3.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt større enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

3.2 Mål og virkemidler 2003

Den viktigste oppgaven for Forsvaret i 2003 vil være å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen som Stortinget fastsatte ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og ved de senere justeringene som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Omleggingen vil generelt også bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Iverksettelsen av omleggingen er allerede godt i gang. Det var imidlertid etter stortingsbehandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) nødvendig å legge frem nye forslag for Stortinget for å sikre balanse mellom på den ene side en helhetlig og troverdig forsvarsstruktur og på den annen side tilstrekkelig finansiering av denne. Endringstiltakene som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2000-2001), gir innsparinger på om lag 5,6 mrd. kroner i omleggingsperioden 2002-2005 sammenlignet med utgiftene knyttet til den struktur som ble vedtatt i 2001. Denne innsparingen har lagt til rette for at det nå kan bli balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken.

Stortinget vedtok (vedtak II) ved behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002) å legge til grunn en økonomisk ramme på 118 039 mill. kroner (2002-kroneverdi) for perioden 2002-2005. Dette er en historisk høy ramme for Forsvaret, som samtidig er helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre omleggingen av Forsvaret. Regjeringen har i St.prp. nr. 55 (2001-2002) forutsatt at den årlige økonomiske rammen skal være 28,7 mrd. kroner i 2002 og 2003, for deretter å trappes opp til 29,7 mrd. kroner i 2004 og 30,9 mrd. kroner i 2005.

Regjeringen legger frem et forsvarsbudsjett på 29,6 mrd. kroner i 2003 (2003-kroneverdi) og følger dermed opp Stortingets forutsetninger.

En avgjørende og kritisk utfordring for å lykkes med omleggingen er at Forsvaret i 2003 makter å holde nødvendig fremdrift i planlegging og gjennomføring av de større og komplekse materiell- og byggeprosjektene med påfølgende innfasing i den vedtatte strukturen i 2004 og 2005. Budsjettforslaget, herunder prioriteringer og planlagte kontraktinngåelser, for 2003 bygger på en forutsetning om at budsjettrammen trappes opp til 29,7 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2004 og til 30,9 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2005. Denne opptrappingsplanen ligger dermed til grunn for prioriteringene av drifts- og investeringsmidler i 2003.

For å lykkes med å finansiere den vedtatte strukturen er det, i tillegg til at Forsvaret tilføres en budsjettramme på 118 039 mill. kroner, også helt nødvendig å få kontroll over løpende driftsutgifter, og oppnå en utflating av veksten i disse.

Innsparingsmålene for omleggingen, som bl.a. ble presentert i forsvarsbudsjettet for 2002, ligger fast. Det vil si at driftsutgiftene for Forsvaret skal reduseres med minimum 2 mrd. kroner pr. år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Innen angitte tidsfrister skal all virksomhet ved de enheter som er vedtatt nedlagt, opphøre, og nye enheter skal være operative. Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med minimum 5 000 ift. antallet 1. september 2000. Omfanget av bygningsmassen skal reduseres med minimum 2 mill. m2. Eiendom, bygg og anlegg (EBA), samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

Omleggingen følger planen og er i rute med hensyn til strukturtiltak og tiltak for driftsinnsparinger. Budsjettforslaget for 2003 er bygget opp på basis av en fortsatt driftsutvikling mot et mål hvor utgiftene ligger 2 mrd. kroner lavere enn sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Noe i underkant av 3 000 av de minimum 5 000 årsverkene som Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med, er konkretisert, og personellet har i hovedsak fratrådt.

3.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett på 29 613,8 mill. kroner og en inntektsramme på 698,3 mill. kroner. Budsjettet er fordelt med 6 763,5 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 504,7 mill. kroner til nasjonale EBA-investeringer og totalt 19 863,6 mill. kroner til drift av Forsvaret. 1 019,1 mill. kroner er avsatt til flernasjonale operasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Forsvarsrammen for 2003 er iht. forutsetningene i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og viser i realiteten en videreføring av rammen for 2002 når tilleggsbevilgninger gitt i nevnte proposisjon tas med i beregningen.

Forsvarsbudsjettet er rettet inn mot omleggingen av Forsvaret, i tråd med Stortingets forutsetninger.

Bevilgningen til Forsvarets deltakelse i flernasjonale operasjoner er, som følge av Norges videre engasjement i Afghanistan, reelt økt med 78 mill. kroner ift. forutsetningen i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

3.4 Oppfølging av omleggingen til ny forsvarsstruktur

En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelsen vil utgjøre en sentral del av omleggingen. Forsvarets overkommando (FO) skal legges ned og forsvarssjefen (FSJ) og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben (FST) opprettes til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). FST skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. Generalinspektørene vil få sin plass i FST. Omfanget av den øverste ledelse skal reduseres i tråd med forutsetningene i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre. Siden det planlagte nye bygget for den strategiske ledelsen ikke vil stå ferdig på dette tidspunktet, må lokaliseringen skje midlertidig i flere bygninger på og ved Akershus festning.

Ny nasjonal kommandostruktur vil være operativ fra 1. januar 2003. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes på Jåtta ved Stavanger. Landsdelskommando Nord (LDKN) og Landsdelskommando Sør (LDKS) opprettes på hhv. Reitan ved Bodø og i Trondheim. LDKN skal også virke som krisestyringskommando for nordområdene og skal med personellforsterkninger kunne fungere som fremskutt kommandoplass for FOHK. Den nye kommandostrukturen vil i 2003 bli videreutviklet ift. nødvendige kapasiteter og kompetanse for løsning av oppdrag.

HV-distriktsstabene organiseres for å ivareta til dels nye oppgaver. HV-distriktssjefene er territorielle sjefer med operativt ansvar i fred, krise og krig innenfor sine ansvarsområder. HV-distriktsstabene står under operativ kommando av landsdelskommandoene. HV-distriktsstabene vil fortsatt ha oppdrag som styrkeprodusenter til Heimevernet og står som sådanne under administrativ kontroll av generalinspektøren i Heimevernet.

På sidene 22-25 i proposisjonen beskrives oppfølgingen nærmere for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og omstillingsprogrammet Golf.

3.5 Operativ virksomhet

En vellykket omlegging er avgjørende for å sikre Forsvarets evne til å gjennomføre sine oppgaver. I tillegg til å sørge for at omleggingen gis prioritet, må Forsvaret beholde og videreutvikle nødvendig operativ kompetanse for å kunne utføre hele bredden av fremtidige oppgaver, også en gjenoppbygging til en større struktur hvis dette blir påkrevet. Forsvaret vil orientere seg i økende grad mot nettverksbaserte løsninger, der sensorer, våpensystemer og beslutningstakere knyttes tettere sammen. Videre er høy trenings- og øvingsstandard nødvendig for å oppnå tilstrekkelig reaksjonsevne og for å kunne operere også i en flernasjonal ramme. Det skal i denne sammenheng særlig satses på Forsvarets innsatsstyrke (FIST) og spesialstyrker. Hærens hurtige reaksjonsstyrke i FIST vil bli erklært operativ i løpet av 2003. Dette vil gi Hæren forbedret evne til å delta effektivt og fleksibelt med tanke på både nasjonal og flernasjonal krisehåndtering.

Forsvarets deltakelse i flernasjonale operasjoner er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og må derfor ses i sammenheng med Forsvarets øvrige virksomhet. Riktig planlegging og gjennomføring av flernasjonale operasjoner kompletterer nasjonal virksomhet, og styrker Forsvarets operative evne. Kompetansen fra deltakelse i flernasjonale operasjoner "gjenvinnes" i Forsvarets avdelinger og skoler. Etter fullført oppdrag skal styrkene disponeres som samtrente avdelinger og inngå i den nasjonale krigsorganisasjonen.

Forsvaret vil i 2003 prioritere norske styrkebidrag i KFOR samt deltagelse i og rundt Afghanistan. Norge vil fortsatt være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan, ved videreført deltakelse i KFOR med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige. I Afghanistan er Norges bidrag foreslått styrket ved deployeringen av seks F-16 kampfly til operasjonen "Enduring Freedom". Flyene planlegges deployert i perioden 1. oktober 2002 - 1. april 2003 og inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland. Forslag til vedtak knyttet til dette norske styrkebidraget er lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 80 (2002-2003).

Tilstedeværelse i Norges ressursrike havområder prioriteres. Kystvakten er blant Forsvarets viktigste virkemidler for episodehåndtering i slike havområder. Som følge av behovet for å styrke norsk tilstedeværelse i våre store havområder og evne til å understøtte både Forsvaret og sivile etater iht. nasjonale behov, er KV Svalbard blitt anskaffet. Fartøyet settes inn i full operativ tjeneste fra høsten 2002. Dette representerer en betydelig styrking av Forsvarets kapasitet til å utføre kystvaktoppgaver, både i nordlige og sørlige farvann. Strukturen er med dette blitt tilført et fjerde helikopterbærende fartøy, som dessuten har meget gode egenskaper til å operere under de vanskelige klimatiske forholdene i nordområdene.

Bl.a. som følge av momsreformen har det vært nødvendig med strengere prioriteringer av Kystvaktens aktiviteter. I denne sammenheng er det ønskelig å prioritere den havgående delen av Kystvakten, og aktivitetsnivået vil derfor bli opprettholdt på dette feltet.

Virksomheten i redningshelikoptertjenesten videreføres i 2003 innenfor eksisterende organisasjon, og inntil videre med nåværende beredskapskrav (én time). Helikopteret på Rygge vil være på beredskap minimum 85 pst. av tiden. Regjeringen følger opp Stortingets tilslutning til forslaget om overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002) og St.meld. nr. 44 (2000-2001). Helsedepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet utarbeider en ny avtale om bruk av 330-skvadronen til luftambulanseoppdrag. Redningshelikoptertjenesten skal utrustes og trenes også for å kunne gi 330-skvadronen en begrenset kapasitet til å utføre redningstjeneste under krigsforhold.

Omleggingen av Forsvaret får konsekvenser for øvelsesåret 2003. Noen sentrale øvelser prioriteres. Det gjelder særlig flernasjonale øvelser som det er planlagt for i NATO, Partnerskap for fred (PfP) eller bilateralt. Samhandlingen mellom norske og allierte styrker vektlegges. Videre er totalforsvarets prinsipper om sivil støtte til Forsvaret søkt innarbeidet i flest mulig øvelser.

NATO-samarbeidet prioriteres høyest. Forsvarsplanleggingen er nært knyttet til NATOs planer og omforente allierte styrkemål, og baserer seg på allierte forsterkninger ved krise eller krig. Det innebærer at mottak, samvirke med, samt ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger også vil bli øvd i 2003.

3.6 Styrkeproduksjon

Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast, men praktiseringen av ordningen vil bli tilpasset. Førstegangstjenesten og repetisjonstjenesten skal i 2003 organiseres med sikte på å sikre rask og kostnadseffektiv overgang til et tjenestemønster med 100 operative dager (HV) og tolv måneders tjeneste (Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret) i samsvar med Stortingets behandling av Innst. S nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Sesjonsordningen er under videreutvikling, bl.a. vil frivillig sesjon for kvinner bli vurdert. Videre vil tiltak for å øke kvinners kunnskap om Forsvaret bli trappet opp. I 2003 vil sesjonen for første gang omfatte hele 19-årskullet. Det vil gi både Forsvaret og den enkelte fordeler ift. å få rett person på rett plass. Det legges opp til planlagt styrke første utdanningsdag på 14 500 soldater i 2003. Fredsoperative avdelinger og avdelinger til flernasjonale operasjoner har høyeste prioritet ved fordeling av personellet.

Det opprettholdes en ordning med inntil seks ukers førtidsdimisjon ut fra hensyn til arbeid og utdanning for vernepliktige med tolv måneders tjenestetid. Inntil fire ukers forkortelse av tjenestetiden av andre grunner, kan gjennomføres for mannskaper med tolv måneders tjeneste, dersom dette ikke innvirker på overføringstransporter, utdannings- eller beredskapsmessige forhold. Det gis ikke adgang til avkorting av spesialutdanningen for Heimevernet.

Forsvarsdepartementet foreslår at førstegangs­tjenestens varighet i 2003 for de forskjellige forsvarsgrener og Heimevernet fastsettes iht. tabell 3.6 på side 26 i proposisjonen.

Virksomheten i Heimevernet prioriteres og antallet tjenestedager økes. Hæren reduserer antall repetisjonsdager til et minimumsnivå. Sjøforsvaret og Luftforsvaret viderefører antall repetisjonsdager på omtrent samme nivå som 2002.

3.7 Personell

Overordnet mål for personellpolitikken er at Forsvaret skal ha tilstrekkelig med personellressurser, med riktig sammensetning og kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Videreutviklingen av personellpolitiske tiltak innen rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid vil fortsatt ha høy prioritet.

I 2003 skal driftsutgiftene på personellområdet i Forsvaret reduseres i samsvar med målene for omstillingen. Målet om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon (FMO) med minimum 5 000 årsverk ligger fast.

FMO og Forsvarsbygg (FB) har fått adgang til å benytte særlige personellpolitiske virkemidler for å stimulere til frivillig avgang. Bruken av virkemidlene dimensjoneres ift. fastsatte reduksjonsmål, og med formål å opprettholde nødvendig kompetanse i organisasjonen. Retningslinjene er justert på bakgrunn av erfaringer med bruken av tiltakene. I utgangspunktet ble virkemiddelperioden avgrenset til 31. desember 2002, men avgangsstimulerende tiltak kan nå benyttes i hele planperioden med unntak av ordningen med begrenset arbeidsplikt. Virkemidlene skal tilrettelegge for en balansert nedbemanning i samsvar med virksomhetens behov, og en balansert personellstruktur, både med hensyn til antall, kompetanse og alder.

Arbeidet med å rekruttere personell til flernasjonale operasjoner gis fortsatt høy prioritet. De personellmessige tiltakene som er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999) Om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner, jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), legger til rette for en god og forutsigbar rekruttering.

Det arbeides for å øke andelen av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret. Fra og med skoleåret 2002/2003 vil kvinner som fyller minstekravene til grunnleggende befalsutdanning og krigsskoleutdanning, bli kalt inn til opptak ved skolene. De kvinnelige aspirantene som blir kalt inn, skal gis nødvendig prioritet, dersom de er kvalifisert til å gjennomføre utdannelsen. I tillegg skal det gjennomføres tiltak for å øke opptaket av kvinner ved Forsvarets stabsskoleutdanninger.

3.8 Logistikk

Målet om å redusere bygnings- og anleggsmassen med minimum to mill. kvm. innen utgangen av 2005, og at overflødig bygnings- og anleggsmasse skal avhendes raskest mulig, opprettholdes i 2003 som et av hovedvirkemidlene for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Forsvarets virksomhet konsentreres til færre etablissementer som et vesentlig bidrag til å redusere driftsutgiftene. Det vil imidlertid i en overgangsperiode bli akseptert midlertidige EBA-løsninger. Øvrige innsparinger i driftsutgiftene skal realiseres gjennom kostnadseffektiv drift på en måte som ikke reduserer vedlikeholdsstandarden. Den nye forvaltningsordningen for Forsvarets EBA, som ble etablert 1. januar 2002, skal stimulere til nedbygging av arealet gjennom utrangering og avhending av så vel hele leire som enkeltbygg.

3.9 Investeringer

Forsvarets investeringer innrettes og prioriteres mot oppbyggingen og etablering av den vedtatte strukturen. For 2003 vil eksisterende prosjekter bli videreført kun i den grad de bidrar positivt til den vedtatte strukturen. I tillegg vil nye prosjekter bli utviklet som konkrete bidrag til strukturen.

Først og fremst satser Forsvaret på investeringer i sjøforsvarsstyrker; om lag N av investeringsmidlene er planlagt brukt innen dette området i 2003. Prosjekt Nye fregatter er det samlet sett største enkeltprosjektet. For landstyrkenes del satses det i 2003 på tilpasning til flernasjonale operasjoner for Hærens del av FIST (FIST-H). Denne satsingen fremkommer særlig gjennom anskaffelse og tilpasning av brukt materiell i prosjekt Brukt Leopard 2 A4 og prosjekt Pansrede brukte spesialkjøretøy. I tillegg nevnes prosjekt Taktisk treningssystem som vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen til strid. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjektet i 2003. I tillegg kommer prosjekt for oppgradering av luftvernsystemet NASAMS, samt prosjekt for oppgradering av utstyr for elektronisk krigføring til F-16. Videre satses det på felles infrastruktur, spesielt innen prosjektene IS/IT med FISBasis og Multirolle radio, MRR. Endelig bør nevnes satsingen på styrket evne til militært samvirke med allierte, herunder spesielt anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16. Av fremtidige viktige prosjekter som vil bli utviklet i 2003, bør spesielt nevnes prosjekt for innføring av nye roller og oppdrag for F-16 og prosjekt for erstatning av F-16 MLU.

3.10 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret skal legge grunnlaget for og målrettes mot utvalgte områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere innsatsen på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

Internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell bør styrkes bl.a. for å redusere kostnader, og som følge av nye sikkerhets- og forsvarspolitiske initiativ. Målet er derfor at Forsvaret og norsk industri i større grad skal delta i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Materiellrelatert forskning og utvikling skal bidra til at Forsvaret får egnet materiell, og gi norsk industri muligheter og tilgang til systemkunnskap og teknologi som kan utnyttes i egen kompetanse- og produktutvikling. Dette vil også bidra til å styrke norsk forsvarsindustris muligheter til å delta som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter.

3.11 Miljøvern

Forsvaret skal etterkomme miljøkrav som til enhver tid gjøres gjeldende gjennom lover og forskrifter. En effektiv oppfølging av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd, felles norm for miljøledelse og ved miljøvernkompetanse.

Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøproblemer og etterkomme miljøkrav. Sjefer på alle nivå i Forsvaret skal legge forholdene til rette for at hensikten blir forstått av alt personell, og at den følges opp gjennom planlegging og praktiske tiltak.

Miljøverntjenesten skal i 2003 følge opp Forsvarsdepartementets miljøvernpolitiske handlingsplan for Forsvaret av 1999, samt de miljøvernmessige behov som er knyttet til militærfaglig virksomhet. Miljøverntiltak skal vurderes og koordineres mot øvrig virksomhet i Forsvaret, og spesielt mot kvalitet, helse og sikkerhet.

3.12 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Regjeringen har i St.meld. nr. 17 (2001-2002) foreslått at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opprettes som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Stortingsmeldingen ble ikke behandlet i vårsesjonen 2002, men det foreslås likevel at NSM opprettes som et eget direktorat fra 1. januar 2003.

Organiseringen av NSM innebærer at FO/S nedlegges, og at hoveddelen av de ressurser som ligger i FO/S i dag overføres til det nye direktoratet. Forsvarets militære organisasjon må imidlertid beholde en egen sikkerhetskompetanse og kapasitet på sentralt nivå, som skal ivareta sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Det opprettes derfor en forsvarssjefens sikkerhetsavdeling (FSA). FSA skal være operativ samtidig med opprettelsen av det nye direktoratet.

3.13 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003)

Tilleggsproposisjonen inneholder enkelte endringer i forslaget til forsvarsbudsjett for 2003 som berører Forsvarsbygg. Formålet er å få innført full kostnadsdekkende husleie for brukerne av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i 2003 ved å legge et kapitalelement til husleien brukerne betaler til Forsvarsbygg. Endringene utgjør ingen reell endring i ressurstilgangen for Forsvaret i 2003 i forhold til opprinnelige forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Innføringen av kostnadsdekkende husleie er sentralt i reformen av Forsvarets eiendomsforvaltning, ref. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 77 (2000-2001).

Å innføre kostnadsdekkende husleie er viktig for å få etablert den fulle synliggjøring av utgiftene til eiendom, bygg og anlegg hos den enkelte bruker i Forsvaret.

Innføring av kostnadsdekkende husleie er viktig for å oppnå mest mulig rasjonell drift av Forsvaret og lykkes med omleggingen. Det bør derfor gjøres med virkning fra og med budsjettåret 2003.

Innføring av kostnadsdekkene husleie krever at det legges et kapitalelementet til husleien hos alle brukere. Dette krever enkelte endringer på kapittel og post innenfor forsvarsrammen slik at brukerne kan få tildelt kapitalelementet som del av midlene til husleie over post 1 (drift). Endringene medfører ingen reelle endringer i ressurstilgangen for Forsvaret i forhold til det fremlagte forsvarsbudsjett.

Husleien er en budsjettert utgift som inngår i post 1 på de enkelte kapitler på forsvarsbudsjettet. For å innføre kostnadsdekkende husleie, dvs. med kapitalelement, økes bevilgningen på post 1 på de relevante kapitler med til sammen 955 mill. kroner. Dette fører til tilsvarende økte inntekter og overskudd på post 24 Driftsresultat for Forsvarsbygg. Nettovirkningen for forsvarsbudsjettet blir dermed null.

I tidligere år har selve kap. 2463 Forsvarsbygg/Forsvarets bygningstjeneste vært budsjettert med 0 i resultat, slik at kap. 1700-1795 har gitt et samlet bilde av Forsvarets utgifter. Et overskudd på kap. 2463 ville ha endret dette slik at 17-serien ikke lenger ville ha gitt et riktig bilde av Forsvarets utgifter. Det bør derfor opprettes et nytt kapittel i 17-serien for Forsvarsbygg og Forsvarets eiendoms-, bygge- og anleggsinvesteringer til erstatning for kap. 2463. Eiendoms-, bygge- og anleggsprosjektene og den tilhørende posten 47 føres uendret fra kap. 1760 til det nye kap. 1710. Dette reflekterer Forsvarsbyggs ansvar for gjennomføringen av utbyggingen av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.

Den nye ordningen forutsetter at et eventuelt avvik fra budsjettert resultat på kap. 1710 post 24 rettes opp i Forsvarsdepartementets årlige omgrupperingsproposisjon.

Med denne tilleggsproposisjon vil en viktig del av reformen av Forsvarets eiendomsforvaltning, ref. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 77 (2000-2001), kunne iverksettes. Denne delen er viktig for rasjonell ressursdisponering hos brukerne av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Denne iverksettelsen, i tråd med stortingsflertallets mål i innstillingen, har imidlertid ikke latt seg kombinere fullt ut med etableringen av den særlige budsjetteringsmodell som definerer en ordinær forvaltningsbedrift. Dette gjelder særlig forutsetningen i innstilling og proposisjon om at det ikke skal være avkastningskrav til kapitalen. For å realisere reformen slik innstillingen og proposisjonen legger opp til bør derfor selve budsjetteringsordningen forvaltningsbedrift ikke etableres for Forsvarsbygg. Flyttingen av Forsvarsbygg fra kap. 2463 til kap. 1710 i 2003 fremstår som den enkleste og mest hensiktsmessige måte å realisere reformens mål om kostnadsdekkende husleie på. Flyttingen skal ikke få noen reell betydning for Forsvarsbygg som forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet med eget styre, vedtekter, nettobudsjettering på post 24 og tilhørende reguleringsfond, og som drives etter tilnærmet forretningsmessige prinsipper slik det ble lagt opp til i Innst. S. nr. 343 (2000-2001) og St.prp. nr. 77 (2000-2001).

3.14 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved romertallsvedtak II i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) den 19. juni 2002 la til grunn en ramme for perioden 2002-2005 på 118 mrd. kroner. Flertallet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen følger opp dette. Flertallet vil understreke nødvendigheten av fremdrift i planleggingen og gjennomføringen av omorganiseringsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rammen, vedtatt i Stortinget den 19. juni 2002, for perioden 2002-2005 på 118 mrd. kroner, og vil forholde seg lojalt til denne, men vil presisere at rammen er for lav, og vil henvise til Fremskrittspartiets forslag på 123,6 mrd. kroner i samme periode.

Komiteen har merket seg at ny nasjonal kommandostruktur vil være operativ fra 1. januar 2003 og at denne vil bli videreutviklet i forhold til nødvendige kapasiteter og kompetanse. Komiteen har videre merket seg at proposisjonen understreker behovet for høy trenings- og øvingsstandard og vil slutte seg til dette. Komiteen erkjenner imidlertid at omleggingen av Forsvaret vil få konsekvenser for øvelsesåret 2003 og vil slutte seg til proposisjonens prioriteringer i den forbindelse.

Komiteen har merket seg at som en del av den planlagte bemanningsreduksjonen kan avgangsstimulerende tiltak nå benyttes i hele planperioden.

Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), der en enstemmig komité understreker under kapittel 4.6 Bruk av bortsetting som virkemiddel i Forsvaret:

"Komiteen vil understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere i økte kostnader ved økt bruk av eksterne konsulenter eller bortsetting av arbeid."

Komiteen vil legge stor vekt på betydningen av forskning for å sikre kunnskap om den sikkerhetspolitiske situasjonen og kunnskap om sivilt og militært beredskap. Komiteen vil slutte seg til proposisjonens vurderinger av å ha som mål at Forsvaret og norsk industri i større grad skal delta i internasjonalt forsk­nings- og teknologisamarbeid.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002) hvor en enstemmig komité viste til tidligere negative erfaringer med komplekse informasjonssystemer og derfor ba om at alle sider under program GOLF løpende vurderes og at Stortinget blir informert i de årlige statsbudsjett etter hvert som prosjektet utvikles, herunder også de kostnadsmessige sider.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med informasjon etter at leveranseprosjekt 1 er sluttført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av HMS-tiltak i store organisasjoner generelt, og spesielt nødvendigheten av at dette prioriteres i omfattende omstillingsprosesser.

Flertallet slutter seg til at strengt nødvendige HMS-tiltak prioriteres innenfor budsjettrammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St.meld. nr. 11 (1997-1998) om skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet.

Et annet flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statsråd Kristin Krohn Devold flere ganger i spørretimen, bl.a. 22. mai 2002, bekreftet at etter at arbeidet med konsekvensutredningen ble avsluttet i 1998, har uavhengige fagkonsulenter gjennomført oppfølgende utredninger. Resultatet av disse viser at konsekvensene for natur, miljø og samfunn stort sett er de samme eller noe bedre enn det som ble forelagt Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St.meld. nr. 11 (1997-1998). Dette flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar til etterretning at flertallet vurderer miljøforutsetningene for Regionfelt Østlandet som tilfredsstillende, basert på et svar forsvarsministeren ga i Stortingets spørretime bl.a. 22. mai 2002 og 20. november 2002. Disse medlemmer viser til at flere miljøorganisasjoner har kommet til en helt annen konklusjon enn forsvarsministeren, og mener av den grunn at det bør gjennomføres en uavhengig analyse av miljøkonsekvensene av utbygging av Regionfelt Østlandet. En slik analyse vil gi Stortinget et forbedret beslutningsgrunnlag for en utbygging stipulert til nærmere 2 mrd. kroner, med uoversiktlige miljøkonsekvenser.

Etter hva disse medlemmer kjenner til, foreligger det fremdeles ikke en endelig utslippstillatelse fra SFT, og Forsvaret har fremdeles ikke søkt om dette. Det bør være en absolutt forutsetning at en slik tillatelse foreligger før Stortinget bevilger midler til videre utbygging av Regionfelt Østlandet.

Disse medlemmer konstaterer at en rekke av miljøforutsetningene som lå til grunn for vedtaket om utbygging av Regionfelt Østlandet er brutt. Giftutslipp til vann er mellom tre- og firedoblet i forhold til hva som ble forutsatt. Gråfjellområdet består av store deler myr og vann som gjør giftutslippene vanskelig å håndtere. Støyforurensingen blir mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Forslaget planlegger også betydelige naturinngrep i Renaelva, som var forutsatt skjermet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gi forskningsmiljø med miljøkompetanse i oppdrag å gjennomføre en uavhengig analyse av miljøkonsekvensene av utbygging av Regionfelt Østlandet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Forsvaret gjennom handlingsplanen for miljøvern fra 1999 har satt høye ambisjoner for miljøvern i Forsvaret, og understreker at planene må følges opp med konkrete tiltak, og at Forsvaret i sterkere grad må ta miljøhensyn ved etablering av nye tiltak. Disse medlemmer viser til at det er betydelige miljøproblemer knyttet til bl.a. utbygging av skytefelt som Regionfelt Østlandet og Halkavarre skytefelt, og i eksisterende skytefelt. Disse medlemmer mener det er positivt at Forsvaret har satt i gang kartlegging av miljøskader i nordområdene, og at det arbeides for å rydde opp i forurenset grunn flere steder. Disse medlemmer peker på at det i St.prp. nr. 1 (2002-2003) gis en svært kort og overflatisk redegjørelse for status på miljøområdet i Forsvaret, og ber om at Regjeringen vurderer hvordan rapporteringen om miljøkonsekvenser av Forsvarets virksomhet og status i Forsvarets miljøarbeid til Stortinget kan bedres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i at kvinner og personer med innvandrerbakgrunn skal prioriteres i forbindelse med utdanning, for å øke andelen av disse kategorier personell i Forsvaret. Disse medlemmer mener en slik øket andel må skje gjennom naturlig rekruttering med lik konkurranse mellom alle kategorier personell som søker seg til tjeneste og utdanning i Forsvaret.