3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.).

I St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 (2002-2003) blir det foreslått en samlet bevilgning under rammeområde 5 Justis på 12291876000 kroner for 2003. Dette innebærer en økning med 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett, per Revidert nasjonalbudsjett, for inneværende år. Bevilgningen til rettsvesenet foreslås økt med 8,5 pst., til Kriminalomsorgen med 9,3 pst. og til politi- og påtalemyndigheten med 5,6 pst. Inntektene er beregnet til 1609798000 kroner. Dette er en økning på 24,5 pst. i forhold til saldert budsjett for inneværende år.

3.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

Den registrerte kriminaliteten har steget med knapt 3 pst. fra 1997 til 2001. Dette skyldes i all hovedsak flere anmeldte narkotikaforbrytelser.

I kriminalstatistikken for perioden 1997 til 2001 har den registrerte narkotikakriminaliteten steget med 42 pst. Norge har flest narkotikalovbrudd i nordisk sammenheng med til sammen 49330 anmeldelser i 2001. Økt politiinnsats og høyere oppdagelsesrisiko forklarer noe av økningen i antallet anmeldelser, men utviklingen skyldes trolig også økning i den faktiske kriminaliteten.

Vinningskriminaliteten utgjør om lag halvparten av den registrerte kriminaliteten. Statistikken viser nedgang på 4 pst. i vinningskriminaliteten for perioden 1997-2001. I 2001 gikk anmeldte tyverier ned med hele 7 pst. fra året før. Ingen fullstendig forklaring på tilbakegangen for tyveri er kjent, men det er grunn til å anta at økt sikring av verdigjenstander kombinert med mindre fortjeneste på varene spiller en rolle.

Etter en økning i antallet voldslovbrudd fra 1999 til 2000 med hele 15 pst., viser statistikken for 2001 en utflating med svak stigning i voldskriminalitet med noe over 2 pst. De grovere formene for vold (legemsbeskadigelse, grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap) har i 2001 imidlertid gått ned fra året før. Økt oppmerksomhet og samfunnsdebatt rundt enkelte voldshandlinger har sannsynligvis også bidratt til at flere hendelser har blitt anmeldt.

Mens antall anmeldelser for voldtekt var på 555 i 2000, steg antallet til 635 i 2001. Fra tidligere år har vi sett at politianmeldelsene har økt. Det er uklart om stigningen skyldes flere overgrep eller økt anmeldelsestilbøyelighet i befolkningen.

Kriminalstatistikken viser at siktede mellom 15 og 17 år har steget med 45 pst. i perioden 1997 til 2001. Til sammenlikning har stigningen vært på 39 pst. for befolkningen sett under ett.

I 2001 var kvinneandelen av de som var siktet for forbrytelser på drøyt 15 pst.

Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var på 33 pst. i 2001. Siden 1997 har den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten steget med 5 prosentpoeng. Det er stor variasjon i oppklaringsprosenten mellom ulike typer lovbrudd. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse for forbrytelsessaker har gått ned, fra 202 dager i 1997 til 168 dager i 2001, en nedgang på 17 pst. På samme måte som oppklaringsprosenten varierer mellom ulike forbrytelsestyper varierer også saksbehandlingstiden.

Det har i perioden 1997-2001 blitt påtaleavgjort flere saker enn det har kommet anmeldelser inn. Mens det i 1997 ble påtaleavgjort 9805 flere saker enn mottatte anmeldelser, var differansen i 2001 hele 55964 saker. Tallene viser at selv om domstolene behandler et stigende antall saker, har domstolene ikke hatt kapasitet til å ta unna for økt sakstilfang fra påtalemyndigheten. Fra 2000 til 2001 har restansene derfor økt, for forhørsrettssaker med 11 pst. og for meddomsrett med 32 pst.

Soningskøen økte fra 1063 dommer ved utgangen av 1999, til 2057 dommer ved slutten av 2001. Pr. 30.juni 2002 har køen økt til 2681 dommer. Lengre soningskø skyldes særlig at produksjonen av straffesaker i politi, påtalemyndighet og domstoler overstiger den kapasiteten kriminalomsorgen har til rådighet. Hovedtyngden av soningskøen er i Østlandsområdet og består i hovedsak av kortere dommer.

