9.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv, og vil føre en politikk som verner om menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmennesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransvaret.

Disse medlemmer vil understreke at hovedmålet for Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres politikk i stortingsperioden 2001-2005 er å føre Norge inn på en ny politisk kurs gjennom blant annet strukturendringer, modernisering, omfordeling og en mer målrettet bruk av den økte verdiskapingen i det norske samfunn. Dette innebærer en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv, med konkurransedyktige rammebetingelser, er en forutsetning for å nå disse målene.

Disse medlemmer mener at finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken er avgjørende for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, herunder konkurranseutsatt, sektor. Et høyt rentenivå og en sterk krone, med tilhørende svekkelse av konkurranseevnen, gjør det nødvendig å begrense utgiftsveksten på statsbudsjettet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 0,5 pst. i forhold til anslag på regnskap for 2002. Dette er den laveste utgiftsveksten i et statsbudsjett siden midten på 1990-tallet. For 2002 og 2003 under ett, er den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettene lavere enn den økonomiske veksten i Fastlands-Norge. Dette er i tråd med Samarbeidsregjeringens målsetting. Uansett utvikling i petroleumspriser og produksjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor legge vekt på tiltak som øker verdiskaping og produktivitet både i privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftsnivået er redusert med 17 mrd. kroner for 2002 og 2003 til sammen. Dette inkluderer vedtatte skattelettelser for 2002 som først får full budsjettvirkning neste år. For 2003 foreslår Regjeringen å redusere skatten på arbeid gjennom høyere innslagspunkt for toppskatten og høyere minstefradrag. For å øke næringslivets forskningsinnsats, ble det i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor vedtatt en skattefradragsordning for bedriftsbasert FoU. I budsjettframlegget for 2003 foreslår Regjeringen nå å utvide ordningen til også å omfatte bedrifter som har mer enn 100 ansatte, slik at større og innovative bedrifter innen konkurranseutsatt sektor inkluderes. Dette er et viktig ledd i Regjeringens arbeid for nyskaping.

Disse medlemmer viser til at tiltak for de svakeste prioriteres i budsjettet. Regjeringen vil arbeide aktivt mot fattigdom i Norge og internasjonalt.Disse medlemmer viser til at den offisielle utviklingshjelpen (ODA-bistanden) økes med 856 mill. kroner fra 2002-budsjettet. Dermed kommer bistanden opp i 0,93 pst. av anslått bruttonasjonalinntekten (BNI), som er et rekordhøyt bistandsbudsjett. Målet er på sikt å komme opp i 1 pst. av BNI.

Disse medlemmer viser til at de fleste i Norge har det godt, men et mindretall lever i fattigdom. Innsatsen mot fattigdom i Norge styrkes med 335 mill. kroner. Regjeringen målretter tiltak for å hjelpe disse ut av fattigdom. Den sikreste veien ut av fattigdom er arbeid, og tiltak for å hjelpe flere til selvforsørgelse gjennom eget arbeid er prioritert. Regjeringens mål er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid, og at de som ikke har inntekt må sikres en trygd til å leve. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre forebyggende arbeid blant barn og ungdom, og bedre behandlingstilbud for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Regjeringen bevilger i budsjettet 106 mill. kroner bl.a. for at flere rusmiddelmisbrukere skal få et godt helsetilbud, bedre forebyggende arbeid lokalt og et bedre botilbud.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet bevilger 1 mrd. ekstra til Husbanken. Husbanken skal fremdeles være et sentralt redskap for å løse viktige utfordringer i bostedspolitikken. Innenfor lånerammen skal Husbanken prioritere ungdom og vanskeligstilte. Det skjer blant annet gjennom den nye ordningen med Startlån. I tillegg er finansiering av barnehager prioritert.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2003 følger opp Sem-erklæringens mål om øket satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet og øket fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet. Et ledd i denne satsingen er Regjeringens forslag om å bevilge ca. 380 mill. kroner til kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring).

Disse medlemmer viser også til at gjennomføringen av Kvalitetsreformen er en hovedprioritering i budsjettet for 2003, med en bevilgning på 510 mill. kroner. Høyere utdanning får samlet en bevilgning på 17,3 mrd. kroner. Det gir en økning på om lag 7,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

Bevilgningene til langsiktig, grunnleggende forsking blir foreslått øket med over 600 mill. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping øker med 3 mrd. kroner. Sammen med skattefradrag for FOU-utgiftene til betyr dette en stor kompetanseheving for landet.

Disse medlemmer mener en stor satsing på kollektivtransporten, særlig i storbyene, er nødvendig for å oppnå bedre framkommelighet, renere luft og velfungerende, trivelige bysamfunn. Virkemidlene er økte statlige bevilgninger, bedre samordning og organisering av kollektivtransporten og mer konkurranse og dermed effektivisering. Regjeringens har i forslag til statsbudsjett gjort et historisk løft for kollektivtrafikken ved å bevilge nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak.

Disse medlemmer er meget godt fornøyd med at Enova neste år vil få økt sitt økonomiske handlingsrom for satsing på miljøvennlig energi og energisparing. Disse medlemmer har stor tro på at Enova vil få gode resultater innen miljøvennlig varmeproduksjon, vindkraft og energisparing.

Disse medlemmer viser til Regjeringens innsats for å styrke næringslivet i distriktene. Regjeringen etablerer en ny landsdekkende finansieringsordning, i første omgang med en låneramme på 500 mill. kroner og et tapsfond på 75 mill. kroner. Denne nye ordningen skal stimulere til prosjekter som skaper grunnlag for nyetablering og innovasjon i distriktene. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i vårsesjonen 2003. Det vil også bli vurdert å supplere med en såkorn-ordning, eller andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig utviklingsfase. I tillegg foreslår Regjeringen å øke rammen for SNDs landsdekkende risikolån fra 100 til 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag for å forenkle og effektivisere offentlig sektor i forbindelse med 2003-budsjettet. To større prosjekter er elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn) og omorganisering av toll- og avgiftsetaten. Et tredje tiltak er fjerning av en rekke tollsatser på blant annet klær, tekstiler og landbruksvarer.

Disse medlemmer ønsker også å fremheve at bevilgningen til psykiatri er den største siden psykiatriplanen ble vedtatt. Kreftplanen oppfylles, og eldreplanen avsluttes med til sammen 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bevilgningen til sykehusene er 2 mrd. kroner høyere i 2003-forslaget enn i 2002-budsjettet Stortinget vedtok ifjor høst. Det innebærer at sykehusene kan opprettholde et historisk høyt nivå på pasientbehandlingen.

Disse medlemmer viser til at barnefamiliene skal få større valgfrihet. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Det statlige tilskuddet øker for å redusere foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringens forslag legger til rette for en gjennomsnittspris på 2 500 kroner fra 1. august 2003. Det gis også stimuleringstilskudd til kommunene for at det skal bli bygget flere barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at for at de som velger andre løsninger enn barnehage ikke skal komme dårligere ut, øker kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden, som foreslås avviklet fra samme dato. Enslige forsørgere får imidlertid beholde det ekstra småbarnstillegget.

Disse medlemmer viser til et forsvarsbudsjett med en reell økning på over 1 mrd. kroner i forhold til det forsvarsbudsjettet forrige regjering la fram i fjor. Regjeringen følger dermed opp gjennomføringen av den forsvarspolitiske enighet som ble oppnådd i Stortinget tidligere i år.

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å redusere soningskøene har førsteprioritet i Regjeringens forslag til budsjett for justissektoren. Kriminalomsorgen får en budsjettvekst på 9,3 pst., mens justisbudsjettet som helhet har en vekst på 6,4 pst.

9.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling hvor en unngår unødig sterke konjunkturutslag, at den økonomiske politikken må kunne opprettholdes over tid og bidra til verdiskapning og en effektiv utnyttelse av ressursene i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser til at de ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling av produksjon og sysselsetting og legge grunnlaget for et nytt Solidaritetsalternativ der partene i arbeidslivet gjennom moderate og rettferdige lønnsoppgjør kan bidra til å bedre forholdene for konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken og sikre en stabil økonomisk utvikling.

Disse medlemmer viser til at den alvorligste utfordringen vi nå står overfor er en alvorlig svekkelse av industri og annen konkurranseutsatt virksomhet. Etter en gradvis svekkelse av konkurranseevnen gjennom flere år har den sterke økningen i kronekursen ført til en alvorlig forverring for de konkurranseutsatte næringene, spesielt industrien. Det siste halve året er om lag 2000 industriarbeidsplasser gått tapt hver måned. Denne utviklingen svekker vårt grunnlag for verdiskaping og velferd, og må møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskaping enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag.

De viktigste prioriteringene i disse medlemmers budsjettforslag er:

Arbeid/næringslivspakke: 2,3 mrd. for å sikre og skape arbeidsplasser

Svekkelsen av konkurransesituasjonen for industri og annen konkurranseutsatt virksomhet må møtes med offensiv politikk for arbeid og verdiskaping. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative budsjett en tiltakspakke på nærmere 2,3 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked, hvor de sentrale elementene er:

• – Økning av avskrivningssatsen på maskiner fra 15 til 20 pst. Det er anslått at minst 3/4 av industriens investeringer er i maskiner.

• – Økning i bevilgningen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og regional utvikling med 400 mill. kroner for 2003

• – Øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 16,2 mill. kroner

• – Opprettholde nettolønnsordningen for ansatte i fergerederiene og refusjonsordningen for sjøfolk i NIS og NOR

• – Opprettholde bevilgningen til kompetanseutvik­lingsprogrammet, hvor Regjeringen foreslår kutt

• – Øke bevilgningene til vei og jernbaneutbygging med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg

• – 30 mill. kroner i tilskudd for å sikre kultivering og produksjon i skogen, og for å sikre uttak og videreforedling av norsk skog

• – Videreføre den eksisterende ordningen med gebyr og pant på HFK og PFK og gå imot Regjeringens forslag om avgift

• – Fjerne grunnavgiften for engangsemballasje for kildevann

• – Bevilge 4 mill. kroner til vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad

• – Opprettholde bevilgningen på 9 mill. kroner i omstillingsstøtten til slakterier som Regjeringens foreslår å kutte med 3 mill.

Økende ledighet må møtes offensivt

Det er nødvendig med en kraftig opptrapping av tiltakene i arbeidsmarkedet. Det er videre nødvendig å følge nøye med i utviklingen på arbeidsmarkedet, og trappe opp innsatsen hvis det blir behov for det. For å møte problemene til de arbeidsledige vil disse medlemmer gjøre følgende i statsbudsjettet for 2003:

• – Øke de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 1 000 tiltaksplasser, og be Regjeringen følge nøye med i utsatte bransjer og regioner for å se om behovet for tiltaksplasser øker. I tillegg foreslås det 700 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• – Øke bevilgningen til Aetat med 50 mill. kroner for å redusere ventetiden for yrkesrettet attføring

• – Gå imot Regjeringens forslag til omfattende endringer og kutt i dagpenge- og permitteringsordningene

• – Ikke kutte på arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

3 mrd. kroner mer til kommunesektoren

Det er kommunene og fylkeskommunene som skal sikre innbyggerne tilstrekkelig med barnehageplasser, en god skole, en god eldreomsorg og helse- og sosialtjenester. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Regjeringen foreslår i budsjettet en reell økning i de samlede inntektene til kommunesektoren på 1,6 mrd. i 2003 sammenliknet med anslag på regnskap for 2002, noe som innebærer et reelt kutt i de frie inntektene til kommunesektoren på over 500 mill. kroner. Regjeringens forslag gir kommunesektoren svært stramme økonomiske rammer til neste år, noe som kan føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere kvaliteten på for eksempel skoler og eldreomsorg.

I disse medlemmers budsjettforslag er kommunesektorens økonomi styrket ved å øke kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Av dette er 1,9 mrd. kroner økning i frie inntekter. I tillegg til økningen i de frie inntektene foreslås følgende økninger ut over Regjeringens forslag i de øremerkede overføringene:

• – 135,9 mill. kroner til leirskole for å sikre gratis leirskole.

• – 333,5 mill. kroner til skolefritidsordningen for å unngå den sterke prisøkningen Regjeringen opplegg innebærer.

• – 286,9 mill. kroner til barnehager for å følge opp Stortingets vedtak om barnehager.

• – 100 mill. kroner til en gjeninnføring av ordningen med gratis utlån av skolebøker i videregående skole.

• – 180 mill kroner til regional utvikling 29,2 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg.

• – 5 mill. kroner til lokalt miljøarbeid.

• – 2 mrd. kroner til lånerammen for opprusting av skolebygg, dobbelt så mye som det Regjeringen foreslår.

I tillegg mener disse medlemmer at økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er bekymringsfull. Staten kan ikke fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren, og de konsekvensene disse vil få for de tjenestene kommunene og fylkeskommunene kan gi sine innbyggere, og foreslår en løsning på økte pensjonskostnader i kommunesektoren og helseforetakene som innebærer at pensjonskostnadene jevnes ut over tid. Dette vil lette budsjettsituasjonen både for kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene i 2003. Se egen utdypning til slutt i merknadene fra disse medlemmer.

Mer til boligbygging og boliger til vanskeligstilte

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt boligbygging og flere utleieboliger, samt å øke bevilgningen til bostøtte, og har i sitt budsjettopplegg følgende tiltak:

• – Låneramme i Husbanken økes med 2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag fra 14 til 16 mrd. kroner, for å hindre at for trange rammer i Husbanken bremser boligbyggingen.

• – Økt bostøtten til barnefamilier, fordi mange sliter med høye boutgifter i etableringsfasen. Ved å heve grensen for den inntekten mottakere av bostøtte kan ha, vil økonomien til mange av disse familiene bli bedre.

• – Månedlig utbetaling av bostøtten, som vil lette situasjonen for familier med svak økonomi.

• – Bevilgningen til boligtilskudd økes med 25 mill. kroner. Tilskuddet til bolig og bomiljøtiltak går blant annet til å øke tilbudet av tilpassede boliger og bomiljøer og til byfornyelse.

Helse og trygd: Nei til usosiale kutt

Disse medlemmer mener at personer som har store helseutgifter, for eksempel kronisk syke, skal få hjelp av fellesskapet til å dekke utgiftene. I budsjettet for 2003 vil disse medlemmer:

• – at alders- og uførepensjonister skal slippe egenandeler på medisiner på blå resept, slik regjeringen Stoltenberg foreslo og fikk gjennomslag for fra 1. oktober i år,

• – sette taket på egenandelskortet til 1 600 kroner, og ikke 1 850 kroner, slik Regjeringen foreslår,

• – opprettholde grensen for friinntekten for uføretrygdede på 55 000 kroner (1G) og ikke redusere grensen til 5 500 kroner (0,1G) slik Regjeringen foreslår,

• – opprettholde gravferdsstøtten som i dag,

• – økt bevilgning til tilskudd til datautstyr for funksjonshemmede,

• – si nei til et tak på 18 240 kroner på skattefradraget for store utgifter knyttet til sykdom slik Regjeringen foreslår,

• – bevilge 2,5 mill. kroner til videreutdanning i ultralydteknikk for jordmødre ved senter for fostermedisin i Trondheim for å sikre en god oppfølging av svangerskap også etter 12. uke,

• – ta igjen etterslep i trygdeoppgjøret. Disse medlemmer mener at regjeringen Bondevik II ikke gav riktig kompensasjon for lønnsutvikling og etterslep i mai 2002. Pensjonistene skal etterbetales fra 1. mai 2003.

• – Etablere en økonomisk ordning for helseforetakene som sørger for at store variasjoner i pensjonsutgifter ikke skal tvinge sykehusavdelinger til å stenge eller redusere tilbudet i år med høye pensjonsutgifter.

En god fellesskole

Disse medlemmer mener at det viktigste tiltaket for å sikre en god offentlig skole er at kommunesektoren gis tilstrekkelig økonomiske rammer. Disse medlemmer har derfor foreslått å øke kommunesektorens frie inntekter med 1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer å styrke en rekke øremerkede poster på utdanningsbudsjettet:

• – Øke den øremerkede bevilgningen til skolefritidsordningen (SFO) med 217 mill. kroner.

• – For å sikre gratis leirskole, vil disse medlemmer å øremerke midler til å dekke utgifter til lærerlønninger på leirskolene og til gratis reise og opphold og øke bevilgningen til leirskole i 2003 med 41 mill. kroner.

• – Gå imot forslaget om å omgjøre støtten til elever i videregående skole til et stipend som skal behovsprøves mot foreldrenes inntekt. I Revidert nasjonalbudsjett vil disse medlemmer vurdere å øke støtten til elever i videregående skoler som er eldre enn 19 år og elever med foreldre med særlig lave inntekter.

• – Opprettholde låneordningen for skolebøker i videregående skole og bevilge til sammen 100 mill. kroner til utlånsordningen, 50 mill. kroner utover de midlene som overføres fra stipendordningen Regjeringen foreslår.

• – Opprettholde tilskudd til fjernundervisning som Regjeringen foreslår å fjerne. Gjeninnføre hovedfagsavskrivingen som Regjeringen vil avvikle.

• – Bevilge 100 mill. kroner som kompensasjon for faktisk endring i lønns- og prisøkning til universitetene, tilsvarende det som er gjort for de statlige høgskolene, slik at universitetene kan følge opp kvalitetsreformen.

• – Beholde reisestipendet for studenter, som Regjeringen vil avvikle.

• – Bevilge 25 mill. kroner på oppstart av høyskolebygg i Østfold (10 mill. kroner), Stavanger (5 mill. kroner), Nesna (5 mill. kroner), samt til Odontologibygget i Bergen (5 mill. kroner).

• – Beholde tilskudd til norskopplæring for personer som venter på behandling av søknad om asyl fra 1. januar 2003. Barn og asylsøkere som med stor sannsynligvis får oppholdstillatelse, skal prioriteres.

• – Bevilge ytterligere 287 mill. kroner for å fullfinansiere barnehageavtalen. Midlene skal gå til å øke statstilskuddet fra 76 til 80 pst., og til å prisjustere stimuleringstilskuddet.

• – Øke bevilgningene til kulturtiltak med 100 mill. kroner ut over det Regjeringen legger opp til i sitt budsjett. Dette beløpet skal bl.a. gå til nasjonale kulturbygg, festivaler, innkjøpsordningen for musikk og litteratur, museer, kulturarrangementer, utstillinger, film og biblioteker.

Mer til energi og miljø

Disse medlemmer vil i sitt budsjettforslag foreslå å

• – Øke bevilgningen til alternative energikilder og ny fornybar energi med 20 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen med 10 mill. kroner til lokalt miljøarbeid .

• – Øke bevilgningen til friluftsliv med 10 mill. kroner.

Andre tiltak

I tillegg til denne satsingen på de prioriterte områdene vil disse medlemmer foreslå:

• – 5 mill. kroner til profilering av Norge i utlandet.

• – 19 mill. kroner mer til tilskudd til blant annet atomsikkerhetstiltak slik at det ikke blir noen nedgang i aktivitetsnivået på prosjektsamarbeidet med Russland.

• – 3 mill. kroner mer til Stiftelsen Menneskerettighetshuset, slik at det kan etableres nye menneskerettighetshus i 2003.

• – 2,5 mill. kroner mer til NAROM.

• – 30 mill. kroner mer til kriminalomsorg i frihet .

Endringer på inntektssiden og reduksjon i bevilgninger

Økt satsing på arbeid, skole, velferd og andre viktige områder gjør det nødvendig å begrense lettelsene i skatten for de som tjener mye i forhold til Regjeringens forslag og foreta kutt i noen utgifter. I en tid der næringslivet sliter med dårlig lønnsomhet, og ledigheten forventes å stige, har disse medlemmer valgt å ikke begrense skattelettelsene for næringslivet. Skatteøkningene utformes slik at de som har best økonomi betaler mest. I tillegg foreslås noen systemomlegginger som vil innebære kostnadsbesparelser. Disse medlemmer foreslår følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag til budsjett:

• – Heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kroner for klasse 1 og 347 000 kroner for klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kroner.

