Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

8. Andre merknader og forslag fremsatt under komiteens behandling

For å anskueliggjøre virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme i møte de partiene som mener at økt bruk av løpende oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett ved siden av det ordinære statsbudsjettet.

En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrensning på offentlige utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet nøyaktig samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester innenlands. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak er ekstraordinære og vil bidra til å bedre tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helsevesen.

Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De som er imot Fremskrittspartiets bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi via innenlands etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillinger mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et eget utenlandsbudsjett.

Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk kapitaloppbygging.

Utenlandsbudsjettet vil under dagens system få inntekter gjennom overføringer fra petroleumsfondet.

For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

Avgrensninger kan være:

  • – Ikke varige faste og langsiktige utgifter.

  • – Løpende driftsutgifter bør disse alltid være av en karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år.

  • – Kjøp av utstyr skal ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram.

  • – Skal ikke muliggjøre flytting av andre midler fra utenlandsk til innenlandsk bruk ved at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens ramme.

Det forutsettes også at Riksrevisjonen sørger for den ordinære kontroll med at disse retningslinjer følges. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag til tillegg i bevilgningsreglementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:

Nytt punkt 5 skal lyde:

Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet."

Disse medlemmer forutsetter også at det opprettes et eget rammeområde for utenlandsbudsjettet som gis et eget kapittel, men da det i budsjettforslaget fra Regjeringen ikke eksisterer et slikt rammeområde med forhåndsbestemte kapitler, kan Stortingets vedtak om rammer og kapitler kun gis en tilføyelse med et nytt rammeområde. Det fremmes derfor også forslag til endring av vedtaket om rammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 15. oktober 2002 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett)."

Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2003 skal omfatte følgende områder:

Mye moderne og høyteknologisk utstyr til sykehusene må kjøpes fra leverandører i andre land da det ikke produseres i Norge. Derfor er det mulig å forsere programmet for anskaffelse av sykehusutstyr slik at pasientbehandlingen kan bli sikrere og bedre, samt gi en økning i produktiviteten ved våre sykehus. Når det er en viss mangel på personell ved mange sykehus, er det fornuftig å sørge for at de som arbeider der, kan tildeles det mest moderne utstyr slik at personellressursene gis størst mulig nytte:

  • – Innkjøp av en ekstra strålemaskin til Radiumhospitalet (40 mill)

  • – Innkjøp av utstyr til PET-senteret (50 mill)

  • – Styrking av pasientbroen (300 mill)

Opphold i omsorgsboliger og sykehjem i andre land i kortere eller lengre perioder for en del norske pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre, vil være helsebringende og bedre livskvaliteten for de berørte og samtidig virke etterspørselsdempende for norsk innenlandsøkonomi. Det er voksende etterspørsel etter sykehjemsplasser ved sykehjem i varmere land fra mange norske kommuner. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at et igangsettes et program hvor omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.

Etter at Stortinget høsten 2000 vedtok å bevilge 1 mrd. kroner til behandling av norske pasienter i utlandet, har 9 500 pasienter fått behandling ved sykehus i Skandinavia og Vest-Europa. I tillegg til at de pasienter som er behandlet har fått kortere ventetid, har den norske medisinske ekspertise fått en viktig kompetanseheving. Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår å opprettholde pasientbroen til utlandet, men i betydelig mindre omfang. Forslaget medfører at det bare vil bli gitt tilbud til ca. 100 pasienter i 2003. Så lenge pasientkøene i Norge fortsatt er svært lange, er det nødvendig å øke behandlingskapasiteten i utlandet. Det øremerkes 10 mill. kroner til rehabilitering for revmatikere, leddgikt og Bechterew på Igaloo-instituttet i Montenegro.

Mange norske pasienter eller personer som lider av kroniske sykdommer får god behandling ved behandlingstilbud i varme land. Det er dog langt flere som kan forlenge sitt arbeidsliv, sin arbeidsinnsats eller bedre sin livskvalitet hvis tilgangen på behandlingsreiser forbedres. Kriteriene for å få slik støtte er i dag meget strenge av økonomiske grunner. Utgifter til behandlingsreiser bør derfor forbedres og gjøres mer tilgjengelig ved blant annet reduksjon i egenandeler og ved anskaffelse av langt større kapasitet ved bevilgninger over utenlandsbudsjettet.

Utstyr til nødvendig og ønskelig forskning kan anskaffes fra utlandet uten inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi. Behovet for avansert vitenskapelig utstyr er stort, men krever ikke nytt personell for å utnytte utstyret. Tvert imot, fagfolket er på plass, men de får ikke gjort jobben sin på grunn av utstyrsmangel. Mange kvalifiserte personer i forskningsmiljøene bruker tid til å reparere foreldet utstyr fremfor å forske. Investering i nytt utstyr vil raskt gi et løft for norsk forskning.

I universitets- og høyskolesektoren kan ressurssituasjonen bedres betydelig. Sektoren kjøper i dag varer (utstyr, maskiner og materiell) og tjenester (reiser og opphold for vitenskapelig/administrativt personell og studenter) henholdsvis fra og i utlandet. Dette er innkjøp som i svært liten grad påvirker den innenlandske etterspørselen. Med tanke på gjennomføringen av Kvalitetsreformen, hvor det legges vekt på internasjonalt samarbeid, utveksling og erfaringsinnhenting, er det nødvendig å ta et løft.

IKT er et viktig virkemiddel til å fornye og effektivisere offentlig sektor med sikte på å styrke tilbudet av tjenester til befolkningen. Men da må man bort fra industrisamfunnets hierarkiske tenkemåte og forstå hvordan de nye teknologier kan utnyttes til å organisere helt nye og langt mer kostnadseffektive løsninger. Allerede i dag er det mulig å få tilgang til nettbaserte undervisningstilbud i form av web-basert undervisning, nesten uansett hvor man bor i landet. Men dette krever lang studieerfaring og trening. For å kunne yte tilbud til folk flest må det derfor legges til rette for mer organiserte undervisningsformer gjennom forelesninger, veiledning, gruppediskusjoner og samvær med andre elever. Dette kan oppnås gjennom en landsomfattende utbytting av elektroniske klasserom. Nettbasert undervisning gjennomført som en kombinasjon av undervisning gjennom elektroniske klasserom og web-basert undervisning innebærer både en effektivisering av offentlig sektor, og et styrket og rimeligere undervisningstilbud til alle. Hvert slikt klasserom har en kostnad på 1-3 mill. kroner. På større steder kan det være mulig å bygge slike klasserom på kommersielt grunnlag i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. På mindre steder er dette ikke mulig.

Norske ungdomsskoler og videregående skoler, samt høyskoler og universiteter bør være i verdenstoppen når det gjelder tilgang til og bruk av IKT-utstyr for å sikre den best mulige kvalitet i utdanningstilbudet. Sats­ning på utdanning vil være å investere i landets fremtid.

Høyere utdanning i Norge legger beslag på innenlandske ressurser i form av arbeidskraft, bygninger og utstyr, og studentboliger. Denne etterspørselen vil kunne reduseres noe hvis noen flere norske studenter studerte i andre land. Norsk næringsliv og det norske samfunn vil også få en fordel hvis et noe høyere antall studenter i tillegg til den rent faglige kompetansen, også fikk nære kunnskaper om andre lands språk, kultur, rettssystem, forvaltningssystem m.m. Det bør derfor innføres en vesentlig forbedring av mulighetene for norske studenter til å studere i andre land ved forbedring av de økonomiske vilkårene som tilbys. Samtidig bør man langt mer aktivt hjelpe, stimulere og tilrettelegge forholdene for studenter som vil studere i utlandet.

Både redningstjenesten og politiet har behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde liv og forebygge og etterforske kriminalitet, samt pågripe forbrytere på flukt. Både Politiet og redningstjenesten bør disponere egne helikoptre i flere norske byer. Helikopter produseres ikke i Norge og må følgelig kjøpes i utlandet. Dermed medfører ikke dette inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.

Politiet har mange gamle biler som følge av at regelen for utskifting ble strammet inn for noen år siden. Tidligere kunne en bil byttes ut når den hadde gått i 2 år eller 200 000 km, men nå er det først etter 3 år eller 300 000 km. Årsaken var en vanskelig økonomisk situasjon, og resultatet er mange trafikkfarlige politibiler eller så store reparasjonskostnader at politiet må la biler stå ubrukt som følge av mangel på driftsmidler til nødvendig reparasjon. Politiet trenger også sambandsutstyr, verneutstyr og lignende som kan kjøpes fra utlandet uten inflasjonsvirkning for norsk innenlands­økonomi.

Forsvaret bidrar med styrker i ulike oppdrag i utlandet. Dette kan være innsats gjennom FN-oppdrag eller NATO-oppdrag. Denne innsatsen medfører en belastning på forsvarsbudsjettet. Denne aktiviteten bør belastes utenlandsbudsjettet. Ettersom dette er aktivitet som foregår utenlands og at det meste av materiellanskaffelser i forbindelse med denne aktiviteten skjer fra leverandører utenfor Norge, skaper ikke dette etterspørsel i norsk innenlandsøkonomi. Det er også naturlig å finansiere denne aktiviteten utenfor rammen, slik at annen nødvendig aktivitet og anskaffelse i Forsvaret for øvrig ikke blir påvirket av den innsats Norge bidrar med i forbindelse med utenlandsoperasjoner.

Det hevdes at mange flyktninger kan reise hjem fordi det er trygt, men dette hindres som følge av store problemer med reetablering med tilgang til bolig, arbeid og utgifter til livsopphold i en overgangsperiode. Utgifter til hjelp av flyktninger med slike forbehold berører ikke norsk innenlandsøkonomi, og det bør derfor igangsettes et program med assistanse for flyktninger som returnerer til sine hjemland.

Behovet for veibygging og veivedlikehold i Norge er meget stort, og langt større enn det norske entreprenører har kapasitet til å påta seg neste år. En betydelig bedring av infrastrukturen i form av et langt bedre veinett vil være en fornuftig langsiktig investering for Norge, og det bør derfor, i tillegg til ordinære veibevilgninger, også bevilges midler over utenlandsbudsjettet som kan benyttes til kjøp av tjenester fra utenlandske entreprenører som må benytte medbragt arbeidskraft og utstyr. Dette kan særlig benyttes ved kjøp av tjenester fra svenske, danske og finske entreprenørbedrifter til bygging av veianlegg i nærheten av grensen.

Det er hevdet at norske lufthavner er dårlig utstyrt når det gjelder elektronisk sikkerhetsutstyr og flyledningsutstyr som kan kjøpes fra andre land. Anskaffelser av slikt utstyr til norske flyplasser vil både bedre sikkerheten og regulariteten, og når de ordinære budsjetter ikke gir rom til dette, bør det benyttes midler over utenlandsbudsjettet til slik anskaffelse, fordi det ikke vil medføre press i innenlandsøkonomien.

Norges Eksportråd er en stiftelse med formål å bidra til å øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale markeder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Det er ønskelig å øke Eksportrådets muligheter til å hjelpe norsk næringsliv til suksess i utlandet gjennom:

  • – markedsinformasjon og kunnskapsformidling

  • – bistand til enkeltbedrifter med små og mellomstore bedrifter som prioritert målgruppe

  • – bransje- og nettverkssamarbeid

  • – profilering av norsk næringsliv

Det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen, og et betydelig rom for å ta imot flere turister. Det er mangel på kunder som er problemet, og derfor vil det i enhver henseende være fornuftig å bedre kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene, og dette vil være god distriktspolitikk. Staten bør iverksette en omfattende reklamekampanje for Norge som turistland i utlandet.

Mange barn lider unødvendig mye som følge av ulike katastrofer og nødsituasjoner rundt om i verden. FNs høykommisær for flyktninger er 98 pst. finansiert av frivillige bidrag og sliter med manglende finansiering til flere av sine programmer. Disse medlemmer er opptatt av barns og vanskeligstiltes situasjon, og mener hjelp til folk på flukt gir best nytte når pengene brukes i flyktningenes nærområder. Det er derfor ønskelig å øke bevilgningene til høykommisæren.

Behovet for sel- og hvalfangst for å redusere disse dyrs beskatning av fiskeriressurser er stort og voksende. For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte både sel og hval for å holde bestanden på et forsvarlig nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner. Disse medlemmer foreslår å organisere en kampanje for økt forståelse for beskatning av sel og hval ved bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsselskaper i flere land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2003 i henhold til oppstillingen nedenfor:

Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2003

Inntekter (overført fra petroleumsfondet)

8 220 000 000

Utgifter

Investeringer

Drift

Ekstraordinært kjøp av utstyr til sykehus

1 000 000 000

Omsorgsboliger og sykehjem i utlandet

1 000 000 000

Sykebehandling i utlandet

200 000 000

Behandlingsreiser

200 000 000

Forskningsutstyr

200 000 000

Vare- og tjenesteinnkjøp universitet og høyskoler

100 000 000

IKT-utstyr til utdanningssektoren

200 000 000

Studieplasser i utlandet

200 000 000

Politi- og redningshelikoptre

1 000 000 000

Politibiler og -utstyr

100 000 000

Forsvaret - norske styrker i utlandet

1 670 000 000

Støtte til hjemsendelse av flyktninger

300 000 000

Veibygging

1 500 000 000

Lufthavnutstyr

100 000 000

Eksportrådet

100 000 000

Turistreklame i utlandet

200 000 000

FNs høykommisær for flyktninger

100 000 000

Markedsføring sel- og hvalfangst

50 000 000

SUM Utenlandsbudsjett

4 200 000 000

4 020 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensiale for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette lange perspektivet ikke kommer av seg selv, men krever høyteknologisk utvikling i bransjen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelige kan utvinnes.

Disse medlemmer viser til forslaget i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om å finansiere forskningen med avkastningen fra et fond. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet ved at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. Det er nødvendig med en kraftig økning i forskningsbudsjettene de neste årene hvis man skal nå målsetningen om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå. I denne omgang vil disse medlemmer gi et løft ved å sette av 3 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet.

Forsvaret står ovenfor en rekke store investeringsbehov. Dette er behov i forbindelse omstillingen til den nye strukturen, og det er kommende behov i forbindelse med fornyelse av blant annet flyparken. Forsvaret er avhengig av en langsiktig planlegging i forbindelse med nye store materiellanskaffelser. Dette er vanskelig når man ikke har fastlagt et langtidsbudsjett. For at Forsvaret skal få en slik trygghet, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at dette best kan sikres gjennom et fond avsatt til materiellanskaffelser. Forsvaret kjøper det meste av materiell i utlandet, og i forbindelse med f.eks. fly- og helikopterkjøp er det utelukkende utenlandske leverandører av denne typen materiell. Det er naturlig å finansiere disse anskaffelser utenfor rammen, slik at annen nødvendig aktivitet i Forsvaret for øvrig ikke blir påvirket økonomisk av de investeringer som blir gjennomført.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et fond for materiellanskaffelser i Forsvaret. Fondet tilføres 5 mrd. kroner i startkapital."