3.3 Prioriterte mål og tiltak, St.prp. nr. 1 (2002-2003)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 1.3 redegjøres det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren. Redegjørelsen omfatter målsettingen om redusert kriminalitet, herunder tiltak spesielt rettet mot barn og unge, bekjempelse av rasisme og diskriminering, forebygging av rusmiddelmisbruk, forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet og miljøkriminalitet, større kapasitet i kriminalomsorgen samt større fokus på volden og dens ofre. Videre omtales tiltak knyttet til målsettingene om god og effektiv konfliktløsing og forebygging, å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, styrke ordningen med fri rettshjelp, redusert sårbarhet i samfunnet og endelig en åpen og kvalitetsbevisst forvaltning.

I pkt. 1.4 til 1.6 i proposisjonen redegjøres det for budsjettmessige hovedprioriteringer for 2003, og det gis en oversikt over departementets programkategorier og miljøtiltak.

3.4 Komiteens generelle merknader

Innledning

Komiteen mener forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver. En justispolitikk som ivaretar borgernes trygghet, samtidig som rettssikkerheten settes i høysetet, skal danne rammen rundt politikken. Det er helt avgjørende med rask og riktig reaksjon overfor dem som bryter loven, og dette krever en velfungerende straffesakskjede, hvor tiden fra anmeldelse til dom og fullbyrdelse av straff er kortest mulig. En hurtig straffesaksbehandling øker straffens preventive effekt, og vil ofte gjøre situasjonen lettere for offeret i påvente av at saken skal komme opp for retten. Også for den tiltalte vil hurtighet i saken sikre rettssikkerheten. Komiteen har merket seg at politi og påtalemyndighet har hatt en positiv utvikling de siste årene, og at domstolene og kriminalomsorgen nå utgjør en flaskehals i straffesakskjeden.

Komiteen er kjent med at Regjeringen fra årsskiftet utvider ordningen med rettsmekling til seks nye domstoler. Dersom forsøkene med rettsmekling viser seg å være en suksess, vil ordningen for fremtiden være et viktig bidrag til at sivile saker kan avgjøres raskere. Dette vil innebære ressursbesparelse for domstolene, og dessuten reduserer ordningen med rettsmekling de økonomiske og personlige omkostningene en rettssak medfører for partene. Komiteen har også merket seg at Regjeringen går inn for å øke bruken av konflikt­rådsordningen, noe som også både kan redusere presset på domstolene og partenes omkostninger. Komiteen vil imidlertid understreke at det er behov for økte ressurser til domstolene slik dagens situasjon er, og merker seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene i budsjettet for 2003.

Komiteen mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen. Komiteen mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien, skolen og andre offentlige tilbud. I tillegg vil komiteen vise til den store innsatsen for barn og unge som gjøres av frivillige, enten i organisert form eller av enkeltmennesker.

Komiteen peker på at kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol. Komiteen viser til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, vold og annen kriminalitet, og at det forebyggende arbeidet her er svært viktig også for å redusere kriminaliteten i samfunnet. Komiteen tar avstand fra enhver liberalisering og legalisering av narkotika. Holdningsskapende arbeid i skolen og ungdomsmiljøer er et viktig arbeid, samtidig som man må sette store ressurser inn på å hindre innførsel av narkotika og illegal sprit. Komiteen viser i denne sammenheng til merknadene om organisert kriminalitet nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Flertallet vil påpeke at det er et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er svært viktig, og forsk­ning viser at generelle tiltak rettet mot hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er kjent med at det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen, dvs. generelle tiltak som settes inn tidlig på samfunnsnivå.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen varsler satsing på en aktiv forebyggende politikk blant barn og unge, som tidlig kan stanse en påbegynt kriminell løpebane. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig overfor barn, ungdom og familier i risikosonen. Dette flertallet viser for øvrig til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) om lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener årsakene til kriminalitet fortjener et langt større fokus. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at Regjeringa i sitt budsjettopplegg for 2003 legger opp til en svekking av kommunenes økonomi, og mener det er grunn til å minne Regjeringa om dens egen beskrivelse av hva som hjelper for å forhindre kriminalitet blant barn og unge. Det kommer stadig signaler om at barn og unge i norske kommuner vil få dårligere oppvekstforhold framover som et resultat av kommunenes elendige økonomiske situasjon. Disse medlemmer mener at vi gradvis vil oppleve en økning i antallet barn og unge med problemer dersom denne utviklinga får fortsette framover. Satsing på barn og unge er derimot en investering i framtida som vil lønne seg. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det politiske flertallet ikke er villige til å foreta en slik investering.

Politiet

Komiteen viser til at politiet nylig har vært gjenstand for en omfattende omorganisering gjennom Politireformen, og at man fremdeles er inne i en omstillingsfase. Komiteen forventer imidlertid at dette på sikt fører til at samordningen av ressursene setter politiet bedre i stand til å møte de utfordringer man står overfor. Komiteen ønsker en tilbakemelding i forhold til måloppnåelse på dette området, for eksempel når det gjelder omdisponering av personell til mer publikumsrettet og operativ tjeneste og til forebyggende arbeid.

Komiteen har merket seg at man i politiets arbeid har synlige resultatmål og suksesskriterier for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Andre deler av politiarbeidet har ingen synlige målekriterier, for eksempel hva som er godt politiarbeid, er publikum tilfreds, er det forebyggende arbeidet godt nok prioritert og så videre. Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk og bakmenn kan ikke bli målt etter de samme kriteriene som ordinær anmeldt kriminalitet.Komiteen vil at arbeidet med gode målekriterier av kvaliteten på det totale politiproduktet prioriteres i 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at politiet bruker sine ressurser på kriminalitetsbekjempelse, og mindre ressurser på egenadministrasjon. Flertallet viser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) ba departementet se på muligheten for å sette fangetransport ut på anbud.

Flertallet har merket seg at Politidirektoratet har avgitt en utredning av fangetransport på anbud og vil i tillegg avgi en vedrørende uttransportering av asylsøkere. Etter flertallets mening vil slike tiltak frigjøre mer ressurser til operativt politiarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) hvor disse medlemmer gikk imot henstillingen om å konkurranseutsette fangetransport.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fangetransport er en myndighetsoppgave. Slik transport kan medføre bruk av makt, noe disse medlemmer mener må være forbeholdt ansatte i politiet, jf. politilovens regler om maktbruk. Disse medlemmer mener det må stilles strenge krav til opplæring, erfaring og vandel for de personer som skal utføre denne tjenesten. Disse medlemmer mener likevel det ikke til enhver tid er nødvendig med politiutdannet personell til å utføre denne jobben, og viser til dagens ordning med arrestforvarere. Disse medlemmer mener det likevel er positivt at det som en del av det prøveprosjektet som nå settes i gang, gjøres forsøk med bruk av sivile ansatte til å utføre slike tjenester.

Bekjempelse av vold

Komiteen understreker at justissektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil styrke innsatsen mot vold, både når det gjelder ofrenes stilling og overgripernes behov for hjelp. Det må settes fokus på all voldskriminalitet, herunder den volden som skjer i hjemmene. Vold mot kvinner er ikke bare et problem for den enkelte kvinne, men et stort samfunnsproblem. Komiteen er derfor glad for at det de siste årene har vært økt fokus på dette problemet, og at flere viktige tiltak allerede er gjennomført. Etableringen av familievoldskoordinatorer i hvert politidistrikt, mobile volds­alarmer, lovforslag om besøksforbud for voldsutøveren i eget hjem og forslag om å gi trusselutsatte fiktiv identitet, er viktige tiltak som er eller snart vil bli iverksatt.

Den nåværende handlingsplanen "Vold mot kvinner", hvor noen av de nevnte tiltakene lå inne, går ut i 2003. Komiteen har merket seg at departementet har varslet at arbeidet med en ny handlingsplan vil starte i 2003. Fokuset skal fremdeles være på kvinnene, som i de fleste tilfeller er ofre for familievold. Men det varsles også et langt sterkere søkelys på de voldelige mennene, samt på barn som vokser opp i voldelige hjem. Komiteen ser positivt på disse signalene, og mener det er svært viktig å rette fokus på barna. Undersøkelser viser at dersom de ikke får hjelp, har de større sannsynlighet for selv å bli offer eller overgriper senere i livet.

Samfunnet har et ansvar for at overgriperne får sin straff. Mange kvinner er redde for å anmelde overgriperen, særlig når det gjelder vold i nære relasjoner. Komiteen viser til at politiet kan forfølge saken, selv om kvinnen ikke ønsker å anmelde, gjennom å begjære offentlig påtale. Komiteen mener denne muligheten bør brukes aktivt. Sinnemestringsprogram for voldsdømte menn er et tiltak som antas å ha god rehabiliterende og forebyggende effekt dersom den voldsdømte er motivert for dette, og komiteen har merket seg at Regjeringen legger opp til at flere skal få et slikt tilbud. Komiteen vil også peke på at de frivillige organisasjonene gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere lovbrytere, i tillegg til at mange utgjør en viktig støtte både for pårørende og ofre.

Barn har etter komiteens oppfatning et særlig behov for rettsvern. Seksuelle overgrep mot barn og forekomsten av barnepornografi synes å ha fått større omfang, og utbredelsen av internett gjør at barnepornografisk materiale raskt spres over hele verden. Så lenge det finnes et slikt marked, vil overgrepene mot barn fortsette. Komiteen er av den oppfatning at Kripos" enhet for bekjempelse av barnepornografi gjør en meget god innsats med de ressurser de har tilgjengelig. Komiteen mener tiden er inne for å intensivere kampen mot barnepornografi, da dette ser ut til å bli et problem med stadig større utbredelse.

Komiteen viser til St.meld. nr. 52 (2000-2001) og til de respektive partiers kommentarer i Innst. S. nr. 76 (2001-2002). Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 76 (2001-2002) gikk inn for oppretting av "Barnekripos". Hensikten med dette var å øke kunnskapen i politiet om behandlingen av straffesaker som omhandler overgrep mot barn. Komiteen ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget hvordan ordningen med "Barnekripos" fungerer.

Komiteen mener det er viktig med fokus på det forebyggende arbeidet, særlig hva gjelder å styrke tilbudet til menn med voldsproblematikk. Komiteen viser til at Regjeringen i budsjettet for 2003 foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til tiltak rettet mot voldsdømte. Stiftelsen Alternativ til Vold og Sør-Trøndelag Psykiatriske Sykehus, avdeling Brøset, er gode eksempler på slike behandlingstilbud.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring. "

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er ytterst viktig å få på plass et stabilt og utbygd tilbud til personer med voldsproblemer. I boken "Menns vold mot kvinner", som ble bestilt av myndighetene som et ledd i handlingsplanen Vold mot kvinner, går det fram at mellom 60 og 70 pst. av voldsutøverne slutter å bruke vold etter å ha gjennomgått behandling ved ett av de tre organiserte behandlingstilbudene som fins i Norge. Alternativ Til Vold (ATV) har behandlet langt de fleste av disse. ATV ønsker å utvide sitt eksisterende tilbud til å dekke hele landet, og disse medlemmer mener dette ville være meget fornuftig og samfunns­økonomisk lønnsomt. ATV representerer et unikt tilbud innen voldsbehandling, men har dessverre lenge slitt med ustabile og trange økonomiske rammer. Disse medlemmer mener ATV må sikres tilstrekkelig med ressurser til at tilbudet kan utvides i tråd med ovennevnte ønske. Justisdepartementet har signalisert at ATV skal satses på, men ikke i 2003. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom ATV nok et år må leve på en krisebevilgning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bevilge 3 mill. kroner ekstra til Alternativ Til Vold i Revidert nasjonalbudsjett i 2003."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Alternativ Til Vold får stabile og utvidede rammer fra og med budsjettåret 2004, slik at tilbudet kan utvides til å omfatte langt flere voldsutøvere enn i dag."

Kriminalomsorg

Komiteen har merket seg at Regjeringen i budsjettet prioriterer arbeidet med å redusere soningskøene. Komiteen er enig i at dette er viktig i dagens situasjon, og mener det er avgjørende at de som er dømt til fengselsstraff så raskt som mulig kan sone sin dom. I tillegg er dette viktig for at kriminalpolitikken skal ha den ønskede preventive effekt, og for at befolkningen skal ha tillit til systemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også store forventninger til samfunnsstraffen, som er et godt alternativ til ubetinget fengsel særlig for yngre lovbrytere. Den vil også kunne bidra til å redusere soningskøene, og flertallet forventer at den blir et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. Flertallet har merket seg at domstolene er gitt stor frihet til å finne anvendelsesområde for samfunnsstraffen, men mener den bør benyttes i større grad overfor de yngste lovbryterne.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er også tilfreds med at Regjeringen legger stor vekt på innholdet i soningen, og vil øke bruken av tiltak som kan forhindre tilbakefall etter løslatelse. Mange domfelte har en rusmiddelbruk som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Dette flertallet mener derfor det er viktig med ordninger som kan hjelpe domfelte til å få kontroll med sin rusmiddelmisbruk. Regjeringen legger opp til at personer med rusproblemer i større grad får mulighet til å sone i institusjon (§12-soning), i tillegg til at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengsel, blir et landsdekkende tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et større fokus på innholdet i soninga. Det er helt avgjørende for å forebygge tilbakefall etter løslatelse. Regjeringens fokus på strengere straffer og soningskø har overskygget behovet for en styrking av rehabiliteringen av de innsatte. Disse medlemmer understreker at formålet med den nye straffegjennomføringsloven var en differensiert soning. Dette krever mer ressurser og aktiv oppfølging. Innsatte med rusmisbruk og psykiatriske problemer må få rehabilitering for sine problemer. I dette arbeidet er det avgjørende med tverrfaglig oppfølging. Her er Stifinner"n-prosjektet i Oslo fengsel banebrytende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener samfunnsstraff kan være en egnet sanksjonsform for unge førstegangsforbrytere, spesielt i kombinasjon med, eller som alternativ til, betinget straff.

Disse medlemmer mener likevel at samfunnsstraffen i så fall må fremstå som en reell straff. Denne straffeformen må da skjerpes og ikke i realiteten fremstå som fritak for straff. Dersom det oppfattes som fritak for straff, vil dette sterkt stride mot folks rettsfølelse og dette vil igjen skape mindre respekt for strafferettsinstituttet. Disse medlemmer mener det er uheldig og passivt om man skal begrunne bruken av samfunnsstraff for å dekke over manglende prioritering av kriminalomsorgen. En slik straff må i så fall brukes fordi det er egnet i forhold til målet om mindre kriminalitet. Det vil si at man må se om en slik straff viser seg egnet i forhold til individual- eller allmennpreventive hensyn, ikke for med et pennestrøk åredusere soningskøen.

Internasjonal, organisert kriminalitet

Komiteen ser med bekymring på økningen i den organiserte kriminaliteten, som ofte er grenseoverskridende. Organisert kriminalitet representerer en langt større trussel mot samfunnet og samfunnsordenen enn tradisjonell kriminalitet, samtidig som den er vanskeligere å bekjempe. Den organiserte kriminaliteten omfatter alt fra narkotika- og spritsmugling, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet, menneskesmugling og handel med kvinner. Det finnes også forbindelser til terrorvirksomhet innenfor denne kategorien av kriminalitet. De benytter seg av avansert teknologi og knytter gjerne sin aktivitet til aktiviteter som er, eller fremstår som, lovlige.

Komiteen vil understreke at avdekking av organisert kriminalitet til dels vil kreve en annen kompetanse enn den politi og påtalemyndighet tradisjonelt besitter. For eksempel kan det være aktuelt med ekspertise innen økonomi, revisjon, IKT, språk, kultur og teleteknikk. Betydelig heving av kompetanse med hensyn til internasjonal etterforskning er en forutsetning for at myndighetene skal holde tritt med, og forhåpentlig være i forkant av, de kriminelle på disse områdene. Etableringen av ROK og CATCH har vært viktige bidrag i så måte.

Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen har etablert et eget prosjekt for bekjempelse av blant annet korrupsjon og hvitvasking av penger, og mener det er viktig at man etter hvert etablerer flere slike prosjekter som tar sikte på å utvikle spisskompetanse innenfor særskilte områder. Komiteen vil påpeke at det er svært viktig at Norge fortsetter å ta aktivt del i et internasjonalt justissamarbeid som tar sikte på å bekjempe alvorlig kriminalitet og internasjonal terrorisme.

Komiteen er kjent med at Norge sammenlignet med andre land på flere felt har lavere straffenivå innen organisert kriminalitet. For lave strafferammer innen organisert kriminalitet kan medføre at politiet ikke kan bruke utradisjonelle og ofte nødvendige metoder, som kan være påkrevd for å avdekke kriminelle nettverk.

Komiteen er også kjent med at politi og påtalemyndighet i andre europeiske land har adgang til å benytte seg av mer avanserte og radikale etterforsk­ningsmetoder enn norske myndigheter. Komiteen er kjent med at Regjeringen har nedsatt to utvalg. Et som har fått i oppdrag å vurdere om politiet bør kunne ta i bruk nye metoder for å forebygge kriminalitet (Pedersen-utvalget), og et utvalg til å vurdere nye bestemmelser og metoder i forbindelse med rikets sikkerhet mv. Komiteen ser fram til utvalgenes vurderinger og ønsker en mer prinsipiell debatt rundt dette i kjølvannet av utvalgenes arbeid. Komiteen vil for øvrig henvise til at politiet ved lovendring i 1999 fikk tilgang til en rekke nye etterforskningsmetoder for å bekjempe organisert kriminalitet. Komiteen forventer at politiet tar disse metodene aktivt i bruk.

Komiteen er kjent med at Regjeringen innen kort tid vil legge frem en handlingsplan for å bekjempe handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse ("trafficking"). Slik handel innebærer grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og denne formen for kriminalitet krever samarbeid på tvers av landegrensene. Komiteen viser også til at Regjeringen 17.oktober 2002 vedtok å innføre etiske retningslinjer for statstjenestemenn mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester, og mener det er viktig at staten gjennom en innføring av etiske retningslinjer for statsansatte går foran med et godt eksempel. Dette førte til at mange store private bedrifter fulgte etter, og man tar på denne måten ansvar for å forebygge at mennesker krenkes som ofre for menneskehandel til seksuelle formål.

Komiteen viser ellers til de hovedmål og delmål for justissektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og slutter seg til disse.

3.5 Merknader fra de enkelte fraksjoner - parti­enes primære rammeforslag

Merknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fremlagte forslaget til budsjett for justissektoren for 2003 ikke tar inn over seg de store samfunnsmessige utfordringer som sektoren står overfor. Disse medlemmer registrerer med bekymring mangelfulle bevilgninger til domstoler, politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.

Disse medlemmer viser til at for Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet. Disse medlemmer er derfor svært opptatt av å bekjempe kriminalitet, særlig vold og overgrep mot barn, unge og gamle mennesker.

Disse medlemmer mener at samfunnet må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. Gjengene må brytes opp og samfunnet må gjennom sitt lovverk og sine straffereaksjoner vise at slik atferd er totalt uakseptabel.

Disse medlemmer mener videre at de utfordringer samfunnet står overfor kan løses ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige liv og ved at forbrytelser etterforskes og straffes og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve etter O tid slik dagens praksis er.

Disse medlemmer er også opptatt av at dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende at de som utdanner seg til politimenn og -kvinner faktisk får en jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte må det utstyret som brukes være oppdatert i samsvar med dagens krav og utfordringer.

Disse medlemmer innser videre at den eller de som er dømt for straffbare forhold skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling ved å gjennomføre soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning. I motsatt fall gis det et negativt signal, både overfor befolkningen og de straffedømte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 hvor justissektoren ble foreslått styrket med til sammen 642,9 mill. kroner til ulike formål i forhold til forslaget fra Regjeringen. De viktigste områdene er planlagt styrket slik:

• – Tingrettene og lagmannsrettene styrkes med 35,0 mill. kroner

• – Kriminalomsorgen styrkes med til sammen 142,0 mill. kroner

• – Politihøgskolen styrkes med 6,0 mill. kroner

• – Politi og lensmannsetaten styrkes totalt med 272,7 mill. kroner

• – Redningstjenester styrkes med til sammen 23,0 mill. kroner

• – Konfliktrådene styrkes med 8,0 mill. kroner

Domstolene styrkes med 35 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden. Det er et mål å få økt kapasiteten innen domstolene. Ved å tilføre mer midler vil det være mulig å tilsette flere dommere og unngå bruk av vikarer. Det vil også sikre bedre kontinuitet i saksbehandlingen og bedre fremdrift. Det forutsettes videre at tilførte midler vil gjøre det enklere å forbedre dommerrekrutteringen.

Disse medlemmer peker på at domstolene med få unntak ikke makter å overholde tidsfristene som er satt som norm for behandlingstid. Selv om domstolene har økt sin produktivitet noe, øker saksmassen enda mer, slik at restansene totalt sett øker. Disse medlemmer viser til at departementet også har som målsetting at påtaleavgjørelse for lovbrytere under 18 år skal treffes i løpet av 6 uker, noe som igjen vil føre til økt press på domstolene. Det bør videre forventes en mer effektiv bruk av resurser som følge av domstolsreformen.

Kriminalomsorgen styrkes med 142 mill. kroner for å få gjennomført økt volum innen kriminalomsorgen, jf. økningen hos domstolene. På denne måten vil det være mulig å bedre gjennomstrømningen innen rettsvesenet. Kapasiteten må derfor etter disse medlemmers syn økes. Økningen vil også gjøre det mulig å få flere aspiranter inn i tjenesten. Dersom arbeidet vedrørende soning skal kunne utføres på tilfredsstillende vis, må kriminalomsorgens fasiliteter tilpasses og vedlikeholdes på hensiktsmessig måte.

Politi og lensmannsetaten styrkes totalt med 272,7 mill. kroner for å harmonisere samfunnets forventninger og etatens muligheter. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å få tilsatt personell i stillinger som holdes ubesatt grunnet dårlig økonomi. Videre er det et viktig signal å gi til de som utdanner seg til politiyrket at de har et arbeid å gå til etter endt utdanning. Det bør også fokuseres på å ansette flere sivile til å utføre kontorarbeider og annet arbeid hvor politifaglig utdanning ikke er nødvendig. Dette vil medføre at man kan utnytte politipersonell mer effektivt til det de er utdannet til.

Også innkjøp av utstyr som våpen, biler, helikopter m.m. må prioriteres for å få et effektivt og godt fungerende politi.

Det er med bekymring disse medlemmer registrerer opplysninger fra Politiets Fellesforbund om at til dels mistenkelige dødsfall ikke blir underlagt grundige undersøkelser (f.eks. at det gjennomføres obduksjoner i større grad enn hva tilfellet er i dag), grunnet mang­lende økonomisk handlingsrom.

Politihøgskolen styrkes med 6 mill. kroner fordi Politihøgskolen innehar en viktig samfunnsfunksjon. Dersom økt kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må skolen etter disse medlemmers syn tilføres mer midler. Politihøgskolen er videre avhengig av et nivå som sikrer og videreutvikler den faglige og pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil også gjøre tilbudet bedre innen forskning.

Redningstjenesten styrkes med til sammen 23 mill. kroner slik at redningstjenesten kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer peker på at redningstjenesten ofte er avgjørende for om mennesker omkommer eller reddes. Vi har en lang kyst med svært varierende klimatiske forhold som tilsier at beredskapen må være tilfredsstillende. Et annen og ny utfordring er oljefrakt fra Nord-Russland på yttersiden av norskekysten og sørover mot Europa. Dersom en slik transport skulle gå på grunn eller synke, vil det kunne føre til en miljøkatastrofe langs kysten. En styrket redningstjeneste vil derfor også være et viktig redskap for å sikre trygghet, farbarhet og redusert fare for miljøkatastrofer.

Konfliktrådene styrkes med 8 mill. kroner. Konfliktrådenes oppgaver tilsier etter disse medlemmers oppfatning at området bør styrkes. Mange unge lovbrytere får sine saker avgjort i dette forum, noe som reduserer presset på de ordinære domsinstanser. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2003.

3.6 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens budsjettforslag og til budsjettavtalen som den 22.november 2002 ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Avtalen innebærer bl.a. at politiet tilføres 46 mill. kroner og kriminalomsorgen tilføres 10 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag. Partene har videre blitt enige om å styrke domstolenes budsjett med 5 mill. kroner. Flertallet vil påpeke at straffesakskjeden gjennom avtalen styrkes gjennom økt kapasitet i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling i domstolene og gjennom vektlegging av soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Tabellen nedenfor er Høyre og Kristelig Folkepartis forslag til omprioriteringer innenfor vedtatt ramme. Fremskrittspartiet vil gi sin subsidiære støtte til dette forslaget:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg i utgangspunktet til hovedtrekkene i Regjeringens forslag til utgifts- og inntektsposter under rammeområde 5, slik det fremkommer av St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, som ga en økt ramme innenfor rammeområde 5 i forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmers alternative prioriteringer til Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet er som følger:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at de generelle rammene for budsjettet er for lave. Disse medlemmer mener det er skuffende at ikke flere partier ser betydningen av å prioritere denne viktige sektoren. Disse medlemmer vil likevel, til tross for de trange rammene, foreta sine alternative prioriteringer, som er som følger: