6. Merknader til kapitler på forskningsområdet
- 6.1 Generelt
- 6.2 Utdannings- og forskningsdepartementet
- 6.3 Nærings- og handelsdepartementet
- 6.4 Fiskeridepartementet
- 6.5 Landbruksdepartementet
Komiteen vil understreke målsettingen om at norsk forskningsinnsats må trappes opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.
Både offentlig og privat finansiering må styrkes for å nå dette målet.
Det er viktig å øke de offentlige budsjettene til formålet, både gjennom avsetninger til Fondet for forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgninger over de forskjellige departementers budsjetter. Samtidig er det avgjørende at næringslivet stimuleres ytterligere til økt forskningsinnsats bl.a. ved skattefradrag for FoU-investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forskning er viktig og nødvendig for næringsliv og offentlig sektor, samtidig som forskningen også har en viktig kulturbærende funksjon. Kunnskap og kompetanse er også avgjørende for samfunnets evne til å øke verdiskapningen. Forskning og utviklingsarbeid er viktige virkemidler i denne sammenheng. Disse medlemmer har merket seg at Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) i sin analyse av forskning og høyere utdanning i budsjettforslaget for 2002, konstaterer at Regjeringens forslag til forskningsbevilgninger gir "fortsatt en betydelig realvekst i de samlede forskningsbevilgningene". NIFU sier videre:
"Den totale veksten ligger i overkant av vekstmålet pr. år for offentlige forskningsbevilgninger som fastsatt i opptrappingsplanen for å bringe norsk FoU-innsats opp på OECD-gjennomsnitt innen 2005."
Disse medlemmer påpeker imidlertid at NIFU samtidig slår fast at oppdaterte beregninger av vekstbehovet for de tre gjenværende år av vekstmålperioden viser at det er nødvendig med sterkere bevilgningsvekst i de nærmeste årene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i Sem-erklæringen holder fast på målet om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005, og har full tillit til at Regjeringen vil arbeide aktivt for å nå målet.
Disse medlemmer viser til at det nå blir vedtatt en ny skatteincentivordning for FoU i private bedrifter, og at denne ordningen antas å ville ha en stimulerende effekt på privat FoU. Disse medlemmer mener at det er viktig at det nærmere regelverk for den nye ordningen blir utarbeidet så raskt som mulig, slik at stimuleringseffekten i 2002 blir størst mulig. Det er naturlig at forskriftene utarbeides av Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i samarbeide med de mest berørte næringsorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til alternativt statsbudsjett inneholdt omfattende omprioriteringer som ville tilført forskningsområdet betydelige midler i forhold til både budsjettforslag fra forrige regjering og vedtatt budsjett fra nåværende regjering.
Disse medlemmer viser til at partiet har styrt hoveddelen av denne satsingen mot kap. 286 Fondet for forskning og nyskapning. Disse medlemmer ønsker spesifikt å øremerke ytterligere midler til helseforskning og IKT-forskning.
Disse medlemmer viser også til at partiets forslag til alternativt statsbudsjett omfattet et utenlandsbudsjett der det ble avsatt 600 mill. kroner til kjøp av forskningsutstyr og ytterligere 2 000 mill. kroner til øket fondskapital for Forskningsfondet.
Disse medlemmer viser til partiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 360 882 000 under dette kapitlet. Utbyggingen av værradarnett skal intensiveres.
Komiteen merker seg planene for værradardekning for hele landet utarbeidet av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) er på plass.
Komiteen merker seg videre de høye resultatmål DNMI har satt for 2002. Komiteen merker seg også at instituttet som ett av resultatmålene understreker behovet for rekruttering av kvinner også til ledende stillinger i instituttet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at store deler av landet mangler dekning av værradar, spesielt den nordligste landsdel. Regjeringen Bondvik II har foreslått å bevilge 5 mill. kroner i 2002 for påbegynnelse av ny værradar i Røst i Nordland. Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget fra Regjeringen.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 884 413 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke målsettingen om å ha et velfungerende forskningssystem. Norges forskningsråd er et viktig redskap for å gjennomføre forskningspolitikken.
Komiteen har merket seg at en internasjonal evaluering av Forskningsrådet vil bli avsluttet i løpet av 2001, og at departementet kommer tilbake til dette.
Det er også en sentral målsetting i forskningspolitikken å sikre at flere kandidater blir rekruttert til forskning, og å øke antallet kvinner i akademia. Komiteen vil i denne sammenheng peke på Forsk-ningsrådets medansvar for å styrke kvinnenes stilling i norsk forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Kapitalen vil da samlet komme opp i 13 mrd. kroner. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen.
Avkastningen av fondskapitalen blir ført til inntekt i etterfølgende års statsbudsjett (kap. 3286) og samtidig utgiftsført med samme beløp, hittil via Norges forskningsråd. Fondsavkastningen beregnes til 525,5 mill. kroner for 2002, og skal vesentlig brukes til å støtte langsiktig, grunnleggende forskning.
