I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2003. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2003, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

V

Husbankens avdragsvilkår

Stortinget samtykker i at punkt 1.2 Avdragsvilkår i gjeldende bestemmelser om Husbankens rente- og avdragsvilkår av 14. desember 1995, jf. St.prp. nr. 16 (1995-1996) Om endringar i Husbankens rente- og avdragsvilkår og Innst. S. nr. 83 (1995-1996), endres til "Lån til utleieboliger kan ha en samla løpetid på inntil 50 år".

VI

Bustadordninga

Stortinget samtykkjer i at stortingsvedtaket av 12. juni 1972 om ordning med bustønad, § 2 Boliger, med seinare endringar, blir endra til:

§ 2 Boliger som omfattes av bostøtteordningen:

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 pst. gjelder ikke noen bostedsavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester mv. § 4-2 bokstav d.

For barnefamilier stilles ingen finansieringskrav til boligen.

For husstander med alders-, etterlatte- og uførepensjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 pst. gjelder følgende finansieringskrav til boligen:

• 1. Boliger som er oppført med lån frå Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken, jf. lov av 30. oktober 1947 om omorganisering av Bustadbanken, så lenge lånet hviler på boligen.

• 2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken og som er innvilget i 1963 eller seinare. Dette gjelder også boliger som har utbedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.

• 3. Kommunale leieboliger og leieboliger som er underlagt leieregulering etter kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering mv. for boliger, samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virkeområde, som er oppført før 8. april 1940.

• 4. Boliger som har etableringslån, boligtilskudd eller startlån fra Husbanken. Dette gjelder også boliger som har etableringslån eller startlån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet.

• 5. Omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstilskudd fra Husbanken.

• 6. Alle boliger i borettslag.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

VIII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra­sjonsdepartementet i 2003 kan:

• 1. Omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

• 2. Omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 1590 Aetat post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

X

Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

XI

Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings- instituttet AS

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administra­sjonsdepartementet gis fullmakt til å:

• 1. Selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeids-fors­k­ningsinstituttet AS.

• 2. Inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet post 90 Salg av ak­sjer.

3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6

3.1.1 Innleiing

Komiteen har ved Stortinget sitt vedtak 15. oktober 2002 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Ved Stortinget sitt vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 11 499 198 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2002-2003), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti summerer seg til den nettosum som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteen viser til at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga.

Tabell 1 Forslag til disponering av ramme 6

Tabellen viser det justerte budsjettforslaget til Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 9 og 14 i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.

3.1.2 Merknader frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 og 7 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats for å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre botilbudet at det ikke gir et rimelig bilde av disse partiers politikk å fremme forslag til fordeling av rammene. Dette er rammer som regjeringspartiene bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er da også naturlig at de partiene som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår innretningen av dem.

Flertallet vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner i finansinnstillingen.

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2002-2003) hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 6 framgår av tabell 2. Disse medlemmer viser til oversikten nedenfor som viser avvikene mellom Arbeiderpartiets forslag, Regjeringens forslag og forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti på områder innenfor rammeområde 6.

Oversikt over Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 2003 i forhold til regjeringens budsjettforslag og forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (i mill. kroner).

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en tiltakspakke på nærmere 2,3 mrd. kroner for å sikre og skape arbeidsplasser. Mye av denne innsatsen vil ha stor betydning for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. Det foreslås herunder å øke den direkte bevilgningen til næringsutvikling i distriktene med 180 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en kraftig opptrapping av tiltakene i arbeidsmarkedet. Det foreslås derfor 1 000 nye ordinære tiltaksplasser og 700 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede utover Regjeringens forslag og 50 mill. kroner mer til Aetat for å redusere køen til yrkesrettet attføring. Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag til svekkelse av dagpengeordningen og permitteringsordningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke boligbyggingen og å styrke boligtilbudet til ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Arbeiderpartiet foreslår å øke utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forlag. Arbeiderpartiet vil videre øke bevilgningene til boligsektoren med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag slik at en kan øke grensen for hvor høy inntekt barnefamilier kan ha for å kunne motta bostøtte, innføre månedlig utbetaling av bostøtte, øke tilskuddet til utleieboliger og bedre tilgjengeligheten til boliger for eldre og uføre.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag om å redusere mottaket av kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i tilleggsinnstillingen til finansinnstillingen har funnet det forsvarlig å støtte forslaget i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om reduksjon i utgifter til familiegjenforening og etterslep i antall bosatte flyktninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en netto utgiftsramme for rammeområde 6 som var 754 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringspartiene, som var identisk med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Under behandlingen i Stortinget fikk regjeringspartienes forslag flertall.

