Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 2 565 593 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

6.1.1 Hovedprioriteringer for Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt.

Disse medlemmer mener alle må gis mulighet til å oppleve kunst og kultur, samt selv delta i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt viktig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået til viktige kulturformål som teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika, og at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud. Disse medlemmer understreker viktigheten av å opprettholde en rik avisflora for å ta vare på demokratiske, språklige og kulturelle verdier.

Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å heve skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer. Blant annet økes tilskuddet til distriktsmuseene med i alt 20 mill. kroner neste år. Dette er viktig for å skape større og sterke museumsenheter både faglig og økonomisk, samtidig som det vil være med på å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i 2003 vil legge fram en kulturmelding og ser fram til å få en samlet gjennomgang av de kulturpolitiske utfordringer og muligheter, som blant annet følger av globaliseringen, nye medier og det kulturelle mangfoldet. I meldingen vil perspektivet om kunstens og kulturens egenart stå sentralt.

6.1.2 Hovedprioriteringer for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.

Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper. Disse medlemmer mener at dette bl.a. kan gjøres gjennom å øke rammene for innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer.

Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke ny norsk dramatikk og koreografi.

Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer vil også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til bøker gjennom bibliotek er viktig. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig med bl.a. bokbusser og skolebibliotek. Disse medlemmer går inn for at man skal se på tiltak som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene. Det kan også være formålstjenlig å slå disse bibliotekene sammen, slik at bl.a. utvalget i skolebibliotekene blir mye bredere. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker.

Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen.

Disse medlemmer har styrket det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det kommer til uttrykk gjennom stor interesse for toppidrett og mediedekning av idrettsbegivenheter. Disse medlemmer registrerer at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i arbeidet for å bygge en nasjonal og kulturell identitet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer vil påpeke at idrett skaper et stort engasjement blant folk. De frivillige organisasjoner, dugnad av foreldregrupper, barn og voksne er med på å skape et godt nærmiljø. Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for både bredde i idretten og eliteidretten. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig også å legge til rette for aktiviteter som engasjerer uorganisert ungdom, som motorsport, klatring, gokart, rally og annet.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for media­politikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet.

Disse medlemmer er skuffet over det kulturbudsjettet som regjeringen har lagt fram. Det er oppsiktsvekkende når departementet selv skriver på første side i proposisjonen at budsjettet innebærer i praksis et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Det betyr at den kraftige satsingen som det budsjettet regjeringen Stoltenberg framla for 2002 er snudd til svekkelse i 2003. Det innebærer også at den opptrappingen av kultursatsingen fram mot 100-års-jubileet for unionsoppløsningen i 2005 som regjeringen Stoltenberg ønsket å legge opp til, er lagt på is. Disse medlemmer konstaterer dessverre at Regjeringen har fått Fremskrittspartiets støtte til denne svekkelsen av kulturfeltet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med nær 100 mill. kroner. Dette fordeles på følgende måte:

Fordeling av satsing på innkjøpsordning for litteratur:

Disse medlemmer konstaterer at det endelige forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører til at rammen for kulturen blir omtrent på størrelse med Regjeringens forslag. Dette innebærer langt mindre enn Arbeiderpartiets budsjettopplegg. Det medfører at de satsingene som Arbeiderpartiet ønsket å gjennomføre er umulig å opprettholde i komiteens budsjettbehandling uten å ramme andre viktige kulturområder. Disse medlemmer fremmer derfor ikke et slikt opplegg. Disse medlemmer konstaterer at Stortingsflertallet med Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt en så trang ramme for kulturen at det ikke er mulig å vedta et budsjett vi kan stå inne for.

6.1.3 Hovedprioriteringer for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, og samtidig sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmer mening svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer er blitt gjort kjent med at det over hele landet har vært en dreining når det gjelder finansiering av ulike kulturtiltak, hvor dreiningen går ut på at stadig større deler av kulturtiltakene også delfinansieres gjennom privat satsing. Disse medlemmer mener at dette er en spennende alternativ finansiering som gjør det mulig for staten å være mindre involvert både på administrasjonssiden og på den finansielle siden. Disse medlemmer vil blant annet vise til Bislett-anlegget som kan se ut til ved offentlig/privat finansiering å kunne sikres som riks­arena for våre friidrettsutøvere.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til Stortingsvedtaket i juni om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner og til allaktivitetshus m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

6.1.4 Hovedprioriteringer for Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil fremheve den vesentlige rolle som kulturlivet spiller i og for samfunnslivet, og ønsker å øke den økonomiske og sosiale anerkjennelsen av dette området. Kunst- og kulturytringer skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, slåss for og ta avstand fra. Kulturlivet ivaretar således viktige sosiale og symbolske sider ved norsk samfunnsliv, samtidig som det har stor egenverdi, i kraft av de muligheter for kreativitet, personlig preg og kommentar som det byr på. I en politikk for et mer rettferdig og solidarisk samfunn, rikt på samhold og gode opplevelser for alle, inngår derfor kulturpolitikken som et viktig mål og virkemiddel. Den er viktig for sin egen del og for samfunnet som et hele.

Disse medlemmer mener at bevilgningene til kunst og kultur må styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kulturen skal ikke kun prises til fest, men kunne verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kultur- området må økes til 1 pst. av statsbudsjettet, og i 2003 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 400 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.

Disse medlemmer vil med økte bevilgninger, sikre bred tilgjengelighet til gode kunst- og kulturopplevelser - gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Sosialistisk Venstreparti er spesielt opptatt av barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt - og ønsker derfor å styrke både den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten rundt i landet, samtidig som de i større grad enn før skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.

Disse medlemmer mener at den kulturelle skolesekken er en betydelig satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig at dette tilbudet skal favne alle barn og unge, og at kvaliteten på den kulturelle skolesekken skal være høy.

Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til så vel regionale og nasjonale institusjoner, som til frie grupper. For å fremme et best mulig samarbeid mellom de forskjellige aktørene er det avgjørende at også samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet forbedres i tiden framover. Sosialistisk Venstreparti vil også videreføre arbeidet for at det skal innføres kulturkort for ungdom, og ønsker i første omgang at dette skal utvikles som en prøveordning i to eller tre fylker.

For disse medlemmer er det en overordnet målsetting at kulturen skal gjenspeile mangfoldet i det moderne Norge, og disse medlemmer ønsker derfor å sikte fremover ved å styrke internasjonalt arbeid og flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv. Et kulturliv som skal utspille seg både her til lands og utenlands.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av å skue bakover og ta vare på og levendegjøre landets kulturminner. Kulturminnene knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie, og gjennom å ivareta og vandre i gårsdagens spor, vil vi kunne lære mer om oss selv og vår plass i verden, samtidig som vi vil bli bedre rustet til å forstå og respektere andres. Disse medlemmer vil derfor styrke museumssektoren langt mer enn det Regjeringa foreslår, og arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.

Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår bør bedres betraktelig. Mange kunst- og kulturarbeidere befinner seg i en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og kultur. Disse medlemmer går derfor inn for å øke antallet kunstnerstipender og garantiinntekter, slik at flere kan leve av den kunsten de lager, og vil øke støtten til bl.a. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger, slik at kunst- og kulturarbeidere kan få langt flere oppdrag. Disse medlemmer vil også gi tilskudd til flere fire grupper og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon, slik at skapertrangen ikke kveles av voksende utgifter.

Disse medlemmer viser til den nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene, som skal bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man får fleksible og funksjonelle møteplasser, som kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter, på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Disse medlemmer registrerer at Regjeringa har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag til statsbudsjett, og vil derfor øke tilskuddene til kulturhus, samt bredbånd i bibliotekene, betraktelig. Sosialistisk Venstreparti vil videre bevilge midler til bygging av nytt teaterhus for Hålogaland Teater, og støtte utvidelsen og utviklingen av Àja samisk senter. Disse medlemmer ønsker også fortsatt et mobilt biblioteks­tilbud rundt om i distriktene.

Disse medlemmer mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, der det evner å kommunisere på tvers av språkbarrierer og kulturelle grenser, samtidig som det gir oss fellesnevnere og ivaretar og utvikler identitet, språk og kultur - referanser som er særegne og viktige for et lite land som Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norskspråklige musikken rammes av. Disse medlemmer mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk. Disse medlemmer vil også heve støtten til festivaler betraktelig, støtte opprettelsen av en nasjonal jazzscene i hovedstaden, samt sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden. Videre vil vi øke støtten til Rikskonsertene, slik at de kan rekke over flere og dekke nye kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil disse medlemmer også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet. På dette viset bør musikklivet, likesom resten av kulturlivet, få muligheten til å spille lokale initiativ, utover ikke bare nasjonale, men også internasjonale arenaer.

Disse medlemmer vil at NRK skal ha et viktig samfunnsoppdrag. NRK skal drive med folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidle det norske språket. NRK kan ikke kompromittere for mye her. Det nytter ikke å operere innenfor rammen av en konjunkturavhengig folkeopplysning. Hvis samfunnsoppdraget til NRK sviktes, undergraves NRKs rolle og berettigelse som allmennkringkaster.

Vi kan ikke markedsutsette demokratioppdraget. Disse medlemmer mener det er viktig å vinne tilbake terrenget etter at konkurranse og rating-argumenter har fått en for stor plass i NRK. Dette har skjedd på bekostning av diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Disse medlemmer mener vi kjemper mot historieløshet og "letthets-tyranni", men mener selvsagt ikke at NRK bare skal ha tunge faktaprogrammer. Sosialistisk Venstreparti vil gjerne ha gode underholdningsprogrammer, men vi vil ikke at det skal gå på bekostning av fordypning, refleksjon, folkeopplysning, demokrati og distriktspolitikk. Disse medlemmer mener at det er nettopp som allmennkringkaster NRK har sitt konkurransefortrinn. Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter.

Disse medlemmer ser at vi ikke bare skal ha en debatt som kun omhandler økonomi, teknologi og konkurransesituasjonen. NRKs venner skal få tilbake NRK som en kulturinstitusjon. Disse medlemmer vil løfte NRK opp som den viktigste innholds- leverandøren for kultur, språkformidling og en nasjonal identitet og vinne dagsorden tilbake, og aldri gå trøtt av å definere NRKs rolle som allmennkringkaster, og betydningen av hva det oppdraget innebærer. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Disse medlemmer ser at mange av oss er i ferd med å utvikle en digital livsstil der digital teknologi benyttes i utøvelsen av en rekke dagligdagse aktiviteter, som f.eks. sosialisering, informasjonssøkning, betaling og innkjøp. Nye digitale tjenester som fjern­undervisning, telemedisin, nettaviser, nettbank og åpen online offentlig informasjon er i ferd med å bli en del av vår hverdag. Etter disse medlemmers oppfatning er det særdeles viktig å ikke ta forhastede konklusjoner, men hele tiden oppdatere seg gjennom tilgjengelig informasjon om den digitale utviklingen, slik at Stortinget ikke blir sittende med store ekstrakostnader og en digitalisering som bare rekker ut til de som kan betale for tjenestene. Dette må være en rettighet for alle, uavhengig av sosial status og geografisk tilknytning. Midt oppe i all digitaliseringen er det også viktig å tenke på personvern, og ikke tillate at kommersielle markedsaktører registrerer all aktivitet vi som enkeltmennesker gjør på nettet. Det kan true integriteten til enkeltmennesker, og hindre ytringsfriheten og søken etter informasjon.

Disse medlemmer oppfatter at det er meget splittet syn på hvordan selve utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene for hva Stortinget ønsker å oppnå. Disse medlemmer vil påpeke visse områder som bør diskuteres nøye i forhold til innholdet av eventuelle nye konsesjonsvilkår.

Dette er områder som:

• – Sikre NRK og TV2 og lokale tv- kanaler plass i et eventuelt bredbånd

• – Det må etableres felles åpne standarder

• – Det skal ikke være lov til å ha en vertikal integrasjon

• – Det må være nok kapasitet til å dekke viktige behov, annet enn bare ren underholdning.

• – Stadfeste konsesjonsperioden.

• – Samkjøring av utrulling av den digitale motorveien og medier gjennom kommune og fylkesplaner.

• – Lovfeste en forpliktende kundeservice til abonnent av digitale tjenester

• – Starte utbyggingen i distriktene før storbyene

• – Nei til aggressiv reklame rettet mot barn og unge.

Disse medlemmer er meget skeptiske til den nye rollen NRK og TV2 jobber mot, som distributører av det digitale bakkenettet gjennom det nystartede selskapet NTV Norges televisjon as. Prinsipielt er dette en rolle som det ikke er ønskelig at allmennkringkasterne har, som har et klart oppdrag å være en innholdsprodusent og ikke en distributør. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Disse medlemmer mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Fordelene er at en stor aktør har teknologikunnskaper på forskjellig nivå og kan tilby forskjellige løsninger der det måtte være påkrevet. Ulempene er at en dominerende aktør får for stor markedsmakt og kan misbruke denne til begunstigelse av egne selskaper og interesser. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Disse medlemmer mener at en generell økt satsing på kunst og kultur vil gi grobunn for arbeidsplasser og gode bomiljøer i både bygd og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi, kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til vekst og kreativ nyskaping i hele landet, fordelt på flere sektorer. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett innebærer forslag om betydelig økte midler til ramme 3. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre rammeområder, blant annet betraktelig mer til kulturskolene, til kulturminnefondet, riksantikvaren og industrimuseer.

Disse medlemmer mener at dette samlet vil kunne gi landet en tydelig og tiltrengt kulturell vekst. Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. I (2002-2003) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag for 2003, der rammeområde 3 styrkes med 403 000 000 kroner i forhold til Regjeringas forslag, og vil vise til følgende forslag tilhørende rammen:

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Disse medlemmer viser til det generelle behovet for økte bevilgninger til kunst og kultur. De foreslåtte økningene i rammeområde 3 i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ville ha bidratt til det. Dette forslaget fikk ikke tilslutning ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Når det ikke finnes muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen på kulturområdet, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.

6.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, har merket seg at den sittende Regjering velger å nedprioritere kulturbudsjettet i forslag til statsbudsjett for 2003 noe som i praksis betyr et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke kulturbudsjettet med 215 mill. kroner i 2003 utover Regjeringens forslag og på denne måten sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. I tråd med partiets satsing de senere år, både i regjering og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Innenfor denne satsingen vil dette medlem prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne sammenheng til merknader under de respektive kapitler og poster.

Dette medlem vil understreke betydningen av forutsigbarhet og likebehandling i tildeling av midler over statsbudsjettet. Dette medlem mener derfor prinsipielt at økte midler i størst mulig grad bør fordeles via de etablerte tilskuddsordningene og de institusjoner som er delegert slikt ansvar. Stortingets primære oppgave er å vedta retningslinjer og kriterier for fordeling og sørge for tilstrekkelige midler til de ulike formålene, og ikke forestå endelig fordeling til konkrete tiltak. Dette medlem vil advare mot en for sterk detaljstyring fra Stortingets side som lett kan bli tilfeldig og på tvers av demokratiske prosesser lokalt og innenfor berørte sektorer.

I et samfunn i stadig endring gir møte med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Dette medlem mener det er en viktig oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Dette medlem vil at alle elever gis anledning til sjøl å utforske de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Dette medlem viser i den forbindelse til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året og foreslår derfor å bevilge tilstrekkelig midler til at dagens venteliste kan avvikles i løpet av 2003.

Dette medlem viser til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene. Dette medlem viser til forslaget til statsbudsjett der Regjeringen har gjort stikk motsatt ved å redusere bevilgningsnivået til flere formål med henvisning om at bortfallet kompenseres med økte spilleinntekter.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kr utover Regjeringens forslag til dette formålet, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger, samt forsere bredbåndstilknytning for landets folkebibliotek

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt investeringsplan i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem viser til at det i de senere år har vokst fram et stort antall festivaler her til lands innen ulike musikksjangere til glede for et stadig voksende publikum. For å gi et håndslag til dette arbeidet vil dette medlem foreslå en tilnærmet dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler.

Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. Dette medlem reagerer på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vektlegger NRKs rolle som en sentral kulturinstitusjon. For at det skal være tilfelle også i framtida, må vi satse på det som er nødvendig for at NRK skal være et redskap for å ta vare på, og videreutvikle norsk språk og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse og samhold. Dette medlem mener det er viktig å sikre NRK, som en fortsatt reklamefri allmennkringkaster, tilstrekkelig midler til å møte krevende utfordringer på en offensiv måte i skarp konkurranse med internasjonale mediekonsern.

Som tidligere nevnt er dette medlem skuffet over Regjeringens manglende kultursatsing i det framlagte budsjettforslaget. og konstaterer at det er et enormt sprik mellom den vedtatte rammen for kulturbudsjettet og Senterpartiets prioritering i partiets alternative statsbudsjett. Dette faktum gjør det umulig for Senterpartiet å fremme forslag i tråd med partiets prioriteringer i det alternative statsbudsjettet uten at dette rammer andre viktige og sårbare tiltak i budsjettet. Dette medlem viser for øvrig til henvisninger til Senterpartiets primære prioriteringer i merknader under de respektive kapitler og poster.

6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen viser til Kulturdepartementets omfattende virksomhet og ambisjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet fortsatt tar ansvar for tett kostnadskontroll med operaprosjektet i Bjørvika.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i sitt primærforslag at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettforslag en reduksjon på 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.

6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen mener at Lotteritilsynet utfører et viktig arbeid, med sikte på å føre kontroll med private lotterier og statlige spill, og sørge for at de lover og regler som er bestemt av Stortinget blir fulgt.

Komiteen har merket seg at det nå er planlagt satt i gang et 2-årig prosjekt med en kontakttelefon for spilleavhengige.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang av lotteri og pengespillfeltet, også med forslag til endringer av regelverket for gevinstautomater.

Komiteen er av den oppfatning at opprettelsen av Lotteritilsynet i 2001 har medført en bedre kontroll og en større oversikt over gevinstautomat-markedet i Norge. Lotteritilsynet har behandlet pr. 22. november 2002 for inneværende år 5 863 søknader, og det står kun 311 i restanse for inneværende år. Komiteen ser derfor at det som var av mediefokus på lang saksbehandlingstid for søknader, nå er under kontroll, og komiteen er tilfreds med arbeidet som Lotteritilsynet har gjort.

Komiteen er positive til prosjektet med kontakttelefon for spilleavhengige. Komiteen mener det er viktig å vektlegge at dette er en kontakttelefon, og ikke et tilbud som er ment å ha behandlende eller terapeutisk funksjon. I denne sammenhengen er det likevel viktig at dette ikke er en automatisk svarer, men en personlig kontakt med folk som har erfaring og kunnskap om spilleavhengighet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det derfor er viktig at hjelpetelefonen legges til et sted der et slikt fagmiljø allerede finnes.

