2. Sammandrag
Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 2003 bevilges 2 467 400 000 kroner til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 2 326 800 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten foreslås en reduksjon på 2.5 pst. i forhold til saldert budsjett i 2002, mens det under programkategori 02.10 Utenriksformål legges opp til en økning på 18.6 pst.
Økningen i bevilgningsforslaget har årsak i flere forhold.
Det er foreslått en større økning i bevilgningen knyttet til låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen. Forslaget må sees i lys av at utbetalingene i de to foregående år er blitt redusert bl.a. som følge av forsinkelser i etableringen av ordningen. Ordningen er nå på plass, og fungerer som tiltenkt, og utbetalingene forventes å akselerere i tiden fremover.
Norge legger vekt på å bidra til FNs fredsoperasjoner, og det forventes at et høyt antall konflikter vil kreve FNs innsats. Som en følge av dette, vil Norges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner måtte økes.
Forslaget om bevilgningsøkning har ellers sammenheng med pris, valuta - og lønnsjusteringer.
Den foreslåtte reduksjon i bevilgningen til utenriksadministrasjonen har særlig sammenheng med reduserte driftsutgifter knyttet til avviklingen av medlemskapet i FNs Sikkerhetsråd og formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak. Dessuten foreslås enkelte endringer i utenriksrepresentasjonen.
Det understrekes i proposisjonen at arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, særlig gjennom å styrke samarbeidet i FN vil stå sentralt også i 2003. Forholdet til Europa og EU har høy prioritet, og Regjeringen vil følge opp arbeidet for å styrke sikkerhet og stabilitet i Europa. Det legges vekt på å føre en aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler og ordninger utnyttes til det fulle. Det slås fast at den store dynamikken i det europeiske samarbeidet vil kreve en særlig innsats for å ivareta norske interesser. Utvidelsen av EØS-området gjennom EUs utvidelse utgjør en hovedutfordring.
Regjeringen understreker at NATO forblir det sentrale sikkerhetspolitiske instrument i det euroatlantiske området, og fortsatt vil ha en sentral rolle i europeisk krisehåndtering. EU utvikling av en egen evne til militær og sivil krisehåndtering i de tilfeller hvor NATO ikke er engasjert vil likevel være et verdifullt bidrag som har norsk støtte.
Videreføring av samarbeidet med Russland, utvidelse av det regionale samarbeidet i nordområdene, styrking av det multilaterale handelssystemet samt intensivering av arbeidet innen presse- kultur- og informasjonsspørsmål vil være viktige satsingsområder i 2003.
Under programområdet 03 Internasjonal bistand (ODA-bistand) foreslås for 2003 bevilget 14 392 200 000 kroner, mot 13 536 250 000 kroner i saldert budsjett for 2002. Dette innebærer en økning på 856 000 000 fra 2002. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,93 pst. av BNI-anslaget for 2003, en opptrapping fra 0,92 pst. i 2002. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005.
Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg foreslått bevilget 395 500 000 kroner, mot 416 500 000 kroner i saldert budsjett i 2001.
I budsjettproposisjonen for 2003 understreker at FNs globale utviklingsmål og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kampen mot fattigdom i sentrum. For å lykkes, legges det vekt på at norsk innsats må støtte opp om utviklingslandenes egne strategier for fattigdomsbekjempelse. Samarbeidet med de minst utviklede land (MUL) vil bli styrket, idet Regjeringen legger opp til at minst 40 pst. av den bilaterale bistanden skal gå til MUL.
Regjeringen vil gi prioritet til følgende satsingsområder: Utdanning, helse, bekjempelse av hiv/aids, likestilling og kvinners rettigheter, godt styresett, handel og næringsutvikling- inklusive primærnæringene, energi- og miljø, fredsbygging og humanitær bistand. Følgende måltall er satt: Andelen av bistand øremerket utdanning skal økes fra om lag 9 pst. til 15 pst. i inneværende stortingsperiode, minst 10 pst. av bistanden skal gå til helseformål, og det foreslås 375 000 kroner i friske midler over en treårsperiode til oppfølging av Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg.
Når det gjelder budsjettstrukturen under bistandsbudsjettet, vises det til at den omlegging som ble gjennomført i 2002 har bidratt til synliggjøring av viktige satsninger, men har vært mer forvaltningsmessig krevende og gjort mottakerorientering vanskeligere. Det er derfor foretatt visse justeringer:
– Under den bilaterale delen av budsjettet er geografi lagt til grunn for inndeling av kapitler/poster.
– Under de multilaterale kapitlene er organisasjon det styrende prinsipp for inndeling. Det legges opp til økt støtte til prioriterte tema gjennom tilleggsmidler, og denne satsningen er samlet på to poster, kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet og kap. 171 post 72 Tilleggsmidler via finansinstitusjoner. Slike tilleggsmidler var tidligere samlet på et eget kapittel i budsjettet.
Som følge av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2003 er det gjort visse endringer i forhold til forslagene i proposisjonen. Samlet utgjør disse endringene en reduksjon på 155 mill. kroner under rammeområde 4. Det vises for øvrig til tabellen nedenfor og omtale under de berørte budsjettkapitler.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14 | H, KrF & V |
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) | ||||
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | |||
70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 700 593 | 680 593 (-20 000) | |
71 | Finansieringsordningen under EØS-avtalen | 355 000 | 255 000 (-100 000) | |
166 | Tilskudd til ymse tiltak | |||
70 | Ymse tilskudd | 41 154 | 45 154 (+4 000) | |
167 | Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | |||
21 | Spesielle driftsutgifter | 648 500 | 644 500 (-4 000) | |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak | |||
70 | Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU | 350 000 | 320 000 (-30 000) | |
198 | Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid | |||
70 | Internasjonal strafferettspleie | 5 000 | 0 (-5 000) | |
Sum utgifter rammeområde 4 | 17 135 000 | 16 980 000 (-155 000) | ||
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) | ||||
Sum inntekter rammeområde 4 | 68 648 | 68 648 (0) | ||
Sum netto rammeområde 4 | 17 066 352 | 16 911 352 (-155 000) |
Fra Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskudd på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2003 er det foreslått 150 925 000 kroner i utgifter og 38 698 000 kroner i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir 112 227 000 kroner, mot 105 933 000 kroner i saldert budsjett for 2002. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av saldert budsjett for 2002 justert for prisomregning. I tillegg er det foreslått å øke investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen på 2 100 000 kroner.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (2002-2003).
Fra Miljøverndepartementet inngår kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter i rammeområde 4.