Disse medlemmer viser til merknader under 1.2 og vil ut fra dette ikke fremme eget forslag til rammedisponering.

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig understreke Regjeringens vektlegging av bostøtteordningen gjennom å oppheve kravet om Husbankfinansiering for barnefamilier samt en heving av satsene. Hele 5 000 barnefamilier vil med dette få en bedret økonomisk situasjon etter den største økningen i bostøtte noensinne. Disse medlemmer vil vise til at dette er en del av Regjeringens sterke satsning i kampen mot fattigdom. Disse medlemmer vil understreke betydningen av slike målrettede tiltak og viktigheten av Regjeringens totale fattigdomssatsing. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i forbindelse med den varslede boligmeldingen vil foreta en gjennomgang av regelverket for bostøtte. Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av unge i etableringsfasen og vanskeligstilte innenfor boligpolitikken gjennom blant annet målrettede tiltak som styrking av bostøtteordningen, innføring av Startlånet og heving av Husbankens utlånsramme til 14,5 mrd. kroner, inkludert den nye satsningen i sydlige land.

Disse medlemmer vil berømme denne regjeringen for å ha tatt tak i innvandrings- og integreringsfeltet med en helt ny giv. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens politikk har god virkning. Tallet på grunnløse asylsøkere har blitt kraftig redusert. Integreringsarbeidet får nå et forsterket fokus gjennom det kommende forslag til lov om introduksjonsordning. Disse medlemmer vil særlig støtte Regjeringens utvikling av en mer helhetlig politikk overfor enslige mindreårige asylsøkere. Likeledes støttes styrkingen av kompetansen i kommunenes integreringsarbeid i forbindelse med innføring av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Disse medlemmer er også positive til Regjeringens satsing på kvalitetsheving av tolketjenestene, etableringen av et tolkeregister og utvikling av utdanningstilbudet for tolker.

Disse medlemmer ønsker velkommen Regjeringens forslag om desentralisering av de regionalpolitiske virkemidlene og styrkingen av fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør gjennom ledelse av det regionale partnerskapet. Disse medlemmer viser til at den nye budsjettstrukturen gjør at fylkeskommunene får ansvaret for selv å prioritere de regionale grep som vil ha størst effekt. Dette forsterker muligheten til å mobilisere for regional utvikling og ansvar for egen framtid. Disse medlemmer mener at desentraliseringen av de regionalpolitiske virkemidlene til fylkeskommunene er et viktig ledd i moderniseringen av offentlig sektor. Samtidig er det en god mulighet for fylkeskommunene til å utvikle sin rolle som regional utviklingsaktør forut for Regjeringens kommende evaluering av den nye fylkeskommunen mot slutten av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsning på samisk språk, blant annet gjennom styrking av kompensasjon for ekstrautgifter i forbindelse med tospråklighet i de samiske kommunene. Disse medlemmer støtter også etableringen av kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under de ulike programområdene i innstillingen og til oversikten over sitt alternative budsjett i tabell 2.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, jf. merknader under kap. 1.1 og støtter det justerte budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti slik dette fremkommer i tabell 1 i kap. 3.1.1 i denne innstilllingen.

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett forslår å øke rammeområde 6 med 1 311 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettopplegg. Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og til sine merknader og forslag i finansinnstillinga og til merknader og forslag under alle kapitler i denne innstillinga.

3.1.7 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett og foreslår 12 401 698 000 kroner til ramme 6.

Distrikts- og regionalpolitikken

Denne medlemen meiner det trengst ei heilskapleg og offensiv satsing på distrikta for å stanse sentraliseringa av kunnskap, busetjing og kapital. For Senterpartiet er det viktig at folk opplever ein reell valfridom når det gjeld bu- og arbeidsstad. Denne medlemen vil peike på at Noreg er i ein spesiell situasjon med mange lokalsamfunn med lågt folketal og store avstandar. Mange av våre viktigaste ressursar ligg i desse områda. Det er nødvendig å føre ein politikk som medverkar til å nytte dei rike ressursane vi har både på land og i havområda våre.

Denne medlemen meiner dette krev ein offensiv distriktspolitikk slik at heile landet får høve til ei positiv utvikling.

Denne medlemen vil særleg peike på behovet for auka midlar på område som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, breibånd og tiltak retta mot ungdom og kvinner.