Flertallet vil peke på at hovedhensikten med etablering av dette tilbudet er henvisning til fagfolk som kan gi behandling og innsikt i rettigheter. En forutsetning for at denne servicen skal ha en funksjon må derfor være at slike tilbud finnes. Denne problemstillingen er ikke ny, og vi viser til Innst. S. nr. 43 (2000-2001) fra sosialkomiteen hvor Regjeringen bes:

"på egnet måte fremme forslag til tiltak som kan begrense spilleavhengighet og sikre et godt behandlingstilbud for spilleavhengige."

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at Lotteritilsynet har gjort grundige kontroller av automatvirksomheten i året som har gått, og at man har avdekket svært få ulovlig oppsatte maskiner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det i dag ikke finnes kvalifiserte behandlingstilbud i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Norge Det er også for få plasser og tilbud i de fleste andre fylker.

Disse medlemmer mener derfor Regjeringen må sørge for at reelt tilbud om behandling og hjelp er på plass samtidig som kontakttelefonen etableres.

6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at en generell kulturlov blir grundig drøftet og vurdert i Regjeringens varslede kulturmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter, siden man i det fremlagte budsjettet har valgt å redusere aktiviteten innenfor dette kapitlet.

Post 50 Norsk Kulturfond

Komiteen vil påpeke at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges betydelige frivillig innsats i norske festivaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er store skjevheter i støtten til de ulike festivalene, og mener en økning i festivalstøtten i årene framover må bidra til å redusere disse skjevhetene.

Komiteen viser til den store flora av ulike musikkfestivaler som har vokst fram de senere år til glede for et stadig større publikum. Disse festivalene har stor betydning for formidling av mange kulturuttrykk i hele landet, ikke minst for det lokale kulturlivet. Dugnadsånd og fellesskap er sentrale innsatsfaktorer i festival-Norge. Det er liten tvil om at musikkfestivalene også har stor betydning for rekruttering til musikklivet. Komiteen mener det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare sin identitet og musikkprofil, og på den måten bidra til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har dog merket seg at tildelingene fra Norsk kulturråds Festivalstøtteordning ikke alltid gjenspeiler de ulike mottakernes betydning og kvalitet. Dette er, og skal være, en sjangerovergripende ordning. Disse medlemmer vil derfor be Kultur- og kirkedepartementet vurdere kriteriene for ordningen i kulturmeldingen. De nye kriteriene må gjenspeile de tilskuddsberettigede festivalenes egenart og situasjon i større grad enn hva tilfelle er i dag.

Disse medlemmer har merket seg at mange festivaler inviterer internasjonale musikere, korps og kor. Dette er spennende og berikende både for publikum, arrangører og utøverne. Det er imidlertid store kostnader forbundet med det å invitere musikere fra utlandet, og spesielt for festivaler som arrangeres langt fra det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer mener dette bør reflekteres i det beløpet disse festivalene mottar i støtte, ved at tilskuddet kan differensieres noe etter faktisk kostnadsnivå.

Selv med et stort antall festivaler, mener disse medlemmer det er viktig å legge til rette for at flere kan innvilges støtte. Det finnes i dag en rekke godt etablerte festivaler som er av en størrelse som gjør det vanskelig å fortsette uten statlig støtte dersom disse skal kunne fortsette å utvikle seg i takt med publikums forventninger.

For å imøtekomme festspillenes planer og ambisjoner om å utvide sitt nedslagsfelt, utvikle det kunstneriske programmet og ivareta et økende publikum mener disse medlemmer at statens tilskudd til festpillene bør økes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet der det foreslås å øke festivalstøtten med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener støtten til musikkfestivalene bør dobles, og viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen med 15 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke festivalstøtten med 13 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve innkjøpsordningenes betydning for utviklingen av norsk litteratur. I 2001 ble de forskjellige innkjøpsordningene evaluert i to utredninger av Norsk kulturråd, og begge bekrefter at den norske ordningen er enestående i internasjonal sammenheng.

Jazz

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil uttrykke entusiasme over nivået og utviklinga innen norsk jazz. En bevisst satsing på utdanningssiden, samt oppbyggingen av en infrastruktur med flere festivaler, klubbscener og regionale jazzsentra, har gitt resultater som i dag lyder langt ut over landets grenser. Flertallet er dog gjort kjent med at de seneste årenes utvikling av norsk jazz også har avstedkommet et betydelig behov for et godt synlig nasjonalt jazzsted - et sted som kan samle publikummere, utøvere og politiske myndigheter i en felles og framtidsretta satsing på den videre utviklinga av norsk kvalitetsjazz.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Norsk Jazzforum har satt ned et utvalg som har lagt fram planer om etablering av en slik nasjonal jazzscene på Blå og Smuget i Oslo. Disse medlemmer mener en slik fast jazzscene vil gi et verdifullt løft for norsk jazz, og mener at planene må realiseres. Disse medlemmer mener at det er fornuftig å begynne på de to etablerte spillestedene som utredningen foreslår, og ber departementet arbeide sammen med Norsk Jazzforum for å finne hensiktsmessige løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 2 mill. kroner til å etablere en nasjonal jazzscene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter anbefalingene i Norsk Jazzforums utredning om etableringen av en nasjonal scene for jazz i Oslo, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å sikre oppstart av en nasjonal jazzscene med 10 mill. kroner for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med den begrensning i økonomien som bl.a. festspillene i Elverum utfordres med. Festspillene har drevet siden 1974 og har utviklet seg til å bli en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og kunstnerisk ledelse. Festpillene fyller en viktig kulturell funksjon i innlandet, og fyller etter disse medlemmers oppfatning alle vilkår for å kunne bli en knutepunktfestival.

Disse medlemmer ber departementet vurdere om festspillene i Elverum skal gis knutepunktstatus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 16,0 mill. kroner mer til Norsk Kulturfond.

Disse medlemmer viser til at økningen til Norsk Kulturfond også skal bidra til en vesentlig økning i innkjøpsordningen i litteratur. "Aksjon utvid innkjøpsordningen" har seks punkter de vil gjennomføre, og Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett satt av 5 mill. kroner til å gjennomføre fire av dem allerede i 2003: 1,5 mill. kroner til utvidelse av ordningen for oversatt litteratur med 15 titler til 65 titler, 2 mill. kroner til styrking av ordningen for faglitteratur for barn for å oppfylle ordningens mål med 20 titler og utvide antall titler, 0,5 mill. kroner til styrking av utgivelser på nynorsk, og 1 mill. kroner til en prosjektpott for verdifull faglitteratur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Dissemedlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten, og vil derfor redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en samlet bokbransje støtter Norsk kulturråds forslag om å utvikle de eksisterende ordningene og å iverksette en selektiv innkjøpsordning for essayistikk og verdifull sakprosa.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke Norsk Kulturfond med 59 mill. kroner. Av disse skal 1,5 mill. kroner gå til en innkjøpsordning for essayistikk og 2 mill. kroner skal gå til innkjøpsordningen for fagbøker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at Regjeringen i sin kommende kulturmelding vil følge opp Norsk kulturråds samlede evalueringsarbeid, som avsluttes i 2002, og at de fremmer konkrete tiltak med sikte på statsbudsjettet i 2004, slik at innkjøpsordningene kan sikres og utvikles som litteraturpolitisk virkemiddel.

Disse medlemmer mener norske fonogrammer er en viktig og verdifull del av landets kulturproduksjon. Som formidlere av norskspråklige tekst- og musikkuttrykk, opptrer de som betydelige kulturbærere, og sørger for at folk blir kjent med et mangfold av genre og stiluttrykk, både fra fortid og fra egen samtid. Disse medlemmer er opptatt av å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon, og å sikre at den i størst mulig grad kan gjøres tilgjengelig for folk flest. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne delen av kulturlivet utsettes for stort kommersielt press, og at offentlig støtte således må være en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet i den norskspråklige musikken, også for framtiden. Disse medlemmer vil derfor bidra til å utvide innkjøpsordningen for norskspråklig musikk, slik at flere fonogrammer kan kjøpes inn og flere mennesker møte dem, i biblioteker, barnehager, skoler, institusjoner, medier og musikkforretninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å bevilge 3. mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 15 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der flertallet understreket misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet for økte midler til både drift og prosjekt i et felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse- og sceneuttrykk. Tallet på frilansere har økt, og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp denne flertallsmerknaden i fjorårets budsjett, og at de heller ikke i år har bevilget midler i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett der Norsk kulturfond er styrket med 15 mill. kroner. 3 mill. kroner av dette skal gå til å støtte fri scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper og 1 mill. kroner ekstra til Dramabank/reprisefond for frie grupper. Disse medlemmer viser også til forslag om økte midler til BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Nettverk for Scenekunst, samt Norsk Scenekunstbruk og Senter for Dansekunst/Gratis daglig trening under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et betydelig og nødvendig løft for området fri scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringens forslag kun vil dekke økningen i pris- og lønnskostnader i 2003. Konsekvensen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil være en reduksjon sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer mener at de tiltak som mottar tilskudd fra Norsk Kulturfond er særdeles viktige når det gjelder ivaretakelse av vår felles kulturarv og det å stimulere nyskapende virksomhet gjennom støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter og tidsbegrensede tiltak innen flere genre. Siden tilskudd fra Norsk Kulturfond er så sentralt for den nyskapende delen av kulturlivet, er det nødvendig å foreta en opptrapping av denne bevilgningsposten.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg det store antall prosjekter og tiltak som søker støtte fra fondet, og mener det i årene framover må legges til rette for at flere kan få innfridd sine søknader. Derfor må fondet styrkes.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd og bilde på samme nivå som ifjor, uten engang å prisjustere tilskuddet. Dette vil innebære at tilskuddet til produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, som bl.a. skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet, reduseres i 2003.

Disse medlemmer støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold. En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett der det er foreslått 3 mill. kroner mer til Fond for lyd og bilde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 7 mill. kroner.

Post 52 Norges forskningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over forskningsfondet, og ikke spres over hele budsjettet. En rekker poster er plassert ulike steder i statsbudsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye resurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samiske kulturformål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt primærforslag å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling . Disse medlemmer er likevel oppmerksom på at en del prosjekter og tiltak for barn og unge er satt i gang, og at disse bør avsluttes på en skikkelig måte.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her sier komiteens flertall følgende:

"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."

Videre heter det i innstillingen at:

"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Flertallet viser til at dette ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten for kulturbygg er kuttet med 34,2 mill. kroner, når man justerer for bevilgningen til bredbåndssatsing for biblioteker. Flertallet mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en økt satsing på kulturbygg må gi rom for en videre satsing på bredbånd for bibliotekene, og går inn for at 5 mill. kroner av posten avsettes til dette formålet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen på kap. 320 post 60 med 34,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å styrke posten med 100 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner går til styrking av tilskuddsordningen for lokale- og regionale kulturhus og 25 mill. kroner skal brukes til tilskuddsordning for bredbånd i folkebibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov for flere idrettshaller i Norge. Den nye fordelingen av tippemidler vil føre til et betydelig løft i anleggsmidler for idretten. Forholdsvis små midler i tilskudd i tillegg til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som flerbrukshaller.

Disse medlemmer viser til bevilgningen til en flerbrukshall (Hofmo 2000) som flertallet fant plass til i budsjettet for 2002. Komiteens flertall sa i budsjettinnstillingen for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)) følgende:

"Tromsø og Trondheim er allerede så å si klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for utbyggingen av flere flerbrukshaller."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 (St.prp. nr. 63 (2001-2002)) skriver at:

"Kultur- og kirkedepartementet er i gang med en fullstendig gjennomgang av den statlige anleggspolitikken. Det vises bl.a. til det pågående arbeidet i utvalget som vurderer finansieringen av idrettsformål (Sundberg-utvalget), nedsatt av Regjeringen Stoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen utgangen av inneværende år. Når dette arbeidet er ferdig, vil departementet komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om hvilke anleggstyper Regjeringen ønsker å satse på."

Disse medlemmer ber Regjeringen fremme en plan for utbygging av idrettsanlegg i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er bruk for flerbrukshaller, og viser til at komiteen i budsjettinnstillingen for 2002 ba departementet velge mellom Tromsø og Trondheim. Dette medførte en ny hall i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det også er behov for å realisere hallen i Trondheim, og vil avsette 4,5 mill. kroner av bevilgningen under kap. 320 post 60 til dette formålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., Besl. O. nr. 52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2002- 2003). Endringen innebærer en ny fordelingsnøkkel for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge for at overføringene til idrettsformål og kulturformål i løpet av en treårsperiode skal styrkes betraktelig. Kulturmidlene ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken, 30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble også fastslått at den nye ordningen ikke skulle gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning for disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.

Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150 mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt 45 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Flertallet arbeidet aktivt for endringene i tippenøkkelen, blant annet fordi dette ville kunne bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man får fleksible og funksjonelle møteplasser som kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter, på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Presset på tilskuddsordningen til kulturbygg er pr. i dag svært stort, og mange opplever å måtte gjenta sine søknader år etter år, uten å nå opp. Tilskuddsordningen sliter med et stort etterslep, og en økning på om lag 45 mill. kroner ville derfor gjort mye for ut- og ombyggingstakten til lokale og regionale kulturbygg. Flertallet registrerer at Regjeringen, på tross av Stortingets påbud, har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag til statsbudsjett, og mener at bevilgningene må trappes opp, slik at de blir i tråd med Stortingets klare intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddene til kulturbygg, samt bredbånd i bibliotekene, med til sammen 41,87 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001- 2002), der et flertall gikk inn for å gi Europas Bluessenter på Notodden prosjekteringsmidler på 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener at prosjektet bør realiseres og bluessenteret bygges, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i 2003 foreslås en bevilgning til dette formålet på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke den sentrale betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort, og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp.

Disse medlemmer viser til proposisjonen, der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til lokale- og regionale kulturbygg med 41 mill. kroner, det vil si hele 82 pst. sammenlignet med bevilgningen for 2002. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen på denne måten nedprioriterer en viktig tilskuddsordning. Selv om 45 mill. kroner av forventede spilleinntekter skal tilføres ordningen i løpet av året, vil ikke bevilgningen for 2003 på langt nær være tilstrekkelig i forhold til behov og forventninger lokalt.

I tillegg mener disse medlemmer dette er en klar omgåelse av Stortingets vedtak i Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at når det gjelder regionale kulturhus, er situasjonen den at allerede godkjente søknader og prosjekter som venter på sluttbevilgning beløper seg til 31 mill. kroner. For lokale kulturhus er differensen mellom godkjente søknader og tildelte midler i 2002 på hele 96,4 mill. kroner. Konsekvensen av Regjeringens forslag vil være at ventelistene vil fortsette å øke. På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning, det høye antallet søknader og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års budsjetter.

Bredbånd i folkebibliotekene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at Regjeringen ikke ønsker å prioritere midler til bredbånd i folkebibliotekene i 2003. Flertallet mener det er viktig at staten bevirker dette, slik at folkebibliotekene settes i stand til å betjene publikum med interaktive tjenester og gi et utvidet bibliotektilbud i tråd med målsetningene nedfelt i ABM-meldingen. Bredbåndstilknytnig er et viktig tiltak i den forbindelse. Selv om mange bibliotek skaffer seg bredbånd på annen måte enn ved å søke om statstilskudd, er denne tilskuddsordningen et viktig virkemiddel i en tid med dårlig kommuneøkonomi.

Flertallet vil understreke betydningen av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndstilknytning, og går i mot Regjeringens forslag om å ikke sette av ytterligere midler til bredbåndutbygging i folkebibliotekene i 2003. Lik tilgang til bibliotekstjenester er et viktig prinsipp i folkebiblioteksinstituttet, og det må være et offentlig ansvar å sikre at bibliotekene kan gi sine brukere god tilgang til informasjons- og kommunikasjonstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det for 2002 er mottatt hele 26 søknader med et samlet søknadsbeløp på 10,5 mill. kroner, mens tilgjengelig bevilgning kun var på 5 mill. kroner. Det er derfor et opplagt behov for å videreføre tilskuddsordningen også i 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 25 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordningen for bredbånd til folkebibliotekene.

Tilskudd til idrettsanlegg i Oslo

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten betydelig. Disse medlemmer ser viktigheten av å ha et riksanlegg for friidrett slik at man kan stimulere barn og unge til også å drive denne idretten. For disse medlemmer er det svært viktig at man får den økonomiske plattformen gjennom et spleiselag med private, kommunale og statlige organer. Disse medlemmer mener at staten er nødt til å hjelpe Oslo kommune og private investorer for å få dette til.

Disse medlemmer har grunn til å tro at dette vil gi Oslo en internasjonal status, også når det gjelder idrettsaktiviteter som foregår om sommeren.

Idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil poengtere at midler til idrettsanlegg, herunder flerbrukshaller, bevilges av Kongen i statsråd og tildeles fylkeskommunene som så foretar endelig detaljfordeling ut i kommunene. Disse medlemmer registrerer at det er store forskjeller i anleggsdekningen mellom fylker, og at storbyene skiller seg klart negativt ut med liten dekning av idrettsanlegg. Det registreres at dekningsgraden på svømmeanlegg, flerbrukshaller og ishaller er lav i enkelte deler av landet. Disse medlemmer viser til at det er kommunene sjøl, gjennom vedtatte planer, som har et ansvar for å prioritere anleggsutbyggingen. Hvilke anleggstyper som bygges vil i første rekke være et resultat av kommunale og fylkeskommunale behov og prioriteringer. Målet for anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet.

Disse medlemmer oppfatter flerbrukshallene som viktige, ikke minst fordi disse anleggene også appellerer til barn og ungdom som ikke er en del av den organiserte idretten. Flerbrukshallene bør derfor i større grad enn det som er tilfelle i dag, være åpne for egenorganisert aktivitet. Disse medlemmer vil gjerne bidra til at midlene til idrettsanlegg økes. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring og merknader i Innst. S. nr. 147 (2000-2001) der et flertall sluttet seg til prinsippene for fordeling av anleggsmidler og justering av tilskuddssatser i tråd med de målsetningene som ble vedtatt, herunder tilskudd til flerbrukshaller.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringens budsjettforslag ligger hele 81 mill. kroner under tidligere investeringsplan. Dette medlem viser til den meget lange lista over kulturbygg som venter på å bli realisert og hvilken betydning dette har for kulturlivet både nasjonalt og regionalt. Dette medlem er bekymret for konsekvensene ved en bevilgning for 2003 som foreslått, der resultatet blir en ytterligere forskyvning i tid og et større etterslep å ta inn igjen i årene som kommer.

Likeledes er dette medlem opptatt av å skape forutsigbarhet for de prosjekter som komiteen allerede har gitt sin tilslutning til i vedtatte investeringsplaner. Med et så stort antall prosjekter som venter på bevilgning under denne posten, og der både fylkeskommuner og kommuner er med på finansieringen, er det viktig at staten innfrir de forventningene som er skapt og imøtekommer det arbeidet som er igangsatt. Dette betyr, etter dette medlems oppfatning, at Storting og Regjering i hovedsak bør følge den framdriftsplanen som er vedtatt og ikke stadig kaste om i prioriteringsrekkefølgen og la nye prosjekter få prioritet framfor prosjekter som har stått på venteliste i mange år og der planer og prosjektering er igangsatt i henhold til vedtatte investeringsplaner. Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er anledning til å føye til nye prosjekter, men de må innfases i forhold til tilgjengelig ramme i planperioden etter at allerede vedtatte prosjekter er realisert. Dette medlem finner det vanskelig å forskuttere nye prosjekter i 2003 i en situasjon der differansen mellom forventet bevilgning og tilgjengelig ramme er så stor, og der et stort antall kulturbygg som er forespeilet bevilgning kommende år blir skjøvet ytterligere ut i tid. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å øke bevilgningene til nasjonale kulturbygg betraktelig, slik at det er mulig å få realisert de nye tusenårsstedene og prosjektene som ligger utenfor planperioden raskest mulig.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 39,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Innenfor disse midlene ønsker dette medlem å prioritere 20 mill. kroner til Hålogaland teater, 2 mill. kroner til Jugendstilsenteret og det resterende i tråd med skisserte investeringsplan og prinsippene for prioriteringer i perioden fram til 2006 i samsvar med St.meld. nr. 22 (1999-2000) og investeringsplaner vedtatt i senere budsjettinnstilling.

Den Norske Kulturbåten

Komiteen viser til planene som Den Norske Kulturbåten AS har om en ny nasjonal kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Komiteen ser dette som et spennende og interessant kulturprosjekt og ber departementet om å vurdere mulighetene for å realisere et slikt prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til et slikt forprosjekt, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av ny kulturbåt."

Petter Dass-museet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser meget positivt på planene for Nordlands tusenårssted, Petter Dass-museet på Alstadhaug. Flertallet understreker viktigheten av at planene kan realiseres i god tid innen 300-års markeringen for Petter Dass" død.

Kvensk kultur

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har fulgt opp planene for Kvæntunet med 4 mill. kroner for 2003. Flertallet understreker viktigheten av dette anlegget i forhold til ivaretakelsen av kvensk kultur og tradisjon, og at prosjektet blir gjennomført som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Ruija kvænmuseum i Vadsø, som gjør et viktig arbeid i formidlingen av kvenenes kultur og historie. Disse medlemmer er kjent med at museet planlegger en utvidelse av sin virksomhet, og at de i den forbindelse ønsker å utvikles til et nasjonalt museum for kvenkultur i Norge. Vadsø kommune støtter disse planene, og en prosjektbeskrivelse for utvidelsen er klar. Disse medlemmer ser positivt på disse planene, og ber departementet vurdere å gi Vadsø museum - Ruija kvænmuseum status som nasjonalt museum.

Hamsunsenteret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2002 skrev følgende om Hamsunsenter på Hamarøy:

"Disse planene er nå klare for å realiseres, og flertallet foreslår derfor en oppstartbevilgning på 1 mill. kroner."

Departementet har ikke fulgt opp dette, og skriver i budsjettproposisjonen at oppstart tidligst kan skje i 2006. Dette er et brudd med det Stortinget har sagt, og disse medlemmer ber departementet følge opp Stortingets føringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har fulgt opp planene om et Hamsunsenter på Hamarøy og plassert det på listen over nasjonale kulturbygg med planlagt oppstart i 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 11 mill. kroner mer til nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer setter av 3 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Hamsunsenter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy som et spennende prosjekt og har forståelse for viktigheten av at oppstart kan finne sted før 2006. Dette medlem er kjent med at Nordland fylkeskommune vurderer å forskuttere deler av det statlige tilskuddet på 20 mill. kroner, slik at det er mulig å komme i gang med byggearbeidene våren 2003. Dette medlem slutter seg til en slik løsning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til merknad fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes i 2003.

Arne Ekeland-galleriet

Komiteen viser til at Akershus Fylkeskommune i samarbeid med Ekelandstiftelsen planlegger et Arne Ekeland-galleri i nærheten av Eidsvoll i 1814 - Rikspolitisk senter. Komiteen er glad for at departementet er positiv til planene, og at departementet legger vekt på at en får en god løsning, slik at området tilføres en ytterligere ressurs.

Komiteen har merket seg at det i Arne Ekeland-galleriet planlegges å vise kunst fra samlingen til "Stiftelsen til fremme av Arne Ekelands kunst", Akershus fylkeskommunes samling monumentale verk, offentlige og private samlinger, temautstillinger til bl.a. Rikspolitisk senter og kunst av kunstnere inspirert av Arne Ekelands kunst. Videre vil kunstformidling til alle generasjoner og spesielt skoleklasser bli høyt prioritert i driften av galleriet. Galleriet er planlagt i en gammel kraftstasjon, MangoB, fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme tunet som det nye Rikspolitisk senter - Eidsvoll 1814, skal bygges. Det vil bli fremlagt en utredning i juni 2003, hvor blant annet et fremtidig samarbeid om samdrift med Rikspolitisk senter vil bli utredet. Komiteen er svært positiv til planene om et Arne Ekeland-galleri og ber Regjeringen redegjøre for de videre planer for prosjektet i forbindelse med budsjettet for 2004.

Jugendstilsenteret

Komiteen mener at Ålesunds bygningsmiljø i Jugendstil (Art Noveau) er unikt i Norge. Jugendstilsenterets hensikt er å sikre dette bygningsmiljøet, samt utvikle byen som turistdestinasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner som skal hjelpe til å ferdigstille et arbeid som det i fjor ble bevilget penger til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er gjort kjent med at Jugendstilsenteret i Ålesund ikke fikk sin sluttbevilgning under Revidert nasjonalbudsjett for 2002 som Stortinget hadde bedt om. Disse medlemmer vil derfor bevilge 1 mill. kroner på budsjettet for 2003 for at Jugendstilprosjektet skal bli ferdigstillet.

Hålogaland teater

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke har foreslått startbevilgning til nytt teaterbygg for Hålogaland teater. Det foreslåtte budsjettet var en gedigen skuffelse for alle som ser fram til at teateret skulle få produksjons- og spillelokaler som ville sette det i stand til å gi et fullstendig teatertilbud, ikke bare i Tromsø by, men i hele landsdelen. Et sterkt og levende landsdelstater må fortsatt være en merkesak for alle som mener Nord-Norges befolkning har den samme rett til kulturell opplevelse som andre deler av landet.

Disse medlemmer er kjent med at Hålogaland Teater, dets ansatte og folk i Tromsø lenge har kjempet for nytt hus til teateret, men at planer og prosjekter gang på gang har blitt utsatt, for så å skrinlegges. Disse medlemmer vil ikke at så skal skje igjen, og mener at Regjeringen må stå ved den statlige godkjenning som ble gitt teaterbygget så sent som i juni 2002. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune tok etter dette på seg kostnadene med detaljprosjektering, i tillit til at staten ville komme med sin forpliktende bevilgning i statsbudsjettet i 2003. Dersom man nå nok en gang skulle utsette dette prosjektet, risikerer man ikke bare at prisen vil fordyres og kvaliteten forverres, men også at troen og virkelysten til alle involverte og interesserte for alvor svekkes. Det ville i såfall være et alvorlig anslag mot kulturlivet i landsdelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det planlagte nybyggprosjektet ved Hålogaland Teater og sier seg lei for at det ikke er funnet rom for midler til oppstart i budsjettet for 2003, til tross for at det har vært forespeilet og at regionale og kommunale myndigheter har budsjettert med sine andeler til finansiering av nybygget. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen går inn for oppstart i 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner til startbevilgning til Hålogaland teater.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Hålogaland Teater ikke er med i Regjeringens forslag til bevilgninger til nasjonale kulturbygg i 2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage dette, ettersom Hålogaland Teater både er utpekt som tusenårssted i Troms og er en institusjon av stor og sentral betydning for landsdelens scenekunstmiljø. Dette burde ha blitt gjenspeilet i prioriteringene i den statlige investeringsplanen.

Disse medlemmer mener at nytt teaterhus til Hålogaland Teater er en sak av stor kulturpolitisk betydning, og viser til disse partiers alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til prosjektet, slik at bygging kan komme i gang til planlagt tid sommeren 2003.

Hurtigruteskipet Finnmarken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil igjen minne om forfallet som hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" i Stokmarknes er utsatt for. Flertallet mener situasjonen er kritisk for om man skal greie å ta vare på "Riksveg 1s" landemerke som denne hurtigruten er. Flertallet vil minne Regjeringen om hva hele Stortinget tidligere har uttalt i denne saken både i innstillingen til budsjettet for 2002 og i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet har fått seg forelagt en ny prosjektbeskrivelse for bygg over hurtigruten. Den nye prosjektbeskrivelsen er redusert fra 60 mill. kroner til ca. 36 mill. kroner.

Flertallet vil igjen oppfordre statsråden til å arbeide aktivt mot Stiftelsen Gamle Finnmarken og andre interessenter, blant annet Norsk Redningsselskap, for at dette viktige kulturminnet blir tatt vare på.

I tillegg vil flertallet foreslå et samarbeid med Samferdselsdepartementet da "Riksveg 1" kan sidestilles med vernede veier, broer jernbane osv. som sorterer under Samferdselsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil bevilge 2 mill. kroner til å utvikle den nye prosjektbeskrivelsen og til eventuelt å komme i gang med et overbygg som kan beskytte båten, slik at midler kan utløses fra Riksantikvaren til restaurering av selve båten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 328 post 60 med forslag om å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Finnmarken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at hurtigruteskipet "Finnmarken" er utsatt for stort forfall grunnet slitasje fra vind- og værforhold. Komiteen har tidligere bedt departementet vurdere om staten bør ta et ansvar for å forhindre ytterligere slitasje, og disse medlemmer vil be departementet om å vurdere dette på ny. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner til formålet, under kap. 328 post 60 Tilskuddsordning for museer.

Àja samisk senter

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Àja samisk senter i lang tid har jobbet for å utbygge både sin virksomhet og sine lokaler. Etter å ha søkt om statlig støtte i flere omganger, har senteret nå nedjustert sine byggeplaner, og søker om midler for å finansiere en delutbygging, som skal gi nytt og større rom for bl.a. Samisk Språksenter, Regional samisk bibliotekstjeneste, Sametingets Miljø- og kulturvernavdeling, Sàmiid duodji, Riddu Riddu-festivalen m.m. Finansieringen foreslås fordelt mellom kommune, fylkeskommune, Sametinget, Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd, der størstedelen av finansieringsbyrden tilfaller Troms fylkeskommune, mens Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd foreslås å yte et finansieringstilskudd på 2 mill. kroner hver. Delingen er foretatt ettersom en del av finansieringen vil dekke kulturbygget, mens en annen vil rette seg mer mot de planlagte kulturaktivitetene.

Disse medlemmer mener Àja samisk senters virksomhet pr. i dag, og planer for utvidelse i fremtiden, er av stor betydning for den samiske kulturen og næringsgrunnlaget i landsdelen, og støtter deres utbyggingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til delutbyggingen over kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, og 2 mill. kroner over kap. 320 post 74 Norsk kulturråd.

Bergen kunstmuseum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Bergen Kunstmuseum. Bergen kunstmuseum har behov for økte arealer til både utstillings, kontor- og lagerlokaler mm., og vil ved å ta i bruk større deler av Lysverksbygningen kunne løse sine presserende plassproblemer. Museet har fått tilsagn om forpliktende støtte til ombygging fra Bergen kommune, og har søkt Kultur- og kirkedepartementet om tilskudd på 18 mill. kroner. Departementet har ikke funnet å kunne bevilge dette før i 2006. Disse medlemmer frykter at dette i mellomtiden vil kunne gå betydelig ut over museets tilbud til publikum, og mener en ombygging må komme i gang tidligere.

Dansens hus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at planene om å legge nye prøvelokaler for Riksteateret og en dansescene til Statsbyggs lokaler på Nedre Foss i Oslo er skrinlagt pga. høye kostnader. Flertallet vil påpeke viktigheten av å fortsette arbeidet med å finne egnede lokaler, og ber om at Regjeringen gir etableringen av Dansens Hus høy prioritet.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteen går inn for å støtte aktivitetsutviklingen ved Blueshus Notodden med en prosjektbevilgning på 1 mill. kroner, og at midlene kanaliseres gjennom Norsk Kulturråd. Komiteen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet henviser til bevilgning til dette formål under kap. 320 post 60.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg forslaget om å overføre fordelingen av tilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner fra Norsk musikkråd til Norsk kulturråd. Flertallet viser til at de 22 berørte organisasjonene i Norsk musikkråd går imot denne endringen. Flertallet tar endringen for 2003 til etterretning. Flertallet ber likevel departementet om å komme tilbake med en nærmere drøfting av hvordan dette skal være i fremtiden i den varslede kulturmeldingen til våren.

Flertallet viser til at Stiklestadkvartalet der Det Åpne Teater holder til, er under utbygging og har merket seg teatrets utbyggingsplaner i den forbindelse. Dette kan gi en unik mulighet til å skape en viktig teaterscene og til å gi samtidsdramatikken større muligheter. Flertallet ber departementet i samarbeid med Norsk Kulturråd bidra til at disse planene kan realiseres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å redusere bevilgingen til de landsomfattende musikkorganisasjonene på post 74 med 3 000 000 kroner. Reduseringen må ses i sammenheng med tilsvarende økning i bevilgningen til Frifond, jf. post 80.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på kuttet på 3 mill. kroner som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjør på tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener dette vil ramme de viktige tiltakene som på denne måten får støtte fra Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet til Norsk kulturråd med til sammen 12 mill. kroner. 1 mill. kroner av midlene på denne posten skal gå til å styrke Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkformidling.

Norsk visearkiv og Norsk Folkemusikk- for­midling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd, tilføres 0,5 mill. kroner øremerket Norsk Visearkivs virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg den bekymringsfulle situasjonen for Norsk Visearkiv. Det er viktig at Norsk Visearkiv kan fortsette sitt arbeid med å forvalte og formidle norsk sangtradisjon. Derfor må virksomheten styrkes økonomisk.

Disse medlemmer viser til at Norsk Folkemusikkformidling drives av Norsk Folkemusikk- og Danselag, og formidler med utgangspunkt i Norsk Folkemusikkatalog utøvere for profilering hovedsakelig i utlandet. Norsk Folkemusikkatalog er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag. Folkemusikkformidlingen forutsettes å samarbeide med Landslaget for Spelemenn om utvelgelse av utøverne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke kap. 320 post 74 med 1 mill. kroner. Det er først og fremst to formål Arbeiderpartiet med dette ønsker at Norsk Kulturråd kan styrke, Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkformidling gjennom Norsk Folkemusikk- og danselag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil styrke Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkforening med 1 mill. kroner. Beløpet dekkes inn ved å redusere kap. 320 post 78 med tilsvarende beløp.

Norsk Musikkråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært at denne posten reduseres. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er svært uheldig at Norsk Kulturråd skal overta fordelingen av midler, som Norsk Musikkråd har gjort frem til i dag. Disse medlemmer anser at Norsk Musikkråd faktisk vet hvilke organisasjoner som har de ulike behovene, og dermed kan foreta en bedre faglig vurdering av fordelingen av midlene. Disse medlemmer er dessuten bekymret for at man gjennom denne overføringen fra Norsk Musikkråd til Norsk Kulturråd får ytterligere makt innen kultursektoren konsentrert på få hender. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at denne posten i stor utstrekning skal gå til tiltak for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Norsk Musikkråd samler en rekke landsomfattende musikkorganisasjoner, og utgjør et faglig og kulturelt samarbeidsnettverk av stor betydning for norsk musikkliv. Til tross for dette har de statlige bevilgningen til Norsk Musikkråd stått stille siden 1994, og disse medlemmer mener at rådet nå må få økte ressurser, slik at de kan opprettholde viktig aktivitet og videreutvikle kompetansen i rådets fylkes- og lokalledd. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.

Mosaikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med mange av de tiltakene som ble iverksatt gjennom Norsk Kulturråds utviklingsprogram for kulturelt mangfold - Mosaikk. Programmet er nå avsluttet og evaluert, og det er besluttet at målsettingene for Mosaikk-programmet skal innarbeides i Norsk kulturråds ordinære ansvars- og arbeidsområder. Flertallet slutter seg til denne vurderingen, men mener arbeidet med å fremme flerkulturelle kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er av så stor betydning at formålet må tilgodeses større tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke tilskuddet til flerkulturelle tiltak under Norsk kulturråd med 5 mill. kroner.

Nordic Black Theatre

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på Nordic Black Theatres arbeid som breddeskaper i norsk teater. Disse medlemmer vil understreke kulturens rolle som brobygger og arena for dialog i et flerkulturelt samfunn, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til Nordic Black Theatre med 1,5 mill. kroner.

Norsk Kulturhusnettverk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å støtte samarbeidet mellom de ulike aktørene i kulturlivet, blant annet ved at samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksledd forbedres. Flertallet mener Norsk Kulturhusnettverk yter en viktig innsats her, og vil videreutvikle den arrangørkompetansen som de besitter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Norsk Kulturhusnettverk.

Norsk Musikkinformasjon

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonen som er pålagt å drive med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen må få forutsigbare rammer og muligheter til å planlegge på lang sikt, og derfor bør bevilgningene gjøres under kap. 323.

Disse medlemmer mener at mer midler til Norsk Musikkinformasjon vil styrke formidlingen av norsk musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner ekstra i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at planleggingen av 100-årsmarkeringen er en satsning som vi ikke ønsker å fjerne, men at det i drift kan reduseres noe bør være åpenbart.

Post 77 (ny) Bislett stadion

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å støtte prosjekt for nytt Bislett Stadion. Prosjekt for utvikling av Bislett Stadion til tidsmessig anlegg og status som nasjonalanlegg for friidrett. Dette er en nødvendig satsning for å beholde Bislett som internasjonalt anerkjent arena (med deltakelse i Golden League), samt norsk bærebjelke i norsk friidrett. Prosjektet støttes med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjettforslag og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og støtter bevilgningen på 15 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der. Disse medlemmer har dessuten merket seg at til tross for at flere av postene fra 2002 er fjernet eller flyttet til andre departementer, har man likevel valgt å opprettholde et tilnærmet likt totalbeløp, noe som betyr en vesentlig styrking av en ymse post, noe disse medlemmer synes er svært uheldig.

Stiftelsen Arkivet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å bevilge 500 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristansand.

Norske festivaler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener festivalenes fellesorgan, "Norske festivaler", er en viktig instans for utviklingen av festivalene i Norge. Flertallet tror "Norske festivaler" kan representere et nyttig samarbeid, både for å utveksle erfaringer og kompetanse, og for å bidra til en øking i satsingen på ulike festivaler i årene fremover.

Flertallet påpeker at "Norske festivaler" har en meget vanskelig økonomi, og ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre videre drift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er foreslått å gi et driftstilskudd til "Norske festivaler" på kr 200 000.

Kultur for ungdom

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at kulturkort for ungdom vil kunne gi unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to- tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."

Fellesrådet for kunstfagene i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre intensjonene i læreplanverket når det gjelder å gjøre elevene kjent med ulike kunstuttrykk. Disse medlemmer er kjent med at fellesrådets medlemsorganisasjoner lenge har søkt om tilskudd til en felles kontorsekretær til å ta seg av det rent kontortekniske knyttet til konferanser, kurs og seminarer. Disse medlemmer mener en felles kontoransatt vil frigjøre verdifull tid slik at fagkonsulentene kan bruke sine ressurser på operativt praktisk og faglig arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å styrke Fellesrådet for kunstfagene i skolen med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke tilskuddet på kap. 320 post 78 med 250 000 kroner øremerket opprettelse av felles kontorsekretærstilling for Fellesrådet for kunstfagene i skolen.

Folkeakademiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den verdifulle kulturformidlingen som skjer i regi av Folkeakademiet rundt om i hele landet. Folkeakademiet gir støtte til lokale lag og foreninger som driver kulturaktiviteter og -formidling i lokalmiljøet. På denne måten utløser den statlige bevilgningen tusenvis av timer med frivillig aktivitet. Disse medlemmer viser til at det de senere årene har skjedd en nedgang i aktiviteten grunnet kostnadsøkninger og stillstand i det statlige tilskuddet. Folkeakademiene utfører et viktig arbeid rettet mot institusjoner som ikke har så mange kulturtilbud og som ikke har økonomisk evne til å betale høye egenandeler, blant annet barnehager og aldersinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen på kap. 320 post 78 med 1 mill. kroner øremerket Folkeakademiet.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig . Disse medlemmer mener at "Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett der det er foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner i kap. 320 post 79. Dette er brukt for å styrke øvrige deler av kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer kap. 320 post 79 med 2 mill. kroner.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens flertall skriver:

"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at dette ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten er kuttet med 12,2 mill. kroner. I tillegg kommer et kutt på 10 mill. kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse medlemmer øke bevilgningen på kap. 320 post 80 med 12,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at den offentlige støtten til frivillige lag og organisasjoner utgjør noe av selve ryggraden i norsk kulturpolitikk. Flertallet er derfor glad for den økning i bevilgningene som etter hvert vil komme når spillemidlene blir fordelt våren 2003.

Flertallet har merket seg at Frifond-ordningen er under evaluering av Rogalandsforskning bl.a. med sikte på å gjøre den mest mulig målrettet og tilpasset den reelle aktivitet. Flertallet er positive til at evalueringen ble satt i gang og imøteser resultatene av den.

Flertallet viser til avtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å øke bevilgningen til Frifond med kr 3 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv., Besl. O. nr. 52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2002- 2003). Endringen innebærer en ny fordelingsnøkkel for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge for at overføringene til idrettsformål og kulturformål i løpet av en treårsperiode styrkes betraktelig. Kulturmidlene ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken, 30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble også fastslått at den nye ordningen ikke skulle gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning for disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.

Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150 mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt 45 mill. kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet (Frifond).

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen, på tross av Stortingets påbud, har redusert bevilgningene til denne tilskuddsordningen i sitt budsjettforslag, noe som vil innebære at den tiltenkte og svært nødvendige styrking av den barne- og ungdomsaktivitet som foregår gjennom frivillig virksomhet i lag, foreninger og organisasjoner rundt omkring i hele landet, ikke vil bli gjennomført som planlagt. Disse medlemmer mener at denne virksomheten er av uvurderlig betydning for landets samlede kulturliv, og går imot Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til dette formålet. Det økte tilskuddet av tippemidler skal komme i tillegg til de ordinære bevilgninger, og ikke som en kompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens foreslåtte kutt i tilskuddsordningen er i strid med Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen av størrelsen på bevilgningen:

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur( ...)"

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at en økning som følge av en endret tippenøkkel, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002), skal komme i tillegg til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke de ordinære bevilgningene over budsjettet for 2003, og viser til disse partiers alternative budsjett med forslag om 12,2 mill. kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen med 12 mil. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 81 Kulturell skolesekk

Komiteen vil understreke målsetningen om å gi barn i grunnskolen økt tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Komiteen viser til den generelle delen av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt som et ansvar for skolen. Komiteen vil videre berømme de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.

Komiteen ser satsningen på den kulturelle skolesekken som kanskje det aller viktigste kulturtiltak for barn og unge i det kommende tiåret. Komiteen ser ikke minst også de positive muligheter som her ligger å skape samhandling mellom skole og kultursektor på alle nivåer. Komiteen vil i denne sammenheng også understreke kulturskolenes viktige rolle og legge vekt på at de må integreres i arbeidet med å utforme den kulturelle skolesekken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen inngått i forbindelse med fordeling av tippemidlene.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens flertall skriver:

"Flertallet vil øremerke om lag 40 pst. av midlene til tiltak for gjennomføring av den kulturelle skolesekken ved at barn og unge får tilgang til kulturopplevelser og mulighet for selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, og kunstnere, og gjennom et samarbeid mellom skolen, kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner som kor, korps, amatørteaterlag osv., slik at også disse får en betydelig styrket aktivitet gjennom disse midlene. Gjennomføring av den kulturelle skolesekken vil også gi positive ringvirkninger på den kulturelle produksjonen og på kunstnernes muligheter til å tilføre samfunnet kunstnerisk aktivitet."

Flertallet konstaterer at satsingen på den kulturelle skolesekken er den saken man får mest positive tilbakemeldinger på, nesten uansett hvor flertallet reiser. Dette viser hvor viktig og riktig denne satsingen er. Flertallet konstaterer at departementet i budsjettet ikke fremmer en samlet oversikt over hvordan de økte midlene til den kulturelle skolesekken skal benyttes. Det er viktig at disse midlene virkelig kommer barn og unge til gode, og bidrar til en reell styrking av deres muligheter til å oppleve og delta i kultur- og kunstaktiviteter. Satsingen må ikke forsvinne i administrasjon eller generelle driftsmidler til ulike institusjoner, eller fordeles så tynt utover at det blir lite igjen til det enkelte tiltak.

Komiteen er opptatt av at bevilgningene til den kulturelle skolesekken i størst mulig grad skal ende opp som mer kultur i sekken til hvert skolebarn, og ikke som vekst i administrasjonsapparatet for ordningen, eller som direkte driftstilskudd fra departementet til de ulike institusjonene. Komiteen mener det vil være hensiktsmessig å kanalisere hoveddelen av midlene gjennom fylkeskommunenes kulturavdelinger, slik at disse, som kjenner kulturtilbudet i sitt distrikt best, aktivt er med på å fylle opp sekken. Komiteen er med andre ord skeptiske til en for sterk sentral styring av ordningen. Komiteen vil også presisere at skolesekken skal fremstå som en kulturell satsing i skolen, og anser det for nødvendig med et nært samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren på alle nivåer for å oppnå dette.

Komiteen ber departementet på egnet måte redegjøre for hvordan midlene til den kulturelle skolesekken brukes i 2003, og om å fremme planer for hvordan ordningen skal utformes i årene fremover.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i egen sak våren 2003 redegjøre for hvordan midlene til den kulturelle skolesekken brukes i 2003, og å legge frem planer for hvordan ordningen skal utformes i årene fremover. Midlene skal ikke gå til vekst i administrasjonsapparatet for ordningen eller som direkte driftstilskudd fra departementet til ulike institusjoner utover det som ligger i budsjettet."

Komiteen vil også påpeke viktigheten av at tilbudet til psykisk utviklingshemmede inkluderes i den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken skal være en stor og viktig satsing på kulturtilbudet til alle barn i skolepliktig alder, men da må også alle barn få være med.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av å inkludere lokale frivillige organisasjoner i utformingen av den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener statens viktigste bidrag vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet slik at eksterne aktører, både profesjonelle og frivillige kulturarbeidere, kulturinstitusjoner og -organisasjoner, settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse til skoleverket.

6.5 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres gjennom en generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at endringene i dagpengeordningen som foreslås i statsbudsjettet for 2002 får spesielt negative konsekvenser for frilansdansere, skuespillere, og musikere, som ofte har en usikker arbeidssituasjon. Disse medlemmer ber kulturministeren se på utøvende frilanskunstneres arbeidssituasjon, herunder spesielt dagpengeordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til det omfattende lokalhistoriske arbeidet som Tore Meyer har utført for bl.a. Gratangen, Ibestad, Skånland, Lavangen, Salangen og Bardu kommuner. Tore Meyer har gjennom mange år samlet og systematisert et meget omfattende kildemateriale og gjennomført utvikling og strukturering av store databaser, som i etterkant er blitt brukt av både forskningsprosjekter ved universitetet i Tromsø, samt lokale slektsforskere. Disse medlemmer mener Meyers arbeid er av stor betydning for den regionale historiske forskningen i landet, men er gjort kjent med at arbeidet vanskelig kan sluttføres uten statlig støtte. Disse medlemmer mener det ville være svært uheldig dersom dette arbeidet skulle gå tapt helt på tampen av prosjektet, og henstiller derfor Regjeringen om å vurdere Tore Meyer for tildeling av statsstipendiat. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere Tore Meyer for tildeling av statsstipend, og om å komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Post 72 Stipend basert på gjennomført utdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet har utarbeidet en forskrift for stipendordningen for gjennomført kunstutdanning. Flertallet viser til at hensikten med ordningen er en stipendordning som er mer fleksibel og økonomisk likeverdig med det tidligere kunstfagstipendet. Flertallet ber departementet komme tilbake i budsjettet for 2004 med en vurdering av ordningen, særlig med tanke på hvilke studentgrupper som bør være innenfor ordningen, og hvordan den fungerer for studenter med avkortede utdanningsløp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til opprettelsen av 12 nye ordinære arbeidsstipend, og konstaterer at ledige garantiinntekter dekker hoveddelen av denne økningen. Disse medlemmer er likevel kritisk til en utvikling hvor garantiinntekter skal finansiere økte arbeidsstipend. Disse medlemmer slutter seg til departementets syn om at arbeidsstipend er et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene framover. Disse medlemmer merker seg imidlertid at departementet skriver at:

"det over tid foretas en viss omprioritering fra garanti­inntekter til arbeidsstipend."

Disse medlemmer mener at garantiinntektene er en viktig kulturpolitisk støtteordning som gir kunstnere forutsigbarhet og kunstnerisk frihet. Disse medlemmer mener derfor at økningen i arbeidsstipend i årene framover må komme som en reell økning til kulturfeltet, og ikke gå på bekostning av garantiinntektsordningen.

Det er viktig at kunstnerstipend-ordningene bygges ut, slik at flere kunstnere får mulighet til å etablere seg og utvikle seg videre, og at de får anledning til å gjøre dette rundt i hele landet. For kulturlivet i distriktene er det avgjørende at kunstnere både bor og virker der, og for kulturskolene er det en forutsetning. Ved tildeling av stipender må dette hensynet vektlegges, ved siden av at man også utviser hensyn til de kvinnedominerte kunstartene, som er de som sliter med dårligst ressurstilgang.

Disse medlemmer mener at arbeidsstipend til komponister og librettister vil være et viktig og virksomt bidrag til en vellykket operasatsing i årene fremover, og vil også peke på viktigheten av at det opprettes et dokumentasjonsstipend for kunstnere, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som kreves for å bli medlem av norske kunstnerorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har foreslått å gjennomføre en viss vridning over tid fra satsning på garantiinntekter for kunstnere til flere arbeidsstipend. Disse medlemmer er enig i at arbeidsstipend for kunstnere er et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes og støtter derfor en slik omprioritering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på denne post med 10 mill. kroner.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til INAS- undersøkelsen (Rapport 96:1) som viser at garanti­intektsordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse medlemmer vil også påpeke at det er denne ordningen som har muliggjort at kunstnere kan leve og bo også utenfor de største byene våre. Disse medlemmer vil vise til at det ikke er gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen på mange år, og at sist den var utsatt for vurdering, var ved Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997.

Disse medlemmer er bekymret for at garantiinntektsordningen skal ende opp som en pensjonsordning for eldre kunstnere, siden det i dag er slik at kunstnere ofte er langt oppe i årene før de får tildelt garantiinntekt, mens de i mange tilfeller ville hatt mer bruk for den langt tidligere i karrieren. Dette gjør at mange kunstnere må velge å slutte å leve av kunsten sin, fordi levekårene er for dårlige.

Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningene undergraves som finansieringskilde, dersom ikke antallet garantiinntekter økes betraktelig, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinntekter fra 2003, slik at garantiinntekter kan tildeles langt flere kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.

6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen vil vektlegge at de fysiske omgivelsene og den estetiske utformingen av disse, setter rammer om og er med på å formgi vår sosiale tilværelse. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller i denne sammenheng en særskilt viktig rolle, der de med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk bidrar til å gi oss tilsvarende bredspektrede opplevelser og inntrykk, og komiteen mener derfor at dette er et kulturområde som fortjener økt oppslutning og oppmerksomhet.

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet, og at formidlingstilbudet således bør styrkes. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere deltakelsen og fremme anvendelsen av kunstneriske verk og virkemidler, og gi rom for flere kunstneriske forsøk og fornyelse. Særlig viktig er det at barn og unge gis mulighet til å oppleve sin samtids kunst, og at de får utvikle en forståelse for de estetiske kvalitetene ved deres omgivelser.

Komiteen vil peke på viktigheten av å stimulere til samarbeidsprosjekter mellom flere institusjoner, samt mellom institusjoner og skoler/barnehager, om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Økt samarbeid og samordning vil kunne gi økt kunnskap og aktivitet på området. Komiteen har merket seg at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og unge ved flere av institusjonene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener at det arbeid som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) utfører ved bl.a. å gi ut Kunstårboken er verdifullt og bør videreføres. Informasjon om kunstnere og deres arbeider er svært viktig for formidlingen av norsk bruks- og billedkunst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform. Disse medlemmer er av den oppfatning at også Nasjonalgalleriet i likhet med andre og private museer bør kunne gjøre bruk av billettinntekter, og få mindre fra det offentlige. Disse medlemmer mener at et statlig Nasjonalgalleri med gratis inngang, svekker de andre museene og lager en konkurransevridning som gjør at turister besøker Nasjonalgalleriet fremfor andre museer, nettopp fordi dette er gratis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kunst- og kulturinstitusjonene har fått betydelig økte moms-, lønns- og pensjonskostnader, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 1,3 mill. kroner ekstra til dekning av disse utgiftene.

Post 21 Store utstillinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til store utstillinger. Disse medlemmer ønsker at midlene primært skal gå til vedlikehold, kartlegging, sikring og oppbevaring av de allerede eksisterende kunstverk.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 3. mill. kroner ekstra til innkjøp av kunst ved Riksutstillinger.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for den estetiske utformingen av offentlige rom og bygg. Den gir billedkunstnere og kunsthåndverkere mulighet til å være med på å formgi de omgivelser som folk flest ferdes i, og gjennom større kontakt med deres arbeider, bidrar den til økt estetisk bevissthet og opplevelse. Samtidig gir utsmykkingsoppdrag arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan yte viktige bidrag til verdiskapning.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. Det meste av disse midlene går til utsmykking av skoler, og gjør det mulig for barn og unge å møte god kunst og oppleve estetiske kvaliteter i sin hverdag. Utsmykkingen har også betydning i den estetiske undervisningen, som er en viktig del av skolereformene.

Flertallet viser til at ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og således har vært et viktig bidrag til at profesjonelle kunstnere kan bo og leve i distriktene. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler og ført til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer på utsmykking av sine offentlige ute- og innerom.

Flertallet er gjort kjent med at dagens ordning for utsmykking av statlige bygg har gjennomgått en evaluering av Kultur- og kirkedepartementet i 2002, og at departementet etter en omfattende høringsrunde går inn for å videreføre ordningen etter dagens modell. Flertallet tilslutter seg dette.

Flertallet vil vise til Regjeringens forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Flertallet har tidligere bemerket behovet for økte bevilgninger til formålet, og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets positive omtale av utsmykkingsordningen, og vil påpeke behovet for en ytterligere opptrapping. Disse medlemmer mener ordningen på demokratisk vis bidrar til å bringe kunst ut til folk, og at den dermed gjør det mulig for folk flest å oppleve kvalitativ kunst i sin hverdag. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke de generelle bevilgningene på denne post med 2,5 mill. kroner, og å øke bevilgningene til Galleri F15 med 1 mill. kroner, slik at knutepunktinstitusjonene i kunstfeltet kan få romsligere rammer enn det de sliter med i dag.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Oslo-området, jf. Innst. S. nr. 46 (2002-2003). Planene om å etablere et nasjonalt museum for kunst, tar utgangspunkt i en bred politiske enighet om betydningen av å styrke aktivitetsnivået innenfor en samlet arkiv-, bibliotek- og museumssektor generelt, og om behovet for å etablere en ny nasjonal museumsenhet for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spesielt. På denne måten skal publikumstilbudet og det faglige arbeidet med visuell kunst i alle ytringsformer forbedres, jf. St.meld. nr. 22 (....- ....) Kjelder til kunnskap og oppleving, Innst. S. nr. 46 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet ser positivt på at dialogen med de ulike deltakerne, og utviklingen av den nye institusjonen er godt i gang. Flertallet har tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet. Flertallet merker seg at Kultur- og kirkedepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) foreslår at Nasjonalmuseet for kunst etableres som en stiftelse, og at det er de fire institusjonene Nasjonalgalleriet, Muset for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum som i første omgang skal inngå i den nye institusjonen. Flertallet tilslutter seg dette, og vil samtidig følge det videre arbeidet med utvidelse av bl.a. arealer og avtaler nøye.

Flertallet støtter de endringer i budsjettet som Regjeringen foreslår som følge av opprettelsen av ny post 73 Nasjonalmuseet for kunst, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003), under forutsetning av at ingen av de berørte institusjoner rammes uheldig av dette. Flertallet legger til grunn at Regjeringen fortsetter planleggingen og gjennomføringen av Nasjonalmuseet for kunst, i tråd med den opprinnelige målsettingen skissert i ABM- meldingen, og at Regjeringen vil foreslå bevilgninger i henhold til dette.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen vil vise til at god kvalitet på den fysiske formgivningen er av betydning for livskvalitet, trivsel, tilhørighet og identitet.

Komiteen mener at arbeidet for god design både er av kulturpolitisk og næringspolitisk interesse, i den forstand at god design kan bidra til å gjøre hverdagen lettere, samtidig som det tilfører den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der man i større grad må utvise hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende designen.

Komiteen viser til at prøveordningen for Villa Stenersen, der Norsk Form har hatt mandat til å administrere og koordinere bruken siden 2000, går ut i 2002. Kultur- og kirkedepartementet går inn for at Norsk Forms mandat utvides med nye tre år, slik at midler til Norsk Form også inkluderer midler til anvendelsen av Villa Stenersen. Komiteen er enig i å forlenge denne ordningen

Komiteen vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. Komiteen mener at staten må ha en offensiv rolle som pådriver og forbilde i bruken av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges opp kompetanse og gis veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.

Komiteen vil i denne sammenheng understreke at statlige etater, som f.eks. Husbanken og Statsbygg, har et særlig viktig ansvar for å gi oppdrag til unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger. Dette er viktig for arkitekturen både som profesjon og byggekunst, og er et ansvar som må tillegges Statsbygg og andre statlige bestillere. Komiteen vil også peke på betydningen av at kommuner og fylkeskommuner har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetansen i samarbeidet mellom Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner til en ekstra tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av den norske billedkunsten i utlandet.

Post 77 (Ny) Henie-Onstad Kunstsenter

Komiteen viser til intensjonsavtalen mellom Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet for kunst, og følger departementets forslag om å overføre bevilgningen over kap. 322 post 78, til ny post 77 Henie-Onstad Kunstsenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristeligfolkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår i tillegg til dette en økning av bevilgningen til Henie-Onstad Kunstsenter med kr 500 000.

Post 78 Ymse faste tiltak

Momentum

Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der komiteens flertall viser til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god måte har løftet fram norsk bildende kunst i et internasjonalt lys og tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige miljøer i både inn- og utland. Flertallet mente samtidskunst-festivalen utgjorde et verdifullt tilskudd til eksisterende festivaler, både når det gjelder samtidskunst og design, og foreslo en bevilgning på 500 000 kroner for å opprettholde kontinuiteten i planleggingen av festivalarrangementet. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp flertallets forslag.

Komiteenviser til at Kulturrådet to ganger har innvilget prosjektmidler til gjennomføring av kunstbiennalen Momentum, og at Stortinget for inneværende år innvilget et driftstilskudd på kr 500 000. Momentum er etter komiteens oppfatning et viktig utstillingsvindu for norsk og nordisk samtidskunst, og oppslutningen om festivalen har vist at den har et stort potensial.

Komiteen sier seg derfor lei for at det ikke er funnet rom i budsjettet for midler utover driftsbevilgningen i 2003, slik at festivalen kan avholdes som planlagt.

Komiteen mener imidlertid Momentum i tiden som kommer bør gis en sentral plassering som presentasjonsarena for samtidskunst i Norge, og forutsetter at dette blir fulgt opp i forbindelse med den nye kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent med at Momentum trenger økte midler for å sikre kontinuitet i planer og program for tiden fremover, og ber departementet snarest vurdere stillingen og tilskuddet til samtidskunstfestivalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 0,5 mill. kroner ekstra til Momentum kunstbiennale.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er gjort kjent med at 0,5 mill. kroner i statlig støtte ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre samtidskunstfestivalen Momentum i de kommende år. Momentum har utarbeidet et spennende program for tiden framover, der de i 2003 vil ta for seg Norge og Norden i endring mot mer heterogene og multikulturelle samfunn, med alle de nye impulser som det fører med seg. I 2004 vil Momentum ta form av en designutstilling ved å spille på lag med nærings- og designmiljøer i Moss, mens man i 2005 vil behandle 100-årsmarkeringen av Norges frigjøring fra Sverige.

Med et slikt program kan Momentum utvikles til å bli noe langt mer enn en kunst- og designutstilling. Festivalen vil ta mål av seg på å bli en samtidig historieforteller og en institusjon som fremstår som en tydelig stemme i norsk og nordisk kulturell offentlighet. En slik institusjon har Norge lenge manglet. Mens man i andre nordiske og europeiske land har flere slike naturlige kraftsentrum i kunstmiljøene, har man i Norge ikke evnet å etabler noe tilsvarende. Disse medlemmer mener vi nå, i og med Momentum, har en enestående anledning, og ønsker at denne viktige samtidskunstfestivalen for tiden fremover må få faste tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner som fast tilskudd til Momentum.

Office for Contemporary Art, Norway

Komiteen vil understreke viktigheten av at "Office for Contemporary Art, Norway" kommer igang med gjennomføringen av "Det internasjonale atelierprogrammet". Gjennom dette programmet vil man etablere et internasjonalt miljø i Norge som et redskap for å styrke norske kunstneres internasjonale relasjoner. Komiteen ser dette som svært viktig og ber Regjeringen vurdere mulige tiltak for å få arbeidet igang.

En viktig del av arbeidet til OCA vil være forberedelser til billedkunstbiennalen i Venezia 2003, der Norge skal ha hovedansvaret for Den nordiske paviljongen, og komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at stiftelsen i forbindelse med dette får økt sin bevilgning.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om tilskudd på 400 000 kroner til formidling av kunsthåndverk i utlandet. Det var en forutsetning ved opprettelsen av OCA at Norske Kunsthåndverkere selv måtte ta hånd om utenlandsformidlingen, og flertallet mener at dette med en slik bevilgning ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er øket bevilgningen til Office for Contemporary Art, Norway med 0,2 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg positive til forslaget om å bevilge 3,7 mill. kroner til Office for Contemporary Art Norway (tidl. NOCA).

Kunstnernes informasjonskontor (KIK)

Komiteen er tilfreds med at tilskuddet til Kunstnernes informasjonskontor (KIK) er foreslått videreført. Viktige oppgaver for KIK er å drive informasjon om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken.

Komiteen mener det er viktig å gjøre kunstnerdatabasen tilgjengelig på internett. Komiteen er også kjent med at Agder Kunstnersenter har tatt initiativ for å få etablert en nasjonal kunstnerdatabase, og at det er interesse for et samarbeid med KIK om en videreutvikling av KIKs database i denne sammenheng.

Komiteen ber Regjeringen vurdere et samarbeid mellom KIK og kunstnermiljøet i Agder med tanke på en videreutvikling av kunstnerdatabasen og slik at den kan gjøres tilgjengelig på Internett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilskuddet til KIK foreslås videreført på samme nivå som i 2002. Disse medlemmer er imidlertid gjort kjent med at KIK i forbindelse med sitt arbeide med å utvikle og tilgjengeliggjøre kunstnerarkivet og databasen på nett, trenger økte tilskudd, og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til formålet.

Barnekunstmuseet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Barnekunstmuseet er en viktig institusjon i kulturarbeidet for barn og unge. Museet høster anerkjennelse både i Norge og i utlandet, hvor de inviteres til store utstillinger. Museet har permanente utstillinger, men samarbeider også med forskjellige instanser i Norge om spesielle utstillinger. I 2001 samarbeidet museet for eksempel med NORAD om et utstillingsprosjekt om aids, der afrikanske barn fikk muligheter til å uttrykke sine erfaringer gjennom tegninger som ble stilt ut på museet i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at museet sliter økonomisk og mener det er viktig at staten bidrar med midler. Museet har stort behov for utvidelse, bl.a. for å kunne lagre kunstverk som i dag må lagres på en utilfredsstillende måte langt utenfor museets lokaler. Utbygging vil også bidra til å gjøre museet tilgjengelig for funksjonshemmede.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner i støtte til Barnekunstmuseet.

6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen konstaterer at forslaget viderefører alle poster på fjorårets nivå med tillegg av en gjennomgående regulering på 3,9 pst.

Komiteen merker seg også at departementet legger betydelig vekt på den økonomiske og administrative styringen på de statlige kulturinstitusjonene, herunder understrekningen av at det ikke kan forventes ekstra statlige bevilgninger til oppdekning av underskudd. Komiteen mener i lys av dette at de nye reglene for føring av reserver er gode og gir et mer riktig bilde av institusjonenes økonomiske stilling.

Komiteen viser til at kirkemusikk som sjanger har vært viet svært liten oppmerksomhet innenfor den offentlige kulturpolitikken hittil. Komiteen vil påpeke at dette har vært tilfelle til tross for den allsidige og rike sang- og musikkutfoldelsen som finnes i kirkelige miljøer. Norge har i dag mange dyktige kirkemusikere som skaper og formidler kunst av høy kvalitet. Ikke minst gjelder dette også fremragende sangkor som holder høyt internasjonalt nivå.

Komiteen ber departementet vurdere kirkemusikkens rammevilkår i forbindelse med den varslede kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar 2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til de økte pensjonskostnadene som har medført at mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner planer om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med en nærmere gjennomgang av institusjonenes økonomi og nødvendige tiltak for å rette opp situasjonen.

Folkemusikk og folkedans

Komiteen konstaterer at folkemusikk- og folkedansområdet på mange måter er kommet i skyggen av mange andre kulturpolitiske satsningsområder. Komiteen mener det er tid for å rette opp dette og viser i denne forbindelse til Norsk kulturråds utredning "Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne Noreg" av Georg Arnestad der det bl.a. fastslås at.:

"...det er ingen andre enn norske kulturpolitiske styresmakter som kan ta på seg eit særskilt forvaltningsansvar for norsk folkemusikk og folkedans. Kulturpolitisk er det her vi finn den store skilnaden mellom folkemusikken og andre musikksjangrar..."

Og videre:

"Profesjonaliseringa og den aukande kommersialiseringa innanfor musikklivet, og for så vidt kulturlivet generelt, stiller det tradisjonelt folkelege kulturarbeidet overfor store utfordringar." (Utredningens kap. 8, side 211.)

Rådet for folkemusikk og folkedans

Komiteen merker seg at Rådet for folkemusikk og folkedans er, i følge Norsk kulturråds utredning om folkemusikk og folkedans av Georg Arnestad, en særordning uten paralleller i norsk kulturliv, med en rekke ulike roller og hybride trekk. På denne bakgrunn har ordningen med Rådet for folkemusikk- og folkedans som rådgivende organ overfor staten ikke fungert etter intensjonen.

Komiteen ønsker at disse oppgavene ivaretas etter dette av fagmiljøene og organisasjonene på området, på lik linje med andre sektorer i samfunnet. Rådet for folkemusikk- og folkedans gis således mulighet for å rendyrke og styrke sin rolle som faginstans innen arkiv, dokumentasjon og forskning. Komiteen ser frem til fremleggelsen av kulturmeldingen hvor dette området vil bli grundig drøftet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil videre vise til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 2 mill. kroner ekstra i tiltaksmidler til Rådet for folkemusikk og folkedans.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og forslag til bevilgning under post 78.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det også som svært positivt at departementet har kommet frem til gode løsninger for en videreføring av de tidligere Forsvarets distriktsmusikkorps i Kristiansand og Halden. Komiteen merker seg i denne sammenheng at de lokale fylkeskommuner og kommuner har tatt medansvar for videreføringen av korpsene som sivile institusjoner.

Komiteen merker seg også at Rikskonsertene kan vise til en god økning, såvel i antall konserter som i publikumstilstrømning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne posten med 10 mill. kroner, slik at Rikskonsertene kan rekke over flere og dekke nye kommuner, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener alle kommuner som ønsker det, bør gis anledning til å inkluderes i Rikskonsertenes skolekonsertordning. I dag er det hele 45 kommuner med til sammen 152 394 elever som står på venteliste, flere av kommunene har ventet i mer enn 5 år.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen til Rikskonsertene med 18 mill. kroner slik at venteliste kan avvikles i løpet av 2003.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og stiftelsen Harmonien i Bergen. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere institusjonenes plikter overfor NRK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen hardt. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 14,5 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.

Post 71 Region og landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til region-/landsdelsinstitusjoner. Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere de 4 symfoniorkestrenes plikter overfor NRK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer symfoniorkestrene sterkt. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 9,5 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at festspillene i Harstad er et viktig kulturtilbud i Nord-Norge. Bevilgningen er ment å sikre videre drift og utvikle arrangementet videre. Flertallet ønsker å styrke Festspillene i Nord-Norge med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsdagene i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2 mill. kroner ekstra til disse knutepunktinstitusjonene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen med 14 mill. kroner. Dette medlem peker på at dette rammer en lang rekke tiltak som er sårbare overfor slike uforutsette inntektsbortfall, blant annet Norsk Jazzforum, Rådet for folkemusikk og folkedans, for å nevne noen. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å reversere det foreslåtte kuttet ved å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og foreslår 2 mill. kroner til etablering av en nasjonal jazzscene.

Dissimilis

Komiteen viser til det svært gode arbeide som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng vil komiteen vise til at forholdsvis små ekstra midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.

Komiteen foreslår derfor å avsette 500 000 kroner til Dissimilis.

Music Export Norway

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Music Export Norway skal være et kompetanse- og servicesenter for potensielle eksportører av norsk musikk, herunder norske musikkprodusenter, utøvere, opphavsmenn, produksjonsmiljø med mer. Dette kan øke kompetansen i Norge på eksport av norsk musikk og hjelpe flere til å lykkes i utlandet. Disse medlemmer vil understreke den høye kvaliteten på norsk musikk, men konstaterer at vi ikke lykkes godt nok med å markere norsk musikk utenfor Norge. Music Export Norway kan bidra til å rette opp dette og disse medlemmer mener det derfor er viktig å støtte denne virksomheten. Samtidig er det viktig at eierne opprettholder sitt engasjement og bevilgninger til Music Export Norway. Den offentlige støtten skal komme som en styrking av aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 1 mill. kroner til Music Export Norway.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 2 mill. kroner til Music Export Norway.

Disse medlemmer vil satse på et mangfoldig og nyskapende norsk musikkliv. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil disse medlemmer også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet. Norsk musikk er for tiden i medvind og vekker interesse langt utover landets grenser, og disse medlemmer mener en offensiv og offentlig støtte vil være viktig drahjelp i retning av en videre og varig ekspansjon.

Norsk musikkbransje er pr. i dag det eneste kulturområdet som ikke får statlig støtte til eksportfremmende arbeid i utlandet. Dette til tross for at man ønsker å utvikle arbeidsmulighetene- og områdene for norske kunst- og kulturarbeidere, samtidig som det er et utbredt politisk ønske om å utvikle samarbeidet mellom kultur og næring.

Bylarm

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår også å bevilge 1 mill. kroner til Bylarm, fordi de gjennom sine arrangementer bidrar til nyskapning av norsk musikk, gjennom å stimulere til nye uttrykk på tvers av genre og stilgrenser.

Samtidsmusikk

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker også å understreke viktigheten av å stimulere formidlingen av samtidsmusikk, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om ytterligere 1,5 mill. kroner til Ultima-festivalen og 1 mill. kroner ekstra til BIT 20 og Oslo Sinfonietta.

6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at det økonomiske opplegget for 2003 er stramt og er innforstått med at dette også gjenspeiles i bevilgningene til kulturinstitusjonene. Komiteen vil imidlertid påpeke at dersom utgiftsveksten over tid skulle bli høyere enn rammetilskuddet, vil dette også få negative følger for den kunstneriske virksomheten.

Komiteen har merket seg at det fortsatt arbeides med å realisere planen om utvidelse av antall radio- og TV-transmisjoner, i første rekke fra Den Norske Opera. Særlig sett på bakgrunn av den planlagte offentlige satsing på opera- og ballettkunst, mener komiteen det må legges økt trykk på begge parter for å sikre at publikum uansett bosted skal kunne oppleve flest mulige oppsetninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som særlig viktig at dansekunstnernes arbeidsmuligheter styrkes. Det finnes innenfor danseområdet få nasjonale institusjoner, og små prosjektmidler. Det er derfor viktig at vi får en styrking av dansekunstområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet legge fram en plan for en slik styrking i den varslede kulturmeldingen våren 2003.

Disse medlemmer har merket seg de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar 2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til de økte pensjonskostnadene som har medført at mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner planer om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet komme tilbake i revidert budsjett med en nærmere gjennomgang av institusjonenes økonomi og nødvendige tiltak for å rette opp situasjonen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på kulturbudsjettet, og foreslår å redusere bevilgingen på post 1 med kr 3 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritisk til å kutte post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, og ser at de bevilgninger flertallet gjør på kap. 324 post 78 innebærer et reelt kutt på teatersektoren. Disse medlemmer mener at Nettverk for Scenekunst og Cirka teater er gode formål som bør tilgodeses, men kan ikke være med på kutt på andre teaterposter for å finansiere dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at byggeprosjektet Nytt nasjonalt operahus er i god gjenge, og legger samtidig til grunn at de tidligere gitte forutsetninger om opptrapping av driftstilskuddet for å sikre oppbyggingen av tilstrekkelig kompetanse m.m. fram mot innflyttingen, fortsatt ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer avventer Regjeringens kulturmelding, hvor man også får en gjennomgang av scenekunstutvalgets innstilling.

Disse medlemmer regner med at dette også vil få budsjettmessige konsekvenser på sikt .

Disse medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av også å ha en nasjonal institusjon liggende utenfor hovedstaden. Den Nationale Scene har en lang historie som nasjonalt teaterhus, og disse medlemmer ser med stor bekymring på at man vurderer å svekke DNS sin posisjon som nasjonal institusjon, jf. scenekunstutredningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer landets nasjonale scenekunstinstitusjoner hardt. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 30 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.

Post 71 Regional-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til departementets understrekning av kravet om at regionene skal bevilge sin andel til institusjoner der det økonomiske ansvaret er delt mellom staten og regionene. Komiteen er enig i at det er en klar forutsetning for statens medvirkning at regionene overholder sine forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Hordaland Teater

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på den spesielle stilling som Hordaland Teater har som nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en rekke år hatt flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme rammer, samtidig som de har satt opp flere nyskrevne stykker.

Flertallet har merket seg at Hordaland Teater ikke fikk noen ekstrabevilgning da kulturbåten Innvik forsvant, på tross av at dette ble gjort for andre brukere. Flertallet ber departementet se på muligheten for å øke overføringen til Hordaland Teater.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer scenekunstinstitusjonene i regionene hardt. Disse medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å styrke denne posten samlet med 18,2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre peke på den spesielle stilling som Hordaland Teater har som nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en rekke år hatt flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme rammer, samtidig som de har satt opp flere nyskrevne stykker. Teateret er imidlertid ikke i stand til å opprettholde drift på et tilfredsstillende nivå, dersom de ikke tilføres mer midler, og disse medlemmer viser derfor til forslag i alternativt budsjett om å bevilge 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater fra denne posten. Disse medlemmer viser også til forslag i alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti om å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Hedmark Teater over post 71.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og distriktsopera. Disse medlemmer synes fordelingen av midlene kan synes noe skjev, og ønsker derfor en vurdering av behovet for 11 ulike operatiltak i Norge.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at ikke alle midlene til Hordaland går til Vest Norges Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene. Disse medlemmer synes at det ville vært en naturlig fordeling at Kristiansund ikke blir forfordelt fremfor de andre tiltakene i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer regions- og distriktsoperaene rundt i landet. Disse medlemmer frykter at dette kan gå ut over tilbudet, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å styrke denne posten med 1,6 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til den vanskelige og lite forutsigbare økonomiske situasjonen for mange av aktørene innen det frie scenekunstfeltet. Komiteen mener staten i tiden som kommer må vurdere sitt ansvar for dette feltet, både hva angår den kunstneriske produksjon og formidlingsnettverket.

Fri scenekunst

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på kulturbudsjettet. og ønsker en styrking av det frie scenekunstfeltet ved å øke bevilgningen til Nettverk for scenekunst med kr 1 500 000, hvorav kr 600 000 går som driftsbevilgning direkte til Teaterhuset Avant Garden og det øvrige beløp på kr 900 000 sak disponeres av Nettverk for scenekunst. Flertallet foreslår videre en bevilgning til Cirka Teater med kr 500 000.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår i tråd med denne at Akershus teater bevilges 0,5 mill. kroner over post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett der det er foreslått kr 800 000 til Teaterhuset Avant Garden i Trondheim. Teaterhuset Avant Garden, Black Box Teater i Oslo og BIT Teatergarasjen i Bergen utgjør sammen Nettverk for scenekunst, et turnenettverk som kom inn på statsbudsjettet for 2002. Teaterhuset Avant Garden er det eneste av de tre nettverksteatrene som ikke får statsstøtte til egen drift, noe som gjør situasjonen vesentlig mer usikker, og rammene for presentasjon av fri scenekunst dårligere i denne regionen. Teaterhuset Avant Garden bør derfor gis støtte på linje med de andre teatrene i nettverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at to nye fylker ønsker å bli med i ordningen Norsk Scenekunstbruk, et formidlingsnettverk i regi av Danse- og Teatersentrum. Gjennom dette nettverket får frie grupper og frilansere mulighet til å få sine forestillinger formidlet, og flere får oppleve kvalitetsforestillinger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått kr 400 000 til dette formålet slik at Troms og Hedmark kan komme med i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på den betydningen Nettverk for Scenekunst (Black Box, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden) har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene er viktige arenaer for fri scenekunst og innehar en betydelig kunstfaglig formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er gjensidig avhengig av hverandre, og det er derfor av stor betydning at alle tre teaterene får tilstrekkelige midler til å opprettholde sin drift.

Disse medlemmer viser til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst til barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil i den forbindelse være et viktig bidrag til at alle barn skal kunne delta i satsingen på "den kulturelle skolesekken".

Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner ekstra til Nettverk for Scenekunst, 1 mill. kroner ekstra til BIT Teatergarasjen, 0,5 mill. kroner ekstra til Teaterhuset Avant Garden, 2 mill. kroner ekstra til Norsk Scenekunstbruk, og 0,5 mill. kroner ekstra til Senter for dansekunst/gratis daglig trening.

Brageteateret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås 0,5 mill. kroner til Brageteateret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til den verdifulle teatervirksomheten som Brageteateret i Drammen utøver overfor barn og unge. Brageteateret er et prosjektteater som jobber med et bevisst barne- og ungdomsperspektiv, et flerkulturelt perspektiv, og som bidrar til samarbeid mellom profesjonelle og amatører både i forbindelse med prosjektene sine og som kompetansesenter. Teateret befinner seg i dag i den stilling at de opplever langt større etterspørsel enn de har mulighet til å imøtekomme, og dersom teateret skal kunne oppfylle sine målsettinger framover, trenger de økte midler.

Disse medlemmer vil vise til at komiteens flertall ved flere anledninger har foreslått å øke bevilgningene til Brageteateret, som følge av det positive arbeidet som nedlegges. Komiteen har også tidligere foreslått at prosjektteateret utvikles til et regions-/landsdelsteater, og at de dermed flyttes fra kap. 324 post 78 til post 71 Regions-/landsdelsinstitusjoner. Disse medlemmer mener dette ville være en naturlig konsekvens av de oppgaver og det befolkningstall som Brageteateret betjener.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle Brageteateret til et regions-/landsdelsteater."

Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 3 mill. kroner ekstra til Brageteateret.

6.9 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, ­bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen har merket seg at det nye samordnings- og utviklingsorganet for arkiv, bibliotek og museer er under etablering, som forutsatt i tidligere vedtak, og at den nye institusjonen formelt vil bli opprettet fra 1. januar 2003. Det er også forutsatt at den nye institusjonen, ABM-utvikling - Statens utviklingssenter for arkiv, bibliotek og museum, skal ta opp i seg tidligere Norsk Museumsutvikling, Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten, og skal i tillegg ivareta oppgaver på arkivområdet.

Komiteen konstaterer at det er avsatt midler på budsjettet til etablering av egen kompetanse innenfor arkivfeltet og sier seg tilfreds med det. Komiteen mener imidlertid det sterkt må vurderes om ikke det nye ABM-utvikling, etterhvert også vil kunne høste synergieffekter ved å søke mot en nærmere tilknytning for den kompetanse som finnes i det statlige arkivverket.

Komiteen viser til at det nye organet har ansvar for å samordne oppgaver under tre departementer og at dette også vil gjenspeiles i styrerepresentasjonen. Komiteen ser derfor frem til at det gjennomføres en større samordning av kulturverninstitusjonene under ulike departementer, i tråd med innstillingen til ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), og slik at det også kan bidra til mer likeverdige driftsvilkår og en mer helhetlig politikk.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Fjell festning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Fjell festning med sin trippelkanon var betegnet som Nord-Europas sterkeste. Dessverre ble kanonen demontert i 1967-68. I dag står det igjen et gapende hull som bidrar til at det trekker vann inn i festningsanlegget og ødelegger dette. Planen er å bygge et overbygg over kanonhullet. Sotra og Øygarden Forsvarforening har fått bevilget 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet. Foreningen har skaffet 1,2 mill. kroner selv. Foreningen mangler dermed i overkant av 2 mill. kroner for å realisere dette prosjektet. Flertallet ønsker å støtte dette arbeidet. Flertallet vil derfor foreslå å øke post 73 Tilskuddsordning for museer med 2 mill. kroner til Fjell festning.

Revita

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 13 mill. kroner ekstra til Revita/ fellesmagasinprosjekt og bib-liotekssektoren.

6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 3326)

Komiteen har merket seg at forslag til bevilgning tilsvarer nivået for inneværende år, dersom en korrigerer for de økonomiske konsekvensene i 2003 av den bygningsmessige oppgraderingen av Nasjonalbiblioteket.

Folkebibliotek

Komiteen mener de norske folkebibliotekene har betydd mye for de fleste i samfunnet for å øke den kulturelle forståelse og for å bidra til større kunnskaper. Bibliotekene er forvaltere og formidlere av bøker og litteratur, men også av lyd- og billedmedier samt elektronisk informasjon.

Komiteen mener at bibliotekene har skapt leselyst og opplysning til generasjoner, og samtidig fungert som samlingssteder på småplasser i filialene og i kommunesentra i hovedbibliotekene.

Komiteen er ikke fornøyd med den utviklingen som nå skjer i biblioteksektoren, der filialer og bibliotek legges ned og tilbudene forsvinner. Dette skjer i en tid der lese- og skriveferdighetene blant barn og unge i Norge er dårlig sammenlignet med andre land, og der fattige land velger å satse på denne type tilbud. Komiteen mener derfor det er viktig med en gjennomgang av landets bibliotektjeneste, der man blant annet kan se på en bedre samhandling mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også at filialtjenesten og bokbusstjenesten må utvikles i tråd med samfunnsutviklingen.

Disse medlemmer vil påpeke verdien av kvalifisert personale i bibliotekene, og at bibliotektjenesten fortsatt bør være lovpålagte oppgaver i kommunene. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten ved å fastholde prinsippet om at alle typer bibliotekstjenester skal være gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon, uavhengig av den enkeltes økonomi.

Disse medlemmer var positive til den opptrappingsplan som ble vedtatt under behandlingen av ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men registrerer nå at Regjeringen ikke følger opp biblioteksopptrappingen, og at dette ytterligere forverrer situasjonen ute i bibliotekene.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens forslag ikke innebærer noen reell satsing på biblioteksektoren for 2003. Dersom en korrigerer for bevilgningsøkningen til Nasjonalbiblioteket, er det kun lagt inn pris- og lønnskompensasjon. Disse medlemmer er således skuffet over at Regjeringen ikke legger inn en opptrapping av ressursene til sektoren, slik Stortinget har forutsatt ved behandlingen av ABM-meldinga i 2000. Regjeringens bevilgningsforslag innebærer at biblioteksektoren ved utløpet av 2003 kun har fått omlag 15 mill. kroner av de 72 mill. som er vedtatt til sektoren.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek

Komiteen viser til at det, gjennom flere år, har vært et problem for Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek å etterkomme etterspørselen etter allmenn litteratur og studielitteratur til syns- og lesehemmede. Komiteen er således positiv til økningen på 5,5 mill. kroner som Regjeringen foreslår for 2003. Komiteen stiller imidlertid spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å imøtekomme det reelle behovet. Siden behovet for studielitteratur kan variere fra år til år, både når det gjelder antall studenter og fordelingen på ulike studier, er det et behov å endre finansieringssystemet slik at uforutsigbarhet knyttet til produksjon av studielitteratur ikke rammer produksjonen av skjønnlitteratur, samt sikrer at alle får nødvendig studielitteratur ved studiestart.

Komiteen har merket seg at departementet vil foreta en gjennomgang av finansieringen og organiseringen av litteratur til syns- og lesehemmede, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener sterke hensyn taler for en snarlig endring av finansieringssystemet slik at blinde- og svaksynte studenter reelt sikres lik rett til utdanning fra 2003.

Disse medlemmer finner det mest hensiktsmessig å skille finansieringen av studielitteratur og folkebiblioteklitteratur, og omgjøre bevilgningen til produksjon av studielitteratur til en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen for budsjettet 2004 sørge for at bevilgningen til Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek omgjøres til en overslagsbevilgning."

Fengselsbibliotek

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve fengselsbibliotekenes viktige rolle i rehabiliteringen av den enkelte innsatte. For innsatte som sitter i full isolasjon er lesing av bøker en av de få mulighetene for aktivitet.

Disse medlemmer vil bemerke at retningslinjene slår fast at domfelte og innsatte i varetekt har de samme rettigheter til tjenester og tilbud som befolkningen for øvrig. De innsatte skal gis adgang til å lese litteratur, tidsskrifter, aviser m.m.

Disse medlemmer har gjennom kontakt med ansatte i de ulike fengselsbibliotekene blitt informert om at rammene for drift er blitt gradvis trangere de siste årene, og at det for enkelte institusjoner nå kun er midler til lønn for ansatte.

Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen og ber Regjeringen følge opp saken og komme tilbake med saken i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Elektroniske fagbøker for syns- og lese­hemmede

Komiteen henviser til enstemmig vedtak i Nordisk Råds sesjon i Helsinki i oktober 2002, om å sikre tilgang til elektroniske fagbøker for syns- og lesehemmede. Med den teknologiske utviklingen har synshemmede fått utviklet datatekniske lese- og skrivehjelpemiddel, og produksjonen av papirutgaver av litteratur er digitalisert. Dette innebærer at forfattere i dag leverer elektroniske manus til forlagene. Med noe tilrettelegging kunne disse manusene/fagbøkene vært gjort tilgjengelig for synshemmede, samtidig med andre. Denne muligheten utnyttes ikke og oppleves som diskriminerende.

Med denne bakgrunnen ble følgende forslag fremmet:

"Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landenes regjeringer:

• 1. Å gjennomgå lovverket i de nordiske landene og de selvstyrte områder og foreslå nødvendige endringer for at synshemmede sikres samme tilgang som allmennheten til åndsverkene i lesbare medier, dvs. i elektronisk form.

• 2. Å bidra til at kryptering på elektroniske bøker som i dag produseres av spesialbibliotek fjernes, slik at synshemmede får tilgang til elektroniske bøker på tvers av landegrensene.

• 3. Å bidra til at det opprettes eller utvikles en nasjonal standard for tilrettelegging av elektroniske bøker i kommersielle formater."

Komiteen vil bemerke at det ble utarbeidet et tillegg til forslaget fra Velferdsutvalget: Dette bør gjelde all etterutdanning, ikke bare for akademikere.

Komiteen er glad for at Nordisk Råd tar denne problematikken på alvor og gikk inn for forslaget enstemmig.

Flerspråklig bibliotek

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg det arbeidet Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek driver. Dette er et viktig bidrag til at ulike språklige minoriteter kan få gode bibliotektjenester, og bidrar til det kulturelle mangfoldet i Norge.

Mobile bibliotektjenester

Komiteen er bekymret for den reduksjonen som har skjedd i antall bokbusser og andre mobile bibliotektjenester. Komiteen mener mobile tjenester er viktig dersom hele befolkningen skal ha tilnærmet lik tilgang på bibliotektjenester. Komiteen ber Regjeringen foreta en gjennomgang av situasjonen og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak, slik at nivået på mobile bibliotektjenester ikke reduseres ytterligere, men kan gis som tilbud i de deler av landet der det er behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Nasjonal kunnskapsbase

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 77 (2001-2002) der flertallet ba Regjeringen arbeide for å etablere nasjonale kunnskapsbaser. Disse medlemmer viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der disse partiene vedtok at prosjektet med internettbasert kunnskapsportal ikke skulle igangsettes i 2002. Disse medlemmer fastholder behovet for en snarlig realisering av en nasjonal kunnskapsbase slik at prosjektet ikke kommer på etterskudd med vedlikeholdet og oppdatering av eksisterende kunnskapsbaser som skal kunne inngå i prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at kun 6 pst. av norske internettsider er tilgjengelige på nynorsk. Disse medlemmer mener en nasjonal kunnskapsbase skal ivareta den språkpolitiske målsetningen om likestilling mellom bokmål og nynorsk. Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet med nettbasert kunnskapsportal i 2003 i tråd med Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002), og komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av vårsesjonen 2003."

Post 72 (Ny) Noregs Ungdomslag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å opprette en ny post 72 Noregs Ungdomslag, med en bevilgning på 1 mill. kroner til dette formålet.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det norske, og særlig det nynorske, språket er under sterkt press grunnet tiltagende internasjonalisering og globalisering. Oppgaven med å ivareta det nynorske språkets særpreg og identitet blir derfor en stadig større oppgave. Flertallet mener at Noregs Mållag spiller en viktig rolle her, og at de er en viktig ressurs for det offentlige ettersom de utfører oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige forvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra partiene med forslag om å øke post 73 Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at bevilgningen for 2003 er foreslått på samme nivå som for 2002. Flertallet vil understreke den viktige rollen som Det Norske Samlaget utfører i arbeidet med å styrke og utvikle den nynorske litteraturen, samt at forlaget gir nynorskforfattere anledning til å skrive på sitt eget språk. Sammenlignet med bokmålsutgivelser, er antallet utgivelser på nynorsk svært lavt. Det er behov for flere nynorskutgivelser innenfor blant annet barne- og ungdomsbøker, sakprosa og ordbøker. Det Norske Samlaget er følgelig et viktig virkemiddel for å forhindre en ytterligere marginalisering av nynorsk litteratur.

Flertallet har merket seg at den generelle markedssituasjon og endringer i rammevilkårene de senere år, har ført til økte utgifter og lavere inntjening for Det Norske Samlaget. Blant annet har endringene i bransjeavtalen ført til at Det Norske Samlaget har fått redusert sin andel i det norske bokmarkedet. Flertallet er bekymret for en situasjon der antall utgivelser på nynorsk står i fare for å måtte reduseres, til tross for at behovet er økende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber derfor Regjeringen foreta en gjennomgang av situasjonen for Det Norske Samlaget med sikte på en styrking av statstilskuddet og de generelle rammevilkårene for utgivelser av nynorsk litteratur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet henviser til komiteens merknad og viser til alternativt budsjett fra partiene med forslag om å øke bevilgningen til Det Norske Samlaget med 1 mill. kroner i 2003.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmerker seg at Norsk Ordbok har fått prosjektmidler siden 1929, uten å ha kommet lenger enn de har. Det er ikke spesielt imponerende. Det bes om at Norsk Ordbok effektiviserer driften og forserer sine planer om å bli ferdig først i 2014.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger og som fremkommer under denne posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.

Flerspråklige bibliotek

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke bevilgningen til dette formålet med 0,8 mill. kroner.

Bjørnsonfestivalen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen. Bjørnsonfestivalen har markert seg som en internasjonal litteraturfestival av høy kvalitet. Særlig den internasjonale profilen medfører betydelige kostnader, og disse medlemmer mener derfor det er viktig med økt støtte til festivalen.

Spesialbibliotek

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke denne posten med 7 mill. kroner, fordelt på følgende bevilgninger: 3 mill. kroner ekstra til Spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek, 1 mill. kroner ekstra til Norsk Barnebokinstitutt og 1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum. Disse medlemmer mener dessuten at mindre satsing på bokbusser fører til et svekket bibliotekstilbud i distriktene, og foreslår å øke bevilgningen til Mobil biblioteks- tjeneste med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer reduserer kap. 326 post 78 med 4 mill. kroner.

6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

I lys av de forventninger behandlingen av ABM-meldingen ga, er komiteen tilfreds for at museumsfeltet er prioritert på årets budsjett. Komiteen ser i forlengelsen av dette også frem til at arkiv- og bibliotekområdet i neste omgang får et løft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til Museumsreformen moderat. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. Disse medlemmer forventer at det kan gjøres gjennom ytterligere konsolidering av de museene som kommer inn under museumsreformen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjør oppmerksom på at den foreslåtte bevilgningen til museumsformål innebærer et saktere tempo i opptrappingen i bevilgningsnivå som Stortinget vedtok under behandlingen av ABM-meldingen i 2000. Stortingsflertallet har forpliktet seg til å øke bevilgningen med 202 mill. kroner til museumsformål fram til 2006.

Med foreslått bevilgning for 2003 vil kun 66 mill. kroner i økt bevilgningsnivå være innfridd, jf. svar fra departementet 22. oktober 2002. Dette innebærer et betydelig etterslep som må kompenseres i de kommende budsjettbehandlinger i opptrappingsperioden. Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten av at Regjeringen legger til rette for at intensjonene i ABM-meldingen kan realiseres, og viser i den forbindelse til de forventninger som er skapt, og det arbeidet som nå gjøres lokalt og regionalt, i tråd med Stortingets vedtak. Dersom dette konsolideringsarbeidet skal lykkes, er det nødvendig at staten følger opp sine forpliktelser iht. vedtatt opptrapping.

Disse medlemmer er gjort kjent med at det er store ulikheter i statens bidrag til halvoffentlige museer i de forskjellige fylkene. Disse medlemmer vil nevne Akershus som det fylket som kommer lavest ut med 7,17 kroner i tilskudd pr. innbygger i 2001, mens landsgjennomsnittet er 30,14 kroner. Disse medlemmer vil be Regjeringen se nærmere på fordelingen til de forskjellige fylkene.

Disse medlemmer viser til brev fra Norges Museumsforbund datert 9. november 2002, der de peker på opptrappingsplanen angående AMB-reformen, der museene er forespeilet en årlig økning på minst 40 mill. kroner.

Disse medlemmer ser av fremlagte budsjett at museene får bare 37 mill. kroner til fordeling i 2003.

Av dette er 10 mill. kroner av bevilgningene fra den kulturelle skolesekken til direkte støtte til 20 museer. Disse medlemmer mener at museene gjennom statsbudsjettet for 2003 har fått et løft, men vil allikevel be Regjeringen om å følge opp intensjonene fra ABM-meldinga.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som uheldig at departementet fører en tildelingspraksis der de bevilger midler direkte til utvalgte museumsinstitusjoner, uten hensyntagen til ny struktur i museumsfeltet og foreliggende planer i fylkeskommunene. Disse medlemmer mener fylkene på dette viset fratas nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumsstrukturer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på det arbeidet som gjøres i Østfold i samarbeid med museene for å få til et godt tilbud. Disse medlemmer styrker tilskuddet til museer til Østfold med 2 mill. kroner etter følgende fordeling: Halden historiske samlinger: Tilskuddet økes fra 1 040 000 til 1 380 000; Borgarsyssel museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850 000; Fredrikstad museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850 000. I tillegg gis Moss by- og industrimuseum et tilskudd på 700 000 og Folkenborg Museum gis et tilskudd på 300 000.

Post 1 driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 60 Tilskuddsordning for museer

Komiteen viser til at Stortinget i budsjettet for inneværende år har bevilget de første driftsmidler til Døvehistorisk museum. Døvehistorisk museum, som er administrativt underlagt Trøndelag Folkemuseum, er det eneste museum i sitt slag i Norge. Komiteen mener museet forvalter et svært verdifullt materiale knyttet til døvemiljøets historie og vil kunne være en viktig arena for kunnskapsformidling og identitetsskapende virksomhet.

Komiteen er innforstått med at størrelsen på den årlige bevilgningen som ble gitt, er for liten til å kunne etablere og drive museet på en god måte og ber derfor departementet se på mulighetene for å øke overføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsbudsjettet for 2002 der et flertall bevilget 0,5 mill. kroner til innlemmelsen av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag Folkemuseum.

Disse medlemmer mener Døvehistorisk museum bør utvikles til et nasjonalt museum for døves historie, språk og kultur i Norge.

Til dette mener disse medlemmer det er viktig med midler til å samle inn materiale fra hele landet, og vil derfor øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner til Døvehistorisk museum.

For øvrig viser disse medlemmer til statsbudsjettet for 2003 under ramme 1 kap. 2445.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer tilskuddsmuseene hardt. Disse medlemmer ønsker ikke at dette skal gå ut over museenes drift og tilbud til publikum og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om en samlet styrking av denne posten på 18,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også vise til det verdifulle innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud. En stor del av virksom­heten er rettet mot å engasjere og aktivisere barn og unge, slik at de kan bli kjente og fortrolige med den nasjonale musikkarven, for så å på eget vis bringe denne videre.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret i Buskerud.

Disse medlemmer vil også vise til merknad med forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner til arbeidet mot forfallet av hurtigruteskipet "Finnmarken" under kap. 320 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta den norske arv og tradisjon, men ser at vi nå må vurdere hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha, når man ser på det offentliges økonomi sammenlignet med kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng, og ønsker derfor en moderat reduksjon av posten.

Dampbåten Hanstein

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Dampbåten Hanstein er et forsk­nings og oppmålingsfartøy bygget i 1866. Den er nylig restaurert med dampskipsanlegg og skonnertrigg slik det var opprinnelig. Det er en privat drevet entusiastgjeng som har utført arbeidet. Støtte vil kunne sikre at venneforeningen kan holde båten i tilstrekkelig god stand, som et levende vitnesbyrd om maritim historie. Disse medlemmer ønsker å støtte dette arbeidet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av at de store vedlikeholdsoppgavene som er på Norsk Folkemuseum på Bygdøy prioriteres. Komiteen støtter derfor det signalet som gis gjennom årets ekstra bevilgning på 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteen understreker betydningen av at fremdriften for vedlikeholdsarbeidene ved Rikspolitisk senter på Eidsvoll opprettholdes frem mot jubileet i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også vise til at Norsk Bergverksmuseum har søkt Kultur- og kirkedepartementet om vederlagsfri overhending av forsvarets eiendom Bergseminaret. Overtakelsen har ennå ikke funnet sted, men kulturministeren har overfor Stortinget lovt høy prioritering av saken, og disse medlemmer forutsetter at kulturministeren står fast ved dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til Nasjonale institusjoner. Det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer de nasjonale museene hardt. Disse medlemmer vil unngå en eventuell svekkelse av drift og publikumstilbud ved disse institusjonene, og mener de nasjonale museene i stedet må gis et reellt løft, fordi de med sin størrelse og kompetanse vil være svært viktige i gjennomføringen av museumsreformen. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om en samlet styrking av denne posten med 17,3 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre påpeke at for å kunne overta og ta i bruk den historiske bygningen Bergseminaret, trenger Norsk Bergverksmuseum en bevilgning på 1 mill. kroner, og disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Norsk Bergverksmuseum tiltenkt dette formålet.

Falstad

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet merker seg at i årene 1941-45 fungerte Falstad ved Levanger både som konsentrasjonsleir, arbeidsleir, interneringsleir og dødsleir. I dag finnes det minnesmerke over de falne, men ikke et utbygd tilbud til de som ønsker å vite mer. Flertallet mener at det er viktig at også kommende generasjoner får innblikk i historien om 2. verdenskrig. Flertallet viser til at det i budsjettavtalen ble enighet om å bevilge 1 mill. kroner til Falstad og at dette er ført opp på kap. 281 post 77 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter. Flertallet konstaterer at den store gjelden legger klare begrensninger på aktiviteten og utviklingsmulighetene for Stiklestad. Flertallet konstaterer at det har foregått en dialog mellom departementet og Stiklestad nasjonale kultursenter om en mulig gjeldssaneringsplan der både staten, kommunen og fylket blir bedt om å bidra, samt at Stiklestad selv bidrar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere statens utgifter til knutepunktinstitusjoner. Det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader rammer knutepunktinstitusjonene Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo Vestlandske Kunstindustrimuseum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Disse medlemmer vil unngå en svekkelse av virksomheten ved disse institusjonene og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å styrke denne posten med 1,9 mill. kroner.

Post 73 Museumsreformen

Komiteen er glad for at budsjettforslaget følger opp de ambisjoner ABM – meldingen la opp til på museumsfeltet. Den økede økonomiske satsing som her gjøres er avgjørende for å lykkes i det meget krevende arbeid Norsk Museumsutvikling, på vegne av staten, nå er langt inne i.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår bevilget kr 500 000 til Akershus fylkesmuseum. Bevilgningen innarbeides i kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 73 Tilskuddsordning for museer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002), der et flertall mener at både Folldal gruver og Kistefossmuseet bør løftes inn på listen over teknisk- og industrielle kulturminner.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp denne saken.

Disse medlemmer vil minne om verdien av å ta vare på industrihistorien for å øke bevisstheten omkring nyere tids industri og produksjon. Disse verdiene finner vi i våre teknisk-industrielle kulturminner.

Disse medlemmer vil spesielt nevne det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt museumsnettverk innenfor fiskerisektoren. Nettverket er ifølge initiativtakerne tenkt forankret i fire nasjonale hjørnesteiner: Norges Fiskerimuseum i Bergen, Fiskerimuseet i Ålesund, Kystmuseet i Nord-Trøndelag og Norsk Fiskeindustrimuseum i Melbu. Disse medlemmer er gjort kjent med at bare to av disse museene har fått bevilgning på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener de fire musene må sidestilles, og at Regjeringen retter opp dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Prøysensenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at Prøysenhuset er et nasjonalt helårsåpent museum og kultursenter som gir mennesker i alle aldre et møte med forfatteren og artisten og mennesket, Alf Prøysen.

Prøysenhuset tilbyr kulturprogram for både barn og voksne og tilbyr barnetimer, film, kåserier og Prøysens sanger og er således både et opplevelsessenter og en kunnskapsbedrift.

Flertallet vil understreke den nasjonale betydningen av at Prøysens visediktning og forfatterskap blir ivaretatt og videreført til kommende generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at det er nødvendig å gi Prøysenhuset et økonomisk statlig tilskudd slik at arbeidet med Prøysens livsverk kan videreformidles til nye generasjoner i hele landet.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 500 000 kroner til Prøysenhuset.

Aukrustsenteret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter kjent med at Kjell Aukrust er en av våre store multikunstnere, ikke bare kjent i Norge, men i Norden. Aukrustsenteret i Alvdal er bygd på Aukrusts ideer med opplevelser og utstillinger.

Disse medlemmer mener at det er viktig å gi Aukrustsenteret mulighet til å videreutvikle sitt konsept for å trekke til seg enda flere besøkende.

Disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan Aukrustsenteret kan gis økonomisk støtte til videreutvikling for å gi folk i hele nasjonen og nærmiljøet en spesiell opplevelse i Aukrusts ånd og trekke flere besøkende til senteret.

Post 75 (Ny) Seilskutene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å styrke seilskipenes økonomiske grunnlag. Det har i mange år blitt bevilget mindre enn skutene trenger for å opprettholde en tilfredsstillende standard. De tre seilskutene bærer i seg mye av både historisk og kulturell verdi, som det ville være et stort tap for etterslekten å ikke få ta del i.

Flertallet mener at det er spesielt viktig å holde seilskutene på et slikt nivå at de fortsatt kan brukes. Flertallet viser til utredning om behovet for ekstraordinære tiltak. For å unngå at disse skipene går tapt eller at de må legges på land ønsker flertallet en styrking av denne posten med 10 mill. kroner.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Disse medlemmer viser til at de økninger vi har gjort av enkeltposter innenfor dette kapitlet, har vi lagt der vi mener de hører hjemme, og ikke i en sekkepost, som stadig blir lengre, og som man etter hvert ikke har oversikten over.

6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg den betydelige innsatsen som er nedlagt bl.a. når det gjelder å utarbeide overordnede bevaringskriterier og en samlet bevaringsplan for elektronisk arkivmateriale. Komiteen har likeledes merket seg at forvaltningen har store problemer når det gjelder å prioritere og følge opp arkivverkets tilrettelegging og at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale fortsatt øker urovekkende raskt. Med mindre det tilføres ressurser, vil situasjonen ifølge Riksarkivaren bli uhåndterlig.

På samme måte har komiteen også merket seg at avleveringsetterslepet av papirarkiver nå er blitt noe mindre, men at det fortsatt er svært betydelig og at bortimot halvparten av det samlede etterslepet er konsentrert om de to statsarkivdistriktene Trondheim og Kongsberg.

Komiteen har videre merket seg at Arkivverket i tråd med at ansvaret for sykehusene er blitt overtatt av staten, er overlatt ansvaret for å ta hånd om sykehusenes arkiver. Omfanget av disse arkivene er ifølge Riksarkivaren mellom 100 000 og 150 000 hyllemeter eller om lag det dobbelte av det øvrige etterslepet.

Komiteen registrerer at dette ansvaret vil kreve betydelig tilførsel av ressurser, både i form av magasinlokaler og økt bemanning.

Komiteen viser til sine merknader i innstillingen til inneværende års budsjett, hvor den påpeker at denne kritiske ressurssituasjonen må tas på alvor om ikke store kulturverdier skal gå tapt, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Komiteen ber på nytt departementet gjennomføre en analyse av kapasiteten på de ulike områder av arkivsektoren, med tanke på nødvendig opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.

Komiteen viser videre til omtale under programkategori 08.20 Kulturformål av prosjekter for Arkivverket, hvor det også vises til igangsatt planlegging av renovering og utvidelse av Statsarkivet i Trondheim. Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av Dokument nr. 8:149 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 39 (2002-2003), og ber departementet på nytt vurdere det alternativ til løsning komiteens flertall peker på i sin innstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at Regjeringen ikke følger opp vedtatt opptrappingsplan for tilskudd til arkivtiltak i forslag til statsbudsjett for 2003. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000), der flertallet vedtok at arkivfeltet skulle styrkes med 62 mill. kroner over en femårsperiode.

I budsjettet for inneværende år fikk arkivfeltet kun en økning på 3 mill. kroner. For 2003 er det ikke avsatt ytterligere friske midler. Dette innebærer et stort etterslep i forhold til vedtatte planer. Disse medlemmer vil påpeke de forventninger som er skapt og de intensjonene som skal innfris, noe som fordrer at staten står ved sine forpliktelser iht. vedtatt opptrappingsplan.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet enda ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til at utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Komiteen tar utgangspunkt i det at mediene befinner seg i en tid med raske og omfattende endringer. Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling fører til en økning i antall medier- og medieprodukter, internasjonalisering, kommersialisering, eierkonsentrasjon og endringer i brukermønstret. Digitalisering av produksjon og distribusjon av medieinnholdet innebærer at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi viskes ut. Dette fører både til økt tilgang på informasjon og nye ytringskanaler, men også muligheter for utnyttelse av monopolstillinger og flaskehalser i informasjonsstrømmen.

Komiteen peker på at norske filmer i 2001 hadde en markedsandel på 15 pst. av totalbesøket på kino. Dette er den høyeste markedsandelen siden 1975, og viser at publikum gjerne vil se god norsk film. Fjernsyn er den viktigste visningskanalen for norsk film målt i antall seere, ved at om lag ti ganger så mange ser norske filmer på fjernsyn som på kino.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målene for mediepolitikken ble behandlet av Stortinget i Innst. S. nr. 142 (2001-2002). Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten, et kulturelt mangfold, fremme et norskspråklig medietilbud og beskytte barn og unge mot skadelige medieinnhold. Mediepolitikken skal sikre et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet, inkludert barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper. Videre skal mediepolitikken sikre et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Flertallet understreker at et mediemangfold er ikke mulig uten et mangfold av uavhengige kilder til informasjon, et mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse og et velfungerende medieetisk system. Allmennkringkasterne har en særlig forpliktelse knyttet til norsk språk og kultur. Regjeringen viderefører arbeidet for å definere klarere retningslinjer for allmennkringkasterne.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 234,1 mill. kroner til Norsk filmfond til filmproduksjon, som er en økning på 17,4 mill. kroner fra 2002. Økningen skyldes først og fremst at departementet overfører en rekke oppgaver til Norsk filmfond fra andre poster under samme kapittel.

For å styrke den audiovisuelle sektoren foreslår Regjeringen å etablere to nye tilskuddsordninger i 2003, en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet, samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier. Flertallet håper at forsøksordningen med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier kan gi alternativer til de voldelige og actionpregede dataspillene som det internasjonale markedet tilbyr.

Flertallet er bekymret over at det er en markert nedgang i produksjon av norske barnefilmer. Det er også en tilsvarende internasjonal trend. Dette er en utvikling som ikke er i tråd med de filmpolitiske målene, og flertallet ber departementet foreslå tiltak for å øke produksjonen av norske barnefilmer, dersom denne trenden fortsetter.

Flertallet peker på at som et ledd i omleggingen av statens virkemidler på filmområdet, ble Norsk filmutvikling etablert 1. januar 2002 som en videreføring av Statens studiesenter for film. Norsk filmutvikling har som formål å være et kompetanse- og utviklingssenter for det norske filmmiljøet, og forvalter bl.a. tilskudd til manuskriptutvikling, og arrangerer kurs- og etterutdanning av filmarbeidere.

Distriktskontor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at Stortinget ved flere anledninger har økt NRK-lisensen med sikte på å etablere egne distriktssendinger på TV. Alle fjernsynsregionene er nå på plass. Det har vært Stortingets helt klare intensjon at sendeomfanget for de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme. Flertallet forutsetter at dette blir effektuert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at NRK er i gang med en evaluering av de sammenslåingene av distriktskontor som ble gjennomført i august i år. Kulturministeren har gitt uttrykk for at erfaringene fra Trøndelagsfylkene og Hedmark og Oppland skal vektlegges når departementet gir sin tilråding til Stortinget om eventuell endring i tallet på distriktskontorer.

For at Stortinget skal få et best mulig grunnlag for å fatte sin avgjørelse, mener disse medlemmer det er nødvendig at lytterne sine meninger og erfaringer blir fanget opp i den pågående undersøkelsen. Disse medlemmer vil understreke at en vanlig lyttergranskning, som kun måler antall lyttere sammenlignet med tidligere målinger, ikke vil fange opp publikums mening om det kvalitative innholdet og hvor fornøyde eller misfornøyde de er med det nye konseptet. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sikre at lytternes mening om innholdet i de nye sendingene blir formidlet i evalueringen av de sammenslåtte distriktskontorene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at kap. 334 post 1 skal dekke lønns- og driftsmidler til Statens filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens medieforvaltning, Eierskapstilsynet og Norsk Filmfond. Departementet foreslår at midler til kurs- og etterutdanningsvirksomheten overføres til kap. 334 post 50 Norsk filmfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering og reduserte lønnsutgifter. Disse medlemmer mener at den aktivitet som drives av de ulike tiltakene bør kunne samles noe, uten at dette går ut over den aktivitet som de ulike tiltakene bedriver.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere de spesielle driftsutgifter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer finner det noe underlig at Statens filmtilsyn involverer seg i prosjekter som har med internett å gjøre. Sikkerhet i bruk av internett, særlig rettet mot barn og unge, finner man igjen i Barne- og familiedepartementet sitt budsjett og det hører mer naturlig hjemme der.

Post 50 Norsk filmfond

Komiteen er enig med departementet i at kurs- og etterutdanningsvirksomheten på filmområdet må gjøres mer målrettet.

Komiteen ber om at det blir foretatt en evaluering av denne virksomheten med sikte på at saken kan omtales overfor Stortinget på egnet måte senest i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Komiteen ber om at Norsk Filmutvikling opprettholdes som egen virksomhet inntil videre.

Komiteen viser til at driftsmidlene til Norsk Filmutvikling allerede er overført til post 50 Norsk Filmfond og foreslår derfor å overføre 4 mill. kroner fra post 50 til post 1 Driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der det ble lagt inn et kutt på 5 mill. kroner på Norsk filmfond. Videre viser flertallet til avtalen som er inngått mellom de samme partier i komiteen, der en ytterligere reduksjon på 5 mill. kroner foreslås. I tillegg til dette foreslås 2 mill. kroner disponert over kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritiske til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets kutt i filmfondet. Først ble 5 mill. kroner kuttet i budsjettavtalen i finanskomiteen, deretter kuttes nye 7 mill. kroner i forliket i kulturkomiteen. Dette kommer på toppen av kuttet på 5 mill. kroner de samme partiene gjennomførte i forbindelse med revidert budsjett i vår. Disse medlemmer mener det trengs mer penger til film i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen til norsk filmfond er økt med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, dvs. 22 mill. kroner høyere enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå vedtar. Økningen på 10 mill. kroner skal gå til en økt novellefilmsatsing. Dette vil gi langt flere gode kortfilmskapere mulighet til å prøve seg på større oppgaver uten å måtte ta steget direkte over i langfilm. Disse medlemmer har merket seg samarbeidet mellom filmfondet og NRK om en novellefilmsatsing, og mener dette bør gjøres til et permanent prosjekt. Dette vil gi et bredt publikum adgang til norsk novellefilm av høy kvalitet og bidra til å utvikle det norske filmmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primærforslag å redusere utgiftene til Norsk Filmfond. Det bør ikke være en statlig oppgave å støtte produksjon av populær- og underholdningsfilm. Filmbransjen er en kommersiell bransje som bør finne kapital i det private investeringsmiljø. Disse medlemmer stiller seg også noe undrende til at man i Norge skal sette av prosjektmidler til dataspill. Dette er etter hva disse medlemmer forstår ikke annet enn en konkurransevridning mot det utenlandske markedet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter at tilskuddsordningen av fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet, ikke blir en skjult offentlig subsidieordning for de kommersielle fjernsynskanalene, og blir gitt til produksjoner som ellers ikke kan finansieres på annen måte.

Disse medlemmer er enig i etableringen av de nye tilskuddsordningene, men er skeptisk til at de skal administreres av Norsk filmfond, og ber Regjeringen vurdere to separate, alternative administrative ordninger. Faglig sett er for eksempel produksjon av digitale spill, ikke særlig nært produksjon av spillefilm, og bør ligge nærmere et fagmiljø som har tilsvarende produksjoner som sitt hovedmål.

Disse medlemmer er skeptisk til at flere ulike funksjoner nå overføres til Norsk filmfond, der alle midler til filmproduksjon er lokalisert. Dersom mange andre oppgaver også overføres til Norsk filmfond, får fondet en altfor omfattende og mangfoldig funksjon, og vil få økt behov for administrasjon. Det kan svekke både Norsk filmfond og dets hovedoppgaver på sikt, og kan redusere andre viktige funksjoner som kurs- og etterutdanningsvirksomhet, ved å bli lokalisert i en forvaltning som har et helt annet hovedfokus.

Disse medlemmer støtter ikke reduksjon på 5 mill. kroner til Norsk filmfond, som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer øker bevilgningene på kap. 334 post 50 Norsk filmfond med 5 mill. kroner.

Post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,og foreslår opprettet en ny bevilgning på 2 mill. kroner til Film 3. Tilskuddet legges inn i post 71 Filmtiltak m.m. Bevilgningen blir således å disponere fra post 50 Norsk filmfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter et tilskudd til Film 3, men mener en slik støtte bør disponeres gjennom Norsk filmfond under post 50.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der denne posten økes med 1 mill. kroner. Dette skal gå til å øke tilskuddet til Vestnorsk filmsenter til 4,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til filmtiltak og viser til sine merknader under post 50.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer vil peke på at særregler for Nord-Norge er en uting, og at også Nordnorsk filmsenter A/S må søke på midler til produksjon via Norsk filmfond, på samme måten som andre som ønsker å skape film, må gjøre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der denne posten økes med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Nordnorsk filmsenter.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteen mener det er viktig at flest mulig får tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv som skal vises allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere tilstrekkelig antall meter film per år.

Komiteen vil støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer, som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning, for å oppnå publikumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.

Norsk Filminstitutt vil fortsatt ha en sentral rolle innenfor arkivering og restaurering av vår filmarv. Komiteen vil jobbe aktivt for å sikre Norsk Filminstitutt handlingsrom for å ivareta denne viktige samfunnsoppgaven.

Cinemateker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil styrke virksomheten i Cinematekene, særlig i Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, og animasjonfestivalen i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteressen og filmkunnskapen til befolkningen både på amatørnivå og på et profesjonelt nivå. Mye av innsatsen drives i kombinasjon av betalte tjenester og frivillig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som meget viktig å ikke overlate for mye av filmformidlingen bare til tilfeldige krefter til enhver tid, men sikre et stabilt og mangfoldig tilbud rundt om i landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk filminstitutt har et nært samarbeid med Cinemateket i Oslo. Cinematekene i Trondheim og Bergen har imidlertid ikke et slikt samarbeidsforhold, og sliter derfor tyngre økonomisk. Disse medlemmer mener det er like viktig at man opprettholder et godt tilbud av visning av historisk film i disse byene, særlig med tanke på et samarbeid med utdanningsinstitusjonene i disse byene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning i bevilgning på denne posten på 1 mill. kroner. Dette skal fordeles med en 0,5 mill. kroner hver til Cinematekene i Trondheim og Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere utgiftene til ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Da denne posten for disse medlemmerdekker en rekke ulike film og medietiltak som det burde vært annen finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien og produkter av spesielt stor nasjonal interesse, som cinematekene og filmmuseene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk filminstitutts restaureringsarbeid. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og styrker denne posten med 1 mill. kroner.

Animasjonsfestivalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde støtten til tiltak som også inneholder næringsutviklende aspekt, slik som Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at animasjonsfestivalen i Fredrikstad skaper interesse for animasjon, som en egen sjanger innenfor film og videoproduksjon. Denne festivalen har en sterk internasjonal deltagelse og holder et høyt faglig og profesjonelt nivå. Disse medlemmer vil påpeke at festivalen bidrar sterkt til rekruttering og nyskapning innen feltet. Disse medlemmer vil bevilge 1 mill. kroner til Fredrikstad animasjonsfestival.

Døves Media

Komiteen vil vise til den negative utviklingen det er på tilgang av film-/medieproduksjoner som er tilrettelagt for døve. TV2, TV3 eller TVNorge tekster ikke sine egenproduserte programmer. Døve blir forhindret fra å delta aktivt i den daglige samfunnsdebatten og i kulturytringer. Komiteen er bekymret for at døve ikke får et fullverdig medietilbud.

Komiteen vil særlig nevne døve barns situasjon. Det produseres i dag få eller ingen barneprogrammer med døvetolk eller tegnspråk. Disse barna stenges ute fra viktige kulturelle fellesarenaer, kunnskap og underholdning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ha økt produksjon av programmer for døve barn tilrettelagt på tegnspråk.

Disse medlemmer vil støtte Døves Media med 2 mill. kroner, slik at de kan få opp produksjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres tjenester og informasjon til døve.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til kap. 334 post 78 med 3 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke at det skal være formålstjenlig med midler til fri disposisjon for departementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer kap. 334 post 79 med 1 mill. kroner.

6.14 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens målsettinger om å opprettholde mangfold og bredde i norsk presse. Flertallet støtter derfor at ordningene med direkte statlige overføringer til aviser og publikasjoner videreføres.

Kringkasting

Komiteen viser til at Hørselshemmedes Landsforbund har tatt opp behovet for at flere programmer tekstes. I et notat til kulturkomiteen fremmer de følgende saker:

• "1. NRK må pålegges å umiddelbart ta i bruk eksisterende teknologi (hurtigskrivere) slik at de kan tekste direktesendte programmer.

• 2. Det må over statsbudsjettet settes av midler til å tilpasse eksisterende teknologi (talegjenkjenning) til norske forhold.

• 3. Teksteprosenten må innen 31.12.2005 være 50 pst. av alle programmer med norsk tale, både forhåndsproduserte og direktesendte.

• 4. I tilknytning til stortingsvalget i 2005 må alle valgkampsendinger og direktesendt debatter være tekstet."

Komiteen mener at det med dagens teknologi burde være mulig langt på vei å gjennomføre det Hørselshemmede Landsforbund krever innenfor en akseptabel kostnad. Komiteen ber departementet bidra til at det skjer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften.

Flertallet viser til behandlingen av mediemeldingen (Innst. S. nr. 142 (2001-2002)) der komiteens flertall skriver:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på lokalradio, lokal-TV og åpen kanal som viktige instanser der ungdom kan få muligheten til å prøve seg på mediearbeid. Ikke minst er dette et aspekt ved åpen kanal som i vesentlig grad vil være rettet inn mot studentkanaler og formidling av ideelle organisasjoners arbeid."

Flertallet mener det er viktig at planene om en åpen kanal kan realiseres, og ber departementet bidra til at dette skjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative statsbudsjett, der det er foreslått 1 mill. kroner til å starte opp planene med en åpen kanal. Dette vil være et bidrag til at TV-mediet kan brukes til å nå enda flere med informasjon og samfunnsdebatt, og gi ulike organisasjoner og grupper mulighet til å komme ut med sin informasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Regjeringens forslag om å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet ved å beregne 12 pst. merverdiavgift på lisensen og innføring av en refusjonsordning. Dette medlem viser til at intensjonen med å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet har vært å bedre ressursutnyttelsen i bedriften, samt å styrke NRKs økonomiske situasjon. Med Regjeringens forslag vil NRKs økonomiske situasjon være uforandret sammenlignet med 2002. For å unngå nedbygging av distriktskontorer og gi NRK anledning til å følge med i den teknologiske utviklingen, foreslår dette medlem en reell styrking av NRKs økonomi gjennom å foreslå en innlemming i merverdiavgiftssystemet med en nullsats gjeldende fra 1. juli 2003. Med en slik nullsats for beregning av utgående merverdiavgift vil NRK både unngå en usikker refusjonsordning og styrke sin økonomi på årsbasis med om lag 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 52 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet og foreslår å redusere bevilgingen på post 71 med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen må sees i sammenheng med tilsvarende økning i bevilgningen på post 76.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002, hvor produksjonstilskuddet til aviser var økt vesentlig. Disse medlemmer viser også til merknader i behandlingen av mediemeldingen (Innst. S. nr.142 (2001-2002)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet skriver:

"disse medlemmer mener det er et viktig mål å øke pressestøtten slik at den kommer opp på det reelle nivået fra 1993. Dette er nødvendig både for å sikre gode og forutsigbare betingelser for de riksspredte meningsbærende avisene, for nummer 2-avisene og for lokalavisene. Disse medlemmer støtter også forslaget om å opprettholde dagens innretning på produksjonstilskuddet til dagsaviser i all hovedsak uendret."

Disse medlemmer ber Regjeringen om å gjennomføre en opptrapping til 1993-nivå i løpet av inneværende stortingsperiode, og følge dette opp i de kommende statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at dette kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering av støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende meningsbærende avisen bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2 og nr. 3 aviser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at de riksdekkende, meningsbærende avisene som Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har det felles at de ikke har samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader gjennom portoutgifter, som de store løssalgsavisene og mange av de små lokalavisene heller ikke har. Disse avisene utgjør en vesentlig side ved mediemangfoldet innen dagspressen i Norge, og disse medlemmer vil styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på å finne en ekstra støtteordning til de fem meningsbærende riksavisene. Disse medlemmer vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur, gjennom økt støtte til ymse faste publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Disse medlemmer vil nevne at lokalavisene rundt om i landet utgjør et unikt tilbud for befolkningen til å kunne debattere lokale saker og synliggjøre kulturen på stedet. De fleste små lokalaviser kommer ut i næringsfattige områder og er avhengige av produksjonsstøtte for å klare seg. Dette kombinert med en generell nedgang i annonsemarkedet, en sentralisering av varehandelen og kostnadsvekst, gjør at mange lokalaviser sliter tungt. Disse medlemmer ser at støtten til de minste lokalavisene må styrkes. En produksjonsstøtte til lokalavisene handler om å støtte til et levende demokrati.

Post 73 Anvendt medieforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på viktigheten av å opprettholde en medieforskning av høy kvalitet for å forstå og møte de utfordringene vi har i det norske mediesamfunnet. Flertallet mener at Rådet for anvendt medie­forskning kan ivareta medieforskningen og videreføre sitt viktige arbeid. Institutt for Journalistikk er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskningen og praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.

Etter flertallets syn er media et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger i media.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil jobbe for gode rammebetingelser og viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer i sitt primærforslag denne posten fordi en redaksjonell etterutdanning i pressen ikke bør være en statlig oppgave, men en oppgave som bør finansieres av den enkelte avis.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innenfor de budsjettkapitler som faller under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Flertallet merker seg at tilskudd til ymse publikasjoner ikke synes å ha objektive kriterier for fordeling. Det kan synes som om tilskuddenes størrelse helt og holdent er satt ut fra skjønnsmessige vurderinger i henhold til kapitlets mål. Flertallet merker seg samtidig at kapitlets mål ikke er spesielt veldefinert.

Flertallet mener at tilskudd i størst mulig grad skal være innrettet på en slik måte at overordnede mål blir oppnådd. Derfor er det i de aller fleste tilfeller best å definere objektive tildelingskriterier for tildeling. Samtidig kan det være uhensiktsmessig med en rask omlegging av tildelingskriteriene.

Flertallet anerkjenner at objektive kriterier for tildeling bør støtte opp om hensynet til at leserne skal få et størst mulig tilbud. Av de objektive kriterier man kan tenke seg, er opplagets størrelse og utgivelsesfrekvens de kriterier som best støtter dette målet, samtidig som de er enkelt målbare.

Flertallet ber Regjeringen vurdere en omlegging av tildelingen for tilskudd til ymse publikasjoner, f.eks. slik at 50 pst. fordeles som i dag, 25 pst. fordeles etter opplagets størrelse, og 25 pst. fordeles etter utgivelsesfrekvens. Flertallet ber også Regjeringen vurdere å inkludere andre objektive kriterier i tildelingen.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på kulturbudsjettet og foreslår å bevilge kr 500 000 til Korsets Seier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de store økonomiske problemene i magasinet Blikk. Disse medlemmer mener at det er viktig at dette magasinet sikres en forsvarlig økonomi, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til Blikk økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at publikasjonen Korsets Seier tas inn i ordningen med øremerket tilskudd for i år. Disse medlemmer mener at det er sterke argumenter for at publikasjonen Klar Tale ikke passer inn i denne posten, da argumentene for støtte er sosialpolitiske og ikke kulturpolitiske. Disse medlemmer vil derfor anbefale at det finnes dekning for Klar Tale innen en annen post. For de resterende publikasjonen foreslår disse medlemmer, med utregninger på basis av 25 pst. basert på opplag, 25 pst. basert på frekvens, og 50 pst. basert på historisk fordeling, følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fordele støtten innenfor kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner slik:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at flere publikasjoner har trange økonomiske rammer. Disse publikasjonene er en meget viktig del av et mediemangfold vi trenger for å kunne orientere oss i et komplisert samfunn. Disse medlemmer vil understreke at disse publikasjonene representere viktige grupperinger i samfunnet som får en stemme ut i det offentlige rom. Disse medlemmer er imot flertallets forslag til ny omlegging av tildeling for tilskudd til ymse publikasjoner. Dette kan medføre en økt kommersialisering og stor fare for nedleggelser av publikasjoner som ikke fyller vilkårene. Slik disse medlemmer ser det skal denne posten ikke være drevet etter inntjening og opplagstall, men skal sikre ytringsfriheten og mediemangfoldet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen. Disse medlemmer mener de publikasjonene som mottar tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er svært viktige, blant annet ut ifra et demokratiperspektiv. Det å redusere bevilgningen til de politiske partienes informasjonsarbeid, vil redusere det politiske ordskiftet og hemme den demokratiske prosessen i partiene. Dette er svært uheldig i en tid da det politiske arbeidet er under et sterkt press.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil også styrke ytringsfriheten og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det legges inn 5 mill. kroner til ymse publikasjoner, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke bevilgningen med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen merker seg at det foreslås å opprettholde de alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssitua­sjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er til stede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap. Komiteen er tilfreds med at man vil søke å nå målene innen dette området gjennom samarbeid mellom NRK og TV2.

6.16 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet minner om hva flertallet uttalte i forbindelse med Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespill mv. (Innst. O. nr. 44 (2001-2002)):

"Flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opparbeiding av løypetraseer, rehabilitering av disse osv)"

og

"Flertallet viser til prøveordningen med tilskudd til friluftstiltak for barn og unge gjennom Frilufslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenens Landsforbund, som gjøres permanent og styrkes"

Flertallet ber departementet sørge for å gjennomføre de tilpasninger av regelverket og fordelingen av midlene for å gjennomføre komiteens merknader.

Flertallet viser til samme innstilling, der det heter:

"Flertallet ber også om at departementet vurderer om det skal settes krav til anleggsmidlene til kultur og idrett, som skal benyttes av barn og unge i alle anlegg som får statsstøtte, ikke skal betale leie eller betale en meget lav leie."

Flertallet ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse for framdriften i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at et flertall i Stortinget vedtok endring av reglene for fordelingen av spilleoverskuddet med virkning fra spilleoverskuddet for 2002 skal fordeles i 2003.

Disse medlemmer er kjent med at prognosene fra Norsk Tipping A/S over forventet samlet spilleoverskudd i 2002, fordelt etter ny fordelingsnøkkel, innebærer at inntektene under kap. 3305, post 1 reduseres med 206,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Disse medlemmer er kjent med at departementet foreslår en bevilgning på 1,5 mrd. kroner i 2003.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om endring av tippenøkkelen.