2.1 Avtale om statsbudsjettet for 2003

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer den 22. november 2002 har inngått budsjettavtale om statsbudsjettet for 2003. Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag med de endringer som fremkommer av avtalen. Avtalen er her gjengitt i sin helhet:

"AVTALE MELLOM REGJERINGSPARTIENE OG FREMSKRITTSPARTIET OM STATSBUDSJETTET FOR 2003

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2003. Avtalen begrenser seg til Statsbudsjettet for 2003. (Se siste punkt i denne avtale).

Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2003, med følgende endringer:

		Påløpt*	Bokført
1.	Øke satsen i minstefradraget fra 23 % til 24 % Innebærer at om lag 1 mill skatteytere får redusert skatt. Lavlønnsprofil.	455 mill	365 mill
2.	Motorsykler halv årsavgift av personbil	60 mill	60 mill
3.	Årsavgift campingvogner - 25% reduksjon	20 mill	20 mill
4.	Arveavgift - økt fribeløp i begge trinn Fra 200.000 kr/500.000 kr til 250.000 kr/550.000 kr	195 mill	30 mill
5.	Økte avskrivningssatser for maskiner fra 15 til 20 pst	1565 mill	310 mill
6.	Permitteringsordningen - arbeidsgivers periode utvides ikke	240 mill	240 mill
7.	Pensjon - økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister fra 1,5 G til 1,6 G (Regulert fra 1. mai)	950 mill	635 mill
8.	Pensjon - økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G i løpet av perioden - se eget punkt under
9.	Minstepensjonister blant alders- og uførepensjonister fritas for egenandel på medisiner på blå resept	160 mill	160 mill
10.	Egenandelstaket heves ikke	380 mill	380 mill
11.	Fradrag for sykdomsutgifter (begrensning i fradrag innføres ikke)	75 mill	60 mill
12.	Behandling i utlandet - kjøp av behandlingskapasitet	25 mill	25 mill
13.	Husbanken - rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger og sykehjems­plasser i sydlige land. Husbankens låneramme økes med 500 millioner kroner
14.	Samferdsel - styrking av veibudsjettet	150 mill	150 mill
15.	Oppussing av skoler Økt utlånsramme 1000 mill kr	32 mill	32 mill
16.	Toppidrettsgymnas	12 mill	12 mill
17.	Kongshaug musikkgymnas	2,5 mill	2,5 mill
18.	Startbevilgning Høyskolen Østfold	10 mill	10 mill
19.	Private utdanningsinstitusjoner (høyskole) Oslo Merkantile Høyskole 5 mill Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning 0,7	5,7mill	5,7mill
20.	NAROM (Nasjonalt Senter for romrelatert opplæring)	2 mill	2 mill
21.	Reisestipend	70 mill	70 mill
22.	Kriminalomsorg	10 mill	10 mill
23.	Politiet	46 mill	46 mill
24.	Kultur (Seilskutene 10 mill, Fallstad konsentrasjonsleir 1 mill Fjell Festning 2 mill, Festspillene Harstad 2 mill)	15 mill	15 mill
25.	Kommuner/barnehager Fordelt på: barnehager 287 mill kommunene 713 mill gjennom økte skatteinntekter	1000 mill	1000 mill
26.	Grensehandel: Redusert avgift Brennevin (10,9%)	110 mill	100 mill
	Økt tollkontroll	11 mill	11 mill
	Økte bevilgn. Til frivillige org. på rusområdet	5 mill	5 mill
27.	Refusjon av dieselavgift ekspressbusser	30 mill	30 mill
28.	Infrastruktur gass	16 mill	16 mill
29.	Fartøyvern	10 mill	10 mill
30.	Bislett stadion	15 mill	15 mill
31.	Lettelser i rederibeskatningen	92,8 mill	92,8 mill
	Se punkt under.
SUM:		5770 mill	3920 mill
	- Refusjonsordning pluss nettolønn fergerederier (jmf. Brev til FrP av 15. oktober 2002)	550 mill	480 mill
	Totalt inndekningsbehov inklusive sjøfolk	6320 mill	4400 mill

* Beløpet for påløpt inkluderer helårsvirkning av redusert avkorting pensjoner ( 950 mill )

Verbalforslag - strukturtiltak

- Grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister trappes opp til 1,7 G innen 2005. Slik at den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7 G

- Husbanken (rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land) Husbankens låneramme økes med 500 millioner kroner. Denne økningen i lånerammen øremerkes for kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Regjeringen bes komme tilbake med endelig forslag til ordning i revidert nasjonalbudsjett for 2003. I den forbindelse skal det også vurderes hvordan private aktører kan trekkes med.

- Partene er enige om å be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av rammene for kommunesektoren i forbindelse med RNB 2003 når prognosene for skatteinntektene foreligger.

- Partene er enige om at refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønn fergerederier, som følger av denne avtale, ikke skal svekkes. Denne avtalen gjelder for hele stortingsperioden.

- Lettelser i rederibeskatningen - 92,8 mill Det gjennomføres følgende endringer i rederibeskatningen, med virkning fra og med inntektsåret 2002.

a) Tonnasjeskatt Satsstrukturen i tonnasjeskatten reduseres med 30 pst., dvs. alle satsene reduseres prosentvis like mye.

b) Omlegging av minste gjeldsrentefradrag Rederiskatteordningen endres slik at det kun beregnes minste gjelds­rentefradrag for den delen av et rederis egenkapital som ev. overstiger 50 pst. av total­kapitalen. Dette vil gi en lettelse i rederibeskatningen, siden rederier i dag kan få inntekts­tillegg til tross for at gjeldsgraden er over 50 pst. Innført fra og med inntektsåret 2002 antas provenytapet å bli anslagsvis 50 mill. kroner bokført i 2003.

c) Deltakerliknede selskaper i kjede Selskapene innenfor rederiskatteordningen gis adgang til å eie deltakerliknede selskaper i kjede.

- Virkningene av avgiftsendringer Forslag: "Stortinget ber Regjeringen sette ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal utrede virkningene på statens inntekter av avgiftsendringer på grensehandelsutsatte varer. Utredningen skal omfatte virkningene av reduserte avgifter på eksisterende innenlandsk etterspørsel og på økning i innenlandsk etterspørsel som følge av redusert grensehandel, "tax-free"-handel og illegal omsetning. Utvalget skal redegjøre for hvordan provenyvirkninger beregnes i våre naboland, og redegjøre for utviklingstrekkene i avgiftene på grensehandelutsatte varer i nabolandene. Utvalget skal også vurdere virkningene på samlet konsum i Norge av de aktuelle varene ved avgiftsendringene og konsekvensene av dette. Utvalget skal vurdere virkningene av avgiftsendringer av ulikt omfang. Utvalget skal legge frem sluttrapport innen april 2003."