Denne medlemen er sterkt kritisk til den mang­lande vilje Regjeringa har vist i distrikts- og regionalpolitikken. Ei nedbygging av aktive verkemidlar er eit sterkt bidrag til å forsterke sentraliseringsprosessane. Dette er ein politikk Senterpartiet vil arbeide imot. Denne medlemen er prinsipielt samd i omlegginga av dei regionalpolitiske verkemidla som regjeringa legg opp til. Større fridom til fylkeskommunane innanfor dei regionale utviklingsoppgåvene, vil verke som ein god stimulans og truleg ha god effekt.

Denne medlemen er likevel djupt usamd i nivået på dei løyvingane som Regjeringa føreslår. Regjeringa overfører ei rekkje tunge verkemiddelområde og oppgåver utan å følgje opp med tilstrekkelege midlar. Enda verre blir det når regjeringspartia og Framstegspartiet kuttar ytterlegare 100 mill. kroner i desse løyvingane. Denne medlemen vil på det sterkaste åtvare mot ein politikk der oppgåver vert lagt på andre politiske nivå utan at det følgjer pengar med.

Denne medlemen vil særleg peike på løyvingane til kommunale næringsfond og program for vassforsyning som to tunge område der ansvaret no er overført til fylkeskommunane. Denne medlemen meiner fylkeskommunane skal ha reell moglegheit til å følgje opp og desse områda. Denne medlemen viser til at Senterpartiet aukar løyvingane med om lag 500 mill. kroner til regional utvikling innanfor kap. 551 og kap. 552 i forhold til opplegget i budsjettavtalen.

Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet mellom anna føreslår å vidareføre kompensasjon for endringar i arbeidsgivaravgifta i 14 kommunar med 74 mill. kroner. Denne medlemen ser på ei løyving til 14-kommunegruppa som ei oppfølging av lovnader som vart gjevne då desse kommunane vart pålagde høgare arbeidsgjevaravgift.

Innvandrings- og integreringspolitikken

Denne medlemen finn det oppsiktsvekkjande at Regjeringa reduserer talet på kvoteflyktningar overført frå UNHCR. Denne medlemen meiner Noreg må oppretthalde sin del av det internasjonale fellesansvaret vi er ein del av. Denne medlemen stiller seg også avvisande til Regjeringa sitt framlegg om å fjerne tilskotet til norskopplæring for asylsøkjarar. Dette kan gje store ekstra samfunnskostnader på sikt av di integreringsprosessane kjem seinare i gong. Det er og viktig at dei som sit i mottak får et positivt innhald i kvardagen.

Denne medlemen vil vise til den viktige innsatsen ulike organisasjonar gjer i integreringsarbeidet. Fleire organisasjonar medverkar til å skape møteplassar som gir gjensidig forståing, respekt og samarbeid. Senterpartiet aukar difor løyvingane til lokalt integreringsarbeid med 5 mill. kroner.

Bustad- og bumiljø

Denne medlemen vil at det skal førast ein aktiv bustadpolitikk og held fast ved at Husbanken er eit av våre beste bustadpolitiske verkemiddel. Denne medlemen er sterkt kritisk til signal frå Regjeringa om å endra Husbanken til ein førsteheimsbank. Dette vil verke negativt for andre grupper, og særleg i dei delar av landet der private bankar ikkje finn det tenleg å medverke til finansiering av husbygging. Denne medlemen vil fremje forslag om å setje Husbanken si låneramme for 2003 til 16,5 mrd. kroner, noko som inneber 2,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg.

Denne medlemen viser og til at Senterpartiet føreslår å auke bustadtilskotet, tilskotet til bumiljø og bustøtta med til saman 200 mill. kroner.

Arbeidsmarknaden

Denne medlemen vil peike på at Noreg står overfor store utfordringar på arbeidsmarknaden. Ledigheita aukar og delar av næringslivet slit tungt. Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet sitt opplegg møter denne situasjonen med ei rekkje tiltak som vil resultere i fleire hender i arbeid og viser i denne samanhang til forslag andre stader i denne innstillinga samt i Innst. S. nr. 8 og 13 (2002-2003).

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil styrke Aetat med 25 mill. kroner og tilføre 25 mill. kroner meir til arbeidsmarknadstiltak. Senterpartiet føreslår òg ei særskilt arbeidsmarknadspakke for verftsindustrien på 50 mill. kroner for å ivareta og ut­vikle nødvendig kompetanse i ein vanskeleg overgangsperiode.

Denne medlemen vil også peike på dei viktige oppgåvene Arbeidstilsynet har for å sikre eit meir inkluderande arbeidsliv. Senterpartiets alternative opplegg inneber ei løyving på 10 mill. kroner meir enn Regjeringa til Arbeidstilsynet.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane

I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde 6 slik det framgår av Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Avvik frå Regjeringa i parentes. Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti