kristne grunnverdier og kristne tradisjoner som vårt samfunn er bygget på. Dette er verdier og tradisjoner som disse medlemmer setter stor pris på og som må videreføres. I det flerkulturelle samfunn som har vokst frem har disse tradisjonene og verdiene, slik disse medlemmer ser det blitt utfordret, og en del av de andre partiene har bidratt til at blant annet skolen har gitt slipp på videreformidlingen av disse verdiene i den form som tidligere var praksis. Dette ser disse medlemmer svært alvorlig på.

Disse medlemmer har med tilfredshet registrert innstillingen fra Bakkevig-utvalget som konkluderer med å anbefale et skille mellom stat og kirke. Dette har disse medlemmer i lengre tid tatt til orde for. Disse medlemmer ønsker at kirken selv skal styre seg selv, uten innblanding fra staten og politikerne. På denne måten mener disse medlemmer at kristne tradisjoner og verdier best kan ivaretas. Disse medlemmer ønsker en snarlig fremdrift i saken som vedrører et skille mellom stat og kirke, innenfor de formelle regler som gjelder for denne omfattende endringen som krever inngripen i Grunnloven. Disse medlemmer ønsker å få igangsatt nødvendige utredninger om medlemskap, eiendeler og fremtidig finansiering så raskt dette lar seg praktisk gjøre.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen igangsette nødvendige utredninger når det gjelder medlemskap, eiendeler og fremtidig finansiering, med tanke på et fremtidig skille mellom stat og kirke.

Disse medlemmer er sterkt uroet over den dårlige forfatningen som mange kirkebygg er i pr. dags dato. Forfallet på kirkene føyer seg inn i rekken over de mange byggene som ikke har blitt ivaretatt på en tilstrekkelig måte av kommunene fordi vedlikehold har vært nedprioritert. Disse medlemmer vil understreke at mange kirkebygg er å betrakte som nasjonale kulturskatter og er også svært viktig i lokalsamfunnene rundt omkring i landet. Det er slik disse medlemmer ser det behov for å få en oversikt over kirkebyggene og den forfatning disse er i. Staten bør etter disse medlemmers oppfatning engasjere seg økonomisk for å ta vare på de viktigste byggene for kommende generasjonene.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der det blir foretatt en vurdering av kirkebyggenes forfatning, definere hvilke kirker som bør prioriteres, og lage en fremdriftsplan for hvordan en skal ta vare på disse byggene for kommende generasjoner.

Disse medlemmer vil videre vise til at prestenes boplikt er svært uheldig da enkeltindivider innenfor en bestemt yrkesgruppe blir tvunget til å bosette seg på eiendommer som er eid av andre. I dagens samfunn er det viktig at alle får muligheten til å kjøpe og skape sitt eget private hjem, noe som boplikten for prester etter disse medlemmers oppfatning vanskeliggjør.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem en sak med sikte på å avvikle presters boplikt.

Omtale av alternativt budsjett

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettprosessen innen sitt fagfelt. Under dette systemet kan disse medlemmer vanskelig legge frem sitt alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 17. Disse medlemmer mener at den rammen som Stortinget har vedtatt for komiteens område er for store i forhold til behovet. Disse medlemmer forutsetter i forbindelse med sitt budsjettfremlegg de systemendringene som er skissert i det foregående.

Disse medlemmer har på bakgrunn av dette ikke villet legge frem et selvstendig tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte økonomiske ramme for rammeområde 17. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer på kirke-, utdannings- og forskningssektoren har disse medlemmer valgt å legge inn forslagene i sitt alternative budsjett i sine generelle merknader, se nedenfor.

Disse medlemmer anser det mulig å foreta en effektivisering av departementets oppgaver og arbeid. Regjeringen har effektivisering av offentlig sektor som et av sine mål noe disse medlemmer mener ikke er fremvist tilstrekkelig i dette budsjettforslaget.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Læringssenteret i realiteten utfører en del arbeid som kan defineres som forskning. Disse medlemmer viser til de mange forsøksprosjektene i skolen ikke samkjøres i tilstrekkelig grad og mangler kvalitetssikring. Disse medlemmer mener resultatene av forsøksprosjektene ikke blir kommunisert til kommunene i tilstrekkelig grad, og dette medfører at en ikke får en overført kompetanseheving i alle kommuner. Istedenfor at Læringssenteret skal utvikle stadig nye prosjekter for kvalitetsutvikling som eneste medisin, ønsker disse medlemmer en systemendring. Disse medlemmer vil understreke at Læringssenteret skal prioritere utvikling av læremiddel, avgangsprøver og IKT. En del av de frigjorte midlene bør etter disse medlemmers oppfatning overføres til kvalitativ forskning. På sikt er det ønskelig slik disse medlemmer ser det å foreta en omlegging og omorganisering av Læringssenteret. En del av deres oppgaver kan etter disse medlemmers skjønn med fordel konkurranseutsettes. Disse medlemmer vil peke på at departementet eller et kvalitetssikringsorgan bør arbeide fortløpende med å kvalitetsvurdere alle forhold rundt virksomheten knyttet til læringsmiljø og læringsresultater.

Disse medlemmer vil peke på at Statens utdanningskontorer sine arbeidsoppgaver representerer en del av det store byråkratiet som norsk skole er gjenstand for. Disse medlemmer viser til at Statens utdanningskontorer bør legges ned, og erstattes av et uavhengig organ som ikke har bindinger til det offentlige. Dagens ordning innebærer slik disse medlemmer ser det at de statlige myndighetene er bukken som skal passe havresekken. De foretatte reduksjonene er et steg i retning av nedleggelse av Statens utdanningskontor fra disse medlemmer sin side. Disse medlemmer viser til at det arbeidet som Statens utdanningskontor utfører i fylkene nå skal overføres til Fylkesmannsembetet. Disse medlemmer mener en slik organisatorisk overføring ikke vil ivareta kvaliteten i forhold til brukerne på en bedre måte enn i dag. Et uavhengig klageorgan vil etter disse medlemmersoppfatning ivareta brukerne og deres rettssikkerhet, og viser i den sammenheng til Dokument nr. 8:79 (2001-2002) fra Ursula Evje, Arne Sortevik og Per Sandberg, om at det opprettes et uhildet klageorgan for skolen.

Disse medlemmer vil understreke at et sterkt foreldreengasjement er viktig for at skolen skal utvikle seg til å bli kvalitetsmessig bedre. Disse medlemmer har merket seg FUG sitt engasjement for å få fokus på skolen og konstruktive arbeid for å bedre kvaliteten i skolen. Disse medlemmer viser til at FUG ikke har tilstrekkelig med ressurser til å utføre nødvendig rådgivende arbeid i forhold til brukerne. FUG har heller ikke midler til å føre prinsippielle saker for rettesapparatet. Dette understreker dagens system slik disse medlemmer ser det hvor foreldre står maktesløse i forhold til skolen, dersom de ikke er rike. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er hensiktsmessig å styrke bevilgningene til FUG.

Disse medlemmer ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder, etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget opphører.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for å gi alle elever en tilpasset opplæring hviler på den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompetansesentrene skal kun gi de ansvarlige lokale myndigheter rettledning og støtte til deres arbeid. Omorganiseringen av kompetansesentrene som ble gjort med basis i St.meld. nr. 23 (1997-1998) har som mål å sikre prinsippet om tilpasset opplæring for alle barn, unge og voksne med særskilt behov, og retten til spesialundervisning ut over det de vanlige ressursrammer og differensieringsmodellene gir rom for.

Det er fortsatt behov for å videreutvikle spisskompetanse for å sikre elever med spesielle undervisningsbehov en god undervisning slik de har krav på.

Likevel er disse medlemmer kritisk til det sterkt økende omfang i ressursbruk til ulike former for spesialundervisning i norsk skole de siste årene.

Disse medlemmer viser til en rekke undersøkelser som dokumenterer middelmådig og til dels manglende læringsresultat hos norske elever.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem en melding om bruk av spesialundervisning i norsk skole.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er bygget opp altfor mange særordninger i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener en systemomlegging vil kunne bidra til å gjøre disse ekstratiltakene i det alt vesentlige overflødige. Disse medlemmer mener at virkemiddelordningen og særlige tiltak for grunnskolen i Nord-Norge bør fjernes.

Disse medlemmer foreslår å bruke 80 mill. kroner øremerket til undervisningstimer for 2.-4. klasse i norsk som et tiltak for å bedre leseferdigheten hos elevene. Disse medlemmer er sterkt uroet over middelmådige læringsresultater av norske elever som ulike rapporter har fremvist, og ønsker derfor å styrke den grunnleggende opplæringen.

Disse medlemmer foreslår ordningen fjernet og foreslår derfor reduksjon i bevilgningen. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under post 1.

Disse medlemmer foreslår reduksjon i tilskudd til skolefritidsordningen. Denne ordningen bør etter disse medlemmers oppfatning være mest mulig selvfinansiert, og bør kunne drives av andre enn skoleeier. Skolefritidsordningen fremstår for disse medlemmer som organisert barnepass før og etter skoletid for de yngste barna i grunnskolen. Dette er slik disse medlemmer ser det et foreldreansvar og ingen offentlig oppgave. Dersom foreldre ønsker barnepass etter skoletid må denne tjenesten etter disse medlemmersoppfatning være selvfinansierende.

Disse medlemmer legger til grunn en reduksjon av mottak av asylsøkere, og en reduksjon i støtten til morsmålsundervisning. Disse medlemmer vil i tråd med dette redusere bevilgningen på denne posten; også for å skaffe midler til andre og mer prioriterte oppgaver innenfor utdanningsområdet. Disse medlemmer vil understreke at mors­målsopplæring er et privat anliggende som eventuelt må organiseres av den enkelte familie. Disse medlemmer legger til grunn at lov- og forskriftsendringer som er nødvendig fremmes omgående dersom dette skulle være nødvendig for å gjennomføre endringen.

Disse medlemmer har merket seg at det kort tid etter overføring av midler til leirskoleaktivitet fra øremerket tilskudd til rammetilskuddet, kommer signaler om at kommunene vil bruke pengene til annen aktivitet. Tilbudet vil derfor kunne bli ulikt fra kommune til kommune, etter kommunal økonomi og kommunale prioriteringer.

Disse medlemmer foreslår at øremerking av midler til leirskoleordningen gjeninnføres. Midlene som inngår i rammetilskuddet til kommunene, i alt 93,7 mill. kroner, flyttes til budsjettet for rammeområde 17 under dette kapittel og post. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til dette formålet med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår reduksjon i tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler. Disse medlemmer prioriterer undervisningstiltak som kommer alle elever til gode istedenfor tiltak som bare gis til noen utvalgte elever. Disse medlemmer vil peke på at private aktører kan drive musikk og kulturskoler. Disse medlemmer ønsker å benytte midlene for å styrke den ordinære fagundervisningen.

Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til dette formålet for å sikre et godt tilbud til disse elevene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sitt ønske om å opprette en del skoler som gjøres i stand til å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud til elever som ikke kan gjøre seg nytte av den ordinære skolen. Dette vil slik disse medlemmer ser det bidra til å styrke både den enkelte elev med særskilte behov og opplæringen som finner sted i den ordinære skolen, som da frigjør betydelige ressurser.

Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til dette formålet for å sikre et godt tilbud til disse elevene. Slik disse medlemmer ser det kan noen av elevene med dette handikapet ha større utbytte av undervisningen i en skole hvor lærerne har spesialkompetanse på feltet.

Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til dette formålet for å sikre et godt tilbud til disse elevene. Det er slik disse medlemmer ser det viktig å sette inn økte ressurser for de elevene som lider av dysleksi eller dyskalkuli for å sikre at disse kan utnytte sine evner så godt som mulig. Ved at det øremerkes en post til denne gruppen elever mener disse medlemmer at en kan bidra til å styrke undervisningstilbudet for denne gruppen.

Disse medlemmer viser til merknad og forlag om spesialundervisning under kap 221.

Disse medlemmer ønsker å øke tilskuddet til landslinjer med 4,6 pst. for å gi kompensasjon for lønns- og prisstigning. Disse medlemmer vil understreke landslinjenes viktige funksjon når det gjelder å tilby særskilte opplæringstilbud.

Disse medlemmer vil redusere tilskott til opplæring for språklige minoriteter. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 221 post 65.

Disse medlemmer viser til avtale mellom Fremskrittspartiet og partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om Revidert nasjonalbudsjett for 2002 der det ble lagt inn ekstra midler på post 70, tilskott til bedrifter som tar inn lærlinger. Disse medlemmer ønsker å opprettholde et sterkere statlig tilskott til den viktige lærlingevirksomheten og vil derfor øke bevilgningen på denne posten.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Røde Kors United World College for å kompensere for pris- og lønnsstigning.

Disse medlemmer vil understreke at et økende antall alvorlige lovbrudd begått av unge, medfører behov for at fengselsundervisningen må legges om og i større grad ivareta unge innsatte.

Av hensyn til det samlede budsjettopplegg for rammeområde 17, foreslår disse medlemmer bevilgningen fjernet. Disse medlemmer anser ikke dette som en prioritert oppgave, og viser til at morsmålsopplæring er et privat anliggende. Disse medlemmer har merket seg at lovverket i dag tilsier at dette er en lovpålagt oppgave, noe disse medlemmer er uenig i at det skal være.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen endre lovverket slik at opplæring i finsk ikke lenger er en lovpålagt oppgave.

Av hensyn til det samlede budsjettopplegg foreslår disse medlemmer at bevilgningen fjernes. Disse medlemmer anser ikke dette som en prioritert oppgave i forhold til de mange viktige områder knyttet til undervisning for elever basert på landets hovedspråk, norsk. Disse medlemmer viser til at morsmålsopplæring er et privat anliggende. Disse medlemmer har merket seg at lovverket i dag tilsier at dette er en lovpålagt oppgave, noe disse medlemmer er uenig i at det skal være.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen endre lovverket slik at opplæring i samisk ikke lenger er en lovpålagt oppgave.

Disse medlemmer vil peke på at en rekke kapitler omfatter ulike typer utviklingsprosjekter i skolen drevet i departementets regi; kap. 202, 224, 226, og 248. Disse medlemmer har merket seg at disse samlet sett har stor ressursbruk. Disse medlemmer har videre merket seg at tilbakemelding om resultatoppnåelse i forhold til prioriterte strategier - og ressursbruk - innenfor utdanningsområdet er sparsom. Disse medlemmer registrerer at komiteens merknad i budsjett for 2002 om tilbakemelding om arbeidet innen utgangen av 1. halvår 2002 ikke er fulgt opp.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem en melding om resultater og ressursbruk samt mål og ressursprioritering for videre virksomhet innenfor kap. 202, 224, 226 og 248 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til bevilgning i budsjettet for 2002 til stiftelsen MOT sitt holdningsskapende arbeid for å redusere mobbing, vold og rusmisbruk blant annet gjennom skolebesøk, skolering av instruktører og samarbeid med idrettslag, kommuner og næringsliv. Disse medlemmer legger til grunn at støtten til MOT videreføres innenfor rammen av kapitlets budsjett.

Disse medlemmer er kjent med "Realfag, naturligvis", strategi for styrking av realfagene i perioden 2002-2007. Disse medlemmer har merket seg at et av tiltakene rettet mot allmennheten er støtte til vitensentrene i Norge, der årlig støtte til drift skal komme fra Utdannings- og forsk­ningsdepartementet under kap. 226.

Disse medlemmer forutsetter at støtten trappes opp i tråd med realfagstrategien, og ber om at dette behandles spesielt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Disse medlemmer viser spesielt til at vitensentre under etablering må inkluderes, og nevner spesielt oppstart av Vitensenteret i Bergen samt Nordnorsk Vitensenter i Tromsø - med avklaring knyttet til overtagelse av Nordlysplanetariatet. Disse medlemmer viser til at det er foretatt en reduksjon i bevilgningene på denne posten fordi det etter disse medlemmers oppfatning må stilles større kvalitetskrav til hva disse pengene brukes til.

Disse medlemmer viser til merkader knyttet til samisk utdanning. Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg reduseres denne bevilgning.

Disse medlemmer viser til merkader knyttet til samisk utdanning. Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettfremlegg reduseres denne bevilgning.

Disse medlemmer understreker også i dette budsjettet at arbeidet med full økonomisk likeverdig behandling av godkjent offentlige og private skoler må fortsette. En likeverdig behandling må også omfatte kapitalkostnader.

Disse medlemmer vil vise til at Norge har ratifisert konvensjoner hvor valgfri skolegang blir betegnet som en menneskerettighet. Flere av disse konvensjonene er også overordnet norsk lov.

Med videreført økonomisk forskjellsbehandling av skoler i offentlig eie og private skoler blir det i hovedsak foreldre med god økonomi som kan velge alternativ opplæring for sine barn.

Disse medlemmer prioriterer derfor en betydelig tilførsel av ressurser til private skoler gjennom en kraftig økning på denne posten.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for å gi alle elever en tilpasset opplæring hviler på den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompetansesentrene skal kun gi de ansvarlige lokale myndigheter rettledning og støtte til deres arbeid. Omorganiseringen av kompetansesentrene som ble gjort med basis i St.meld. nr. 23 (1997-1998) har som mål å sikre prinsippet om tilpasset opplæring for alle barn, unge og voksne med særskilt behov, og retten til spesialundervisning ut over det de vanlige ressursrammer og differensieringsmodellene gir rom for.

Det er fortsatt slik disse medlemmer ser det behov for å videreutvikle spisskompetanse for å sikre elever med spesielle undervisningsbehov en opplæring i henhold til de minimumskrav de har krav på og opplæringsloven setter. Likevel er disse medlemmer kritisk til den sterkt økende ressursbruken til ulike former for spesialundervisning i norsk skole de siste årene, idet denne undervisningen ikke på noen måte kvalitetssikres i forhold til barnets dokumenterte behov.

Disse medlemmer vil av hensyn til samlet budsjettopplegg fjerne de midler som er til disposisjon for departementet på post 75.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det er lagt inn 200 mill. kroner til kjøp av IKT-utstyr til utdanningssektoren på utenlandbudsjettet. I disse medlemmersalternative budsjett strykes derfor disse midlene i det ordinære innenlandsbudsjett. For øvrig viser disse medlemmer til merknad under kap. 226 med tilhørende forlag om å se på resultater og samlet ressursutnyttelse under flere kapitler samlet; herunder kap. 248.

Disse medlemmer viser til sikkerhetsopplæring for fiskere som i mange år og med godt resultat har vært basert om bord i innleid fartøy.

Disse medlemmer vil videreføre nåværende ordning i tråd med tilråding fra berørte organisasjoner, og foreslår bevilgningsøkning for å dekke inn dette tiltaket.

Disse medlemmer vil av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere bevilgningene på denne posten, og viser til at denne skolen ikke er prioritert i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til at støtten til disse skolene inngår i et utdanningssamarbeid med begge land. Disse medlemmer har merket seg at også norske barn benytter av det utdanningstilbudet disse skolene gir, og at skolene gir kvalitetsmessig god undervisning. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene for å gi bedre inndekning av det faktiske ressursbehov og en tilsvarende reduksjon av den enkeltes skolepenger.

Disse medlemmer viser til at skolen gir tilbud til elever med spesielle behov for tilrettelagt opplæring på grunn av funksjonshemming og høy alder. Disse medlemmer mener det er behov for styrking av tiltaket, og foreslår økt bevilgning.

Disse medlemmer ønsker å videreføre ordningen med et særskilt tilskudd til Norsk Toppidrettsgymnas og til Wang handelsskole og gymnas. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer derfor å legge inn igjen bevilgningen som Regjeringen har fjernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at Regjeringen utarbeider en sats for toppidrettsgymnasene som gir forutsigbarhet i rammevilkårene.

Disse medlemmer vil peke på at mange folkehøyskoler er eid og drevet av private aktører. Disse medlemmer er av den oppfatning at fylkeskommunen ikke nødvendigvis skal drive folkehøyskoler. Disse medlemmer vil understreke at de økonomiske hovedprioriteringene går til utdanning som er kompetansegivende i forhold til næringslivet, og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen.

Disse medlemmer vil understreke at folkehøyskoletilbudet er et godt supplement til annen undervisning. Disse medlemmer vil imidlertid prioritere de private folkehøyskolene, da disse bør overta alt ansvar med å gi dette tilbudet på sikt. For å opprettholde det private initiativet foreslår disse medlemmer å øke denne bevilgningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunene kan effektivisere norskopplæringen for innvandrere gjennom interkommunalt samarbeid og ta i bruk IKT i undervisningen. I tillegg vil den bebudede omleggingen når det gjelder norskopplæring i mottakene bidra til å styrke undervisningen til de som får varig opphold i Norge. Disse medlemmer vil peke på de mulighetene som finnes ved å samarbeide med næringslivet når det gjelder norskopplæring for innvandrere.

Disse medlemmer legger til grunn at lov- og forskriftsendringer fremmes omgående dersom det skulle være nødvendig for å gjennomføre endringen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har fjernet all støtte til de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer vil peke på at bevilgningen på denne posten går direkte til undervisningsformål som mange har stor nytte av. Siden institusjonene tilbyr undervisningsopplegg som bidrar til å iverksette kompetansereformen vil disse medlemmer prioritere midler til fjernundervisning for de områdene som gir dokumentert og etterprøvbar kompetanse i forhold til næringslivet.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg foreslås denne posten redusert. Slik disse medlemmer ser det er bevilgningene under denne posten tiltenkt administrasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er muligheter for effektivisering, og foreslår på den bakgrunn en reduksjon.

Disse medlemmer har merket seg at dette programmet har resultert i en rekke opplæringsprosjekter, der utdanningsinstitusjonene samarbeider med næringslivet. Dette initiativet har slik disse medlemmer ser det bidratt til at næringslivets behov har blitt imøtekommet av utdanningsinstitusjonene. Videre har en rekke arbeidstakere fått anledning til å etterutdanne seg og tilført sin arbeidsgiver nyttig kompetanse. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har redusert bevilgningene til dette programmet, noe disse medlemmer ikke støtter. Disse medlemmer vil imidlertid be om at de ulike opplæringsprosjektene blir evaluert, for å sikre at de er kvalitetsmessig gode nok.

Disse medlemmer viser til Universitets- og høgskolerådet sine beregninger når det gjelder manglende pris- og lønnskompensasjon til Universitetene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få disse midlene på plass for at intensjonene i kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres. På denne bakgrunn økes bevilgningene til Universitetet i Oslo.

Disse medlemmer viser til Universitets- og høgskolerådet sine beregninger når det gjelder manglende pris- og lønnskompensasjon til Universitetene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få disse midlene på plass for at intensjonene i kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres. På bakrunn av dette økes bevilgningene til Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer viser videre til at UiB arbeider med to viktige byggeprosjekter, nytt odontologibygg og nytt studentsenter. Disse medlemmer vil understreke at disse prosjektene må sikres fremdrift mot snarlig byggestart, og at prosjektmidler sikres i revidert nasjonalbudsjett. For begge prosjektene ligger det helsemessige- og kapasitetsmessige forhold til grunn for at prosjektene må gjennomføres så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 1580

Disse medlemmer viser til Universitets- og høgskolerådet sine beregninger når det gjelder manglende pris- og lønnskompensasjon til Universitetene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få disse midlene på plass for at intensjonene i kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres. På bakrunn av dette økes bevilgningene til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Disse medlemmer viser til Universitets- og høgskolerådet sine beregninger når det gjelder manglende pris- og lønnskompensasjon til Universitetene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få disse midlene på plass for at intensjonene i kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres. På bakgrunn av dette økes bevilgningene til Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer viser til tidligere stortingsvedtak som innebærer en forlenget siviløkonomutdanningen til 5 år. Disse medlemmer registrerer at dette, sammen med fortsatt stor studenttilstrømning til skolen, gir behov for et økt antall studieplasser.

Disse medlemmer anbefaler at en slik økning legges inn i budsjettet for 2004.

Disse medlemmer vil peke på at høyskolen har behov for ekstra midler for å dekke opp etterslep i vedlikeholdet på anleggsmassen. Disse medlemmer ber Regjeringen om at ekstra midler til vedlikehold legges inn i revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til arbeidet med nytt bygg og foreslår en særskilt økning til dette prosjektet.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er stort behov for studentboliger, spesielt i universitetsbyene. Disse medlemmer har merket seg at departementet har fulgt opp flertallets merknad om endring av Husbankens regler for å sikre bedre kostnadsdekning i områder med press på tomtepriser og byggepriser. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning på 50 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer har merket seg at behovsdekning av studentboliger tilbudt gjennom samskipnadene er betydelig lavere i Bergen enn i de andre universitetsbyene og forutsetter at tildeling av midler for 2003 tydelig bidrar til å bedre denne situasjonen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at tilstrømningen av studenter til UiB høsten 2002 har vært stor og derved medført ekstra press på en vanskelig boligsituasjon.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge inn ekstra midler til bygging av studentboliger i revidert budsjett.

Disse medlemmer ser det som naturlig at kunsthøyskolene har et tilbud som er tilpasset norske behov. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene kan foretas i utlandet. Disse medlemmer mener derfor det vil være mulig å redusere budsjettrammen for statlige kunsthøgskoler.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår et eget utenlandsbudsjett der det er lagt inn 200 mill. kroner. til kjøp av studieplasser i utlandet. Disse medlemmer viser til partiets forlag i finanskomiteens innstilling.

Disse medlemmer viser til at det foreligger en rekke byggeprosjekter i statlig høyskolesektor. Disse medlemmer finner behandlingen av slike prosjekter lite tilfredsstillende og lite forutsigbar, spesielt i forhold til Kvalitetsreformen.

På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak med oversikt over pågående og planlagte bygg i universitets- og høyskolesektoren. Det forutsettes at saken også omhandler rombehov ved institusjonene i forhold til krav som følger av Kvalitetsreformen og vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov. Stortinget ber også om at Regjeringen legger frem forslag til fremtidig behandling av rehabiliterings- og byggeprosjekter som sikrer oversikt over god ressursutnyttelse og forutsigbarhet for institusjonene.

Disse medlemmer vil peke på at høyskolene i Bergen, Østfold, Stavanger, Nesna, Akershus og Vestfold alle arbeider med byggeprosjekter.

Disse medlemmer understreker at prosjektene må sikres fremdrift mot snarlig byggestart og at prosjektmidler må sikres i revidert budsjett. Etter disse medlemmers syn er de fysiske lokaliteter et viktig element i grunnlaget for Kvalitetsreformen; både ansatte og studenter må sikres gode arbeidsvilkår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag under kap 1580 der beløp foreslått til nytt operabygg er omdisponert bl.a. til bygg i universitets- og høyskolesektoren.

Disse medlemmer viser til vedtak i juni 2002 i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) om nødvendig vedlikehold- og rehabiliteringsbehov ved NHL, der Regjeringen blir bedt om å fremme forslag om finansieringsplan.

Disse medlemmer er kjent med at slik plan er utarbeidet av Statsbygg og at den fremviser et totalbehov for 750 mill. kroner, der halvparten gjelder skader og mangler som omtales som akutt. Disse medlemmer er kjent med at det i AADs budsjett for 2003 er satt av 27 mill. kroner til rehabilitering av Fellesbygget. Etter disse medlemmers oppfatning er ikke dette tilstrekkelig.

Disse medlemmer foreslår en øremerket bevilgning til forskning angående vern mot overføringer av smittsomme sykdommer påført gjennom forsterket internasjonal handel, samt forskning omkring matvaretiltak og kontroll av detaljleddet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett i finanskomiteens innstilling som omfatter 100 mill. kroner til vare- og tjenesteinnkjøp for universiteter og høyskoler, samt 200 mill. kroner til kjøp av forsk­ningsutstyr via eget utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at driftsutgiftene utgjør hele 434 mill. kroner fordelt på en rekke prosjekter. Disse medlemmer ønsker en nærmere vurdering av resultater og ressursbruk på de enkelte prosjekter, samt en samlet vurdering av mål og strategi for virksomheten som omfattes av hele dette kapitlet. Også av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg reduseres denne posten.

Disse medlemmer viser til at NAROM inngår under denne posten. Disse medlemmer viser til sitt forslag under kap. 282 der økte bevilgninger til NAROMs aktivitet øremerkes, knyttet til videregående opplæring, høgre utdanning og forskning.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg fjernes bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer viser til at finansiering av etterutdanning for kunstnere betales av kunstneren selv.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg reduseres bevilgningen på denne posten.

Disse medlemmer vil understreke at det er positivt at det nå arbeides for å få til en felles nettinfrastruktur for universiteter og høyskoler i de nordiske land som skal sikre høyere kvalitet og lavere pris på nett- tjenester.

Disse medlemmer viser til at Falstadsenteret er et minnested og nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter med krigens fangehistorie og menneskerettigheter som hovedtema. Senteret er lokalisert i hovedbygningen i den tidligere fangeleiren på Falstad, hvor vel 5 000 fanger fra 13 nasjoner satt i løpet av krigsårene. Over 200 fanger ble henrettet i Falstadskogen, leirens rettersted. Innenfor denne fysiske rammen og historiske konteksten driver og inviterer ulike fagmiljøer, nasjonalt som internasjonalt, til tverrfaglig samhandling og utvikling. Målgruppene er elever og studenter ved høyskoler og universitet, konfirmanter, offentlig ansatte i ulike sektorer, politikere, frivillige lag og organisasjoner og fagforeninger.

Disse medlemmer viser til at Falstadsenteret jobber innenfor tre hovedområder, Forskning og dokumentasjon innenfor krigens fangehistorie, opplæring og formidling innenfor menneskerettigheter og utvikling av Falstad som attraksjon. Disse medlemmer anser at undervisning og formidling om disse områdene som viktig og øker bevilgningen.

Disse medlemmer viser til at posten er en bevilgning som kan overføres, og som derved kan justeres i budsjettet uten at prosjektets fremdrift påvirkes. Disse medlemmer legger til grunn at prosjektets fremdrift rapporteres i forbindelse med revidert budsjett slik at bevilgningen evt. kan justeres.

Disse medlemmer viser til sitt ønske om en økonomisk og organisatorisk likebehandling av offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at dagens regelverk fører til at de private utdanningsinstitusjonene kommer dårligere ut enn de offentlige. Dette gjelder spesielt den tredelte finansieringsmodellen og de krav til basiskomponenten satt av departementet. Videre må også forskning av høy kvalitet utført ved private institusjoner finansieres tilsvarende de offentlige. I tillegg må de studentene som velger privat utdanning betale betydelige summer for sin utdanning, noe disse medlemmer finner urettferdig. For å sikre at studentenes valgfrihet når det gjelder utdanning blir en realitet er det viktig slik disse medlemmer ser det å få en overgangsordning i forhold til skolepenger via gebyrstipendordningen. Disse medlemmer vil understreke at økte bevilgninger under denne posten er et steg mot den økonomiske likebehandling som disse medlemmer er opptatt av.

Disse medlemmer viser til at denne posten brukes av departementet til ymse formål for eksempel å støtte arrangementer og deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningskonferanser. Disse medlemmer er av den oppfatning at penger til disse formål må hentes fra andre budsjettposter. Disse medlemmer vil understreke at departementet bør være opptatt av kost- nytte i hele sitt virke.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg foreslår disse medlemmer å redusere budsjettøkningen til 2,2 pst.

Disse medlemmer viser til at mange budsjettområder må klare seg med beskjeden eller ingen realvekst. Ressursene må da brukes på beste måte for å sikre et godt tilbud til alle brukere.

Disse medlemmer er kjent med at stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep kan bli nedlagt på grunn av sviktende finansiering. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere en mindre øremerket statlig bevilgning via kap 340 fra og med revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen går til en rekke forskjellige formål. Disse medlemmer mener det er rom for å redusere denne posten noe, og ber Regjeringen foreta en prioritering når midlene skal fordeles.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg foreslår disse medlemmer å redusere budsjettøkningen til 2,2 pst.

Av hensyn til disse medlemmers samlede budsjettopplegg foreslår disse medlemmer å redusere budsjettøkningen til 2,2 pst. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta Nidaros Domkirke da dette er et av våre viktigste historiske bygg.

Disse medlemmer ønsker å øke denne bevilgningen da en økt satsing på næringsrettet forskning og utvikling er av stor betydning.

Disse medlemmer er kjent med at det er planlagt et nasjonalt program for å kartlegge havbunnen utenfor Norge mellom Stadt og Lofoten. Prosjektet har fått navnet Mareano.

Initiativtakere er bl.a. Norges geologiske undersøkelser, Statens Kartverk, Sjøkartverket og Havforskningsinstituttet. Prosjektet vil gå over 5 år og har en total kostnadsramme på vel 200 mill. kroner, som deltagende institusjoner hver for seg ikke kan dekke innenfor ordinære bevilgningene. Prosjektet forutsetter derfor en finansiering utenfor ordinære rammer.

I et perspektiv på 10-20 år vil det være viktig å avbøte mangel på kunnskap om området for å kunne åpne for bruk av potensialet for økt verdiskapning i marine miljøer.

Disse medlemmer ser på dette prosjektet som et infrastrukturtiltak og anbefaler at midler til oppstart av prosjektet i 2003 prioriteres via Norges forskningsråd.

Disse medlemmer mener det er mulig å foreta en utgiftsreduksjon ved å konkurranseutsette Statens lånekasse for utdanning. Etter disse medlemmers oppfatning kan oppgavene like godt utføres av andre banker eller finansieringsinstitusjoner. Disse medlemmer har registrert signaler fra departementet om at en slik konkurranseutsetting vurderes, og oppfatter det som et positivt signal om et skifte av politikk på dette området. Disse medlemmer ønsker imidlertid å sikre fremdriften mot en slik konkurranseutsetting og fremmer derfor forslag om at virksomheten til Statens lånekasse for utdanning konkurranseutsettes. Det fremmes sak om dette til Stortinget.

I tråd med dette syn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til driftsutgifter på budsjettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til utdanningsstipend for å oppjustere kostnadsnormen.

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen foreslår en omlegging av støtten til elever i videregående opplæring. Effekten av omleggingen er etter disse medlemmers mening ikke tydelig fremvist verken i tall eller tekst. Faktiske beregninger viser imidlertid at forslaget gir omfattende økonomiske virkninger for elever og foreldre.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at endring i støtteordninger for unge med rett til videregående opplæring gjennomføres foreløpig ikke. Det legges frem melding til Stortinget om støtteordningen for alle unge med rett til videregående opplæring.

Etter disse medlemmers syn gir Regjeringens budsjettforslag på dette punkt uakseptable og usosiale virkninger for studenter. Signaleffekten er etter disse medlemmers mening negativ i forhold til ønsket om å motivere til å søke høyere utdanning.

Disse medlemmer foreslår derfor en økt bevilgning for å dekke inn budsjettets forslag om å fjerne ordningen med stipend til studenter for reiser i Norge og Norden fra undervisningsåret 2003/2004.

Økningen skal også dekke inn virkningen av budsjettets forslag om å fjerne gebyrs- og tilleggsstipend i utlandet for gradsstudium i psykologi og teknologiske fag på lavere grads nivå. Disse medlemmer viser til de betydelige problemer som norske studenter med lavere grad fra Norge møter ved søknad til høyere grads studium i utlandet. Dette gjelder spesielt de teknologiske fagene.

Disse medlemmer mener at den tidligere ordningen med differensiert gebyrstipend for utenlandsstudenter bør gjeninnføres. Disse medlemmer fremmer forslag om å be Regjeringen legge frem melding om lån og stipendordning for utenlandsstudenter. Meldingen sees i sammenheng med konkurranseutsetting av Statens Lånekasse.

Disse medlemmer viser videre til at stipendordningen for studenter i Norge bør dekke studieavgifter ved alle private høyskoler som en faktor i arbeidet med å likestille både institusjonsfinansiering og studentfinansiering uavhengig av utdanningsinstitusjonens eierforhold. Disse medlemmer fremmer forslag om å be Regjeringen legge frem forslag om opptrapping av dekning av gebyrstipendet til dekning av studieavgiften ved private høyskoler.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag om et utenlandsbudsjett der det er avsatt 200 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Disse medlemmer ser det som en forutsetning å øke bevilgningen til dekning av rådgivningstjenesten til organisasjonen ANSA. Beløpet forutsettes brukt til rådgivning overfor det raskt økende antall studenter i utlandet, både de som tar deler av studiet og de som tar hele studiet ved utenlandske institusjoner.

Disse medlemmer foreslår å redusere gebyrsatsen slik at denne kun dekker faktiske kostnader med håndtering av lån. Etter disse medlemmers oppfatning må en ordning med gjeldsforsikring prises separat fra gebyrinnkreving. Også denne tjenesten forutsettes konkurranseutsatt og tilbudt som en tilleggsprodukt til lånekassens kunder.

Disse medlemmer reduserer derfor budsjettert gebyrinntekt.

3.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er avgjørende å satse på utdanning og forskning for å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe klasseskiller og skape mer rettferdighet. Satsing på forskning og en høyt utdannet befolkning er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten, fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av etter at oljen tar slutt. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer øker satsingen på utdanning og forskning. Det vises til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2002-2003)) og Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne. Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke rammesummen på rammeområde 17 til 34 692 524 000 kroner, en økning på 2 945 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er på tide med store endringer og forbedringer i skolen, både når det gjelder de utvendige rammer og skolens innhold og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet med kunnskap.

Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Disse medlemmer mener låneordningen for opprustning av skolebygg, med en utlånsramme på 15 mrd. kroner over 8 år, ikke er egnet til å få fortgang i den nødvendige opprustningen av skolene. Mange kommuner har ikke råd til å betale avdrag på slike lån, selv om rentene dekkes av staten. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt skal tilfredsstille offentlige krav til forsvarlig bygninger og inneklima, foreslår Sosialistisk Venstreparti en tilskuddsordning, der kommunene får kompensert sine utgifter til opprustning av skolebygg.

Disse medlemmer viser Dokument nr. 8:2 (2002-2003) der Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en minstestandard for hvor mye driftsmidler skolene skal ha krav på å motta fra kommunen til undervisning, læremateriell og utstyr. I dag er kvaliteten på opplæringen avhengig av hvilken kommune en bor i. Ved å innføre en slik minstestandard vil alle skoler sikres et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag til å gi en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev, med tilgang på oppdatert læremateriell og nok utstyr i undervisningen.

Disse medlemmer mener at en økning i antallet private skoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet, og at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte etablering av private utdanningstilbud. Disse medlemmer går derfor i mot Regjeringens forslag om å øke tilskuddet til private skoler, som vil bety en økning på om lag 20 000 kroner per elev i private skoler. Selv om økningen begrunnes med endringer i innrapporteringsrutiner, mener disse medlemmer det er uakseptabelt å øke støtten til denne lille elevgruppen så kraftig framfor å satse på den offentlige skolen der behovene er store og der det store flertallet av elevene går.

Disse medlemmer reagerer sterkt på Regjeringens forslag om å kutte over halvparten av tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO), og å legge tilskuddet til SFO inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Disse forslagene vil føre til økt egenbetaling, og vil særlig ramme fattige barnefamilier som får enda større problemer med å benytte seg av tilbudet. Disse medlemmer mener skolefritidsordningen må styrkes, og at foreldrebetalingen må reduseres.

Disse medlemmer mener at prinsippet om gratis skolegang bør utvides til også å gjelde videregående opplæring. Dersom retten til videregående utdanning skal bli reell, må gode stipendordninger sørge for at alle skal ha råd til å ta en videregående utdanning. Både borteboerstipend og læremiddelstipend er viktige virkemidler i denne sammenheng. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til nytt støttesystem for videregående utdanning er et skritt i feil retning, og er glad for at budsjettavtalen med Fremskrittspartiet slo fast at borteboerstipendet ikke skulle reduseres. Videre viser disse medlemmer til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der de foreslår at alle elever i videregående skole skal få et bokstipend, et eget stipend øremerket læremateriell fra høsten 2003. Stipendet skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener at stipendet skal graderes for å fange opp variasjoner i utgiftene for ulike studieretninger.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene. Disse medlemmer vil peke på målsetningen Stortinget har satt om at 30 pst. av elevene i grunnskolen skal omfattes av tilbudet langt fra er nådd, at etterspørselen er stor og ventelistene lange på mange plasser. Målet må være å gi alle som ønsker plass i musikk- og kulturskolene, et tilbud. Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet gikk inn for å øke tilskuddet til kulturskolene med 41 mill. kroner totalt. Dette går til å øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner per time, og til å gjeninnføre tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene, som Regjeringen har foreslått å kutte.

Disse medlemmer viser til at kvalitetsreformen for høyere utdanning iverksettes fra høsten 2003. Universitetene og høyskolene må tilføres midler til omstilling og til økte utgifter for å gi studentene tettere oppfølging og jevnlig evaluering underveis i studiene, slik reformen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har kompensert universitetene for lønns- og prisøkning. Disse medlemmer mener universiteter og høyskoler må kompenseres for faktisk, og ikke forventet, lønns- og prisøkning. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å styrke tilskuddet til universiteter og høyskoler med til sammen 280 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i fjorårets budsjett fikk gjennomslag for en betydelig styrking av studiefinansieringen. En god studiefinansiering sikrer lik rett til høyere utdanning, og er også en viktig betingelse for å få til en vellykket kvalitetsreform. Studentene må få økonomisk trygghet til å kunne satse på studiene og ikke være avhengig av å jobbe mye ved siden av. Disse medlemmer viser Regjeringens forslag om å kutte reisestipendet, og til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, der tilskuddet til reisestipend ble økt med 70 mill. kroner igjen. Disse medlemmer mener reisestipendet er et viktig bidrag til å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av geografiske forhold. Disse medlemmer går derfor inn for å opprettholde reisestipendet, og oppheve aldersgrensen på 25 år som Regjeringen innførte i fjor. Disse medlemmer vil også beholde ordningen med at studenter får avskrevet deler av studielånet ved gjennomført høyere grad, som Regjeringen foreslår å avvikle. Videre viser disse medlemmer til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der partiet i tillegg foreslo å prisjustere studiestøtten, slik at det maksimale støttebeløpet øker til 81 800 kroner per år. Disse medlemmer mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lav for å kunne gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å øke tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år kan bygges 1 000 boliger.

Disse medlemmer viser til at etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt at Norge innen år 2005 skal være minst på OECDs gjennomsnittsnivå når det gjelder forskningsinnsats. Norge bruker i dag i underkant av 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling (FoU), mens gjennomsnittet for OECD-landene er på om lag 2,1 pst.. Den totale FoU-innsatsen må økes med 10-11 mrd. kroner innen 2005 for å nå målet. Fram til 2005 må det offentlige heve nivået på forskningsinnsatsen med rundt 5 mrd. kroner, forutsatt av statens andel utgjør knapt 50 pst. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å øke bevilgningen til Forskningsrådet med 280 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med statlige tilskudd til bedrifter øremerket forskning og utvikling. Ordningene forutsatte at statlige tilskudd skulle utløse bevilgninger fra næringslivet. Ordningen som for 2001 hadde en økonomisk ramme på 200 mill. kroner, ble for 2002 erstattet med en skatteincentivordning. Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er mer treffsikker i forhold til prioriterte forskningsområder. Dessuten er tilskudd en likviditetsordning og treffer bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon. Disse medlemmer foreslår derfor å omfordele skatteincentivordningen til en tilskuddsordning med samme økonomiske ramme.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. For at denne skal kunne gjennomføres, er det avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Derfor går Sosialistisk Venstreparti mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til fjernundervisning, som gir mange en mulighet for å ta kompetansegivende utdanning. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å avsette midler til å tilby voksne grunnskoleopplæring, som de etter Stortingets vedtak har rett på.

Disse medlemmer viser til at en del skoler i Nord-Norge sliter med å rekruttere kvalifisert undervisningspersonale, og at enkelte skoler har opptil 50 pst. ukvalifiserte lærere. Virkemiddelordningen for Nord-Norge gir mulighet til å tildele lærere med godkjent utdanning et lønnstillegg på om lag 10 pst. ved skoler i Nord-Norge som har spesielt stor mangel på kvalifiserte lærere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde denne ordningen for å sikre rekrutteringen av lærere med godkjent utdanning.

3.7 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen kun kan løses ved å sette skoleeierne; kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem vil peke på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i privat konsum på 3,5 pst., mens veksten i offentlig konsum er anslått til kun å stige med 0,5 pst. Dette medlem vil understreke at dette er en ønsket utvikling fra Regjeringen sin side og frykter at det over tid bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative opplegg for statsbudsjett for 2003 innebar en styrking av kommunenes inntekter med i overkant av 6 mrd. kroner. Av dette utgjør økningen av fri frie inntektene om lag 5 mrd. kroner. Senterpartiet er av den oppfatning at finanspolitikken må innrettes slik at den bidrar til å skape rom for økt offentlig konsum, slik at kommunene kan settes i stand til å utvikle en god skole.

Dette medlem har merket seg at mange av de forslag Regjeringen fremmer i sitt budsjettforslag innebærer en svekkelse av universelle ordninger og at flere kostnader lempes over på elever og foresatte. I en slik kontekst reagerer dette medlem på Regjeringens forslag om å legge til rette for etableringen av flere privatskoler med offentlig støtte og fremmet derfor forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet med 100 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. For å forhindre en stor prisøkning, ønsker dette medlem å reversere det kuttet som Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke bevilgningen med 217 mill. kroner. Dette medlem er kritisk til en innlemming av det øremerkede tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Dette medlem viser til at musikk- og kulturskolene har befestet seg som et meget populært og etterspurt kulturtilbud blant barn og ungdom. Med et statstilskudd som ikke oppfyller statens forpliktelser, kostnadsøkning som følge av lønnsstigning kombinert med en stadig dårligere kommuneøkonomi, veltes kostnadene over på elevene. Dette medlem mener Regjeringens signalisering om å vurdere å oppheve taket på foreldrebetalingen er et skritt i feil retning. Som et ledd i en opptrapping foreslo Senterpartiet å øke bevilgningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag, inkludert de utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått avviklet.

Dette medlem mener Regjeringen ikke har lagt inn tilstrekkelig midler til å kompensere for at det ikke lenger er anledning til å kreve egenbetaling ved leirskoleopphold. Dette medlem vil sikre fortsatt drift av leirskolene og viser til at Senterpartiet la inn 100 mill. kroner i øremerkede midler til dette formålet i partiets alternative statsbudsjett, slik at kommunene settes i økonomisk stand til å gi alle grunnskoleelever et gratis leirskoletilbud.

Dette medlem viser til at de aller fleste 16-19 åringer benytter seg av sin rett til videregående opplæring. For mange familier innebærer kjøp av bøker og annet læremateriell store kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet i flere år har arbeidet for en generell stipendordning som på sikt kan gjøre den videregående skolen gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendiert videregående skole har Senterpartiet, i partiets alternative statsbudsjett, lagt inn forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2003 til innføring av et generelt læremiddelstipend til elever i videregående skole i tillegg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra samme tid.

Dette medlem reagerer kraftig på Regjeringens forslag om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden. Dette vil ramme ca. 70 000 studenter og spesielt studenter bosatt i distriktene som har store reisekostnader også innad i Norge. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det derfor å opprettholde reisestipendet ved å legge inn 83 mill. kroner til formålet.

Dette medlem finner Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet for elever i videregående skole fra 3 450 kroner/måned til 2 215 kroner/måned svært uheldig. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil har Senterpartiet foreslått, i partiets alternative statsbudsjett, å øke bevilgningen med 148 mill. kroner slik at botilskuddet kan opprettholdes på dagens nivå.

I partiets alternative statsbudsjett er det også foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner for å opprettholde ANSAs rådgivningstjeneste for norske studenter i utlandet.

Dette medlem vil peke på den vanskelig økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene. I partiets alternative statsbudsjett ble det derfor foreslått å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for 2003.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til fjernundervisningsinstitusjonene fra 2003. Studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der partiet prioriterte å videreføre tilskudd til dette formålet. Dette medlem vil understreke verdien av det arbeidet som utføres i regi av studieforbundene når det gjelder studieringer og andre kompetansegivende tilbud innen et stort spekter av emner og organisasjoner. Dette medlem viser til at støtten til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år, og reagerer kraftig på at Regjeringen bidrar til en ytterligere reduksjon i sitt forslag til statsbudsjett, og at regjeringspartiene i tillegg reduserer bevilgningen med 20 mill. kroner mer i avtalen med Fremskrittspartiet. Dette er et anslag mot den innsatsen som frivillige organisasjoner har bidratt med i når det gjelder folkeopplysning gjennom mange år.