Departementet foreslår i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at en tredjedel av fondsavkastningen blir kanalisert direkte til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren fra og med 2002. Midlene skal gå til vitenskapelig utstyr (100 mill. kroner) og forskerrekruttering (75 mill. kroner). To tredjedel av avkastningen (350 mill. kroner) skal fortsatt fordeles av Forskningsrådet over kap. 286. Av dette skal 100 mill. kroner gå til den tverrsektorelle satsningen på funksjonell genomforskning (FUGE) og 120 mill. kroner til oppstart av flere sentre for fremragende forskning.
Komiteen mener at Fondet for forskning og nyskapning er et viktig virkemiddel for å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge.
Komiteen merker seg at en tredjedel av fondsavkastningen fra og med 2002-budsjettet blir kanalisert direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren, mens to tredjedeler av avkastningen skal fordeles av Norges forskningsråd. Komiteen merker seg videre at midlene som blir kanalisert til institusjonene, skal benyttes til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Komiteen støtter forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 som samlet gir en økning i fondskapitalen på 3 mrd. kroner, til totalt 13 mrd. kroner.
Komiteen støtter videre målsettingen om å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innen 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i St.prp. nr. 1 (2001-2002) blir en tredjedel av fondsavkastningen kanalisert direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren fra og med 2002. Videre ønsker departementet at midlene skal gå til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Disse medlemmer anser at de prosjekter som faller inn under fondets rammer og får tildeling fra fondet, selv innenfor søknadens rammer fritt skal disponere sin del av bevilgningen uten bindinger i forhold til innkjøp av utstyr og nødvendige stillinger.
Disse medlemmer støtter målsettingen om å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innen 2005. Imidlertid har disse medlemmer merket seg at det har kommet meldinger om at 15 mrd. kroner i fondskapital ikke vil være tilfredsstillende for å nå målet om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Derfor bør det vurderes om måloppnåelsen vil bli nådd så snart som mulig, slik at nødvendig opptrapping av fondsavsetningen kan finne sted.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at da Forskningsfondet ble opprettet (St.prp. nr. 67 (1998-1999)), var forutsetningen at midlene skulle disponeres av Forskningsrådet til langsiktig grunnleggende forskning. Hovedtyngden av fondsavkastningen skal tildeles universitets- og høgskolesektoren.
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen har foreslått å bevilge en tredjedel av fondsmidlene direkte til universitets- og høgskolene for å få en nødvendig vekst i universitets- og høgskolebudsjettene i år. Disse medlemmer mener at universitets- og høgskolesektoren bør få budsjettvekst i årene fremover, men vil understreke at universitetenes grunnbudsjetter må finansieres av ordinære midler, og ikke av fondsavkastningen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at fondsmidlene ikke skulle erstatte ordinære forskningsbudsjetter, og at fondet skal benyttes til langsiktige, grunnleggende forsking og forskning på tvers av departementsgrensene, jf. Innst. S. nr. 110 (1999- 2000).
Disse medlemmer mener Regjeringen må vurdere den fremtidige bruken av avkastningen av Forskningsfondet, slik at retningslinjene for bruken av fondet kan bli stabile. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 96 706 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at Stortinget årlig gir basisbevilgninger til ulike forskningsinstitusjoner. Komiteen ber om at evalueringer av forskningsinstitusjonene blir forelagt Stortinget,
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer post 71 med 1 mill. kroner, slik at Vannakademiet får samme basisbevilgning som Chr. Michelsens institutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) post 54 om forskningsstiftelser, hvor det øremerkes et beløp på 2 mill. kroner til FAFO. Disse medlemmer viser til Forskningsrådets evaluering av samfunnsfaglige institutter. Den viser at FAFO får en svært liten andel av de såkalte basisbevilgningene fra det offentlige, sammenlignet med de tre andre forskningsinstitusjoner innenfor samme området.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 130 005 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk næringsrettet forskning, innovasjons- og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.
Departementet foreslår å innføre en ny incentivordning for privat forskning og utvikling gjennom fradrag i skatt for FoU-utgifter. Samtidig nedlegges den tilskuddsordningen med samme formål som ble opprettet i 2001 (FUNN).
Skatteintensivordningen foreslås utvidet i Tillegg nr. 4. Med henvisning til bl.a. dette foreslår departementet å redusere bevilgningene under kap. 920 til kr 799 000 000.
Departementet legger til grunn at det meste av reduksjonen på 140 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) skal gjelde brukerstyrt forskning i regi av Forskningsrådet. Fordelingen av tilskuddet til næringsrettet forskning vil ellers bli fastsatt etter en nærmere dialog med Forskningsrådet.
Departementet tar i St.prp. nr. 1 (2001-2002) sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av høsten 2001 om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet.
Komiteen viser til at hovedmålet med bevilgningen til Norges forskningsråd er å bidra til økt verdiskapning i næringslivet og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i hele landet.
