3.1 Skatter på formue og inntekt, kap. 5501 post 70 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Regjeringen foreslår en bevilgning på 22 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 109,44 mrd. kroner under post 72.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til merknad i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.6 om rederibeskatning mv., og går imot Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2003 med følgende endring:

Kapittel 5 utgår."

3.2 Toppskatten

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten fra 320 000 kroner til 340 700 kroner i klasse 1 og fra 342 200 kroner til 364 000 kroner i klasse 2.

Regjeringen foreslår også å justere innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten med om lag anslått lønnsvekst fra 830 000 kroner til 872 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kroner for klasse 1 og 347 000 kroner for klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kroner. Samtidig økes lønnsfradraget til 33 500 kroner, noe som vil komme dem med lave inntekter til gode. Disse medlemmer fremmer følgende forslag vedrørende toppskatt:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Disse medlemmer viser til punkt 3.3 nedenfor når det gjelder lønnsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstilling punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dette sikrer at nivået øker om lag i tråd med lønnsutviklingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst for 2002, med utgangspunkt i Senterpartiets skatteopplegg for 2002.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2."

3.3 Standardfradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget fra 43 000 kroner til 45 700 kroner.

Som et alternativ til minstefradraget kan det gis særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2002 til 2003.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 31 600 kroner i klasse 1 og til 63 200 kroner i klasse 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under punkt 3.2 ovenfor og fremmer følgende forslag vedrørende lønnsfradrag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 33 500 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Regjeringens forslag om økt øvre grense i minstefradraget kun gir skattelettelser for de som tjener fra 200 000 kroner og oppover. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 23 til 24 pst, og øke det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31 800 til 38 000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for dem med aller lavest inntekter, noe som framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Imidlertid vil disse medlemmer også bidra til større skattelettelser for dem som tjener opp til om lag 325 000 kroner. Derfor foreslås det å øke øvre grense i minstefradraget fra 45 700 til 51 000 kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 51 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å heve kronebeløpet i minstefradrag. Dette gir imidlertid bare skattelette til inntekter over 200 000 kroner. For også å redusere skatten for de med inntekter under 200 000 kroner vil Senterpartiet, i tillegg til å heve kronebeløpet, øke prosentsatsen for minstefradraget fra 24 pst. til 27,5 pst. Dette skattegrepet gir en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 24 pst. til 27,5 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Dette medlem viser til merknad under punkt 3.15 om tidsbegrenset uførestønad, der dette medlem går imot Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 tredje punktum skal lyde:

Fradraget kan ikke overstige den inntekt som det beregnes av.

§ 7-3 fjerde punktum utgår."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

3.4 Særskilte regler for pensjonister mv.

Sammendrag

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1, justeres med anslått lønnsvekst til 85 200 kroner for enslige og til 138 300 kroner for ektepar.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 18 360 kroner holdes nominelt uendret fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner for Statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har heller ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2003, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering og foreslår at særfradrag for alder og uførhet heves fra 18 360 kroner til 25 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag om endring av skattelovens § 6-81 i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg vil gi lettelser i beskatning for pensjonister med inntekter opp til noe over 300 000 kroner. Dette vil gi større skattelettelse for trygdede med inntekter opp til drøyt 300 000 kroner, enn Regjeringens budsjettforslag. Fordelingseffekten for trygdede av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

Øking av minstefradraget er en fordelingspolitisk mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at særfradraget nominelt holdes uendret.

3.5 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Sammendrag

I proposisjonen er dette særfradraget, jf. skatteloven § 6-83, omtalt nærmere i punkt 2.2.4. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for fradraget på 18 360 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 8, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 8.

3.6 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Sammendrag

Som varslet i St.meld. nr. 2 (2001-2002) foreslår Regjeringen endringer i reglene om fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner (skatteloven § 6-50) i forbindelse med budsjettet for 2003.

I proposisjonen er dette fradraget omtalt nærmere i punkt 2.2.5. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for fradraget på 6 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.2.

3.7 Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner til 1 100 kroner for inntektsåret 2003. Samtidig foreslås det at samordningen av fradrag for fagforeningskontingent og gaver opphører.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.1, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.1.

3.8 Sjømanns- og fiskerfradraget

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke det maksimale beløpet for sjømanns- og fiskerfradraget til 80 000 kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.3, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.3.