• – Øke lønnsfradraget til 33 500 kroner, noe som vil komme dem med lave inntekter til gode.

• – Gjeninnføre utbytteskatten på aksjer som Arbeiderpartiet og mellompartiene ble enige om å innføre i statsbudsjettet for 2001. Skattesatsen settes til 14 pst., og det gis et grunnfradrag på 10 000 kroner.

• – Heve verdsettingen til fra 65 pst. til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og til 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

• – Endre reglene i delingsmodellen slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23G og inntekt over 75G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23G og 75G skattlegges som alminnelig inntekt).

• – Beholde ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom uendret. Arbeiderpartiet går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer før det vurderes endringer i ligningsverdiene.

• – Gå imot Regjeringens forslag om at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri fordi en slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte.

• – Heve det samlede fradraget for fagforeningskontingent og gaver til visse frivillige organisasjoner, mv. fra 900 til 1 350 kroner, og gå i mot Regjeringens forslag om å skille ut fradrag for gaver som eget fradrag og heve dette til 6 000 kroner.

• – Stramme inn dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Dette er en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høyt lønnede til gode. Fordelen av ikke-børsnoterte opsjoner skal ved innløsning eller salg beskattes på samme måte som lønn.

• – Begrense økningen i støtten til private skoler med 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag om 456 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er galt med en så sterk økning i overføringene til private skoler som det Regjeringen foreslår, samtidig som den offentlige skolen, pga. dårlig økonomi i mange kommuner, blir svekket.

• – Halvere satsen i kontantstøtten for 2003.

• – Legge om ordning for innkreving av personskadeavgiften slik at staten selv krever inn avgiften sammen med årsavgiften for bil Dette gir en innsparing på nesten 80 mill. kroner i forhold til dagens ordning der forsikringsselskapene for betalt for å kreve inn avgiften.

• – Inngå ny rammeavtalen med Microsoft, som Regjeringen har sagt opp, da oppsigelsen vil føre til økte kostnader for staten og kommunesektoren på anslagsvis 150 mill. kroner i 2003.

• – Videreføre dagens gevinstdelingsmodell for generisk bytte av medisiner. Dette vil gi en samlet innsparing på om lag 135 mill. kroner, som er mer enn det som oppnås med Regjeringens forslag til omlegging.

• – Ut over dette har disse medlemmer noen mindre andre kutt som inndekning, bl.a. krav til effektivisering i statsforvaltningen, unntatt helseforetakene, på 0,35 pst., som gir en innsparing på 311,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de ulike kapitler i innstillingen.

Økte pensjonskostnader i kommunesektoren og helseforetakene

Disse medlemmer mener Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett må komme med et forslag om en statlig låneordning eller en fondsordning som gjør at kommunene og helseforetakene kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Hensikten med en slik ordning er at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak kan låne midler av staten/trekke på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, mens de må betale tilbake/inn i fondet når pensjonspremien er under snittet. Dette vil innebære at svingningene i kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes pensjonsutgifter jevnes ut over tid, og at disse svingningene ikke vil påvirke driftsutgiftene slik vi nå ser. Ordningen må utformes slik at det ikke skal tas hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes bruk av ordningen når kommunenes økonomiske situasjon vurderes i forhold til adgang til å oppta andre lån i markedet.

Disse medlemmer mener videre at i den forventede lønns- og prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) for kommunesektoren og for helseforetakene skal det bli tatt hensyn til andre forhold av betydning for pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold må vektlegges:

• – økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre

• – økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold

• – statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene)

Regjeringen må også vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for pensjonskostnadene i den budsjettmessige deflatoren. En slik løsning vil bidra til at det ikke er noen økonomisk ulempe for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak å ansette kvinner og eldre arbeidstakere. Dette er derfor også et bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.

9.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005 og samarbeidsregjeringens fremlagte statsbudsjett som grunnlag for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003. På enkelte områder har disse medlemmer også justert seg etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-14 (2002-2003) fra Samarbeidsregjeringen. Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står overfor. Disse medlemmer henviser med dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling, Budsjett-innst. S. I (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), Innst. O. nr. 19 (2002-2003), samt til de påfølgende budsjettinnstillinger fra de ulike fagkomiteene.

9.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til sine merknader under de enkelte avsnitt i denne og øvrige budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2003:

Rettferdighet for framtida

Norge er verdens beste land å leve i. Få land har høyere velstand pr. innbyggere, og ingen har fordelt verdiene bedre.

Likevel er det nok å ta tak i. Samtidig som privat rikdom øker blir skolene stadig mer nedslitte. Forskjellene forsterkes mellom de som har og de som ikke har. Bilkjøring og olje- og gassutvinning øker, mens det kuttes i tog, buss og trikk.

Regjeringen er ikke opptatt av de viktigste utfordringene vi står overfor. Vi har en regjering som mener at skole og helsetilbud skal bli billigere for skattebetalerne, ikke bedre for brukerne. Som mener fattigdomsbekjempelse skal skje gjennom veldedighet overfor de aller fattigste. Som prioriterer skattelette for noen få rike, mens egenbetalingen på medisiner og helse øker for alle. Som gir skattelette til miljøfiendtlige prosjekter. Og som sammen med Fremskrittspartiet har sørget for at det blir dårligere tilbud til barn og eldre der folk bor. Dette er en regjering som ved alle viktige korsveier tar til høyre i retning økte forskjeller, og et kaldere, mer egoistisk samfunn.

Sosialistisk Venstreparti vil prioritere det som er viktigst for framtida. Sosialistisk Venstreparti har derfor tre klare prioriteringer i sitt alternative budsjett:

Barn og unge først

• – Barnehagereformen betyr et stort løft for barn og barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti følger opp vårens viktigste Stortingsvedtak.

• – Fattige barn er uakseptabelt, og Sosialistisk Venstreparti presenterer en rekke tiltak mot dette.

• – Sosialistisk Venstreparti gir grunnskolen en lenge etterlengtet opprustning, med ressurser til innhold og bygninger.

Rettferdig fordeling

• – Sosialistisk Venstreparti tar et kraftig oppgjør med Regjeringens politikk der de nest fattigste betaler for de aller fattigste.

• – Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir skattelettelser for de som tjener under 300 000 kroner.

• – Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir skjerpelser for de som tjener mer enn 450 000 kroner.

• – Barnehager, skole og sykehjem får økte bevilgninger for å sikre en velferdsstat som fungerer.

Omstilling til et grønt kunnskapssamfunn

• – Offensiv satsing på kollektivtrafikken er en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn.

• – Sosialistisk Venstrepartis kutt i oljeinvesteringer og oljesubsidier gir rom for investeringer i kunnskap og kompetanse som vi kan leve av i framtida.

• – Opprydning i gammel forurensing og omlegging til fornybare energikilder for å hindre ny forurensing, gir et grønnere miljø.

Barn og unge først

En investering i barn og unge er en nødvendig investering i framtida, som ikke kan utsettes. Dette handler om å prioritere å bygge verdens beste skole - både når det gjelder utvendige rammer og kvaliteten på innholdet. Og det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre det, spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Barnehageavtalen - en seier for barne­familiene

Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris, uten at stort har skjedd. Lav utbyggingstakst og små endringer eller til og med økning i foreldrebetalingen, har vært trenden. Men våren 2002 tok Sosialistisk Venstreparti et initiativ som etter avtale med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet plutselig gjør at målet vil nås i løpet av stortingsperioden. Maksimalpris på 1 500 kroner pr. mnd skal tre i kraft 1. august 2004, og allerede neste år skal foreldrebetalingen kraftig ned. Avtalen sikrer også barnehageplass til alle som ønsker det.

Barnehageavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal sikre barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en driftsstøtte på om lag 80 pst. Private og offentlige barnehager skal likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer i kommunene som skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, samt midler til fylkesmennene som skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene.

Barnehager er bra for barn! Tilbud om barnehageplass til en rimelig pris skal være en rettighet for alle som ønsker det. Barnehageavtalen er derfor en viktig seier for alle barnefamilier.

Regjeringen følger ikke opp stortingsflertallets vedtak i barnehageavtalen. De innfører ikke maksimalpris, men mener at en barnehageplass med økt driftstilskudd gjennomsnittlig vil koste 2 500 kroner. Det betyr at det fremdeles vil være store forskjeller i foreldrebetalingen, og at flere ikke vil ha råd til en barnehageplass. Dette sementerer forskjeller mellom foreldrebetaling i rike og fattige kommuner.

Evaluering av forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo, viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd. Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen foreslår å kutte dette tiltaket fra neste barnehageår. Sosialistisk Venstreparti vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Følge opp barnehageavtalen, bl.a. gjennom å innføre en maksimalpris på foreldrebetaling i barnehage på 2 500 kroner fra 1. august 2003.

• – Fullføre barnehageavtalen etter planen med innføring av maksimalpris på 1 500 kroner fra 1. august 2004, og full dekning i løpet av 2005.

• – Videreføre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo.

Fattige barn

Skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. (Dagsavisen 16.11.00.) Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn. Rådene fra eksperter og barnas organisasjoner er entydige.

Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Dette er sannsynligvis de viktigste tiltakene for å hindre fattigdom blant barn. Forskning bekrefter Sosialistisk Venstrepartis syn:

Offentlige overføringer hjelper

• – For Norges del kan det ifølge OECDs tall fra 1998 anslås at offentlige overføringer reduserer barnefattigdommen med 11 pst. (Backe-Hansen, NOVA 2001, henvisning til Fløten 2001).

Samfunnsmessig gevinst

• – Bekjempelse av fattigdom hos barn kan gi store langsiktige gevinster for samfunnet, skriver forskerne fra ECON senter for økonomiske analyse. (Dagsavisen 13.12.01)

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at Regjeringen følger opp barnehageavtalen, bl.a. gjennom å innføre en maksimalpris og sørge for full dekning.

• – Innføre maksimalpris på SFO på 1 000 kroner pr. måned i 2003, som ledd i en nedtrapping til maksimalt 760 kroner på sikt.

• – Gjeninnføre småbarnstillegget i barnetrygden (935 mill. kroner).

• – Inflasjonsjustere barnetrygden. (300 mill. kroner).

• – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal bli med i korpset.

• – 25 mill. kroner til ungdomstiltak i de større byene. 5 mill. kroner til ungdomssatsing i distriktene.

• – Øke leirskoletilskuddet med 30 mill. kroner.

• – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

• – 5 mrd. kroner mer i rammetilskudd til kommunene er spesielt viktig for tilbudet til barn og unge - skole/barnehage, SFO, fritid, kultur, idrett, etc.

Verdens beste skole

Norge har muligheten til å skape verdens beste skole. Likevel preges mange elevers skolehverdag av at skolen ikke har vært prioritert høyt nok.

Trang kommuneøkonomi har ført til at skolene ikke får nok ressurser til å kunne følge opp hver enkelt elev. I stedet for å organisere læringsarbeidet variert, med mindre grupper, prosjektarbeid og tett oppfølging av elevene, blir hovedmodellen for undervisningen opplæring i store klasser med bare en lærer. Ressursmangelen fører også til at mange skoler mangler oppdaterte lærebøker, moderne IKT-utstyr, og ikke har råd til nødvendig materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst og håndverk.

For å sikre alle skoler et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag til å drive opplæring, har Sosialistisk Venstreparti foreslått å innføre en minstestandard for hvor mye ressurser skolene skal ha krav på å motta fra kommunen. Overføringene til kommunene må økes for å sette dem i stand til å oppfylle en slik minstestandard.

Om lag halvparten av norske skoler tilfredsstiller ikke kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt skal tilfredsstille offentlige krav til bygninger og inneklima, foreslår Sosialistisk Venstreparti en tilskuddsordning, der kommunene får kompensert sine utgifter til opprustning av skolebygg.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bruke 1 mrd. kroner mer til kommunene, for å gjøre dem i stand til å oppfylle en minstestandard for penger til undervisning, læremateriell og utstyr i grunnskolen.

• – Bruke 1,8 mrd. kroner til opprustning av skolebygg, gjennom en tilskuddsordning der staten kompenserer kommunene for utgifter til oppgradering av skolebygninger.

• – Innføre et bokstipend til alle elever i videregående skole fra høsten 2003, som skal dekke alle utgifter til læremateriell. Stipendet må graderes etter studieretning for å kompensere for varierende kostnader på studiemateriellet. Vi bruker 400 mill. kroner til dette i budsjettet.

• – Øke tilskuddet til kulturskolene med 41 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner pr. time, og gjeninnføre tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene, som Regjeringen har foreslått å kutte.

• – Bruke 30 mill. kroner ekstra på å gjøre fagopplæringen i videregående skole mer yrkesretta og praktisk. Dette er en oppfølging av forslaget vi har fått flertall for i Stortinget tidligere.

• – Bruke 30 mill. kroner til å kompensere egenbetaling til elevers leirskoleopphold, slik at alle elever vil få tilbud om gratis leirskoleopplæring.

• – Kutte tilskuddet til de private skolene med over 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti prioriterer den offentlige skolen, der det store flertallet av norske elever går.

Barnetrygden - en viktig inntektskilde for barnefamiliene

Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den går uavkortet til barnefamilier, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Barnetrygden er ofte den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnetrygden er gjennom flere år blitt redusert gjennom manglende prisjustering. På sikt vil dette undergrave barnetrygdens betydning. Sosialistisk Venstreparti ønsker automatisk prisjustering av barnetrygden.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom påpeker Regjeringen at barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Dette gjør forslaget om å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden på 657 kroner/mnd, smålig. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør ikke småbarnsforeldre som har barnet i barnehage. Dermed blir terskelen for bruk av barnehage høyere for de barna som trenger barnehagen mest.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Lovfeste at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.

• – Gjenopprette småbarnstillegget i barnetrygden.

Skolefritidsordningen må være åpen for alle

I Sem-erklæringen til de tre regjeringspartiene er målsettingen "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO) som et velferdstilbud på småskoletrinnet". I statsbudsjettet for 2003 foreslår Regjeringen å kutte tilskuddet til SFO med 217 mill. kroner, som er mer enn en halvering av statstilskuddet til SFO. Dette rammer særlige fattige barnefamilier som vil få enda større problemer med å benytte seg av tilbudet. Fattige barn blir på denne måten holdt utenfor viktige sosiale arenaer.

Tilskuddet til SFO skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Det betyr at fra dette tidspunktet må SFO finansieres av kommunene og brukerbetalingen. SFO-prisen vil variere i takt med kommunens økonomiske situasjon og prioritering. Svært trang kommuneøkonomi vil føre til store forskjeller på tilbudet, og brukerbetalingen vil øke for mange av de 128 500 barna som benytter seg av tilbudet. Tidspunktet for omleggingen av SFO-finansieringen faller sammen med innføring av maksimalpris på barnehager.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gå mot innlemmelse av tilskudd til SFO i rammeoverføringene.

• – Innføre maksimalpris på SFO på 1 000 kroner pr. mnd i 2003, som ledd i en nedtrapping til maksimalt 760 kroner på sikt.

Kultur for alle

Den kulturelle skolesekken skal sørge for at alle barn og unge får et tilbud om gode kunst- og kulturopplevelser. Innholdet skal være av høy kvalitet, og gi unge mennesker mulighet til å delta aktivt i et rikt kulturliv. Sosialistisk Venstreparti vil øke støtten til så vel regionale, som nasjonale institusjoner, og gi flere tilskudd til frie grupper, slik at kulturmiljøene i større grad kan skape produksjoner tilpasset barn og unge. Samtidig skal kulturskolene ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Sosialistisk Venstreparti vil satse på at alle barn og unge skal få en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Utvikle kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk.

• – Styrke situasjonen for alle som lager og formidler kunst og kultur til barn og unge.

• – Styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten blant barn og unge ytterligere med 12 mill. kroner.

• – Innføre kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i to-tre fylker.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og virker som en bremsekloss i likestillingsarbeidet. Sosialistisk Venstreparti vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid.

Fjerning av kontantstøtten vil mer enn dekke de økte utgiftene barnehageavtalen medfører.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte kontantstøtten.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Adopsjonsstøtten bør økes til et nivå som innebærer at inntekt ikke er avgjørende for hvem som kan ta på seg et slikt foreldreansvar.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170.

Barnevernet

Det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer. Dette handler om å utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier må en være sikker på at tilbudet er tilpasset det enkeltes barns behov. Fra flere fylkesmenn rapporteres det at tilsynet med det kommunale barnevern og barneverninstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt pga. ressursmangel. Dette er ikke akseptabelt.

Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk­ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 25 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til fylkesmannens tilsynsfunksjon i forhold til barnevernet med 30 mill. kroner.

• – Øke forskningsinnsatsen med 5 mill. kroner.

Barne og ungdomstiltak - barn og unge lager aktivt sitt eget oppvekstmiljø

Tilskuddet til barne- og ungdomstiltak er ikke en gang inflasjonsjustert. Dette er tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke tilskuddet til ungdomstiltak i byene med 25 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til ungdomstiltak i distriktene med 5 mill. kroner.

• – Øke tilskuddene til lokale barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Frifond.

Rettferdig fordeling

De rikeste blir stadig rikere. De fleste nordmenn får det stadig bedre. Samtidig faller stadig flere utenfor - i arbeids- og boligmarkedet, på skolen og i fritiden. Forskjellene øker. Sosialistisk Venstreparti vil redusere dem.

Sosialistisk Venstreparti la våren 2002 fram rapporten "Forskjells-Norge 2002". Den tegnet et bilde av økende forskjeller i Norge, først og fremst fordi de aller rikeste har fått kraftige inntektsøkninger. Hvis regjeringen Bondevik får det som den vil, blir gapet mellom fattig og rik enda større i årene som kommer.

For Sosialistisk Venstreparti er det et mål i seg sjøl å minske forskjellene - slik skapes rett og slett et bedre samfunn. I tillegg er omfordeling et viktig virkemiddel for at vi skal være i stand til å ta det økonomiske løftet som trengs for å fjerne fattigdommen. Å være fattig i dagens Norge handler i stor grad om å føle seg tilsidesatt og utstøtt. Økende forskjeller styrker denne følelsen.

Sosialistisk Venstrepartis resept er omfordeling - ikke skatteletter til de rikeste og almisser til såkalt "verdig" trengende.

Et omfordelende skattesystem

Skattesystemet må brukes til å skape en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Dette handler først og fremst om rettferdighet. De som har sterkest rygg bør ta den tyngste børa når det gjelder finansiering av fellesgodene.

Men det finnes også andre grunner til dette. Forsk­ning har vist at lavtlønte arbeider mer når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber mye nesten uansett. Tilknytning til arbeidslivet er et sentralt element i bekjempelsen av fattigdom, så skattelettelser for lavtlønte er viktig også i denne sammenhengen.

En ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Det er også grunn til å tro at den blir brukt på mer nødvendige ting. Nye vinterstøvler til barna til en enslig mor på overgangsstønad er viktigere enn luksushytter på Hafjell. For å få en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser er det helt nødvendig at fordelingen er rimelig rettferdig.

Omfordeling gjennom skattesystemet består av skatteskjerpelser for de rikeste på den ene siden, mens vi har skattelettelser og økte overføringer på den andre. De virkelig rike i Norge lever i stor grad på kapitalinntekter. Beskatning av kapital har etter skattereformen i 1992 vært bortimot fri for progressive elementer. Formuesskatt og arveavgift gir en viss progressivitet, men i disse skatteordningene er det såpass mange smutthull at de aller fleste med store formuer klarer å unndra det meste. Og progressiviteten er ikke spesielt kraftig for den delen det betales skatt av heller. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor skatt på aksjeutbytte, reell verdsetting av aksjer i skattesammenheng, og redusert skatterabatt for boligeiere. For å unngå at folk med mindre formuer rammes for hardt, økes bunnfradraget i formuesskatten.

Skatt på aksjeutbytte prioriteres som virkemiddel i fordelingssammenheng. Begrunnelsen for dette er den ekstremt dårlige fordelingen denne typen inntekter har i befolkningen (se figur under).

Figur 9.1

Dersom vi deler opp de som tjener over 1 mill. kroner ytterligere, framtrer rikmannsprofilen på slike inntekter enda tydeligere:

226 personer med bruttoinntekt over 20 mill. kroner mottar i gjennomsnitt over 20 mill. kroner i aksjeutbytte, mens alle med bruttoinntekt under 1 mill. kroner i snitt mottar 2 000 kroner i aksjeutbytte.

Som tidligere år justerer Sosialistisk Venstreparti innslagspunktet for toppskatten i tråd med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For trinn 1 settes innslagspunktet til 6G, dvs. 325 020 kroner, altså 5 000 kroner høyere enn i år, men godt under Regjeringens forslag på 340 000 kroner. For trinn 2 settes innslagspunktet til 10G, 541 700 kroner. Dette er en vesentlig skatteskjerpelse for personer med inntekt i intervallet fra 541 700 til 830 000 kroner.

De økte inntektene fra toppskatten bruker vi til å øke bunnfradragene. Øvre grense i bunnfradraget økes fra Regjeringens forslag på 45 700 til 51 000 kroner. Fradragssatsen økes fra 23 til 24 pst. Til sammen gir endringene i bunnfradragene skattelette for alle. Det spesielle fradraget i arbeidsinntekt økes fra 31 800 til 38 000 kroner. Dette gir skattelette til dem med arbeidsinntekt mellom ca. 130 000 og 160 000 kroner. Se tabell over for fordelingseffekten av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg.

Totalt er disse omfordelende skatteendringene om lag provenynøytrale.

Mange av formålene Sosialistisk Venstreparti velger å bruke mer penger på i dette budsjettet er viktige i et fordelingsperspektiv, sjøl om de framstår som generelle ordninger - økningen i kommunenes frie inntekter er kanskje det beste eksempelet her. En uttømmende oversikt over tiltakene for dem som befinner seg nederst på inntektsskalaen er derfor vanskelig å presentere. Et par av de mest målrettede skal vi allikevel peke på her: Reduserte egenandeler og økt barnetrygd.

Regjeringen foreslår å øke en rekke egenandeler, til dels ganske kraftig. Som beskrevet ovenfor går Sosialistisk Venstreparti mot de aller fleste av disse. Det utgjør til sammen drøyt 1 mrd. kroner. Vi går også mot Regjeringens forslag om å kutte småbarnstillegget i barnetrygden, i tillegg til at vi prisjusterer barnetrygda.

Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg ift. referansesystemet og Regjeringens forslag for lønnstakere. (Negative tall betyr skattelettelser):

Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg ift. referansesystemet og Regjeringens forslag for trygdede. (Negative tall betyr skattelettelser):

Kamp mot fattigdom

Fellesskapets ressurser er ikke ubegrenset. Politikk er prioriteringer. Sosialistisk Venstreparti prioriterer knallhardt - rettferdig fordeling og like muligheter til alle må komme først.

Hos folk flest står likhetsidealet sterkt. Tre av fire nordmenn mener det bør være et politisk mål å redusere økonomiske forskjeller. Sosialistisk Venstreparti tar den oppgaven alvorlig.

Sosialistisk Venstreparti vil med dette budsjettet gjøre hverdagen adskillig lettere for mange av dem som sliter med å få endene til å møtes i dagens Norge. Vi ønsker å ta et viktig skritt på veien mot å avskaffe fattigdommen i Norge.

Sosialistisk Venstrepartis hovedinnvending mot Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er ikke først og fremst innholdet i selve planen, men at Bondevik-regjeringen samtidig med å legge fram fattigdomsplanen foreslår et statsbudsjett som viderefører og forsterker forskjellsutviklingen i Norge.

Sosialistisk Venstreparti krever blant annet:

• – 1 132 mill. kroner for å sikre funksjonshemmede/syke/eldre mot økt skatt på sykdom/egenbetaling.

• – 480 mill. kroner som sørger for at det ikke blir kutt i uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, attføring eller uføretrygdedes rett til friinntekt.

• – 195 mill. kroner mer til arbeidsmarkedstiltak. Dette gir 1 700 flere tiltaksplasser.

• – 25,8 mill. kroner mer til Aetat. Tettere oppfølging av hver enkelt arbeidssøker.

• – 2,5 mrd. kroner i økt låneramme til Husbanken.

• – 450 mill. kroner mer til botilskudd. Gir ca. 3 000 flere billige utleieboliger bl.a. til ungdom.

• – 50 mill. kroner øremerket til boliger for bostedsløse.

• – 32 mill. kroner mer til bostøtte.

• – 4,1 mrd. kroner mer i rammetilskudd til kommunene.

• – 866 mill. kroner mer til kommunene øremerket til særlig ressurskrevende brukere.

Trygd til å leve av

Av ulike grunner trenger en del mennesker økonomisk støtte fra det offentlige for å klare seg. Offentlige støtteordninger skal gi ytelser på et nivå som gir mulighet for et verdig liv.

Alle partier er rørende enige om at et "inkluderende arbeidsliv" er et viktig mål. Sosialistisk Venstreparti vil kjempe hardt for at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet.

Vi må imidlertid ikke glemme dem som av en eller annen grunn ikke kan delta - personer som står midlertidig eller permanent utenfor fellesskapet som yrkesdeltakelse gir. Disse menneskene skal ikke straffes økonomisk.

Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde uføretrygdedes mulighet for å tjene inntil 1G (54 170 kroner) uten trekk i trygdeytelsene. Personer som går på trygd må ha muligheter for å få prøve seg i arbeidslivet - både for evt. å kunne vende tilbake på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har. Ordningen med friinntekt på 1G stimulerer til yrkesaktivitet og er derfor viktig å videreføre. Mange uføretrygdede sliter økonomisk pga. lave trygdesatser og høye utgifter til bl.a. bolig. Friinntekten er derfor også et tiltak mot fattigdom.

Forslag til statsbudsjett er fullt av såkalte økonomiske incentiver for deltakelse i arbeidslivet - i bunn og grunn dreier det seg om å forsøke å tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte enda litt mer i allerede magre inntekter. Det er en tilnærming Sosialistisk Venstreparti tar sterkt avstand fra.

Ofte uttrykkes følgende begrunnelse for innstramming i offentlige ytelser/ordninger til dem som er utestengt fra arbeidslivet: "Det må jo lønne seg å jobbe", og "man må skape incentiver for yrkesaktivitet." Undersøkelser som blant annet er gjennomført i regi av OECD, tyder på at det norske trygde- og skattesystemet relativt sjelden gir opphav til såkalte "fattigdomsfeller". Hvis vi ser bort fra sykelønnsordningen, vil langt de fleste yrkesaktive med fulltidsjobb oppleve et betydelig inntektsfall ved uttak av trygdeytelser. Trygdemottakere som gradvis øker sin yrkesaktivitet, vil gjennomgående ha noe igjen for det. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO 1999)

Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig at noen av dem som blir uføretrygdede, kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid. En tidsbegrenset uførestønad, som gir rom for gjennomgang av den enkeltes muligheter i arbeidslivet, kan derfor være en god idé. Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid ikke være med på kutt i stønadsnivået for uføretrygdede.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at personer som faller inn under den planlagte ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal motta trygdeytelser på samme nivå som ordinær uførepensjon.

• – Kreve at uføretrygdede fortsatt skal ha lov til å tjene friinntekt tilsvarende 1 G (54 700 kroner).

• – Kreve at det settes ned et utvalg som skal se på nivået på trygde- og sosialytelser med sikte på å styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger må være med å danne utgangspunkt for dette arbeidet.

Sosial boligbygging

Sosialistisk Venstreparti vil at alle skal ha mulighet til å bo i en rimelig bolig i et godt bomiljø. Sosialistisk Venstreparti vil legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen og i tillegg utbygging av rimelige utleieboliger til folk som trenger det.

Siste statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at boligbyggingen er redusert med 14 pst., samtidig som boligprisene stiger jevnt. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere lånemidler i 2002. Samtidig legges det opp til å kutte i boligtilskuddene for 2003 med 55 mill. kroner i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år.

Høye boutgifter en vesentlig årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Én av fem boligkjøpere har en meget stram økonomi selv om de tøyer strikken og sparer inn på alt de kan (Dine penger nr. 8 2000). Mange låner over evne. Statistisk Sentralbyrås Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt er den utgiftsposten som tar mest av forbruket i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7 pst.).

Sosialistisk Venstreparti vil ha fart på den generelle boligbyggingen og vil gi Husbanken store nok lånerammer til å være en pådriver i så måte. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Regjeringens økning av rammen på 1 milliard er ikke engang nok til å dekke opp låneetterspørselen fra barnehageutbyggingen som kommunene skal stå for.

Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med henholdsvis 24 og 20 pst. (Aftenposten 16.02.02, referanse Nordisk ministerråd)

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra Statistisk Sentralbyrås folke- og boligtelling i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i befolkningen generelt øker andelen leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet - et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie og som antakelig er sterkt prisfølsomt.

Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt.

Sosialistisk Venstreparti krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke 500 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget 3 000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. 50 av disse millionene skal reserveres bostedsløse.

I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti gi mulighet for flere til å motta bostøtte ved å heve utgiftstaket i byene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim med 5 000 kroner og i resten av landet med 2 500 kroner. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti bruke 8 mill. kroner til å senke inntektstaket for barnefamilier. Inntektstaket for en barnefamilie er i dag alt for lavt, noe som gjør at lavinntektsfamilier som forbedrer samlet inntekt noe, ikke lenger omfattes av bostøtteordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil prisjustere satsingen på Indre Oslo Øst, noe som gir 3 mill. kroner ekstra til den videre satsingen.

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet, og vil derfor ta inn igjen Regjeringens barbering av disse tilskuddene. Sosialistisk Venstreparti bruker 30 mill. kroner til dette formålet.

Økobygg gjør et viktig arbeid for å skape en mer miljøvennlig byggebransje og får derfor 6 mill. kroner for å videreføre sitt arbeid.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner.

• – Øke boligtilskuddet med 500 mill. kroner og øremerke 50 av disse til bostedsløse. Dette gir tilskudd til bygging og kjøp av opptil 3 000 flere billige utleieboliger til unge, flyktninger og vanskeligstilte til neste år.

• – Øke boutgiftstaket i Bostøtten med 5 000 kroner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og med 2 500 kroner i resten av landet.

• – Bruke 8 mill. kroner til å øke inntektstaket i bostøtten for barnefamilier.

• – Bruke 30 mill. kroner til byfornyelse og tilskudd til boligkvalitet.

• – Styrke Indre Oslo Øst-prosjektet med 3 mill. kroner.

Nei til økt skatt på sykdom

Egenandeler skaper forskjeller. Sosialistisk Venstreparti aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi de ikke har råd.

Egenbetaling på helsetjenester og legemidler har økt betydelig de siste åra. Høye egenandeler er sosialt urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti har i mange år kjempet for å få innført et tak 2 på egenandeler som skal skjerme funksjonshemmede og kronikere for store utgifter til behandling og medikamenter som ikke går inn under blåreseptordningen. Derfor er det gledelig at det i årets statsbudsjett foreslås en slik ordning. Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid at skjermingen burde vært mer omfattende. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for å forbedre tak 2-ordningen slik at den omfatter flere områder, bl.a. egenandeler på kommunale tjenester.

Funksjonshemmede og kronisk syke har gjennomsnittlig godt over dobbelt så høye utgifter til helse og omsorg, i forhold til totalbefolkningen. Mange har årlige utgifter på 20 000 kroner eller høyere. 8 pst. av funksjonshemmede og kronisk syke har måttet droppe helse- og omsorgstjenester fordi de var for dyre, og egenbetaling på kommunale tjenester er blant de egenandelene som svir mest. Nivået på kommunale avgifter har gått kraftig opp de siste ti årene. Eksempelvis har avgiftene på helse- og sosialtjenester økt med 64 pst. fra 1991 til år 2000.

For å hindre ytterligere økning av egenandelene vil Sosialistisk Venstreparti beholde utgiftstaket i dagens frikortordning uendret på 1 350 kroner. På samme måte vil Sosialistisk Venstreparti beholde det nylig innførte fritaket for egenandeler på blåresept for eldre og uføre. Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg videreføre ordningen med utlån av datahjelpemidler til funksjonshemmede og går imot en ordning med tilskudd til kjøp, som i realiteten ville bety å innføre en egenandel på slikt utstyr.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at arbeidet med skjerming av kronisk syke og funksjonshemmede fra egenbetaling på helse- og sosialtjenester videreføres. I denne fasen må målet være en bredere skjerming, blant annet bør tjenester i hjemmet innlemmes i ordningen.

• – Kreve normerte satser for omsorgslønn.

Fattige barn

Skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn. Rådene fra eksperter og barnas organisasjoner er entydige.

Sosialistisk Venstreparti fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Dette er sannsynligvis de viktigste tiltakene for å hindre fattigdom blant barn. Forskning bekrefter Sosialistisk Venstrepartis syn:

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kreve at Regjeringen følger opp barnehageavtalen, bl.a. gjennom å innføre en maksimalpris og sørge for full dekning.

• – Innføre maksimalpris på SFO på 1 000 kroner pr. mnd i 2003, som ledd i en nedtrapping til maksimalt 760 kroner på sikt.

• – Gjeninnføre småbarnstillegget i barnetrygden (935 mill. kroner).

• – Inflasjonsjustere barnetrygden (300 mill. kroner).

• – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal bli med i korpset.

• – 25 mill. kroner til ungdomstiltak i de større byene. 5 mill. kroner til ungdomssatsing i distriktene.

• – Øke leirskoletilskuddet med 30 mill. kroner

• – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

• – 5 mrd. kroner mer i rammetilskudd til kommunene er spesielt viktig for tilbudet til barn og unge - skole/barnehage, SFO, fritid, kultur, idrett, etc.

Inkluderende arbeidsliv - fra festtale til handling

1 av 7 nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet. Mange ønsker å jobbe, men stenges ute.

Markedet alene vil ikke løse utfordringene i norsk arbeidsliv. Det er en ubalanse i arbeidsmarkedet - med stor ledighet i enkelte sektorer og mangel på arbeidskraft i andre deler av arbeidsmarkedet. Sosialistisk Venstreparti mener det er en offentlig oppgave å gripe inn og finne løsninger der markedet svikter.

Sosialistisk Venstreparti mener arbeid er veien ut av fattigdom. Arbeidsmarkedstiltak har vist seg å være den mest effektive måten å få personer tilbake i arbeid. Regjeringen foreslår 600 nye tiltaksplasser til neste år. Dette er ingenting sett i forhold til utfordringene i arbeidslivet.

Utjamningsmeldinga slo fast at svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet var en viktig fellesnevner for mange med lav inntekt/dårlige levekår.

Ifølge Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet er andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er henvist til "reservebenken" økt fra 6 pst. til 15 pst. fra 1980 til 1995. På "reservebenken" sitter uføretrygdede, arbeidsløse, folk på attføring og rehabilitering, samt personer på sysselsettingstiltak. (Basert på OECD-tall). Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå viser at situasjonen er den samme i år 2001: 16,3 pst. i yrkesaktiv alder (16-66 år) er utenfor arbeidsstyrken.

Nesten ni av ti unge uføretrygdede hevder at dersom det var mulig, ville de heller arbeide enn å være avhengige av uførepensjon. (Levekårsundersøkelsen av yngre uførepensjonister, Statistisk Sentralbyrå, 1991.) Det er en viktig samfunnsoppgave å ta tak i det potensialet som ligger i alle disse som ønsker å jobbe, men i dag er utestengt. Her har Aetat en viktig rolle. En moderne etat må ha ressurser nok til å gi tett og personlig oppfølging til hver enkelt arbeidssøker, med vekt på den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Sosialistisk Venstreparti styrker Aetat.

Sosialistisk Venstreparti aksepterer ikke de foreslåtte innstrammingene i dagpengeordningen. Det vil ramme tusenvis av arbeidsledige. Kvinner som jobber deltid og personer med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet vil merke det mest. Økte økonomiske bekymringer vil tappe den enkelte for energi og pågangsmot som han eller hun kunne trengt i kampen for å komme tilbake i arbeid. Sosialistisk Venstreparti har derfor funnet rom for 480 mill. kroner i økt bevilgning til dagpenger og attføring.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 195 mill. kroner. Gir 1 700 flere tiltaksplasser.

• – Øke bevilgningen til Aetat med 25,8 mill. kroner. Det gir tettere oppfølging av hver enkelt arbeidssøker.

• – Øke bevilgningen til dagpenger og attføring med 480 mill. kroner. Slår en strek over Regjeringens kutt.

• – Opprettholde dagens ordning for attføring, uten det utgiftstaket som Regjeringen foreslår for hvor mye attføring skal kunne koste.

• – Styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

En sterk offentlig sektor - frihet og trygghet for enkeltmennesket

Det gode liv er ikke for noen få, eller "folk flest". Det gode liv skal være for alle. Gode fellesløsninger er en forutsetning for enkeltmenneskers frihet og grunnleggende trygghet.

Listen over uløste fellesoppgaver er lang. Nedslitte skolebygg, dyre barnehager, økende økonomiske forskjeller og dårlig kollektivtilbud - dette er områder som Sosialistisk Venstreparti prioriterer i budsjettet. Sosialistisk Venstreparti vil gi offentlig sektor nok penger til å gjøre jobben.

Nok penger til å gjøre jobben

Sosialistisk Venstreparti godtar ikke at eldre mennesker skal ligge uten pleie og tilsyn, eller at barn ikke skal få tilpasset opplæring, og mulighet til å komme seg ut av klasserommet for å oppleve kultur og natur - eller lære om næringslivet.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil bidra til at grunnleggende rettigheter kan oppfylles på en bedre måte enn i dag: En skole som gir et godt tilbud til alle barn, og eldre som får stå opp når de vil, legge seg når de ønsker og ha mulighet til å komme seg ut på fritiden.

Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk og buss, og eldre smuldrer velferdsstaten opp.

Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke kommunenes frie inntekter med drøyt 4,1 mrd. kroner.

I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med 8,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. Sosialistisk Venstreparti har spesielt funnet rom for ekstra tilskudd til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Sosialistisk Venstreparti vil øremerke 866 mill. kroner til denne gruppen.

Sosialistisk Venstreparti vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden. Privatiseringspresset er dessverre en ønsket dreiing, basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige - og ikke basert på hva som faktisk er mest fornuftig. Erfaringer fra virkeligheten viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsettinger, er varierende - for å si det forsiktig (se bl.a. www.sv.no/fylker/oslo/prihelse/andreland.html for en oppsummering av erfaringer fra andre europeiske land).

Sosialistisk Venstreparti mener at fokus bør ligge på å videreutvikle kvaliteten på gode felles løsninger, ved å finne nok penger til å sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren er f.eks helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket innsats på dette området. Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 50 mill. kroner til formålet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke rammetilskuddet til kommunene med 4,1 mrd. kroner.

• – Bevilge 866 mill. kroner mer til kommunene øremerket til særlig ressurskrevende brukere.

• – Bevilge 50 mill. kroner mer til tiltak for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell.

Myter om nivået på offentlige ytelser

Nordmenn betaler lite for den velferden de mottar. I sammenligninger av offentlige utgifter tas det sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til innbyggerne gjennom ulike former for stønader. Resultatet blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor egentlig koster oss.

Figuren nedenfor viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private kommer man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste land.

Figur 9.2

Norge bruker i dag omtrent samme andel av BNP på helse- og sosialtjenester som andre vestlige industriland. På midten av 80-tallet lå vi under gjennomsnittet i OECD, men vi har nå tatt igjen de andre OECD-landene. Det er fremdeles en rekke land som bruker mer til helse- og sosialtjenester enn vi gjør, målt både i andel av BNP og i beløp per innbygger. (Langeland (red.), Bjørnskau, Lorentzen og Pedersen, FAFO 1999).

Sosialistisk venstrepartis grønne budsjett

Skal vi skape bærekraftig utvikling og opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet.

I budsjettet for 2003 vil Sosialistisk Venstreparti prioritere fire tiltak for et bedre miljø:

• – Styrking av kollektivtransporten.

• – Opprydding i gammel PCB-forurensning.

• – Satsing på nye fornybare energikilder.

• – Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling.

Styrking av kollektivtransporten

Økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.

Kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet i byområdene. Gode byer er avhengig av transport som ikke forurenser. Derfor er jernbane, trikk, T-baner og bybaner de moderne urbane framkomstmidlene, som sikrer miljøvennlige og gode oppvekstvilkår for barn og unge i byene.

Dagens transportmønster og transportutvikling er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren står for en betydelig del av de samlede miljøbelastningene. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. Økningen skyldes trafikkvekst, større og tyngre biler og økte utslipp av lystgass som følge av bruk av katalysator.

Klimautslippene per personkm varierer mye mellom de forskjellige transportformene. Gjennomsnittlig vil en personkm med personbil kreve 3,5 ganger så mye energi som en personkm reist med tog.

Undersøkelser fra SFT har vist at 700 000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning. Den lokal luftforurensningen kan føre til alvorlige helseskader. Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Luftforurensning i form av nitrøse gasser som NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn.

Veitrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Det har i perioder vært sterk vekst i antall kjøretøyer og trafikkmengde i Norge. Dette gjelder både person- og godstransport. Fra 1985 til 1992 økte bruken av personbil sterkt på bekostning av alle andre typer transportmidler. Denne utviklingen fortsatte utover i 1990-årene, men ikke i like sterk grad. I 1998 ble 66 pst. av alle reiser foretatt som bilfører eller bilpassasjer, mens reiser med kollektive transportmidler utgjorde 9 pst.

Energiforbruk og klimautslipp pr. person km. 1998. Statistisk Sentralbyrås Rapporter 2001/16

Lokal kollektivtransport

Regjeringen mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten. På tross av dette har kollektivselskapene i både Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo vil styret i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare penger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år.

Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler til drift av kollektivtransporten i de store byene i Norge. I en gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30 pst.

Midlene til drift av kollektivtransporten bevilges i dag over fylkeskommunens rammebudsjett. Dette er en organisering Sosialistisk Venstreparti vil endre. I en rapport fra 1999 (Osland og Kråkenes, UiB) om organiseringen av samferdselssektoren heter det:

"Den etablerte organisasjonsstrukturen [i samferdselssektoren] er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen kan stilles til ansvar for denne utviklingen."

Slik organiseringen av samferdselssektoren har vært til nå er kollektivtrafikken dømt til å tape i forhold til vei og bil. Midlene til veibygging bevilges over samferdselsbudsjettet, mens midler til drift av kollektivtrafikken må konkurrere med mange andre gode formål på stramme fylkeskommunale budsjetter. Dette forsterkes av mangelen på nasjonale eller fylkeskommunale kvalitetsstandarder for kollektivtrafikken.

Det har vært en reell nedgang i bevilgninger til drift av kollektivtransporten de siste årene. Regnskapstall viser at de samlede fylkeskommunale bevilgninger til kollektivtransporten var 100 mill. kroner lavere i 2001 enn i 2002.

Styrking av jernbanen

Mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester i andel enkeltsporede strekninger og i utnyttelse av infrastrukturen.

Det er et mål å oppnå en reisetid på 1 time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Det vil gjøre toget uslåelig i konkurransen med andre transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnytter vi togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet.

Nasjonal Transportplan legger opp til en økt og nødvendig satsing på jernbanens infrastruktur rundt Oslo, med bl.a. nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele jernbane-Norge til gode i form av både høyere frekvens og mer robuste ruteplaner. Nye dobbeltspor rundt Oslo krever imidlertid store investeringsmidler.

Nasjonal Transportplan legger opp til en investering på ca. 19,2 mrd. kroner til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet for 2002 og i forslaget til statsbudsjett for 2003 er det bevilget kun 1,3 mrd. kroner til jernbanens infrastruktur. Videreføres denne trenden, blir det ca. 6 mrd. kroner mindre til jernbaneinvesteringer i tiårsperioden i forhold til nivået i Nasjonal Transportplan, som ble besluttet i 2000.

Dette vil få dramatiske konsekvenser for jernbanens konkurransekraft de nærmeste årene og medføre en større økning i biltrafikken og forurensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske riksdagen besluttet å bevilge 100 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer i perioden 2004-2015 samt 150 mrd. kroner til vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige.

I forslaget til budsjett for 2003 ønsker Sosialistisk Venstreparti å bevilge 940 mill. kroner mer til jernbane for 2003.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningene til rabatt på lengre strekninger halvert. Dette har ført til at på strekningen Oslo - Stavanger, Oslo - Trondheim og Oslo - Bergen er det billigere å fly på studentbilletter enn å reise med toget. For en student koster en hvit avgang med toget til Stavanger 630 kroner, mens en sjansebillett på flyet koster 452 kroner. Det er svært dårlig miljøpolitikk å la den mest miljøvennlige formen å reise mellom to byer på være dyrere enn den mest forurensende. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre studentrabatten på langdistansereiser.

Opprydding av PCB-forurensning

Miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet og husholdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbunnen. Utslipp av PCB ble forbudt i 1980. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen.

I dag er det vanlig å finne høye konsentrasjoner av en eller flere miljøgifter i bunnsedimentene i nærheten av større befolkningskonsentrasjoner og betydelig industrivirksomhet. Forurensede sedimenter og fortsatte tilførsler fra kilder på land har gjort at fisk og skalldyr mange steder inneholder så høye konsentrasjoner av miljøgifter (for eksempel PCB) at myndighetene fraråder folk å spise denne sjømaten.

I et tjuetalls fjorder og havnebassenger er det funnet meget høye PCB-nivåer i sedimentene. Det er påvist relativt høye konsentrasjoner av PCB i fisk fanget fra Norskerenna, og det er funnet meget høye konsentrasjoner i rovfuglegg. I norsk arktisk område er det funnet spesielt høye konsentrasjoner i arter som står på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. PCB er også målt i luft på Svalbard.

Av en beregnet totalmengde PCB tatt i bruk i Norge på ca. 1200 tonn finnes det ca. 450 tonn i produkter som fortsatt er i bruk. 735 tonn er tatt ut av bruk. Av dette regner en med at ca. 335 tonn er deponert eller dumpet slik at PCB har havnet i miljøet.

Regjeringen foreslår å bevilge ca. 45 mill. kroner til opprydding av gammel PCB-forurensning. Med et slikt tempo i opprydningen vil det gå mange tiår før norske fjorder er fri for PCB.

Sosialistisk Venstreparti vil prioritere opprydding av gamle miljøsynder. Barn og unge som vokser opp skal få oppleve norske fjorder som et matfat og ikke som en giftpøl med kostholdsrestriksjoner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor sette av 100 mill. kroner utover det Regjeringen har prioritert til opprydding av miljøgiften PCB. Arbeidet med oppryddingen ledes av Statens Forurensningstilsyn, som har laget en prioriteringsliste over forurensede fjorder og havneområder.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sette av 100 mill. kroner mer til opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak.

Framtidas energikilder er fornybare

Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. Regjeringens målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft. Dette er ingen ambisiøs målsetning. Til sammenlikning øker det svenske forbruket av bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensiale for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av klimagasser skal reduseres i tråd med Kyoto-forpliktelsene. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står i følge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer på følgende vis:

Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til nye fornybare alternativer vil bety reduksjon på 3,72 mill. tonn av klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bioenergi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil oppvarming. De lave norske forbruksavgiftene på elektrisitet og olje, gjør at bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Danmark og Sverige. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å øke forbruksavgiften på strøm med 1 øre/kWh for neste år, og tilsvarende for fyringsolje. Som en ekstra stimulans til strømsparing vil Sosialistisk Venstreparti ha en progressiv el-avgift.

Produsenter av vindkraft mottar i dag et produksjonstilskudd tilsvarende halvparten av forbruksavgiften på elektrisk strøm. Sosialistisk Venstreparti ønsker at denne støtteordningen skal gjøres teknologinøytral, og gjelde alle nye fornybare energikilder, både elektrisitet og varmeprodusenter. På sikt bør det etableres et grønt sertifikatmarked. Dette vil innebære en overgang fra subsidier til markedsregulering ved at produsenter pålegges å produsere ny fornybar energi.

I Norge har ENOVA ansvaret for utvikling av nye fornybare energikilder og energisparing. Regjeringen har avsatt 518 mill. kroner til ENOVA for 2003. Dette er for lite til å sikre at målene om 4 TWh fornybar varme og 3 TWh vindkraft innen 2010 nås. Grunnfinansieringen til ENOVA kommer fra et påslag på nett-tariffen på 0,3 øre/kWh. Dette utgjør ca. 200 mill. kroner. For å bedre mulighetene til å fremme nye fornybare energikilder i Norge foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke påslaget på nett-tariffen til 0,6 øre. Dette betyr 240 mill. kroner ekstra til ENOVA. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningene til ENOVA over statsbudsjettet med 69 mill. kroner for blant annet å styrke satsingen på to-veiskommunikasjon i strømnettet.

Bioenergi har et stort potensiale til å bli en lønnsom attåtnæring i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 100 mill. kroner over landbruksdepartementets budsjett for å bidra til å styrke produksjonen av bioenergi i Norge.

Til sammen har Sosialistisk Venstreparti styrket satsingen på nye fornybare energikilder med 411 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende.

• – Bevilge 309 mill. kroner mer til satsing på nye fornybare energikilder gjennom ENOVA.

• – Bevilge 100 mill. kroner til satsing på bioenergi over landbruksdepartementets budsjett.

• – Det settes av 2 mill. kroner til en utbyggingsplan for vindkraft.

Nasjonal og Lokal Agenda 21 - planlegging og tiltak for omstilling til bærekraft

Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. I Rio ble man enige om den såkalte Agenda 21, en global handlingsplan for miljø og utvikling for det 21. århundret. Hvert enkelt land skulle følge opp denne med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling, og konkretisere hvordan man skulle realisere Brundtlandkommisjonens slagord om å tenke globalt og handle lokalt. Med Gro Harlem Brundtlands som den første, har norske regjeringer siden 1992 sviktet totalt i oppfølgningen. Selv om det finnes enkelte lyspunkter, er det først nå vi starter arbeidet med å lage en Nasjonal Agenda 21. Erfaringene fra arbeidet med den nasjonale "Bærekraftstrategien" som i all hast ble laget til FN-toppmøtet i Johannesburg forteller at det behov for et økt politisk fokus mot denne prosessen, ut i fra erkjennelsen av at prosessen i stor grad legger premissene for det endelige resultatet.

Regjeringen har lovet at Norges Nasjonale Agenda 21 skal framlegges samtidig med Nasjonalbudsjettet for 2004. 13 år etter Rio skal altså Norge ha sin Nasjonal Agenda 21 på plass. Sosialistisk Venstreparti forventer at man i denne handlingsplanen konkretiserer og tallfester mål på alle de områdene som det mislyktes å komme til enighet om i Johannesburg, og da spesielt på de områdene hvor Norge var mest ambisiøs. I tillegg påhviler det Regjeringen et spesielt ansvar for å gjøre arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff. Målsetningen må være en handlingsplan som makter å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og som i tillegg forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. For å muliggjøre en slik bred og omfattende samfunnskontrakt styrker Sosialistisk Venstreparti dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2003 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og Sosialistisk Venstreparti vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. For å støtte opp om det viktige lokale arbeidet vil Sosialistisk Venstreparti derfor etablere et investeringsprogram for lokalt agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner. Dette programmet administreres av Miljøverdepartementet, og kommunene inviteres til å søke midler til konkrete tiltak som har basis i lokale handlingsplaner.

I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti øke tilskuddet til kompetanseoppbygging i kommunene med 10 mill. kroner, samt øke tilskuddet til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 20 mill. kroner. Dette er en budsjettpost som eksempelvis går til Stiftelsen Idebanken og Miljøfyrtårn-programmet, kompetansemiljøer som i denne sammenhengen er svært viktige både for kommuner og lokalt næringsliv. Miljøvernorganisasjonenes mulighet til å spille en aktiv rolle både i arbeidet med LA21 og med den nasjonale Agendaen styrkes gjennom en økning av grunntilskuddet med til sammen 7 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Arbeidet med å lage nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, en Nasjonal Agenda styrkes med 10 mill. kroner.

• – Sosialistisk Venstreparti oppretter et nasjonalt investeringsprogram til Agenda 21-tiltak i kommunene på 100 mill. kroner.

• – Kompetanseoppbygging for lokalt miljøvern styrkes med 10 mill. kroner.

• – Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk økes med 20 mill. kroner.

• – For at miljøorganisasjonene skal kunne bidra enda mer aktivt i dette arbeidet, økes grunnbevilgningene med 7 mill. kroner.

Andre tiltak i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett

Reduser oljeinvesteringene

I Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett reduseres utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. På denne måten legger vi grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Sosialistisk Venstreparti går imot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut fra hensynet til fiskerinæringa og økologien i Barentshavet. Vi vil ta vare på balansen i naturen, og sørge for fiskekvoter som sikrer bærekraftige bestander.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Statens andel i oljeinvesteringer kuttes med 1 905 mill. kroner.

• – Statens bidrag til letevirksomhet på 1 400 mill. kroner fjernes i sin helhet.

• – Innen energiforskning omprioriteres 100 mill. kroner fra petroleumsforskning til forskning på miljøteknologi, energisparing og ny fornybar energi.

Ta vare på rikdommen i naturen

Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redde fjellreven og villaksen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de store rovdyra. Derfor øker vi støtten til forebyggende tiltak mot rovdyrskade med 10 mill. kroner Satsingen på bevaring av det biologiske mangfoldet synliggjøres gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for naturforvaltning. Vi vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i naturen, og øker derfor støtten til friluftstiltak rettet mot barn og unge.

Sosialistisk Venstreparti går inn for etablering av natur- og skjærgårdsparker. For å unngå at naturområder ødelegges må utbyggingen av E6 ved Melhus som vil komme i konflikt med et vernet vassdrag stoppes. Dette gjelder også E18 Brokelandsheia - Vinterkjær som vil komme i konflikt med kulturminner og biologisk mangfold, og nye E39 over Ulvenvannet som er en viktig lokalitet for låvesvale i Norge. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til sikring av kulturminner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – På Miljøverndepartementets område øke arbeidet for å ta vare på naturrikdommen med over 100 mill. kroner.

• – Kutte bevilgningen til bygging av ny E6 ved Melhus med 150 mill. kroner.

• – Kutte bevilgningen til ny E18 mellom Brokelandsheia og Vinterkjær med 65 mill. kroner.

• – Kutte bevilgningen til ny E39 over Ulvenvannet med 25 mill. kroner.

• – Ta vare på de store rovdyra gjennom å forebygge rovdyrskade.

2003 er FNs vannår

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har vært svært vellykket, med betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Sosialistisk Venstreparti setter derfor fortsatt av midler til dette prosjektet. I tillegg tar vi et krafttak for å komme skikkelig i gang med Morsa-prosjektet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Utover 145 mill. kroner til opprydding av miljøgifter øremerkes 10 mill. kroner til helhetlig vannforvaltning.

En grønn stat - et grønt næringsliv

Det offentlige har en viktig rolle å spille i omleggingen i retning av bærekraftig produksjon og forbruk, i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester. Staten, fylker og kommuner bør i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Sosialistisk Venstreparti har satt av midler til å utvikle og iverksette miljøvennlige innkjøpskriterier for sykehusene. Gjennom styrking av Statens miljøfond skal SND i større grad bli et offensivt virkemiddel for omstilling av det norske næringslivet. En viktig forutsetning for offentlig støtte til næringslivet, må være at de offentlige pengene bidrar til å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. Sosialistisk Venstreparti vil bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt for å fremme nødvendige omstillingsprosesser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke Statens miljøfond bevilgninger med 40 mill. kroner.

• – Øke støtten til tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner.

Trygg mat

Økologisk mat produseres uten store belastninger på naturmiljøet. I det økologiske landbruket brukes det ikke miljøgifter i form av sprøytemidler eller kunstgjødsel. Bruken av kraftfor er også svært liten. Målsetningen for et godt økologisk landbruk er å organisere matproduksjonen i tråd med kretsløpet naturen. Bare 2,6 pst. av jordbruket drives økologisk. Dette er lite sammenliknet med våre naboland. Et sterkt økologisk landbruk bidrar også til en økologisering av resten av landbruket fordi nye produksjonsformer kan testes ut. Skal vi øke produksjonen av økologiske varer i Norge må vi øke satsingen kraftig. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti for neste års budsjett øke støtten til det økologisk landbruket med 100 mill. kroner og gjeninnføre kunstgjødselsavgiften.

Stadig flere forbrukere vektlegger hensynet til dyrs velferd. Flere av dagens produksjonsformer ivaretar ikke hensynet til dyrs velferd godt nok. Skal norsk landbruk være konkurransedyktig må dyrevelferd prioriteres høyere enn det gjøres i landbruket i dag. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke støtten til økt dyrevelferd med 100 mill. kroner.

Skal norske forbrukere i større grad etterspørre økologiske matvarer og andre miljømerkede produkter trenger de informasjon om at alternativene finnes. Mange forbrukere klager i dag over at tilgangen på miljøvennlige varer i butikken er for dårlig. Nøytral forbrukerinformasjon om hva som finnes av tilbud er en forutsetning for at forbrukere skal gis muligheten til å handle etisk og miljøvennlig. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke Forbrukerrådet med 5 mill. kroner og miljøinformasjonsvirksomheten til Produktregistret med 1 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 100 mill. kroner til økologisering av landbruket.

• – Bevilge 100 mill. kroner til bedret dyrevelferd.

• – Gjeninnføre kunstgjødselsavgiften (100 mill. kroner).

• – Bevilge 5 mill. kroner mer til Forbrukerrådet.

• – Bevilge 1 mill. kroner til Produktregisteret for å styrke miljøinformasjon.

Russiske oljetankere rundt norskekysten

Russiske oljetankere seiler nå langs norskekysten med råolje. Dette innebærer en ny forurensningstrussel mot Barentshavet og kysten. Et uhell med en stor oljetanker kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet og langs kysten. For at Kystverket skal kunne øke beredskapen og være i stand til å følge de russiske oljetankerne rundt kysten har Sosialistisk Venstreparti satt av 40 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 40 mill. kroner over fiskeridepartementets budsjett til å styrke Kystverket og øker Oljedirektoratets tilsynsaktivitet med 3 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til Kystvakta med 40 mill. kroner.

Legg ned Haldenreaktoren

Sosialistisk Venstreparti vil legge ned Haldenreaktoren og foreslår å kutte bevilgningene til reaktoren over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Haldenreaktoren tester atombrensel for den europeiske atomindustrien. Det omstridte Sellafieldanlegget sender sitt MOX-brensel til testing i Halden.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte bevilgningene til Halden-reaktoren med 90 mill. kroner.

Grønn skattereform

Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. En gjennomført satsing på grønne skatter er en nødvendig del av en omlegging til et bærekraftig forbruk.

Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til en mer effektiv økonomi. Dette gir en vinn-vinn-situasjon der man reduserer samfunnsproblemer samtidig som man skaffer det offentlige inntekter. Denne typen avgifter bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

• – Innføre CO2-avgift på flyreiser.

• – Gjeninnføre kunstgjødselsavgift tilsvarende 100 mill. kroner.

• – Foreslå redusert avskrivningssats for petroleumssektoren.

• – Øke forbruksavgiften på e.l. og fyringsolje tilsvarende med 1 øre pr. kWh.

Sosialistisk venstrepartis økonomiske politikk

Norges økonomiske situasjon er spesiell. Tilfeldigheter har gitt oss en stor oljeformue som for tiden omplasseres til finansformue i oljefondet i høyt tempo. Men mangelen på skille mellom et formuesregnskap og et driftsregnskap for nasjonen gir et skeivt inntrykk av hvor store beløp som kan disponeres nå uten at det vil begrense kommende generasjoners handlingsrom.

Vår hovedutfordring er å finne ut hvordan vi kan utnytte mulighetene den store oljeformuen gir, uten samtidig å ødelegge resten av økonomien. Ressurser omplasseres fra konkurranseutsatt sektor, som vi kan se på som produsenter av internasjonal kjøpekraft, til skjermet sektor som produserer varer og tjenester for innenlandsk forbruk. Siden oljeformuen i realiteten er en styrking av vår internasjonale kjøpekraft, betyr det at vi kan tillate oss å bruke mer av ressursene innenlands på oss sjøl. Men konkurranseutsatt sektor må ikke svekkes for mye, det vil gi store problemer på lang sikt. Problemet er dessuten at en slik flytting av ressurser ikke er så lett å få til på en smidig måte. En møbelsnekker fra Sunnmøre kan ikke uten videre ta jobb i omsorgssektoren i Oslo. Vi får lett en situasjon der det er press i deler av økonomien, mens det er ledige ressurser andre steder. En ansvarlig finanspolitikk med en pengepolitikk som støtter opp om finanspolitikken, er nødvendig for å få denne prosessen til å gli med minst mulig problemer.

Samtidig bør det være klart at den rikeste generasjon noensinne i verdens rikeste land, må klare å løse de viktigste utfordringene innenfor en ansvarlig ramme. Vi trenger ikke mer penger - vi trenger en mer rettferdig fordeling av de pengene vi allerede har. Gjennom dette alternative budsjettet viser Sosialistisk Venstreparti at det er mulig å få til store omprioriteringer i retning av barn og unge, omfordeling og miljø med samme balanse som Regjeringen.

Prioritering innenfor forsvarlige rammer

Vår spesielle situasjon gir også politiske utfordringer. En stor formue gjør det fristende for uansvarlige opportunister å bruke mer penger enn vi bør. Det er tre viktige grunner til at en slik linje er uansvarlig. For det første blir det allerede utført mye arbeid av utlendinger som kommer oss til gode. Årlig import er nærmere 450 mrd. kroner, og dette vil øke i tida som kommer pga. sterk krone og økt bruk av oljepenger. Det avgjørende for hvilke prosjekter som settes i gang for offentlige penger må være deres samfunnsøkonomiske lønnsomhet, ikke hvorvidt arbeidet kan utføres av utenlandske entreprenører. Men vi må til enhver tid bruke de som kan gjøre jobben best og billigst - noe annet vil være sløsing med fellesskapets ressurser. Å snakke om et eget utenlandsbudsjett er å tilsløre at politikk dreier seg om prioritering av knappe ressurser. Det er en jobb ansvarlige politikere ikke kan skulke unna.

For det andre har Norge store pensjonsforpliktelser i framtida, både som følge av flere pensjonister i forhold til yrkesaktive og som følge av at hver enkelts pensjon blir høyere. Disse forpliktelsene kan bare betales gjennom å spare noe av oljeformuen i dag, ved at framtidige generasjoner må betale langt mer skatt enn i dag, og/eller med en kraftig reduksjon i velferdsstatens tilbud. La oss tenke oss at vi følger Fremskrittspartiets oppskrift med å løse alle uløste oppgaver ved å åpne kranene fra oljefondet. La oss også si at vi tror på at det er mulig å kjøpe alle de lærere, sykepleiere, barnehageassistenter, etc. som vi da vil trenge, uten at dette ødelegger norsk økonomi. Da ville vi som lever nå og noen år framover kanskje ha et skikkelig party - men det ville skje på våre barns og barnebarns regning.

Den tredje grunnen handler om økologisk ansvarlighet. Mer bruk av oljepenger i dagens situasjon kan lett skape et uforsvarlig press på våre økologiske ressurser. En sterk økning i offentlig og privat forbruk samtidig vil også gi et sterkere press på forbruket av knappe naturressurser, på bruken av forurensende transportmidler og det vil skape mer avfall.

Finanspolitikk

En stor del av den samlede verdiskapningen i Norge går gjennom offentlig sektor. Ca. en femtedel går til å finansiere offentlig sektor, og nesten like mye deles ut til private som et ledd i omfordelingen av ressursene. Hvordan staten skaffer sine inntekter og hva disse inntektene brukes på er derfor av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i Norge generelt, og den økonomiske utviklingen spesielt.

For Sosialistisk Venstreparti er tre mål sentrale for utformingen av den økonomiske politikken. Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til grønne skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige ressursene vi har rundt om i hele landet.

Balanse mellom offentlig og privat forbruk

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg er balansert innenfor om lag samme ramme som Regjeringens forslag, men innretningen er svært forskjellig. Dessverre ser det ut til at Regjeringen ønsker å bygge ned sentrale deler av den norske velferdsstaten. Budsjettforslaget legger opp til svært stramme rammer for offentlig sektor mens privat forbruk skal ha sterk økning. Faktisk legges det opp til at privat forbruk skal stige sju ganger så raskt som offentlig forbruk neste år (se tabell). Det vil medføre at stadig flere blir misfornøyd med kvaliteten på offentlige skoler, sykehus og pleieinstitusjoner, samtidig som mange har betalingsevne som gjør private tilbud attraktivt. Offentlige tilbud som universelle tjenester forsvinner, og dermed også viljen hos stadig flere til å finansiere dem over skatteseddelen. Konsekvensen kan bli et offentlig tjenestetilbud som betjener det mindretallet i befolkningen som ikke har råd til private alternativ.

Kilde: Nasjonalbudsjettet

Dersom denne budsjettpolitikken også følges opp med strukturelle grep for å legge til rette for privatisering (som for eksempel Regjeringens forslag om bedre tilskuddsordninger for privatskoler), kan denne utviklingen gå svært fort. Gode offentlige tilbud tar det lang tid å bygge opp, men de kan rives raskt ned.

I Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg er det gitt rom for offentlige tilbud med god kvalitet. For å få til dette, trekker vi inn kjøpekraft fra privat sektor hovedsakelig gjennom skatter og avgifter.

Fare for økt ledighet

Ved utgangen av september var det registrert 76 800 helt ledige. Dette utgjør 3,2 pst. av arbeidsstyrken. Siden september i fjor har tallet på arbeidsledige økt med 15 500 personer, noe som tilsvarer en økning på 25 pst. Antall permitterte har økt, og antallet ledige stillinger har sunket kraftig. Dette kan tyde på at ledigheten kan fortsette å øke utover vinteren. Situasjonen i konkurranseutsatt sektor pga. høy kronekurs og høye renter bidrar også til at framtidsutsiktene ikke ser bra ut.

Samtidig er andelen sysselsatte i Norge svært høy, og nesten på topp internasjonalt. På lang sikt er det å øke arbeidstilbudet en viktig forutsetning for videre økonomisk vekst.

Vi vil følge utviklingen på dette området nøye utover vinteren. Dersom ledigheten fortsetter å øke, vil vi vurdere å foreslå ytterligere tiltak.

Feilslått pengepolitikk

Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 har vi sett at en svært inflasjonsfokusert pengepolitikk har ført til en rask og sterk styrking av den norske krona. Dette har ført til at det operative målet for pengepolitikken, dvs. en inflasjon på 2,5 pst., i stor grad er nådd, mens antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål også vil gi mer stabil valuta, så langt ikke har slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær nådd.

Pengepolitikken har effekt på kort sikt. Målet i pengepolitikken er først og fremst å bidra til å utjevne svingninger i økonomien, særlig knytta til inflasjon og produksjon. Skissemessig kan vi si det slik at finanspolitikken skal bidra til høyest mulig økonomisk vekst på sikt (innenfor en bærekraftig ramme og med en rettferdig fordeling, etc), mens pengepolitikken skal bidra til at veien dit blir mest mulig stabil, dvs. unngå arbeidsledighet eller press i økonomien som skaper inflasjon. På lang sikt har ikke pengepolitikken noen effekt på realøkonomien.

I utøvelsen av pengepolitikken er det en trade-off mellom stabilisering av inflasjonen og stabilisering av produksjonen. Med Norges Banks egne ord høres det slik ut:

"Pengepolitikken kan brukes kraftig for raskt å bringe inflasjonen på plass, men med store svingninger i realøkonomien som konsekvens; eller mer gradvis med mindre utslag i realøkonomien, men hvor prisstigningen tillates å avvike fra målet over noe lengre tid. På kort sikt vil det dermed være en avveining mellom produksjons- og sysselsettingsutviklingen og variasjonen i inflasjonen rundt inflasjonsmålet." (Jarle Bergo, i Penger og Kreditt 3/02.)

Dersom man kun har fokus på inflasjonsmålet, vil det bety vesentlig større variasjon i produksjon og arbeidsledighet. Ensidig fokus på produksjonsstabilitet vil bety langt større variasjon i inflasjonen. I praksis vil dette være umulig pga. problemer knytta til lønns- og prisspiraler. Mellom disse ytterpunktene finnes det mange mellomløsninger, og avveiningen mellom disse er i stor grad et politisk valg.

Etter omleggingen av norsk pengepolitikk til å styre etter et inflasjonsmål, har vi fått langt større variasjon i valutakursen. Renta er Sentralbankens virkemiddel for å nå målet om stabil inflasjon. Innstrammingseffekten ved renteøkning virker i stor grad gjennom valutakursen, blant annet ved at styrket valutakurs påvirker konkurranseutsatt sektor, gjennom svekket konkurransekraft med utenlandske bedrifter. Dette forsterkes ytterligere av Euroen, der færre valutaer forventes å skape større spekulasjonsmotiverte svingninger mellom de gjenværende valutaer. Effekten av dette ser vi tydelig i dag, der norsk industri sliter voldsomt med sterk kronekurs og høye renter.

Dette var en vesentlig del av grunnen til at Sosialistisk Venstreparti gikk mot omleggingen av pengepolitikken. Den økte bruken av oljepenger som handlingsregelen la opp til måtte føre til noe nedbygging av k-sektor. Men utslagene har blitt langt kraftigere enn det som er nødvendig, og som Regjeringen antok. Konkurranseutsatt sektor er lett å bygge ned, men dersom utslagene blir for store, vil det være vesentlig vanskeligere å bygge den opp igjen.

Omleggingen medfører en klarere definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske politikken. Dersom Regjeringens egne økonomiske prognoser eller særlig Statistisk Sentralbyrå sine prognoser hadde vært lagt til grunn, hadde det vært grunnlag for lavere rente enn i dag. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes til å stramme inn. Sjøl om et flertall på Stortinget skulle ønske å føre en mer ekspansiv politikk for eksempel for å redusere antall arbeidsløse, kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere rente.

Det er også slik at finanspolitikken i større grad kan rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov for inngrep, enten det måtte være stimulering eller innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og vilkårlig på ulike sektorer. Fordelingspolitisk er pengepolitikken blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen sårbare.

Sosialistisk Venstreparti mener derfor pengepolitikken at utøvelsen av pengepolitikken i Norge snarest må bli mer fokusert på målet om stabilitet i den økonomiske utviklingen, dvs. å unngå arbeidsløshet.

Imidlertid må vi forholde oss til pengepolitikken flertallet har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være ekspansive i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede konsekvenser i form av økt rente. Utgiftsøkninger og skattelettelser må vurderes nøye.

Skatte- og avgiftsopplegget

Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken

Følgende prinsipper ligger til grunn for Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrigerende skatter.

• 2. Skattesystemet må også brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. De som har best inntekt må yte mest i forhold til finansiering av fellesgodene. Men det finnes også andre grunner til dette. Forskning har vist at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Sjøl når vi ser bort fra rettferdighetsaspektet, finnes det altså gode grunner for å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,2 mrd. kroner i 2003. Budsjettvirkningen av dette i 2003 er 2,6 mrd. kroner.

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt svakt, sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige skattesatsen økes.

• – Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst.

• – Miljøavgifter økes markert. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

• – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 15 til 20 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor.

• – Økt skatt på sykdom gjennom økte egenandeler er Sosialistisk Venstreparti svært kritisk til.

• – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner.

• – Sosialistisk Venstreparti fjerner årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 200 kroner i sone 2 og 2 200 kroner i sone 1.

• – Sosialistisk Venstreparti fjerner flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. Dette dreier seg om rederibeskatningen, avskrivningssatsen for petroleumssektoren, rabatten på verdsettingen av aksjer og reduserer rabatten på eiendom, CO2-avgift for luftfarten.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige samfunnsmål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner samt FoU- og innovasjonsvirksomhet i næringslivet.

Et grønnere og mer innovativt næringsliv

I framtida er det arbeidsinnsatsen vi må leve av. Figuren på neste side viser hvor mye viktigere det er å sørge for god avkastning på arbeidsinnsatsen vår enn på oljeformuen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi næringslivet de beste rammene for innovasjon, ved å satse på utdanning, forskning og grønn næringsutvikling - fremfor skattelette. For næringslivet innebærer Sosialistisk Venstrepartis forslag 7,5 mrd. kroner i redusert rederstøtte, gjeninnføring av utbytteskatten og økning av CO2-avgiften - og over 9 mrd. kroner i økt satsing på bl.a. utdanning, forskning og bedre avskrivningsregler for maskiner.

Et budsjett for innovasjon og utvikling

Mange mener at den eneste næringspolitikken som gir økonomisk utvikling er å sette ned skattene og redusere offentlig sektor. Næringslivets behov er mye mer sammensatte. Erfaringer fra England under Thatcher og USA under Reagan viser at lave skatter ikke gjør næringslivet bedre, snarere tvert i mot. Spør man norske bedrifter hva som faktisk er det største hinderet for videre utvikling er svaret kompetente ansatte - ikke lavere skatter.

En innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Dette er verdier Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på, ikke bygge ned. Sosialistisk Venstreparti legger derfor frem en næringspolitikk som er over 1,5 mrd. kroner bedre enn Regjeringens forslag.

Et mer innovativt næringsliv

Undersøkelser viser at nytt maskineri og utstyr er en av de viktigste kildene til innovasjon og utvikling i norsk næringsliv. Den raske teknoloiske utviklingen og økt internasjonal konkurranse har medført økt utskiftingstakt av maskiner og utstyr. Industrien må derfor kunne investere i ny teknologi for å utvikle seg. På denne måten vil bedriftene få større muligheter til å investere i miljøvennlig teknologi.

Økt satsing på forskning er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer blant annet når det gjelder verdiskapning og evne til å løse miljøproblemene. Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt at Norge innen 2005 skal ha en forskningsinnsats som minst ligger på gjennomsnittet i OECD. For å nå dette målet, må de årlige bevilgningene over statsbudsjettet økes utover det Regjeringen har lagt opp til i sitt budsjettforslag.

Dagens ordning med skattefradrag for forskning representerer en amerikanisering og forflatning av nærings- og forskningspolitikken, fordi en slik ordning ikke innebærer noen kvalitative krav til hva det skal forskes på. Forskning som betales av felleskassa bør ha en innretning for fellesskapet.

Både bedrifter og samfunn har interesse av å bruke mer fornuftige energiløsninger. For Sosialistisk Venstreparti betyr dette at vi satser offensivt på nye teknologiske løsninger, og at vi dreier investeringene over fra olje og gass til fornybar energi.

Figur 9.3

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke avskrivningssatsene for maskiner og utstyr fra 15 til 20 pst.

• – Bruke 900 mill. kroner på grønne innovasjonsprosjekter, som vannbåren varme, biobrensel, nasjonal plan for vindmøller og økobygg.

• – Avvikle ordningen med skattefradrag for forskning (skatteFUNN, 910 mill. kroner) og bytte den ut med 1 460 mill. kroner i tilskudd til forskning og utvikling, gjennom å:

• • – Øke tilskudd til nærings- og distriktsutvikling/SND med 550 mill. kroner.

  • – Bruke 280 mill. kroner mer enn Regjeringen til forskning ved universiteter og høyskoler, for å kunne nå målet om OECD-nivå innen 2005.

  • – Gjeninnføre tilskuddsordning til forskningsprosjekter med 300 mill. kroner.

  • – Øke fiskeri- og havbruksforskning med 210 mill. kroner.

  • – Øke forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner.

En politikk for sysselsetting

Arbeid har mange viktige funksjoner. Arbeid gir inntekt og produksjon, det gir et sosialt nettverk og det gir muligheter til realisering og å få brukt seg selv. Både bedrifter og ansatte har interesse av at det finnes folk til jobbene, og jobb til folk.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 195 mill. kroner for 1 700 nye tiltaksplasser.

• – Øke bevilgningen til Aetat med 25,8 mill. kroner.

• – Beholde ordningen med tre dagers arbeidsgiveransvar - og ikke 20 dager, slik Regjeringen foreslår, og derfor øke bevilgningene til dagpenger med 430 mill. kroner.

• – Fjernet taket på opplæringsmidler til personer på attføring, 50 mill. kroner.

For en bredere omtale av Sosialistisk Venstrepartis arbeidsmarkedspolitikk, se kapitlet om fordeling.

Skole- og kompetansetiltak

Evne til læring er grunnleggende for et næringsliv som er i rask endring. Gode skoler for alle er den beste næringspolitikken på lang sikt.

For en bredere omtale av Sosialistisk Venstrepartis skolepolitikk, se kapitlet om skole.

Fra høsten 2003 gjennomføres kvalitetsreformen for høyere utdanning, som blant annet skal gi studentene tettere oppfølging og jevnlig evaluering underveis i studiene. For å kunne gjennomføre reformen slik den er planlagt, må universiteter og høyskoler tilføres midler til omstilling og økte utgifter i forbindelse med undervisningen.

En viktig betingelse for å få til en vellykket kvalitetsreform, er også å sikre studentene økonomisk trygghet til å kunne satse på studiene, og ikke være avhengig av å jobbe ved siden av. Sosialistisk Venstreparti fikk i fjorårets budsjett gjennomslag for en betydelig styrking av studiefinansieringen. Denne styrkingen må følges opp i årets budsjett, for å legge grunnlaget for en vellykket reform.

For å sikre at kompetansereformen skal kunne gjennomføres, er det avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Derfor går Sosialistisk Venstreparti mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til fjern­undervisning, som gir mange en mulighet for å ta kompetansegivende utdanning.

For å sikre gode skoler gjennom rekrutteringen av kvalifiserte lærere, har det vært mulig å gi lærere med godkjent utdanning et lønnstillegg på om lag 10 pst. ved skoler i Nord-Norge som har spesielt stor mangel på kvalifiserte lærere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre rekrutteringen av lærere med godkjent utdanning, og vil opprettholde denne ordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bruke 1 mrd. kroner til gjennomføring av minste­standarder i grunnskolen.

• – Bruke til sammen 280 mill. kroner ekstra til universiteter og høyskoler, for å sørge for at kvalitetsreformen kommer på skinner fra første stund.

• – Bruke om lag 200 mill. kroner på å bedre studiefinansieringen. Sosialistisk Venstreparti foreslår å prisjustere studiestøtten studentene får, slik at den øker med 1 800 kroner i forhold til 2002, og beholde reisestipendet som Regjeringen foreslår å kutte. Vi vil også fjerne aldersgrensen for å motta reisestipend som Regjeringen innførte i fjor.

• – Beholde ordningen med at studenter får avskrevet deler av studielånet ved gjennomført høyere grad, som Regjeringen ønsker å avvikle.

• – Bruke 29,5 mill. kroner på å opprettholde tilskuddet til fjernundervisning, for å følge opp kompetansereformen og gi flere muligheten til kompetansegivende etterutdanning.

• – Bruke 24 mill. kroner til å oppfylle retten til grunnskoleopplæring.

• – Bruke 16 mill. kroner på å beholde og styrke virkemiddelordningen for Nord-Norge som skal sikre skoler med spesielle rekrutteringsproblemer.

For grønne skatter

Sosialistisk Venstreparti vil at skattepolitikken skal dreies fra en grå oljeøkonomi til en grønn kunnskaps­økonomi. I tillegg må uproduktive julepakker fra staten til de rikeste fjernes; oljeselskapene kan hvert år avskrive sine innkjøp raskere enn alle andre, og rederne får spesielle skatteletter.

Til sammen innebærer Sosialistisk Venstrepartis forslag en skatteskjerpelse for næringslivet beregnet til rundt 7,5 mrd. kroner. Da har vi inkludert utbytteskatten på 1,8 mrd. kroner, som ikke er en skatt på næring, men en skatt som rammer de rikeste eierne.

Sosialistisk Venstreparti vil bl.a.:

• – Fjerne spesielle støtteordninger til oljeselskapene og rederne.

• – Innføre utbytteskatt på 17 pst.

• – Innføre alminnelig skatt på 28,5 pst. på overskudd.

• – Øke strømavgiftene for å få ned overforbruket av strøm.

• – Øke CO2-avgiften, for å redusere utslippet av klimagasser.

Øvrige saker

Internasjonal solidaritet

Ett år etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 kan vi slå fast at vi står i en mer utrygg og ustabil situasjon internasjonalt. Den dramatiske terroraksjonen på Bali i oktober viser at kampen mot terror langt fra er vunnet. Det har vært overfokusert på militære tiltak i kampen mot terror. Mest konkret er dette knyttet til krigføringen som fremdeles pågår i Afghanistan. Det er et alvorlig tankekors at det brukes dobbelt så mye penger på krigføring mot dette krigsherjede landet, som på humanitær hjelp. Dette gjelder også Norges bidrag, med F-16 bombefly fra 1. oktober 2002 til 1.april 2003 som den største enkeltutgiften.

11. september 2001 førte til en forverring av menneskerettighetssituasjonen i en rekke land. Dette er dokumentert av blant andre Amnesty International. Mange steder er politiske og sivile rettigheter er blitt innskrenket, og terrorbekjempelse har vært brukt som begrunnelse for forfølgelse, vold og undertrykking. Dette er en trend som Norge må arbeide hardt for å snu.

Den neste store hendelsen internasjonalt kan være en amerikansk invasjon i Irak, eventuelt med FN-mandat, for å ødelegge Iraks masseødeleggelsesvåpen, og velte Saddam Husseins regime. Norge må opptre slik at vi bidrar til å finne fredelige løsninger på konflikten med Irak. En ny krig mot Irak vil kunne få svært dramatiske politiske og humanitære konsekvenser for hele regionen. Det vil kunne føre til en svært farlig og langvarig destabilisering av hele regionen og vil kunne forsterke de vanskelige konfliktene som allerede eksisterer bl.a. i forholdet mellom israelere og palestinere og mellom de ulike befolkningsgruppene i Irak.

Håndteringen av Irak-krisen vil i de to siste månedene av Norges medlemsskap i FNs sikkerhetsråd trolig være den vanskeligste saken gjennom medlemsskapsperioden. Med den kompliserte situasjonen i Irak stiller Sosialistisk Venstreparti seg kritisk til at Regjeringen velger å legge ned den norske ambassaden i Bagdad. Det er viktig å opprettholde denne blant annet for å kunne ha god tilgang til uavhengig informasjon, og for å kunne vurdere hvilket diplomatisk handlingsrom som finnes i forhold til de irakiske myndighetene.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Avsette 5,5 mill. kroner til å opprettholde den norske ambassaden i Bagdad.

• – Styrke fredsarbeidet i Norge med til sammen 5 mill. kroner.

Fond for næringsutvikling i den 3. verden

Det framlagte bistandsbudsjettet er godt. Særlig positivt er nye midler til oppfølging av miljøtoppmøtet i Johannesburg. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å fremme påplussinger til den ordinære bistandsrammen, men tar opp igjen forslaget om å opprette et solidaritetsfond med midler til bistanden.

Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen. Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for mill. av mennesker. Det finnes likevel en rekke land - særlig i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Det er en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen frå sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Sosialistisk Venstreparti vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Plassere 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirk­somhet i de fattigste delene av verden.

Bistand - ikke bomber

Det er et dramatisk misforhold mellom de ressurser som internasjonalt brukes på militært forsvar, på krigføring og gjenoppbygging etter væpnet konflikt, i forhold til de ressurser som brukes på å forebygge konflikter og støtte opp om fredelig konfliktløsning. I Afghanistan er misforholdet spesielt tydelig, også når det gjelder de norske prioriteringene. Norge bør avvikle innsatsen innen Enduring Freedom, og trappe opp vårt humanitære bidrag og bidraget til sikkerhetsstyrken ISAF.

Det er svært alvorlig at Norge nå deltar i Afghanistan med F-16 bombefly, og oppsiktsvekkende at det ikke har vært mer offentlig debatt i forkant av dette. Det er ikke flere bombefly som trengs i Afghanistan, det er innsats for å øke sikkerheten og forbedre den humanitære situasjonen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Kutte i bevilgningene til å opprettholde driften av F-16 fly i Afghanistan med 348,5 mill. kroner .

Økt støtte til Palestina

Situasjonen i Midtøsten er fastlåst og fører for hver dag til økte menneskelige lidelser. De siste to årene er 600 drept på israelsk side og 1 700 på palestinsk side. Israel må bære hovedansvaret for den tragiske utviklingen, og for å finne en vei ut av uføret. Gjennom de siste to årene er de palestinske selvstyremyndighetene blitt satt langt tilbake politisk og økonomisk. Svært mye infrastruktur og næringsliv er knust.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Trappe opp innsatsen til de palestinske områdene, selv om vi har forståelse for at mye av den langsiktige bistanden er vanskeliggjort i denne ustabile situasjonen.

• – Foreslå en økning på 15 mill. kroner over regionbevilgningen til Midtøsten, og 20 mill. kroner til FNs organisasjon for de palestinske flyktningene UNWRA.

Atomsikring i Russland

Trusselen fra forurensing i nærområdene må reduseres. I særdeleshet gjelder dette atomtrusselen fra utrangerte atomanlegg i Russland. Arbeidet med å fjerne farlig avfall har lenge vært hindret på grunn av manglende enighet om ansvaret for eventuelle ulykker underveis i arbeidet.

Ved avtalen om å fjerne det flytende lageret for atomsøppel på båten Lepse som ble inngått i Russland 23. september i år, ble imidlertid dette hinderet på langt vei fjernet. Arbeidet nå er å gjøre denne avtalen gjeldende for tilsvarende anlegg og båter. Det sender helt gale signaler til Russland å redusere bevilgningene til dette arbeidet slik Regjeringen foreslår.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene med 50 mill. kroner for å få fortgang i oppryddingsarbeidet i Russland.

Likeverdige helsetjenester for alle - kamp mot sosiale forskjeller

Et bedre helsetilbud til mennesker med psykiske lidelser

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Ventetiden er spesielt lang for barn med psykiske problemer. Selv om Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern, viser en Samdata-rapport at psykiatrien har fått tilført en mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenester også etter at opptrappingsplanen startet opp i 1999. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det må tas et krafttak for psykiatrien både i de fire årene som gjenstår av opptrappingsplanen, men også etter at den er fullført. Sosialistisk Venstreparti vil samtidig styrke rusmiddelomsorgen som et integrert hele av tiltakene innen det psykiske helsevernet, både fordi det i dag generelt mangler ressurser til å gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling, og fordi mange rusmiddelmisbrukere samtidig sliter med store psykiske problemer.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke opptrappingsplanen for 2003 med 330 mill. kroner.

• – Legge spesiell vekt på behandlingstilbudet for barn og unge.

• – Spesielt styrke lavterskeltilbudet innen psykisk helsevern i kommunene.

• – Øke så vel akuttbehandlingen samt rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere.

Et likeverdig helsetilbud uavhengig av folks økonomi

Norge er et rikt land, og rikdommen skaper både muligheter- og utfordringer. Dersom vi fordeler vår nasjonale rikdom til beste for hele befolkningen, kan vi bidra til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, og sørge for at de som i dag har det vanskeligst økonomisk og sosialt, over tid får det bedre.

Men dette krever aktive politiske handlinger, for å motvirke de forskjeller som markedet skaper, der de rikeste bare bli rikere, på bekostning av de som allerede har det vanskeligst. På tross av en betydelig nasjonal rikdom har forskjellene mellom folk i Norge bare økt de siste 20 årene. I helsevesenet har økte egenandeler ført til at mange mennesker ikke har råd til å benytte seg av helsetjenester som de egentlig behøver. Norge skiller seg ut gjennom egenandeler på en rekke helsetjenester som er gratis eller betydelig rimeligere i våre naboland.

Målet er et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av den enkeltes økonomi. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å redusere egenandelene på helsetjenester, og at dette skal gjelde hele befolkningen, slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel".

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gå mot økningen av frikortgrensen fra 1 350 til 1 850 kroner.

• – Utvikle tak-2-ordningen slik at kronisk syke skjermes bedre enn i dag.

• – Øke refusjonsordningen til tannbehandling for å redusere egenandelene.

• – Tilrettelegge for generelt reduserte egenandeler i helsevesenet.

• – Gå imot egenandeler på sterilisering

Et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor folk bor

De fleste plager folk sliter med i hverdagen krever ikke nødvendigvis innleggelse på sykehus eller veldig spesialiserte undersøkelser. Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester der de bor, slik at de raskt blir friske, eller får hjelp til å klare hverdagen på tross av sine plager. Mange eldre har begrensede muligheter for å reise langt til behandling, og først når tilbudet kan gis lokalt vil de kunne benytte seg av det.

En styrking av det lokale helsetilbudet bidrar til å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller i tilbudet uavhengig av bosted, og samtidig til å redusere reisekostnader.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprette eget statlig virkemiddelfond for rekruttering av allmennleger og tannleger til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

• – Beholde fraktutjevningstilskuddet til apotekene for å sikre lik tilgang til legemidler også i distriktene.

• – Tilrettelegge for at det lønner seg for sykehuseierne og kommunene å skape lokale behandlingstilbud i stedet for at helsetjenestene sentraliseres.

• – Styrke de psykiske helsetjenestene i kommunene med vekt på lavterskeltilbud.

• – Styrke midlene til arbeid med psykisk utviklingshemmede i kommunene.

• – Styrke midlene til psykososialt arbeid med flyktninger lokalt.

• – Satse på det offentlige helsevesenet og bruke mindre offentlige midler til private tjenester for å hindre sentralisering og redusert tilgjengelighet av tjenestene.

Et likeverdig helsetilbud uavhengig av den enkeltes alder

Dårlig økonomi skal ikke være til hinder for et tilbud om helsetjenester. Personer som på grunn av sykdom eller alder ikke lenger er yrkesaktive, kan ikke gjennom arbeid bedre sin betalingsevne. Skjermingsordninger for uføre og eldre sikrer deres tilgang til helsevesenet, slik at de økonomiske utleggene da kan bli særlige høye uten skjermingsordning. Regjeringens forslag om å gjeninnføre egenandeler på blå resept medisiner for eldre og uføre, sammen med økningen av egenandelstaket i frikortordningen, øker medisinutgiftene for denne gruppa alene med 600 mill. kroner.

Småbarnsfamilier skal kunne kontakte helsevesenet uten å oppleve at økonomien blir til hinder for dette. Sosialistisk Venstreparti vil derfor beholde skjermingsordningene for barn under 7 år. Men også mange ungdommer tar ikke kontakt med helsevesenet, både av økonomiske grunner, og fordi de føler utrygghet. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å tilrettelegge kommunal helsestasjonsvirksomhet spesielt mot ungdom som et lavterskeltilbud.

For å skape likeverdighet mener Sosialistisk Venstreparti at man spesielt må tilrettelegge tilbudet til de aldersgruppene som ellers vil ha særlige problemer med å kunne benytte seg av helsetilbudet, og da særlig grupper som ikke har egen arbeidsinntekt.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Beholde ordningen med gratis legekonsultasjon og medikamenter på blå resept for alle barn under 7 år.

• – Beholde ordningen med gratis medisiner på blå resept og gratis sykepleieartikler for eldre og uføre.

• – Redusere utgiftene for tannprotesetilpasning og broer for eldre og uføre.

• – Gjøre tannregulerende behandling gratis for alle barn og unge under atten år.

• – Skape et bedret helsetilbud til ungdom gjennom økt bevilgning til "Ungdommenens helsestasjoner".

Verdig innvandringspolitikk

Den utrygge situasjonen i verden kombinert med en voldsom økonomisk ulikhet gjør at antall flyktninger og asylsøkere øker. Norsk asyl- og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti er dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte 750 overføringsflyktninger i 2003. Overføringsflyktninger (FN-flyktninger) er personer som allerede er definert på flukt av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger i 2003.

Alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Livet på asylmottak er ingen enkelt situasjon. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringens forslag om kutt i norskopplæring til voksne asylsøkere vil derfor være et kraftig tilbakeskritt. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn om læringen av norsk først skal starte etter et positivt vedtak er blitt gjort. Dette vil kun medføre at det vil ta lengre tid før innvandrerne blir intrigert inn i det norske samfunn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå imot kuttene i norskopplæring til voksne asylsøkere.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Ta imot 750 flere overføringsflyktninger og øker integreringstilskuddet og reisetilskudd på til sammen 71,25 mill. kroner.

• – Styrke innsatsen ovenfor enslige mindreårige asylsøkere med 50 mill. kroner.

• – Gå imot kutt i norskopplæring til voksne asylsøkere og legger inn 90 mill. kroner her.

Kunst og kultur - kjernen i et rikt samfunnsliv

Kulturlivet en vesentlig del av samfunnslivet. Kunst - og kulturytringer skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, sloss for og kjempe i mot. Kunst og kultur ivaretar viktige sosiale og symbolske sider ved norsk samfunnsliv, og står sentralt i Sosialistisk Venstrepartis kamp for et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Et samfunn rikere på samhold og gode opplevelser for alle.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor fortsette å kjempe for at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kulturen skal ikke kun prises til fest, men kunne verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. Og det skal heller ikke være slik at det er størrelsen på lommeboka di, som skal bestemme om du skal kunne yte eller nyte god kunst. På sikt bør bevilgningene til kunst og kultur økes til 1 pst. av statsbudsjettet. I 2003 foreslår vi å bruke 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette vil sikre bred tilgjengelighet til gode kunst- og kulturopplevelser - gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Spesielt barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig i større grad enn før oppleve profesjonell kunst, gjennom en solid oppgradering av deres kulturelle skolesekk. For å sikre at kulturen gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil vi også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer, kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Levende kulturminner

Landets kulturminner knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie. Gjennom å ta vare på og vandre i gårsdagens spor vil vi lære mer om oss selv og vår plass i verden, og således bli bedre rustet til å forstå og respektere andres. Derfor økes bevilgningene til museumssektoren og kulturminner. Kulturminnevern er også verdifullt miljøvern.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke museumssektoren med over 50 mill. kroner.

• – Styrke kulturminnefondet med 13 mill. kroner.

• – Øke støtten til Riksantikvaren med 8 mill. kroner.

• – Arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.

Levende barnesinn

Den kulturelle skolesekken er en satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid. Tilbudet skal favne alle barn og unge, og kvaliteten på den kulturelle skolesekken skal være høy. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til såvel viktige regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, som frie grupper. Samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet må også styrkes, slik at samarbeidet mellom aktørene kan forbedres. Kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Utvikle kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk.

• – Styrke situasjonen for alle som lager og formidler kunst og kultur til barn og unge.

• – Styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten blant barn og unge ytterligere med 12 mill. kroner.

• – Innføre kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i to- tre fylker.

Levekår for kunstnere

Kunstnernes levekår i Norge bør bedres betraktelig. Mange kunst- og kulturarbeidere er i en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og kultur. En gruppe som opplever særlige begrensninger, er kunstnere i minoritetsmiljøer. I tillegg til en vanskelig økonomisk hverdag, erfarer de ofte utestenging og diskriminering. De trenger spesiell oppfølging. Antallet kunstnerstipend og garantiinntekter bør økes, slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Ved å øke støtten til bla. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger, vil kunst- og kulturarbeidere få langt flere oppdrag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke stipend- og inntektsordningene til kunstnere med 15 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til utsmykking og utvikling av offentlig rom, bygg og institusjoner med nær 15 mill. kroner.

• – Styrke kunst- og kulturinstitusjonene, slik at skapertrangen ikke kveles av voksende utgifter.

• – Styrke frie sceniske grupper med 15 mill. kroner.

Kulturelle møteplasser

Den nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene skal bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man får fleksible og funksjonelle møteplasser, som kan huse aktiviteter på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Støtte Norsk Kulturhusnettverk, slik at samordningen mellom arrangører, aktører og arenaer blir ivaretatt på en profesjonelt måte.

• – Øke tilskuddene til kulturbygg og bredbånd i bibliotekene med over 40 mill. kroner.

• – Støtte byggingen av nytt teaterhus til Hålogaland teater med 20 mill. kroner.

• – Støtte utvidelsen og utviklingen av Âja samisk senter med 4 mill. kroner.

Musikk

Musikklivet er med på fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, på tvers av språkbarrierer og kulturelle grenser. Dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort press fra kommersielle krefter. Offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold og kvalitet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke utviklinga av en økonomisk robust inn­kjøpsordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Dette vil være særlig viktig i forhold til den norske musikken som lages for barn og unge.

• – Øke støtten til festivaler med 13 mill. kroner.

• – Øke støtten til Rikskonsertene med 10 mill. kroner, slik at de kan dekke nye kommuner.

• – Støtte byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med 10 mill. kroner.

Mediemangfold trues av markedskreftene

De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har ikke det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgs­avisene og lokalavisene.

Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innefor en meningskultur gjennom økt støtte til ymse fast publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på de meningsbærende riksavisene.

• – Øke tilskuddet til ymse publikasjoner med 5 mill. kroner.

Film - i skjæringspunktet mellom marked og kunst

Norsk film er best på kino, men gjør seg bra også på TV. Vi har en betydelig filmarv som skal vises allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmen skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.

En aktiv norsk filmproduksjon skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning.

Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb og animasjonfestivalen styrker filminteressen og -kunnskapen, i stor grad basert på frivillig innsats.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til Cinematekene med 1,8 mill. kroner.

• – Øke bevilgningene til Animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. kroner.

Prosjekt kvinneliv

For å sikre kvinner og menn samme muligheter, rettigheter og ansvar, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Det betyr at alle må være økonomisk uavhengige, og ha samme mulighet for å skape virksomhet, få arbeid og utvikle seg i arbeidet. Menn og kvinner må dele ansvaret for hjem og barn.

Utviklingen i forhold til lik lønn for likt arbeid går for sakte. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner opplever stress og helseplager på jobben og hjemme. Typiske kvinnearbeidsplasser innenfor omsorgssektoren sliter med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sette av 25 mill. kroner til et "Prosjekt kvinneliv" som skal fremme likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon, etc.

Kampen mot vold skal vinnes

En sterkere satsing fra politiet og myndighetene for å bekjempe vold mot kvinner er nødvendig. Gjennom sterkere fokus på problemet vil myndighetene ta dette mer på alvor enn før. Men dette handler også om ressurser.

Sosialistisk Venstreparti er særlig opptatt av å styrke kunnskapen og endre holdningene til familievold innen det offentlige hjelpeapparatet. Vold i hjemmet skal aldri anses som et privat - eller kulturelt - problem, det er et samfunnsproblem, som først og fremst har sin årsak i maktubalansen mellom kvinner og menn. Vi vil at etatene skal samarbeide, og at barnas situasjon skal få langt større oppmerksomhet. Mye av volden vi ser ellers i samfunnet er et resultat av en voldspreget oppvekst. Kampen mot vold bekjempes best ved å sørge for gode oppvekstvilkår for alle barn.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Ha statlig finansiering av krisesentrene, for å sikre et likt tilbud i hele landet.

• – Øke støtten til Alternativ Til Vold (ATV) med 3 mill. kroner, slik at flere menn kan få hjelp til å slutte å bruke vold. Det er viktig å få dette på plass nå, for å sikre at det finnes et apparat til å ta imot de menn som etter den nye loven vil få oppholdsforbud i eget hjem.

• – Styrke psykiatrien, helsevesenet, barnevernet, voldtektsmottak, m.m.

• – Styrke kriminalomsorgen. Tilbudet til voldsdømte i fengslene er svært mangelfullt, og selv om det legges opp til en styrking, er den på langt nær tilfredsstillende (se nedenfor).

• – Legge inn 15 mill. kroner for å styrke politiet, for at ordningen med familievoldskoordinatorer skal fungere tilfredsstillende.

Kriminalomsorg skal forebygge kriminalitet

Hvis målet er å rehabilitere straffedømte, må kriminalomsorgen både i og utenfor anstalt styrkes vesentlig. Hvis ikke kriminalomsorgen fungerer, hjelper det lite å putte folk bak lås og slå. Det er derfor på høy tid med en gjennomgang av kriminalomsorgen. Satsing på økt bemanning, behandlingstiltak av ulike slag, utdanningstilbud, arbeidstrening, bibliotektjeneste, helsetjeneste, aktivitetstilbud og åpning av flere celleplasser, samt god tilrettelegging for besøk, er nødvendig. Økt bruk av samfunnsstraff og § 12-soning er også viktig. Rusomsorgen må styrkes. Dublering og isolasjon går Sosialistisk Venstreparti imot.

Arbeidsmiljøet til de ansatte i fengslene er for dårlig, og dette skyldes i særlig grad underbemanning. Svært mange ansatte opplever at de ikke har tid til å følge opp de innsatte så godt som de skulle ønske. Høyt sykefravær og tidlig uførhet er et symptom på en pressa og stressa arbeidssituasjon. Dette går igjen utover innsattes tilbud.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gi alle innsatte kontaktbetjent og soningsplan.

• – Styrke kriminalomsorgen med totalt 60 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner bør gå til Friomsorgen.

• – Ha økt bruk av konfliktråd, og legger inn 15 mill. kroner ekstra for å styrke konfliktrådene - spesielt med tanke på barne- og ungdomskriminaliteten.

• – Sikre en større balanse i straffesakskjeden, og legger inn 8 mill. kroner i økt støtte til tingrettene og lagmannsrettene.

• – Gi økt støtte til frivillige organisasjoner på justissektoren, Livet Etter Soning, Foreningen for fangers pårørende, Straffedes organisasjon i Norge, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Rettighetssenter, Landsforeningen for voldsofre og Kirkens sosialtjeneste. Totalt 3,4 mill. kroner.

Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, for eksempel Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene. I student­rettshjelpstiltakene er lønningene svært lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt er rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Aktiv samferdselspolitikk i distriktene

Det er viktig å føre en politikk som sikrer bosettingen i distriktene. Vår satsing på kollektivtransport vil bidra til det. Det betyr bl.a. forbedret fergetilbud særlig der frekvensen er for dårlig, sikring av ekspressbusstilbud og rabattordninger særlig der det ikke er alternativer til bussen, i tillegg til styrking av jernbane, hurtigbåt og buss over hele landet.

En aktiv samferdselspolitikk for distriktene skal bidra til reduserer avstandsulempene. Det betyr lavere reisekostnader og bedre transportstandard. Andre viktige elementer er lavere flypriser på kortbanenettet, rassikring, opprustning av veinettet i fylker hvor med dårlig veistandard.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke følgende budsjettposter:

Forbrukermakt mot markedsmakt

Reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt. Kjøpepresset mot barn og unge er kraftig. Bevisstgjøring av barn og unge i forhold til reklamens virkemidler og hensikter er et viktig mottrekk. Den offentlige forbrukerinformasjonen må bidra til økt forbrukerinnflytelse og en forbrukervennlig utvikling.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke.

• – Øke bevilgningene til forbrukerrådet med 5 mill. kroner.

Forsvar demokratiet

Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene er en trussel mot demokratiet. Forslaget vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og vil gå utover mangfoldet i norsk politikk. Støtten til partier med under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og små kommunepartier som inngår i felleslister vil etter dette forsvinne. Ungdomsorganisasjonene uavhengighet trues av at deres støtte går via moderpartiet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke partistøtten med 45 mill. kroner.

• – Opprettholde støtten til små partier.

• – Sikre at ungdomsorganisasjonene fortsatt får støtte direkte.

Et fornuftig forsvar

Det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2003 er rekordstort. Det er svært oppsiktsvekkende at Norge nå er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger. Dette er gal bruk av ressurser, som ikke er basert på reelle trusselvurderinger. Dagens trusselbilde tilsier at en har en bred tilnærming til sikkerhet, og legger til grunn at sikkerhet må bygges gjennom et sett av virkemidler. I St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo Regjeringen fast at "det i langt større grad enn før [er] rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære." og videre at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel, og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." Dette er Sosialistisk Venstreparti enig i, men konstaterer at Regjeringen ikke tar konsekvensene av dette i sitt budsjettforslag.

En annen årsak til kritikk mot de skyhøye bevilgningene til Forsvaret er at det stadig avdekkes kritikkverdig forhold knyttet til Forsvarets forvaltning av sine ressurser. Sosialistisk Venstreparti dokumenterte i rapporten "Ressursbruk i Forsvaret", juni 2002 en rekke eksempler på sløsing og mangel på styring med penger i Forsvaret.

Nei til fregatter, kampfly og Regionfelt Østlandet

Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag til en rekke kutt i Forsvaret for til sammen 4,5 mrd. kroner. En vesentlig del av disse kuttene er kutt i investeringer utstyr til invasjonsforsvar og offensive kapasiteter. Dette er investeringer som vil bety lite for vår trygghet i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og i overskuelig framtid. Selv om Norge er et rikt land, har vi ikke råd til å holde oss med et forsvar som ikke forvalter ressursene på en effektiv måte, og som utstyres med overflødige investeringer i milliardklassen.

Sosialistisk Venstrepartis største enkeltkutt i forsvarsbudsjettet er fregattinvesteringene. Sosialistisk Venstreparti vil avvikle planene om bygging av fregatter, og viser til at det har vært stor intern splid også i Sjøforsvaret om fregattprosjektet. Anskaffelse av seks fregatter var opprinnelig (St.prp. nr. 65 (1998-1999)) kostnadsberegnet til 12,24 mrd. kroner, eller om lag 15,4 mrd. kroner inkludert våpensystemer, bygg og anlegg. Allerede året etter var de samme kostnadene oppjustert til henholdsvis 14 mrd. kroner og 17,3 mrd. kroner (St.prp. nr. 45 (1999-2000)). Det ble klart at 6 mrd. kroner (1998-verdi) måtte finansieres ved ekstrabevilgninger utenom forsvarsbudsjettet i 2001-2006 (St.meld. nr. 23 (1998-1999)).

I mai 2002 uttalte derimot fregattprosjektets leder, kommandør Per Erik Göranson, at den samlede kostnad nå ligger an til å bli "over 20 mrd. kroner", (Dagens Næringsliv 7. mai 2002). Da er tilhørende helikopter og sjømålsmissil regnet med, men fremdeles ligger anslaget godt over det totalanslag som ble framstilt i St.prp. nr. 48 (1999-2000), som riktignok ble framstilt som usikkert.

Sosialistisk Venstreparti går også inn for å skrinlegge planene om etablering av Regionfelt Østlandet som vil være et dyrt, unødvendig og miljøfiendtlig prosjekt.

Dessuten har Sosialistisk Venstreparti sagt nei til anskaffelse av nye kampfly, og har reagert kraftig på at beslutningen om å delta i prosjektet JSF er tatt uten at Stortinget har hatt mulighet til å skaffe seg en oversikt over hvilke alternativer som foreligger, eller hatt mulighet til å legge premisser for Regjeringens behandling av saken.

Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot at det skal bygges et nytt bygg for samlokalisering av Forsvarets Overkommando og Forsvarsdepartementet ble vedtatt etter innstilling fra i Forsvarskomiteen i 2001. I tillegg fremmer Sosialistisk Venstreparti en rekke andre kutt i forsvarsbudsjettet.

Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 55 (2201-2002) Gjennomføringsproposisjonen våren 2002 gikk Sosialistisk Venstreparti inn for en ramme på 100 mrd. kroner i de kommende fire årene til Forsvaret, 18 mrd. kroner mindre enn flertallet. Dette følger Sosialistisk Venstreparti opp i årets budsjett.

Oversikt rammeområder Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2003

De enkelte næringspolitiske Sosialistisk Venstreparti-satsingene

9.5 Senterpartiet

Innledning

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette øker Regjeringen veksten i privat forbruk med 26 mrd. kroner og veksten i offentlig forbruk med bare 1,6 mrd. kroner.

Konkurranseutsatt næringsliv har store problemer. Mange arbeidsplasser er nedlagt eller flagget ut den siste tiden og prognosene viser at denne utviklingen vil tilta. Allikevel tar ikke Regjeringen målrettede grep for å sikre denne delen av norsk næringsliv.

Regjeringen foreslår en fattigpakke for å hjelpe dem som har det aller vanskeligst. Det er bra. Haken er imidlertid at midlene tas fra andre grupper som også har det vanskelig økonomisk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en annen utvikling. Dette framkommer i Senterpartiets alternative budsjett ved følgende hovedprioriteringer:

• – Sikre og skape nye arbeidsplasser

• – Bedre det offentlige tjenestetilbudet

• – Bidra til utjamning mellom fattig og rik i Norge

Dette medlem viser til at mange av tiltakene som foreslås, ikke minst i forhold til næringslivet, vil bidra positivt til å ta hele landet i bruk. Økte bevilgninger til samferdselssektoren sikrer arbeidsplasser og verdiskaping. For Senterpartiet er det en sentral målsetting å opprettholde bosettingen og skape ny vekst i distriktene.

God økonomi i kommunene gir mulighet til å etablere gode oppvekstvilkår. Dette forebygger reparasjonskostnader senere som følge av rusmiddelmisbruk, vold og kriminalitet. Tiltak rettet mot riktig kosthold og mosjon forebygger helseskader. Økte bevilgninger for å redusere sykehuskøer, bringer folk fortere tilbake til arbeidslivet. Rettferdig skattepolitikk og gode sosial- og trygdeordninger kan bidra til at folk blir selvhjulpne og en unngår å skape klienter.

Viktige styringsgrep

Dette medlem mener at renten må ned. Derfor har Senterpartiet fremmet forslag om at Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting.

Senterpartiet vil også endre handlingsregelen for bruk av oljepenger slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert.

Økt verdiskaping i hele landet

Dette medlem viser til at Senterpartiet samlet bevilger i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet. Senterpartiet tar et oppgjør med Regjeringens økonomiske politikk generelt, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt. Vi ser nå at denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som en del av denne satsingen fremmer Senterpartiet forslag om tre tiltakspakker for verksted, møbel og marin sektor.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil sikre arbeidsplasser ved å:

• – Opprettholde refusjonsordningen og nettolønn for sjøfolk.

• – Avvise Regjeringens forslag til endringer i permitteringsreglene.

• – Bedre avskrivningssatsene for maskiner, redskaper, mv. fra 15 pst. til 20 pst. Dette utgjør til sammen 310 mill. kroner i 2003. (1,5 mrd. kroner i 2004).

• – Foreslå en samferdselsmilliard som i følge tallene fra Nasjonal transportplan vil redusere næringslivets kostnader med 960 mill. kroner.

• – Fjerne arveavgift på næringsformue.

I tillegg vil Senterpartiet bidra til å skape nye arbeidsplasser ved å:

• – Øke bevilgningene til SND opp på samme nivå som 2001.

• – Bevilge 500 mill. kroner til utbygging av bredbånd.

• – Gjøre registrering for nyetablerte bedrifter i Brønnøysundregisteret gratis.

• – Bevilge 100 mill. kroner for å lette generasjonsskifte i landbruket.

Tiltakspakker

Dette medlem viser til at Senterpartiet fremmer tre målrettede tiltakspakker. Det er tiltakspakke for møbelindustrien, tiltakspakke for kompetanseutvikling i verkstedindustrien og tiltakspakke for marin sektor.

Tiltakspakke for møbelindustrien

Møbel- og innredningsbransjen i Norge i 2001 sysselsatte omlag 10 300 personer. Av en produksjonsverdi på 9,9 mrd. kroner ble omlag 30 pst. eksportert. Ved utgangen av september 2002 har eksporten falt med 9 pst., noe som tilsvarer omlag 200 mill. kroner i tapt omsetting. Senterpartiet mener dette er en framtidsrettet industrigren i Norge, og at man med beskjeden offentlig satsing kan bidra til økt vekst og ytterligere eksport. Bransjen har selv tatt initiativ til en innovasjonssatsing hvor omstilling, designutvikling og internasjonal markedsføring er viktige stikkord.

Senterpartiet vil bidra til dette gjennom å øke bevilgningene til SND med 25 mill. kroner som det offentlige bidraget første år i et flerårig program og sikre at disse midlene brukes inn mot møbelindustrien.

Tiltakspakke for kompetanseutvikling i verksted­industrien

Det er åpenbart et særskilt behov innenfor offshore-leverandørindustrien. Stortinget ble i vår gjort kjent med at om lag 1 000 personer kan være overtallige i en periode fra 2. halvår 2002 og inn i 2003. Det er viktig at det settes inn fleksible tiltak overfor næringer som opplever store konjunktursvingninger for å ivareta og utvikle kunnskap og kompetanse innenfor næringene.

Senterpartiet vil derfor foreslå en ekstrabevilgning på 50 mill. kroner til kompetanseutvikling innen offshore verkstedindustri.

Tiltakspakke marin sektor

De marine næringer er framtida. Forutsetningen er at forskning, produktutvikling, kommersialisering og markedsføring blir prioritert. Det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, utvikle bedre produkter i fiskeindustrien og utvikle torsk og andre marine arter som skjell til oppdrettsformål.

Senterpartiet prioriterer økte ressurser til marine næringer i budsjettet for 2003 med 50 mill. kroner. Senterpartiet vil sikre lokalt og nasjonalt eierskap i hele verdiskapningskjeden slik at kystfolket får gevinstene av den økte satsingen som skjer.

Øvrig satsing innen fiskeri

Senterpartiet bevilger mer til Nyskapingsprogrammet og andre program på det marine området i SND-regi. Senterpartiet bevilger mer midler til forskning, opprettholder bevilgningen til Fiskerinæringens kompetansesenter og setter av startbevilgning til PROTEVS i Bergen. Senterpartiet vil også bedre fiskernes inntekter gjennom å heve fradraget for fiskere og sjøfolk til 100 000 kroner. Alt i alt øker Senterpartiet sats­ningen på marin sektor med 147,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. I tillegg kommer kostnaden med å øke fradraget for fiskere og sjøfolk på 25 mill. kroner.

A-etat og Arbeidstilsynet

Dette medlem viser til at Senterpartiet øker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 50 mill. kroner. Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner til forebyggende virksomhet.

Senterpartiets samferdselsmilliard

Dette medlem mener det er stort behov for økt satsing på transportsektoren fordi investeringsnivået har gått ned de siste åra og ligger langt etter målsettingene i Nasjonal transportplan. Dessuten er det ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen. Økt satsing på transportsektoren vil lette sentraliseringspresset. Samtidig får vi fjernet flaskehalser/ulykkesfare og kan redusere transportkostnadene for næringslivet.

Utbygging av samferdselstilbudet er viktig for å ta hele landet i bruk. Dessuten vil en slik måte å bruke oljepenger på ikke føre til nevneverdig press i økonomien.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil fordele samferdselsmilliarden ved å bruke 500 mill. kroner til sekundære riksveier. 100 mill. kroner av disse midlene skal brukes til gang- og sykkelveier. I tillegg vil Senterpartiet gjeninnføre den særskilte satsingen på rassikring og plusser på 250 mill. kroner på denne posten.

150 mill. kroner vil bli brukt til jernbane. Det er viktig å få innført systemet med automatisk togstopp, fjernstyring og togradio på alle jernbanestrekninger. Fjerning av planoverganger og bygging av flere kryssings-spor må også ha prioritet.

Senterpartiet vil øke bevilgningen til utbygging av havner med 40 mill. kroner. 10 mill. kroner avsettes til prosjekteringsarbeidet med Stad skipstunnel.

Dette medlem viser til at Senterpartiet bevilger 30 mill. kroner for å hindre at bortfall av kompensasjon for dieselavgiften skal føre til økte takster på ekspressbussene. Senterpartiet øker også bevilgningene til drift av riksveiferger for å få flere nattferjer og økt frekvens på ferjene.

Senterpartiet aksepterer ikke kutt i skole og omsorg

Dette medlem vil understreke at kommunene må settes i stand til å tilby en god skole og en mer verdig omsorg til sine innbyggere. Dette er en hovedprioritering fra Senterpartiet i høstens statsbudsjett. Regjeringens vilje til å løfte de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner er dessverre ikke tilstede. Dette vil føre til reduksjon i tjenestetilbudet. Mange kommuner kutter nå i skolebudsjettet og i omsorgstilbudene. Også kulturtilbudet og støtten til frivillige organisasjoner vil bli kuttet, og det viktige forebyggende arbeidet blant barn og ungdom står i fare. På sikt gir dette langt større samfunnskostnader enn de innsparingene kutt i kommunesektoren medfører.

Kommunene har i mange år har opplevd et betydelig misforhold mellom pålagte oppgaver og inntekter og det har vært umulig å bygge opp reserver. I 2002 har dette blitt forverret gjennom et kostbart lønnsoppgjør og store ekstraordinære pensjonskostnader. Kommunenes Sentralforbund anslår det finansielle merbehov i kommunesektoren til om lag 5,5 mrd. kroner. Det er åpenbart at dette misforholdet resulterer i et redusert tjenestetilbud.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke kommunerammen med 5,6 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Av dette er 2,1 mrd. kroner direkte relatert til økte pensjonsutgifter. Senterpartiet henter disse pengene fra Oljefondet, noe som i realiteten innebærer at penger flyttes fra ett fond til ett annet. Dette skaper ikke press i økonomien.

Resten av økningen av kommunerammen vil i hovedsak bli brukt til å unngå nedskjæringer. Disse bevilgningene vil således heller ikke føre til merkbart press i økonomien.

Videre mener Senterpartiet at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren nå er så vanskelig at det bør gjennomføres en 3-årig plan for å gjenvinne den økonomiske ubalansen og styrke lokaldemokratiet. Gjeldssanering er ett aktuelt tiltak. Dette handler om innbyggernes trygghet og kvalitet i hverdagen, og det handler om et levende og framtidsrettet lokaldemokrati. Disse verdiene har vi ikke råd til å ofre.

Senterpartiet ønsker en aktiv boligpolitikk

Dette medlem mener Husbankens rammer må styrkes og den sosiale boligbyggingen i landet må gjenreises. Vi opplever en stadig vanskeligere situasjon i boligmarkedet der særlig ungdom, aleneboende og småbarnsfamilier med lav inntekt kommer uheldig ut. Senterpartiet foreslår derfor å øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner, samt øke boligtilskuddet og tilskuddet til bolig og miljøtiltak med til sammen 200 mill. kroner.

Rettferdig fordeling

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom sitt budsjettopplegg vil reversere de usosiale kuttene som regjeringen Bondevik har fremmet i statsbudsjettet. Senterpartiet foreslår å gjeninnføre utbytteskatt, som vil bli betalt av de rikeste, for å finansiere lavere egenandeler. Det må være folks skatteevne, ikke folks behov for hjelp og medisiner, som skal bidra til å finansiere velferdsstaten.

Senterpartiets opplegg innebærer en målrettet omfordeling fra de som tjener mest til de som tjener minst. Senterpartiet setter innslagspunktet til toppskatten lavere enn Regjeringen og hever prosentsatsen i minstefradraget. Senterpartiet hever også grensen for frikort fra 23 400 kroner til 40 000 kroner. Senterpartiet innfører også et særskilt fradrag i skatt for enpersonshusholdninger.

Toppskatt

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatten tilsvarende siste års gjennomsnittlige lønnsstigning, både på trinn I og trinn II, med utgangspunkt i Senterpartiets økonomiske opplegg for 2002. Dette innebærer at trinn I skatteklasse 1 heves til 316 400 kroner og at trinn I skatteklasse 2 heves til 339 700 kroner. Dette gir et proveny på 2 220 mill. kroner. Senterpartiet vil heve trinn II skatteklasse 1 og skatteklasse 2 til 539 300 kroner. Dette gir et proveny på 1 380 mill. kroner

Minstefradraget.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å heve prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst. Det betyr 1 420 mill. kroner i reduserte skatteinntekter.

Et slikt grep betyr mest i skattelettelser for de som tjener mellom 125 000 kroner og 175 000 kroner. Dersom tilsvarende sum brukes for å øke kronebeløpet, så vil det først og fremst komme de som tjener over 250 000 kroner til gode.

Skattefradrag for enpersonshusholdninger

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å innføre et eget skattefradrag for enslige på 1 000 kroner for de som tjener under 180 000 kroner. Kostnaden for dette tiltaket er 250 mill. kroner på budsjettet for 2003.

Frikort

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil heve frikortgrensen fra 23 400 kroner til 40 000 kroner (39 600). Kostnaden for dette er 185 mill. kroner. Dette kommer studenter og folk med lave inntekter til gode.

Skatt på aksjeutbytte

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil innføre en skatt på aksjeutbytte med 14 pst. og et bunnfradrag på 10 000 kroner. Dette gir en bokført inntekt på om lag 1 250 mill. kroner.

Den skattefrie inntekten fra utbytte fra aksjer fordeler seg svært skeivt mellom ulike inntektsgrupper. Ved å innføre skatt på aksjeutbytte oppnår Senterpartiet en omfordeling fra de som tjener mest, til de lavere inntektsgrupper ved at egenandelene reduseres kraftig sammenlignet med Regjeringens forslag.

Lavere egenandeler

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke inntekten fra skatt på aksjeutbytte til en kraftig reduksjon av egenandelene sammenlignet med Regjeringens opplegg. Regjeringen la i statsbudsjettet fram en fattigpakke på 330 mill. kroner. Denne er ikke imponerende når Regjeringen samtidig øker egenandelene med nesten 1,2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at dette innebærer en reduksjon i egenandeler og en styrking av trygdeytelser på samlet 1 198 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen også har strammet inn overfor svake grupper ved å senke friinntekten for uføre fra 1 G til 0,1 G. Helårseffekten av dette tiltaket har Regjeringen beregnet til 400 mill. kroner, for inneværende år 65 mill. kroner. Samtidig foreslår Regjeringen at det settes et tak for hvor store utgifter ved sykdom som kan trekkes fra på skatten. Regjeringen sparer 75 mill. kroner på denne skatteskjerpelsen. Senterpartiet går imot begge disse forslagene og bevilger de nødvendige 140 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en skattelette på 7 mrd. kroner, sammenlignet med vedtatt skatteopplegg for 2002. Dette er om lag 3,6 mrd. kroner mindre enn Regjeringens forslag for 2003.

Bedre forebygging og raskere behandling.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke 1 mrd. kroner mer i året for å forebygge og redusere helsekøer. På tross av at Norge har Europas beste legedekning, er det fortsatt 32 000 som har ventet i over ett år på behandling. Ennå går over 7 000 årsverk tapt pga. unødig venting i helsekø til operasjon eller annen behandling. Sykepenger for disse er nesten 2 mrd. kroner i året og produksjonstapet tett oppunder samme beløp.

Hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned i året pga. sykdom, noe som utgjør 220 000 årsverk. Hver tiende nordmann er uføretrygdet, og blant unge under 35 år er det en tredobling av uføre bare fra 1992. Det kan ikke fortsette slik at sykepenger vokser med 4 mrd. kroner fra ett år til det neste, og helsekøene holder seg selv om ressursbruken er større enn noen gang. Dette medlem mener at det nå er på tide å tenke annerledes! Vi må tenke forebygging og rehabilitering.

Dette medlem er klar over at en investering i forebygging vil koste en del nå, men dette vil spare samfunnet for langt større kostnader på sikt. Senterpartiet mener at nåværende praktisering av handlingsregelen har vist at den er til hinder for at viktige samfunnsoppgaver kan bli løst. Den må derfor endres slik at vi kan vri utgiftene over fra reparasjon til investering i forebygging og økt livskvalitet.

Livsstilssykdommer er i sterk økning. Kreft og hjerte/karsykdommer står nå for 70 pst. av alle dødsfall. Vi vet at vi kan forebygge mange av disse tilfellene ved fysisk aktivitet og sunnere kosthold.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil satse mer på å redusere alkoholforbruket. En fjerdedel av alle sykehussenger er nå belagt med alkoholrelaterte skader eller sykdommer.

Verdensbanken har gjort beregninger for hva det koster å vinne et ekstra år levetid ved behandling av lungekreft. Dette koster 100 000 kroner, mens det bare koster et par hundrelapper å vinne et ekstra år levetid dersom man får en person til å slutte å røyke.

Derfor vil Senterpartiet ha høyere avgifter på tobakk, alkohol og sukkerholdig drikke, noe som utgjør 840 mill. kroner. Dessuten vil Senterpartiet bruke 15 mill. kroner på en antirøykekampanje.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke de regionale helseforetaka ved å bevilge 500 mill. kroner mer. Senterpartiet har liten tro på at det blir effektivisering av nedlegging av avdelinger og småsykehus. Disse trengs for å utnytte kapasiteten bedre totalt. Senterpartiet vil bevilge 100 mill. kroner til trygdekontorene til kjøp av operasjoner, annen behandling og opptrening i utlandet, hos private eller i det offentlige.

Dessuten vil Senterpartiet øke bevilgningene til opptreningsinstitusjonene med 85 mill. kroner for å få folk hurtigere rehabilitert.

Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til frivillighetssentraler med 7 mill. kroner. Dette betyr en økning i tilskuddet fra Staten med 35 000 kroner pr. sentral.

Dette medlem vil ellers understreke at Senterpartiets økte bevilgninger til kommunesektoren fører til at kommunene settes i stand til å løse problemene mens de ennå er små. Ikke minst i forhold til barn og ungdom. Dette vil kunne spare samfunnet for store reparasjonsutgifter senere.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å gjøre ordningen med frukt og grønt i skolen gratis. Dersom en lærer seg gode kostvaner som barn, opprettholder en gjerne dette senere i livet. Samtidig vil Senterpartiet fremme forslag om å utrede en ordning med nullmoms for frukt og grønnsaker.

Studenter

Dette medlem reagerer på forslag fra Regjeringen der både nye og eksisterende universelle ordninger gjøres behovsprøvd. Senterpartiet er imot en utvikling der vanlige folk gjøres til klienter i velferdssystemet.

I dag velger de aller fleste 16-19 åringer å benytte seg av sin rett til videregående opplæring. For mange familier innebærer kjøp av bøker og annet læremateriell store kostnader. Senterpartiet har i flere år arbeidet for en generell stipendordning som på sikt kan gjøre den videregående skolen gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendiert videregående skole, fremmer Senterpartiet forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2003 til innføring av et generelt læremiddelstipend til elever i videregående skole. Dette vil bety omkring 1 000 kroner pr. elev ved skolestart høsten 2003. Stipendet kommer i tillegg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra samme tid.

Dette medlem viser til at Regjeringens forslag om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden vil ramme ca. 70 000 studenter og spesielt studenter bosatt i distriktene fordi disse har store reisekostnader også innad i Norge. Senterpartiet mener dette er i strid med de politiske målsetningene om lik rett til utdanning og kan føre til en uheldig dreining i valg av studiested. Senterpartiet foreslår derfor å opprettholde reisestipendet ved å legge inn 83 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet finner Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet for elever i videregående skole fra 3 450 kroner pr. måned til 2 215 kroner pr. måned uakseptabelt. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil Senterpartiet legge inn 148 mill. kroner slik at borteboerstipendet kan opprettholdes på dagens nivå. Senterpartiet vil også bevilge 0,5 mill. kroner for å opprettholde ANSAs rådgivningstjeneste for norske studenter i utlandet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår at skole- og studentrabatten skal heves til 50 pst. og ikke 40 pst. som Regjeringen foreslår. Denne rabatten vil gjelde også på NSB, Nord-Norge ekspressen og Hurtigruta. Kostnaden på dette beløper seg til 78 mill. kroner.

Til sammen legger Senterpartiet inn 309,5 mill. kroner mer til stipender og reiserabatter.

Barn og oppvekst

Dette medlem viser til at Senterpartiet, i tillegg til å legge inn tilstrekkelig midler slik at barnehagereformen blir fullfinansiert, vil opprettholde småbarnstillegget på 657 kroner pr. måned for de minste barna. Dette har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser.

Senterpartiet vil endre kontantstøtteordningen slik at en av foreldrene må være hjemme med barn for å nyte godt av ordningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gå imot Regjeringens forslag om å halvere tilskuddet til skolefritidsordningen. SFO er godt tilbud til elever i 1.-4. klasse som er viktig for mange barn og for mange familier. I tillegg vil Senterpartiet sikre fortsatt drift av leirskolene ved å beholde 100 mill. kroner i øremerkede midler til dette formålet.

Kultur

Dette medlem har merket seg at kultur er et av de minst prioriterte områdene i Regjeringens forslag til statsbudsjett. I motsetning til den sittende regjering ønsker Senterpartiet å sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.

I tråd med partiets satsing de senere år, både i regjering og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet. Senterpartiet reagerer kraftig på at Regjeringen i forslag til statsbudsjett omgår Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen skulle gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere ikke kutt i bevilgningene.

Senterpartiet øker bevilgningen til lokale kulturhus med 100 mill. kroner og til nasjonale kulturbygg med 40 mill. kroner. Senterpartiet foreslår en tilnærmet dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler for dermed å gi muligheten til å realisere flere festivaler og lette den økonomiske belastningen i en oppstartsfase. Senterpartiet bevilger 18 mill. kroner ekstra slik at alle barn i grunnskolen får mulighet til å oppleve Rikskonsertenes skolekonserter to ganger i året.

Dette medlem viser til at musikk- og kulturskolene har befestet seg som et meget populært og etterspurt kulturtilbud blant barn og ungdom. På grunn av svært vanskelig kommuneøkonomi samt det forhold at statstilskuddet ikke er justert opp på mange år, står dette tilbudet, som er ment å være for alle, i fare for å bli et eksklusivt gode for de få.

Som et ledd i en opptrapping vil Senterpartiet bevilge 75 mill. kroner mer enn Regjeringen i 2003 og legge inn utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått avviklet. Senterpartiet vil også reversere de kutt som Regjeringen foretar i den såkalte FRIFOND-ordningen som skal gå til frivillige organisasjoners kulturtiltak rettet mot barn og unge.

Senterpartiet ønsker å bygge opp Norsk kulturminnefond til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet og foreslår å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår. Regjeringa har foreslått å vente til Revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i kulturminnefondet. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senterpartiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt.

Satsing på fornybar energi

Dette medlem mener at ett viktig tiltak for å nå klimamålene er at en større del av bygningsmassen varmes opp med vannbåren varme. Senterpartiet vil ha fart i overgangen til oppvarming med vannbåren varme og derigjennom økt bruk av bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme fra industriproduksjon og avfallsforbrenning eller andre fornybare energikilder. Det må gis støtte til investeringene, slik at det blir overkommelig økonomisk å velge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke bevilgningene til fornybar energi med 300 mill. kroner som skal brukes gjennom ENOVA og til energiforsk­ning gjennom forskningsrådet.

Mer til forebygging mot rovvilt

Dette medlem mener at Regjeringas budsjettforslag viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstammen og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til forebyggende tiltak, slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Tilsyn i nye nasjonalparker

Dette medlem viser til at det ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna ble fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har Regjeringen ikke funnet plass for i budsjettforslaget. Senterpartiet mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Forsvarsbudsjettet

Dette medlem mener at i den situasjonen vi har i dag, der kommunene sliter med å opprettholde et fungerende tjenestetilbud til innbyggerne, bør Forsvaret revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt og som gir lite forsvar for pengene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål.

De satsingene som ikke bør gjennomføres, er prosjekter Senterpartiet hele tiden har gått imot. Senterpartiet kutter derfor bevilgningen til Regionfelt Østlandet på 223 mill. kroner og bevilgningen til fregattene (-1 473 mill. kroner). Kostnadene på 25 mill. kroner til midlertidig lokaliseringsløsninger er sløsing med statens midler. Senterpartiet er også skeptisk til økte administrasjonsutgifter i forbindelse med oppretting av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og reduserer bevilgningen til dette med 5 mill. kroner.

Innenfor den reduserte forsvarsrammen prioriterer Senterpartiet startbevilgning til tørrdokk i Harstad med 40 mill. kroner, økt aktivitet i Kystvakta med 50 mill. kroner og sjøovervåkning med 23 mill. kroner.

9.6 Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet legger Kystpartiets stortingsprogram for 2001-2005 til grunn for sitt forslag til statsbudsjett for 2003.

Dette medlem viser til følgende i partiprogrammet:

Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Kystpartiet vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårt kulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale arv. Kystpartiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi forholdene til rette for en bærekraftig utvikling.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartietbygge landet på differensierte samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.

Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

For å hindre den sterke sentraliseringen går Kystpartiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. På denne måten kan staten investere i distriktene for å oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduseres. Kystpartiet er imot den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning av distriktene. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være på vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske unionen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er Kystpartiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for landet.

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll. Lokalt eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge. Gjennom hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår. Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.

Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene. Arbeid er en viktig trivselsskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre sosialomsorg.

Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med tiltak for å få flere av dem som i dag går på attføring/ trygd ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i arbeid.

Virkemidler:

• – Kystpartiet vil arbeide for at flere yrkesvalghemmede får målrettet utdannelse med sikte på å kunne integreres i næringslivet.

• – Pensjonister må selv sette grensene for lønnet arbeidsaktivitet uten å bli straffet gjennom pensjonsreduksjon.

• – Når det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge, kan arbeidsinnvandring tillates. Men import av arbeidskraft skal være begrenset og kontrollert. Kystpartiet vil ikke være med på å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland som har behov for denne arbeidskraften selv.

• – Det må etableres arbeidsmuligheter for ungdom som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen og over til videregående skole og yrkesutdannelse.

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Kystpartiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift.

Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investeringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 pst. i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige tjenester.

I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utvik­lingsmuligheter.

Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for reduserte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Kystpartiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud. Kystpartiet ønsker også å demme opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning av pensjonspoeng.

Kystpartiet vil arbeide for at:

• – avgifter for småbåter fjernes

• – båtplasser ikke skal momsbelegges

• – småbåtregisteret flyttes fra offentlig til privat ansvarsområde

• – det blir forenklet registreringsplikt

• – det ikke skal betales skatt av fordelen ved å bo i egen bolig

• – bolig- og eiendomsskatten skal fjernes

• – ordningen med skattefri banksparing gjeninnføres

• – beløpsgrensen for skattefri verdioverføring mellom generasjoner oppjusteres vesentlig

• – dagens forbrukeravgift på strøm fjernes.

Kystpartiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene på helse- og sosialbudsjettet reduseres.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når forholdene tilsier dette.

For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer. Kystpartiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.

Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbehandlingstid.

Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Kystpartiet vil også arbeide for at finansieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken, gir fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status. Tomteprisene varierer meget sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for husbanklån. Høye tomtepriser må ikke ekskludere husbyggere for lån i Husbanken.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger. I vårt kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Kystpartiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom media og Internett, og som elevene stiller spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger blant barn og unge. Det er et alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere og at norske elever og studenter har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre land.

Gjennom gode etterutdanningsordninger må det legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde. Kystpartiet mener at sabbatsår der lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeide, og økt krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av økt sykefravær og større frafall fra yrket.

Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er viktige faktorer for både oss og våre etterkommere. Et rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for en videre utvikling av livskraftige samfunn. Kystkulturen har som mange andre aktiviteter langs kysten vært stemoderlig behandlet gjennom mange tiår. Denne viktige del av kulturen skal i årene framover få et kraftig løft. For det enkelte menneske er et rikt og mangfoldig kulturliv berikende og styrker den lokale identiteten til vår kyststat og maritime nasjon.

Kystpartiet går inn for at kommunale musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de kommer i tenårene.

Kystpartiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd.

Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen "eget" fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas moms.

Tiltak:

• – Midler til fartøyvern skal økes fra dagens ca. 20 mill. kroner pr. år til minst 50 mill. kroner pr. år innen år 2003.

De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne må disse få vedlikeholdstilskudd fra staten. Idretten har en verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Det er et offentlig ansvar å bygge og holde ved like flere innen- og utendørs idrettsanlegg.

Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god underholdning for alle aldersgrupper.

Kystpartiet går inn for at det innføres momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner med en omsetning på under 2 mill. kroner. Det er viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn.

For få år siden hadde man én norsk radiokanal, én fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK. Kystpartiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer hjem til folk. Men det er også betenkeligheter. Blant annet kan den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på NRKs program synker og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.

Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV samt at Bredbåndnettet må gjøres tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd. Særlig i Distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferd-­sels­pro­sjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter.

Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre investeringer i områder som i dag har svakt næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med. Kystpartiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen.

Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tragiske ulykker sørger skader og død for stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke bransjens økonomi. Kystpartiet vil arbeide for en reduksjon av disse avgiftene.

Kystpartiet går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.

Tiltak:

• – Stamveier skal opprustes.

• – Alle riksveiferger må bli gratis.

• – Omdisponering av fergetilskudd til finansiering av fastlandsforbindelser.

• – Avgifter reduseres på bil og motorsykkel.

• – Momsfritak på sikkerhetsutstyr for bil.

• – Stad-skipstunnelen påbegynnes og gjennomføres.

Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, veier, havner, sjøtransport osv. må fungere på en slik måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en effektiv måte i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst.

Hurtigrutens posisjon som "Riksveg nr. 1." er urokkelig. Kystpartiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter. Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det er Kystpartiets målsetting at transport i hovedsak skjer med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass. Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk.

Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser. Denne militære enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten.

Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger. Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdrettsnæringen, og betalingen må tilfalle kommunene.

Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.