5. Toll
- 5.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen, kap. 5511 post 70
- 5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO
- 5.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene
- 5.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)
- 5.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer
- 5.6 Regelverksendringer - Tolltariffens innledende bestemmelser § 4
- 5.7 Tekniske endringer i tolltariffen
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte typer industrivarer fra 1. januar 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B i proposisjonen.
Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav B under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg kritisk til at Regjeringen gjennomfører ensidige tollettelser uten å sette disse i en større sammenheng. Det har tidligere vist seg at Stortinget ikke har vært fullt ut kjent med konsekvensene av foreslåtte reduksjoner eller bortfall av toll. Disse medlemmer mener derfor at det må foretas grundige vurderinger av konsekvensene for norsk næringsliv og produksjon, og at tollettelser må ses i sammenheng med internasjonale forhandlinger. Disse medlemmer vil også legge vekt på hva slags handelspolitikk som tjener utviklingslandene. Disse medlemmer ber Regjeringen om å legge fram slike konsekvensvurderinger når forslag om tollettelser fremmes.
Regjeringen foreslår å fjerne om lag 130 tollsatser fra 1. januar 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C i proposisjonen, og til vedlegg 3 i proposisjonen, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav C under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under 5.1.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på den sterke økningen i utgifter til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som følge av Veterinæravtalen. Disse medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte kontrollkostnadene må belastes de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2003, med følgende endringer:
De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."
De multilaterale forhandlingene i regi av WTO er omtalt i punkt 4.3 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar Regjeringens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av de multilaterale forhandlingene i WTO og av ministerkonferansen i Doha 9.-14. november 2001.
Disse medlemmer viser til at det i omtalen heter at det var enighet i Doha om å sette i gang en ny bred forhandlingsrunde. Disse medlemmer vil påpeke at uttrykket "bred forhandlingsrunde" i WTO-sammenheng som regel har blitt brukt om en utvidelse av forhandlingene til å gjelde en rekke nye forhandlingstema. En slik utvidelse var det ikke enighet om i Doha. Tvert imot heter det i slutterklæringen fra ministerkonferansen at slike forhandlinger kan forberedes, men ikke igangsettes uten eksplisitt konsensus på neste ministerkonferanse. Dette forbeholdet kom inn i slutterklæringen blant annet fordi enkelte utviklingsland truet med å la være å undertegne erklæringen hvis den ga klarsignal for en ny bred forhandlingsrunde. Tema for en slik forhandlingsrunde vil kunne bli blant annet en avtale om investeringer, konkurransepolitikk og fri global konkurranse på offentlige anbud. De nevnte landenes krav var at de eksisterende avtalene må evalueres før det forhandles om en utvidelse til slike nye områder. Disse medlemmer stiller seg sympatisk til et slikt krav og vil understreke betydningen av at Norge viser respekt for den motstanden som har kommet til syne mot nye forhandlingsrunder, og ikke opptrer som om disse spørsmålene er avgjort på forhånd.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen jobbe for en evaluering av eksisterende avtaler, og for at WTO ikke blir tilført mer makt og nye ansvarsområder før en slik evaluering er gjennomført. Disse medlemmer er derfor uenig i at Norge skal jobbe for at det settes i gang forhandlinger om de såkalte Singapore-temaene etter ministerkonferansen i Mexico i 2003.
Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet til syne bred politisk og folkelig motstand mot måten WTO-regelverket fungerer på. Fattige land har vært kritiske til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener norske myndigheter i WTO-sammenheng må ta større hensyn til den kritikken som blir reist mot de negative sidene ved økonomisk globalisering. Norske næringsinteresser kan ikke være eneste faktor som avgjør hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse medlemmer peker i den forbindelse på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor andre land i forbindelse med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter må kunne stille krav om akseptable forhold på disse områdene. Handelsavtaler må også underordnes internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.
I punkt 4.4 i proposisjonen omtales nye frihandelsavtaler, og det vises til forslag til vedtak II i proposisjonen. I punkt 4.4.2 og 4.4.3 i proposisjonen omtales hhv. forhandlingene med EU på landbruksområdet og kontrollsak rettet mot eksport av fisk til EU.
Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt II under rammeområde 23 og tar for øvrig det som står i proposisjonen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under 5.1.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til pågående forhandlinger mellom Norge og EU om EØS-avtalen i forbindelse med EUs østutvidelse. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen for norske produkter til utenlandske markeder bedres.
I punkt 4.5 i proposisjonen omtales tollpreferansesystemet for utviklingslandene.
Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.
I punkt 4.6 i proposisjonen omtales forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer.
Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.
Departementet er kommet til at § 4 i tolltariffens innledende bestemmelser bør endres på enkelte punkter. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A i proposisjonen.
Komiteen viser til rettebrevet frå finansministeren 18. oktober 2002 punkt 9 (vedlagt innstillinga) og foreslår at siste strekpunktet i forslag til vedtak om tollavgift avsnitt I bokstav A § 2 nr. 3 andre ledd skal lyde:
"- Frihandelsavtalen EFTA-Kroatia."
Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav A under rammeområde 23.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2003 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III i proposisjonen.
Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt III under rammeområde 23.