6.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis fraksjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2003 for Forsvarsdepartementet på 29,6 mrd. kroner. Dette er en reell økning på over 1 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Flertallet påpeker at Regjeringen med dette følger opp gjennomføringen av den historiske forsvarspolitiske enigheten som ble oppnådd i Stortinget tidligere i år.

Flertallet vil videre fremheve forutsigbarheten Forsvaret er sikret i inneværende budsjettperiode som et resultat av forliket, og at det muliggjør langtidsplanlegging, som man ikke har hatt tidligere. Enigheten legger til grunn en økonomisk ramme for Forsvaret på 118 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Forsvarsbudsjettet for 2003 bringer dermed samsvar mellom den vedtatte forsvarsstrukturen og de ressurser som er stilt til disposisjon for å finansiere denne. Budsjettforslaget for 2003 gir også rom for økte investeringer i nytt og moderne utstyr. Flertallet viser til den bredde som forliket representerer og understreker viktigheten av dette i sikkerhetspolitikken.

Flertallet understreker nødvendigheten av langtidsproposisjonens og gjennomføringsproposisjonens målsetninger om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Flertallet understreker videre viktigheten av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes.

Flertallet vil påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen" - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer også å videreføre Forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde. Flertallet viser til at omleggingen til et mer moderne og effektivt forsvar er den viktigste oppgaven i 2003. Flertallet mener budsjettet legger grunnlaget for et forsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver raskere og mer effektivt enn i dag. Omleggingen vil også bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Flertallet viser til at investeringsbudsjettet er på 9,8 mrd. kroner i 2003. Forsvaret skal bruke 6,8 mrd. kroner på materiellinvesteringer og 2,5 mrd. kroner på nasjonale investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg.

Flertallet viser til at Forsvaret i 2003 vil prioritere den norske deltagelsen i operasjonene i og rundt Af­ghanistan og norske styrkebidrag i KFOR.

Flertallet viser til at Norge fortsatt vil være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan. Deltakelsen i KFOR opprettholdes med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige.

Flertallet viser til at KV Svalbard settes inn i full operativ tjeneste fra høsten 2002 og representerer en betydelig styrking av Forsvarets kapasitet til å utføre kystvaktoppgaver, både i nordlige og sørlige farvann.

Flertallet viser til at Forsvarets overkommando legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

6.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Forsvarsdepartementet på 29,6 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen følger opp sine forpliktelser i forhold til det inngåtte forsvarsforliket. Disse medlemmer ser på dette som en erkjennelse av at det er nødvendig å gi Forsvaret forutsigbare rammer, slik at langsiktighet og forutsigbarhet kan oppnås i organisasjonsutviklingen. Disse medlemmer mener derimot at de vedtatte rammer er for stramme i forhold til de behov Forsvaret har for innkjøp av materiell. Videre resulterer det stramme budsjettet i at viktige oppgaver som Kystvakttjeneste blir nedprioritert for å få budsjettet i balanse. Disse medlemmer ser det som nødvendig å opprettholde kystberedskapen, slik at ulykker kan forebygges og at tryggheten blant de som ferdes i våre farvann bedres. Disse medlemmer ser det som en fordel at omstillingen i Forsvaret skjer i det planlagte tempoet, men det må skje på en slik måte at Forsvaret beholder de personellkategorier som i fremtiden vil utgjøre nøkkelpersonellet i den nye strukturen. Disse medlemmer ser med bekymring på de økonomiske forholdene rundt integreringen av forsvarsledelsen. Det er bekymringsfullt med tanke på tidsaspektet i forbindelse med samlokaliseringens faktiske tidspunkt og etableringen av lokalitetene til den nye forsvarsledelsen. Disse medlemmer er bekymret for at det kan vise seg svært kostbart å foreta en midlertidig samlokalisering i den perioden som løper frem til de planlagte lokaler er disponible. Disse medlemmer ser nødvendigheten i at Norge bidrar med styrker til utenlandsoperasjoner, men er bekymret over omfanget og kostnadene i den forbindelse. Disse medlemmer er bekymret over at utenlandsoperasjonene svekker Forsvarets øvrige drift og investeringer. Disse medlemmer viser til de pågående og gjennomførte operasjoner i forbindelse med Afghanistan og den slitasje disse operasjonene har på de ulike kategorier materiell. Dersom innsatsen i slike operasjoner intensiveres, vil levetiden på det deltakende materiell svekkes betydelig, og det vil få alvorlige konsekvenser for investerings- og vedlikeholdsbehovet for fremtiden.

6.3 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) hvor Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om en betydelig lavere ramme enn Regjeringen for Forsvaret i 2003. En rekke av de kuttene Sosialistisk Venstreparti har foreslått dreier seg om investeringer og nyanskaffelser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag forutsetter avviklingen av en rekke planer for investeringer bl.a. i kampfly, Leopard 2, NSM sjømålsmissiler, MTB-struktur, fregatter og Regionfelt Østlandet, samt kutt i driftsmidlene på en rekke områder.

Dette medlem viser til at det har vært stor intern splid også i Sjøforsvaret om fregattprosjektet. Dette medlem viser til at anskaffelse av seks fregatter opprinnelig var kostnadsberegnet til 12,24 mrd. kroner, eller om lag 15,4 mrd. kroner, inkludert våpensystemer, bygg og anlegg. I mai 2002 uttalte imidlertid fregattprosjektets leder, kommandør Per Erik Göranson, at den samlede kostnad nå ligger an til å bli "over 20 milliarder kroner", (Dagens Næringsliv 7. mai 2002). Dette medlem er kjent med at tilhørende helikopter og sjømålsmissil da er regnet med, men fremdeles ligger anslaget godt over det totalanslag som ble framstilt i St.prp nr. 48 (1999-2000) og som riktignok ble framstilt som usikkert.

Dette medlem går inn for å skrinlegge planene om etablering av Regionfelt Østlandet, som vil være et dyrt, unødvendig og svært miljøfiendtlig prosjekt. Dette medlem mener at Norge bør søke samarbeid med Sverige når det gjelder å dekke behov for øvingsarealer. Dette medlem er kritisk til at Norge i større grad skal stille øvingsområder til rådighet for NATO-landene, og viser til de alvorlige miljøkonsekvensene som er påpekt ved planleggingen av Regionfelt Østlandet.

Dette medlem mener at en styrking av Redningshelikoptertjenesten og Kystvakten er nødvendig, og ber om at Regjeringen fremmer forslag om en økt bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om å be Regjeringen utrede hvilken betydning tørrdokk i Harstad vil ha i forhold til Forsvarets behov når det gjelder kystvern i nord. Forsvarets strategiske behov for kapasitet i denne regionen i åra som kommer, synes uavklart, særlig med bakgrunn i de omfattende oppgavene det er å ta vare på våre havområder. Dette medlem vil komme tilbake til saken om bygging av tørrdokk i Harstad i Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem går imot Regjeringens planer for anskaffelse av nye kampfly, og mener det er uheldig at beslutningen om at Norge er involvert i prosjektet JSF er tatt uten at Stortinget har hatt mulighet til å skaffe seg en oversikt over hvilke alternativer som foreligger, eller hatt mulighet til å legge premisser for Regjeringens behandling av saken.

Dette medlem går videre imot at det skal bygges et nytt bygg for samlokalisering av Forsvarets Overkommando og Forsvarsdepartementet på Akershus festningsområde.

Dette medlem mener at Norge burde avvikle innsatsen innen Enduring Freedom, og konsentrere innsatsen i Afghanistan om humanitær hjelp og bidra til ISAF. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag for Forsvaret i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), som forutsatte et kutt på 348 mill. kroner til internasjonale operasjoner.

6.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiets fraksjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), der den framtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette medlemhadde enn annen prioritering enn flertallet innenfor den vedtatte forsvarsrammen, og gikk ut fra en helhetsvurdering imot utbygging av skytefeltet Regionfelt Østlandet og imot fregattprosjektet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der dette medlems prioriteringer fremgår. Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med kr 27 302 527 000 som er lavere enn vedtatt ramme.

Forsvaret bør avvikle flere prosjekter som gir liten forsvarsevne i forhold til størrelsen på investeringene de krever. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet ikke burde vært igangsatt. Det gir innsparinger på 1 696 mill. kroner. Dette medlem mener videre at kostnadene til midlertidige lokaliseringsløsninger er uforsvarlig ressursbruk. Forsvaret bør bruke eksisterende lokalisering til permanente løsninger står klare. Dette medlem viser til at dette gir en innsparing for Forsvaret på 25 mill. kroner. Innsparingspotensialet er imidlertid betydelig høyere fordi kostnader til midlertidig lokaliseringsløsning for FO/FD på Akershus festningsområde ikke er tatt med i beregningen, da FD/FO ikke ser seg i stand til å anslå et kostnadsestimat overfor Stortinget. Dette medlem vil også redusere bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 5 mill. kroner.

I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer dette medlem en startbevilgning til bygging av tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av Forsvarets fartøy i nordområdene med 40 mill. kroner. Videre mener dette medlem at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Kystvakten gis også rom for å øke aktiviteten i havområdene. Dette medlem prioriterer Kystvakten med 50 mill. kroner. Dette medlem vil også legge til rette for en styrket overvåkning av havområdene gjennom å tilføre Sjøforsvaret 23 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norges geografiske plassering og egenskap som energistormakt gjør det nødvendig å opprettholde et robust forsvar. Særlig gjelder dette nordområdene der Norge har spesielle utfordringer. Dette medlem vil understreke at det viktigste bidraget til Norges og NATOs sikkerhet er at Norge evner troverdig suverenitetshevdelse i norsk territorium. Samtidig er norsk deltakelse i internasjonale operasjoner et viktig bidrag til å oppfylle felles forpliktelser, men deltakelsen skal ikke gå på bekostning av å ha et nasjonalt forsvar. Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at Norge nå skal avvikle norsk deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika og viser til merknad under kap. 1792.

Dette medlem viser til at det i sak etter sak har blitt avdekket dårlig ressurskontroll i Forsvaret, senest i forbindelse med nedbemanningen av Forsvaret. Dette medlem forutsetter at arbeidet for å bedre ressurskontrollen i Forsvaret prioriteres meget høyt både i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Disse sakene vil kunne skade Forsvarets omdømme og svekke tilliten til Forsvaret i befolkningen. Dette medlem mener at det kan være behov for å gjennomføre analyser for å avdekke feil bruk av ressurser, samt å innføre bedre rutiner slik at Forsvaret kan optimalisere sin ressursbruk.

Dette medlem er sterkt bekymret over Forsvarsministerens utredningsmandat til Forsvarssjefen som skal være et grunnlag for utviklingen av Forsvaret for årene 2006-2008. Særlig er det grunn til å reagere på den eksplisitte nedprioriteringen av det nasjonale forsvaret.

6.5 Oppsummering

Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 29 136 728 000.

Komiteen har 2 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hoved­prioriteringer.

Tabell 1 angir komiteens standpunkter under kapitler som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1. Forslag til fordeling av rammeområde 8 (forsvar) fra regjeringen Bondevik II og fra komiteen.

(90-postene behandles av finanskomiteen og inngår ikke i kapitlene nedenfor).

6.6 De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteen viser til Innst. S. nr. 178 (2001-2002), jf. Dokument nr. 5 (2001-2002), der virksomheten til Forsvarets ombudsmannsnemnd ble drøftet.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen viser til omtalen av Samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene 110-126 i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Justis- og politidepartementet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, og de tilbakemeldinger på viktige temaer som merknadene viser.

Komiteen mener det er viktig å utvikle et totalkonsept for forebygging, beredskap og krisehåndtering. En helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhetsarbeidet, der det militære forsvar og den sivile beredskap virker gjensidig, vil bidra positivt. Innbyggere og samfunn skal på en best mulig måte bli vernet både i kriser og katastrofer i fredstid og i krig.

Komiteen vil vise til at det i dagens situasjon og med fremtidens trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering innenfor en mer spesifikk og strukturert ramme. Det for at fremtidige trusler i kjente og ukjente former skal kunne forebygges på en strukturert og effektiv måte. Det er viktig at sikkerheten i samfunnet blir styrket slik at borgerne opplever hverdagen som trygg.

Komiteen er enig i at Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) fortsetter sitt arbeid, slik det er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), inntil det nye direktoratet er opprettet. Komiteen viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) om et nytt Direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet og viser bl.a. til at det må etableres så raskt som mulig.

Komiteen viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) om Sivilforsvarets organisering i kretser der flertallet viser til en inndeling med 20 kretser, med utgangspunkt i fylkene (18), Finnmark delt i 2 kretser og Hålogaland politidistrikt som egen krets i Troms/Nordland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) om Sivilforsvarets organisering i kretser hvor disse medlemmer foreslår at det opprettes 27 sivilforsvarskretser, slik at det sammenfaller med antall politidistrikter.

Komiteen mener at Sivilforsvaret har en svært sentral rolle innen sivilt beredskap og komiteen vil presisere at det må foregå i et nært samarbeid og samspill med frivillige organisasjoner, Heimevernet og andre deler av Forsvaret.

Komiteen viser videre til Stortingets enstemmige vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003):

"I

Sivilforsvarets skoler i Heggedal og på Jæren opprettholdes.

II

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den totale skolesituasjonen for sivilt beredskap."

Komiteen mener det er viktig at vurderingen av behovet for kompetanseheving på beredskapsområdet i hele den sivile del av totalforsvaret gjennomføres samtidig som det skjer endringer i skolestrukturen. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, må det stilles krav til beredskapsforberedelsene alle forvaltningsnivå. Bevisstgjøring og kunnskap er viktig på alle nivåer - helt til ned til den enkelte borger som også har et ansvar for egen trygghet.

Komiteen har merket seg at departementet vil påse at materiellforvaltningen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå og vil følge utviklingen nøye.

Komiteen har videre merket seg at Direktoratet for sivilt beredskap initierer og koordinerer norsk deltakelse i NATO og EU vedr. sivilt beredskap, samt oppfølging av handlingsplaner vedr. terror. I tillegg til at DSB har sekundert en nasjonal ekspert innen sivilt beredskap til EU-kommisjonen på vegne av EFTA-landene fra og med 2002.

Komiteen ser det som viktig at det skapes kontinuitet i samfunnssikkerhetsarbeidet, og at det utvikles mekanismer som sikrer at samfunnets beredskap er gjennomgripende.

Komiteen har merket seg at ved flest mulig av Forsvarets øvelser er totalforsvarets prinsipper om sivil støtte til Forsvaret søkt innarbeidet.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av gjennomføringen av Stortingets vedtak om å integrere forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i departementet, samtidig som det opprettes en forsvarsstab samlokalisert med departementet.

Komiteen har merket seg at statsråd Krohn Devold i brev av 30. oktober 2002 til komiteen understreker at det er behov for bedre samordning av virksomheten både horisontalt mellom de ulike styringslinjer i Forsvaret og vertikalt mellom øverste strategiske ledelse og utøvende ledelse. Dette i tillegg til å bedre den sivil-millitære koordineringen og klarere kommandoforhold i ny struktur.

Komiteen har merket seg at departementet har som målsetting å forsere gjennomføringen av integrert strategisk ledelse, slik at skisse til ny integrert organisasjon skal være ferdig innen 31. desember 2002 og integrert organisasjon iverksatt pr. 1. august 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil gi sin tilslutning til dette. Det vises for øvrig til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. 55 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Stortingets vedtak om integrering av forsvarssjefen i Forsvarsdepartementet vil svekke forsvarssjefens posisjon og integritet, og viser til forslag fra disse medlemmer i Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere kap. 1700 post 1 med 20 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som naturlig at også Forsvarsdepartementet effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem i Innst. S. nr. 232 (2001-2002) gikk imot forslaget om å integrere forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i departementet. Dette medlem gikk inn for at den vedtatte strukturen for Forsvarets øverste ledelse skulle opprettholdes i tråd med Stortingets beslutning 13. juni 2001. Dette medlem registrerer at det legges opp til dels store budsjettøkninger i de administrative ledd i Forsvarets ledelse og kommandostruktur for 2003. Dette medlem legger til grunn at budsjettøkningene ikke skal medføre at det opprettes nye stillinger i Forsvarets ledelses og kommandostruktur. Dette medlem mener at Forsvarets ledelses- og kommandostruktur er for ressurskrevende i forhold til Forsvaret for øvrig, og vil understreke betydningen av at målene for bemanningsreduksjon som ble fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2001-2002) må følges opp. Dette medlem mener en ytterligere nedbemanning av Forsvarets øverste ledelse utover vedtaket av 3. juni 2001 bør være fullt mulig.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen vil plassere Forsvarsledelsen på Akershus festningsområde ved å reise et nybygg. Dette medlem gikk inn for at samlokaliseringen skjer i Huseby leir, der det allerede står lokaler som kan benyttes av Forsvarsledelsen. Det vil representere fornuftig bruk av begrensede midler. Dette medlem mener også at kostnadene til midlertidige lokaliseringsløsninger er uforsvarlig ressursbruk. Forsvaret bør bruke eksisterende lokalisering til permanente løsninger står klare. Dette medlem mener det er uheldig at kostnadene til midlertidig lokaliseringsløsning for FO/FD på Akershus festningsområde ikke blir synliggjort fordi FD/FO ikke ser seg i stand til å anslå et kostnadsestimat overfor Stortinget på forespørsel.

Kap. 1710 (Nytt) Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen har merket seg at fokus i arbeidet med å konkretisere og realisere driftsinnsparingsmålene i 2005 rettes i særlig grad mot identifisering av Eiendom - bygg og anlegg (EBA) til avhending og utrangering.

Komiteen har merket seg at det fra budsjettåret 2003 innføres kostnadsdekkende husleie for å oppnå mest mulig rasjonell drift av Forsvaret.

Komiteen har merket seg at det skjer en flytting på kapitler. Flyttingen skal ikke få noen reell betydning for Forsvarsbygg som forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet med eget styre, vedtekter, nettobudsjettering og tilhørende reguleringsfond, og som drives etter tilnærmet forretningsmessige prinsipper slik det ble lagt opp til i Innst. S. nr. 343 (2000-2001) og St.prp. nr. 77 (2000-2001).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Regjeringen kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt, eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig. Flertallet vil vise til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og mener at dette vil gjelde noen få sterkt belastede lokalsamfunn.

Komiteen ber samtidig departementet sørge for tempo i avhendingsprosessen. Komiteen vil understreke viktigheten av et nært samarbeid mellom Forsvarsbygg og den enkelte kommune.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Regionfelt Østlandet ikke burde vært igangsatt og viser til merknad under 3.14. Dette medlem mener videre at kostnadene til midlertidige lokaliseringsløsninger i Forsvaret er uforsvarlig ressursbruk. Forsvaret bør bruke eksisterende lokalisering til permanente løsninger står klare. Dette medlem viser til at dette vil gi en stor innsparing for Forsvaret. In­nsparingspotensialet er imidlertid betydelig høyere fordi kostander til midlertidig lokaliseringsløsning for FO/FD på Akershus festningsområde ikke er tatt med i beregningen. I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer dette medlem blant annet startbevilgning til bygging tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av Forsvarets fartøy i nordområdene.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet

Komiteen tar til etterretning at bevilgningen til Forsvarets Forskningsinstitutt reduseres med 8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det er i tråd med komiteens merknad i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), hvor komiteen går inn for at det bør være en målsetning å redusere basistilskuddet til Forsvarets forskningsinstitutt med minimum 30 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Komiteen er tilfreds med budsjettet til fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet. Komiteen ser positivt på at Forsvarsdepartementet samarbeider med nye allierte, f.eks. gjennom årlige samarbeidsprogrammer med forsvarsdepartementene i Polen, Tsjekkia og Ungarn. Komiteen er videre fornøyd med den driftsstøtte som ytes til frivillige organisasjoner, som bidrar til å styrke folkeopplysningen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere kap. 1719 post 71 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som naturlig at også andre deler av organisasjonen effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere kap. 1719 post 1 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som naturlig at også Forsvarsdepartementet effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

Disse medlemmer ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere kap. 1719 post 51 med 20 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som naturlig at også Forsvarets forskningsinstitutt effektiviserer sin drift i forbindelse med den pågående strukturendringen.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen har merket seg at post 1 er økt med 73 mill. kroner. Komiteen har merket seg at arbeidet med utformingen av den nye organisasjonen med en integrert strategisk ledelse (ISL) og opprettelsen av den nye forsvarsstaben (FST) vil være en prioritert virksomhet og kreve betydelige ressurser i 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til flertallsmerknader i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) vedrørende den integrerte strategiske ledelse.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å implementere den nye nasjonale kommandostrukturen iht. Innst. S. nr. 342 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2001-2002), er i rute og iht. planforutsetningene.

