Vedlegg 1: Brev fra Riksrevisjonen til Stortinget, datert 14.oktober 2002.
Riksrevisjonen la 9. november 2001 fram Dok. nr. 32 (2001-2002) om Riksrevisjonens kontroll med statsrådenes (departementenes) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2000. Riksrevisjonen hadde merknader til statsrådens forvaltning av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden gikk på at Riksrevisjonen var nektet innsyn i et dokument som omhandlet spørsmål knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets forvaltning av statens eierinteresser i SIVA.
I forbindelse med Stortingets behandling av Dok. nr 3:2 (2001-2002) anmodet flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) Regjeringen om å redegjøre for i hvilke andre saker Riksrevisjonen er blitt nektet dokumentinnsyn, og begrunnelsen for disse avslagene. Flertallet i komiteen uttalte videre at det ville være en fordel for alle parter å få klarhet i dagens praksis på dette feltet, før utkastet til ny lov for Riksrevisjonen legges fram for Stortinget.
I tilbakemeldingen til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2002 2003), pkt. 7.3, uttales: "Med unntak av korrespondansen angående det interne notat fra Regionalpolitisk avdeling om "SIVA - Framtidig organisering og geografidimensjon" til politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, som foranlediget Riksrevisjonens merknader i Dok. nr. 3:2 (2001-2002), er en imidlertid ikke kjent med at det foreligger saker hvor Riksrevisjonen skriftlig har tatt opp avslag på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes interne politiske overveielser".
Riksrevisjonen er heller ikke kjent med at den i andre saker er nektet innsyn, selv om det i enkelte tilfeller har vært en dialog om innsynsretten. Det er derfor vår erfaring at Riksrevisjonen normalt har fått innsyn i alle relevante interne dokumenter, også dokumenter som inneholder politiske overveielser og dokumenter med påtegning fra politisk ledelse. Riksrevisjonen har imidlertid i likhet med Justisdepartementets lovavdeling lagt til grunn at Riksrevisjonen ikke har innsyn i R-notater.
I proposisjonen uttales videre at det ikke har vært uvanlig at departementene har gitt avslag på begjæringer om innsyn i konkrete dokumenter begrunnet med at aktuelle dokumenter har inneholdt interne politiske overveielser, og at Riksrevisjonen ikke har påklaget disse avslagene.
Det uttales videre at det i tillegg er grunn til å anta at det har forekommet at Riksrevisjonen muntlig har bedt om og muntlig fått avslag på innsyni departementenes interne dokumenter som inneholder politiske overveielser uten at dette er fulgt opp skriftlig fra Riksrevisjonens side.
Riksrevisjonen erikke kjent med hvilke saker det her siktes til. Etter en intern gjennomgang i Riksrevisjonen har det heller ikke vært mulig å framskaffe eksempler på slike saker. Vi kan vel imidlertid ikke se bort fra at en revisor ute på oppdrag på et eller annet tidspunkt kan ha fått avslag på innsyn uten at det er gått videre med saken. Grunnen til dette er i tilfelle at seksjon eller avdeling har vurdert det slik at det ikke har vært behov for innsyn i det aktuelle dokumentet. Nåværende seksjons- og avdelingsledere kjenner imidlertid ikke til tilfeller der det er gjort slike vurderinger. Vi vil for øvrig bemerke at Riksrevisjonen ikke har vært kjent med at enkelte departementer likestiller henvendelser fra Stortinget kontrollorgan med innsynsbegjæringer fra pressen.
Som tidligere omtalt har Riksrevisjonen med det unntak som er rapportert til Stortinget i 2001, ikke blitt nektet innsyn i relevante dokumenter. Ved gjennomføringen av forvaltningsrevisjoner har f.eks. Riksrevisjonen hatt tilgang til alle interne dokumenter vi har bedt om, og vi er ikke kjent med at det har vært forsøkt tilbakeholdt informasjon i slike saker. Mange av disse revisjonene er i hovedsak basert på innsyn i interne dokumenter i departementene, som f.eks. Winix-saken, Gardermo-utbyggingen, byggingen av nytt Rikshospital, renoveringen av Slottet m.m. Disse sakene hadde det ikke vært mulig å belyse på en dekkende måte dersom departementene hadde nektet innsyn i interne dokumenter som også kan inneholde politiske overveielser.
Dersom Riksrevisjonen ikke skulle ha tilgang til denne type dokumenter i forvaltningen, ville det heller ikke være mulig å gjennomføre undersøkelser for å klarlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt opp på en relevant måte. Det ville heller ikke være mulig å analysere fullt ut hvorfor et saksforhold har utviklet seg på en annen måte enn forutsatt, som for eksempel i saker hvor kostnadsanslagene endres underveis. Innsyn i interne dokumenter er også en forutsetning for å gjennomføre undersøkelser rettet mot det beslutningsgrunnlaget som Stortinget har fått seg forelagt, slik at Stortinget eventuelt gis mulighet til å vurdere i ettertid om Regjeringen har overholdt opplysningsplikten i den aktuelle saken.