Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, Julie Christiansen, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at norsk svalbardpolitikk ble grundig behandlet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) og i Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Behandlingen viste at det er bred oppslutning om svalbardpolitikken. Komiteen er tilfreds med den måten Regjeringen følger opp meldingen og innstillingen. Komiteen har derfor bare noen få kommentarer.

Komiteen viser til loven om innføring av lokaldemokrati på Svalbard, som ble vedtatt i Stortinget 5. juni 2001, og er fornøyd med at det allerede er avholdt valg og at Longyearbyen lokalstyre opprettes som planlagt fra 1. januar 2002. Lokalstyret overtar fra samme tidspunkt eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS. Tilskuddet til driften av selskapet gis fra 2002 over Svalbardbudsjettet.

Komiteen viser til at sysselmannen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre miljøet på Svalbard. Flere tiltak, bl.a. på forurensningsområdet, har vært av midlertidig karakter i påvente av lov om miljøvern på Svalbard. Loven vil tre i kraft i 2002, og komiteen merker seg at arbeidet med oppfølging av loven med forskrifter vil være særlig prioritert i 2002. Naturen på Svalbard er sårbar for inngrep, og det må legges vekt på miljøhensynene når fremtidig kulldrift skal avgjøres.

Komiteen merker seg at det pågår et arbeid for å bedre sjøsikkerheten på Svalbard, og at det utredes hvordan lov om strålevern og bruk av stråling skal gjelde på Svalbard. Komiteen merker seg også at Regjeringen ikke nå går inn for endringer i organiseringen eller administrasjonen av Svalbard kirke.

Komiteen er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har funnet rom for å øke bevilgningen til Svalbard med 5 mill. kroner, slik at man kommer i gang med nødvendige investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen, og merker seg at Regjeringen vil foreta en gjennomgang av det samlede behov for finansiering og av behov for fornyelse/oppgradering av energiforsyningen.

Komiteen mener man må starte omleggingen til fornybar energi. Komiteen ber Regjeringen utrede muligheten for et fornybart energisystem i Longyearbyen. Inntil resultatene fra utredningen foreligger, mener komiteen at det kun bør gjøres investeringer i energisystemet i Longyearbyen som vil ha en rolle i et framtidig fornybart energisystem. Komiteen tar utgangspunkt i at Longyearbyens fjernvarmenett uansett vil ha en sentral plass i et framtidig fornybart energisystem, og at investeringer i dette derfor ikke bør utsettes i påvente av annet. Dette gir arbeidet den nødvendige framdrift.