Komiteen har merket seg at Landsdelskommando Nord skal være nasjonal krisestyringskommando, jf. Innst. S. nr. 342 (2001-2002) og er tilfreds med status på denne organiseringen. Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil videre peke på betydningen av å få en effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser i forhold til Krisestyringskommandoens oppgaver. På dette grunnlag bes Regjeringen om å fremme et forslag til organisering av Forsvarets billedoppbyggingssenter (FOBOS) der økonomi, kompetanse og teknologi skal være spesielt vektlagt. I denne forbindelse må oppgavefordeling mellom Forsvarets avdelinger vurderes med sikte på å unngå duplering av kapasiteter.

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), om opprettelsen av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) som direktorat fra 1. januar 2003. Komiteen vil videre vise til at FO/S med dette nedlegges og at hoveddelen av ressursene overføres til det nye direktoratet.

Komiteen vil bemerke at NSM ble vedtatt opprettet av Stortinget i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste i Innst. O. nr. 20 (1997-1998), jf. Ot.prp. nr. 12 (1997-1998), kap. 3, §§ 8 og 9. Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 342 (2000-2001, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), der komiteen valgte å se opprettelsen av NSM i sammenheng med den da bebudede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og sårbarhet.

Komiteen tar til etterretning at det ved overføring av FO/S til NSM er behov i Forsvarets militære organisasjon for å beholde en egen sikkerhetskompetanse og kapasitet. Det opprettes derfor en Forsvarssjefens sikkerhetsavdeling (FSA) på kap. 1720, en avdeling som bl.a. skal ivareta Forsvarets operative sikkerhetsbehov i forbindelse med beredskap, planlegging og gjennomføring av øvelse og deltakelse i operasjoner.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003) hvor det ble foreslått en annen organisering av samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette forslaget ble ikke vedtatt og vi kan derfor støtte den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiet og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) om opprettelsen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som eget direktorat. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er gjennom en sterkt utvidet sikkerhetslov gitt stor makt og vidtgående ansvar overfor det sivile samfunn.

Disse medlemmer vil peke på at en personalsak i Forsvaret som har vært behandlet av EOS-utvalget og av domstolene har avdekket svak egenkontroll i NSM.

Disse medlemmer mener på den bakgrunn at Stortinget må få dokumentert at NSM oppfyller krav om god internkontroll, solid etterforskningskompetanse og at det er etablert rutiner for å sikre at Stortingets EOS-utvalgs henstillinger blir respektert.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando (inkludert 90-poster)

Komiteen har merket seg at Forsvarets logistikkorganisasjon den 1. januar 2002 ble etablert ved at Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets forsyningskommandoer ble nedlagt. Videre har komiteen merket seg at forsyningsdelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstab med sanitetsmagasiner mv. ble lagt inn i FLO. Videre har komiteen merket seg arbeidet med å utvikle FLO fortsetter, og at det vil bli gjennomført et omfattende prosessarbeid for å forberede "FLO fase 3".

Komiteen har merket seg at prosjektet GOLF er videreført, og viser til merknad under pkt. 3.14.

Komiteen har merket seg at det innen Voksenopplæringen i Forsvaret er lagt vekt på utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og en mer målrettet utdanning for den enkelte. Voksenopplæringen må først og fremst sees på som en kompensasjon for avtjent verneplikt og som et statushevende tiltak i forbindelse med førstegangstjenesten. I en tid med færre ungdommer som gjennomfører militærtjenesten, vil komiteen presisere viktigheten av et tilbud som har direkte betydning for den enkeltes muligheter for økt kompetanseheving og således kompensere for noe av det tap vedkommende har i forhold til alle de som ikke avtjener verneplikten. Komiteen ser voksenopplæringen som et viktig redskap i det nye Forsvaret, og kvalitet og nivå må derfor opprettholdes.

Komiteen har merket seg at Regjeringen er av den oppfatning at AMEC er et miljøprogram som kan medvirke til bedre fysisk sikring av atomanlegg og derved bidra til å begrense atomterrortrusselen, samt å bidra til et tryggere og sikrere livsmiljø i regionen.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteen merker seg videre at styrkeproduksjonen for de flernasjonale operasjoner utgjør ca. 70 mill. kroner og at denne posten tidligere har vært finansiert over annet utgiftskapittel.

Komiteen har registrert at Hæren er kommet godt i gang med sin omstilling i forhold til de målsetninger Stortinget la til grunn ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St. prp. nr. 55 (2001-2002). Blant annet etableringen av Forsvarets innsatsstyrke (FIST- H) er et synlig bevis på dette.

Komiteen vil allikevel understreke nødvendigheten av fortsatt å ha fokus på omstillingen slik at Hæren fremstår med fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid og i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen har merket seg at Sjøforsvaret har overtatt rekruttutdanningen for Luftforsvaret.

Komiteen viser til at målet med omleggingen av Sjøforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativevne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker.

Komiteen har merket seg at arbeidet med oppbygging av ny struktur er med å videreutvikle Sjøforsvaret til at en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter og har høy prioritet i 2003 som omtalt i budsjettet, og komiteen er enig i dette.

Komiteen viser til at i de nærmeste årene vil kompetanseutvikling for og bemanning av nye fregatter, representere en stor utfordring for Sjøforsvaret. Samtidig medfører anskaffelsen av nye MTB-er og oppbyggingen av mobil kystjegerkommando behov for ny kompetanse. Dette krever at virksomheten ved Sjøforsvarets skoler moderniseres og rettes inn mot ny struktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet der to enstemmige komiteer sier:

"Komiteene viser til at både Forsvaret og Kystverket spiller en betydelig rolle når det gjelder maritim overvåking og trafikkontroll. Kystverket driver tre trafikksentraler for farvann med behov for kontroll. Fra 2003 vil det gradvis bli innført et internasjonalt påbud om at store deler av verdens handelsflåte skal utstyres med systemer for automatisk identifisering (AIS). Det innebærer at de enkelte land må etablere et eget mottaksapparat langs kysten.

Komiteene er kjent med at det er tatt et initiativ til et samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret om hvordan norskekysten best skal kunne dekkes av et AIS-system.

Komiteene viser til de oppgaver som er tillagt Landsdelskommando Nord og den rollen Reitan må ha som et senter for beredskap og overvåking. Komiteene mener det skal opprettes en krisestyringskommando for nordområdene på Reitan og fremmer forslag om dette.

og videre:

"Komiteene viser til at det blant annet på bakgrunn av økt transport av olje fra Russland er nødvendig å styrke overvåkningen av den norske kystlinjen, og styrke beredskapen mot større ulykker og uhell. Komiteene vil be Regjeringen om å utrede opprettelsen av en miljøovervåkningsenhet for nordområdene som skal ha til formål å styrke kystovervåkningen.

Komiteene er kjent med at Kystverket på oppdrag fra Fiskeridepartementet har fått utredet spørsmålet om en trafikksentral i Nord-Norge slik det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteene mener det er miljømessig viktig å sikre en god overvåking av sjøtrafikken i nordområdene og mener Regjeringen må fremme forslag om organisering av dette, evt. i tilknytning til kystradiostasjonen i Vardø."

Flertallet mener på denne bakgrunn at kystovervåkningen er sterkt prioritert.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Kystvakten og sjøovervåking prioriteres høyt. Dette medlem gikk imot Regjeringens nedprioritering av kystovervåkingen under behandlingen av St.prp. nr. 55 (2001-2002). Norges mest strategisk verdifulle ressurser er samlet langs kysten i sårbare olje- og gassinstallasjoner og i store fiskeressurser. Sårbarhetsutvalget har også advart mot en nedbygging av kystovervåkingen. Dette medlem mener det nye og diffuse trusselbildet forutsetter at Forsvaret har tilgang til best mulig informasjon om aktiviteten i våre havområder.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen har merket seg at det allerede har vært mulig å få til en innsparing på Luftforsvarets kapittel gjennom de omfattende strukturtiltak som er gjennomført.

Komiteen har merket seg at Luftforsvaret har justert sin aktivitet som en følge av operasjonene i Afghanistan og viser i denne forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 80 (2001-2002).

Komiteen viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) vedrørende Luftforsvarets fremtidige virksomhet på Gardermoen, Rygge og Kjeller. Komiteen tar til etterretning at det vil bli iverksatt utredninger med sikte på å identifisere løsninger for Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet, samt en vurdering av fremtidig lokalisering.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), har pålagt betydelige endringer i Heimevernets oppgaver og kommandostruktur, samt at Heimevernet har hatt og vil spille en betydelig operativ rolle knyttet til forsvar mot terrortrusselen.

Komiteen vil understreke at dette vil kreve en betydelig modernisering av Heimevernet. Komiteen mener at dersom Heimevernet skal ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det innebære en kvalitetsheving med enda større vekt på spesialavdelinger innenfor det totale Heimvernet. Heimevernets spesialavdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. En modernisering av Heimevernet må i mye større grad enn tidligere baseres på differensiering tilpasset antiterrorberedskap.

Komiteen viser også til at Stortinget i Innst. S. nr. 232 (2001-2002) har bedt om en bred gjennomgang av Heimevernets oppgaver, organisering og struktur, og at resultatet av denne utredningen skal fremlegges for Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det fremlagte forslag til budsjett for Heimevernet er realistisk i forhold til status og pålagte oppdrag, og at det planlegges med økt øvings-/treningsaktivitet. Komiteen har merket seg at det vil være kapasitet for større styrkeproduksjon ved Heimevernets utdannings- og kompetansesentra, men tar til etterretning at styrkeproduksjonen blir tilpasset innfasingen av ny struktur.

Flertallet viser til at Forsvarsdepartementet i St.prp. nr. 55 (2001-2002) fremmet forslag om tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen. Gjennom Innst. S. nr. 232 (2001-2002) avviste Stortinget dette forslaget. Flertallet viser videre til at departementet i St.prp. nr. 13 (2002-2003) i kapittel 4 fremmer nye forslag om tiltak for å hindre misbruk av Heimevernets våpen lagret i private hjem. Forslagene om innføring av kammerlås og inndragning av tennstempel som strakstiltak er beskrevet nærmere under pkt. 4.1 i proposisjonen. Flertallet viser også til at det i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), ble varslet at eventuelle strakstiltak knyttet til HV-våpen skulle henvises til den foreliggende budsjettinnstilling.

Flertallet vil slutte seg til departementets forslag om strakstiltak ved å inndra tennstempel på HV-våpen.

Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om å innføre kammerlås, jf. St.prp. nr. 13 (2002-2003), og mener at de HV-soldatene som allerede har kammerlås med nøkler, skal innlevere nøkkelen til rette instans.

I forbindelse med utredningen Stortinget ba om i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), må det også foretas en gjennomgang både av oppbevaring av våpen og eventuell differensiering av våpentyper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke overføringene til Heimevernet. Disse medlemmer ser dette som en nødvendighet for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor utfordringer vi allerede nå må ta høyde for i budsjettrammen.

Disse medlemmer mener at med en styrke på 83 000 soldater, og en betydelig omorganisering, er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av heimevernssoldater og befal i fredstid i sammenheng med terrorberedskap o.l.

Disse medlemmer viser til sine merknader om HVs spesialavdelinger i Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), og behovet for å styrke disse avdelingene utdanningsmessig og materiellmessig for bedre å kunne løse sine oppdrag innenfor det nåværende trusselbildet.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), hvor det er bedt om en bred gjennomgang av Heimevernets oppgave, organisering og struktur, og hvor resultatet av gjennomgangen skal fremlegges for Stortinget.

Disse medlemmer ønsker å øke overføringene til HV også innenfor rammen. Disse medlemmer ønsker å øke overføringen til HV med 20 mill. kroner til drift. Disse medlemmer ser dette som en nødvendighet for å ivareta de behov HV har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står HV overfor utfordringer vi allerede nå må ta høyde for i budsjettrammen.

Disse medlemmer mener at med en styrke på 83 000 soldater, og en betydelig omorganisering, er HV i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av HV-soldater og befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap og lignende.

Disse medlemmer mener at forslaget om inndragning av tennstempelet i HV-våpen og innføringen av kammerlås ikke bør gjennomføres, da dette medfører en vesentlig endring av HVs egenart, og reaksjonstid i forbindelse med mobilisering og andre oppdrag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser at Heimevernet i tillegg til tradisjonell funksjon ved eventuell mobilisering også er en verdifull ressurs i forbindelse med tiltak mot terror. Dette medlem vil understreke at vedtaket i Innst. S. nr. 232 (2001-2002) om at Heimevernets struktur skal omfatte 83 000 soldater, må opprettholdes.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Komiteen vil vise til at etterretningstjenesten skal betjene militære brukere og holde både Forsvarsdepartementet og andre berørte departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjon i norsk interesseområde.