Komiteen vil særlig understreke de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene som utgjør hoveddelen av støtteformålet. Opplegget for disse programmene sikrer at forskningen er næringslivsrelevant og at resultatene tas i bruk.
Komiteen viser til finansinnstillingen og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en ny ordning med skattefradrag for FoU-utgifter med utvidelser av ordningen, som foreslått i Tillegg nr. 4.
Det skal utarbeides forskrift for skatteincentivordningen. Det er viktig at denne forskriften blir utformet slik at den ikke snevrer inn ordningen i forhold til FUNN-ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger vekt på at næringslivets egen evne til finansiering av FoU blir vesentlig styrket gjennom Regjeringens skattepolitikk og bedring av bedriftenes rammebetingelser. Flertallet legger også vekt på de incentiver til øket forskningsvirksomhet som ligger i den nye ordningen med fradrag for FoU-investeringer - en ordning som også skal omfatte bedrifter som ikke er i skatteposisjon. Flertallet slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag, og viser for øvrig til sine generelle merknader under punkt 6.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at avviklingen av FUNN-ordningen medfører at mange bedrifter som har startet flerårige FoU-prosjekter har startet opp under sviktende forutsetninger. For bedrifter med mer enn 100 ansatte, faller støtten helt bort fordi disse ikke vil nyte godt av ordningen med skattelette for FoU. For mindre bedrifter vil støtten bli om lag den samme, men likviditeten dårligere, fordi skatteavregningen først finner sted året etter at prosjektarbeidet er utført. For slike bedrifter er bortfallet av likviditeten så alvorlig at prosjektene i mange tilfeller må stanses. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering om hva som kan gjøres for å rette på disse forholdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens budsjettforslag har ført til store kutt i SNDs budsjetter og har rammet Forskningsrådets budsjetter slik at det ikke er midler igjen til nye kontrakter med næringslivet. Dette svekker troverdigheten til den offentlige forskningspolitikken i næringslivet. Når tilliten går ned, reduserer det næringslivets vilje til å satse på forskning. Disse medlemmer viser til at kuttene også er i strid med forslaget til Hervik-utvalget (NOU 2000:7) som mente det var behov for en vekst i midlene som går gjennom SND og Forskningsrådet.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positiv til at marin forskning er et av de 5 tematiske forskningsområdene som videreføres av Regjeringen.
Totalt foreslår regjeringen Bondevik II å øke innsatsen på den marine forskningen med 392 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Flertallet mener dette sammen med skattefradragsordningen på FoU er positivt for fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs betydelige økning av midlene til marin forskning. Regjeringen Bondevik II har påført denne forskningsdelen betydelige nedskjæringer. Disse medlemmer viser til at havbruksforskningen er en av de tematiske satsningsområdene, og representerer en særlig verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer er lite positive til at regjeringen Bondevik II reverserer utviklingen innenfor marin forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 å redusere bevilgningsforslaget med 7 mill. kroner til kr 310 200 000 under dette kapitlet. Departementet varsler en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i forbindelse med saldering av inneværende års budsjett, og foreslår en tilsvarende økning av oppdragsinntektene i 2002.
Komiteen viser til det viktige og fremtidsrettede forskningsarbeidet som Havforskningsinstituttet driver innen marin sektor. Komiteen viser til Stortingets tidligere vedtak om marin sektor som et av hovedsatsingsområdene innen forskning.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at bevilgningsreduksjonen på 7 mill. kroner søkes inndekket gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2002 for å sikre videreføringen av innsatsen innen havbruksforskning og ressursforskning.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 443 580 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at det i departementets bevilgningsforslag ligger forslag på 307 mill. kroner til bygging av nytt fartøy kostnadsberegnet til 400 mill. kroner til erstatning for "G. O. Sars". Etter en bevilgning i 2000 på 38 mill. kroner gjenstår 55 mill. kroner i 2003.
Komiteen merker seg den intensive driften forskningsfartøyene har, med et gjennomsnitt på over 300 toktdøgn på de store fartøyene. Komiteen merker seg også at samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få mest mulig samfunnsmessig nytte av forskningsfartøyene.
Komiteen merker seg videre den sterke fokuseringen på sikkerhet ved at samtlige sjøfolk om bord på fartøyene har i løpet av 2000/2001 gjennomgått sikkerhetsopplæring som har gitt dem oppgraderte sertifikater.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 326 200 000 under dette kapitlet. For å finne inndekning for øvrige endringsforslag i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås overføringene til Norges forskningsråd redusert med 20 mill. kroner og tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementets forslag innebærer en reduksjon på 23 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Reduksjonen er fordelt med 20 mill. kroner på post 50 Tilskudd Norges forskningsråd og 3 mill. kroner post 70 Tilskudd fiskeriforskning i Tromsø.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 281 737 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteen vil understreke betydningen av forskningsaktivitet som kan være med på å sikre trygge matvarer.