4.1 Statsbankene - utlånsrammer

4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2001, saldert budsjett for 2002 og forslag til innvilgningsrammer for 2003 for statsbanker med utlånsramme.

Tabell 4.1 Lånerammer for statsbankene i 2001, 2002 og 2003

1Lavrisikolåneordningen omfatter også lån til landbruksformål og grunnfinansiering til fiskeriformål.

Kilde: Finansdepartementet

For 2003 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 26 571 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 3 421 mill. kroner, eller 14,8 pst., i forhold til 2002. Økningen skyldes økt utlåns­ramme i Husbanken, etablering av ny distriktsrettet ordning under SND og økte anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning og SNDs risikolåneordninger.

Anslag for innvilgninger av nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 9 921 mill. kroner, mens anslag for innvilgninger av nye lån under SNDs risikolåneordninger settes til 500 mill. kroner for distriktsrettet ordning og 150 mill. kroner for landsdekkende ordning.

Regjeringen foreslår å øke Husbankens utlånsramme til 14 000 mill. kroner. Husbanken skal prioritere etablering og bygging av boliger for vanskeligstilte. Finansiering av nye barnehageplasser er også høyt prioritert. Husbanken skal disponere utlånsrammen til oppføring av boliger jevnt over året. For lån til nybygging skal prosjekter med livsløpsstandard og prosjekter med gode miljøkvaliteter og god ressursbruk bli prioritert.

Regjeringen foreslår at løpetiden for lån til utleieboliger forlenges fra 30 år til 50 år. Dette vil redusere husleien og dermed bidra til lavere boutgifter for leietakerne.

Regjeringen foreslår at utlånsrammen for SNDs lavrisikolåneordning videreføres med 1 500 mill. kroner.

For å styrke næringsgrunnlaget i distriktene og næringssvake områder, foreslår Regjeringen at det opprettes en ny landsdekkende låneordning. Låneordningen foreslås benyttet i det distriktspolitiske virkeområdet, men kan også benyttes utenfor dersom dette bidrar til å styrke næringslivet i distriktene (nettverksbygging). Til låneordningen foreslås det bevilget 500 mill. kroner i lån (innvilgningsramme) og 75 mill. kroner til tilhørende tapsfond i 2003. Regjeringen legger opp til å behandle den videre oppfølgingen av ordningen i forbindelse med det planlagte fremlegget for Stortinget om virkemiddelapparatet. Det vil i denne forbindelse bli vurdert å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens opplegg til lånerammer og lånebetingelser for statsbankene for 2003, og viser til behandlingen av statsbankopplegget i de respektive fagkomitéinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått betydelig bedre rammebetingelser for boligfinansiering, næringssatsing, distriktssatsing og utdanningsfinansiering. Disse medlemmer foreslår at Husbankens låneramme økes med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til omtalen under de enkelte rammeområder i denne innstilling og i de aktuelle innstillinger fra fagkomiteene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går inn for å øke Husbankens utlånsramme med 2,5 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. På bakgrunn av etterspørselen inneværende år vil Regjeringens økning med 1 mrd. kroner ikke være tilstrekkelig i forhold til de behov som skal dekkes innen vanlig boligbygging, bygging av barnehager, flyktningboliger, boliger for bostedsløse og utleieboliger.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å forlenge løpetiden for lån til utleieboliger ikke kan framstilles som et spesielt offensivt boligpolitisk tiltak. Disse medlemmer viser til at en slik ordning vil påføre boligprosjektene langt større total rentebelastning. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor andre boligpolitiske virkemidler er prioritert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens lånerammer med 2,5 mrd. kroner, og viser i denne sammenheng til sine merknader under avsnitt 3.2.6 foran. Disse medlemmer øker også det offentliges mulighet til å bruke det å stille kapital til rådighet som virkemiddel for å oppnå definerte mål innenfor distriktspolitikken, næringspolitikken og utdanningspolitikken. Det vises i denne sammenheng til merknader om de aktuelle rammeområder.