3.9 Særskilte skatteregler for landbruk

3.9.1 Jordbruksfradraget

Sammendrag

Regjeringen foreslår at økningen i inntektsfradraget for 2002 fastsettes til 9 pst. av næringsinntekten fra jord- og hagebruk utover 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 47 500 kroner. Næringsinntekten må minst utgjøre 163 778 kroner for å få maksimalt fradrag i 2002.

Regjeringen foreslår videre at økningen i inntektsfradraget f.o.m. 2003 skjer ved at fradraget fastsettes til 19 pst. av næringsinntekten fra jord og hagebruk utover 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. For å få maksimalt fradrag kreves det da en næringsinntekt på minst 170 211 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 6, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 6.

3.9.2 Skogavgiften

Sammendrag

Regjeringen foreslår å erstatte dagens trappesatser for inntektsføringen med en flat skattefordelssats slik at 40 pst. av anvendt skogavgift inntektsføres. Regjeringen foreslår samtidig at skattefordelen ved investeringer i nye skogbilveier fjernes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 5, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 5.

3.10 Andre grenser og fradrag mv.

Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres, se nærmere punkt 2.2.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler. Selv om noen av disse innstrammingene allerede er reversert har næringslivet i Norge fortsatt mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å reversere hele innstrammingen og foreslår at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå. Dette innebærer blant annet økning i avskrivningssatsene for saldogruppene c og d som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Disse medlemmer viser til merknader i denne innstilling punkt 2.1 vedrørende formuesskatt og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skatteyter og dødsbo

Personlig skatteyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 850 000 kroner i klasse 0 og 1 og 880 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Disse medlemmer viser til at det ble innført en skatteskjerpelse for firmabileiere i forbindelse med statsbudsjettet 2002. Disse medlemmer mener at denne skatteskjerpelsen både var lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom arbeid og hjem, noe som medfører at en økning til 13 000 km pr. år vil medføre at den ansatte blir skattlagt for privat kjøring som er langt høyere enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. En rapport utarbeidet av syv interesseorganisasjoner konkluderer med at korrekt gjennomsnittlig privatbruk for firmabilbrukere ligger i underkant av 8 500 km pr. år. Selv om dette tilsier en lavere grense enn 10 000 km begrenser likevel disse medlemmer sitt forslag til en sjablonregel på 10 000 km pr. år. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader vedrørende formuesskatt i punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å senke nedre grense i pendlerfradraget fra 9 200 kroner til 8 800 kroner.

Dette medlem foreslår å heve grensen for frikort til 40 000 kroner og viser til punkt 2.1 i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) for lovendringsforslag.

3.11 Barnetrygd

Sammendrag

Det foreslås å holde den generelle barnetrygdsatsen nominelt uendret. Tilsvarende foreslås for den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms.

Samlet innebærer nominell videreføring av satsene i barnetrygden (inklusive småbarnstillegget) en innstramming på om lag 750 mill. kroner i 2003 ift. referansesystemet. Dette betyr reelt sett en innstramming i den generelle barnetrygden på om lag 580 kroner pr. barn.

Det foreslås videre å avvikle det ordinære småbarnstillegget for barn i alderen ett til tre år fra 1. august 2003. Dette forslaget innebærer isolert sett en ytterligere innstramming på om lag 390 mill. kroner. Det ekstra småbarnstillegget på 7 884 kroner for enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad, foreslås imidlertid videreført.

Samlet sett utgjør innstrammingene i barnetrygden om lag 1 140 mill. kroner påløpt og bokført i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener en fortsatt satsing på kontantstøtte, sammen med den kraftige barnehagesatsingen, bidrar til å gi foreldrene økt valgfrihet når det gjelder valg av omsorgsform for barna. Disse medlemmer vil peke på at det i budsjettet for 2003 er foreslått 1,7 mrd. kroner mer til barnehagene - den største satsingen på barnehager noensinne. Dette gir grunnlag for betydelig flere barnehageplasser, og legger grunnlaget for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner pr. måned. Disse medlemmer viser videre til at de foreldre som velger barnehageplass, får redusert foreldrebetaling, mens de foreldre som ønsker kontantstøtte, får en økning i kontantstøtten tilsvarende størrelsen på småbarnstillegget. Disse medlemmer viser også til at småbarnstillegget beholdes for enslige forsørgere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnetrygden sammen med romslige foreldrepermisjoner og billigere barnehager er viktige deler av en god familiepolitikk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått at det ordinære småbarns­tillegget for barn i alderen ett til tre år av­vikles fra 1. august 2003, og at satsen i kontantstøtteordningen økes fra samme tidspunkt.

Disse medlemmervil gå i mot Regjeringens forslag om å fjerne det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden og har innarbeidet dette i sitt budsjettopplegg for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den går uavkortet til barnefamilier, uavhengig av foreldrenes økonomi. For barnefamilier med lav inntekt er dette ofte den sikreste inntektskilden.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom påpeker Regjeringen at barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer påpeker at forslaget om å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden på 657 kroner pr. måned er smålig. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør ikke småbarnsforeldre som har barnet i barnehage. Dermed øker den reelle barnehageprisen, og terskelen for bruk av barnehage blir høyere for de barna som trenger barnehagen mest.

Barnetrygden er gjennom flere år blitt redusert gjennom manglende prisjustering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å prisjustere barnetrygden, samt å utvide kontantstøtten med ett årskull, og har innarbeidet dette i sitt budsjettopplegg for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor en automatisk prisjustering av barnetrygden.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg satt av penger til videreføring av småbarnstillegget og prisjustering av barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at Regjeringens inndekning ved å stramme inn barnetrygden etter disse medlemmers oppfatning, ikke er i tråd med intensjonen om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft. Disse medlemmer viser til hhv. Senterpartiets og Kystpartiets alternative statsbudsjett om en videreføring av småbarnstillegget, og foreslår 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.12 Beskatning av bolig og fritidseiendom

Sammendrag

Som et ledd i en gradvis utfasing av inntektsskatt på bolig, foreslår Regjeringen å redusere ligningsverdiene for bolig og fritidseiendom med 5 pst. i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ligningsverdiene fastsettes administrativt, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag om å redusere likningsverdien for bolig og fritidseiendommer med 5 pst. i størst grad vil komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy likningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og mer rettferdig system for taksering av bolig og ander eiendommer, og vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som langt overstiger den økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å redusere ligningsverdien med 5 pst. er ikke nok. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 3 år, og foreslår en ytterligere reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2003, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets opplegg for boligbeskatning er nedfelt i Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Dette betyr at Senterpartiet går inn for en annen og mer rettferdig modell. Senterpartiet går inn for at vanlige boliger skal skjermes for skatt. Samtidig er systemet så enkelt at folk selv kan kontrollere at taksten på boligen er korrekt.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200 000, noe som vil være en betydelig besparelse for boligeierne.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

3.13 Arbeidspendling mellom utlandet og Norge

Sammendrag

Regjeringen foreslår visse presiseringer i det gjeldende regelverket for arbeidspendling mellom utlandet og Norge.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 9, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 9.

3.14 Omlegging av reglene for barnebidrag

Sammendrag

I juni 2001 vedtok Stortinget nye regler for barnebidrag. Et par mindre endringer trådte i kraft fra 2002, men den store omleggingen vil skje 1. oktober 2003. De viktigste endringene i forhold til dagens regler er at bidraget ikke lenger utelukkende skal baseres på bidragspliktiges inntekt. Bidraget skal fastsettes ved at utgiftene til underhold fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter, og det skal tas hensyn til barnets samvær med foreldrene. Det er et mål at de nye reglene skal redusere antall bidrag som fastsettes av det offentlige.

Stortinget vedtok også endringer i skattereglene. I dag beskattes mottatt bidrag som alminnelig inntekt, men hvor det gis ett ekstra minstefradrag for hvert mottatte bidrag. Bidragspliktige får det betalte bidraget trukket fra i alminnelig inntekt.

Ifølge de nye reglene skal mottatt bidrag ikke lenger anses som skattepliktig inntekt. Det innebærer at bidraget ikke lenger vil være skattepliktig på mottakers hånd. Samtidig er det vedtatt at betalt bidrag ikke lenger skal kunne føres til fradrag i den bidragspliktiges inntekt.

På årsbasis anslås endringen i skattereglene å gi økte skatteinntekter på i størrelsesorden 320 mill. kroner. Med omleggingen av reglene fra 1. oktober 2003, vil merprovenyet i 2003 bli om lag 80 mill. kroner påløpt, tilsvarende om lag 65 mill. kroner bokført. Gjeldende bidragsregelverk ligger til grunn for beregningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at barnebidrag ikke skal være skattepliktig på mottagers hånd. Disse medlemmer ønsker likevel at betalt bidrag skal kunne føres til fradrag i den bidragspliktiges inntekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å videreføre skattefradrag for barnebidrag på bidragsyters hånd."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var mot vedtaket fra 2001 om nye regler for barnebidrag, og at Senterpartiet gikk inn for å beholde prosentmodellen som grunnlag ved utregning av barnebidrag. Det har allerede kommet fram at de nye reglene for barnebidrag ikke fungerer etter hensikten. Dette medlem anmoder derfor Regjeringen om å følge virkningen av de nye reglene nøye, og ber Regjeringen orientere Stortinget om virkningene av de nye reglene for barnebidrag på en egnet måte.

3.15 Beskatning av tidsbegrenset uførestønad

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslår Regjeringen å innføre tidsbegrenset uførestønad.

Uførepensjon skattlegges i dag lempeligere enn tilsvarende arbeidsinntekt. Som følge av at den nye stønaden blir skattlagt som arbeidsinntekt, vil skatteinntektene øke med anslagsvis 15 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2003. I 2004 anslås skatteinntektene å bli om lag 85 mill. kroner. Når ordningen er fullt implementert, vil årlig merproveny bli i størrelsesorden 180 mill. kroner.

I tillegg er det anslått at utgiftene vil øke med om lag 25 mill. kroner i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet.

Loven om tidsbegrenset uførestønad vil gjelde nye uføre og tre i kraft fra 1. juli 2003. Skattereglene vil imidlertid bli endret ifm. budsjettet for 2003 og formelt sett gjelde fra 1. januar 2003, selv om ingen mottakere av tidsbegrenset uførestønad vil komme før 1. juli 2003.

Utvidelsen i skattevedtaket § 7-3 tredje punktum (til også å omfatte tidsbegrenset uførestønad) følger av at ytelsen forutsettes beskattet som lønnsinntekt. Tilføyelsen betinges av at Stortinget vedtar forslagene til endring av skattereglene i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 3.3 når det gjelder skattevedtaket § 7-3 om minstefradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad og vil ta stilling til disse under behandlingen av proposisjonen i sosialkomiteen. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til tredje punktum i skattevedtaket § 7-3 nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener det er riktig at en del av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid. Disse medlemmer vil imidlertid ikke være med på å kutte i stønadsnivået for uføretrygdede, og mener derfor at ytelsen bør beregnes på samme måte for alle som kvalifiserer for uføretrygd, uavhengig av om man mottar tidsbegrenset stønad eller permanent uførepensjon. Disse medlemmermener derfor at reglene for beregning av tidsbegrenset uførestønad bør følge gjeldende regler for beregning av uføretrygd med tilhørende skattebestemmelser, noe som er gunstigere enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer kommer tilbake til denne saken i behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002), og går mot forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum nå.

3.16 Beskatningen av grunnfondsbevis

Sammendrag

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 59 (20001-2002) å styrke grunnfondsbevisenes stilling gjennom å redusere formuesverdsettelsen av grunnfondsbevis fra 100 pst. til 65 pst. av kursverdien fra og med inntektsåret 2003. Dette tilsvarer reglene for formuesverdsettelse av aksjer for ikke-børsnoterte selskaper og selskaper notert ved SMB-listen på Oslo Børs. Stortinget sluttet seg til forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at verdsettelsesmåten for grunnfondsbevis ble endret ved lov nr. 32/2002, og tar det som står i proposisjonen punkt 2.2.15 til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknad og forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21 vedrørende verdsettelsesmåte for grunnfondsbevis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer vedtok å åpne for omdanningsadgang for sparebanker. Gjensidige NOR som var den desidert største sparebanken, har allerede gjennomført slik omdanning. Det setter et betydelig press for omdanning på den øvrige sparebanksektoren, gjennom økte kapitalkostnader. Forslaget om rabatt på ligningsverdien er et forsøk på å motvirke dette, og må sees på bakgrunn av tilsvarende ordninger for unoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista til Oslo Børs.

Disse medlemmer viser samtidig til at denne typen ordninger bidrar til redusert skatt på kapitalinntekter og formue. Disse medlemmer foreslår å fjerne skatterabatten på alle typer aksjer, og foreslår derfor også å fjerne skatterabatten på grunnfondsbevis. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21 når det gjelder forslag til lovendring.

3.17 Normrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

Sammendrag

Normrenten skal fastsettes med utgangspunkt i lånevilkårene i markedet. Nivået på normrenten er vesentlig lavere enn markedsrenter det er naturlig å sammenlikne med. På dette grunnlaget foreslås det at normrenten for 2003 settes til 6,5 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-2.

3.18 Behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter betalt av arbeidsgiver

Sammendrag

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å unnta private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt fra 1. januar 2003.

Som varslet i Sem-erklæringen og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ønsker Regjeringen også å fjerne skatt på arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter ved sykdom. Det er naturlig å se innføring av skattefritak for direkte dekning av behandlingsutgifter i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak om fritak for behandlingsforsikringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 4, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 4.

3.19 Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting

Sammendrag

Godtgjørelse for kost på tjenestereise uten overnatting er etter gjeldende regler ikke skattepliktig når utbetalingen ikke overstiger statens satser for slike reiser og når samlet mottatt godtgjørelse ikke overstiger 4 500 kroner i inntektsåret. Dersom samlet mottatt godtgjørelse for reiser uten overnatting overstiger 4 500 kroner i inntektsåret, anses halvparten av det overskytende beløpet som overskudd. Overskuddet beskattes som lønn.

I utgangspunktet er det ikke noen nødvendig sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Når den skattefrie sjablonen er fastsatt ut fra statens satser, skyldes det at ligningsmyndighetene har lagt til grunn at statens godtgjørelsessatser på dette området kun dekker de reelle merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig overskudd.

Etter en vurdering av nivået på satsene mener Regjeringen at statens gjeldende satser for kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting kun kompenserer for merkostnader arbeidstakeren har hatt som følge av tjenestereise, også i de tilfeller skattyter mottar mer enn 4 500 kroner i slik godtgjørelse pr. inntektsår. Av denne grunn foreslår Regjeringen å oppheve beskatningen av kostgodtgjørelse etter statens satser. Dette vil bidra til en forenkling av skattesystemet. Samtidig medfører forslaget en administrativ forenkling, både for arbeidsgivere og for ligningsmyndighetene. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med om lag 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2003.

Regjeringen vil samtidig peke på at statens godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Da slike godtgjørelser ikke er ment å dekke annet enn mottakerens netto merkostnader, synes denne ordningen lite hensiktsmessig og prinsipielt uheldig. Dersom forhandlingene fører til at godtgjørelsessatsene overstiger det som etter skattemyndighetenes syn representerer netto merkostnader, vil det for øvrig kunne føre til at man må gjeninnføre skattlegging av deler av godtgjørelsene. Regjeringen vil derfor gjennomgå rutinene for fastsetting av slike godtgjørelser.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reglene om skatteplikt for godtgjørelse for kost på tjenestereise uten overnatting er fastsatt administrativt i takseringsreglene med hjemmel i ligningsloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen til etterretning.

3.20 Arbeidsgivers betaling av barnehageplasser til ansatte

Sammendrag

I punkt 2.2.19 i proposisjonen omtales punktet i barnehageavtalen (mellom representantene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser til ansatte.

Det betydelige provenytapet og de uheldige fordelingsvirkningene er hovedårsakene til at Regjeringen ikke har funnet mulighet til å følge opp dette punktet i barnehageavtalen i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen er pålagt å følge opp barnehageavtalen, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002) kapittel 10.4.

Flertallet konstaterer at avtalens pkt. o) vedrørende bedriftsbarnehager fordrer at endringer i skattebestemmelsene skal vedtas i budsjettet for 2003. Det er problematisk at regjeringen ikke har fulgt opp dette, og i tillegg polemiserer mot Stortingets vedtak.

Flertallet viser for øvrig til sitt forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen i proposisjonen til orientering.

3.21 Skattefradrag for FoU

Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2002 ble det vedtatt en skattefradragsordning for FoU.

For å imøtekomme ESAs krav til godkjennelse og sikre at skattefradragsordningen kan iverksettes fra og med inntektsåret 2002 som vedtatt, foreslår Regjeringen enkelte tilpasninger i dagens lovregel.

Regjeringen mener det er viktig å stimulere næringslivet til å satse mer på FoU, og går derfor inn for å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter fra og med inntektsåret 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 3, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 3.

3.22 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2003

Sammendrag

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2003, foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for kommunene med 0,4 prosentpoeng til 12,8 pst.

Samtidig foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for fylkeskommunene med 1,3 prosentpoeng til 3,2 pst. At den foreslåtte økningen i skattøren er såpass stor skyldes tekniske forhold vedrørende sykehusreformen i 2002.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt, er det nødvendig å redusere satsen for fellesskatten til staten med 1,7 prosentpoeng til 12 pst. I Finnmark og Nord-Troms, hvor skattesatsen på alminnelig inntekt for personlige skattytere er 24,5 pst., reduseres fellesskatten til staten med 1,7 prosentpoeng til 8,5 pst.

For en nærmere redegjørelse for forslaget om endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-2 og forslag til vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,5 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 skal lyde:

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det kommunale skattøret vil bli økt i de nærmeste årene som følge av vedtak i Stortinget våren 2000. Når de frie inntektene skal holdes konstant, innebærer det at de samlede rammetilskuddene vil måtte reduseres tilsvarende økningen i kommunenes egne skatteinntekter. Reduksjon i rammetilskudd gir nødvendigvis større utslag i skattesvake kommuner enn i skattesterke.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er viktig å følge nøye med på hvordan fordelingsvirkningen blir.

3.23 Endringer i skattevedtaket for inntektsåret 2002

Sammendrag

Ved lov nr. 57 /2000 vedtok Stortinget å endre reglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger.

Når rehabiliterings- og attføringspenger skal skattlegges på samme måte som dagpenger, innebærer dette blant annet at de skal omfattes av den samme regelen med hensyn til beregning av minstefradrag. Av skattevedtakets § 7-3 fremgår det at minstefradrag som beregnes av bl.a. dagpenger ikke skal settes lavere enn 31 800 kroner.

Det er ikke gitt en tilsvarende regel for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Det foreslås derfor en tilføyelse i bestemmelsen slik at det fremgår at minstefradraget for mottakerne av rehabiliterings- og attføringspenger ikke skal settes lavere enn 31 800 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skattevedtaket for 2002 § 7-3, jf. forslag til vedtak under E. Andre vedtak i kapittel 15 Komiteens tilråding.

3.24 Avgift på arv og gaver

Sammendrag

For 2003 foreslås det ingen endringer i avgiftssatser og fribeløp i arveavgiftsloven §§ 4 og 5. Det foreslås å videreføre fradragsbeløpet i § 2. For øvrig foreslås det likelydende vedtak for 2003 som for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 og til en bevilgning på 1,43 mrd. kroner under kap. 5506 post 70. Flertallet viser til forslag til vedtak V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser på avgift på arv og gaver som en urimelig dobbeltbeskatning som disse medlemmer ønsker å avvikle. Dette er avgift på verdier som allerede er skattlagt flere ganger. Avgiften skaper problemer for flere typer arvtakere, og kan for eksempel føre til at eiendommer som har vært i familiens eie i generasjoner og har stor affeksjonverdi må selges for å dekke arveavgiften. Nå som eiendomsprisene har steget betydelig, særlig prisene på fritidseiendommer, har dette blitt et stadig økende problem.

Også ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter hvor verdiene ligger i bygninger og produksjonsutstyr og ikke i kontanter er låneopptak ofte eneste utvei til å betale avgiften. Særlig i dagens vanskelige situasjon for næringslivet er dette uheldig.

Som et første skritt i nedtrappingen av denne avgiften fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Disse medlemmer foreslår videre at satsene som foreslås for 2003, også skal gjelde for 2002. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om endring av arveavgiftsvedtaket for 2002:

"I Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram dette på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Men fordi departementet ikke har sett seg i stand til å utarbeide et lovforslag i tråd med dette, viser dette medlem til punkt 2.1 der dette medlem går inn for å fjerne arveavgift på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide selskaper og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter."

3.25 Trygdeavgift og andre avgifter til folke­trygden

Sammendrag

For inntektsåret 2003 foreslås det ingen endringer i satsene for trygde- og arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Det foreslås likevel en teknisk endring i avgiftsvedtaket. Inntil 2000 henviste avgiftsvedtaket § 1 til skatteloven av 1911 § 24. Reglene i denne bestemmelsen finnes i dag i skatteloven §§ 3-1 og 3-4. Henvisningen til § 3-4 ble imidlertid ikke tatt med da avgiftsvedtaket skulle oppdateres i forhold til den nye skatteloven. Forslaget innebærer at det i § 1 bokstavene a til e tas inn en henvisning til skatteloven § 3-4, slik at vedtaket nå skal vise både til skatteloven § 3-1 og § 3-4.