- Uføres fri-inntekt Spørsmålet om størrelsen på friinntekten er til behandling i Stortinget jmf Ot.prp. 102 (2001 - 2002). Det legges ikke opp til endringer som får konsekvenser for fri-inntekten på 1 G i 2003. Det vises for øvrig til behandling av Ot. prp nr. 102 (2001-2002)

- Private skoler Partene er enige om målet om større grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Dette sees i sammenheng med varslet lov om etablering av friskoler. Det vil bli fremmet forslag til ny lov om frittstående skoler i desember. Dagens krav til formål erstattes av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold er at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene skal man ha rett til tilskudd.

- Kvantumsrabatten Partene viser til at forslag om å øke straffenivået for gjengangere innen vold, vinning og sedelighet er på høring. Sak fremmes for Stortinget senest 01.05. 2003.

- Utvidelse av fengselskapasiteten Partene er enige om å gi private adgang til å bygge fengsler. Dette er særlig presisert i forhold til bygging av et nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med flere varetektsinnsatte.

- Vern og bærekraftig bruk Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at positive naturopplevelser i vårt land sikres for fremtidige generasjoner. Disse medlemmer legger til grunn prinsippet "Vern gjennom bærekraftig bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må være for å hindre skade på naturen. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen skade.

Disse medlemmer viser til at det er flere forsøk på å starte opp miljøtilpasset næringsvirksomhet i naturparker og verneområder. Slik næringsvirksomhet rettet mot turister kan bidra med viktige arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer har merket seg at initiativ stoppes på grunn av begrensninger i forskrift.

Forslag: Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2003 komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelse skal bl.a. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene utredes nærmere, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner, bør dyrkes frem og støttes.

- Alternativ medisinsk behandling unntas for merverdiavgift Iverksettes senest i forbindelse med RNB 2003 innenfor de rammer Stortinget trekker opp.

- Kraftverksbeskatning Partene er enige om at det igangsettes et arbeid for å se på forenklinger i skattesystemet.

- Konkurranse på tjenestepensjonsområdet Arbeidsgivere i kommunal sektor må gis reell frihet i valg av pensjonsleverandør, slik at den frie konkurransen i pensjonsmarkedet sikres. Det fremmes proposisjon om nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven, slik at arbeidsgivere i kommunal sektor, samt andre som har sine pensjonsordninger tilknyttet KLP, som ønsker å gå over fra KLP til private pensjonsordninger, kan gjennomføre dette. Proposisjon fremmes senest 1. november 2003.

- Ventelønn Avtalepartene er enige om at sluttpakker istedenfor ventelønn bør være hovedregelen ved oppsigelser i staten. Videre ber avtalepartene Regjeringen jobbe videre for at arbeidet med ny arbeidslivslov skal føre til en felles lov for hele arbeidslivet. Partene er også positive til å innføre en ordning med bonusordning for formidling av ventelønnsmottagere, for å få disse raskere ut i arbeid.

- Momskompensasjonsordningen Partene er enige om prinsippet om å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester. Et utvalg, ledet av professor Rattsø, vil innen utgangen av 2002 foreslå løsninger som nøytraliserer momsen for kommunene. Dette iverksettes fra 1. januar 2004 og omtales i kommune­økonomiproposisjonen for 2004 og i revidert Nasjonalbudsjett for 2003.

- Utfordringsrett Avtalepartene er enige om at bedre tjenester og bedre utnyttelse av offentlige ressurser fremmes gjennom økt bruk av konkurranse mellom offentlige og private tjenesteprodusenter. Regjeringen bes i kommuneproposisjonen for 2004 drøfte alternative modeller for å stimulere til økt bruk av konkurranse i kommunesektoren. En av modellene som skal vurderes, er den danske "utfordringsrett". Avtalepartene legger vekt på at innføringen av modeller som stimulerer til eller setter krav om økt bruk av konkurranse, ikke medfører økt statlig eller kommunalt byråkrati.

- Bruken av nedlagte forsvarsanlegg Stortinget ber Regjeringen om å foreta en vurdering av alternativ bruk av nedlagte forsvarsanlegg til bl.a. fengselsdrift til å redusere soningskøen. Sak fremmes for Stortinget innen 1. mai 2003.

- Offentlige/private sykehus

- Fritt sykehusvalg skal utvides til å gjelde private aktører med avtaler med de regionale helseforetakene. Lovproposisjonen vedrørende fritt sykehusvalg skal fremlegges for Stortinget i vårsesjonen 2003, slik at det er mulig med ikrafttredelse 010703.

- Pasientene skal gis like stor valgfrihet uavhengig av hvilken helseregion en tilhører. I arbeidet med endringene i pasientrettighetene er det en målsetting å hindre ulik praksis i ulike deler av landet. De regionale helseforetakene må derfor inngå felles avtaler med private sykehus.

- Valg av finansieringsmodeller i helsevesenet skal stimulere til utnyttelse av private aktører.

Dersom det gis tilleggsbevilgninger knyttet til ekstraordinære forhold i helseforetakene, så skal midlene disponeres slik at situasjonen for private aktører blir tatt hensyn til.

- Leirskoler

Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på UFDs budsjett f.o.m. 2003.

- Støtteordninger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens fremlagte forslag til en ny organisering og ordning når det gjelder utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring. Regjeringen foreslår en rekke interessante omlegginger som kan være hensiktsmessig å se på. Imidlertid vil disse medlemmer understreke at denne saken er av en så stor viktighet at den bør behandles uavhengig av budsjettet.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med gjennomgang av låne- og stipendordninger for elever i videregående opplæring, med sikte på større treffsikkerhet i forhold til de målsettinger som gjelder for ordningen. Saken legges frem innen mars 2003."

Partene er enige om et romertallsvedtak som sikrer at borteboerstipendet ikke reduseres i forhold til nåværende nivå.

- Skole :

1. Det legges frem for Stortinget en redegjørelse om ressurssituasjonen i grunnskolen og videregående skole i løpet av første halvår 2003.

2. I løpet av våren fremlegges en proposisjon om endringer i opplæringsloven med sikte på økt handlefrihet og mer fleksibel ressursbruk.

3. 1. april legges hovedinnstillingen fra kvalitetsutvalget for grunnopplæringen (Søgnen-utvalget) frem. På dette grunnlag legger Regjeringen frem en egen sak til Stortinget til behandling i stortingssesjonen 2003-2004. Denne vil bl.a. omfatte kvalitetsmessige minstestandarder i basisfagene og andre strukturtiltak som er nødvendig for å heve kvaliteten i grunnopplæringen.

4. Det vises til St.prp. nr. 1, tillegg 3 om et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. Dette vil omfatte nasjonale prøver i basisfagene som skal utvikles i løpet av 2003 og implementeres i løpet av skoleåret 2003-2004.

- Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter avtalepartnerne seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå i flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, plikter de å konsultere avtalepartnerne på forhånd. Avtalepartnerne forplikter seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2003, med mindre det er enighet om dette mellom partene.

- Partene er enige om at St. prp. Nr. 1 - Tillegg nr. 2 behandles separat, uavhengig av St. prp. nr. 1 for øvrig.

Oslo, 22. november 2002

For Høyres stortingsgruppe	For Fremskrittspartiets stortingsgruppe
Jan Tore Sanner	Siv Jensen
For Kristelig Folkepartis stortingsgruppe	For Venstres stortingsgruppe
Ingebrigt S. Sørfonn	May Britt Vihovde

Total inndekning av avtalen oppnås ved:

Redusert bevilgning Statens Pensjonskasse	2 195 mill. kroner
Redusert bevilgning Tilfeldige utgifter	550 mill. kroner
Diverse utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger	1 655 mill. kroner
Totalt	4 400 mill. kroner"

2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter ikke budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Når regjeringspartiene og Fremskrittspartiet uten nærmere utredning velger å gi lettelser i rederibeskatningen mens de kutter i distriktstiltak, voksenopplæring, skolefritidsordningen og gravferdsstøtten, gir dette økte forskjeller. Det samme gjelder gjeninnføring av egenandeler på blå resept for eldre og uføre som ikke er minstepensjonister. Dette er å gå motsatt vei av hva disse medlemmer ønsker.

Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet først og fremst er oppsiktsvekkende på grunn av de sterke føringene som legges for Regjeringens politikk framover. Avtalen inneholder et utall av virkemidler som vil øke privatiseringen av skole, helse og omsorg. Dette er strukturpolitiske grep som vil svekke offentlige tjenester og muligheten til å tilby tjenester av høy kvalitet til alle uavhengig av inntekt. I tillegg inneholder avtalen klare forpliktelser om videre samarbeid mellom partene ut denne valgperioden. Disse medlemmer påpeker at det dermed er enda tydeligere at Fremskrittspartiet er Regjeringens parlamentariske grunnlag og nærmeste samarbeidspartnere fram til neste stortingsvalg. Budsjettavtalen gir Regjeringen en klar ideologisk høyreprofil.

Disse medlemmer merker seg at budsjettet fremdeles inneholder en rekke usosiale kutt. Det dreier seg om dagpenger til arbeidsledige, yrkesrettet attføring, støtte til datautstyr og ortopediske hjelpemidler for funksjonshemmede og gravferdsstønaden. I tillegg kutter forlikspartnerne i støtten til barnetilsyn for enslige forsørgere. Selv om enkelte av de foreslåtte kuttene ble nullet i budsjettavtalen, står det mye igjen som vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange som sliter i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at det med Fremskrittspartiets stemmer ville vært flertall mot disse kuttene, men Fremskrittspartiet valgte å akseptere Regjeringens kutt på disse områdene.

Disse medlemmer registrerer at de konkrete endringene som budsjettavtalen innebærer for inneværende års budsjett, er beskjedne. Enkelte endringer er i tråd med prioriteringene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Hovedinntrykket er allikevel at dette går i feil retning. Fremskrittspartiet sørger for at rederinæringa får ytterligere skattelettelser uten nærmere utredninger, i tillegg til reduserte avgifter på alkohol, motorsykler, campingvogner. Overføringene til skole, eldreomsorg og kollektivtilbud gjennom rammeoverføringen til kommunene, er ikke i nærheten av å være tilstrekkelige. Disse medlemmer mener dette er gal prioritering.

Disse medlemmer understreker at inndekningssiden er preget av mange useriøse grep. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gir viktige samfunnsinstitusjoner og statsbedrifter som Posten og NSB en ekstraregning på over 2 mrd. kroner – såvidt disse medlemmer vet – uten forutgående saksbehandling eller utredning. I hvert fall har det ikke vært mulig for Regjeringen å inkludere dette i det ordinære budsjettet eller tilleggsproposisjoner. Det har heller ikke vært mulig å informere Stortinget om dette i brevs form i forkant av budsjettavtalen. Dette er en svært uheldig praksis. En slik eierskapspolitikk med total mangel på forutsigbarhet og langsiktige rammer, gjør det umulig å drive statlige bedrifter på en skikkelig måte. Økt utbytte fra Statkraft og Vinmonopolet forsterker dette bildet.

Disse medlemmer viser til at øvrige inndekningsforslag rammer blant annet bistand, distrikter, miljø og enslige forsørgere. Dette er forslag som svekker viktige tiltak på en rekke samfunnsområder, og som gir et sterkt bidrag til budsjettets høyreprofil.

2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

2.3.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 har som mål å trygge arbeidsplassene ved å dempe presset på renten, og å legge til rette for ny vekst og utvikling gjennom å satse på forskning, høyere utdannelse og et lavere skattenivå. Innenfor stramme rammer er bl.a. fattigdomsbekjempelse hjemme og ute gitt prioritet.

Disse medlemmer viser til at avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer samlet sett et strukturelt budsjettunderskudd på 30,7 mrd. kroner, det samme som i Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjettet 2003. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettet utgifter anslås fortsatt til om lag 0,5 pst., det samme nivå som lå til grunn for Regjeringens forslag til budsjett. Samlet sett innebærer avtalen reduserte inntekter i form av skatte- og avgiftslettelser på til sammen 1 038 mill. kroner og høyere utgifter, medregnet styrket kommuneøkonomi, på til sammen 3 362 mill. kroner. Til sammen innebærer det et inndekningsbehov på 4,4 mrd. kroner. Det dekkes inn på følgende måte:

• – Redusert bevilgning til Statens Pensjonskasse (knapt 2,2 mrd. kroner)

• – Redusert bevilgning til tilfeldige utgifter (Ymseposten) (knapt 0,6 mrd. kroner)

• – Diverse utgiftsreduksjoner og inntektsøkninger (knapt 1,7 mrd. kroner)

Disse medlemmer mener at avtalen på en god måte bygger opp under de hovedmål som ligger til grunn for Regjeringens økonomiske politikk.

2.3.2 Endringer i forslag til rammevedtak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 2.1, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens budsjettforslag for 2003 med de endringer som fremkommer av avtalen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med kr 5 171 615 000, som er kr 2 250 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med kr 35 352 133 000, som er kr 287 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med kr 2 565 593 000, som er kr 3 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr 16 911 352 000, som er kr 155 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med kr 10 738 078 000, som er kr 56 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med kr 11 499 198 000, som er kr 155 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med kr 17 254 500 000, som er kr 240 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med kr 29 136 728 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 1 806 815 000, som er kr 420 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 426 595 000, som er kr 7 500 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med kr 12 855 677 000, som er kr 20 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med kr -60 036 120 000, som er kr 29 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med kr 2 502 386 000, som er kr 5 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 14 bevilges med kr 1 098 440 000, som er det samme beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 15 bevilges med kr 168 266 245 000, som er kr 610 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 16 bevilges med kr 78 738 392 000, som er kr 520 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 17 bevilges med kr 31 908 824 000, som er kr 156 300 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 18 bevilges med kr 18 431 543 000, som er kr 128 000 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 19 bevilges med kr 53 302 700 000, som er kr 90 300 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 20 bevilges med kr 5 041 029 000, som er kr 1 170 700 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 21 bevilges med kr  397 900 000, som er samme beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 22 bevilges med kr 17 921 890 000, som er kr 78 600 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 23 bevilges med kr  586 919 661 000 kroner, som er kr 1 750 800 000 høyere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 24 bevilges med kr  11 565 052 000, som er kr 110 000 000 lavere enn det beløp som følger av disse medlemmers forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Tabell 2.1

Forslag til rammesummer fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), endringer i denne innstillingen i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag fra disse medlemmer i denne innstillingen. Alle forslag i tusen kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i henhold til budsjettavtalen under avsnitt 2.1 i denne innstillingen subsidiært støtter dette forslaget til rammevedtak.

2.4 Merknader fra Arbeiderpartiet

2.4.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på en rekke områder endrer Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreta endringer i sitt budsjettopplegg, kfr. Budsjett-innst. S. I (2002-2003), med i alt 3 918 mill. kroner. Disse endringene vil disse medlemmer benytte til en ytterligere styrking av den sosiale profilen gjennom å øke satsen i minstefradraget fra 23 pst. til 24 pst., beholde egenandelstaket for på 1 350 kroner, og øke grunnpensjonen for gifte og samboende fra 1,5 til 1,6 G, bevilge mer til sykehusene, og redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med nær 2,2 mrd. kroner. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet i disse medlemmers budsjettopplegg blir da på 28,5 mrd. kroner, mens underskuddet som følger av budsjettavtalen er på 30,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at et strammere budsjett vil være et bidrag til lavere rente og lavere kronekurs, noe som er svært viktig for konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer peker på at mange sykehus har dårlig økonomi, og kan bli tvunget til å legge ned avdelinger og si opp ansatte. Dette vil gå ut over pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener at budsjettet som legges fram av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke gjør noe for å bedre situasjonen, og foreslår derfor å bevilge 530 mill. kroner mer til helseforetakene. Dette kommer i tillegg til disse medlemmers forslag om en fonds- eller låne­ordning for helseforetakenes pensjonskostnader.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reduserer bevilgningen til Statens Pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, og at den reduserte bevilgningen benyttes som inndekning for nye utgifter. Disse medlemmer mener denne måten å skaffe inndekning på reiser en rekke spørsmål. Selv om Posten Norge AS og NSB AS får tilført ny egenkapital på til sammen 800 mill. kroner, må selskapene selv dekke inn hele underdekningen, samt premieøkning for 2003. Dette vil kunne få negative konsekvenser for aktivitetsnivå og investeringer, særlig i Posten Norge AS, som har den største underdekningen. Det vil bl.a. svekke selskapets mulighet for å følge den vedtatte og godkjente forretningsplan. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at staten opptrer som en forutsigbar og god eier, og vil understreke at viktige spørsmål som dette ikke bør avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet vil vedta dette og vil støtte forslaget om at Regjeringen bes om å fremme en proposisjon om underdekningen i Posten Norge AS og NSB AS sine pensjonsordninger hvor egenkapitalsituasjonen i selskapene også vurderes i lys av de endringene som vedtaket medfører for selskapene. Disse medlemmer vil vurdere behovet for egenkapitaltilførselen i den sammenheng.

Disse medlemmer konstaterer videre at dette innebærer mindre utgifter for staten som bør benyttes til å redusere bruken av oljepenger i budsjettet, i stedet for å finansiere nye utgifter. Dette vil gi et budsjettforslag som er nesten 2,2 mrd. kroner strammere enn det avtalepartene legger opp til.

Disse medlemmer viser til de endringene budsjettavtalen innebærer i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer finner det forsvarlig å støtte kuttene i finansieringen under EØS-avtalen (kap. 116 post 71), reduksjonen i utgifter til familiegjenforening og etterslep i antall bosatte flyktninger (kap. 521 post 60), reduksjon i EUs rammeprogram for forskning på grunn av mindreforbruk i 2002 (kap. 924 post 71), reduserte husleieutgifter for Mattilsynet (kap. 1115 post 1), forskyvning av midler til restrukturering av Statens vegvesen (kap. 1321 post 71), utsettelse av SKARP-prosjektet i Skatteetaten (kap. 1618 post 22), reduserte bevilgninger på ymse-posten (kap. 2309 post 1), faseforskyvning av inntekter (kap. 3305 post 2), overføring fra NPE-fond (kap. 3704 post 50), økt netto salg av eiendom (kap. 4760 post 47), ymse inntekter (kap. 5309 post 1), salg av eiendommer på Fornebu (kap. 5446 post 40), økt overskuddsandel i Vinmonopolet (kap. 5631 post 80), økt utbytte Statkraft (kap. 5656 post 80) og reduksjon i bevilgningene til Statens Pensjonskasse (kap. 1542 post 1).

Disse medlemmer går imot forslaget om at tilskudd til internasjonale organisasjoner, prosjektsamarbeid med Russland om atomsikkerhet og handlingsplanen for søkerlandene til EU kuttes med til sammen 50 mill. kroner. Deler av reduksjonen begrunnes med nye valutakursanslag. Disse medlemmer mener at denne fremgangsmåten, der man for enkelte, utvalgte utgifter velger å ta hensyn til endrede forventninger om valutakurs, er lite heldig. Disse medlemmer mener videre at atomsikkerhet i Russland er et område som må prioriteres, og viser til at Arbeiderpartiet har foreslått å øke denne posten med 19 mill. kroner i sitt budsjett.

Disse medlemmer går imot forslaget i avtalen om å kutte tilskuddet til helsetjenester i regi av samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim. Disse medlemmer mener at det er bygget opp miljøer med verdifull kompetanse og kunnskap om de problemer mange studenter opplever, og kan ikke se at det ordinære helsetilbudet vil kunne dekke dette behovet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til SND med 400 mill. kroner, og at dette vil bidra til å styrke næringsutvikling i distriktene.

Disse medlemmer mener det vil være svært uheldig å kutte tilskuddet til ordningen med kommunale næringsfond og innovasjon og kompetanse i regionalt næringsliv med til sammen 100 mill. kroner, slik budsjettavtalen legger opp til.

Disse medlemmer vil ikke støtte forslaget om å kutte bevilgningen til energiforskning i Norges forsk­ningsråd med til sammen 45 mill. kroner, som bl.a. vil føre til et kutt i bevilgningen til utviklingen av renseteknologi for gasskraftverk på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer at mange aleneforeldre får forverret økonomi. Det ekstra småbarnstillegget fjernes fra 1. august 2003 og tilskuddet til SFO halveres. Nå foreslår avtalepartene en ytterligere forverring, ved at det kuttes i stønad til barnetilsyn for enslige foreldre som tar utdanning, arbeider utenfor hjemmet, deltar på arbeidsmarkedstiltak eller etablerer egen virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte aleneforeldre som ønsker å ta utdanning og å delta i arbeidslivet, og går imot dette forslaget.

Disse medlemmer vil gå imot de øvrige kuttene budsjettavtalen innbærer, bl.a. avviklingen av tilskudd til Fiskerinæringens kompetansesenter, kuttet i bevilgningen til forvaltnings- og utviklingsoppgaver ved Veterinærinstituttet, basisbevilgningene til miljøinstituttene, forskningsprogrammer under Miljøverndepartementet, i bevilgningene til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene og kuttene i allmenne kulturformål under Kulturrådet og til Film- og medieformål under Norsk filmfond.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen hvor partene forplikter seg til at refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønn for fergerederiene ikke skal svekkes, og støtter en videreføring av ordningene. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, og at det haster med nye tiltak dersom Norge ikke skal bli svekket som sjøfartsnasjon. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2002-2003) hvor Arbeiderpartiet ber Regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norsk skipsfart stabile og konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene der det heter at statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes. Disse medlemmer er enige i at midlene øremerkes og at dette skal gjelde både refusjon av lærerlønn og tilskudd til reise og opphold. Disse medlemmer mener at leirskole skal være gratis og at staten bør finansiere dette fullt ut. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til bevilgning vil medføre en kommunal egenandel. Disse medlemmer mener det vil være galt med den anstrengte kommuneøkonomien som er, å forutsette en kommunal egenandel. Disse medlemmer viser derfor til sitt budsjettforslag der tilskuddet til leirskoleopphold økes med 41 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg verbalforslag om private skoler i budsjettavtalen. Disse medlemmer er bekymret for det frislepp for etablering av private skoler som regjeringen Bondevik II legger opp til. Disse medlemmer frykter at et slikt frislepp vil føre til at offentlige skoler svekkes og i enkelte tilfeller legges ned. Disse medlemmer mener dagens lovgivning med strengere godkjenningspraksis er nødvendig. Disse medlemmer mener at den offentlig fellesskolen har en verdi, fordi den vil motvirke ulikheter og gir et likeverdig grunnlag for alle barn som vokser opp i Norge. Det er derfor en utfordring å skape en offentlig skole som er slik at de fleste foreldre vil velge den for sine barn. Disse medlemmer mener at for ensidig fokus på konkurranse og resultater ikke er konstruktivt. Disse medlemmer mener at dette ikke skaper ny giv, entusiasme, eller kreativitet til utvikling av skolen. Disse medlemmer mener at kvalitet i skolen skapes blant annet av at alle som er knyttet til skolesamfunnet - elever, lærere, foreldre, forskere - må delta i en kontinuerlig vurdering av skolen, der fokuset på skolen er helhetlig. Disse medlemmer mener at dette er viktig i et samfunn der skolen har en sentral plass i ethvert lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til verbalforslag i avtalen, hvor det heter at fritt sykehusvalg skal utvides til å gjelde private aktører med avtaler med de regionale helseforetakene, og videre at valg av finansieringsmodeller skal stimulere til utnyttelse av private aktører. Disse medlemmer understreker at fritt sykehusvalg er en rett for pasienten, og også er en mulighet til å utnytte den totale kapasiteten innenfor spesialisthelsetjenesten best mulig. Imidlertid vil disse medlemmer sterkt fraråde å bruke en rettighet for pasienten som en agenda for etablering av konkurrerende privat spesialisthelsetjeneste. Disse medlemmer vil påpeke at stor etablering av privat spesialisthelsetjeneste i de største byene, vil gå ut over kompetanse og kapasitet i spesialisthelsetjenestetilbudet på landsbasis.

Disse medlemmer mener at fornyelse av offentlig sektor er et viktig mål og vil understreke at kommunesektoren har et eget ansvar for å fornye og effektivisere egen drift. Disse medlemmer slutter seg imidlertid ikke til Regjeringens strenge krav om effektivisering og forslag som fremmer økt bruk av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Disse medlemmer vil framheve betydningen av at fornyelse og effektivisering av kommunesektorens drift skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Disse medlemmermerker seg atRegjeringen har kostnadseffektivisering og konkurranse som mål, uten å understreke betydningen av kvalitet på tjenestene og innbyggernes ulike behov.

Disse medlemmerhar merket seg at komiteens flertall bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre, foreslår at Regjeringen legger fram en sak for Stortinget om bærekraftig bruk av utmark og fjellområder i Norge, inkludert arealer utenfor og innenfor verneområder. Disse medlemmer mener det er viktig ikke å svekke allemannsretten og unngå økt motorisert ferdsel i utmark og vernede områder. Disse medlemmer viser til svar fra Finansdepartementet 27. november 2002 som bekrefter at allemannsretten ikke vil bli svekket gjennom forslaget, og legger til grunn at dette er en forutsetning for det videre arbeide med saken. Disse medlemmer har også merket seg den delen av svaret som angår motorisert ferdsel og registrerer at det ikke svares på motorferdsel generelt, men bare for bruk av snøscooter og må derfor konstatere at det er uklart om flertallet ønsker økt motorisert ferdsel i utmark og vernede områder. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Sem-eklæringen der det står følgende: "Samarbeidsregjeringen vil opprettholde hovedprinsippet om forbud mot motorisert ferdsel i utmark".

2.4.2 Endringer i forslag til rammevedtak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 1 bevilges med kr 5 186 615 000, som er kr 2 260 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med kr 2 643 593 000, som er kr 16 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr 16 994 352 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med kr 12 254 098 000, som er kr 87 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med kr 29 136 728 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 2 030 815 000, som er kr 40 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med kr 12 928 677 000, som er kr 10 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med kr 168 422 545 000, som er kr 635 000 000 høyere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 bevilges med kr 79 340 892 000, som er kr 678 000 000 høyere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 bevilges med kr 18 453 543 000, som er kr 50 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 19 bevilges med kr 54 527 900 000, som er kr 200 800 000 høyere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 20 bevilges med kr 4 679 829 000, som er kr 1 070 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 22 bevilges med kr 17 992 490 000, som er kr 40 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 23 bevilges med kr -591 217 261 000, som er kr 164 200 000 høyere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 24 bevilges med kr  11 565 052 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Tabell 2.2

Forslag til rammesummer fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), endringer i denne innstillingen i forhold til forslaget fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag fra disse medlemmer i denne innstillingen. Alle forslag i tusen kroner.

2.5 Merknader fra Fremskrittspartiet

2.5.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet opprettholder og fremmer selvsagt sitt helhetlige forslag til statsbudsjett for 2003, men viser til at Fremskrittspartiet subsidiært slutter seg til det fremforhandlede justerte budsjettopplegget fra regjeringspartiene.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at budsjettløsningen ligger langt fra Fremskrittspartiets primære budsjettforslag, og at avtalepartene står grunnleggende langt fra hverandre i synet på etterspørselsstyring og tilbudssidestimulering. Disse medlemmer deler ikke regjeringspartienes oppfatning av behovet for et stramt budsjettopplegg. Utflagging av norske fastlandsvirksomheter og økende arbeidsledighet taler sitt tydelige språk om en omstrukturering av økonomien som går for fort. Disse medlemmer mener at det samlet sett er grunn til å tvile på budsjettets inflasjons- og renteforutsetninger.

Disse medlemmer mener likevel at budsjettavtalen innebærer korreksjoner i riktig retning på flere områder. Disse medlemmer har lagt avgjørende vekt på tiltak for å bedre næringslivets konkurranseevne og på å fjerne de mest usosiale kutt i regjeringens budsjettforslag. Det har dessuten vært nødvendig å sørge for at Arbeiderpartiet ikke får gjennomslag for skadelige skatte- og avgiftsøkninger.

Disse medlemmer viser til at avtalen inneholder moderate skatte- og avgiftslettelser, primært gjennom bedrede avskrivningsregler for næringslivet og en noe lettere tonnasjebeskatning for rederiene, men også gjennom økt minstefradrag for store lavinntektsgrupper, redusert årsavgift for motorsykler, redusert årsavgift for campingvogner, økt fribeløp i arveavgiften og redusert brennevinsavgift. Disse medlemmer erkjenner dog at 10,9 pst. avgiftsreduksjon på brennevin ikke kan tenkes å ha betydning på grensehandelen, og at budsjettopplegget således dessverre er en god nyhet for smuglere og andre som er involvert i illegal omsetning.

Disse medlemmer viser også til at avkortingen i grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister reduseres med 20 pst. i 2003, økende til 40 pst. reduksjon i 2005. Minstepensjonister fritas for egenandeler på blå resept, egenandelstaket beholdes på kr 1 350, regjeringens foreslåtte begrensning i skattefradrag for sykdomsutgifter gjennomføres ikke, kjøp av behandlingskapasitet i utlandet økes og det gis en egen husbankramme for opprettelse av rehabiliteringsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land.

Disse medlemmer vil også fremholde at den foreslåtte utvidelse av arbeidsgivers økonomiske ansvar ved permitteringer ikke gjennomføres, politi og kriminalomsorg styrkes, Stortingets vedtak om 80 pst. statstilskudd og makstakst i barnehager finansieres fullt ut, utlånsrammen for oppussing av skoler utvides med 1 mrd. kroner, veibudsjettet styrkes og en rekke strukturelle tiltak for bl.a. å effektivisere økonomien gjennomføres. Disse medlemmer viser for øvrig til denne innstillingens kap.2.1. når det gjelder en fullstendig presentasjon av avtalen.

Disse medlemmer vil fremholde at den subsidiære enigheten mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene på ingen måte er en optimal løsning for folk flest, men at løsningen likevel er langt bedre enn en alternativ løsning hvor Arbeiderpartiet kunne satt sitt preg på budsjettet med ytterligere skatte- og avgiftsøkninger.

Disse medlemmer viser endelig til at inndekningen av avtalen, når det gjelder reduserte utgifter for Statens Pensjonskasse med tilhørende økte utgifter for Posten og NSB, samt ekstra egenkapitaltilførsel til disse selskaper, i realiteten kan likestilles med økt bruk av oljepenger i den forstand at inndekningen svekker stramheten i budsjettet. Disse medlemmer har ingen problemer med at stramheten er svekket, men stiller seg undrende til måten regjeringspartiene har valgt å gjøre dette på.

2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

2.6.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettopplegg, der disse medlemmer innenfor en ansvarlig økonomisk ramme har funnet plass til fjerning av alle usosiale kutt, styrking av skole, eldreomsorg og kollektivtrafikk i kommunene, i tillegg til en rekke andre viktige formål. Dette er en helhetlig gjennomgang av elementer i budsjettet som Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre.

Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder enkelte endringer som er i tråd med disse medlemmers prioriteringer, men at hovedlinjen peker i feil retning. Disse medlemmer påpeker at budsjettavtalens inndekninger er preget av useriøsitet. Det gjelder i forhold til eierskapspolitikken i forhold til statsselskaper der budsjettpartene henter inn 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at konsekvensene av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens Pensjonskasse, vil bety en kraftig forverring av posttjenestene særlig i distriktene, og at jernbanetilbudet blir ytterligere rasert.

Useriøse er også budsjettkutt som ikke er reelle, i den forstand at de ikke reduserer aktiviteten i økonomien. Gjennom en kombinasjon av budsjettekniske knep, kreativ regnskapsføring, og forskyvninger av utgifter og inntekter, påstår budsjettpartene at budsjettet fremdeles er stramt. 800 mill. kroner i egenkapitaltilførsel til NSB og Posten, er det største enkeltbeløpet i denne kategorien. Et annet eksempel er kuttet i ymse utgifter på 550 mill. kroner som ifølge budsjettpartene "ikke på noen måte [vil] ha innvirkninger på hvordan for eksempel trygdeoppgjøret gjennomføres, eller legge andre føringer på dette" – altså et kutt fullstendig uten real­økonomiske konsekvenser. Realiteten er at budsjettunderskuddet økes med 1,7 mrd. kroner med denne budsjettavtalen. Dette er alvorlig i forhold til behovet for å redusere rentenivå og kronekurs.

Disse medlemmer velger derfor å gå imot alle endringer i budsjettavtalen. Det innebærer at disse medlemmer også avstår fra å støtte elementer i avtalen som isolert sett kunne vært mulige å støtte.

Disse medlemmer understreker at den stadig tydeligere høyreretning på Regjeringens politikk, er i strid med ønskene i store deler av befolkningen. Dette gjelder også verdiene til Kristelig Folkepartis medlemmer og velgere.

2.7 Merknader fra Senterpartiet

2.7.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at den framlagte avtalen om statsbudsjettet for 2003 er datert 22. november 2003, to dager etter avgivelsen av finansinnstillingen. Dette medlem vil peke på det uheldige i at de framlagte forslag til betydelige endringer i statsbudsjettet ikke har vært mulig å få belyst gjennom ordinære høringer, og at tiden til andre innspill fra de som berøres og ordinære spørsmål til Finansdepartementet har vært svært knapp. Videre finner dette medlem grunn til å peke på at den svært sene avklaring medfører at fagkomiteene får kortere tid på sin behandling av budsjettet, og i stor grad må innrette seg etter budsjettrammer som ikke er formelt vedtatt i Stortinget. Den endelige behandling av budsjettene i Stortinget vil også bli mer komprimert enn vanlig, med de følger dette får for folks informasjon om de viktige vedtak som fattes. Dette medlem mener det er et ansvar for i første rekke Regjeringen og Regjeringens basis i Stortinget å sikre en framdrift i budsjettforhandlingene som gir en forsvarlig behandling.

Dette medlem viser til at avtalepartene har funnet inndekning for i alt 4,4 mrd. kroner i økte bevilgninger og reduserte skatter og avgifter. Dette medlem mener at inndekningen, i form av økte inntekter og reduserte utgifter, innebærer økt bruk av oljepenger i betydelig omfang, og at denne økte bruk ikke er innrettet mot formål som reduserer presset i økonomien slik Senterpartiet har foreslått i Dokument nr. 8:5 (2002-2003).

Dette medlem mener den inngåtte budsjettavtalen med Fremskrittspartiet medfører en høyredreining av politikken som etter dette medlems oppfatning er meget uheldig. Samtidig gir avtalen ikke den økning i ressursene til bedre skole, eldreomsorg og helsetjenester som folk har all grunn til å forvente. Dette medlem mener det finnes kun beskjedne tiltak for å bedre situasjonen for konkurranseutsatt næringsliv, og at avtalen innebærer at de foreslåtte innstramminger overfor arbeidsledige blir en realitet. Avtalen fører til at Fremskrittspartiet får øket sin innflytelse i norsk politikk langt utover denne budsjettbehandlingen.

Dette medlem mener det ville gitt signaler om en annen ønsket samfunnsutvikling om Regjeringen hadde inngått en budsjettavtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som gjennom felles merknader på viktige punkter i finansinnstillingen har konkretisert sine alternative forslag når det gjelder å skape og sikre arbeidsplasser, sikre økonomien til bedre skole og eldreomsorg, bidra til bedre økonomisk fordeling og rette opp usosiale kutt overfor utsatte grupper i Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem vil særlig påpeke at Fremskrittspartiets innflytelse vil føre til at avgiftene på brennevin blir redusert, at betaling for medisiner på blåresept blir gjeninnført for alders- og uførepensjonister med inntekt utover minstepensjon, at gravferdsstøtten blir fjernet, at dagpengeordningen blir kraftig strammet inn, og at også vilkårene for uføretrygdede kan bli forverret slik Regjeringen har foreslått. Dette medlem mener den tydelige tilrettelegging for konkurranseutsetting og privatisering innen alle deler av offentlig sektor vil innebære økt utrygghet for et meget stort antall ansatte.

Kommentarer til de avtalte påplussinger

Dette medlem er tilfreds med at avtalen innebærer en rekke endringer som er fullt ut eller delvis i samsvar med Senterpartiets alternative budsjett:

• – Senterpartiet øker satsen i minstefradraget til 27,5 pst. - avtalen til 24 pst.

• – Senterpartiet øker avskrivingssatsen for maskiner, redskap m.v. til 20 pst. - som avtalen.

• – Senterpartiet øker ikke arbeidsgivers lønnsplikt for permitterte – som avtalen.

• – Senterpartiet viderefører gratis medisin på blåresept for alders- og uførepensjonister – avtalen gjeninnfører betaling for alle unntatt minstepensjonister.

• – Senterpartiet øker ikke egenandelstak I – som avtalen.

• – Senterpartiet øker Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner – avtalen øremerker 500 mill. kroner til omsorg i sydlige land.

• – Senterpartiet øker bevilgninger til helseforetak, psykiatri, opptreningsinstitusjoner og kjøp av operasjoner med 785 mill. kroner – avtalen gir 25 mill. kroner til kjøp behandling i utlandet.

• – Senterpartiet bevilger 30 mill. kroner til oppstart av høyskolebygg – avtalen 10 mill. kroner.

• – Senterpartiet bevilger 83 mill. kroner til reisestipend – avtalen 70 mill. kroner.

• – Senterpartiet bevilger 148 mill. kroner for uendret borteboerstipend - avtalen gir kun utrykk for dette verbalt.

• – Senterpartiet beholder dagens refusjonsordning og nettolønnsordning for sjøfolk – som avtalen.

• – Senterpartiet bevilger 5600 mill. kroner til kommuner/barnehager – avtalen 1000 mill. kroner.

• – Senterpartiet øker samferdselsbevilgninger med 1 020 mill. kroner – avtalen med 150 mill. kroner.

Dette medlem vil i denne innstilling gi sin tilslutning til en del av de tillegg som er med i avtalen:

Kommentarer til inndekningsforslag

Dette medlem finner mange av de framlagte inndekningsforslag som både uheldige og tvilsomme. Flere av de kutt som nå foreslås, har Finansdepartementet advart imot i svar på spørsmål fra komiteen. Det gjelder f.eks. utsatt innbetaling av EØS-kontingent og generelle driftskutt i statlig administrasjon. Andre kutt gjelder bevilgninger som statsråder har presentert som viktige og nødvendige satsinger fra Regjeringen. Det gjelder f.eks. å gjeninnføre bevilgninger til kommunale næringsfond, styrke fylkeskommunenes rolle som regionalpolitisk aktør, økt satsing på miljøforskning og matvaresikkerhet.

Dette medlem finner det svært uheldig at det ved en budsjettavtale fattes beslutning om økte premier til Statens Pensjonskasse som det i lengre tid har vært forhandlet med visse statlige selskaper om, og som ansatte frykter kan medføre dårligere pensjonsordninger for mange. Dette medlem vil vise til Pensjonskommisjonens arbeid, og vil også av den grunn påpeke det uheldige i at viktige avgjørelser fattes i en tett, lukket prosess.

Dette medlem viser til at det i dokumentet som redegjør for de ulike kuttforslagene i budsjettavtalen, er gitt en vag og lite presis redegjørelse for innstramming i reglene for familiegjenforening. Dette medlem er derfor svært kritisk til at Stortinget på denne måten blir orientert om at Regjeringen har bestemt seg for å stramme inn regelverket. Samtidig er det også svært uklart hvilke innstramminger Regjeringen har tenkt å foreslå. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om innsparing på 43,5 mill. kroner.

Dette medlem vil særlig beklage de kutt på om lag 140 mill. kroner som rammer næringsrettet forsk­ning og andre bidrag til næringsutvikling i distriktene. De kutt som angår studieforbundene, helsetjenester for studenter i Oslo, Bergen og Trondheim, og miljø- og energiforskning er også vanskelig å finne logiske begrunnelser for. Dette medlem vil også peke på innsparingen på 30 mill. kroner i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere som et viktig element i avtalepartenes verdiprofil.

Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 3 fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen til budsjettavtalen, datert 27. november 2002. Avtalepartene er enige om at borteboerstipendet ikke skal kuttes, men legger ikke inn penger, bare forutsetter at pengene bevilges i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Dette er også en ganske fiks måte å beholde stramheten i budsjettet på, men som i realiteten bare er å skyve en regning foran seg.

Dette medlem bruker følgende inndekning for de påplussinger som Senterpartiet har med i denne omgang:

Om avtalepartenes økte bruk av oljepenger

Det forhold at de foreslåtte innsparinger i statlige innbetalinger til Statens Pensjonskasse delvis begrunnes med foretatte og varslede økninger av egenkapitalen i NSB AS og Posten AS, gjør at dette framstår som "hvitvasking av oljepenger".

Dette medlem mener at denne tilførsel av midler til Statens Pensjonskasse via økt egenkapital i helstatlige selskaper, har samme effekt som en ordinær bevilgning. Dette medlem vil vise til at det samme kunstgrep ble foretatt ved forrige budsjettbehandling da Statkraft ble tappet for mer enn forventet overskudd begrunnet med en betydelig øket egenkapital-tilførsel på forhånd.

Dette medlem vil peke på at det i dette budsjettet tilføres flere milliarder kroner i kjøpekraft uten å bli bevilget på ordinært vis. Den største posten utgjøres av den statsgaranterte driftskreditten som er til disposisjon for helseforetakene i en situasjon der bevilgningene er altfor små til å dekke årets drift. Det er fra Helsedepartementets ledelse sagt at det forventes at driftskreditten blir brukt for å unngå at aktiviteten blir redusert. Dette medlem mener det er fullt ut forsvarlig å benytte mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier, forutsatt at slik merbruk fører til at presset i økonomien reduseres på kortere eller mellomlang sikt , jf. Dokument nr. 8:5 (2002-2003). Dette medlem konstaterer at Regjeringen aksepterer at bruken av oljepenger øker så lenge dette kan begrunnes med budsjettriks som er brukt før.

2.7.2 Endringer i forslag til rammevedtak

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at rammeområde 1 bevilges med kr 7 391 615 000, som er kr 65 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 3 bevilges med kr 2 780 593 000, som er kr 13 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr 16 966 352 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 5 bevilges med kr 10 738 078 000, som er kr 10 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 6 bevilges med kr 12 401 698 000, som er kr 11 500 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 2 446 315 000, som er kr 40 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 11 bevilges med kr 13 045 677 000, som er kr 10 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 12 bevilges med kr  61 071 120 000, som er kr 16 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 13 bevilges med kr 2 568 686 000, som er kr 10 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 15 bevilges med kr 168 703 245 000, som er kr 635 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 16 bevilges med kr 79 919 992 000, som er kr 45 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 17 bevilges med kr 32 517 724 000, som er kr 21 200 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 18 bevilges med kr 19 308 543 000, som er kr 50 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 20 bevilges med kr 5 308 529 000, som er kr 384 700 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 22 bevilges med kr 17 846 490 000, som er kr 29 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 23 bevilges med kr  592 230 461 000, som er kr 202 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Tabell 2.3

Forslag til rammesummer fra komiteens medlem fra Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), endringer i denne innstillingen i forhold til forslaget fra dette medlem i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag fra dette medlem i denne innstillingen. Alle tall i tusen kroner.

2.8 Merknader fra Kystpartiet

2.8.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble lagt fram to dager etter at finansinnstillingen for 2003 ble avgitt. Dette medlem vil peke på det uheldige i at de framlagte forslag til betydelige endringer i statsbudsjettet for 2003 ikke har vært mulig å få belyst gjennom ordinære høringer, og at tiden til andre innspill fra de som berøres og ordinære spørsmål til Finansdepartementet har vært svært knapp. Dette medlem vil særlig peke på situasjonen til den i budsjettavtalen foreslåtte avvikling av bevilgningen til Fiskerinæringens kompetansesenter og til kuttene til Veterinærinstituttet.

Dette medlem viser også til at mange av de endringene som er foreslått i budsjettavtalen er tatt med i Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003, bl.a. gjelder dette bevilgningene til økt grensekontroll, kriminalomsorg og Fartøyvern.

Dette medlem viser til at Kystpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2003 har lettelser innenfor arveavgiftssystemet.

Dette medlem vil i denne innstilling gi sin tilslutning til en del av de tillegg som er med i avtalen:

Dette medlem viser til at opplegget for fartøyvern i budsjettavtalen er et annet en dette medlems og derfor vil dette medlem støtte også budsjettavtalens opplegg for fartøyvern. Dette fordi man med en slik dobbelbevilgning vil få enda flere ressurser til fartøyvern enn det Kystpartiets opplegg skisserte.

2.8.2 Endringer i forslag til rammevedtak

Dette medlem støtter også en del av de innstramningene som foreslås i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, bl.a. 100 mill. kroner innenfor rammeområde 4 Utenriks og 50 mill innenfor rammeområde 18 Samferdsel.

Dette medlem foreslår at rammeområde 3 bevilges med kr 2 854 593 000, som er kr 45 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr 16 966 352 000, som er kr 100 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 2 140 815 000, som er kr 40 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 12 bevilges med kr -59 991 120 000, som er kr 16 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 13 bevilges med kr 2 717 386 000, som er kr 10 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 15 bevilges med kr 168 741 245 000, som er kr 635 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 16 bevilges med kr 79 283 392 000, som er kr 45 000 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 17 bevilges med kr 32 532 724 000, som er kr 52 200 000 høyere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 18 bevilges med kr 19 308 543 000, som er kr 50 000 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Dette medlem foreslår at rammeområde 20 bevilges med kr 5 308 529 000, som er kr 986 900 000 lavere enn det beløp som følger av dette medlems forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Tabell 2.4

Forslag til rammesummer fra komiteens medlem fra Kystpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), endringer i denne innstillingen i forhold til forslaget fra dette medlem i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag fra dette medlem i denne innstillingen. Alle tall i tusen kroner.

2.9 Oppsummering av forslagene til ramme­vedtak

Tabell 2.x nedenfor gir oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til rammevedtak i denne innstilling.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, komiteens medlem fra Senterpartiet, og komiteens medlem fra Kystpartiet, har endret sine respektive forslag til rammesummer i forhold til forslagene i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

De respektive forslagene fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er identiske med forslagene fra disse fraksjonene i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Komiteen viser til at forslaget nedenfor fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med subsidiær støtte fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er ført til "Komiteens tilråding", jf. kapittel 6 i denne innstilling. De øvrige forslagene er ført til kapittel 5 "Forslag fra mindretall".

Tabell 2.5

Oversikt over forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) fordelt på rammeområder og forslagene fra de respektive fraksjoner til rammesummer for rammeområde 1 til 24 i tusen kroner

Sammenligning av budsjettall, rammer (sum). Rammeområde 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24