Komiteen har merket seg at etterretningstjenesten vektlegger høy faglig kompetanse i tillegg til høy teknisk standard. Komiteen registrerer at endringer i trusselbildet og kampen mot internasjonal terrorisme gir nye oppgaver for etterretningstjenesten med økt fokus utover våre nærområder. Komiteen vil for øvrig vise til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der det opprettes en EOS-komité med et permanent sekretariat (KRU), som skal sikre en helhetlig bruk av alle EOS-ressurser innenfor et utvidet trusselbilde. Komiteen vil vise til at sekretariatet skal inneha en bred analysekompetanse, basert på en bred tilnærming til det samlede trusselbildet.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at investeringene er på 9,75 mrd. kroner i 2003. Forsvaret skal bruke 6,8 mrd. kroner på investeringer i materiell og 2,5 mrd. kroner på nasjonale investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Investeringer i nytt utstyr er et viktig ledd i moderniseringen av Forsvaret.

Flertallet har i denne sammenheng merket seg at driftsutgiftene netto er redusert med 70 mill. kroner og at det ellers er foretatt visse budsjettekniske endringer som ikke innebærer noen reell aktivitetsendring. Flertallet har videre merket seg at nasjonale utgifter knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge er redusert med 39 mill. kroner på grunn av færre prosjekter og redusert fremdrift i eksisterende prosjekter. De fellesfinansierte investeringene er av samme grunner redusert med 76 mill. kroner. Flertallet har også merket seg at investeringer til nytt materiell til Forsvaret er økt med 665 mill. kroner og at økningen først og fremst skyldes omlegninger innen eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Flertallet er tilfreds med at brannverntiltak og andre helse-, miljø- og sikkerhetshensyn er ivaretatt.

Flertallet har generelt merket seg at materiellinvesteringene er innrettet og prioritert mot en struktur i henhold til vedtatt planprosess. Eksisterende prosjekter blir i 2003 følgelig kun gjennomført i den grad de bidrar positivt til ny struktur. Videre har flertallet merket seg at om lag en tredjedel av investeringene er knyttet til Sjøforsvaret. Prosjekt Nye fregatter er det største enkeltprosjektet, og første fartøy vil bli levert i 2005. For Hærens del har flertallet merket seg at hovedinvesteringene går til tilpasning til flernasjonale operasjoner for FIST-H, først og fremst ved innføring av brukte Leopard 2 stridsvogn og pansrede brukte spesialkjøretøy. Luftforsvarets investeringer er knyttet til oppgradering av NASAMS, samt oppgradering av elektronisk utstyr for F-16. Flertallet har ellers merket seg at enhetshelikoptre er største enkeltprosjekt i 2003 og at seks helikoptre til fregattene og åtte helikoptre til Kystvakten vil bli levert i perioden 2005 til 2008.

Flertallet har merket seg at kostnadsrammen for anskaffelse av mellomdistansemissiler kan reduseres med 2 854 mill. kroner som følge av redusert antall missiler, reduserte priser og fritak for utviklingskostnader. Flertallet understreker at dette ikke medfører reduksjoner i den totale investeringsrammen. Den fastlagte investeringsrammen for planperioden må ligge fast for å sikre tilstrekkelig modernisering av Forsvaret.

Flertallet viser til proposisjonen og forutsetter at det inngås en avtale om norsk deltakelse i Eurofighter-programmet der norsk industri involveres.

Flertallet viser ellers til utviklingsavtalen med amerikanske myndigheter om deltakelse i utviklingen av Joint Strike Fighter-prosjektet. Flertallet understreker at avtalen ikke innebærer noen kontraktforpliktelse og ber om at Regjeringen bidrar positivt til samarbeidsprosjekter også med andre potensielle lever-andører av kampfly, herunder Eurofighter og Rafale. Flertallet vil understreke at det er viktig med flere reelle alternativer for å sikre en reell konkurransesituasjon. Flertallet vil samtidig understreke betydningen av at næringslivet selv spiller en aktivt rolle i forhold til mulige samarbeidspartnere.

Et annets flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har besluttet å videreføre Norges deltakelse i det amerikanske Joint-Strike Fighter prosjektet.

Dette flertallet vil støtte dette under forutsetning av at det legges full vekt på å involvere norsk industri.

Dette flertallet har merket seg at Forsvarsdepartementet har klare forventninger om at leverandøren av flyet, Lockheed Martin, og deres underleverandører, legger forholdene til rette slik at norsk industri blir en del av programmet. Dette flertallet har også merket seg at avtalen med amerikanske myndigheter inneholder klausuler som gir Norge særlige rettigheter til å vurdere terminering dersom norsk industri ikke gis tilfredsstillende muligheter til deltakelse.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til følgende merknader fra en enstemmig komité i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002):

"Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker en større fleksibilitet i praktiseringen av dagens gjenkjøpsregime.

Komiteen vil vise til at gjenkjøpsavtalene gjennom lang tid har vist seg som verdifulle virkemidler for teknologiutvikling, konkurranseevne, sysselsetting og eksport av norskprodusert utstyr. Komiteen mener at Forsvaret er tjent med bruk av gjenkjøpsavtaler med bakgrunn i at det også gir Forsvaret muligheter til, i samarbeid med norske forsknings- og utviklingsmiljøer, å få teknologiske løsninger som er bedre tilpasset norske forhold. Komiteen vil understreke at norsk forsvarsindustri er avhengig av en form for gjenkjøp og har dessuten mye å bidra med. Dersom norsk forsvarsindustri forsvinner, må alt militært utstyr anskaffes fra utlandet, noe som har flere negative sider. Komiteen mener at det er særskilt viktig at norsk industri involveres i forskning- og teknologiutvikling ved større innkjøp. Det vil blant annet inkludere kjøp av nye jagerfly."

Komiteen har videre merket seg at statsråd Kristin Krohn Devold i brev til Stortingets forsvarskomité av 1. november 2002 skriver:

"Forsvarsdepartementet (FD) jobber aktivt med å sikre norsk industri oppdrag til utviklingen av kampflyet Joint Strike Fighter, nå kalt F-35."

Komiteen har merket seg at deltakelsen i JSF ikke innebærer at neste generasjons kampfly til erstatning for F-16 er valgt. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen skal følge utviklingen tett i forhold til alternativer til JSF, i første rekke til Eurofighter og Rafale.

Komiteen vil understreke viktigheten av at flere alternativer vurderes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kontraktsforhandlingene for bygging av fem Skjold-klasse MTB"er planlegges avsluttet i desember 2002 med planlagt byggestart i 2003. Flertallet har videre merket seg at saken vil bli forelagt Stortinget med anbefalt kostnadsramme i 2003.

Flertallet vil understreke den alvorlige situasjonen som norsk industri befinner seg i, og at eksisterende gjenkjøpsavtaler følges opp. Flertallet understreker at viktigheten av at gjenkjøp knyttet til fregattprosjektet overholdes, og flertallet ber Regjeringen informere Stortinget ved eventuelle avvik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget opptatt av at videreføringen av deltakelsen i det amerikanske JSF-prosjektet ikke skal låse valget av flytype til Lockheed Martin. Disse medlemmer ser at innkjøp av nye jagerfly blir den klart største kontrakt Forsvaret noen gang har inngått. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å opprettholde en reell konkurransesituasjon mellom de ulike tilbyderne. Dette forutsetter at de mest realistiske alternativer behandles på like økonomiske premisser. Det er derfor viktig at forhandlingene med Eurofighter leder til en avtale som signaliserer til utenlandske samarbeidspartnere, norsk industri og norsk offentlighet at Forsvaret vil investere de nødvendige ressurser for å sikre at valget av flyleverandør skjer ut fra likest mulig kriterier i en reell konkurransesituasjon.

Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), der Fremskrittspartiet foreslår å etablere et fond til materiellinvestering på 5 mrd. kroner. Dette ville gitt Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre viser til brev fra forsvarsminister Krohn Devold datert 29. november 2002, der statsråden skriver:

"For øyeblikket er det for tidlig å si om brannen på KNM Orkla kan få konsekvenser for fremdriften av Skjold-prosjektet. Dette vil nå bli vurdert nøye. Jeg har besluttet at de pågående kontraktsforhandlingene videreføres, men at disse ikke vil bli sluttført før det er klarlagt om brannen får konsekvenser for Skjold-konseptet."

Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at forutsetningene Stortinget la til grunn for kontraktsinngåelsen for fregattprosjektet er brutt, jf. Innst. S. nr. 192 (1999-2000). En samlet forsvarskomité fastslo:

"Komiteen legger til grunn at gjenkjøpsavtaler skal gjennomføres tilsvarende 100 % av kontraktsverdien."

Videre sa komiteen at:

"Komiteen viser til at gjenkjøpsavtaler er en forutsetning for kontraktsinngåelse. Komiteen forutsetter at en tilfredsstillende avtale mellom norske aktører og Bazan foreligger før Regjeringen bemyndiger Forsvaret til å inngå hovedkontrakt med Bazan."

Det ble også lagt til grunn at:

"Komiteen forutsetter i likhet med departementet at juridisk bindende avtaler knyttet til de to ovennevnte prosjekter foreligger før endelig kontrakt inngås med Bazan. Komiteen har også merket seg at gjenkjøpsavtalen inneholder strenge bøteklausuler dersom avtalen ikke oppfylles. Komiteen forutsetter at departementet legger opp til kontrollordninger som sikrer oppfølging og måloppnåelse for gjenkjøpsavtaler."

Dette medlem viser til at det spanske verftet fikk kontrakten på bygging av fem nye fregatter til en verdi av 15 mrd. kroner mot at de garanterte norske leverandører leveranser på minimum 450 mill. kroner. Det kan nå se ut som de norske leveransene til fregattene i høyden blir på 150 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet har heller ikke lykkes i å sikre oppfølging og måloppnåelse for gjenkjøpsavtaler. Sett i forhold til at Forsvaret nå står foran store nye investeringer på en rekke områder, er det urovekkende at Forsvarsdepartementet ikke er i stand til å følge opp de klare føringer og målsetninger som ligger til grunn for denne type kontraktsinngåelser. Dette medlem vil be om at Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett blir orientert om status for gjenkjøpsavtaler under fregattprosjektet, samt om hvilke kontrollordninger Forsvarsdepartementet har for å sikre oppfølging og måloppnåelse for denne type gjenkjøpsavtaler.

Dette medlem går inn for å avvikle fregattprosjektet.

Dette medlem viser videre til at Forsvaret og Luftfartsverket i dag eier store skogarealer ved Sessvollmoen. Luftfartsverkets skogeiendom er nylig kjøpt fra Forsvaret. Dette medlem mener at LOGUKS, som dimensjonerende bruker, primært må dekke sitt behov for øvningsanlegg og øvningsområder på Forsvarets og Luftfartsverkets skogeiendommer. Dette medlem vil påpeke at behov ut over dette må dekkes gjennom leieavtaler med andre skogeiere i området. Sekundære brukere bør også tilpasse seg samme arealbruksmønster.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen viser til de omfattende rettigheter og plikter Norge som kystnasjon har i den økonomiske sonen, i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen, særlig i forhold til ressurs- og miljøforvaltning. Kystvakten utfører på disse områder omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver, og er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvann i fredstid. En utvidelse av territorialfarvannet vil øke behovet for Kystvaktens tjenester. Komiteen vil på denne bakgrunn peke på hvor viktig det er at Kystvakten i budsjettene for 2002 og 2003 er tilført ressurser for å kunne utføre sine oppgaver på en skikkelig måte, og slik at Kystvaktens totale kapasitet kan styrkes i planperioden. Blant annet er den nye tjenestemomsen for innleide skip kompensert for i budsjettåret 2002. I tillegg er det nye kystvaktfartøyet KV Svalbard satt i drift. Komiteen er imidlertid bekymret over at momsreformen også fremover vil føre til merkostnader ved leie av skip fra private redere. Komiteen viser til at Kystvakten i Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet er tiltenkt viktige oppgaver og vil be Regjeringen sørge for at de årlige budsjettene i planperioden bidrar til å ivareta de nevnte oppgaver.

Regjeringen bes om nødvendig komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Forsvaret er blitt rammet av momsreformen på en slik måte at dette medfører ekstrakostnader ved for eksempel innleie av fartøyer til Kystvakten. Dette medfører at Kystvakten i mindre grad er i stand til å løse sine oppdrag innenfor allerede stramme budsjetter. Den konsekvens som allerede nå er fremkommet, er at 2 av de innleide fartøyene blir tatt ut av tjeneste. Disse medlemmer frykter at konsekvensene blir mer dramatiske enn det Regjeringen har antatt. Disse medlemmer viser til den senere tids hendelser i forbindelse med forliset av en russisk tråler nord for Andøya. I denne forbindelse har det blitt uttalt fra ulikt hold at den svekkede kystvaktberedskapen er en medvirkende årsak til at slike ulykker kan skje. Disse medlemmer ønsker derfor å unnta denne type tjenester fra momsbelastning. Disse medlemmer ønsker og å styrke overføringen til KV med 30 mill. kroner til drift, innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Kystvakten på grunn av innføringen av momsreformen er påført store merkostnader som ikke kompenseres gjennom økt tilføring av ressurser. Konsekvensen er at Kystvakten i mindre grad enn tidligere er i stand til å løse sine pålagte oppgaver. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger vurderinger som tilsier en redusert aktivitet for indre kystvakt.

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002) la til grunn følgende:

"Komiteen forutsetter at departementet finner dekning for beløpet og at saken løses på permanent grunnlag."

Disse medlemmer registrerer at dette ikke har skjedd. Disse medlemmer vil understreke betydning av at Kystvakten får et permanent momsfritak eller på annen måte kompenserer for merkostnadene momsreformen har medført, slik at Kystvakten blir i stand til å utføre sine oppgaver på en god måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bl.a. Kystvakten og sjøovervåking er høyt prioritert.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der blant annet Kystvakten og sjøovervåking prioriteres høyt. Dette medlem mener at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der Kystvakten gis betydelig rom for å øke sin aktivitet i havområdene.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at Stortinget våren 2002 behandlet St.meld. nr. 44 (2000-2001), Innst. S. nr. 156 (2001-2002) hvor hovedlinjene for den framtidige redningshelikoptertjenesten ble trukket opp, herunder overføring av budsjettansvaret for denne til Justisdepartementet fra og med budsjettåret 2004. Komiteen har merket seg den reelle økningen på post 1 med 31 mill. for å sikre nødvendig flytimeproduksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i fremtiden, og viser til Kristelig Folkepartis og Høyres merknader fra forsvarskomiteen som merket seg:

"at ved større ulykker vil redningssentralene vanligvis operere med mer enn ett helikopter og at det er viktig at helikopterne kan bruke landingsplattformene på kystvaktens skip og på de nye fregattene, i tillegg til 330-skvadronens baser. Anskaffelse av enhetshelikopteret NH 90 både for Forsvaret og for sivilt bruk er kostnadseffektivt og dessuten en forutsetning for at Forsvaret vil delta med anbud i de tilfeller tjenesten konkurranseutsettes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å avvente et valg av type redningshelikopter inntil det nedsatte helikopterfaglige utvalget har kommet med en konklusjon. Disse medlemmer vil etter at dette utvalget har fremlagt sine resultater, komme med et standpunkt til valg av helikoptertype.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Komiteen har merket seg at posten reelt er redusert med 123 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2002.

Komiteen har merket seg at en av forutsetningene for en forsvarsramme på 118 mrd. kroner i planperioden var at kap. 1792 skulle ha en øvre ramme på 900 mill. kroner i 2003-2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at økninger utover 900 mill. kroner til flernasjonale operasjoner vil bli foreslått dekket ved tilsvarende reduserte rammer på budsjettkapitlet i 2004 og 2005.

Komiteen legger til grunn at på tross av betydelig usikkerhet knyttet til budsjettering av internasjonale operasjoner må stram budsjettering og ressursbruk, samt kritiske vurderinger knyttet til hvilke oppdrag man deltar i, benyttes for å unngå overforbruk på budsjettkapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til at politiske vurderinger knyttet til Afghanistan-innsatsen har vært undergitt en bred politisk vurdering av Stortinget i perioden etter terrorangrepet 11. september 2001, ref. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 7 (2000-2001), Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), Innst. S. nr. 119 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 80 (2001-2002), samt flere stortingsdebatter.

Flertallet har med tilfredshet merket seg at situasjonen på Balkan har vist en langsom, men klar forbedring. Flertallet har merket seg at det norske bidraget i KFOR vil bli redusert i takt med den positive utviklingen i området, og viser til ovenstående merknader mht. budsjettstyring og ressurskontroll.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte innsatsområder. Dette flertallet vil understreke at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd med oppfordringen fra FN om at rike land må bære en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner. En sentral målsetting for norsk deltakelse i Sikkerhetsrådet er å sette Afrikas utfordringer i fokus. I "Handlingsplanen" for Norges arbeid i Sikkerhetsrådet prioriterte Norge følgende målsettinger:

• – Arbeide med de underliggende årsaker til konflikt og krig.

• – Styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner.

• – Særskilt vekt på spørsmål som gjelder fred og sikkerhet i Afrika.

Dette flertallet mener at norsk bidrag til fredsbevarende operasjoner i Afrika og bistand til Afrika styrker Norges troverdighet i FN, så vel som norsk anseelse og tillit i fattige land generelt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil videre understreke betydningen av at Norge deltar i internasjonale operasjoner med FN-mandat eller i FN-regi. Dette flertallet ønsker å understreke at man innenfor kap. 1792-4792 prioriterer flere ulike internasjonale operasjoner. Spesielt deltakelse i ISAF-styrkene er viktig i denne sammenheng, men også at Norge deltar med stabsoffiserer og militære observatører til FN. Dette flertallet viser spesielt til det norske oppdraget i Sudan, selv om dette ikke dekkes over Forsvarsdepartementets budsjett.

Dette flertallet merker seg at for å ivareta prioriterte FN-oppdrag, vil departementet terminere enkelte andre FN-oppdrag. Dette flertallet tar i denne sammenheng til etterretning at oppdragene i Kongo, Etiopia og i Kroatia avsluttes når personellets kontrakter utgår i henholdsvis juni for Kroatia og månedsskiftet oktober/november for Kongo og Etiopia/Eritrea.

Når det gjelder FN-observatører i 2004 forutsetter dette flertallet at departementet kommer tilbake med dette i budsjettproposisjonen for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg Forsvarsdepartementets beslutning om å trekke Norge ut av fredsbevarende FN-operasjoner i Afrika. Begrunnelsen som gis, er at Norge trenger de 10 mill. kronene som årlig brukes på fredsbevarende styrker i Afrika, til å betale for det norske militære engasjementet i Afghanistan.

Disse medlemmer vil understreke at å kutte støtte til FN-oppdrag i Afrika er stikk i strid med oppfordringer fra FN om at rike land må bære en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner. Senest for en måned siden etterlyste FN mer støtte. Beslutningen er også vanskelig å forstå ut fra at det var en sentral målsetning for norsk deltakelse i Sikkerhetsrådet å sette Afrikas utfordringer i fokus.

Disse medlemmer mener denne nedskjæringen svekker Norges troverdighet i FN, så vel som norsk anseelse og tillit i fattige land generelt. Å kutte et beskjedent bidrag til fredsbevarende styrker i Afrika til fordel for en allerede svært kostbar aksjon i Afghani­stan gir uheldige signaler.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer å opprette et styre for Forsvarsmuseet, og stiller seg positiv til tiltak som kan bidra til styrking og profesjonalisering av museumsvirksomheten.

Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) om endring av Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag for 2003, har kommet med forslag om videre drift av militære korps som sivile korps.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001) om opprettelse av et fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger hvor en enstemmig komité understreket behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessig betydning slik at forsvarsledelsen kan fritas for denne oppgaven, og videre at målet måtte være å ta vare på de kulturhistoriske verdier til glede og nytte for allmennheten. Komiteen viste videre særskilt til at det pågår et samarbeid mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning kulturhistorisk og/eller for naturvern og allmennhetens muligheter til friluftsliv og at det nylig er utarbeidet en landvernplan for kulturminner.

Komiteen vil minne om disse merknader og vedtaket som ble fattet, og forventer at Regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med en utredning av ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi, herunder et fond som skissert i Innst. S. nr. 314 (2000-2001).

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.