Finansdepartementet legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,4 pst. i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003, til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2003 og til en bevilgning på 62,3 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 og 84,3 mrd. kroner under post 72. Flertallet viser til forslag til vedtak VI og VII under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon, om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter og reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften. Sosialistisk Venstreparti foreslår lettelser i alle soner bortsett fra sone V som i dag er fritatt. Dette vil gjøre det billigere å bruke arbeidskraft, og vil derfor også være et bidrag i kampen mot arbeidsledighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VI Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003 med følgende endringer:

§ 1 bokstav b første punktum skal lyde:

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone IV: 5,01 pst.

§ 1 bokstav c første punktum skal lyde:

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone III: 6,29 pst.

§ 1 bokstav d første punktum skal lyde:

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone II: 10,41 pst.

§ 1 bokstav e skal lyde:

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

§ 1 bokstav j skal lyde:

• j)

• • 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

  • sone IV: 1,01 pst.,

  • sone III: 2,29 pst.,

  • sone II: 6,41 pst.,

  • sone I: 9,85 pst

  • 2. For foretak som nevnt under bokstav g skal satsen være 9,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.

• • 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år."

Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmene viser til forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

3.26 Differensiert arbeidsgiveravgift og forholdet til EØS-avtalen

Sammendrag

I brev av 4. juni 2002 har ESA formelt meddelt at de vil starte gjennomgangen av den norske ordningen. ESA har signalisert at vurderingen vil bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken. Økt handel med tjenester og behovet for en mer detaljert gjennomgang av ulike typer økonomisk virksomhet, nevnes også som årsaker til at en ny gjennomgang av den norske ordningen er nødvendig. Formålet er å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innen EØS-området.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Det er derfor Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjeldende ordningen opprettholdes også etter 2003. Det er imidlertid usikkert hvor store endringer ESA vil kreve i det gjeldende regelverket. Det er derfor naturlig at det arbeides parallelt med mulige alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift. Eventuelle alternative ordninger bør være treffsikre og kostnadseffektive. Dette taler for at ordningene utformes mest mulig generelt, og at de er målrettet i forhold til bosetting og sysselsetting i distriktene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke kor viktig det er at Regjeringa lukkast i arbeidet med å vidareføre ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift. Dette er det største distriktspolitiske virkemiddelet vi har, og det vart kjent ulovleg i EFTA-domstolen 20. mai 1999. Ordninga kunne likevel førast vidare som regionalpolitikk etter retningslinjene for transportstøtte fram til 2003. Dette kom i tillegg til at ein òg må redusere bedriftsretta midlar etter pålegg frå EU. Dette er fundamentale og prinsipielle endringar, som gjer det vanskelegare å drive god distriktspolitikk i Noreg. ESA grip inn i stadig fleire viktige saker som var meint å ligge utanfor rammene i EØS-avtalen, og dette er eit alvorleg trugsmål mot vår suverenitet på viktige politikkområde. Desse medlemene ser ein klar tendens til at EU gjennom ESA på ein offensiv måte går inn for å utvide område som vert omfatta av avgjerder i EØS-avtalen. Desse medlemene vil ikkje akseptere dette.

Desse medlemene vil peike på at utvidinga i EU austover set andre distrikts- og regionalpolitiske problemstillingar på dagsorden i EU. Vi har trong for å kunne yte kompensasjon for avstand, klima og låg folketettleik. I Aust-Europa er problema fattigdom og mangel på kompetanse og teknologi. Det er difor svært viktig for norsk distriktspolitikk at ein arbeider vidare ut frå målet om å oppretthalde differensieringa og støttenivået i denne ordninga òg utover 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at 14 kommuner fikk høyere sats i arbeidsgiveravgiften som følge av tilpasning til vedtaket i EFTA-domstolen i 1999, da ordningen ble ført videre etter retningslinjene for transportstøtte. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i den graderte arbeidsgiveravgiften til de 14 kommunene som ble rammet. Dette medlem vil derfor bevilge 74 mill. kroner i kompenserende tiltak overfor disse kommunene. Det er svært viktig at nettopp disse områdene får mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringslivet.