2. Kap. 41/3041 Stortinget
Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.
Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser samt den administrative drift av Stortinget.
Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og service-avdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.
Blant viktige reformer i Stortingets egen arbeidsmåte kan nevnes at budsjettreformen er gjort permanent og reglene for den ordinære spørretimen er endret.
Stortinget vedtok 11. juni 2001 at de parlamentariske gruppene skal få midler til å lønne én rådgiver/sekretær for hver representant. I tillegg skal hver gruppe kunne ha to personer som en basisbemanning. Vedtaket innebærer at tilskuddene til gruppene i løpet av en gjennomføringsfase på 2-3 år vil bli nesten fordoblet i forhold til tidligere nivå. Gruppene vil få økonomiske ressurser til å lønne ca. 180 sekretærer og politiske rådgivere, det vil si at de vil kunne ansette nærmere 60 nye medarbeidere.
Det ble også vedtatt en rekke andre endringer av betydning for representantenes og stortingsgruppenes arbeidsvilkår. Vedtakene påvirker store deler av Stortingets administrative apparat. I påvente av rehabilitering og klargjøring av Stortingets egne kontorlokaler i Tollbugt. 31, er det leid lokaler til opptil 60 ansatte i Nedre Vollgate 11.
Stortinget vedtok 18. mai 2000 å nedsette et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Utvalget avga 27. mars 2001 en delutredning om åpne komitéhøringer og 30. september 2002 avga utvalget sin endelige utredning, jf. Dokument nr. 14 (2002-2003) Stortingets kontroll med regjering og forvaltning.
VIS (Videreutvikling av Informasjonssystemene i Stortinget) er et prosjekt med 8 delprosjekter som konkretiserer og behandler mål som er satt i Stortingets IKT-strategi for perioden 2001-2003. VIS har to overordnede områder for forbedring av hverdagen for stortingsrepresentantene og de ansatte: Det ene området er å tilrettelegge informasjon i elektronisk form via Intranettet. Det andre området dreier seg om å få til en best mulig teknisk prosess for produksjon av Stortingets dokumenter. Det gjelder særlig produksjon av komitéinnstillinger - helt fra proposisjonen eller meldingen kommer inn til Stortinget og fram til trykkeklare innstillinger. Prosjektet inkluderer en rekke delprosjekter, som alle ble påbegynt i 2001.
Det er en markant økning i budsjettforslaget for 2003 i forhold til saldert budsjett 2002 som bl.a. skyldes vedtaket om økte ressurser til stortingsgruppene, og Stortingets presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av "Komitéhuset" i Akersgaten 18, samt for øvrig istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse. Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.
Post 1 Driftsutgifter omfatter utgifter til lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og Stortingets kjøp av varer og tjenester samt utgifter til reiser, og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets leiligheter inngår i denne posten. Det vesentligste av økningen i forhold til saldert budsjett 2002 skyldes økte utgifter til pensjoner til stortingsrepresentanter, forbruksmateriell og informasjonstiltak, utvikling og drift av datasystemer, og drift og vedlikehold av bygningene. Det foreslås bevilget midler til tre nye stillinger.
Post 32 Kjøp av leiligheter omfatter utgifter til kjøp av leiligheter til stortingsrepresentantene. Det er foreslått midler til kjøp av tre mindre leiligheter som et ledd i arbeidet med å få en mer hensiktsmessig leilighetsmasse. Man tar sikte på å selge tilsvarende antall leiligheter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold omfatter utgifter til kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider mv. i stortingsbygningene.
Presidentskapet har 13. juni 2002 sluttet seg til framlagte hovedplaner for ombygging av kvartalet begrenset av Akersgaten, Tollbugaten, Nedre Vollgate og Prinsensgate, samt for bygging av tunneler og råbygg under Wessels plass. Presidentskapet har i brev av 24. oktober 2002 pekt på at mer presise kostnadsoverslag, utarbeidet i oktober 2002, viser at det er nødvendig å justere totalrammen noe i forhold til budsjettforslaget. En større del av utgiftene kommer til utbetaling i 2003 enn først antatt. Nye anslag viser at bevilgningsbehovet for 2003 øker med 39,5 mill. kroner basert på en fremdriftsplan hvor det vesentlige av byggearbeidet i "Komitéhuset", tunnelen under Akersgaten og tunnelsystemet og råbygget under Wessels plass fullføres og betales i 2003. Antatt bevilgningsbehov for 2004 kan reduseres fra 147,5 mill. kroner til 126 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til partigruppene omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant. Utgiftene under denne posten øker sterkt, jf. vedtak av 11. juni 2001, se over.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Stortinget innebærer en markant økning i forhold til saldert budsjett 2002 og at det i all hovedsak skyldes oppfølging av tidligere vedtak om økte ressurser til stortingsgruppene og etableringen av "Komitéhuset". Komiteen understreker betydningen av at stortingsrepresentantene sikres forbedrede arbeidsvilkår og er tilfreds med fremdriften i dette arbeidet. Komiteen understreker i denne sammenheng også betydningen av at den enkelte representant og komité gis mulighet til å få faglige spørsmål besvart kvalitetsmessig og hurtig som ledd i å styrke Stortingets rolle som landets ledende statsmakt.
Komiteen har merket seg at utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon den 30. september 2002 avga sin endelige utredning, Dokument. nr. 14 (2002-2003). Komiteen ser det som svært viktig at de viktige prinsipielle spørsmålene som berøres i denne, blir gjenstand for grundig behandling og drøftelse. Sikring av Stortingets og dets eksterne hjelpeorganers kontrollfunksjon er av avgjørende betydning for en videreutvikling av demokratiet.